Nyhetsbrev
Nr. 1 – 2015 Mars
AFP og deltidsbrukere
Jordbruksinntekt kombinert med lønnsinntekt blir mer
og mer vanlig for mange jordbrukere. Dersom en innen
privat sektor har lønnsinntekt fra en bedrift med
avtalefestet pensjon (AFP) er det viktig å være klar over
de fellene en må unngå, og som i verste fall kan
medvirke til at en mister et livsvarig tillegg til
alderspensjon på 50-60 000 kroner i året.
Hva er AFP
Tidligere var det slik at avtalefestet pensjon (AFP)
skulle gi en mulighet til å pensjonere seg fra 62 år.
Ytelsen som var forhandlet fram av avtalepartene i
næringslivet ble finansiert gjennom et ”spleiselag” der
både bedriftene med avtale om AFP og staten medvirket. Fram til pensjonsreformen – som gjorde det
mulig for mange å ta ut alderspensjon fra 62 år – var
reglene slik at for å nytte AFP måtte en helt eller delvis
slutte i arbeid, og det var svært strenge regler for hvor
mye en kunne tjene utenom AFP.
Slik er det fortsatt for de som arbeider i offentlig
sektor. Dersom en skal ta ut 100 % av AFP-rettighetene
må en slutte i arbeid og kan kun tjene kr 15 000
utenom fra en er 62 år til en fyller 67 år. Det er likevel
for gradering slik at en eksempelvis kan ta ut halv AFP
og fortsette i halv stilling som lønnsmottaker.
For privat sektor er reglene endret. Pensjonsreformen
medførte at mange kunne ta ut alderspensjon fra 62
år, og litt upresist kan en si at AFP dermed ble ”overflødig”. Men siden dette var et framforhandlet gode
ville selvsagt ikke arbeidstakerorganisasjonene gi slipp
på denne fordelen. De sentrale avtalepartene innen
næringslivet og staten ble derfor enige om at retten til
AFP skulle endres fra en ytelse mellom 62 og 67 år til et
tillegg til den ordinære alderspensjonen. Tidspunkt for
å starte uttak av AFP ble da det samme som
tidspunktet for oppstart av uttak av alderspensjon, og
den årlige AFP-ytelsen blir på samme måte som
ordinær alderspensjon høyere desto seinere en starter
med å ta ut alderspensjon.
Ordningen gjelder i dag for de fleste arbeidsplasser der
en har tariffavtale og en eller flere arbeidere er fagorganisert. Har en fagorganiserte gjelder reglene for
alle, også de som ikke er organisert.
Vilkår for å kunne nytte AFP
Utover det som er nevnt om arbeidsplass med AFPordning er det i hovedsak to vilkår som må være oppfylt for å kunne nytte ordninga:


En må være ansatt i en bedrift med AFPordning når en blir 62 år.
I perioden fra og med det året en fyller 53 og til
og med det året en fyller 61 (9 år) er det krav
om at lønnsinntekta må utgjøre det vesentlige
av lønnsinntekter og næringsinntekter. Konkret
er vilkåret at lønnsinntekt fra bedrift med AFPordning må være høyere enn summen av
lønnsinntekt utenom ordningen og næringsinntekt i minst 7 av disse 9 åra. Her er det ikke
personinntekt, men næringsinntekt som er
avgjørende.
Det er først og fremst dette siste punktet som kan
skape
problem
for
mange
deltidsbrukere.
Næringsinntekta varierer og selv i tilfeller der
næringsinntekta ordinært ligger langt under lønnsinntekta kan den enkelte år være høyere enn
lønnsinntekta.
Slike ekstraordinære situasjoner som kan medføre at
næringsinntekta blir høyere enn lønnsinntekta kan
blant annet komme som følge av skattepliktige
gevinster ved salg av driftsmidler. Salg av melkekvote
kan være et godt eksempel her. Skattereglene gir
mulighet for å dele inntektsføringa av slike gevinster
over flere år, med risiko for at en i flere år vil ha høyere
næringsinntekt enn lønnsinntekt En tilpassing kan da
være å føre all inntekt ved gevinster på et år selv om
dette skattemessig ikke er det gunstigste. Virkningen
vil da være at en kun bruker opp et av de 2 årene der
næringsinntekta kan være høyere enn lønnsinntekta
En annen situasjon kan komme som resultat av ønske
om å ”hjelpe” kona til å bedre trygderettene slik at hun
slipper å bli minstepensjonist. Mange kvinner i den
aldersgruppa har svakere trygderetter enn mennene,
og de har gjerne en deltidsstilling utenom bruket.
Dersom en da fører en for stor del av jordbruksinntekta på ektefellen kan virkningen være at
næringsinntekta blir høyere enn lønnsinntekta, og
delinga som hadde gode intensjoner kan i verste fall bli
Nyhetsbrev
Nr. 1 – 2015 Mars
en dyr ”bjørnetjeneste”.
Dersom en ikke kan påvirke næringsinntekta gjennom
deling med ektefelle, større avskrivinger m.m. kan
vurderingen i noen tilfeller være ekstraordinært vedlikehold, nydyrking, maskinkjøp eller redusert drift
noen år.
Ytelse
AFP i privat sektor utbetales nå som et tillegg til vanlig
alderspensjon. Mange vil på NAV-kalkulatoren se at de
har en livsvarig rett til et tillegg på 50-60 000 kroner pr
år, og kanskje enda mer om en velger å vente til etter
62 år med å ta ut AFP. For de er aktuelt for betyr dette
mye mer enn den spesielle tidligpensjonen i jordbruket
som kun gjelder i 5 år.
For de som kan nytte en AFP ordning er det er viktig å
være observant på reglene når personinntekt skal
beregnes og regnskapet gjøres opp. Dårlig planlegging
på dette punkt kan få store utilsikta konsekvenser, all
den tid det gjelder en livsvarig ytelse.
Innstrammingen i driftsfellesskap-regelen vil i første
rekke få betydning for følgende:



Dersom det foreligger driftsfellesskap mellom foretak,
skal foretakene få utmålt tilskudd som om det dreide
seg om et foretak. Siden taket på husdyrtilskudd har
blitt økt fra kr 280.000 til kr 560.000, vil dette for de
fleste ikke få noen praktisk og økonomisk betydning
når det gjelder produksjonstilskuddet.
Når det gjelder avløysertilskudd, vil det imidlertid kun
bli betalt ut et tilskudd ved driftsfellesskap. Tidligere
fikk samdrifter et avløysertilskudd uansett, men nå må
det være minst 2 aktive og det må i tillegg
dokumenteres utgifter til lønn eller arbeidshjelp.
Hvorvidt det foreligger driftsfellesskap, må vurderes ut
fra følgende spørsmål:




NYE REGLER FOR PRODUKSJONSTILSKUDD
VED DRIFTSFELLESSKAP
Landbruksdirektoratet har fastsatt ny forskrift om
produksjonstilskudd og avløysertilskudd, som trådde i
kraft pr. 1.1.2015. I forhold til tidligere regelverk, har
det skjedd to viktige endringer:
Avskjæringsregelen ved felles eierinteresser er
fjernet
Tidligere kunne man eksempelvis ikke få produksjonstilskudd for storfe, dersom man var deltaker i en samdrift med tilsvarende produksjon.
Man hadde heller ikke rett til tilskudd for egen
grovforproduksjon, dersom man var deltaker i en
samdrift med grovforproduksjon.
Samdrifter med kun en aktiv deltaker
Togenerasjonsbruk
Bruk med stor husdyrproduksjon i to foretak
Samarbeid om felles innkjøp av driftsmidler?
Er det felles ansatte?
Er det utstrakt samarbeid om maskiner?
Er det mange fellestrekk i foretakenes
produksjon?
Dersom det drives to helt ulike produksjoner på
garden, eksempelvis storfe kontra gris, vil det normalt
ikke foreligge driftsfellesskap. Risikoen for driftsfellesskap er selvsagt størst i tilfeller med produksjoner
som produksjonsteknisk har mye til felles, eksempelvis
storfe og sau.
Dersom det foreligger driftsfellesskap mellom to eller
flere foretak, er fristen 1. mars 2015 for å melde fra om
dette. Dersom dette ikke blir gjort, kan tilskuddet bli
avkortet.
FRIST 2 MND. MVA
Avskjæringsregelen ved driftsfellesskap er
innskjerpet
Termin Frist levering bilag
til oss
1
15. mars
2
15. mai
3
5. august
Tidligere kunne man få separate produksjonstilskudd
for husdyrproduksjon i eget foretak og i samdrift,
forutsatt at det var ulike husdyrslag, eksempelvis gris
og storfe.
Nå anses alle typer husdyrproduksjoner som ”samme
produksjon”.
Side 2