1. No category

Hva slags leger trenger
samfunnet i fremtiden?
Inngår
samhandlingskompetanse?
Studieplanseminar Februar 2015, Anita Iversen
TPS Interprofessional Education
med, fra og om hverandre
Definisjon
”Interprofessional Education occurs
when two or more professions learn
with, from and about each other to
improve collaboration and the quality
of care”
(CAIPE 2002)
CAIPE is the UK based Centre for the Advancement of Interprofessional Education
Noen definisjoner
Uni-profesjonell utdanning:
• Studentene er fra samme disiplin/profesjon
• Kunnskapsinnhold og ferdigheter rendyrkes
Multi-profesjonell utdanning:
• Studenter fra ulike disipliner møtes for å lære definerte
problemstillinger/tema
• Ulike perspektiver legges til grunn- aldring kan konseptualiseres
som en fysisk eller biologisk prosess, en psykologisk prosess eller et
sett av karakteristiske trekk
Interprofesjonell utdanning (IPE):
• Studenter fra ulike profesjonsutdanninger lærer sammen i team
• Samhandlingen kjennetegnes av integrerte bidrag fra ulike
profesjoner i lys av innspill fra andre profesjoner
Clark, P.G. (1993), Journal of Interprofessional Care, 7(3), p. 219-220.
3
Hvordan lærer medisinerstudentene i NY studieplan?
4
Hvorfor TPS?
Møte utfordringer i dagens og morgendagens
helsevesen – Samhandlingsreformen
Helse- og sosialpersonell må jobbe sammen for å
kunne ivareta pasientens behov på en god måte
Pasienten i fokus = «pasientens helsetjeneste»
TPS-kompetanse er en nødvendig del av helseog sosialpersonellets kompetanse
TPS må LÆRES – det kommer ikke av seg selv
5
TPS- erfaringer - internasjonalt
USA, Canada og Storbritannia er ledende
Abu-Rish E. et.al.(2012) Current trends in interprofessional education of health sciences students: A literature
review. Journal of Interprofessional Care; 26(6), 444-451
I Storbritannia har ca 75 % av relevante utdanningsinstitusjoner TPS som
en del av utdanningstilbudet i helse- og sosialfaglig utdanning
Barr H, Helme M, D`Avrey L. (2014) Review of of Inteprofessional Education in the United Kingdom (1997-2013)
I Norden har Linköping vært en foregangsinstitusjon med TPS-satsing siden
1986, både med fellesemne første studieår og etter hvert også med
studentdrevne sengeposter på sykehus
Wilhelmsson M. et.al (2009). Twenty years experiences of interprofessional education in Linköping – ground
breaking and sustainable. Journal of Interprofessional Care; 23(2), 121-133
Amee- IPE som eget område for eksellense?
6
Strategi 2020 Helsefak
«Videreutvikle og implementere tverrprofesjonell samarbeidslæring»
«Skape og videreføre samarbeidsarenaer i spesialist- og
primærhelsetjenesten»
«Helsefak skal tilby opplæring i tverrprofesjonelt samarbeid i alle
helsefaglige utdanninger»
7
UiT Norges arktiske universitet
Det helsevitenskapelige fakultet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bioingeniør Bsc og Msc
Ergoterapeututdanning
Farmasi BsC og Msc
Fysioterapi Bsc og Msc neurologisk fysioterapi og psykosomatisk
fysioterapi
Legestudium
Psykologi prof.studium, BSc og Msc
Radiografi
Sykepleie Bsc og Msc
Tannpleier
Tannlege
Helsesøster
Jordmor
8
TPS
Innføring ved Helsefak
9
TPS = praksisnære læringssituasjoner
•
Studenter fra to til flere studieprogram møtes i praksis (kommune,
sykehjem eller sykehusavdeling). Møter og undersøker felles pasient
sammen. Diskuterer funn, vurdering og mulig behandling fra hver sin
synsvinkel. = «potent» Trigger læring.
•
Felles case diskuteres i tverrprofesjonell gruppe – evt på nett
•
Simuleringstrening på ferdighets- og simuleringssenter. Tverrprofesjonell
studentgruppe. Dokke som responderer på tiltak. Filmes – diskuteres i
etterkant.
•
Studentbemannede sykehjems/sykehusposter. Studenter tar fullt ansvar
for inneliggende pasienter. Under veiledning.
10
Mål for TPS
• Siste studieår for BSc studentene, 5.studieår
de lengre utdanningene
• Mål: Alle studenter skal ha hatt
tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis i
løpet av studietiden.
• Ulike møtearenaer
HEL-0700
• Fellesemne for 10 studieprogram i første semester.
• 10 studiepoeng
• Delvis nettbasert, delvis i fysiske gruppemøter og
seminarer
• Ca 700 studenter
• Læringsmål knyttet til
– etikk og kommunikasjon
– Kunnskap om helsevesenet
– Sykdom/helse og kultur
– Informasjonskompetanse og lesing og skriving av
akademisk tekst
Far
m
Sykepl
Med
Fys
Ergo
Odo Radio
1.år
HEL – 0700 Fellesemne 10 studiepoeng. Første semester
2.år
Legemiddelhåndter
ing
UNN (OBS Farm
4.år)
Bio
Tannp
Psyk
Sosialfag/
Barnevern
Helses Jordm Master
(andre)
Skyggepraksis. Studenter i praksis «skygger» en annen profesjon i arbeid
Smerteprosjekt
Sykehjem Tromsø
kommune
Prosjekt Midt-Troms (TPS-praksis)
Kommunehelsetjeneste Bardu og
Lenvik
Siste
/
nestsiste
Stud
ie år
INTER-SIM
Ferdighets og
simuleringssenter
(FOSS)
Etablert
INTERSIM
(FOSS)
Alderspsykiatri/pasientf
orløp
UNN/klinikk, poliklinikk,
hjemmebesøk
Planlegging: Studentdrevet sykehjemsavdeling Tromsø
Planlegging: Studentdrevet sykehusavdeling UNN
Planlegging: Universitetshelsesenter på Campus
Under
planlegging/pågående
I startfasen
Hva fordrer suksess med TPS?
I følge ny review: Lawis et al. 2014: Barriers and enablers that influence
sustainable interprofessional education: a litterature review.
1. Statlig/ institusjonell finansiering
2. Faculty development rundt kunnskap om TPS
3. Organisering som støtter implementering av TPS i
fagplan/studieplan
4. Eierskap og forpliktelse av alle profesjoner/disipliner som er
involvert i TPS programmene
14
Forskning - utfordringer
Det etterlyses: «Hva er effektiv TPS?»
– Når? (før eller etter grunnutdanning?)
– Hvor? (På campus, eller i klinikken?)
– Hvordan? (simulering eller gruppearbeid)
– Hvem? (hvilke studentgrupper?`)
– Veiledere? (lærere eller praksisveiledere?)
Hvordan påvirker det helsetjenesten
Det savnes langsgående forskning på TPS. Hvordan virker det i det
lange løp?
15
16
Prosjekt Midt-Troms
Prosjektleder: Bente Norbye
• Aksjonsforskningsprosjekt
• Samarbeid med helsetjenesten i Lenvik og Bardu
kommune
• Tverrprofesjonell praksis i to uker med TPS-grupper:
lege, fysio, sykepleie og ergoterapi.
• Helsetjenesten velger (kompliserte) pasienter.
• Studentene undersøker, vurderer og diskuterer
sammen. Foreslår tiltak
• TPS-veileder
• Fagspesifikk kontaktperson for kvalitetssikring
17
Piloter Tromsø vår 2015
• Skape felles læringssituasjoner for studentene der de
er i sin ordinære praksis = «Den pragmatiske
løsning»
• Konkrete pasientsituasjoner. Tverrprofesjonelt
samarbeid.
Piloter vår 2015:
- «smerteprosjektet» = medisin, fysio og sykepleierstud.
- «legemiddelhåndtering» = farmasi og sykepleierstud.
- «Akuttmedisin, simulering» = medisin, sykepleie og
radiografstudenter
Pilotene
•
•
•
Smerteprosjektet (fysio, medisin, sykepleie) andre….
– Tromsø kommune, sykehjem
– Møter felles pasient
Legemiddelhåndtering (farmasi, sykepleie)
– Samtidig i praksis på avdelinger UNN
– Følger samme pasient
Akuttsimulering (medisin, sykepleie, radiograf)
– Gjennomgår ulike scenarioer simulering
– Filming, gjennomgang og evaluering av situasjonene i etterkant
19
Planer og ideer
• Forankret i fakultetets strategiplan
20
Studentgrupper i sykehjem «Universitetssykehjem».
• I samarbeid med kommunen definere ett eller flere
«universitetssykehjem»
• Studentgrupper jobber sammen rundt konkrete læringsmål
– Rehabilitering- og aktiviseringsplan for utvalgte pasienter
– Polyfarmasiproblematikk
– Tannhelse hos eldre
– Forberdingsprosjekter
• Ulik sammensetning, ulike læringsmål.
• Må være relevant for studentgruppene
Studentdrevet sengepost på sykehus eller sykehjem
• UNN
• Studentgrupper har to-ukers praksis, har ansvar for i
fellesskap å drive avdelingen
• Utformes i samarbeid med UNN
Samarbeidslæring pasientforløp i alderspsykiatri
(har fått midler til utvikling)
Sykepleie-fysio- og medisinstudenter:
Gruppe 1: Innlagt pasient, følges frem til
utskriving og en stund etter.
Gruppe 2: Poliklinisk pasient følges i
poliklinikken og hjemme.
Universitetshelsesenter
•
•
•
•
•
Tverrprofesjonelt bemannet helsesenter
Alle ansatte har deltidsstilling på universitetet
Tverrprofesjonell praksisarena
Undervisningsarena
Forskning og fagutvikling
Et enkelt – men lærerikt forslag:
•
Skyggepraksis – «shadowing»
•
Studenter i praksis får følge en annen profesjon i en dag i deres vanlige
virke
•
Skriver logg etterpå
•
Diskuteres i seminar når de er tilbake fra praksis
25
Mulig samarbeid helse og sosialutdanninger
•
•
•
•
Psykisk helse og rus. Studenter møtes i konkrete praksissituasjoner
Avdelinger på UNN (styrt av sosialtjenesten på UNN) Studenter møtes i
pasientsituasjoner
Skriving og lesing akademisk tekst : kan de bruke vårt nettbaserte
opplegg?
Kommunikasjon, etikk og relasjonskompetanse. Kan helsefagstudenter
lære av sosialfagstudentene?
26
Erfaringer fra Midt-Troms prosjektet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Det må jobbes tett med praksisfeltet, forberede holdninger til TPS
Forankre i ledelsen på praksisstedet
Behøves minst en dedikert person på praksisstedet. KOMBINERTE
STILLINGER
Veilederopplæring. Å veilede tverrprofesjonelle grupper
Tverrprofesjonell kompetanse må inn som en del av faculty development
Må jobbes med/mot motstand i studieprogrammene («mister»
studentene noe?)
Forankring på fakultets – institutt- og studieprogramnivå
FELLES PRAKSISPERIODER? To uker høst, to uker vår.
OBS! Forskningsbasere TPS, følgeforskning, evaluering
27
Flere fordringer
•
•
•
•
Samarbeid med praksisfeltet – motivasjon – informasjon – organisering forankring
Mål for læringsutbytte må formuleres
Økonomi?
Få studentene med – de er våre beste ambassadører 
28
Til tross for diverse utfordringer:
• Studentmøter på tvers stimulerer til læring
• Studentene får utfordret sin egen profesjonskunnskap i møtet
med de andre
• De lærer å verdsette andres kompetanse
• Lærerike situasjoner
• Møter med pasienter trigger læring
29
Lesestoff
Tidsskrift
• Journal of Interprofessional Care
• Medical Education
Ny bok
•
Willumsen, E og Ødegård A (2014) Tverrprofesjonelt samarbeid – et
samfunnsoppdrag. Oslo: Universitetsforlaget
30