1. No category

Produktivitet –
grunnlag for vekst og velferd
NTL
Presentasjon 12. mars 2015
Produktivitetskommisjonen
Produktivitetskommisjonens
sammensetning
2
•
Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim
•
Direktør Marianne Andreassen, Oslo
•
Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo
•
Styreleder og selvstendig næringsdrivende Siri Beate Hatlen,
Bærum
•
Forretningsfører Hans Olav Karde, Tromsø
•
Virksomhetsleder Anne May Mauritzen, Stavern
•
Konkurransedirektør Christine Benedichte Meyer, Bergen
•
Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen
•
Direktør Simen Vier Simensen, Oslo
•
Professor Peter Birch Sørensen, Danmark
Produktivitetskommisjonen
Rapporten
1. Sammendrag og kommisjonens
forslag
2. Mandat og arbeidet i kommisjonen
3. Utfordringer for norsk økonomi og
framtidig produktivitetsvekst
4. Produktivitetsutviklingen i Norge
5. Hva kan Norge lære av andre land?
6. Hva driver produktivitetsveksten?
7. Urbanisering og produktivitet
8. Omstilling og vekst i norsk
næringsliv
11. Regulering av byggenæringen
12. Arbeidstidsreguleringer
13. Offentlige støtteordninger
14. Offentlig eierskap
15. Effektivisering av offentlig sektor
16. Kommunesektoren
17. Utdanningssektoren
18. Samferdselssektoren
19. Gjennomføring av reformer
9. Innovasjon og entreprenørskap
10. Konkurranse og regulering
3
Produktivitetskommisjonen
Det store bildet
4
•
Produktivitetsveksten var på topp
internasjonalt 1960-70, lavere etter det,
uenighet om framtidig vekst
•
Norsk produktivitetsvekst lavere etter 2005,
ikke særnorsk problem, utvikling som andre
sammenlignbare land
•
Særnorsk utfordring: oljenæringen vil ikke
lenger være motor for vekst, nye næringer
må overta
•
Stor offentlig sektor og velferd skal
finansieres med eldre befolkning
Produktivitetskommisjonen
Svakere produktivitetsvekst ute
Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet.
1891-2012 i prosent
8
8
Japan
7
7
USA
6
5
6
Storbritannia
5
EU
4
4
3
3
2
2
1
1
0
0
-1
1890
-1
1900
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014)
Produktivitetskommisjonen
Svakere produktivitetsvekst etter 2005
Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent
5
5
4
4
Snitt: 3 pst.
3
3
2
2
Snitt: 0,8 pst.
1
1
0
0
-1
-1
-2
-2
-3
-3
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
Kilde: Statistisk sentralbyrå
6
Produktivitetskommisjonen
Utviklingen deles med andre land
Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land. BNP per timeverk. Indekser. 1995=100
150
150
Danmark
Tyskland
Sverige
USA
Fastlands-Norge
145
140
135
145
140
135
130
130
125
125
120
120
115
115
110
110
105
105
100
100
1995
1998
2001
2004
2007
2010
2013
Kilde: OECD og Finansdepartementet
7
Produktivitetskommisjonen
Har hatt sterke impulser fra
olje og offentlige budsjetter
Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten
Prosent av BNP for Fastlands-Norge
Budsjettunderskudd som andel av trend
Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge
16
16
10
10
14
14
8
8
12
12
6
6
10
10
4
4
2
2
0
0
-2
-2
8
8
6
6
4
4
2
2
0
0
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040
-4
-4
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040
Kilde: NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.
8
Produktivitetskommisjonen
Godt utgangspunkt for omstillinger,
men omstillinger er krevende
• Høyt velstandsnivå, oljefond på bok
• Partssamarbeid i arbeidslivet
• Stor omstillingsevne i næringslivet
• Høyt kunnskapsnivå
• Gode institusjoner
• Gode statsfinanser
Produktivitetskommisjonen
Finland
Sverige
Danmark
Malta
Estland
Norge
Storbritannia
Kypros
Korea
Irland
Nederland
Latvia
Tsjekkia
Frankrike
Gjennomsnitt
Luxembourg
Slovakia
Østerrike
Kroatia
Tyskland
Belgia
Litauen
Portugal
Slovenia
Romania
Ungarn
Montenegro
Hellas
Spania
Italia
Bulgaria
Albania
Makedonia
Tyrkia
Polen
Norske arbeidstagere er vant til omstilling
Andel av arbeidstakere som har rapportert substansiell restrukturering eller omorganisering
de tre siste årene (2011). Prosent
60
50
40
30
20
10
0
Kilde: OECD.
Produktivitetskommisjonen
Kommisjonens hovedpunkter
• Nye vekstmotorer etter oljeutbyggingen
• Må bygge på kompetanse og teknologi
• Næringspolitikk må fremme omstilling
• Bedre kunnskapsproduksjon og bedre
utnyttelse av kunnskap
• Stort effektiviseringspotensial i offentlig
sektor i forhold til beste praksis
• Offentlige investeringer med høyere
produktivitet og bedre kostnadskontroll
• Politiske beslutningsprosesser for langsiktige
resultater
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Næringsliv I
• Norge plasserer seg middels i OECD
(innovasjon, nyetablering, utdanning,
forskning), ikke godt nok for topp
inntektsnivå over tid
• Liten kompleksitet, lite bedriftsspesifikk
(immateriell) kunnskapskapital, lite privat
eierskap
• Investering i digital infrastruktur og
teknologisk læring fra utlandet
• Bedre kvalitet og kobling høyere utdanning –
forskning – næringsliv
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Næringsliv II
• Stor variasjon i produktivitetsutviklingen i
privat tjenesteyting
• Høy produktivitetsvekst i varehandel, IKT
og bank/finans
• Øvrig tjenesteyting har stått stille i 10 år
• Vurdere reguleringer opp mot
produktivitet og åpnere konkurranse
• Må over på høyere kompetanse
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Næringspolitikk
14
•
Effektiviseringspotensial i landbruk og
matindustri, reguleringer hemmer fiskeri
•
Kostnadsdrivende reguleringer, mange
klageinstanser, mange pålegg, eks bygg
•
Bedre bruk av arbeidskraften og
arbeidstidsordninger, særlig i helse, politi,
skole og oljesektor
•
Klimapolitikk gjennomføres med
effektivitet, lik kostnad for reduksjon av
utslipp mellom næringer
Produktivitetskommisjonen
Hellas
Norge (2005)
Italia
Polen (2005)
Slovakia (2006)
Spania
Estland (2005)
Portugal
Australia (2006)
Irland
Luxembourg
Østerrike
Tjekkia
8
Tyskland
12
Ungarn (2005)
10
Slovenia
Frankrike
Finland
Nederland
Danmark
Belgia
Sverige
Storbritannia
Canada (2005)
Japan (2005)
USA
Lave investeringer i immateriell
kapital
Prosent av BNP
12
Organisatorisk kapital mv.
Programvare, kodebiblioteker mv.
10
Immaterielle verdier (FoU, patentering, varemerker, mv.)
8
6
6
4
4
2
2
0
0
Kilde: OECD.
Produktivitetskommisjonen
Er norsk økonomi kompleks nok?
Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University.
16
Produktivitetskommisjonen
Mesteparten av produktivitetsveksten skjer
gjennom teknologisk adopsjon
Potensial for årlig produktivitetsvekst. Prosent
Teknologisk adopsjon
G19
Høyt utviklede
økonomier
Framvoksende
økonomier
75%
55%
45%
Innovasjon
25%
4
2
82%
18%
6
Kilde: McKinsey.
Produktivitetskommisjonen
Høyere bidrag til produktivitetsvekst i
foretak med høy eksport
Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene
5
5
Høy eksport
Lav eksport
4
4
Vekst per år
3
3
2
2
1
1
0
0
Fastlandsnæringer
Industri og bergverk
Tjenester eksl.
boligtjenester
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Produktivitetskommisjonen
Lav produktivitetsvekst i mange
tjenestenæringer
Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=100
160
160
Markedsrettede skjermede næringer utenom varehandel, IKT og bank og forsikring
150
150
Konkurranseutsatte fastlandsnæringer
140
140
130
130
120
120
110
110
100
100
90
90
80
1995
80
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
2013
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Produktivitetskommisjonen
Svak konkurranse i mange næringer
Profesjonelle målgruppers opplevelse av i hvilken grad det er reell konkurranse
i ulike markeder (2008)
Tele
Forskning
Bank
Media
Dagligvarer
Luftfart
Merkedet for…
Bokbransjen
Fergetrafikk
Helse
Landbruk
0
20
40
60
80
100
Kilde: Konkurransetilsynet.
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Kunnskap
21
•
Svake resultater i grunnskolen, stort frafall i
videregående og høyere utdanning
•
Vi må løfte kunnskapsutviklingen for de store
gruppene i utdanningssystemet, økte ferdigheter,
læreplasser i yrkesfagene
•
Sterkere organisering og ledelse av skolen, åpnere
arbeidsmarked for lærere
•
Begrense insentiver til kvantitet, bedre sikring av
kvalitet, større institusjonsansvar og større
institusjoner i høyere utdanning
•
Mer åpen konkurranse om forskningsmidler og
mindre politisk overstyring
Produktivitetskommisjonen
Svake resultater til tross for høy
ressursbruk
Kilde: OECD.
Produktivitetskommisjonen
Bekymringsfull lav fullføring i VGS
Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent
100
100
90
90
80
80
70
70
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
Kilde: OECD.
23
Produktivitetskommisjonen
Bekymringsfull lav fullføring i
UH-sektoren
Avlagt grad i løpet av 10 år
100
100
90
90
80
80
70
70
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Produktivitetskommisjonen
Vekst i kvantitet, men hva med kvalitet?
Vekst i faglig og administrativt personale
i UH-sektoren (1996=100)
200
200
Administrative årsverk
Forsknings- og undervisningsårsverk
180
180
Studenter (heltidsekvivalenter)
160
160
140
140
120
120
100
100
80
80
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning.
Produktivitetskommisjonen
Forskningsproduksjon i underkant av andre
land målt etter antall siteringer
170
170
Danmark
Nederland
Sverige
160
160
Finland
Norge
Østerrike
150
150
140
140
130
130
120
120
110
110
100
100
90
90
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Kilde: NIFU
26
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Offentlig sektor
•
Internasjonale sammenligninger viser stor
ressursbruk uten bedre resultater
•
Store forskjeller, ta ut effektiviseringspotensialet, sats på ‘beste praksis’
•
Styringsproblem og strukturproblem
•
For mange gode intensjoner, mer tydelige mål,
mer fristilling med ansvar
•
Mer systematisk bruk av digital kommunikasjon
og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi
•
Kommunereform og sterkere regionbyer
Produktivitetskommisjonen
Betydelig effektiviseringspotensial i offentlig
sektor
Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent
SFO
Kommunal pleie og omsorg
Kommunal administrasjon
Grunnskole
Universitet og høyskoler
Barnehage
Politi
Sykehusene
0
10
20
30
40
50
Kilder: Diverse DEA-analyser.
Produktivitetskommisjonen
29
Kristiansand
Tønsberg
Røros
Bodø
Sarpsborg
Ahus
Førde
Moss
Levanger
St. Olav
Hagevik
Larvik
Namsos
Martina Hansen
Prosent
Tromsø
Haukeland
Fredrikstad
Voss
Stavanger
Ålesund
Drammen
Bærum
Kristiansund
Volda
Kongsvinger
Nordfjord
Kongsberg
Harstad
Lærdal
Gjennomsnitt
Store forskjeller mellom institusjoner
100
Utnytting av operasjonskapasitet
80
60
40
20
0
Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/Riksrevisjonen.
Produktivitetskommisjonen
Rigide vakt- og turnusordninger
hemmer produktiviteten
Prioriterte oppdrag (rød linje)
Faktiske timer og overtidstimer
Behov for1 og tilgjengelighet av politi, hele landet, 2011
1 Antall prioriterte politioppdrag
Kilde: 22. juli-kommisjonen.
Produktivitetskommisjonen
Stort potensiale for økt bruk av IKT i
offentlig sektor
Produktivitetskommisjonen
Store forskjeller i tjenestetilbudet i
kommunene
Korrigert inntekt og produksjonsindeks. Landsgjennomsnitt=100.
150
Produksjonsindeks
140
130
120
110
100
Regresjonslinje Pindeks=70,2+0,318 Korr.inntekt
90
Kommuneobservasjoner
80
90
100
110
120
130
140
150
160
170
180
Korrigert inntekt
Kilder: Borge (2014) og Kostra.
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Offentlige investeringer
•
Store investeringer med lite produktivitet
•
Kostnadsoverskridelser og kostnadsdrift
på store prosjekter
•
Koble prioriteringsansvar og
finansieringsansvar
•
Organisering av offentlige innkjøp
•
Organisering av IKT prosjekter
Produktivitetskommisjonen
Stor samfunnsøkonomisk gevinst av
lønnsomme veiinvesteringer
Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP 2010-2019 og NTP 2014 -2023
Mrd. kroner
50
50
40
40
Netto nytte NTP 2010-2019
30
30
Netto nytte NTP 2014-2023
20
20
10
10
0
0
-10
-10
-20
-20
-30
-30
-40
-40
-50
-50
Lønnsomhetsstrategi
Planforslag
Stortingsmelding
Kilde: Nasjonal Transportplan 2010-2019 og Nasjonal Transportplan 2014 - 2023.
Produktivitetskommisjonen
Kostnaden ved veibygging er høye
Strekning
Type vei
Distanse
Veibredde
Antall broer
Antall tunneler
Trafikk
Start planlegging
Vedtak
Byggestart
Åpnet
Totale omkostninger2
Kostnad per km
Finansiering
▪ Dal – Boksrud1
▪ 4-felts motorvei
▪ 11,2 km
▪ 20,0 m
▪ 3
▪ 0
▪ 18000 biler per døgn
▪ 2003
▪ 2007
▪ Oktober 2009
▪ November 20111
▪ 940 mill. NOK1,2
▪ 84 mill. NOK/km2
▪ Bompenger, fullfinansiert gjennom lån til
bompengeselskapet
▪ Trelleborg - Vellinge
▪ 4-felts motorvei
▪ 9,6 km
▪ 21,5 m
▪ 1
▪ 0
▪ 12000 biler per døgn
▪ 2006
▪ 2008
▪ Desember 2009
▪ November 2011
▪ 500 mill. NOK2
▪ 52 mill. NOK/km2
▪ Statlig fullfinansiering
▪ Skejby - Skødstrup
▪ 4-felts motorvei
▪ 12,0 km
▪ 28,0 m
▪ 9
▪ 0
▪ 19000 biler per døgn
▪ 2000
▪ 2002
▪ Mars 2005
▪ September 2008
▪ 700 mill. NOK2
▪ 58 mill. NOK/km2
▪ Lokal fullfinansiering
(amt/fylke)
Kilder: Statens Vegvesen, Trafikverket, Vejdirektoratet, McKinsey.
35
Produktivitetskommisjonen
Fra 650 mill. til 5,5 mrd. kroner
Kilde: Statens Vegvesen
36
Produktivitetskommisjonen
Fra 800 mill. til 2,6 mrd. kroner
37
Foto: Knut Opeide
Produktivitetskommisjonen
Fra 1 mrd. til 12,7 mrd. kroner
38
Foto: St. Olav Hospital
Produktivitetskommisjonen
Reformbehov: Politikkens rolle
• Bedre beslutningsprosesser, bedre
avveining av nytte mot finansiering
• Mer fornying, mindre bevaring
• Flytte oppmerksomhet fra bevilgninger til
resultater
• Få kontroll med kostnadsnivå og
overskridelser
• Langsiktige investeringer foran kortsiktige
prosjekter
Produktivitetskommisjonen
Kommisjonens videre arbeid
• Koblingen utdanning, forskning,
teknologiutvikling og næringsliv
• Arbeidsmarked under omstilling, bedre
bruk av arbeidskraften, polarisering
(press mot fagkompetanse), åpent
europeisk arbeidsmarked
• Mekanismer som sikrer fornyelse av
offentlig sektor, insentiver til langsiktighet
og teknologibruk
Produktivitetskommisjonen
Ekstra
Produktivitetskommisjonen
Store variasjoner mellom næringer
Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 1990=100
270
270
Bygg og anlegg
Industri
240
240
Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring)
Bedrifter Fastlands-Norge
210
210
Offentlig forvaltning
Varehandel
180
180
150
150
120
120
90
90
1990
1995
2000
2005
2010
2013
Kilde: Statistisk sentralbyrå
42
Produktivitetskommisjonen
Svak produktivitetsutvikling i
matindustrien
Arbeidsproduktivitet, 1996-1998=100
160
160
140
140
120
120
100
100
Matindustri
Øvrig industri
80
80
60
60
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
Produktivitetskommisjonen
Ekstrakostnader for 65 kvm leilighet som
følge av økte reguleringskrav (TEK97-TEK10)
250,000
250,000
200,000
200,000
150,000
150,000
100,000
100,000
50,000
50,000
0
0
Kilde: Selvaag
Produktivitetskommisjonen
Betydelig effektiviseringspotensial i offentlig
sektor
Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent
SFO
Kommunal pleie og omsorg
Kommunal administrasjon
Grunnskole
Universitet og høyskoler
Barnehage
Laveste anslag
Politi
Øverste anslag
Sykehusene
0
10
20
30
40
50
Kilder: Diverse DEA-analyser.
Produktivitetskommisjonen
Betydelige effektiviseringsgevinster med
større enheter i kommunene
46
Produktivitetskommisjonen
Aldringen av befolkningen gir behov for økt
sysselsetting i offentlig sektor
• Finansieringsbehovet
blir betydelig
• Økt produktivitet vil
hjelpe, særlig dersom
den kommer i
offentlig sektor
Kilder: Statistisk sentralbyrå og finansdepartementet
47
Produktivitetskommisjonen
Produktivitetsveksten er avgjørende for
vår fremtidige velferd
BNP Fastlands-Norge per innbygger ved ulik vekst i arbeidsproduktivitet.1
Faste priser. Indeks 1970 =100
900
900
Historisk Fastland-BNP
800
800
700
Vekst som 2005/2013
700
600
Vekst som 1990/2005
600
500
Vekst som anslått i PM13
500
400
400
300
300
200
200
100
100
0
0
1970
1
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
Antall arbeidstimer per innbygger holdes uendret på 2012-nivå i alle de tre framskrivingene.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet
48
Produktivitetskommisjonen
Dyrere å bemanne norske
politienheter
49
Produktivitetskommisjonen
Kostnad for tre livbåter fra
40 mill. til 1,5 mrd.
50
Produktivitetskommisjonen
Mange på helserelaterte ytelser
Omfang av helserelaterte trygdeordninger. 1 000 personer på høyre akse, venstre akse i prosent av befolkningen
20
700
18
600
16
500
14
12
400
10
300
8
6
200
4
100
2
0
0
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
Uførepensjon
Tidsbegrenset uførestønad
Attførings- og rehabiliteringspenger
Arbeidsavklaringspenger
Sykepenger
I pst. av befolkningen (venstre akse)
Kilder: NAV og Statistisk sentralbyrå
51
Produktivitetskommisjonen
Store forskjeller i kostnader ved
klimautslipp
Kilde: Finansdepartementet
52
Produktivitetskommisjonen
Mye offentlig eierskap i det norske
egenkapitalmarkedet
Egenkapitalmarkedet i Norge
B. Privat unotert (estimat)2
A. Privat notert1
1 196
2 227
Andre
Husholdninger
Institusjonell
68
71
169
Andre
263
Institusjonell
263
Industriell
206
Utenlandsk
383
Husholdninger
479
Industriell
838
Utenlandsk
682
2227
C. Offentlig notert3
Offentlig
Kontrollerte
foretak
Offentlig
forvaltning
646
5
641
1196
1062
B. Offentlig unotert (estimat)2
1 062
646
Offentlig
forvaltning
1062
Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet
53
Produktivitetskommisjonen
Utgift per elev i grunnskolen og 15åringers matematikkferdigheter i
OECD-landene
Matematikkferdigheter, 15-åringer
580
580
Gjennomsnitt
560
560
540
540
Sveits
520
520
Finland
Danmark
Storbritannia
500
480
Sverige
460
Norge
USA
500
480
Gjennomsnitt
460
440
440
420
420
400
400
50,000
0
10,000
20,000
30,000
40,000
Utgift per elev i grunnskolen (USD kjøpekraftkorrigert 2011)
Kilde: OECD
Produktivitetskommisjonen
Det er byene som vokser
Befolkningsutviklingen i kommunene etter størrelsen pr 31.12.2013. Prosentvis endring
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
-10
-10
-20
-20
-30
-30
under
1000
1 0001 999
2 0003 999
4 0007 999
8 00011 999
12 000- 20 000- 40 000- 100 000- 200 000
19 999 39 999 99 999 199 999 og mer
Norge i
alt
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Produktivitetskommisjonen
Israel
Korea
Finland
Japan
Sverige
Danmark
USA
Tyskland
Sveits
Slovenia
Østerrike
OECD-Total
Frankrike
Belgia
Island
EU28 (OECD estimat)
Estland
Nederland
Australia
Storbritannia
Irland
Tsjekkia
Luxembourg
Canada
Ungarn
Norge
Portugal
Italia
Spania
New Zealand
Tyrkia
Slovakia
Polen
Hellas
Mexico
Chile
Lave FoU-investeringer i næringslivet
Næringslivets forskningsinvesteringer, andel av BNP
56
7
7
6
6
5
2007
2012
5
4
4
3
3
2
2
1
1
0
0
Kilde: OECD
Produktivitetskommisjonen
Nederst blant
«innovasjonsfølgerne»
Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 2014
0.9
0.8
0.9
Innovasjonsledere
0.7
0.8
0.7
Innovasjonsfølgere
0.6
0.6
0.5
0.5
Moderate innovatører
0.4
Beskjedne
innovatører
0.3
0.4
0.3
0.2
0.1
0.1
0.0
0.0
Sveits
Sverige
Danmark
Tyskland
Finland
Luxembourg
Nederland
Belgia
Storbritannia
Irland
Østerrike
Island
Frankrike
EU
Slovenia
Estland
Kypros
Norge
Italia
Tsjekkia
Spania
Portugal
Hellas
Serbia
Ungarn
Slovakia
Malta
Kroatia
Litauen
Polen
Jugoslavia
Romania
Tyrkia
Latvia
Bulgaria
0.2
Kilde: OECD
57
Produktivitetskommisjonen
Mot en mer kunnskapsbasert økonomi
12
Økonomisk kompleksitet og inntekt per innbygger. 2012
Norge
11
?
Danmark USA
?
Sverige
Log BNP per innbygger
10
9
8
7
6
5
-2.5
-2
-1.5
-1
-0.5
0
0.5
Kompleksitetsindeks
Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University.
1
1.5
2
2.5
Produktivitetskommisjonen
Utnyttelsen av dyr kapital i sykehusene må
bedres
Antall utførte prosedyrer etter ukedag, fredager og
mandager (ekkokardiografi)
35
35
35
35
30
30
30
30
25
25
25
25
20
20
20
20
15
15
15
15
10
10
10
10
5
5
0
0
5
Mandag reell
Snitt mandag
0
Fredag reell
Snitt fredag
5
0
Kilder: Sykehuspartner/Terje P. Hagen (2014).
Produktivitetskommisjonen
Kontrollen med store prosjekter er for dårlig
Kostnadsestimat
Første anslag
Slutt-kostnad
Rv. Ryfast
650
5 490
Rv. 13 Hardangerbroen
800
2 570
E18 Bjørvikaprosjektet
Rv. 706 Nordre avlastningsveg
Dobbeltspor Ski-Sandbukta
1 200
7 100
450
1 600
300
1 708
Dobbeltspor Sandvika-Asker
St. Olavs Hospital
1 400
3 714
1 000
12 700
Skjold Missiltorpedo-båter
Fregattene
1 500
5 000
6 000
24 700
90
1 9271
750
4 356
40
1 820
Stad skipstunnel
Operaen
Nye Holmenkollen
1
Siste estimat
Kilde: Conceptprosjektet NTNU.
Produktivitetskommisjonen
http://produktivitetskommisjonen.no/
Produktivitetskommisjonen