Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Et folkehelseimplementerings prosjekt i Trøndelag. Bakgrunn og gjennomføring. Geir Arild Espnes, Professor/Leder SHF Utfordringer med å etablere trygg bestepraksisforskning i helsefremming? • • • • Mangel på teoretisk grunnlag? Mangel på empirisk evidens? Mangel på intervensjonsstudier? Mangel på gode metoder? • I dag dekkes det teoretiske grunnlaget i salutogenese • Det er bare en måte å svare på utfordringene: Gjøre mer av det som etterspørres? Dokumentene understreker • Behovet for et kunnskapsbasert folkehelseområde –hvilket vi ikke har hatt så langt (NB! Kunnskap er ikke bare forskingskunnskap) • UTFORDRINGER – Hvordan parres kunnskap med politisk (parti) ideologi? – Hvordan arbeider vi med politikere (partier) for å ta opp forskingskunnskap? – Hvordan vil kunnskapen få åpvirking på beslutninger? Senter for helsefremmende forskning Beste praksis i helsefremming Forskning på beste praksis - i arbeidslivet - i lokalsamfunnet - i helsetjenesten - i oppvekst og Senter for helsefremmende forskning Beste Klargjøring Senter for Praksis for forsking/ FOU praksis Enhet (BPE) 4 nøkkelområder Senter for helsefremmende forskning Beste Klargjøring Senter for Praksis for forsking/ FOU praksis Senter (BPS) 4 nøkkelområder ELSE Hva kommer vi med? • Systematisering? • Undersøkelser/studier/”oppdagelser” forskning • og å sette i “bruk” – implementering forskning? Hva betyr det? Beste praksis • Systematisering av kunnskap som allerede finnes – identifisere helsefremmende aktiviteter • Evaluere praksis – behovsidentifisert forsking - finne ”beste praksis” • Kommunal folkehelseforsking – effektanalyser av helsefremming • Utvikle tversektoriell kunnskapsbasert praksis • Analysere implementeringsprosesser • Gi ny kunnskap tilbake til samfunnet/til kommuneNorge – og til lokalsamfunn – hva virker? • Dra lærdom av suksessene. (NB Alt dette står i Ny folkehelsemelding) Fra (policy til) kunnskap til praksis fra praksis til kunnskap (til policy). Bakgrunn Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid hviler på flere pillarer: • Forskning og teori • Kunnskap gjennom erfaring • Bruker eller innbygger`kunnskap og deltagelse (Lillefjell, Knudtsen, Wist & Ihlebæk, 2013) Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Karakteristika: • Systematiske og kunnskapsbaserte folkehelseinitiativer • Livs-løps perspektiv • Salutogen orientering • Innvolvering av av relevante “steakholders” • Etablering av ulike former for langtidssamarbeid • Nettverksarbeid – region, fylke, lokal • Likale aktiviteter– i linje med hovedstrategiene Hvordan operasjonalisere samarbeidet? • • • • Partnerskapsavtaler Planer på fylke og kommuneniva Dialog med kommunene Strategisk og koordinert bruk av tilgjengelige midler (søknader) • Inter-kommunalt samarbeid om folkehelse/på folkehelseområdet Prosjekteksempel: Innovasjoni offentlig sektor: Fra kunnskap til handling – fra handling til kunnskap (2012-2016) Formelle partnere: •Senter for helsefremmende forsking, NTNU-HiST •HUNT forskingssenter, NTNU Fokus på den på-gående kunnskapsbaserte prosessen i hver av kommunene relatert til folkehelse aktivitet •Nord-Trøndelag Fylke •Sør-Trøndelag Fylke •Fylkesmennene I Nord- og Sør-Trøndelag •3 kommuner; Malvik, Steinkjer, Vikna •KS Aktiviteter (folkehelse aktiviteter) i kommunen Målsettinger • Basert på kommunedata, hadde kommunene som må å identifisere utfordringsbildet i helsefremming, så vel som å utvikle strategier for implementering av kunnskapsbaserte aktiviteter og målinger. • I tillegg å utvikle kryss-sektorielle aktiviterer med den målsetting å bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet ved ny beslutningskunnskap for kommunestyrene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for omsette kunnskap og planer til effektive aktiviteter. Arbeidsmodell innen beste praksis folkehelsearbeid Trinn 1 Trinn 2 Lovverk Sterkere evidens / kunnskapsutvikling Registerdata: Kommunehelseprofiler Kostra-tall SSB data NAV etc. Befolkningsundersøkelser Allianse FoU og kommune: Analyse, tolkning, fremstilling av data Foreslå strategier: Tverr-faglig samarbeid Politiske verksted – – kultur for samhandling og nyskaping prosesser og beslutning. Valgte Strategier Offentlig/privat involvering HUNT Helse og livskvalitet (LEV VEL) Være i stand til å måle effekt Tverr-faglig samarbeid – kultur for samhandling og nyskaping Basere valg av tiltak på evidens: Erfarings-basert kunnskap Brukererfaring etc Analyse av helseforhold Prioritere settinger Tiltak Evaluere resultater Baseret på Dennis Raphael, 2010 Aktiviteter i prosjektet • • • • • • Innbyggerundersøkelse Fokusgruppediskusjoner Søkekonferanse for deltakende planlegging Offentlige møter. Dokumentanalyse Individuelle intervju med brukerne (Lillefjell et al, 2013, Maass, Lindström & Lillefjell 2014) Implementering – nøkkelfaktorer Samarbeid mellom forskjellige sektorer og lokale forventningsgrupperinger Oppmerksomhet rettet mot lokale ressurser kunnskap eierskap aktiv lokalsamfunnsinnvolvering? Jeg ønsker til slutt å minne dere om – fordi en del synes å glemme: Det er en forskjell mellom det teoretiske fundamentet for helsefremming og for sykdomsforebygging. Takk!