Politikken virker ikke
Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å
tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder.
Av Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse og leder av Senter for
lønnsdannelse
Verdensøkonomien er fortsatt i en lavkonjunktur, snart åtte år etter den globale finanskrisen. Den
økonomiske politikken som er ført i hele den vestlige verden både før og etter finanskrisen må sies å
ha feilet i å utnytte det potensialet som ligger i samfunnets ressurser til å skape og fordele verdier.
Mye ressurser i form av både mennesker og kapital står ubrukt. Dette «produksjonstapet» er årsaken
til at vi nå i store deler av verden og i Norge har et rentenivå på omtrent null.
I Norge har vi vært flinke og heldige. Sysselsettingen utgjør 75 prosent av befolkningen i alderen 1564 år (jf. figur 1). Men den har falt fra 78 prosent før finanskrisen. Andre land er dårligere stilt. I USA
er kun 69 prosent i jobb, og i eurosonen er andelen kun 65 prosent – 10 prosentpoeng lavere enn i
Norge. Så svake jobbmarkeder har vart i årtier. Det er på tide på stille oss spørsmålet om måten vi
håndterer økonomiene våre på er feil.
For å få opp sysselsettingen har tanken vært å stimulere næringslivet til å investere i ny og fornyet
produksjonsvirksomhet, og derigjennom «skape» nye arbeidsplasser. Både skatte-, rente- og
fordelingspolitikken har blitt brukt aktivt for å øke næringslivets lønnsomhet. Sammenliknet med
begynnelsen av 1980-tallet har vi brukt en rekke virkemidler for å oppnå dette:
1. Selskapsskattesatsene i OECD-landene blitt nær halvert (jf. figur 2). Riktignok er
skattegrunnlagene utvidet og det er andre kapitalbeskatninger. Likevel har skattetrykket på
bedriftene og kapitaleierne blitt vesentlig redusert gjennom en årrekke.
2. Lønnstakernes andel av verdiskapingen har blitt redusert (jf. figur 3). Mekanismene som har
gjort dette er bevisste endringer i både fagforeningenes muligheter for å forhandle og
sanksjonere, og å svekke arbeidstakernes stillingsvern og trygderettigheter. Dessuten har
globaliseringen bidratt slik at lavlønnskonkurransen fra lavkostnadsland har økt.
3. Rentenivået er nå altså rundt null (jf. figur 4). Av figuren ser vi også at det reelle rentenivået
er betydelig redusert og er nå negativ i de fleste land.
Likevel uteblir investeringene. Figur 5 viser investeringene i realkapital som andel av næringslivets
driftsresultat. I en balansert økonomisk situasjon skulle man forvente at andelen var nærmere 100
prosent over tid, slik det var i Norge på 1970- og 1980-tallet. Slik er det ikke lenger. I USA reinvesteres
under 40 prosent av overskuddene. I EU og Norge reinvesteres henholdsvis 45 og 53 prosent.
Til tross for de svake resultatene, fortsetter politikken både internasjonalt og i Norge. I våre
prognoser reduseres renta i Norge til 0,25 prosent i løpet av 2016, formueskatten reduseres
ytterligere og selskapsskattesatsen reduseres fra 27 prosent i fjor og 25 prosent i år, til 22 prosent i
2018. Likevel tar ikke investeringene seg nevneverdig opp.
Det som derimot ville skapt investeringer og nye arbeidsplasser var økt offentlig etterspørsel og en
jevnere inntektsfordeling i verden og innad i land. I stedet havner de økte kapitalinntektene i
boligmarkedet, sammen med den økte gjelden husholdningene tar opp.
Sysselsetting
Andel av befolkningen 15-64 år
80
78
Norge
76
74
72
USA
70
68
66
64
Eurosonen
Q1-2008
Q3-2008
Q1-2009
Q3-2009
Q1-2010
Q3-2010
Q1-2011
Q3-2011
Q1-2012
Q3-2012
Q1-2013
Q3-2013
Q1-2014
Q3-2014
Q1-2015
Q3-2015
62
Figur 1: Formelle selskapsskattesatser
Kilde: OECD, faksimile fra NOU 2014:13, Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Scheel-utvalget)
Figur 2: Kapitalens andel av inntektene
29%
27%
25%
23%
21%
19%
17%
15%
USA*
1975-1984
Tyskland, Frankrike,
Storbritannia og
Italia*
1985-1994
Norge unntatt
olje**
1995-2004
2005-
* Fra figur 6.5 i Piketty (2014).
** Driftsresultat som andel av BNP unntatt offentlig forvaltning og boligtjenester. Kilde: SSB
Figur 3: Realrente
6
4
2
0
Norge
ECB*
USA
-2
1990-1999
2000-2009
2010-2015
*Tyskland for perioden 1990-1999
Kilde: OECD
Figur 4: Investeringer i realkapital som andel av driftsresultat
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
1970-1979
1980-1989
2000-2009
2010-2015
1990-1999
* Totalt hele økonomien, 1995-2013.
** Unntatt off.adm., forsvar, undervisning og helse, 1997-2013. *** Unntatt offentlig forvaltning og egen bolig.
Kilde: SSB, Eurostat og OECD