Beat for Beat 5.6.2015
Helge Ramsdal, HiØ:
Sjumilssteget i Østfold
Rapporten om kommunenes egenanalyser
1
Sjumilssteget…Barnekonvensjonen i praksis!
• 
Sjumilssteget – for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs
barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper
kommunene med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at
disse kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og
unge.
• 
Sjumilssteget har som målsetning å gi bedre og mer samordna tjenester
til barn og unge og er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i
kommunene.
• 
Questbackundersøkelse om status på sju steg
• 
Kommunerapporter + status fylkesnivå «steg»
• 
Koordinatorer i alle Østfoldkopmmunene
2
Utgangspunkt
• 
KS 2011: Sammen for barn og unge. Bedre samordning av tjenester til
utsatte barn og unge. (KS)
• 
NOU 2009:22: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester
for utsatte barn og unge. (BLD)
• 
NOU 2015:2: Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt miljø
(Djupedal-utvalgets innstilling. (UFD)
• 
Satsing på barn og ungdom – regjeringens mål og innsatsområder i
statsbudsjettet 2014 (BLD)
3
«Felt» – hva er det?
«Felt»: Summen av de organisasjoner og aktiviteter som utgjør et allment
akseptert institusjonelt (arbeids-)område (D’Aunno 2014).
To dimensjoner:
Felt som er veletablerte/modne/stabile
Felt som er nye/under utvikling
Felt som er organisatorisk og kunnskapsmessig enkle
Felt som er organisatorisk og kunnskapsmessig komplekse
4
Arbeid med barn og unge som «felt»
• 
Fra NOU 2009: «Det du gjør, gjør helt»: «De kommunale og statlige
tjenestene omfatter hovedsakelig»:
«Feltet»:
BK – Sjumilssteget
-------------Barnevern - Skole - Barnehage - Fastlege - Helsestasjon Skolehelsetjeneste - Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling –
PPT – Justissektoren - NAV
+++
Frivillig sektor
5
Data
• 
Syntese av Østfold-kommunenes rapportering om Sjumilssteg - svar på
en questback-undersøkelse som ble foretatt i 2014. Denne
rapporteringen dreide seg om status og utviklingstrekk i forhold til de sju
stegene som Sjumilssteget omfatter, og en egen rapport med svarene
fra hver av kommunene.
• 
Det er viktig å understreke at kommunerapportene ikke uten videre
dekker alle de tiltak og tjenester som er relevante for arbeidet med å
implementere Barnekonvensjonen i den enkelte kommune.
6
«Hva hemmer ?»
•  Organisatoriske forhold/ledelse og geografisk plassering
•  Mangler felles mål/se helheten
•  Uenighet om hvem som «eier» saken
•  Mangel på kultur på å skape sammenheng/forankring
•  Økonomi ses ikke i sammenheng mellom virksomheter
•  Taushetsplikt
7
«Hva fremmer ?»
•  Samorganisering, plassere instansene nær hverandre
(geografisk)
•  Relasjoner/kjennskap til hverandre
•  Foreldre (barn/unge) med fra starten av
•  Tenke helhet i kommunen – integrert verdisyn
•  Samle alle krefter – felles visjon og målsetting – bli kjent med
hverandres områder
•  Opprydding i ansvar, myndighet og roller
•  Forståelse og prioritering fra adm. og politisk nivå
8
”Samhandling”
”Samhandling er uttrykk for helse- og
omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg
imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til
å gjennomføre oppgavene på en rasjonell og
koordinert måte”.
(St.m. nr. 47, s. 13)
9
Samhandling - Determinanter
«Hemmer»
«Fremmer»
Systemiske:
Omgivelsene; økonomiske
og legale rammebetingelser,
utdanningssystem etc.
Organisatoriske:
Struktur, styrings- og ledelsesformer,
ulike samordningsformer
Relasjonelle:
mellommenneskelige faktorer,
gjensidig respekt etc.
10
«Struktur som hemmer /fremmer samhandling?»
•  Lovmessige rammer, strukturbeskrivelser, verktøy, metoder,
kompetanseheving
•  Suksessfaktorer: Tydelig ledelse og mål, forankring avklaring av
rammer og roller, samhandlingskompetanse.
•  En dør inn – fokus på «diamanorganisering»
11
«Kultur som hemmer/fremmer samhandling?»
Utvikling av «samhandlingskultur»:Romeriksprosjektet
2014
–  Utførernivå
–  Profesjonsnivå
–  Ledelsesnivå
12
«Prosesser som hemmer/fremmer samhandling?»
Prosessperspektivet (jf. Samhandlingsreformen): «gode forløp skal
gjennomsyre helsesektoren i alle ledd»
• Prosesser som standardiserer lineært vs. nettverk
• Prosesser som identifiserer flaskehalser
• Prosesser som skaper fleksible løsninger
13
Hva vet vi? «Systemiske determinanter»:
(Lovverk, utdanning/profesjon, finansieringssystem, statlige krav).
Utdanning/profesjon: ulike kunnskapsgrunnlag og forståelsesformer, ulike
yrkesfunksjoner
Kunnskapsgrunnlag: ”kamp” mellom faglig-teoretiske paradigmer
”Eklektisme” som samordning – grunnlag for pragmatisk samhandling, men
også som ”fredsstrategi”
Negativ samordning: ”Hvis jeg får gjøre som jeg vil, kan du gjøre
som du vil” (?)
14
«Anbefalinger»
WHO: Framework for Action on Interprofessional Education and
Collaborative Practice (2010).
• «Contextualize»! ( i kontrast til RCT-globalisering) – også i kommunene.
• Ledelsesforankring
• Dedikerte ansatte
• Kulturendring
15
Sjumilssteget 13.5. 2015 Støtvik.
Gruppearbeid (ca. 45 min. inkl. presentasjon)
Ta utgangspunkt i to av spørsmålene i spørreskjemaet:
• 
Nevn inntil tre faktorer som hemmer samhandling i arbeid med
barn og unge
• 
Nevn inntil tre faktorer som fremmer samhandling i kommunens
arbeid med barn og unge
Diskuter i gruppen: hvilke 3 faktorer mener dere er viktigst ut fra
gruppedeltakernes svar hver for seg? Presenter med stikkord på tavla.
16