Kjersti Hildonen

Tryggere
barndom
Med barnehagen som arena
hvordan jobber vi med de aller
minste?
Kjersti Hildonen
Spesialist i klinisk samfunnspsykologi
[email protected]
Barnehageansatte har verdens viktigste
andreplass!
Barnehagen: Omsorgsbase nummer to. Barn etablerer en
tilknytning til voksne i barnehagen
Etablering av
tilknytning til de
viktigste
voksenpersonene
• Relasjonen barn har til viktige
voksne, er avgjørende for videre
utvikling
• Grunnmuren i livet bygges disse
leveårene
• Barn utvikler forventninger til
omverden og fremtidige
relasjoner, basert på hvordan de
har blitt møtt disse leveårene
• Etablerer sitt mentale kompass
• Følelsene husker denne perioden
resten av livet
Hvordan styrke barns
utviklingsmuligheter
i barnehagen og
hvorfor?
Trygge barn og ungdom er penger på bok!
«It is easier to build strong children than to
repair broken men» (Frederick Douglass)
Forebygging handler
i bunn og grunn om
å lage trygge unger
(Finn Skårderud)
Hvor «bygges» det trygge
unger?
•
•
•
•
•
•
I hjemmet
I barnehagen
På skolen
På fritiden
I lokalmiljøet
I plan og bygg
Det er essensielt å styrke den psykiske helsen til
befolkningen i alle sentrale arenaer for
innbyggerne
TRYGGE BARN ER PENGER
PÅ BOK
Nobelprisvinner i økonomi James Heckman:
•
Investering i de aller yngste barna, gir størst
avkastning
•
En investering her er lurere enn å investere
i bank og børs
•
Gode barnehager og støttesystemer for
barnehagene er antakelig statens mest
profitable investering
•
Ingen forebygging er bedre enn innsats
tidlig i livet!
TRYGGE BARN ER PENGER PÅ BOK
«Barnehager, barnehager, barnehager!»
Arne Holte
•
En god oppvekst varer livet ut
•
Det er viktig at forebygging og
helsefremming når barna der de er og
ferdes
•
NPF hovedsatsingsområde, nevner fire
sentrale arenaer for forebygging og
helsefremming:
1.
Høykvalitetsbarnehager
2.
Helsefremmende skoler
3.
Alle familier skal ha tilgang til hjelp og
forebyggende tiltak
4.
Helsefremmende fritidsarenaer
Såret som liten, sårbar som stor
Trygge barn er penger på bok for et
samfunn og «helse i hver krok» for den
det gjelder
Omsorg setter seg ikke bare i følelsene
– det setter seg også i kroppen, i læring
og i konsentrasjonen, og i samfunnet.
«Jeg droppet ut av videregående
allerede i barnehagen»
Men hva innebærer å forebygge
psykisk uhelse og investere i
helsefremmende tiltak?
Øke innsatsen i form av universelle
tiltak (primær forebygging) – det vil si
strategier som henvender seg til hele
befolkningen med formål å forebygge
problemutvikling, heller enn kun å
legge innsatsen inn etter at
problemene har fått rotfeste
Eksempel: Barnehagesatsning!
Hvorfor satse nettopp
på barnehagene?
Barnehagene som arena for
helsefremmende og
forebyggende arbeid
•
•
•
Verdens viktigste andreplass
Indre trygghet en nøkkelstørrelse
Jobbe med å fremme den psykiske helsen til alle barn i
barnehage
• Gjøre de voksne i stand til å tilby høykvalifisert omsorg
gjennom:
 Trygghet i å møte barn emosjonelt
 Tørre å se og møte barns følelser
 Kompetanse på barns tilknytningsbehov og relasjonens
betydning
• Psykologikunnskap til de ansatte i barnehagen
•
COS som verktøy/metode
Barnehageutfordringen
•
Radikalt ny situasjon i Norge på få år
•
Like mange barn i barnehagen som på
helsestasjon
•
Fra tidlig alder opp til 40 timer i uka
•
Sammenhengende i flere år
•
Observert av fagpersonell
•
I naturlig samspill med andre barn
•
Personalet ser
foreldrene/omsorgspersonene to
ganger daglig
•
Unik arena for forebygging og tidlig
intervensjon
Barnehagesatsning
Satsning på kompetanseheving hos
barnehageansatte
Tema: Tryggere barndom - benyttet i
hovedsak Circle of Security og
mentalisering som metode
Mål: hjelpe våre samarbeidspartnere til å:
• Utvikle barn med robust psykisk helse
•
Oppdage og hjelpe barn med psykiske
helsevansker så tidlig at vi kan sette
inn gode tiltak så raskt som mulig
•
Bidra til at de blir mer ”selvbergende”
og tryggere i sitt arbeid med barna på
”grasrota”
Hva har barnehagene fått opplæring i?
• Opplæring i tilknytning
• Opplæring i signaler barn viser på
trygghet/utrygghet
(tilknytningsmønstre)
• Opplæring i mentalisering
• Opplæring i tegn på omsorgssvikt
(modellkommuneprosjektet)
• Opplæring i vanskelige samtaler med
barn
• COS-parenting (to heldagskurs til alle
barnehageansatte i kommunen)
Etter mer enn 50 års forskning, vet vi at jo tryggere
tilknytning barn har, jo mer er de i stand til å:
•
Oppleve mer glede med andre
•
Føle mindre sinne ovenfor andre
•
Søke andre for hjelp når de har det vanskelig
•
Løse problemer på egen hånd
•
Få langvarige vennerelasjoner
•
Gå bedre overens med venner
•
Løse problemer med venner
•
Få bedre relasjoner med søsken
•
Få høyere selvfølelse og selvtillit
•
Å vite at de fleste problemer har en løsning
•
Få tillit til at gode ting vil skje
•
Få tillit til menneskene de er glad i
•
Å vite hvordan man er god med andre mennesker rundt seg
Veien til god læring ligger i relasjonen
- Trygge barn lærer best
•
http://m.db.no/2015/05/12/kultur/debatt/kronikk/meninger/skolepolitikk/39126
632/?www=1
•
«Jeg ser deg. Jeg mener, jeg ser deg virkelig. Jeg bryr meg om deg. Jeg mener, jeg
bryr meg virkelig om deg. Jeg kjenner deg så godt at jeg kan se hvordan du har det
når du kommer gående imot meg. Jeg kjenner deg så godt at ord ikke alltid trengs.
Jeg kjenner hvert eneste lille ansiktsuttrykk. Jeg ser hvordan haken din spisser seg
når du ikke har det bra. Jeg ser hvordan skuldrene dine henger litt lavere. Da
trenger du at noen forstår deg. Kanskje holder det bare å legge armen rundt deg
og gi et empatisk smil. Det at du ser at jeg ser deg er kanskje en trøst i seg selv».
Arbeidet har gitt resultater!
•
Barnehagene løser utfordringer mer på
egenhånd
• Barnehageansatte fremmer barnas psykiske helse
bl.a. gjennom å:
• Tåle barnas følelser
• Bevisstgjøring av barnas følelser og behov
• Tilby mer sensitiv omsorg
• Foreldrene støttes på iboende styrker, egen
intuisjon
• Fokus på mestring og ressurser hos voksne og
barn
• Fokus på «good enough parenting»
• Barnehageansatte ønsker å være «hender» for
foreldre, men samtidig støtte til autonomi og
utvikling.
I barnehagene gir helsefremmende og
forebyggende arbeid avkastning HER
OG NÅ
•
Barnehagene tør å ta ansvar når det er grunn til å bekymre
seg for et sårbart barn.
•
Det har blitt større takhøyde for møte alle følelser som bor
i oss mennesker.
•
De tar opp bekymring tidligere enn før og ber om hjelp.
•
De ber ikke bare om hjelp til barn som er sinte, urolige og
lett synbare. De undrer seg mer over de som er som små
voksne, eller de usynlige. De jobber for å se bak ansiktet til
jenta som smiler når det ikke er noe å smile av. Bak den
sinte guttens blikk får de øye på frykten. De merker uro i
kroppen og det triste blikket til han med foreldre som har
gått fra hverandre og ikke kan samarbeide. De bekymrer
seg for den tilbaketrukne jenta med en mor som er
deprimert og angstfull.
Betyr det forebyggende og
helsefremmende arbeidet i kommunen
noe for spesialisthelsetjenesten?
Lørenskog har de siste to årene henvist i snitt 1,57% av
sine barne- og ungdomsbefolkning til BUP.
• Lørenskog ligger lavest i Akershus på antall henviste
barn og unge til BUP
• I gjennomsnitt har ABUP fått henvist 2764 barn/unge
siste to år
• Hvis alle Akershus kommunene hadde vært på
Lørenskog-nivå ville ABUP fått henvist 1823
barn/unge, dvs. -941 færre barn/unge enn i dag
Takk for
oppmerksomheten!
Kjersti Hildonen
[email protected]
Følg oss på Facebook:
Forebyggende psykisk
helsetjeneste – i Lørenskog