JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett * Folkerett

JUS2111 Statsforfatningsrett og
internasjonal rett – Folkerett
Forelesning # 5, 23. september 2015
Kjetil Mujezinović Larsen
Læringskravene
Studenten skal ha god forståelse av:
• Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten
• Folkerettens kilder og metode, herunder
• Traktater:
• Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring
• Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder,
slik som internasjonale menneskerettigheter
• Konflikt mellom og harmonisering av traktater
• Traktatbrudd
• Folkerettslig sedvanerett
• Generelle rettsprinsipper
• Folkerettens subjekter
• Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene,
statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet
• Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses
som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og
konstitusjonell kontroll
• Individenes stilling i folkeretten
• Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ)
• Staters ansvar ved brudd på folkeretten
Studenten skal ha kjennskap til:
• Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØSorganene
• Krigens folkerett
Opplegget for forelesningen
…eksemplifisert med
forbudet mot bruk avMål:
makt
Internasjonale
(mellomstatlige)
med
særligfor
vektå på
FN hvordan
- herunderutvalgte,
om hva som skal anses
• Bruke
sentraleorganisasjoner,
folkerettslige
kilder
vise
som en internasjonal
organisasjon,
organenes struktur
og kompetanse
og om
demokratisk
og
sentrale
regler i folkeretten
skal forstås,
sett i lys
av det
dere har
konstitusjonell kontroll
lært om tolkning og metode
Individenes stilling i folkeretten
• Gi grunnlag for forståelse av folkeretten som et system som
omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer
• Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete
temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14
Krigens folkerett
Hva er en internasjonal
organisasjon?
FN
Struktur og kompetanse
Kontroll
INTERNASJONALE
ORGANISASJONER
Kap. 6.3 og 12
Hva er en internasjonal
organisasjon?
Mellomstatlige
organisasjoner
Ikke-statlige
organisasjoner
DARIO ART. 2(A): “international organization” means an
organization established by a treaty or other
instrument
Multinasjonale
selskaper
governed by international law and possessing
its own
international legal personality.
Subjektiv teori: Statenes vilje
Objektiv teori: Objektive kriterier
Intern: Overfor medlemmene
Ekstern: Overfor tredjeparter
FN
• Etablert i 1945
• Formål, art. 1 – påvirker tolkningen av paktens
bestemmelser
– Internasjonal fred og sikkerhet
– Fremme menneskerettighetene
• Prinsipper, art. 2
–
–
–
–
–
Suveren likhet
Lojalitetsplikt overfor FN
Fredelig bileggelse av tvister
Maktforbud
Intervensjonsforbud
Generalforsamlingen
Art. 7
Sikkerhetsrådet
Generalsekretæren
Haagdomstolen
OHCHR
Menneskerettsrådet
Generalforsamlingen
Art. 10
Art. 12
Art. 13
Alt er mulig…
«May discuss any questions or
any matters within the scope of
the present Charter»
«shall … make recommendations» for
å fremme internasjonalt samarbeid
og for å bidra til virkeliggjøring av
menneskerettigheter
Sikkerhetsrådet
• Fem faste og ti ikke-faste medlemmer
– USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike
• Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer
• Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål
– Avståelse er ikke veto
– Bør Sikkerhetsrådet reformeres?
• Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og
sikkerhet, art. 24
– Ikke antitetisk: Implied powers
Sikkerhetsrådet
• Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25
• Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res. 1373 (2001) og
res. 1540 (2004)
• Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister
• Kapittel VII: Maktbruk
• Ingen reell overprøving eller kontroll
• Immunitet fra nasjonal og internasjonal
rettsforfølgning
• FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre
internasjonale regler går FN-pakten foran
Statssuverenitet
som en del av det videre
INTERVENSJONSFORBUDET
Friendly Relations-erklæringen
Forbud mot tvang/innblanding
FN-pakten art. 2.7
FORBUDET MOT BRUK AV MAKT
Kap. 11
Jus ad bellum
Jus in bello
= regler før krig
= regler i krig
Internasjonal
humanitærrett
Maktforbudets historikk
•
•
•
•
•
•
Rettferdig krig
Westfaler-freden 1648
Haagkonvensjonene 1907
Folkeforbundspakten 1919
Briand-Kelloggpakten 1928
FN-pakten 1945
FN-pakten artikkel 2.4
Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg
fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats
territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen
annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.
• FN-pakten 1945
Nicaragua-saken,
avsn. 195
To unntak fra maktforbudet
Nr. 1: Selvforsvar
FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett
til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt
mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de
tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
Tiltak
som etbegrensninger
medlem treffer under
utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal
Andre
i sedvaneretten:
Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender
• Umiddelbarhet
øyeblikkelig
meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på
• Nødvendighet
Sikkerhetsrådets
myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe
• Proporsjonalitet
Væpnet angrep, art. 51
slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette
internasjonal fred og sikkerhet.
Bruk av makt, art. 2.4
Intervensjon, art. 2.7 + sedvanerett
To unntak fra maktforbudet
Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
Kap. 12.2.6.5
Art. 39, 41, 42
Artikkel 39.
Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen
trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling,
og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke
tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for
å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og
sikkerhet.
Sml. art. 2.7
To unntak fra maktforbudet
Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
Artikkel 41.
Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke
innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å
sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de
Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike
tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av
økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø,
luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd
på de diplomatiske forbindelser.
To unntak fra maktforbudet
Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
Artikkel 42.
Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i
artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg
utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter
i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige
for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred
og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner,
blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners
medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.
To unntak fra maktforbudet
Nr. 2: Autorisasjon fra
FNs Sikkerhetsråd
• Begrensning?
• Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet
• Utviklingen i retning av at grove
menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig
grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets
kompetanse
Hvilken rolle har MR spilt i
Sikkerhetsrådet?
1945 - 1989
Sovende periode
1989 - 1995
Oppvåkningsperiode
1995 - 1998
Aktiv periode
1998 - i dag
Selvsikker
periode
Grove menneskerettsbrudd har
vokst frem som en uavhengig
og tilstrekkelig begrunnelse for
å utøve kompetanse
Menneskerettsfunksjoner og
-ansvar inkluderes i mandatene
til fredsoperasjoner
Tre
To unntak fra maktforbudet?
maktforbudet
Humanitær intervensjon
• Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat
for å forhindre grove menneskerettsbrudd?
• Forhistorie: Rettferdig krig
• Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat
• Kosovo 1999 – men lang forhistorie
• Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og
illegitimt?
• Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet
Humanitær intervensjon
Responsibility to Protect
(R2P)
• Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen
• «Tre pilarer, fire forbrytelser»
• «Responsibility to protect», «reponsibility to
assist» og «responsibility to react»
• Forbrytelser mot menneskeheten,
krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing
MR
IHR
Individer som rettighetssubjekter
MR
IHR
Individer som plikt-/ansvarssubjekter
Individer som objekter
Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de
eneste folkerettssubjektene
INDIVIDER I FOLKERETTEN
Kap. 6.5
ICL
Individer som rettighetssubjekter
Individer som plikt-/ansvarssubjekter
KRIGENS FOLKERETT
Kap. 14
Jus ad bellum og jus in bello
Ingen direkte sammenheng:
• Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke
brudd på jus in bello, eller omvendt
• Brudd på jus ad bellum innebærer ikke
brudd på jus in bello, eller omvendt
Jus ad bellum
• Angir når bruk av makt er tillatt mot en
annen stat
• Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4
• ICC-statuttene: “Crime of aggression”
• To eller tre unntak
Jus in bello
• Regler om oppførsel i væpnet konflikt
• Beskyttelse av sivile og av individer
hors de combat
• Beskyttelse av stridende
• Midler og metoder for krigføring
• Forholdet til nøytrale stater
Hovedkilder i IHR
Konvensjoner
Internasjonal
sedvanerett
«Genève-retten»
«Haag-retten»
Hovedsakelig
Hovedsakeligregler
reglerom midler
og
ommetoder
beskyttelse
for krigføring
••
•
•
•
•
•
••
•
•
St.
1868
DePetersburg-erklæringen
fire Genèvekonvensjonene
(1949)
Haagkonvensjonene
1899 ogpå
1907
1. Sårede og syke soldater
land
Gassprotokollen 1925
2. Sårede og syke soldater til sjøs
NPT (ikke-spredning av atomvåpen) 1968
3. Krigsfanger
Biologiske våpen 1972
4. Beskyttelse av sivile, og regler om okkupasjon
Visse konvensjonelle våpen (CCW) 1980
«Haag-retten»
De
to«Genève-retten»
tilleggsprotokollene
(1977)
Kjemiske
våpen 1993
1. Internasjonale væpnede
konflikter
Anti-personellminer
(landminer)
1997
Klasevåpen
2008
2. Ikke-internasjonale
væpnede konflikter
IHRs
virkeområde
Personlig
virkeområde
Tidsmessig
virkeområde
Materielt
virkeområde
Territorielt
virkeområde
• Internasjonale væpnede
konflikter og okkupasjon
• Ikke-internasjonale
konflikter (to kategorier)
• Uroligheter, opprør osv.
som ikke utgjør væpnet
konflikt
• Fred
Materielt
virkeområde
• Internasjonale væpnede
konflikter og okkupasjon
GK I-IV Felles artikkel 2
Når en stats væpnede
styrker bruker makt mot en
annen stat
In addition to the provisions which shall be implemented in
peacetime, the present Convention shall apply to all cases
of declared war or of any other armed conflict which may
arise between two or more of the High Contracting Parties,
even if the state of war is not recognized by one of them.
The Convention shall also apply to all cases of partial or
total occupation of the territory of a High Contracting Party,
even if the said occupation meets with no armed resistance.
NIAC # 1:
Borgerkrig
• Ikke-internasjonale
væpnede konflikter
TP II
GC
CA3
NIAC # 2:
Andre interne konflikter
• Krav om «protracted armed violence»
• Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens
territorielle kontroll og grad av organisering
Militær nødvendighet vs. humanitet
• De mest grunnleggende prinsippene i krigens
folkerett
• Alle skrevne normer i krigens folkerett er
utformet ut fra en balanse mellom dem
• Martens-klausulen
Forbudet mot unødvendig lidelse
• En konkretisering av prinsippet om militær
nødvendighet
• Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende
en unødvendig lidelse
• Et førende prinsipp bak mange
våpenkonvensjoner, men forbyr også en del
våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers
Distinksjonsprinsippet
• Angrep kan bare iverksettes mot militære mål
• Stridende må til enhver til skille mellom
stridende og sivile
• Stridende plikter å distingvere seg fra sivile
Proporsjonalitetsprinsippet
• Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter
sivile
• Et angrep mot et militært mål er bare lovlig
hvis de forventede sivile tapene ikke er
«excessive» i forhold til den forventede
militære gevinsten
Takk for meg!
Kjetil Mujezinović Larsen
Tlf 22 84 20 83
E-post [email protected]