1. No category

Tiltaksplan og rutiner
for språkstimulering.
Elvetun barnehage, Hammerfest 2015
Astrid W. Valle og Monica Jevanord
Elvetun barnehage
• 6 avdelings barnehage med plass til 117 barn. Pr. i
dag har vi totalt 87 barn
• Elvetun barnehage åpnet i 1972
• Vi har i løpet av alle disse årene tatt i mot barn fra
forskjellige kulturer.
• De første minoritetsspråklige barna som kom til
Elvetun barnehage, var barn med foreldre fra Chile
og Sri Lanka.
• I dag er barna og foreldre hovedsakelig fra Somalia,
Russland og Latvia/Estland/Litauen.
• Mange av familiene kan lite eller ingenting norsk.
• Av 87 barn har vi 31 barn med to utenlandsfødte
foreldrene.
• Elvetun barnehage har 10 barn med en
utenlandsfødt forelder.
• Det er totalt 27 ulike nasjoner representert i Elvetun
barnehage
Nasjoner i Elvetun barnehage, barn og voksne
Polen, Spania, Sri Lanka, Syria, Kurdistan,
Den Dominikanske republikk, Somalia, Litauen, Latvia,
England, Russland, Thailand, Filippinene, Eritrea,
Nederland, Sveits, Finland, Sverige, Irak, Marokko, Algerie,
Nepal, Afghanistan, Pakistan, Estland
Pers.: Bulgaria, Somalia, Ukraina, Filippinene
Planer og styringsdokumenter:
•
•
•
•
•
•
•
•
Barnehageloven
Rammeplanen
Temahefter
Tilskuddsordninger
Stortingsmeldinger
Tidliginnsatsplaner
Progresjonsplaner
Tidlig innsats for minoritetsspråklige
førskolebarn
Rammeplanen
• Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til
følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet
og mestring på mange områder
• …at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke
språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for
tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser
• Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig
arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige
kompetanse.
TIDLIG INNSATS FOR
MINORITETSSPRÅKLIGE
FØRSKOLEBARN
Hammerfest kommune
Utarbeidet av Elvetun barnehage
Revidert januar 2014
Tiltak i barnehagen
• Krav til personalet, vi har jobbet mye med personalets
holdninger og kompetanse
• Personalet har fått kunnskap om ulike kulturer og stiller seg
åpen for ulikheter.
• Vi har brukt temahefte «språklig og kulturelt mangfold i
barnehagen» som utgangspunkt for refleksjoner om egen
praksis. Hatt diskusjoner på møter om tema.
• Personalet er blitt mer tilstedeværende og spørrende i møte
med barn og foreldre.
Tiltak i barnehagen
• Tospråklige personale har delt sine kunnskaper om språk i
barnas morsmål, de har delt sin kjennskap til deler av
familienes kulturelle eller religiøse bakgrunn. Tospråklig
personale har gode forutsetninger for å forstå noen av de
erfaringene, kunnskapene, verdiene, skikkene og
virkelighetsoppfatningene barna har med seg hjemmefra.
Dette er en kompetanse barnehagen har hatt stor nytte av når
vi skal ivareta barna og deres foreldre.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Løpende vurdering/kartlegging av barnets kompetanse i norsk
som 2. språk. I hovedsak har vi benyttes oss av TRAS. «Lær
meg norsk før skolestart» kan også benyttes.(Vi har ikke brukt
denne så mye).
• Samlinger som inneholder sanger, dikt og regler fra de ulike
kulturene.
• Bruke bevegelsessanger, sanger med bilder.
• Eventyr med konkreter.
• Bruke over- og underbegreper.
• Bruke språket klart og tydelig.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Benevne ting i dagliglivet. Under måltider benevne pålegg ved
navn.
• Ved påkledning snakker vi om lua som skal på hodet, armene
som skal inne i genserarmene osv.
• Bøker som er tilgjengelige for barna.
• Små grupper, samarbeide med etnisk norske barn.
• Bruke visuell dagsplan
• Synliggjør barnehagens mangfold
Bøker som er tilgjengelig og innbydende.
Vi leser til barna to ganger daglig. Det kan være under måltidene,
eller tilrettelagt med små grupper. Noen barn går ut for å leke, og
noen barn er inne. Bøker velges ut fra alder og modenhet.
Dagsrytmen
henger synlig
for både
foreldre og
barn. Den
henger i
garderoben.
Dagens barn:
Hva heter du?
Hvem er i din familie?
Hvor bor du?
Hva heter byen du bor i?
Når er du født?
Dato?
Årstall?
Bok eller eventyr?
Tellevers fra 1 til 20.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Styrke begreper og ordforståelse
Barnas ordforråd fremmes, når barna utsettes for et rikt miljø i forhold
til å få erfaringer, bruke ord, setninger, fortellinger m.m. og når barna
har voksne som støtter dem i å forstå og sette ord på opplevelser,
inntrykk, følelser og bearbeide disse. Barnas begrepsforståelse og
ordforråd styrkes når de inviteres til å delta i samtaler om bøker,
tekster og temaer som interesserer barnet (Vibeke Grøver Aukrust)
• Sang og regler
• Lære sanger og regler hvor det brukes konkreter, bilder eller
bevegelser som støtte til å forstå og huske ordene
• Henge opp sanger og regler tilgjengelig for eksempel på
badet/toalettet, i garderoben
• Bruke kort med sanger, rim og regler. Bruker bilder som støtte til
tekst/sang. Barna får selv velge sang, rim/regle.
Rim og regler tilgjengelig for barna.
Rim og
regler
tilgjengelig
for barn og
foreldre i
garderoben.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Spill og lek med barna
• Leke Kims lek med konkreter. Bruk gjerne konkreter fra tema som det
jobbes med på avdeling.
• Lottospill. Lære turtaking, begrepsforståelse og setningsoppbygging.
• Egenlagde lottospill med bilder fra tema det jobbes med er fint for å
støtte begreps og ordforråd.
• «Flasketuten peker på» er fin lek for å leke med for eksempel verb.
«den som flasketuten peker på skal hoppe tre ganger». For støtte er
det fint å bruke bilder/symboler.
• Skattekiste med småting. Barnet trekker en ting, barnet skal så
beskrive hva det har i hånden. «Jeg har en gul bil, som jeg kan kjøre
med. Den har fire hjul.»
Lotto. Avdelingen har månedens farge.
Månedens farge er ROSA.
KIMS LEK.
Ulike kjøretøy.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Les med barna flere ganger om dagen
• Høytlesing under måltider, både frokost og lunsj.
• Ulik litteratur blir presentert for barna. Enkle billedbøker,
oppslagsverk, bøker med lengre tekst og bøker med bare tekst (lite
bilder). Hvis der er ord som voksne synes bør «forklares», stopper
voksen underveis og forklarer ordet. Barna kan også prøve selv å
forklare hva ordene betyr. (med hjelp fra voksen)
• Tankekart er fint å bruke for å forklare ord og begreper sammen med
barna.
• Konkreter er fint å bruke for å forstå innholdet i boka.
• Foreldrene kan lese boka hjemme for barnet, samtale om innholdet
på morsmålet
• Etter hvert som barna blir større blir tekstene mer kompliserte
• Dramatisere eventyr, bøker
• Barna kan oppfordres til å gjenfortelle historien de har hørt
Ulike tankekart.
Poser med
konkreter til eventyr,
dikt, rim og regler.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Styrke fortellerevne:
Forskning (bl. Wells 1985) påpeker at det er en klar sammenheng
mellom det å ha lyttet til historier i førskolealder og senere
leseforståelse.
• Samtale
• En fin hjelp til voksen for å se/høre utviklingen hos barn er at voksen
skriver ned samtalen. Det kan være babling/ettordsetninger hos
ettåringen til lange setninger hos en 5 åring. Ved å gjenta dette med
jevne mellomrom ser man utviklingen i språket.
• For å lette kommunikasjonen med barn som trenger støtte er det fint
å bruke bilder, konkreter, symboler og tegn til tale.
• Samtale bør brukes i alle situasjoner, i lek, når man utforsker og
studerer, på turer osv. osv. Still åpne spørsmål, barna kan da lære seg
turtaking i samtalen.
Tegn til tale, som støtte i samtale med barna.
Samtale om hva vi må ha på når vi går ut.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Fortellinger:
• Kopiere opp bilder fra billedbøker som barna kjenner, disse henges
opp i barnas høyde. På denne måten kan barna selv fortelle historien
ved å peke på bildene.
• Sekvenskort – barna kan gjenta fortellingen ved å bruke kortene.
• Snakk om og besøk kjente steder i Hammerfest: Arktisk kultursenter
(AKS), Katolske kirke, Hammerfest kirke, Meridianstøtta, Skansen,
Sikk-sakk-stien, skulpturer på/ved rådhusplassen osv. Ta bilder av alle
stedene for å kunne samtale om disse når vi er tilbake i barnehagen.
Lage små eventyr/fortellinger
sammen med barna ved å bruke
alle ordene på plakaten. Plakaten
er hentet fra snakkepakken, året
rundt.
Det var en gang en
frosk som møtte en hare
og en rev. De bestemte
seg for at de skulle
være venner, så kom
det plutselig et villsvin
som også ville være
med.
Siden det var februar og
mye snø ute, ville de gå
på skitur. Da måtte de
ha både ski og
staver……….
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Styrke språklig bevissthet hos de eldste barna
(førskolegruppa):
• Lytteleker
Mål: Å vekke barnets auditive oppmerksomhet.
•
•
•
•
Hviskeleken
Lydlotto
«Hemmelige lyder», barna gjetter på hvilken lyd som er «hemmelig»
Hvor i rommet kommer lyden fra? Voksen «kaster» for eksempel
binders i rommet. Barna gjetter hvor bindersen lander i rommet
• Lytte på lyder inne i kroppen, holde for ørene. Hvilke lyder hører
man? Hører barna noen lyder som ikke hører til i kroppen?
• Lytte på lyder i rommet. Hører man noe utenfor rommet?
Hviskeleken
Lytte etter lyder i kroppen.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Rim og regler
Mål: Oppdage lydstrukturen i ord og bli bevisst at språket ikke
bare har innhold og mening, men også form.
•
•
•
•
Lage morsomme rim med liksomord
Lage rim setninger. For eksempel «Det var en gris som spiste……is»
Rimlotto
Lese regler og rim sakte med god rytme, på denne måten rekker
barna å finne rimordet
• Bruke ulike ellinger
• Bruke bilder for å finne ord som rimer. For eksempel Gris – Is, Flue –
Lue, Bil – Pil osv.
Språket er synlig
gjennom hele
dagen. Rimord
og stavelser
brukt sammen
med 4 åringene.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Lek med setninger og ord
Mål: Vi leker med ord og setninger inntil alle barna vet at språket
består av setninger av forskjellig lengde, og at disse setningene
består av ord som også har forskjellig lengde.
• Lage setninger, barna lager setninger om hva de har på seg. «Jeg har
på meg en hvit genser»
• Se på ord som er lang og kort. For eksempel TOG/AMBULANSE
• Forskjell på ord og setninger. Setninger består av ord. Et ord består av
bokstaver.
Lek med setninger og ord.
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Leke med stavelser
Mål: Kunnskap om at ord kan deles opp i mindre deler, stavelser.
•
•
•
•
•
Klappe stavelser, i navnet sitt
Telle stavelser i navnet sitt
Trekke bilder opp av skattekista, klappe og telle stavelser
Ord på ting som finnes på avdelingen. Klappe og hoppe stavelser
Bilder med felt hvor man skriver/tegner en strek for hver stavelse,
hvor mange stavelser totalt
• Bilder med ulike motiver, voksen sier hva det er på bildet men med
stavelser. Dette for å gjøre det litt vanskelig for barna. For eksempel
kongekrone. Kong-e-kron-e
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Lek med framlyd
Mål: Gjøre barna oppmerksom på at framlyd er den første lyden
i et ord og finne ut hvordan denne lyden høres ut.
• Bruke navnene til barna. Den voksne har sier navnet med lang
framlyd for eksempel Aaaaaastrid. Barna gjetter hvilket navn det er.
• Memory, finne to og to med samme framlyd. (Språkkista)
• Tankekart med bokstavlyden i midten, voksen tegner det barna
foreslår som begynner med denne lyden mens barna ser på
Memory, to og to med samme framlyd
• TANKEKART MED BOKSTAVLYD I MIDTEN.
Snop
Ski
s
Skøyter
Sykkel
Sopp
Pedagogiske tiltak for å øke
språkforståelsen:
• Lek med bokstaver/fonemer
Mål: Bevisstgjøre barna på å skille ut lyder i ord.
• Det finnes mange måter å gjøre lyder «håndgripelig» på:
• Barna kan høre lydene. Voksen har hemmelige ting i en pose, barna
sitter i en ring på gulvet med hendene på ryggen. Den voksne legger
en ting i hendene til barnet. Tingene lyderes. «Jeg har fått en
ggggriiiiiisssssssss».
• Barna kan se lyden. Legge klosser, peke på klosser, telle klosser. Med
klossene kan vi lage to-lydsord, lydene er skrevet på klossene.
Lydene sies langsomt, barna blir med. Se på hverandres munn,
hvordan er leppestillingen? Forandres den etter hvilken lyd som sies?
• Barna kan føle lydene. Barna blir oppmerksomme på hvordan
leppestillingen endres for hver lyd, de blir oppmerksomme på
tungebevegelser og tungestillinger.
Foreldresamarbeid:
• Bruke tolk ved førstegangssamtale, setter av god tid. Vi snakker med
foreldrene på forhånd om hvilket språk tolken skal ha.
• Til foreldremøter kan barnehagen undersøke med foreldrene om det
er andre foreldre eller venner som kan benyttes som tok under
møtet eller om barnehagen skal prøve å skaffe tolk.
• Bruke tolk i alle sammenhenger der pedagogisk leder eller foresatte
mener det er nødvendig.
• Invitere foreldre til å delta ved arrangementer i barnehagen, spesielt
ved internasjonal dag.
• Vi stiller samme krav til alle foreldre ang. påkledning, oppmøte og
informasjon. Supplerer skriftlig informasjon med muntlig forklaring
• Opplyser foreldrene om fritidsaktiviteter.
• Bruke bilder, som er en god støtte i samtale med foreldrene
Samtale med
foreldrene om
skifteklær.
Samtale med
foreldrene
om eventyr.
Foreldresamarbeid
• Oppfordrer foreldre til å bruke morsmålet sitt. Viktig for å
styrke identitet, for læring og for å utvikle norsk og senere
flere språk.
• Fortelle foreldrene i foreldresamtale hvor viktig det er å
oppmuntre barn til å snakke og uttrykke seg og at man ikke
skal rette på førskolebarns uttale.
• Fortelle foreldre hvor viktig det er at foreldrene leker sammen
med barna sine.
• Oppfordre foreldrene til å leke sammen med de eldste
førskolebarna med bokstaver og ord, lese logoer, tegne
skrible, skrive handlelister m.m.
• Vi sender eventyr hjem, slik at foreldrene kan lese disse
sammen med barna sine på sitt morsmål.
Foreldresamarbeid:
• Samtale med foreldrene om hvor viktig det er at foreldrene
leser eller forteller historier for barna hver dag. Samtale om
hva barna lærer ved å bli lest for:
• Nye ord og begreper
• De får høre om andre menneskers erfaringer og
opplevelser
• De lærer begreper som linjer, bokstaver, først, øverst og
nederst, ord og lyd
• Lærer å lytte
• Lærer leseretning, fra venstre mot høyre (på norsk)
• Den som leser kan følge teksten med fingeren. Etter
hvert vil barnet fatte interesse for sammenhengen
mellom tegnene og det den voksne sier.
Synligjør
mangfoldet på
avdelingene.