Trusler mot offentlig
tjenestepensjon – hva nå?
• Regnskapsregler
• Situasjonen for uføre
• Hva er viktig nå?
Forsvar Offentlig Pensjon
Oslo, 14/1 – 2015
Stein Stugu
1
Litt om regnskapsregler
Hva er hensikten?
• Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den
regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og
gjeld, finansielle stilling og resultat.
• Spørsmålet er da, gir den utviklingen vi ser når
det gjelder regnskapsføring av ytelsespensjon et
rettvisende bilde?
• Eller er det mer snakk om «best guess»?
2
Regnskapsregimer
KLP Forsikringsservice forholder seg til fire regnskapsregimer
Kommuneregnskapsregler
- GKRS
Regnskapsregler
for kirkelige
fellesråd
Norsk
regnskapslov
- NRS
Internasjonale
regnskapsregler
- IFRS
3
Om regnskapsregimene
• Systematisk forsøk på å flytte
regnskapsføring mot ”forretningsmodell” –
IFRS
• GKRS – god kommunal regnskapsskikk
• Kirkelig fellesråd – årlig kostnader
regnskapsføres, forpliktelse i note
• NRS – avhengig av pensjonsordning
• Fokus nå – ideelle og små organisasjoner
4
Pensjonsløftet må klassifiseres
• Innskuddsplan
• Pensjonsløftet
sier hvor mye
foretaket skal
innbetale
• Kostnadsfører
innbetalinger
• Balansefører
ikke
Ytelsesplan
Tilskuddsplan
Kirkelige fellesråd - kostnadsføre betalt premie (og løpende
utbetalinger). Pensjonsforpliktelsen opplyses om i note.
• Foretaksplan
• Pensjonsløftet
sier hvor mye
ansatte skal få i
pensjon
• Regnskapsfører
kostnad og
forpliktelse som
bestemt i NRS
6 eller lignende
5
Verdisetting av pensjonsløfte
Det som kjennetegner et pensjonsløfte er at utbetalingen av ytelsen
skal skje i framtiden. Dette er betalingsstrømmer med usikker start,
størrelser og slutt. Hvordan regne på slike?
Estimere beløp som kommer til utbetaling (sluttlønn er
usikkert)
Estimere når de kommer til utbetaling (uføre og
etterlatteytelser) og hvor lenge de utbetales (livsvarig)
Diskontere utbetalingene ned til beregningstidspunktet
Pensjon har veldig lang tidshorisont. Dette gjør at små endringer
i diskonteringsrenten gir store utslag
6
To hovedspørsmål
• Årlige kostnader – skal regnskapsføres
• Balanseføring av forpliktelser
• Hva slags bilde gir det?
• Et av de viktigste angrepene på
ytelsespensjonsordninger og sterkt
motiverende for økt overgang til
innskuddspensjon
7
Beste estimat? Store endringer på
kort tid. NRS anbefalinger:
Veiledende forutsetninger
Pr. 31/12 – 14
Pr. 31/8 - 14
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner
2,3 %
3,0 %
Diskonteringsrente statsobligasjoner
2,0 %
2,7 %
Forventet avkastning ved plassering i
livselskap
Ca. 3,2 %
Ca. 3,8 %
Snitt lønnsvekst inkl. karrieretillegg
Ca. 2,75 %
Ca. 3,25 %
Regulering av pensjon under opptjening
(G)
Ca. 2,5 %
Ca. 3,0 %
Pensjonsregulering foretakspensjon
Ca.0,0%/2,5 %
Ca. 0.1 %/3,0%
Pensjonsregulering OffTP
Ca. 1,75 %
Ca. 2,25 %
Oppsatt rett
Ca. 2,5 %
Ca. 3,0 %
Forventet inflasjon
Ca. 1,5 %
Ca. 1,75 %
8
Forutsetninger enorm betydning (fra fastsettelse av forutsetninger for
ytelsesbaserte pensjonsordninger)
9
Skal det gis anbefalinger?
•
•
•
•
Kanskje ikke rart at Norsk regnskapsstiftelse har sendt ut
en høring på om de fortsatt bør gi anbefalinger
(høringsfrist 1/3 – 15)
Er det mulig å gi en god nåverdiberegning?
Den praktiske konsekvensen er at en likevel setter et
bestemt tall på en verdi/forpliktelse en egentlig ikke vet
nivået på
Heller ikke rart at NRS er helt tydelige på at dette bare er
en anbefaling, foretaket må selv vurdere
10
Ytelse eller innskudd
•
NRS nå:
• Det avgjørende skillet er innskuddspensjon eller
ytelsespensjon.
• Ytelsespensjon – foretaket skal regnskapsføre
forpliktelsen
• Flerforetaks ytelsespensjon kan likevel regnskapsføres
som den var innskuddspensjon (premie)
• «Av denne grunn er lovpålagte offentlige
pensjonsordninger vanligvis innskuddsbaserte
pensjonsordninger» (NRS 6 pensjonskostnader pkt.
26)
11
Privat AFP som eksempel
•
•
•
•
•
•
•
Avgjort at «forpliktelsene» ikke skal balanseføres
NRS – ny AFP ytelsesbasert
Arbeidslivets parter – ikke en ytelsesbasert ordning
Finanstilsynet ønsker balanseføring
Departementet – finnes flerforetaks ytelsesordninger i
Finland og USA som ikke balanseføres
(nasjonalbudsjettet for 2014)
Konklusjon likevel – nei
Hvem vil balanseføre?
12
NRK – ny AFP
• Balanseføres
• Forpliktelse 2013: 807 millioner
• Forpliktelse 2012: 724 millioner
• For lite avsatt hhv. 140 og 221 millioner
• KPMG 2013: Satt av for lite
• PwC 2011-2012: Bør ikke balanseføres –
estimatene ikke gode nok – betyr note
13
Endringer NRS
• Blir trolig utsatt til 2017 (trolig pga. protester
særlig fra Virke)
• Burde NRS ha den stilling de har?
• Revisorer – kan mye om tall, men hvor mye kan
de om pensjon?
• Eksempel – «for å vurdere kulturinstitusjonenes
reelle økonomiske stilling må først tallene renses
for pensjonskostnader
14
Når blir en ufør?
Andel uførepensjonister etter kjønn og alder, NAV 31/3 - 2011
15
Situasjonen for uføre
• Uføre i dag kompenseres – brutto inntekt går opp
• Offentlig uførepensjonister kompenseres ikke fullt ut –
bruttoinntekt går likevel opp
• Mange vil likevel tape (ca. 20 %)
• Orienteringen fra NAV til uføre er svært vanskelig
tilgjengelig – for et flertall trolig mer tilslørende enn
oppklarende
• Skaper enorm usikkerhet – som eksempel skriver CPforeningen på sin nettside at det i seg selv er et stort
problem
16
Noen bilder lånt fra presentasjon laget av Finn
Thorkildsen, Velferdsetaten Oslo
17
18
19
20
21
Situasjonen nå
• Skjerming innført i desember 2014
• Gjelder bare de som allerede er
uførtrygdede
• For nye uføretrygdede – dramatisk svekking
• Fortsatt usikkerhet om hva som skjer etter
1/7 - 2016
22
Regjeringenes salamitaktikk mot
offentlig tjenestepensjon
•
Politisk vedtatte samordningsregler som vanskeliggjør
overgang mellom privat og offentlig sektor
•
•
•
•
•
•
•
AFP/Oppsatt rett
Tak på opptjening
Dårlig informasjon
Kompensasjonsreglene for uføretrygdede og regelverket
for ny uførepensjon i OffTP
Konkurranseutsetting
Regnskapsregler
Hver lånerenten i SPK
23
Angrep på lånerenten
24
Hvor dyrt er egentlig offentlig
tjenestepensjon?
• Hvor reell er kostnadsveksten framover?
• 2012 – kommunene betalte 28 mrd. i
premie
• 2013 – premie 26 mrd.
• 2014 – anslag 31 mrd.
• 2015 – KLPs anslag er at premiene reelt vil
gå noe ned (litt avhengig av
lønnsoppgjøret)
25
Fordeling – hvem skal prioriteres
26
Pensjon ved forskjellig uttaksalder* (Stein, født 1953,
pensjonsgrunnlag ca. 565 000, pensjon hvert år, i 1000 kr.)
700
620’
600
500
66 %
433,5’
400
300
312’
200
100
0
YP -nå
Innskudd (3 år)
YP, fripolise (24 år)
AFP (fra 67)
Folketrygd
62 år
67 år
72 år
24
1.5
17.5
57
212
55
2
25.5
77
274
115
3
40
91
371
*Beregnet på basis av G fra 2013 med kalkulator fra NAV, Storebrand og DnB
27
Uførepensjon – et eksempel
(folketrygd og AFP, født 1963)
500000
450000
400000
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
Kari - jobb til 67
Per - ufør før 62
Lønn
60-67
Pensjon
(FT+AFP)
Pensjon,
OffTP
28
29
Hva er god pensjon?
•
•
•
•
•
•
Pensjon i stedet for lønn, eller i tillegg?
30 – 65 – 66
Fordeling viktig
AFP som tidligpensjon – ikke tilleggspensjon
Pensjon inn i tariffavtalene
OTP (2 %) for dårlig – nivået i avtalene må bli
høyere
• Prinsipper viktig – tekniske diskusjoner – ikke
bra
30