1. No category

Virksomhetsplan 2015
Del 1
Foto: Gry Bogetun
Oppdraget og rammene for arbeidet vårt
Fylkesmannen skal sørge for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp.
Vi skal bidra til samhandling med og mellom kommuner, fylkeskommune, øvrig regional stat,
publikum og næringsliv.
Gjennom veiledning, tilsyn og klagebehandling skal vi ivareta rettssikkerheten for enkeltmennesker i
Finnmark.
Vi er regional sektor- og tilsynsmyndighet innenfor en rekke fagområder som helse, sosial,
barnevern, oppvekst, utdanning, miljø, landbruk, reindrift og beredskap.
Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men
utfører oppdrag for elleve ulike departementer og mange direktorater. De aller fleste oppgaver i
2014 videreføres også i 2015.
Ved inngangen til 2015 var vi rundt 120 medarbeidere hos Fylkesmannen i Finnmark, hvorav vel 100
er lokalisert i Vadsø og de øvrige i Karasjok, Kautokeino, Lakselv, Pasvik og Alta. Vår økonomiske
ramme er på nær 80 millioner kroner inkludert prosjektfinansiering og lignende, men korrigert for
moms. I tillegg kommer reindriften, med et driftsbudsjett på omtrent 10 millioner kroner.
Virksomhetsplanen for Fylkesmannen i Finnmark 2015 beskriver de oppgavene vi skal arbeide med i
år og hvilke tiltak som skal gjennomføres på de enkelte områdene. Virksomhetsplanen er derfor det
viktigste styringsverktøyet for vår aktivitet. Planen består av to deler.

Del 1: Tekstdel som omtaler utfordringer for fylket og embetet, sentrale føringer,
tverrsektorielle satsinger og aktivitet og satsinger innenfor de ulike ansvarsområdene

Del 2: Tabelldel som gir en detaljert tabellarisk oppstilling av resultat, arbeidsmål og tiltak
vi skal utføre
Tabelldelen inneholder også en risiko- og sårbarhetsanalyse synliggjort med fargekoder på tiltaksnivå
og med forslag til tiltak for å sikre gjennomføring.
Vårt oppdrag er gitt i fylkesmannsinstruksen, i årlig tildelingsbrev fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og i særskilte utfyllende embetsoppdrag fra departementene og
direktoratene vi jobber for.
Summen av oppgavene gitt fra sentrale oppdragsgivere overgår våre samlede ressurser. Vi har høye
reisekostnader og bruker mye tid på reising på grunn av store avstander. Dette er det ikke gitt full
dekning for. I tillegg har vi høy turnover. Vi har dermed store utfordringer i vår oppgaveløsning
sammenlignet med andre fylker.
Mange kommuner i Finnmark har små administrasjoner og problemer med å rekruttere arbeidskraft.
Vi opplever at behovet for rådgivning og direkte bistand er høyere hos oss enn i andre fylker, og
økende. Antallet klagesaker er også høyt.
2
Disse elementene gjør at vi er nødt til å nedprioritere oppgaver innenfor de fleste fagområdene våre.
Oppdrag som er prioritert ut, er markert i tabelldelen. Vi prioriterer oppgaver som vedrører
rettssikkerhet for enkeltmennesker, blant annet gjennom lovpålagte tilsyn og klagebehandling. Vi
prioriterer også oppgaver som er viktige for utviklingen i fylket generelt, i tråd med vår visjon: Vi bryr
oss om Finnmark.
Virksomhetsplanen følger tildelingsbrevets inndeling i resultatområder. I tillegg har vi ført opp et
eget område for tverrsektorielle satsinger. Dette er spesielle satsingsområder som vi jobber med på
tvers av avdelinger. I 2015 satser vi på Sjumilssteget, kommunereformen, nordområdene og
planarbeid.
Fylkesmannen har en Strategisk plan for oppgaveløsningen på mellomlang sikt (seksårsperiode).
Planen gir en overordnet beskrivelse av målene for arbeidet og strategier for hvordan disse skal nås.
De målene vi har valgt å framheve er Robuste Finnmarkskommuner med gode levekår, Kompetanse,
Rettssikkerhet, Areal, Infrastruktur og samfunnssikkerhet, Klima og miljø, Utvikling og fornying.
Disse målene søker vi å nå gjennom strategiene: Samordning, Kompetanse, Ledelse og Bidrag til det
gode liv i Finnmark.
I disse målene og strategiene gjenspeiles både oppdragsgivernes krav, brukernes forventninger og
eksterne og interne utfordringer for arbeidet. Planen tar utgangspunkt i vedtatt visjon,
verdigrunnlag, lederplakat og kommunikasjonsstrategi.
De utfordringene Finnmark til enhver tid står overfor, preger arbeidet vårt og legger føringer for de
tiltakene vi arbeider med. I en tid med store strukturelle endringer, engasjerer vi oss i kommuner,
næringer og rettsikkerheten til den enkelte. Til sammen danner dette grunnlaget for og utgjør
Virksomhetsplan 2015.
Foto: Hanne Henriksen
3
Vi bryr oss om Finnmark
”Vi bryr oss om Finnmark” er en ledesnor for alt vi gjør. Gjennom styringsdokumentene søker vi å
skape nødvendig forutsigbarhet og stabilitet for våre brukere, våre oppdragsgivere og oss selv.
Samfunnet preges i dag av stadig raskere endringer, og det stilles krav til omstilling for den enkelte,
organisasjoner og forvaltning. Det krever at vi driver mer effektivt og rasjonelt og klarer å omstille
oss.
Verdigrunnlaget vi søker å virkeliggjøre gjennom vår aktivitet, og som vårt arbeid og våre handlinger
ønskes målt ut fra er:
Kvalitet
Som regionalt forvaltningsorgan har Fylkesmannen som mål å gjøre det best mulig for innbyggerne i
Finnmark. Vårt arbeid skal bygge på faglig kompetanse og innsikt om det å bo i Finnmark.
Imøtekommenhet
Fylkesmannen skal være åpen og tilgjengelig, og møte alle med respekt.
Kreativitet
Fylkesmannen skal i sin virksomhet være kreativ og søke gode løsninger for Finnmark. Vi skal vise
engasjement og gjennom samhandling og samarbeid skape forutsetninger for god utvikling i fylket.
Klarhet
Fylkesmannen skal være tydelig, korrekt og vennlig i sin kommunikasjon.
Finnmark ved inngangen til 2015
Vi har bak oss et år preget av høy aktivitet og fortsatt positiv utvikling i Finnmark. Nå står vi på
terskelen til et nytt år med nye muligheter, men hvor utsiktene på enkelte områder likevel føles
mindre optimistiske enn i de nærmest foregående år.
Restriksjoner i omsetning av viktige produkter fra Finnmark som følge av russiske sanksjoner, kan
etter hvert slå ut i tapte arbeidsplasser, inntektssvikt og økt ledighet, selv om konsekvensene samlet
så langt ikke har vært påfallende. Prisfall på malm og mineraler kan føre til driftsstans innen
gruvevirksomhet. Inntektssvikten i vårt naboland i øst kan også slå negativt ut i handel med Russland.
Likeledes vil fallet i oljeprisen svekke lønnsomheten og påvirke utbyggingen av eksisterende funn og
leteinnsatsen etter nye ressurser. Det vil igjen kunne svekke forventa ringvirkninger for
lokalsamfunnene. Regjeringens beslutning om utlysing av 54 nye blokker i Barentshavet ble likevel
oppfattet svært positivt, selv om det er langt fram til aktivitet knyttet til beslutningen.
Samtidig er det grunn til å vente positiv utviklinger på andre områder. Vi er blitt universitetsfylke,
med campus etter hvert flere steder i Finnmark. Ressurssituasjonen i havet for de tradisjonelle
4
fiskeartene er fortsatt rimelig god, det tilflyter oss nye marine ressurser og det skal tildeles nye
oppdrettskonsesjoner i fylket. Det styrker aktiviteten på kysten.
De viktigste utfordringene for en framtidig positiv utvikling synes fra vårt ståsted således fortsatt å
være knyttet til mangel på arbeidskraft og fagkompetanse, nødvendig energitilgang, dårlig
økonomiforvaltning i mange kommuner, manglende plangrunnlag for etablering av ny aktivitet og
attraktive offentlige og private tjenestetilbud som sikrer lysten til å ville fortsette å bo her.
Kortversjonen for fylket når det gjelder de tradisjonelle utviklingsindikatorene er at folketilveksten vi
har opplevd over mange år nå, fortsetter, men noe mer avdempet de to siste år sammenlignet med
årene fram til 2013. Folketallet nærmer seg raskt 76000, men ligger fortsatt 4000 personer under
folketallstoppen fra 1975.
Imidlertid flytter fortsatt alt for mange finnmarkinger ut av fylket. Det er innvandringen fra utlandet
som styrer befolkningsutviklingen i Finnmark, og det er fortsatt kystkommunene som relativt sett har
størst netto innvandring fra utlandet. Byene og kysten har begge stor netto utflytting til rest-Norge.
Befolkningsutviklingen i kommunegrupper i 2014 framgår av grafen nedenfor:
Vi konstaterer også godt og stabilt arbeidsmarked i Finnmark, og ser få tegn til dempet aktivitet i
fylkestallene. Framover vil imidlertid utfordringene i norsk økonomi generelt, fall i oljeprisene,
usikkerhet i gruvedriften og stram kommuneøkonomi kunne få konsekvenser på arbeidsmarkedet.
5
Ledigheten er nær halvert siden 2005. Den fortsetter på et rimelig lavt nivå, med svakt fallende trend
gjennom året og bare vel et halvt prosentpoeng over landssnittet, som er historisk lavt. Ledigheten
kommunevis, preges fortsatt av tidvis høy sesongledighet i de mest typiske
primærnæringskommunene.
Arbeidsledigheten i Finnmark var fordelt kommunevis slik ved årsskiftet 2014-15:
I en situasjon med så stor lekkasje til rest-Norge er det viktig å vite hvem det er som utgjør veksten,
om de har jobb, hvilke familierelasjoner de har, hvor de blir av i permisjonsperioder og hva som
kreves fra kommunen for å sikre bofasthet for disse innbyggerne. Vi har fortsatt ikke greid å ta fatt i
dette på fylkesbasis, som grunnlag for å vurdere tiltak. Uansett er det fortsatt grunn til å følge
befolkningsutviklingen i Finnmark nøye.
Selv om det fortsatt er positive trekk i samfunnsutviklingen, synes utsiktene altså noe mer usikre. Det
er behov for ny aktivitet i fylket. Utviklingen vil avhenge av samfunnsutviklingen generelt, men det er
også en rekke tiltak som må på plass i fylket for å få fart på utviklingen.
Fra Fylkesmannen vil vi fortsatt utvise størst engasjement innenfor disse områdene:

Sikre gode levekår og velferdstjenester, jamfør fokus for kommunebesøkene våre

Sjumilssteget: Kvalitetssikre og trygge barns oppvekstsvilkår gjennom implementering av FNs
barnekonvensjon
6

Bidra til bedre tjenester for brukerne og peke på forbedringspotensial i kommunene gjennom
planlagte og hendelsesbaserte tilsyn og veiledning. Fylkesmannen er også gitt i oppdrag å
samordne alt statlig tilsyn med kommunene og har koordineringsmøter med andre etater.

Forsyningssikkerhet for energi gjennom møter med energiministeren og Statnett.

Bedre og mer oppdaterte planverk som grunnlag for raskere investerings- og
gjennomføringsbeslutninger.

Kommuneøkonomi som viktig fundament for å kunne serve befolkningen på tunge
rettighetsbaserte områder som utdanning, barnehage, helse, barnevern og sosial.

Bidra i kommunereformprosessen for å få vurdert og avklart mulige
kommunesammenslåinger til større og mer robuste enheter som grunnlag for styrket
tjenesteyting.

Opprettholde tett dialog og godt samarbeid med russisk side gjennom en ny og oppgradert
avtale med Murmansk og utspill overfor andre fylker i nord.
Foto: Cecilie Hansen
7
Utfordringer innenfor Fylkesmannens sektorområder
Helse og sosial
Vi har påpekt avvik ved de fleste tilsynene ført i 2014 på helse- og sosialområdet, hovedsakelig
kjennetegnet ved svikt i den styringsmessige oppfølgingen av fagområdet, manglende evaluering og
korrigeringer, samt manglende risikovurderinger. Disse svakhetene medfører at svikt i tjenestene
ikke oppdages og korrigerende tiltak ikke settes inn.
Tilsyn med folkehelseloven viser at arbeidet med å skaffe oversikt over positive og negative faktorer
som påvirker folks helse, ikke er godt nok forankret. Fylkesmannen skal følge opp kommunene i dette
arbeidet og sikre at det ivaretas i kommunens planstrategi 2016.
Også innenfor barneverntjenesten ser vi utfordringer med store vakanser og sykemeldinger med
påfølgende fristoversittelse, at meldinger ikke undersøkes godt nok og at tiltak som settes inn på
grunnlag av meldingen ikke harmonerer med de problemstillingene som fremkommer i meldingen.
Det er i 2015 planlagt tilsyn på tre fagområder overfor kommunene: Samhandling med
utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, sosiale tjenester til personer mellom 17 og
23 år og meldinger til barnevernet.
Alle barn, uavhengig av bakgrunn, skal gis mulighet til å mestre skole og utvikle sitt potensial. I 2015
iverksettes det en omfattende satsing som skal bidra til at barn med tiltak fra barnevernet får en god
skolegang.
Innenfor omsorgssektoren kan kommunene søke tilskudd til utviklingsarbeid for å styrke
kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftig og gode omsorgstjenester.
Oppvekst og utdanning
Kompetanse går igjen som en rød tråd i Fylkesmannens oppdrag på oppvekst- og
utdanningsområdet. Det forventes at kommunene har en plan for etter- og videreutdanning, og
Fylkesmannen kan veilede og bistå i utviklingen av slike planer.
I barnehagene er tidlig innsats, både faglig og sosialt, nøkkelen til suksess. Sjumilssteget er
Fylkesmannens satsing på utsatte barn og ungdom. Realfagsatsing helt fra barnehage er også under
planlegging.
For at våre elever skal møte like kompetente lærere som elever i resten av landet, er det nødvendig
med stor satsing på videreutdanningen. Videreutdanningstilbud kan gis i Finnmark hvis kommunene
garanterer for et visst antall studenter. Prosessen er i gang, og tilbudene er lagt inn i den ordinære
søkekatalogen.
8
Landbruk
Kommunene er førstelinjetjenesten i landbruksforvaltningen og har ansvar for en vesentlig del av
tilskuddsordningene og de juridiske virkemidlene. Dette krever ressurser og kompetanse.
Nedgangen i antall gårdsbruk fortsetter og det er stort behov for rekruttering til næringa. Kommunen
har en viktig rolle som næringsutvikler og støttespiller for bonden og kommende bønder opp mot
Innovasjon Norge og andre finansinstitusjoner og i å bidra til flere generasjonsskifter. Det betaler seg
i form av aktive, verdiskapende bønder, som igjen gir ringvirkninger til annet lokalt næringsliv.
I de aktive jordbruksområdene er det stor etterspørsel etter areal. Samtidig er det press på de
samme arealene til boliger, hytter og næringsvirksomhet. Det er viktig med en arealforvaltning som
tar vare på dyrka og dyrkbar jord i et langsiktig perspektiv.
Landbruksdepartementet arbeider med endringer innenfor tilskuddsregelverket og oppheving av
konsesjonsloven og bo- og driveplikt med videre. Dette får betydning for kommunenes arbeid
innenfor landbruksforvaltningen.
Miljøvern
På miljøområdet knytter det seg sikkert størst forventninger til Stortingets behandling av endringer i
motorferdselloven, hvor det foreslås gitt kommunene myndighet å opprette skuterløyper. Det er
imidlertid knyttet omfattende vurderinger og høringer til opprettelser, dagens dispensasjonsadgang
bortfaller og Fylkesmannen blir klageorgan. Kommunene er ellers gitt tilbud om å overta
forvaltningsansvaret for eksisterende verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Samfunnssikkerhetsarbeidet innebærer å ha oversikt over risiko og sårbarhet for å forebygge
uønskede hendelser og styrke samordningen av beredskap og krisehåndtering.
Som i de foregående årene skal Fylkesmannen også i 2015 fokusere på kommunens oppfølging av
kommunal beredskapsplikt. Nytt av året er at vi vil se på helsemessig og sosial beredskap som del av
det helhetlige og systematiske arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene.
Reindrift
Utfordringene innenfor reindriftsforvaltningen er å få på plass grunnmuren i en god framtidig
forvaltning. Viktige byggesteiner er reintilpassing, konkrete bruksregler i mangel av rettslige
arealavklaringer, lojalitet til beslutninger, samarbeid mellom utøverne, bedre rovdyrtiltak og god
håndtering av arealsaker.
En nylig kjennelse i Indre Finnmark Tingrett som underkjenner forvaltningens rett utdriving av rein på
grunn av beite i strid med vedtatt bruksplan, vil svekke hele arealforvaltningen og skape kaos i
næringen hvis den blir stående.
9
Satsinger på tvers av fagområder og avdelinger
Samordning av statlig politikk er et viktig ansvar for Fylkesmannen. Arbeidet knyttet til disse
utfordringene håndteres internt gjennom direkte kontakt mellom avdelinger, embetsledelse og
staber, men også gjennom ledermøter og faste tverrgående grupper.
Viktige tverrgående grupper er tilsynsgruppa, plangruppa, kommunegruppa og webgruppa.
Ekstern samordning mot øvrige regionale statsetater i fylket håndteres i faste fora og gjennom
direkte kontakt ved behov. Kontakten mot kommunene og fylkeskommunen er også et sentralt
virkemiddel for samordning. Vår årlige samling for alle ordførere og rådmenn i Finnmark er en viktig
arena. Det gjelder også våre besøk til enkeltkommuner, møter på ledernivå med Finnmark
fylkeskommune, samarbeidet med KS og det interkommunale samarbeidet gjennom regionrådene.
Utvalgte tverrsektorielle satsingsområder for 2015
I 2015 satser Fylkesmannen i Finnmark på følgende tverrsektorielle satsingsområder:




Sjumilssteget
Kommunereformen
Nordområdene
Planlegging
Foto: Gunhild Lutnæs
10
Sjumilssteget
Sjumilssteget – for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene
i Finnmark. Sjumilssteget skal hjelpe kommunene med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen,
slik at disse kan brukes til å planlegge barns oppvekst. Målet er å kvalitetssikre og trygge alle sider
ved våre barns oppvekstforhold. Arbeidet er forankret i Oppvekst- og utdanningsavdelinga med
bidrag fra de andre fagavdelingene.
Barnekonvensjonen bygger på fire grunnleggende prinsipper: Barnets beste. Barnets rett til liv og
utvikling. Barnets rett til å bli hørt. Prinsippet om ikke-diskriminering.
De sju stegene som kommunene analyserer sitt tjenestetilbud etter er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Medbestemmelse
God omsorg
Særskilt vern og støtte
Vern mot overgrep
Fullverdig liv
God helse
God utdanning
Til hvert av stegene er det utarbeidet kontrollspørsmål som kommunene kan bruke som grunnlag for
egenvurderingen sin. Fylkesmannen skal være pådriver og kompetansebase, men de fleste tiltakene
gjennomføres i kommunene.
Det er et overordnet mål for Fylkesmannen at barn og unge skal få delta aktivt i samfunnsutviklingen
og at hvert barn og familie skal få nødvendig, tilstrekkelig og samordnet tilbud fra kommunens ulike
tjenester.
Alle kommunene har gjennomført kartlegging av sterke og svake sider gjennom bruk av dette
verktøyet, og arbeider med oppfølgingstiltak delvis finansiert med avsatte skjønnsmidler.
Kommunereformen
Fylkesmannen er gitt i oppdrag å initiere, koordinere og følge opp kommunale prosesser for å få
vurdert og avklart mulige sammenslåinger som ledd i styrket tjenesteutøvelse. Vi har opprettet en
styringsgruppe sammen med KS og en ressursgruppe hvor viktige meningsberettigede aktører deltar
med råd i prosessen.
Kommunene er tillagt mange nye og faglig krevende oppgaver siden forrige store kommunerevisjon.
Kommunene opplever samtidig store utfordringer med å skaffe ledere, nødvendig spisskompetanse
og erstatte for høy turn over, som utfordrer tjenesteytingen.
11
Fra Fylkesmannens side ser vi klare mangler i utøvelsen av tjenesteytingen. Større fagmiljøer kan
være et svar. Vi er videre alvorlig bekymra for økonomien i mange kommuner som grunnlag for
tjenesteutøvelsen. Samtidig ser vi utfordringer knyttet til avstander, manglende logistikk og språk og
kulturforskjeller ved en stor endring i kommunestruktur.
Kommunene i Finnmark er positive til prosessen, men naturlig nok noe avventende til resultatet av
den. Alle de 19 kommunene har fattet politisk vedtak, hvor de forplikter seg til å utrede status i egen
kommune. De fleste kommuner er i gang eller har planer om å ta «nabopraten», for å sondere om
det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner
Vi har utarbeidet analysemaler for kommunene og jobber med å bidra med faktaopplysninger og
utarbeide våre vurderinger av styrke og svakheter i de enkelte kommuner som bidrag til deres egen
analyse og for sikre framdrift i arbeidet.
Nordområdesatsingen
Regionalt grenseoverskridende samarbeid - nordområdesatsingen - er en videreføring fra tidligere.
Nordområdefokuset og samarbeid over landegrensene en viktig strategisk premiss for utvikling i
fylket vårt.
Fylkesmannen i Finnmark har som regional statsetat, ansvar for å følge opp Regjeringens
nordområdesatsing innenfor egne ansvarsfelt både i eget fylke og over landegrensene. Vi skal også ta
initiativ i tråd med Felleserklæringen om styrket norsk-russisk grensenært samarbeid av april 2010, og
utføre særskilte oppdrag pålagt av sentrale myndigheter. Vi har med bakgrunn i dette en stadig
større internasjonal oppgaveportefølje.
Fylkesmannen samarbeider over landegrensene i nord gjennom deltakelse innen multilateralt
samarbeid (Barentssamarbeidet, Nordkalottsamarbeidet, Arktisk Råd), gjennom trelandssamarbeidet
i Pasvik og bilateralt med regionale myndigheter i Lappland, Murmansk, Norrbotn og Arkhangelsk
fylker. Vi har også ansvar for gjennomføringen av store prosjekter i nord under
Atomhandlingsplanen. Siden 2010 har vi hatt ansvaret for å koordinere samarbeidet mellom NordNorge og Nordvest-Russland på landbruksområdet.
Samarbeidet mot Lappland startet med etableringen av Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen for mer enn 30 år siden, og har siden utvidet seg til andre prosjekter og områder. I
1987 startet vi et samarbeid med Guvernøren i Murmansk om felles miljøprosjekter. Dette er siden
videreført og utvidet. I dag omfatter det prosjekter innenfor alle felles ansvarsområder som miljø,
radioaktivitet, landbruk, helse, utdanning og beredskap. Målet med samarbeidet er å realisere
pågående og nye fellesprosjekt, bidra i relevante fora mellom landenes regjeringer og utveksle
fagkompetanse og informasjon om saker av betydning for den annen part.
I 2015 vil vi konkret

Følge opp den nye samarbeidsavtalen med Guvernøren i Murmansk, som omfatter
samarbeid på alle felles ansvarsområder
12

Videreføre bistand til implementering av Sjumilssteget i Murmansk og Lappland fylker

Følge opp avtalen med Murmansk om samarbeid i barnevernforvaltningen

Møte med Guvernøren i Arkhangelsk om fornyelse av en samarbeidsavtale på
landbruksområdet og nytt samarbeid på utdanningsområdet
Planlegging
Eksisterende plangrunnlag er i mange kommuner svært gammelt og utdatert, og
kommunene sliter med manglende kapasitet, fagkompetanse og politisk vilje både til å
utarbeide nye planer og følge opp innvendinger fra høringer. Planene har ofte også uklare
og motstridende bestemmelser. I stedet for avbøtende reguleringsplaner utøver mange
kommuner en liberal dispensasjonspraksis, ofte med klager som resultat. Nødvendige
planprosesser for tilrettelegging av framtidig arealbruk går altfor tregt og hemmer
samfunnsutvikling.
Fylkesmannens oppgave som klageinstans er blant annet å påse at de kommunale vedtakene
innenfor plan- og bygningsretten er i samsvar med norsk lovgivning med tilhørende regelverk.
Vi er også opptatt av et godt plangrunnlag for gode og raske beslutninger om ønskede
utbyggingstiltak i fylket.
Vi vil styrke vårt engasjement både gjennom planforum, intern samordning og bistå kommunene
direkte med råd og veiledning. Vi vil også utfordre kommunene til samarbeid for å styrke rekruttering
av planfaglig kompetanse. Vårt felles mål må være; Etter plan skal fylket bygges og ikke på grunnlag
av dispensasjoner ødes.
Foto: Hanne Henriksen
13
Avdelingene
Helse- og sosialavdelingen
Helse- og sosialavdelingen utfører oppdrag fra ulike departementer og direktorater, og samordner
disse, spesielt der hvor målgruppene er overlappende. I år har vi fått felles oppdrag fra fem
direktorater: Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Vi skal ha et
særlig fokus på utsatte barn og unge.
Satsingsområder 2015

Sjumilssteget er også i år en viktig satsing for å trygge våre barns oppvekstforhold. Sammen
med de andre avdelingene bidrar vi i arbeidet med å sammenstille kommuneanalysene,
planlegge videre tiltak for å bistå kommunene med arbeidet med barnekonvensjonen og
behandle søknader om skjønnsmidler til kommunale tiltak og prosjekter. Avdelingen følger
opp arbeidet med å iverksette Sjumilssteget i Murmansk fylke.

Barnevernsløftet med spesielt fokus på “robuste og kompetente barneverntjenester”
gjennom interkommunalt samarbeid og kompetanseheving.

Vi er opptatt av habilitering og rehabilitering og at de som har behov for det får helhetlige og
sammensatte tjenester. Bruk av individuell plan og utvikling av koordinerende enheter er
viktig for å lykkes i arbeidet. Dette gjelder særlig utsatte barn, ungdom og unge voksne.

Innenfor rus og psykisk helse skal vi videreføre vår årlige fagsamling. I år setter vi også rus og
psykisk helse for eldreomsorgen på dagsorden.

Folkehelseområdet favner vidt og går inn i alle våre sektoroppdrag. Vi skal særlig følge med
på utsatte barn og unges utvikling. Vi skal også bidra til at alle kommuner får på plass
oversikter over folkehelse som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunens planstrategi.

Vi skal bistå kommunen til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester i tråd med
Omsorg 2020.
Fylkesmannen har viktig oppgaver i å ivareta befolkningens rettssikkerhet. Vi skal:

Ta vare på de utvidede rettighetene som pasienter/brukere og deres pårørende har fått til
innsyn og uttalelse i tilsynssaker.

Ha fokus på barnekonvensjonen i egen saksbehandling.

Utnytte ressurser på best mulig måte for å redusere saksbehandlingstiden på de viktigste
områdene.

Forbedre kommunenes primære saksbehandling gjennom kompetanseheving.
14

Gjennomføre landsomfattende tilsyn innenfor samhandling rundt utskrivningsklare pasienter
fra spesialistehelsetjenesten til kommunen, kommunens arbeid med meldinger til
barnevernet og tilbakemelding til melder og kommunens ansvar for å sikre at NAV-kontoret
tilby og yter forsvarlige tjenester til personer mellom 17-23 år.

Gjennomføre hendelsesbaserte tilsyn gjennom året.
Justis- og samfunnsavdelingen
Fylkesmannen skal være en tverrsektoriell rettsikkerhetsgarantist innenfor flere områder. Behandling
av saker etter plan- og bygningsloven, rettshjelpsloven og innenfor kommunalrett utgjør
hovedarbeidsområdene.
Avdelingen yter juridisk veiledning til kommunene, organisasjoner og private i spørsmål knyttet til
kommunalrett, offentleglova og generell forvaltningsrett. Vi bistår også med juridisk kompetanse til
øvrige områder i embetet.
Avdelingen arbeider også med kommuneøkonomi, kommunikasjon, samordning av fellessaker,
samordning av ulike etaters tilsyn med kommunesektoren og tilrettelegging ved besøk fra Slottet,
Stortinget og departementene. Staben er en ressurs internt hos Fylkesmannen i Finnmark og eksternt
for kommuner, statsetater, media og enkeltpersoner.
Fylkesmannen skal sikre en velfungerende vergemålsforvaltning i første instans – der den lokale
vergemålsmyndigheten arbeider for at interessene til barn og voksne med behov for verge samt
enslige, mindreårige asylsøkere blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkeltes
integritet, verdighet og selvbestemmelse.
Avdelingen skal arbeide for økt rettslikhet og rettsikkerhet for vergetrengende.
Satsingsområder 2015

Sikre god og rask behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven i tråd med nasjonale
føringer og saksbehandlingsfrister.

Bistå kommunesektoren med juridisk veiledning innenfor det offentliges saksfelt, herunder
korrekt og rettidig saksbehandling.

Bidra til tverrsektorielle satsinger som kommunereformen, barn og unge, nordområdene og
løfte kvaliteten på planarbeidet i fylket.

Innenfor kommuneøkonomiområdet skal vi legge vekt på veiledning om økonomiplanlegging
og budsjettering spesielt overfor kommuner i økonomisk ubalanse og i ROBEK.

I 2015 vil vi jobbe for å profilere Fylkesmannen bedre. Vi vil at Finnmarks befolkning også skal
vite at Vi bryr oss om Finnmark.
15

Samisk språk og kultur. Vi skal gå gjennom og forbedre vårt tilbud til samisktalende
innbyggere. Det gjelder både tekniske forbedringer og oversettingsarbeid. Vi skal jobbe for
større bevissthet rundt samisk språk og kultur internt og legge til rette for
kompetanseheving.

Drifte og videreutvikle vergemålsforvaltningen. Fortsette arbeidet med rekruttering,
oppfølging og tilsyn med verger og representanter. Vi skal være tilgjengelig for brukerne.

Sikre nødvendig kompetanse hos verger og saksbehandlere. Etablere hensiktsmessige rutiner
for arbeidet og effektiv styring.

Ha barn og unge i sentrum gjennom saksbehandling av innkomne henvendelser generelt, og
ved videreutvikling av beredskapsordningen for hasteoppnevninger av verger spesielt.

Søke å ivareta hensynet til rettsikkerhet, likebehandling og selvbestemmelse i saksbehandling
av vergemålssaker.

Sikre en trygg kapitalforvaltning av de midlene som forvaltes på vegne av personer med
verge i Finnmark.
Landbruksavdelingen
Innenfor landbruksforvaltningen er et viktig mål å beholde og utvikle de gårdsbrukene vi har og
samtidig skape ny giv i landbruksnæringen. Vi jobber for å rekruttere flere til primærlandbruket
gjennom å satse på ungdom, rekruttering og fornyelse.
Vårt aktive og allsidige landbruk er småskala i verdenssammenheng, men viktig i et uforutsigbart
verdenssamfunn. Landbruket i Finnmark tar ansvar for matproduksjon lokalt, regionalt og nasjonalt.
Landbruksnæringen skal bidra til verdiskapning i bygdene.
Satsingsområder 2015

Samarbeide med kommunene, faglagene, Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune og
Sametinget om å rekruttere ungdom og unge voksne til landbruket.

Samarbeide med faglag, forvaltning og næringsliv for å utvikle nettbasert samlingspunkt for
inspirasjon, kommunikasjon og informasjon mellom aktørene i landbruket.

Bidra til å skape bedre veilednings- og oppfølgingstilbud til gårdbrukere og etablerere.

Sikre at kommunene tar hensyn til jordvern og bidrar til å sikre jordbrukets
produksjonsarealer.

Videreføre arbeidet med bygdeutvikling, utvikle en lønnsom lokalmatnæring og etablere en
god kobling til reiselivsnæringen.
16

Arbeide for å sikre råstoff til eksisterende biobrenselanlegg i fylket.

Bidra til økt verdiskapning fra Finnmarksskogen.
Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen arbeider for å ta vare på Finnmarks særpregede naturkvaliteter, fremme
bærekraftig bruk av naturen, hindre forurensning og forsøpling og fremme friluftsliv og trivsel.
Satsingsområder 2015

Ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i plansaker.

Veilede om riktig forståelse og praktisering av plan- og bygningsloven og bidra til bedre
planlegging i fylket.

Forvalte de verneområder vi har ansvar for slik at verneverdiene opprettholdes.

Bidra til en god forvaltning av fylkets anadrome laksebestander (laks, sjøørret og sjørøye).

Sikre bestander av gaupe, jerv, bjørn og kongeørn i tråd med etablerte bestandsmål og bidra
til sikrere bestandstall. Begrense tap av sau og rein til rovvilt. Yte tilskudd til forebyggende og
konfliktdempende tiltak for å begrense konflikter mellom rovvilt og samfunnet forøvrig.
Behandle søknader om erstatning av rein og sau drept av fredet rovvilt. Behandle søknader
om skadefelling av store rovdyr.

Hindre etablering og utbredelse av fremmede arter.

Helhetlig vassdrags- og kystvannforvaltning.

Delta i nasjonale og regionale tilsynsaksjoner innen forurensningsområdet.

Følge opp skipsverftene og handlingsplanene for opprydding av forurenset sjøbunn og bidra i
arbeidet med avfallsplaner i havner.

Veilede og følge opp kommunene i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser og med
klimatilpasninger

Følge opp grenseoverskridende samarbeid i nord.
17
Oppvekst- og utdanningsavdelingen
Fylkesmannen skal være en av motorene i Finnmark for å øke kvaliteten i all innsats overfor barn og
unge. Vår kompetanse skal bidra særlig inn i barnehage, grunnskole og videregående skole.
Satsingsområder 2015

Vi skal bidra gjennom, konferanser, flere regionale møteplasser og tverrfaglig arbeid. Ved
målrettet og behovstilpasset veiledning av kommunene og fylkeskommunen, øker kvaliteten
på tilbudene. Tidlig innsats gir på lang sikt økt gjennomføringsgrad i videregående skole.

Barn og unge i Finnmark skal møte lærer med like høy kvalitet og kompetanse som i resten av
landet. Kompetanseheving blant lærere i barnehage og grunnopplæring, er derfor det mest
omfattende oppdraget vi har.

I og med at tilgangen på samiske lærere både i barnehagene og i grunnopplæringen, er
kritisk, vil vårt arbeid sammen med de samiske kompetansemiljøene, være avgjørende for
situasjonen i framtida.

Avdelingen samordner embetets innsats innenfor Sjumilssteget og gir bistand til slikt arbeid i
Lappland.

Følger opp grenseoverskridende arbeid mot Murmansk og Arkhangelsk.
Reindriftsavdelingen
1. januar 2014 overtok Fylkesmannen i Finnmark ansvaret for den regionale reindriftsforvaltningen i
Øst- og Vest-Finnmark. Avdelingen har medarbeidere i Karasjok, Kautokeino og Vadsø.
Fylkesmannen skal bidra til at myndighetene når de overordnede målene for reindriftspolitikken. Vi
skal blant annet kontrollere etablering og overflytting av siidaandeler, gi råd i gjerdesaker, godkjenne
bruksregler utarbeidet av distriktsstyret, gi dispensasjon fra beitebruksreglene når det foreligger
sterke grunner, fastsette beitetider for årstidsbeitene om nødvendig og gi uttalelser og fremme
innsigelser i saker etter plan- og bygningsloven.
Satsingsområder 2015
Innenfor reindriftsforvaltningen er de største utfordringene i 2015 knyttet til prosessen med
reintallsreduksjon i de vestre delene av Finnmark og å få på plass gode bruksplaner for alle distrikter.

Reintallsreduksjonen skal være fullført innen 31. mars 2015. Kontroll av om reduksjonsvedtak
er oppfylt, blir et viktig og ressurskrevende arbeid.

Vi har ambisjoner om å få på plass bruksplan for midtre sone av Kautokeinos høst- og
vinterbeite. Det innebærer at man får på plass beitegrenser mellom de ulike siidaer innenfor
vinterbeitene, noe som er svært viktig for å få utviklet en mer bærekraftig reindrift.
18
Administrasjonsavdelingen
Administrasjonsavdelingen er et service- og kompetanseorgan for ledelsen og fagavdelingene innen
personal, lønn, økonomi, IT, ekspedisjon og arkiv. Vi skal legge til rette for at Fylkesmannen i
Finnmark på en kostnadseffektiv og rasjonell måte ivaretar sine styrings- og samordningsfunksjoner
for publikum, kommuner, institusjoner og overordnet nivå.
Satsingsområder 2015

Etablere og implementere gode HMS-systemer reindriftskontorene våre i Karasjok og Alta og
nasjonalparkforvalterne våre i Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Øvre Anárjohka, Seiland og
Øvre Pasvik nasjonalparker.

Informasjonssikkerhet internt.

Jobbe aktivt og målrettet for å nå målene i IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv).
Beredskapsstaben
Trygge lokalsamfunn er en viktig forutsetning for fortsatt bosetting og videreutvikling av Finnmark.
Beredskapsstaben er veileder og pådriver for at kommunene og regionale fagmyndigheter, alene
eller sammen, skal arbeide målrettet og systematisk med forebyggende samfunnssikkerhet og
beredskap.
Satsingsområder 2015

Følge opp 4-årig handlingsplan for FylkesROS for Finnmark (risiko- og sårbarhetsanalyse for
Finnmark) i samarbeid med fylkesberedskapsrådet og regionalt beredskapsforum. Prioriterte
innføring av Nødnett, store ulykker, EKOM og krisekommunikasjon.

Følge opp identifiserte utfordringer i FylkesROS for Finnmark der Fylkesmannen har et
ansvar.

Fokus på risikoerkjennelse og gjennomføringsevne i samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeidet i Finnmark

Kontrollere at samfunnssikkerhet blir ivaretatt i planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Følge opp kommunal beredskapsplikt overfor kommunene gjennom veiledning, tilsyn og
øvelser.
19