Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI)
Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold
1
Hva er
Motiverende
Samtale?
Motiverende samtale er en samarbeidsrettet
samtalestil som har til formål å styrke en persons
egen motivasjon og engasjement i forhold til å
gjøre endringer
Når kan man bruke MI?
• Passer i
sammenhenger hvor
man vil stimulere en
person til å gjøre
endringer
På hvilke arenaer?
•
•
•
•
•
•
Primærhelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten
Bedriftshelsetjenester
Fastleger
Fysioterapeuter
Helsestasjon
•
•
•
•
•
•
Psykisk helsevern
Omsorgstjenesten
Sosialtjenesten
Kriminalomsorgen
Skole
…..
Hva sier forskningen?
• Reduksjon av rusmidler, særlig alkohol
• Andre helsefaglige områder (diabetes, røyking, kroniske
smerter, fysisk aktivitet, skolemotivasjon..)
• Forberedelse til behandling
• Spesielt korte intervensjoner
MI - filosofi
• Rådgivningsstyrt
– Rådgiver har ansvar for å lede
samtalen
• Målrettet
– Rådgiver har et mål en styrer mot som
gir samtalen fokus
• Klientsentrert
– Rådgiver er empatisk, relasjonen er
samarbeidende og vennlig. Klienten
har ansvar for egen endringsprosess
MI-spirit, holdninger
og
menneskesyn
Mi-spirit,
grunnsteinen i metodikken
Strategier
Ferdigheter
Holdningssettet
”The spirit”
Holdningssett og stil i MI
Utforskende stil
-Utløse, søke etter klientens ideer,
tålmodig og nysgjerrig
Autonomi
-Respektere klientens
valg, også ikke endring
Samarbeidende stil
-Samarbeid, respekt for klientens ideer,
ikke overtale, ikke ekspert
Underliggende budskap i en empatisk
samtale
•
•
•
•
•
Du er viktig
Jeg respekterer deg
Jeg ønsker å forstå
Snakk videre
Du er en sunn person som kan finne løsninger på dine
problemer
4 Grunnleggende
kommunikasjonsferdigheter
4 kommunikasjonsferdigheter –
refleksiv lytting
1. Bekreftelse
• I motiverende samtale er det å gi klienten bekreftelse
gjennom en empatisk kommunikasjonsstil en viktig
grunnferdighet
• Å bekrefte klienten gjennom:
– Å kommentere positivt på styrke, forsøk og intensjon
– Gjennom å vise med kroppsspråket at en er
oppmerksom, lyttende og interessert
2. Åpne spørsmål
• Begynner med
spørreord (hva, hvilke, hvem,
hvor, hvordan (hvorfor)
• Lukka spørsmål
• Begynner med verb (er, har
du, kan du etc…)
• ”Har du forstått dette nå?”
• ”Er dette greit for deg?”
• Kan besvares med ja/nei
• ”Hvordan tenker du at
din bruk av benzo kan
påvirke…?”
• ”Fortell mer om din
bekymring…”
• Inviterer til lengre svar
og utdyping
• Det ligger ikke
forventninger i svaret
(klientsentrert)
• Døråpner
• Øker indre motivasjon
3. Speiling - refleksjoner
• Handler om å speile tilbake det
man har hørt den andre si
• Bygger relasjoner
• Viser lytteevne
• Viser empati
• Får den andre til å snakke mer
Refleksjoner
Refleksjon er:
• Et eller flere ord
• Et utsagn, en setning, en metafor
• Korte eller lengre konstateringer
• Gjerne grammatisk ufullstendige
• Gjøres kontinuerlig under MI-samtalen
Refleksjon er ikke:
• Et spørsmål
• Å gi råd
• Å bruke pekefingeren
• NB: Stemmebruken er viktig!
Kort og godt om refleksjoner
• Et godt redskap for å føre samtalen fremover
• Refleksjoner kan forebygge misforståelser
• Refleksjoner hjelper rådgiver til å klargjøre hvordan
klienter tenker
• Det at klienten får høre hva hun/han selv har sagt gir ofte
nye innsikter
• Pasienten kan bekrefte eller korrigere rådgiveren
• Rådgiver forsterker og styrer samtalen gjennom
refleksjoner
• Får klienten til å snakke mer
• Husk tonefallet!
Oppsummeringer
• En kort oppsummering av det som er sagt, en
sammenfatning av to eller flere momenter
• Et kortfattet ”referat” av det mest vesentlige
• Skal være påstander, konstateringer, - ikke spørre
om det er slik
• ”Du har nå nevnt flere ting….”
• ”For å oppsummere…
• ”Så du…og du…”
Hvorfor bruke oppsummeringer?
• Stimulerer til utfylling av tema, gir mulighet
til å korrigere
• Sikrer at man har oppfattet riktig
• Fungerer som styringsredskap for rådgiver
• Noen synspunkter trukket frem, andre
utelatt
• Fungerer som veiskiller
Å vise empati ved bruk av
4 kommunikasjonsferdigheter
Oppsummere
– trekke sammen
personens eget
perspektiv
på forandring
Reflektere på hva
personen sier
- aktiv lytting
Bekrefte personen
- kommenter positivt på styrke,
forsøk og intensjon
Stille åpne
spørsmål
Ulike verktøy
•
•
•
•
•
•
•
Ambivalensutforskning
Fokus på motivasjon
Rulle med motstand
Endringshjul – Prochaska og DiClementes
Status Q snakk – endringssnakk – endringsplan
Skaleringsspørsmål
Meny - agenda
Endringshjulet:
Prochaska og DiClementes modell
• En generell modell for
atferdsendring
• Faser og prosesser før, under og
etter igangsatt endring
• Endring - en gradvis prosess
• Det er mulig å jobbe fornuftig før
man er motivert for endring
Endringshjulet i praksis
Føroverveielse
• Manglende
problemopplevelse
• Lite mottakelig for informasjon
• Lite innstilt på endring
• Positive konsekvenser
oppleves større enn de
negative
• Andre opplever atferden som
problematisk
• Intervensjon:
– Skape diskrepans
– Understreke autonomi
Overveielse
• Lurer på om endring er
nødvendig?
• Opplever negative
konsekvenser, men er
usikker på hvor stort
problemet er
• Skiftninger i atferd og
motivasjon
• Intervensjon:
– Utforske og løse
ambivalens og ta en
beslutning
Forberedelse
• Begynt å gjøre seg klar
• Lager konkrete planer
• Små endringsforsøk
• Intervensjoner:
– Støtte opp om beslutningen
– Planlegge fremgangsmåter for å nå målet
– Lage konkrete planer
Handling
• En positiv og optimistisk fase
• Er i gang med endring
• Reduksjon i problematferden
• Intervensjoner:
– Iverksette endring
– Aktiv bruk av
mestringsstrategier
– Atferdserstatninger
– Positiv forsterkning
• Feller:
- For dårlig forberedt
- For lite variasjon i
mestringsatferd/ kun
èn strategi
- For lite investering i
endringene
Vedlikehold
• Vedlikeholde motivasjonen
• Begrunne nødvendigheten
• Hindre tilbakefall
• Lære av tilbakefall
• Iverksatt handling er ikke synonymt med varig
endring
Motivasjon
Hva er motivasjon?
• To sentrale aspekter: vil - kan
- Tilleggsspørsmål: klar?
• Grad av og styrke i motivasjon kan ofte måles i
sannsynlighet for at endring kommer til å skje
• Indre motivasjon - egne ønsker, behov
• Ytre motivasjon - press, belønning, tvang
Motivasjon i MI
•
•
•
•
Fremme motivasjon til endring
Styrke personens egen indre motivasjon til endring
Frigjørelse fra ambivalens
Motivasjon betraktes som en bevegelig faktor
–
–
–
–
–
–
Veksler over tid
Veksler etter situasjoner og stemninger
Påvirkes i samspill med andre mennesker
Ofte øker motivasjonen frem naturlig
MI kan bli en katalysator som påskynder
Men tålmodighet kan vise seg viktig
Motivasjon – rådgivers oppgave
• Legge forholdene til rette slik at pasienten kan komme
med endringssnakk gjennom bruk av
kommunikasjonsferdighetene
• Slik at klienten selv får mulighet til å uttrykke motiver,
ønsker og planer for endring
• Hva tror vi at personen har godt av å høre seg selv si?
Hvordan øke motivasjonen?
• Vise empati
• Unngå argumentering
• Styrke brukers
mestringstillit
• Rulle med motstand
• Forsøke å utvikle
diskrepans
Hvordan øke motivasjonen?
• Øke motivasjon ved å prøve å utvikle diskrepans
• I diskrepans ligger startpunktet for det som kan føre til
endring
• Å lete etter diskrepans er viktig i alt endringsarbeid
Diskrepans:
– Nå-situasjon vs. ønsket situasjon
- Sprik mellom nåværende situasjon og hvordan man
ønsker å ha det
Diskrepans
Det/den jeg vil
være…
Det jeg observerer at
jeg er…
Diskrepans
• Å skape diskrepans når:
– Manglende problemopplevelse
– Liten interesse for problemet
– Ofte andre som henvender seg
– Mangler tro på egne evner
– Frykt for å mislykkes
Skape diskrepans – rådgivers rolle
• Utforsk; hva som er positivt med nåværende atferd
• Utforsk; bekymringer, utilfredshet, ubehag ved nåværende
situasjon
• Bidra til å øke bekymring for atferd
• Føre samtalen inn på fordeler ved å endre atferden
• Styrke mestringstillit ved lav selvtillit
• Tydeliggjøre avstanden mellom det han/hun gjør og den
han/hun vil være
• Følelse av diskrepans kan skape motivasjon for endring
Tips til nettsider om MI
www.helsedirektoratet.no
www.somra.se
www.motivationalinterview.org
www.motiverandesamtal.org
www.denmotiverendesamtale.dk
www.stephenrollnick.com
www.snakkomrus.no
Litteraturanbefalinger
Alle leser Barbro Holm Ivarssons bok: MI - motiverande
intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren (Gothia
(2010))
(deles ut på kursdag 1)
Barth T. og Näsholm C. Motiverende samtale -endring på egne
vilkår. Fagbokforlaget (2007)
Barth T, Børtveit T og Prescott P. Motiverende intervju. Samtaler
om endring. Gyldendal akademisk (2013)
Miller W.R og Rollnick S. Motivational interviewing – helping
people change. Guilford Press (2012)
Rollnick S, Miller WR og Butler CC. Motivational interviewing in
health care. Helping patients change behavior. Guilford Press
(2007)