Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold 1 Hva er Motiverende Samtale? Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer Når kan man bruke MI? • Passer i sammenhenger hvor man vil stimulere en person til å gjøre endringer På hvilke arenaer? • • • • • • Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Bedriftshelsetjenester Fastleger Fysioterapeuter Helsestasjon • • • • • • Psykisk helsevern Omsorgstjenesten Sosialtjenesten Kriminalomsorgen Skole ….. Hva sier forskningen? • Reduksjon av rusmidler, særlig alkohol • Andre helsefaglige områder (diabetes, røyking, kroniske smerter, fysisk aktivitet, skolemotivasjon..) • Forberedelse til behandling • Spesielt korte intervensjoner MI - filosofi • Rådgivningsstyrt – Rådgiver har ansvar for å lede samtalen • Målrettet – Rådgiver har et mål en styrer mot som gir samtalen fokus • Klientsentrert – Rådgiver er empatisk, relasjonen er samarbeidende og vennlig. Klienten har ansvar for egen endringsprosess MI-spirit, holdninger og menneskesyn Mi-spirit, grunnsteinen i metodikken Strategier Ferdigheter Holdningssettet ”The spirit” Holdningssett og stil i MI Utforskende stil -Utløse, søke etter klientens ideer, tålmodig og nysgjerrig Autonomi -Respektere klientens valg, også ikke endring Samarbeidende stil -Samarbeid, respekt for klientens ideer, ikke overtale, ikke ekspert Underliggende budskap i en empatisk samtale • • • • • Du er viktig Jeg respekterer deg Jeg ønsker å forstå Snakk videre Du er en sunn person som kan finne løsninger på dine problemer 4 Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter 4 kommunikasjonsferdigheter – refleksiv lytting 1. Bekreftelse • I motiverende samtale er det å gi klienten bekreftelse gjennom en empatisk kommunikasjonsstil en viktig grunnferdighet • Å bekrefte klienten gjennom: – Å kommentere positivt på styrke, forsøk og intensjon – Gjennom å vise med kroppsspråket at en er oppmerksom, lyttende og interessert 2. Åpne spørsmål • Begynner med spørreord (hva, hvilke, hvem, hvor, hvordan (hvorfor) • Lukka spørsmål • Begynner med verb (er, har du, kan du etc…) • ”Har du forstått dette nå?” • ”Er dette greit for deg?” • Kan besvares med ja/nei • ”Hvordan tenker du at din bruk av benzo kan påvirke…?” • ”Fortell mer om din bekymring…” • Inviterer til lengre svar og utdyping • Det ligger ikke forventninger i svaret (klientsentrert) • Døråpner • Øker indre motivasjon 3. Speiling - refleksjoner • Handler om å speile tilbake det man har hørt den andre si • Bygger relasjoner • Viser lytteevne • Viser empati • Får den andre til å snakke mer Refleksjoner Refleksjon er: • Et eller flere ord • Et utsagn, en setning, en metafor • Korte eller lengre konstateringer • Gjerne grammatisk ufullstendige • Gjøres kontinuerlig under MI-samtalen Refleksjon er ikke: • Et spørsmål • Å gi råd • Å bruke pekefingeren • NB: Stemmebruken er viktig! Kort og godt om refleksjoner • Et godt redskap for å føre samtalen fremover • Refleksjoner kan forebygge misforståelser • Refleksjoner hjelper rådgiver til å klargjøre hvordan klienter tenker • Det at klienten får høre hva hun/han selv har sagt gir ofte nye innsikter • Pasienten kan bekrefte eller korrigere rådgiveren • Rådgiver forsterker og styrer samtalen gjennom refleksjoner • Får klienten til å snakke mer • Husk tonefallet! Oppsummeringer • En kort oppsummering av det som er sagt, en sammenfatning av to eller flere momenter • Et kortfattet ”referat” av det mest vesentlige • Skal være påstander, konstateringer, - ikke spørre om det er slik • ”Du har nå nevnt flere ting….” • ”For å oppsummere… • ”Så du…og du…” Hvorfor bruke oppsummeringer? • Stimulerer til utfylling av tema, gir mulighet til å korrigere • Sikrer at man har oppfattet riktig • Fungerer som styringsredskap for rådgiver • Noen synspunkter trukket frem, andre utelatt • Fungerer som veiskiller Å vise empati ved bruk av 4 kommunikasjonsferdigheter Oppsummere – trekke sammen personens eget perspektiv på forandring Reflektere på hva personen sier - aktiv lytting Bekrefte personen - kommenter positivt på styrke, forsøk og intensjon Stille åpne spørsmål Ulike verktøy • • • • • • • Ambivalensutforskning Fokus på motivasjon Rulle med motstand Endringshjul – Prochaska og DiClementes Status Q snakk – endringssnakk – endringsplan Skaleringsspørsmål Meny - agenda Endringshjulet: Prochaska og DiClementes modell • En generell modell for atferdsendring • Faser og prosesser før, under og etter igangsatt endring • Endring - en gradvis prosess • Det er mulig å jobbe fornuftig før man er motivert for endring Endringshjulet i praksis Føroverveielse • Manglende problemopplevelse • Lite mottakelig for informasjon • Lite innstilt på endring • Positive konsekvenser oppleves større enn de negative • Andre opplever atferden som problematisk • Intervensjon: – Skape diskrepans – Understreke autonomi Overveielse • Lurer på om endring er nødvendig? • Opplever negative konsekvenser, men er usikker på hvor stort problemet er • Skiftninger i atferd og motivasjon • Intervensjon: – Utforske og løse ambivalens og ta en beslutning Forberedelse • Begynt å gjøre seg klar • Lager konkrete planer • Små endringsforsøk • Intervensjoner: – Støtte opp om beslutningen – Planlegge fremgangsmåter for å nå målet – Lage konkrete planer Handling • En positiv og optimistisk fase • Er i gang med endring • Reduksjon i problematferden • Intervensjoner: – Iverksette endring – Aktiv bruk av mestringsstrategier – Atferdserstatninger – Positiv forsterkning • Feller: - For dårlig forberedt - For lite variasjon i mestringsatferd/ kun èn strategi - For lite investering i endringene Vedlikehold • Vedlikeholde motivasjonen • Begrunne nødvendigheten • Hindre tilbakefall • Lære av tilbakefall • Iverksatt handling er ikke synonymt med varig endring Motivasjon Hva er motivasjon? • To sentrale aspekter: vil - kan - Tilleggsspørsmål: klar? • Grad av og styrke i motivasjon kan ofte måles i sannsynlighet for at endring kommer til å skje • Indre motivasjon - egne ønsker, behov • Ytre motivasjon - press, belønning, tvang Motivasjon i MI • • • • Fremme motivasjon til endring Styrke personens egen indre motivasjon til endring Frigjørelse fra ambivalens Motivasjon betraktes som en bevegelig faktor – – – – – – Veksler over tid Veksler etter situasjoner og stemninger Påvirkes i samspill med andre mennesker Ofte øker motivasjonen frem naturlig MI kan bli en katalysator som påskynder Men tålmodighet kan vise seg viktig Motivasjon – rådgivers oppgave • Legge forholdene til rette slik at pasienten kan komme med endringssnakk gjennom bruk av kommunikasjonsferdighetene • Slik at klienten selv får mulighet til å uttrykke motiver, ønsker og planer for endring • Hva tror vi at personen har godt av å høre seg selv si? Hvordan øke motivasjonen? • Vise empati • Unngå argumentering • Styrke brukers mestringstillit • Rulle med motstand • Forsøke å utvikle diskrepans Hvordan øke motivasjonen? • Øke motivasjon ved å prøve å utvikle diskrepans • I diskrepans ligger startpunktet for det som kan føre til endring • Å lete etter diskrepans er viktig i alt endringsarbeid Diskrepans: – Nå-situasjon vs. ønsket situasjon - Sprik mellom nåværende situasjon og hvordan man ønsker å ha det Diskrepans Det/den jeg vil være… Det jeg observerer at jeg er… Diskrepans • Å skape diskrepans når: – Manglende problemopplevelse – Liten interesse for problemet – Ofte andre som henvender seg – Mangler tro på egne evner – Frykt for å mislykkes Skape diskrepans – rådgivers rolle • Utforsk; hva som er positivt med nåværende atferd • Utforsk; bekymringer, utilfredshet, ubehag ved nåværende situasjon • Bidra til å øke bekymring for atferd • Føre samtalen inn på fordeler ved å endre atferden • Styrke mestringstillit ved lav selvtillit • Tydeliggjøre avstanden mellom det han/hun gjør og den han/hun vil være • Følelse av diskrepans kan skape motivasjon for endring Tips til nettsider om MI www.helsedirektoratet.no www.somra.se www.motivationalinterview.org www.motiverandesamtal.org www.denmotiverendesamtale.dk www.stephenrollnick.com www.snakkomrus.no Litteraturanbefalinger Alle leser Barbro Holm Ivarssons bok: MI - motiverande intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren (Gothia (2010)) (deles ut på kursdag 1) Barth T. og Näsholm C. Motiverende samtale -endring på egne vilkår. Fagbokforlaget (2007) Barth T, Børtveit T og Prescott P. Motiverende intervju. Samtaler om endring. Gyldendal akademisk (2013) Miller W.R og Rollnick S. Motivational interviewing – helping people change. Guilford Press (2012) Rollnick S, Miller WR og Butler CC. Motivational interviewing in health care. Helping patients change behavior. Guilford Press (2007)
© Copyright 2024