Nyhetsbrev
Nyhetsbrev Nr. 1 – 2015 Mars AFP og deltidsbrukere Jordbruksinntekt kombinert med lønnsinntekt blir mer og mer vanlig for mange jordbrukere. Dersom en innen privat sektor har lønnsinntekt fra en bedrift med avtalefestet pensjon (AFP) er det viktig å være klar over de fellene en må unngå, og som i verste fall kan medvirke til at en mister et livsvarig tillegg til alderspensjon på 50-60 000 kroner i året. Hva er AFP Tidligere var det slik at avtalefestet pensjon (AFP) skulle gi en mulighet til å pensjonere seg fra 62 år. Ytelsen som var forhandlet fram av avtalepartene i næringslivet ble finansiert gjennom et ”spleiselag” der både bedriftene med avtale om AFP og staten medvirket. Fram til pensjonsreformen – som gjorde det mulig for mange å ta ut alderspensjon fra 62 år – var reglene slik at for å nytte AFP måtte en helt eller delvis slutte i arbeid, og det var svært strenge regler for hvor mye en kunne tjene utenom AFP. Slik er det fortsatt for de som arbeider i offentlig sektor. Dersom en skal ta ut 100 % av AFP-rettighetene må en slutte i arbeid og kan kun tjene kr 15 000 utenom fra en er 62 år til en fyller 67 år. Det er likevel for gradering slik at en eksempelvis kan ta ut halv AFP og fortsette i halv stilling som lønnsmottaker. For privat sektor er reglene endret. Pensjonsreformen medførte at mange kunne ta ut alderspensjon fra 62 år, og litt upresist kan en si at AFP dermed ble ”overflødig”. Men siden dette var et framforhandlet gode ville selvsagt ikke arbeidstakerorganisasjonene gi slipp på denne fordelen. De sentrale avtalepartene innen næringslivet og staten ble derfor enige om at retten til AFP skulle endres fra en ytelse mellom 62 og 67 år til et tillegg til den ordinære alderspensjonen. Tidspunkt for å starte uttak av AFP ble da det samme som tidspunktet for oppstart av uttak av alderspensjon, og den årlige AFP-ytelsen blir på samme måte som ordinær alderspensjon høyere desto seinere en starter med å ta ut alderspensjon. Ordningen gjelder i dag for de fleste arbeidsplasser der en har tariffavtale og en eller flere arbeidere er fagorganisert. Har en fagorganiserte gjelder reglene for alle, også de som ikke er organisert. Vilkår for å kunne nytte AFP Utover det som er nevnt om arbeidsplass med AFPordning er det i hovedsak to vilkår som må være oppfylt for å kunne nytte ordninga: En må være ansatt i en bedrift med AFPordning når en blir 62 år. I perioden fra og med det året en fyller 53 og til og med det året en fyller 61 (9 år) er det krav om at lønnsinntekta må utgjøre det vesentlige av lønnsinntekter og næringsinntekter. Konkret er vilkåret at lønnsinntekt fra bedrift med AFPordning må være høyere enn summen av lønnsinntekt utenom ordningen og næringsinntekt i minst 7 av disse 9 åra. Her er det ikke personinntekt, men næringsinntekt som er avgjørende. Det er først og fremst dette siste punktet som kan skape problem for mange deltidsbrukere. Næringsinntekta varierer og selv i tilfeller der næringsinntekta ordinært ligger langt under lønnsinntekta kan den enkelte år være høyere enn lønnsinntekta. Slike ekstraordinære situasjoner som kan medføre at næringsinntekta blir høyere enn lønnsinntekta kan blant annet komme som følge av skattepliktige gevinster ved salg av driftsmidler. Salg av melkekvote kan være et godt eksempel her. Skattereglene gir mulighet for å dele inntektsføringa av slike gevinster over flere år, med risiko for at en i flere år vil ha høyere næringsinntekt enn lønnsinntekt En tilpassing kan da være å føre all inntekt ved gevinster på et år selv om dette skattemessig ikke er det gunstigste. Virkningen vil da være at en kun bruker opp et av de 2 årene der næringsinntekta kan være høyere enn lønnsinntekta En annen situasjon kan komme som resultat av ønske om å ”hjelpe” kona til å bedre trygderettene slik at hun slipper å bli minstepensjonist. Mange kvinner i den aldersgruppa har svakere trygderetter enn mennene, og de har gjerne en deltidsstilling utenom bruket. Dersom en da fører en for stor del av jordbruksinntekta på ektefellen kan virkningen være at næringsinntekta blir høyere enn lønnsinntekta, og delinga som hadde gode intensjoner kan i verste fall bli Nyhetsbrev Nr. 1 – 2015 Mars en dyr ”bjørnetjeneste”. Dersom en ikke kan påvirke næringsinntekta gjennom deling med ektefelle, større avskrivinger m.m. kan vurderingen i noen tilfeller være ekstraordinært vedlikehold, nydyrking, maskinkjøp eller redusert drift noen år. Ytelse AFP i privat sektor utbetales nå som et tillegg til vanlig alderspensjon. Mange vil på NAV-kalkulatoren se at de har en livsvarig rett til et tillegg på 50-60 000 kroner pr år, og kanskje enda mer om en velger å vente til etter 62 år med å ta ut AFP. For de er aktuelt for betyr dette mye mer enn den spesielle tidligpensjonen i jordbruket som kun gjelder i 5 år. For de som kan nytte en AFP ordning er det er viktig å være observant på reglene når personinntekt skal beregnes og regnskapet gjøres opp. Dårlig planlegging på dette punkt kan få store utilsikta konsekvenser, all den tid det gjelder en livsvarig ytelse. Innstrammingen i driftsfellesskap-regelen vil i første rekke få betydning for følgende: Dersom det foreligger driftsfellesskap mellom foretak, skal foretakene få utmålt tilskudd som om det dreide seg om et foretak. Siden taket på husdyrtilskudd har blitt økt fra kr 280.000 til kr 560.000, vil dette for de fleste ikke få noen praktisk og økonomisk betydning når det gjelder produksjonstilskuddet. Når det gjelder avløysertilskudd, vil det imidlertid kun bli betalt ut et tilskudd ved driftsfellesskap. Tidligere fikk samdrifter et avløysertilskudd uansett, men nå må det være minst 2 aktive og det må i tillegg dokumenteres utgifter til lønn eller arbeidshjelp. Hvorvidt det foreligger driftsfellesskap, må vurderes ut fra følgende spørsmål: NYE REGLER FOR PRODUKSJONSTILSKUDD VED DRIFTSFELLESSKAP Landbruksdirektoratet har fastsatt ny forskrift om produksjonstilskudd og avløysertilskudd, som trådde i kraft pr. 1.1.2015. I forhold til tidligere regelverk, har det skjedd to viktige endringer: Avskjæringsregelen ved felles eierinteresser er fjernet Tidligere kunne man eksempelvis ikke få produksjonstilskudd for storfe, dersom man var deltaker i en samdrift med tilsvarende produksjon. Man hadde heller ikke rett til tilskudd for egen grovforproduksjon, dersom man var deltaker i en samdrift med grovforproduksjon. Samdrifter med kun en aktiv deltaker Togenerasjonsbruk Bruk med stor husdyrproduksjon i to foretak Samarbeid om felles innkjøp av driftsmidler? Er det felles ansatte? Er det utstrakt samarbeid om maskiner? Er det mange fellestrekk i foretakenes produksjon? Dersom det drives to helt ulike produksjoner på garden, eksempelvis storfe kontra gris, vil det normalt ikke foreligge driftsfellesskap. Risikoen for driftsfellesskap er selvsagt størst i tilfeller med produksjoner som produksjonsteknisk har mye til felles, eksempelvis storfe og sau. Dersom det foreligger driftsfellesskap mellom to eller flere foretak, er fristen 1. mars 2015 for å melde fra om dette. Dersom dette ikke blir gjort, kan tilskuddet bli avkortet. FRIST 2 MND. MVA Avskjæringsregelen ved driftsfellesskap er innskjerpet Termin Frist levering bilag til oss 1 15. mars 2 15. mai 3 5. august Tidligere kunne man få separate produksjonstilskudd for husdyrproduksjon i eget foretak og i samdrift, forutsatt at det var ulike husdyrslag, eksempelvis gris og storfe. Nå anses alle typer husdyrproduksjoner som ”samme produksjon”. Side 2
© Copyright 2024