MI - Motiverende intervju
En kort presentasjon av samtalemetoden Motiverende Intervju MI – Motiverende Intervju MI er en samtalemetode – ikke en behandlingsmetode MI - Motiverende intervju Grunnleggerne av metoden definerer MI som en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer. William R. Miller Stephen Rollnick MI – Grunnleggende prinsipper Teoretisk forankring, grunnleggende prinsipper og praktiske eksempler er beskrevet i siste utgave av klassikeren Motivational Interviewing Helping People Change 3rd Edition William R. Miller Stephen Rollnick Hvorfor MI? Helsedirektoratet satser bredt på opplæring og implementering av samtalemetoden MI Klinisk forskning har vist at bruk av MI øker muligheten for at endring finner sted MI is simple – but not easy… Miller & Rollnick Dato - Forfatter Kjernen i MI Empati/empatisk lytting – evnen til å ta den andres perspektiv kombinert med evnen til å fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk utgjør kjernen i Motiverende Intervju MI omfatter et sett med: I II III IV Holdninger Prosesser Kommunikasjonsferdigheter Strategier I Holdninger Dato - Forfatter Holdninger Partnerskap Aksept Respekt Empati Autonomi Bekreftelse Holdninger Unngå Ta over ansvar og kontroll Gi ordre, befale, overtale Utrykke hvorfor og hvordan endring skal skje Unngå løsningsforslag Sette urealistiske mål Vektlegge eksterne faktorer som årsak til endring Holdninger Gjøre Legge vekt på å støtte autonomi Guide Utrykke empati Få frem indre motivasjon og selvtillit Støtte selvtillit gjennom tilbakemelding Samarbeide med personens opplevelser, vurderinger og mål Empati Evnen til å ta den andres perspektiv Empati Empati i MI-forstand er ikke bare noe vi har, men noe vi gjør ikke bare en grunnleggende holdning i MI – men en holdning som må kommuniseres og praktiseres gjennom lytte- og kommunikasjonsferdigheter II Prosesser Dato - Forfatter Prosesser Fire grunnleggende prosesser i endringsarbeidet: Engasjere Det relasjonelle grunnlaget, etablere en god samarbeidsrelasjon Fokusere Den strategiske retningen, etablere og holde fokus Fremkalle/ hente frem Forberedelse til forandring, avklare og styrke klientens motivasjon Planlegge Broen til forandring, lage konkrete planer for endring Prosesser Den faglige tilnærmingen i Motiverende Intervju slik den nå er organisert rundt fire grunnleggende prosesser, innebærer en mer dynamisk modell for endringsarbeid enn tidligere Man kan jobbe med flere prosesser parallelt, og gå ut og inn av de ulike prosessene Dato - Forfatter III Kommunikasjonsferdigheter Dato - Forfatter Kommunikasjonsferdigheter Fire grunnleggende kommunikasjonsferdigheter: Åpne vs lukkede spørsmål Bekreftelser Refleksjoner Oppsummeringer Skal vi danse… MI er dansing, ikke bryting Miller & Rollnick Lukkede spørsmål Kan besvares med ja / nei, med fakta, med få ord Egner seg til å få frem detaljerte fakta, eller å bekrefte / avkrefte noe Kan virke som veisperring for åpen kommunikasjon med en «motvillig» person, gir dårlig flyt i samtalen Begynner ofte med verb – har, kom osv. Lukkede spørsmål Eksempler o o o o o Bekymrer du deg over hasjrøykingen din? Har du røyka hasj denne uka? Har du vurdert å drikke mindre alkohol? Har du tenkt på å slutte å røyke? Har du tenkt at det kunne være lurt å begynne å trene? Åpne spørsmål Inviterer til lengre svar Øker muligheten for nyanserte svar Utforskende og gir ikke avgrenset bestemt svar Legger ikke forventninger til svaret (brukersentrert) Begynner ofte med spørreord; hvilke, hva, hvordan, hvem Åpne spørsmål Eksempler o o o o o Hva får deg til å komme hit i dag? Hvordan trives du på skolen for tiden? Hva tenker du om dine venner? Hvordan ser du på at du røyker hasj? Hvilke løsninger ser du for deg? Bekreftelser Å kjenne seg bekreftet i møte med rådgiver er viktig for at klient skal oppleve tillit For å kunne bekrefte på en støttende måte, kan det være hjelpsomt for rådgiver å huske på å se etter det som fungerer og er positivt hos klient Bekreftelser Bekrefte gjennom å se personen: o Du ser saken fra flere perspektiv o Du er en person som tenker før du handler Bekrefte det som blir sagt og gjort: o Det var en kjempegod idé o Det var et stort steg for deg å fortelle meg dette Bekrefte gjennom å se situasjonen i et bedre lys: o Du sier du ikke er fornøyd fordi du drakk sprit 2 dager i sist uke, dette er jo bra - for noen uker siden drakk du alkohol daglig Bekreftelser Bekrefte gjennom å se personen: o Du ser saken fra flere perspektiv o Du er en person som tenker før du handler Bekrefte det som blir sagt og gjort: o Det var en kjempegod idé o Det var et stort steg for deg å fortelle meg dette Bekrefte gjennom å se situasjonen i et bedre lys: o Du sier du ikke er fornøyd fordi du drakk sprit 2 dager i sist uke, dette er jo bra - for noen uker siden drakk du alkohol daglig Bekreftelser Vær konkret, ikke bare cheerleading varianten «hey, yeah, good for you!!!!» Refleksjoner Reflekterende lytting Kanskje den viktigste ferdigheten i MI for å øke motivasjon og forpliktelse til endring Kommuniserer respekt, levendegjør MI-ånden Har en bekreftende funksjon «Essensen ved reflekterende lytting er at en antar/gjetter hva bruker mener» (Miller & Rollnick) Hjelper bruker til å verbalisere sine meninger og følelser mer eksplisitt Refleksjoner Enkle Komplekse Dobbeltsidige Refleksjoner Enkle refleksjoner Gjentakelse (papegøye) Synonym/omformulering Speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt, med samme eller lignende ord – men brukers mening er uendret. Refleksjoner Komplekse refleksjoner Refleksjon av underliggende mening Refleksjon av underliggende følelser Speiler meningen eller løfter frem noe klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt. Skal løfte frem det følelsesmessige innholdet, åpne for ny tankegang, drive samtalen videre. Refleksjoner Dobbeltsidige refleksjoner Tar hensyn til flere perspektiver Både – og, samtidig som, på den ene siden – på den andre siden Tydeliggjør ambivalens Forsterker endringssnakk Refleksjoner Jeg burde jo sluttet å røyke hasj, men det er jo så godt og hyggelig og sosialt å være sammen med de andre. o Du mener du burde slutte å røyke hasj, men du synes det er godt og sosialt (enkel refleksjon) o Du er engstelig for å bli mye alene og føle deg ensom (kompleks refleksjon) o Du er engstelig for å føle deg alene, samtidig er du redd for konsekvensene av røykingen (dobbeltsidig refleksjon) Oppsummeringer En sammenfatning av to eller flere momenter av det bruker har sagt Et kortfattet «referat» av tema man har vært innom Introduksjon til oppsummeringer kan være: o o o o Du har nevnt flere ting Vi har snakket om Du mener altså For å oppsummere Oppsummeringer Funksjon En måte å kontrollere at man har forstått riktig En mulighet for bruker å korrigere / gi utfyllende informasjon En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring En måte å styre samtaler på Bidra til at bruker føler seg hørt IV Strategier Dato - Forfatter Strategier Noen strategiske grep, hvor man gjør bruk av de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene. Sentrale Mi strategier: Fange opp, fremkalle og forsterke endringssnakk Utforske ambivalens, verdier, diskrepans UTU – utforske og tilby informasjon Meny - agenda Bruk av skaleringsspørsmål Håndtere motstand Strategier Strategi i MI-forstand er ikke manipulering for å oppnå et ønsket resultat… men en bevisst bruk av kommunikasjonsferdighetene som bidrar til å hente frem og forsterke klientens endringssnakk, styrke klientens egen motivasjon og øke mulighetene for at endring finner sted Dato - Forfatter Fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk Dato - Forfatter Endringssnakk Klientens eget uttrykte språk som er et argument for endring Det sentrale i MI er å legge merke til – og respondere på endringssnakk - Whenever you hear change talk, don´t just sit there. Endringssnakk Grunnlaget for å fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk ligger i Empatiske lytteferdigheter Genuin tilstedeværelse i samtalen Lete etter og respondere på alt av utsagn – stort og smått – som er uttrykk for motivasjon og ønske om endring Strategisk bruk av kommunikasjonsferdighetene - særlig bruk av refleksjoner – være bevisst på hva man velger å gi refleksjoner på, rekkefølge, avslutte med refleksjoner som øker sjansen for å hente ut enda mer endringssnakk Dato - Forfatter Kategorier endringssnakk Forberedende Ønske Evne Behov Mobiliserende Forpliktelse Aktivering Ta skritt Dato - Forfatter Forberedende endringssnakk Ønske o o o o Jeg vil gjerne gå ned i vekt Jeg ville likt å ha en bedre jobb Jeg skulle ønske jeg kunne bli rusfri Jeg håper jeg kan få mer orden i økonomien min Forberedende endringssnakk Evne Tiltro til egen evne til å oppnå endring o Jeg skulle gjerne slutte å røyke (ønske) o …men jeg tror ikke jeg noen gang vil kunne klare det (evne) Vanskelig å bygge opp motivasjon for endring hvis man ikke tror det er mulig Forberedende endringssnakk Grunner o o o o o Jeg vil trolig få mer energi Jeg vil antagelig sove bedre om natten Det vil hjelpe meg til å kontrollere min diabetes Jeg ville bli mer attraktiv og bli invitert oftere på date Jeg vil gjerne kunne følge opp barnebarna mine Forberedende endringssnakk Behov o o o o o o Jeg har behov for å…. Jeg er nødt til å…. Jeg må…. Jeg trenger å…. Jeg kan ikke fortsette slik…. Noe må forandres…. Mobiliserende endringssnakk Forpliktelse Det språket man bruker når man lover hverandre noe o Jeg vil… o Jeg lover…. o Jeg sverger…. o Jeg garanterer…. o Jeg gir deg mitt ord… Mobiliserende endringssnakk Aktivering Ord som indikerer bevegelse mot handling, men ikke helt en forpliktelse til å handle. Uttrykker ingen bindende kontrakt, men signaliserer at man «lener seg» i retning av å handle. o Jeg er villig til…. o Jeg er klar til…. o Jeg er forberedt på…. Mobiliserende endringssnakk Ta skritt Språk som indikerer at man allerede har gjort noe i retning av forandring. o Jeg har kjøpt joggesko slik at jeg kan begynne å trene o Denne uken har jeg ikke spist godteri om kvelden o Jeg deltok på et gruppemøte o Jeg ringte tre steder angående jobbmuligheter Utforskning av ambivalens og diskrepans Dato - Forfatter Ambivalens Skal – skal ikke… Ambivalens En dobbeltsidighet, det å romme motsatte tendenser (følelser, holdninger, motivasjoner, ønsker) samtidig Et ukomfortabelt sted å være… En normal menneskelig prosess på veien mot endring Representerer både utfordringer… …og en potensiell drivkraft i endringsprosesser Ambivalens Viktig at vi ikke feier ambivalensen til side som uønsket motstand og støy i maskineriet – men forholder oss til, aksepterer, tåler og utnytter drivkraften som ligger i Ambivalens som fenomen Ambivalens hos klienter vi skal hjelpe i endringsprosesser Dato - Forfatter Ambivalens Hjelp til å løse opp ambivalens i retning av forandring og ta en beslutning, er en viktig del av fremkallingsprosessen. Dato - Forfatter Ambivalens Endringssnakk Change Talk Vedlikeholdssnakk Sustain Talk Ambivalens kommer til uttrykk gjennom språket – argumenter for og i mot endring, for og imot å fortsette som før Bruke kommunikasjonsferdighetene bevisst til å hente frem og forsterke endringssnakk fremfor vedlikeholdssnakk – prioritere utsagn man vil gi refleksjoner på, i hvilken rekkefølge – avslutte med det som øker sjansene for å hente ut mer endringssnakk og drive samtalen videre i retning av forandring Utforskning av ambivalens Hva er de positive sidene ved å ruse seg Hva er de negative sidene ved å ruse seg Hva er de negative sidene ved å være rusfri Hva er de positive sidene ved å være rusfri Jo mer klienten snakker om dette, jo større sjanser for at endring finner sted Diskrepans Uoverensstemmelse, motsetning (Store norske leksikon) Bruk av begrepet i MI: Gapet mellom Den jeg ønsker å være Den jeg observerer at jeg er I dette gapet kan det ligge mye skam – samtidig verdier, mål og motivasjon for endring som kan utforskes Dato - Forfatter Diskrepans Å skape diskrepans når: Manglende problemopplevelse Liten interesse for problemet Ofte andre som henvender seg Mangler tro på egne evner Frykt for å mislykkes Må kun gjøres i en trygg atmosfære Diskrepans Å skape diskrepans: Behandlers rolle Utforske hva som er positivt med nåværende adferd Forsiktig tydeliggjøre konsekvensene Bidra til å øke bekymring for adferd Føre samtalen inn på fordelen ved å endre adferd Styrke mestringstillit ved lav selvtillit Tydeliggjøre avstanden mellom det han / hun gjør og det han / hun vil være UTU Utveksling av informasjon Dato - Forfatter Utveksling av informasjon I samtaler om endring ligger det ofte til rollen vår i ulike settinger å gi informasjon MI legger vekt på at vi ikke bare «kjører i vei» med masse informasjon uten å sjekke ut om dette er informasjon klienten kanskje har fra før, ikke har behov for, ikke ønsker UTU er en strategisk modell for hvordan gi informasjon i takt med klientens behov Ved nødvendig/lovpålagt informasjon – se punkt MenyAgenda for hvordan dette kan håndteres i MI-ånd Dato - Forfatter Utveksling av informasjon - UTU U - Utforske Be om tillatelse Klargjør informasjonsbehov og huller T - Tilby informasjon Prioriter Vær tydelig Støtt klientens autonomi Ikke forutsi klientens respons U- Utforske videre Spør om klientens tolkning, forståelse eller respons Meny - agenda Dato - Forfatter Meny - agenda Ulike agendaer i samtaler om endring Det kan foreligge ulike agendaer hos klienten og andre som er involvert i klientens liv - familiemedlemmer, arbeidsgiver, hjelpeinstanser, kontrollinstanser Vi som fagpersoner har også ulike agendaer ut fra roller og mandat Rådgivers oppgave å finne frem til og opprettholde retningen Betyr ikke at rådgiver skal bestemme retningen… Men ta ansvar for at det jobbes frem en retning, og at fokus etableres og opprettholdes Meny - agenda Bruk av Meny – agenda kan være nyttig i samtaler hvor det er «mange baller i luften» ulike temaer det vil være aktuelt å snakke om uklart eller vekslende fokus ulike agendaer behov for nødvendig kartlegging og utveksling av informasjon Dato - Forfatter Meny - agenda Tegn inn sirkler på et ark for å presentere en meny over aktuelle tema og visualisere en agenda for samtalen Fyll inn ulike tema det vil være aktuelt å ta opp med klienten La noen sirkler stå tomme, slik at klienten ved behov kan fylle inn tema som ikke står der fra før Be om tillatelse/sjekke ut om klienten synes det er greit at du tar opp aktuelle tema Vær tydelig på tematikk man er pålagt å ta opp ut fra rolle, mandat og lovverk Drøft hvilke tema man blir enige om å ta opp i samtalen, og hva klienten ønsker at man skal starte med Dato - Forfatter Meny - agenda Fysisk aktivitet Økonomi Rus Familie Nettverk Kosthold Meny- agenda Tema i sirklene trenger ikke bare være en liste over mål for endring - kan også omfatte Håp Frykt Forventninger Bekymringer Bruk av skaleringsspørsmål Dato - Forfatter Bruk av skaleringsspørsmål Bruk av skaleringsspørsmål kan være en nyttig strategi for å konkretisere og visualisere Graden av motivasjon Graden av tillit til egen mestring Mål for endring Evaluering av egen utvikling over tid Justering av mål og ambisjoner Dato - Forfatter Bruk av skaleringsspørsmål o På en skala fra 1 til 10 – hvor viktig er det for deg å….. o På en skala fra 1 til 10 – hvor stor tro har du på at du skal kunne klare å…… Bruk av skaleringsspørsmål Klientens skåring følges i utgangspunktet opp ved at man spør om hvorfor ikke et lavere tall: o Hva er det som gjør at du sier 4 og ikke 2? Dette strategiske grepet øker sjansene for at klienten vil snakke om den motivasjonen og mestringsfølelsen som faktisk er der, ikke det som mangler. Mer endringssnakk, mindre status quo/vedlikeholdssnakk. Å spørre om hvorfor ikke et høyere tall retter fokus mot manglende motivasjon eller mestringstillit – vil lett kunne utløse motstand og nederlagsfølelse, og føre til manglende fremdrift i samtalen. Dato - Forfatter Bruk av skaleringsspørsmål Når man har utforsket hva som ligger i klientens skår – hvorfor ikke et lavere tall – kan man i neste omgang følge opp ved å spørre: o Hva tenker du skal til for at du skal komme opp på 6? Dette øker sjansene for å utløse enda flere motivasjons- og endringsutsagn, og vil kunne ha en drivende effekt på samtalen. Dato - Forfatter Håndtere motstand Dato - Forfatter Motstand I den siste utgaven av Miller & Rollnick´s Motivational Interviewing – Helping People Change – er det tradisjonelle motstandsbegrepet brutt ned i to komponenter: Saksmotstand Relasjonsmotstand Denne definisjonen av motstand plasserer mer ansvar hos rådgiver – både når det gjelder å være åpen for at motstanden kan handle om relasjonen, og når det gjelder å håndtere motstand på konstruktive måter. Saksmotstand Hovedinnholdet i saksmotstand utgjøres av klientens argumenter for å fortsette som før og for å ikke gjøre endringer Motivasjon for å fortsette med atferden på grunn av dens positive effekter Forventede negative konsekvenser av endring Synspunkter om at endring blir for anstrengende eller kommer til å kreve mye Beslutninger om å ikke gjøre endringer Saksmotstand Kan komme til utrykk gjennom utilstrekkelig oppmerksomhet og manglende erkjennelse av negative konsekvenser. Benekting Beslutningsutsettelse Urealistiske mål Håpløshet og manglende tro på at man kan klare endringen Manglende vilje til å prøve effektive fremgangsmåter Relasjonsmotstand Gjelder forholdet mellom hjelper og klient Tegn på at samarbeidet ikke fungerer og hindrer aktiv endringsinnsats fra klientens side Klientens oppmerksomhet og energi rettes mer mot hjelperen, samhandlingen og behandlingssituasjon enn endringstemaet Mer en brytekamp enn en dans Klient kan trekke hjelperens kompetanse i tvil Håndtering av motstand Begrepet «rulle med motstand» er tradisjonelt innen MI. Dette innebærer at man praktiserer holdningssettet i MI og bruker kommunikasjonsferdighetene strategisk: Vise respekt og aksept Ta utgangspunkt i klientens autonomi Lytte, ta klientens perspektiv, kommunisere empati Tåle ambivalens og motstand Ikke gå i forsvar Ikke argumentere, ikke forsøke å overbevise Ikke klandre, ikke bruke ironi Bruke åpne spørsmål, refleksjoner, bekreftelser Dato - Forfatter MI verktøykasse Kompetansesenter rus – region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) har utarbeidet en MI verktøykasse som bl.a. inneholder Tips til trening og implementering Grunnleggende prinsipper i MI Øvelser Filmer Litteratur Verktøykassen finner du på Borgestadklinikkens hjemmeside www.borgestadklinikken.no Dato - Forfatter
© Copyright 2024