1. No category

Kosthold og lungesykdom
Ingerid Øvreås
Klinisk ernæringsfysiolog
OUS
• En KOLS pasient i et
rehabiliteringsprogram
bør legge like stor vekt på
ernæringen som en
toppidrettsmann gjør for
å optimalisere kroppens
prestasjon” (Congleton, 1997)
Ernæringsproblemer ved lungesykdom
• Underernæring: 25 –40 %
• Overvekt:
20 –25 %
Vurdering av BMI
(kg/høyde (m) 2)
•
•
•
•
•
•
Alvorlig fedme:
Fedme:
Overvekt:
Normalvekt:
Undervektig:
Sterkt undervektig:
> 40
30 - 40
25 - 30
18 - 25
18 - 16
<16
Eldre bør ha BMI over 23!
Vurdering av vekttap
Alvorlig vekttap:
• 2 % av vekten på 1 uke
• 5 % av vekten på 1 mnd.
• 7,5 % av vekten på 3 mnd.
• 10 % av vekten på 6 mnd.
% vekttap = vekttap i kg x 100
tidligere vekt
Vektnedgang
•Forutsetningen for å oppdage
vektendring er at man veier
pasientene regelmessig!
Vekt én gang i uken
Forebygge
• BMI < 20 = fare for undervekt, dvs. sette i
gang tiltak
Dette er malen, men for lungesyke bør tiltak
allerede settes i gang ved enhver
vektreduksjon/redusert matinntak selv ved
normalvekt/overvekt!!
Tilskudd og aktivitet
Nutritional enhancement of exercise performance in chronic obstructive pulmonary disease: a
randomised controlled trial. Steiner MC et al.Thorax 2003;58:745-51.
• Dobbelblind randomisert kontrollert studie av KOLS-pasientar i
lungerehabilitering (7 uker)
• 85 pasientar randomisert til å ta 3 næringsdrikker/dag – 570 kcal
(60% kh, 20% fett, 20% prot) eller placebo
Tilskudd og aktivitet forts.
Nutritional enhancement of exercise performance in chronic obstructive pulmonary disease: a
randomised controlled trial. Steiner MC et al.Thorax 2003;58:745-51.
• Begge gruppene møtte opp til gåtrening 1 x uken, i tillegg til at de
gikk hjemme
- Begge gruppene fikk bedre helsestatus
- Signifikant bedring i rask gange i begge
gruppene, men mest hos de som fikk
næringsdrikke
Tilskudd og aktivitet, resultat
Nutritional enhancement of exercise performance in chronic obstructive pulmonary disease: a
randomised controlled trial. Steiner MC et al.Thorax 2003;58:745-51.
• De som fikk næringsdrikke gikk opp i vekt, de andre gikk ned i
vekt (sig. forskjell, mest i fettmasse)
• Hos de med BMI >19 var det sign. større bedring i rask gange
hos dem som fikk næringsdrikke
• De med BMI > 19 hadde større økning i fettmasse ved økt inntak
av karbohydrater
Vekttap
Weight Loss Is a Reversible Factor in the Prognosos of Chronic Obstructive Pulmonary Disease.
Schols AMWJ, Am J Respir Crit Care Med vol 157 pp 1791-1797, 1998.
Retrospektiv, n 400:
• Mindre overlevelse hos undervektige og normalvektige enn hos
overvektige og fete
• Vektnedgang reduserte overlevelsen signifikant (selv ved
overvekt!)
• Ufrivillig vekttap er lett å overse hos personer som er overvektige
• Viktig å huske på at noen er feilernært selv om de ser sunne
og/eller overvektige ut
Muskeltap ved KOLS
• Tap av muskelmasse skjer hos alle KOLS pasienter, men er
mindre synlig i startfasen
• Tap av muskelmasse fører til redusert prestasjon ved fysisk
aktivitet
• Redusert fysisk aktivitet fører til videre muskelsvinn
• Dette inkluderer også pustemuskulaturen som gradvis blir
svakere
– og dette kan videre fremskynde lungesvikt
Sarcopeni
- ”Sarx” – kjøtt
-”penia”- tap
Tap av muskelmasse, styrke og funksjon
Grad av sarcopeni
Sarcopeni: European consensus on definition and diagnosis. Cruz-Jentoft AJ et al. Age and Ageing
2010
Grad
Muskelmasse
Muskel- Funksjon
styrke
Pre-sarcopeni
↓
Sarcopeni
↓
↓
Alvorlig sarcopeni
↓
↓
eller
↓
↓
Tap av muskler
Skeletal muscle atrophy during short-term disuse: Implications for age-related sarcopenia. Wall BT
et al, aging research reviews, 2013
• Funn: Innaktivitet i 10-42 dager fører til 0,5-0,6% tap av
den totale muskelmassen per dag og reduksjon i
muskelstyrke mellom 0,3-4,2 % per dag
• 5 dager i sengen fører til 1 kg tap av muskler
• Et optimistisk mål om å bygge opp igjen 80% av tapet vil
likevel føre til 400 g tap av muskelmasse i året dersom
personen har 2 perioder á 5 dager i året! (gj.snitt
liggetid for akutt innlagte eldre)
Tap av muskelstyrke
Skeletal muscle atrophy during short-term disuse: Implications for age-related sarcopenia. Wall BT
et al, aging research reviews, 2013
• Reduksjon i muskelbruk fører altså til en betydelig nedgang i
muskelstyrke i forhold til det aktuelle tapet av muskelmasse
• For eldre med moderat til lav fysisk aktivitet representerer dette
forskjellen mellom å være i stand til å gå på toalettet og å reise
seg fra en stol med eller uten hjelp
• I tillegg fører innaktivitet til stort tap av kalsium fra skjelettet
• Derfor er det viktig å ikke bare snakke om muskelmasse, men
også om bruk av musklene!
Fysisk aktivitet
Skeletal muscle atrophy during short-term disuse: Implications for age-related sarcopenia. Wall BT
et al, aging research reviews, 2013
• Inntak av proteiner, spesielt essensielle aminosyrer
(EAA), da særlig leucin, stimulerer proteinsyntesen
• Denne effekten er nedsatt hos eldre. Man tror en viktig
årsak er nedsatt fysisk aktivitet (da tap av muskler også
skjer hos immobile unge menn!)
• Kan hovedårsaken til sarcopeni dermed være gjentatte
episoder med nedsatt fysisk aktivitet? Da
fellesnevneren for sykdommer og tilstander der dette
inntrer er nedsatt aktivitet
Energi- og proteininntak
Skeletal muscle atrophy during short-term disuse: Implications for age-related sarcopenia. Wall BT
et al, aging research reviews, 2013
• For lavt energiinntak er vist å nedsette den basale
proteinsyntesen med ca. 20 % (Pasiakos S, 2010)
• Å sørge for nok energi er derfor viktig, men for mye
energi øker bare fettmassen
• Eldre på institusjon spiser generelt mindre proteiner
enn unge
• Å sørge for minst 1-1,2 g (muligens 1,5 g)protein per kg
kroppsvekt er viktig, men ikke nok ved sengeleie
Dose proteininntak
Skeletal muscle atrophy during short-term disuse: Implications for age-related sarcopenia. Wall BT
et al, aging research reviews, 2013
• Eldre trenger en større dose EAA for anabolsk
stimulering. Man bør derfor ha en større andel
proteinrik mat i måltidene, berike med protein eller
tilpasse når man gir proteintilførselen
• En studie fant at eldre kvinner hadde større økning i
proteinsyntesen ved å få en stor dose essensielle
aminosyrer på én gang enn når de spredde det utover
(Arnal MA, 1999)
Tid for proteininntak
Skeletal muscle atrophy during short-term disuse: Implications for age-related sarcopenia. Wall BT
et al, aging research reviews, 2013
• Eldre på institusjon spiser ofte bare 5-10 g protein til frokost
• Eldre vil derfor ha best effekt av proteintilskudd til frokost
• Dersom personen veier 70 kg bør man fordele proteinet utover 4
måltider, med ca 20 g protein per måltid, for å nå opp til
mengden som stimulerer proteinsyntesen
• Eldre syntetiserer vanligvis veldig lite protein i løpet av natten.
Har gitt proteintilskudd rett før eldre la seg. Målte da normal
fordøyelse og absorbsjon. Dette har resultert i stor økning i
proteinsyntese i løpet av natten
Næringstilskudd
Timing of amino acid-carbohydrate ingestion alters anabolic response of muscle
to resistance exercise. Am J Physiol Endocrinol Metab, 2001. Tipton KD et al.
• Inntak både før og etter trening gav økt muskelsyntese
• Bruker ofte næringstilskudd for å behandle sarcopeni
• Dersom de ikke øker fysisk aktivitet så vil de ofte spise
mindre og det økte næringsinntaket blir minimalt
Vitamin D og sarcopeni
Current and future pharmacologic treatment of sarcopenia. Clin Geriatr Med,
2011. Rolland Y et al
• Randomiserte studier viser at optimalisering av vitamin
D-status øker muskelstyrken betydeleg. Reduserer i
tillegg risikoen for fall og brudd, og forebygger dermed
innaktivitet
• Ved vitamin D-mangel øker nedbryting av muskelfiber
type II. Etter 3 mnd. med tilskudd av vitamin D økte
antallet og størrelsen på type II fibrer
Nasjonale faglige retningslinje ved Kols
• Kartlegge og vurdere pasientens
ernæringsstatus
• Sikre målrettet og kvalitetssikret
ernæringsbehandling
• Pasienten skal oppnå eller opprettholde en god ernæringstilstand
Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og
omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, IS-1972, 2012)
Berikning med fett
Matvare
Mengde
Energi/kcal
Protein (gram)
Majones
25 g
180
0,3 g
Margarin/smør
14 g
100
0,0 g
Olje
11 g
100
0,0 g
Rømme
25 g
80
0,6 g
Kremfløte
12 g
45
0,3 g
Helmelk
12 g
8
0,4 g
Lettmelk
12 g
6
0,4 g
Fresubin shot
25 ml
125
0,0g
Calogen
25 ml
125
0,0 g
Proteinberikning
Matvare
Mengde
Protein
Energi/kcal
Egg
1 stk
7g
80
Eggehvite
1 stk
4g
20
Eggeplomme
1 stk
3g
60
Viking
helmelkspulver
2 ss
4g
80
Tubeost
1 ss
2g
30
Smøreost
1 ss
1g
40
Resource
Meritene
Nutricia Protifar
1 ss
4g
70
2,5 g
2g
10
Nutrison powder
4,3 g
1g
15
Indirekte årsaker til redusert matinntak
• Ingen ting i skapene
og vanskelig å få
handlet
• Slitsomt å lage mat,
eller føler seg
utrygg under
matlagingen
Obs! Obs!
•
• Dårlig matlyst,
”matlei”?
• Spiser mindre
porsjoner?
• Mistet interessen
for gamle vaner?
Tiltak for å øke matinntaket
• Hvile før måltidet
• Bruke ”lettlaget” mat: hermetikk, ferdigmat
• Gjøre maten lett-tygd/myk (godt kokt, oppdelt)
Kostregistrering
Konsistens
• Farsekonsistens er lettere å spise
• Flytende mat glir lettere ned
Små måltider
• Havrevelling, smørgrøt, rømmegrøt,
omelett, yoghurt, rømme med flatbrød,
kjeks m/ost, spekeskinke
Fiskefett
• Fiskefett inneholder spesielle langkjedete
omega-3 fettsyrer, EPA og DHA
• EPA og DHA hemmer produksjonen av spesielle
hormoner som stimulerer betennelsestilstanden og kan
på den måten dempe betennelsesprosessene i
slimhinnene i luftveiene
Daglig inntak av tran eller omega-3-kapsler kan
lindre/mildne astmasymptomene
Fisk
1 gram omega-3 fettsyrer kan
du få fra:
• 20 g makrell i tomat
• 25 g laks/ørret
• 53 g sild
• 240 g reker
• 360 g torsk
•
5 ml tran (1 bs)
Fiber
Løselig fiber binder gallesyrer og kolesterol i
tarmen, og senker dermed kolesterolet
Gir langsom og langvarig blodsukkerstigning
Regulerer magen
Finnes i havre, linfrø, belgfrukter, frukt, bær, grønsaker
Benskjørhet
Risikofaktorer:
• Lavt inntak av kalsiumrik mat
• Lavt inntak av vitamin D, og lite sollys
• Lite fysisk aktivitet
• Lavt østrogen/menopause
• Ved kortisonbehandling:
– Innta 20 µg = 10 ml tran/kapsler
– Innta 500-1000 mg kalsium/dag
1000 mg kalsium = 1/2 l skummet melk + ca. 60 g hvitost
– Ved kost uten melk eller ost, anbefales kalsiumtilskudd
Væskeinntak
Vi trenger ca: 30 – 35
ml/kg
Vekt: 60 kg = 1,8-2,1 l/dag
Vekt: 80 kg = 2,4- 2,8 l/dag
Innta minst 1,5 l væske
om dagen. Drikk litt hver
2. time
Noe å tenke på…
Styrke, energi og opplagthet er påvirket av kvaliteten på hva vi
spiser og drikker
•Ekstra vitamintilskudd vil ikke gi
optimal effekt hvis det spises for
lite proteiner eller energi
•I dårlige perioder er det viktigst å få
nok kalorier og proteiner.
Grønnsaker og frukt må vike
Dagsformen er påvirket av hva vi
spiser og drikker den aktuelle dagen
Tilskudd??
• Protein
• Tran
• Vitamin D
• Kalsium?
• Vitamineral
Nyttige lenker
http://issuu.com/arendalkommune/docs/boka_endelig_versjon
http://www.fag.oslo.kommune.no/