Svein Atle Alfarnes

Hvordanmøterviaggressivemenneskeripraksis?
Jobbak5v-konferansen17.02.16SveinA.Alfarnes&TomMolvig&Bruker
Menneskelig nær – faglig sterk
Fokus
A.  Systematisk arbeid med prosedyrer og
sikkerhetsrutiner ved DPS Groruddalen
B.  Strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko med
screening sjekkliste V-RISK-10 (jfr BVC)
Trafikklysmodellen
C. Samtale med en voldsutøver – hva hjelper?
2
A
Systematisk arbeid
med prosedyrer og
sikkerhetsrutiner
ved DPS
Groruddalen
Menneskelig nær – faglig sterk
Implementering av prosedyrer og
sikkerhetsrutiner ved DPS Groruddalen
• Prosjektet «Voldsrisiko i et pasientforløp» resulterte i
en prosedyre med flytdiagram: viser skjematisk hva,
hvem og når det skal arbeides med voldsrisiko
• Ressursgruppen og ledelsen utviklet lokal
sikkerhetsrutine, forteller hvordan ansatte kan
forebygge og håndtere trusler og fysisk vold
Nulltoleranse. Alle bruker ALARM! Tiltak etter vold.
• Alle behandlere fullfører obligatorisk opplæring i
strukturert klinisk risikovurdering (V-RISK-10)
GDPS sikkerhetsrutine, Rosenbergveien og Jerikoveien
Forebygging av vold:
§
GDPS har nulltoleranse for trusler og vold
§
Alle ansatte bruker alarm på arbeidsplassen
§
Farlige gjenstander fjernes (saks og brødkniver på kjøkkenet f.eks)
§
Risikovurderinger gjøres ved ”forhøyet” risiko med V-RISK-10
§
Informer enhetsleder når samtale med pasient som har forhøyet voldsrisiko
§
Ta med co-terapeut når samtale med ukjent pasient med voldshistorikk
§
Sitt nær døren om pasienten vurderes å kunne bli fysisk utagerende
§
Vær bevisst på pasientens varselsignaler (jfr BVC: forvirret, irritert)
§
Avslutt samtalen når pasienten truer verbalt eller fysisk
§
Vurder pasientens evne til impulskontroll og sinnemestring
§
Vær mentalt forberedt på å møte en aggressiv pasient
§
Utløs alarm når du føler deg utrygg, og har behov for hjelp
§
Behandler ser til at pasienten forlater etasjen etter endt time
Alarm – voldshåndtering:
§
Ved alarm: gå raskt til alarmstedet
§
Den første som kommer til tar kontakt med alarmutløser og vurderer situasjonen
§
Alarmutløser har kommandoen inntil han/hun frasier seg ansvaret eller er ute av
stand til å ta ansvaret
§
Gi pasient mulighet til å flykte fra situasjonen
§
Kontakt politi når alvorlig voldshendelse
§
Informer din enhetsleder om voldsepisoden
Tiltak etter en voldsepisode
§
Alle bidrar til kollegial støtte i arbeidsmiljøet
§
Krisesituasjonen skal varsles i linjen
§
Enhetsleder følger opp de involverte
§
Involverte registrerer avviksmelding i kvalitetssikringssystemet EQS
§
Ledelsen vurderer om det skal leveres politianmeldelse
Viktige telefonnumre:
Politi:
112
Ambulanse:
113
Brann:
110
Oslo Legevakt:
Akutteamet GDPS:
Akuttpsykiatrisk avd.:
DPS leder:
Med.fagl.rådg:
Psyk.fagl.rådg:
(02800)
(22 93 22 20)
22 93 22 93
23 14 19 55
02900
92 83 00 98
23 14 19 74
22 16 82 14
Godkjent v/GDPS 18.03.2014
Alarm- og gisseløvelser
• Forebygging av trusler og vold er en prioritert oppgave
ved DPS Groruddalen
• I sikkerhetsrutinen står det at alle ansatte skal bruke
ALARM på arbeidsplassen
• ALARM-test enten varslet eller tilfeldig, for å se
hvordan de ansatte reagerer i en tenkt «skarp situasjon»
• Ressursgruppen arrangerer GISSELØVELSER for å
gi en læringsarena for mer effektiv håndtering av
alvorlig voldsepisode
B
Strukturert klinisk
vurdering av
voldsrisiko med
screening sjekkliste
V-RISK-10
(Jfr BVC)
Trafikklysmodellen
Menneskelig nær – faglig sterk
Strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko –
identifisere pasienter med sårbarhet for vold
• BVC (Brøset Violence Checklist) brukes for å se
hvordan pasienten fremstår før samtalen (6 kliniske
risikofaktorer, feks forvirret, irritabel, høyrøstet?)
• V-RISK-10 screener framtidig voldsrisiko
(tidligere vold, rus, manglende empati og stress
indikatorer!)
– 10 risikofaktorer (fortid – nåtid - framtid)
–  statiske og dynamiske risikofaktorer
–  Både person og kontekst vurderes
–  Voldsrisiko er «ferskvare», må oppdateres!
V-RISK-10: Intervju av pasienten
•  Intervju av pasienten for å sjekke ut relevansen til de enkelte
risikofaktorene for den aktuelle pasient (individfokus framfor
gruppedata)
SPØRSMÅL:
•  Hva har pasienten ”i ryggsekken”? Neglekt. Overgrep. Vitne til
vold. Tidligere vold. Traumer. Rus. Konflikter. UFB. UFA?
•  Kan pasienten kontrollere sitt sinne?
•  Ble pasienten slått eller vært vitne til vold som barn?
•  Tenker pasienten at han/hun er en ”farlig” person i dag?
•  Hva mener han/hun om sin framtidige voldsrisiko?
Jfr pas.intervjuskjema av Alfarnes,
DPS Groruddalen, 2014
10
VRI(n)SK!
Lånt av prof Tom PalmstiernaMenneskelig nær – faglig sterk
V-RISK-10
Hartvig, Østberg, Alfarnes,
Skjønberg, Moger & Bjørkly, 2007
12
V-RISK-10 (”4 beste”)
Statistisk sett beste sett av risikofaktorer
1.  Tidligere vold
2. Rus
3. Manglende empati
4. Stress
Faktoranalyse. jfr ROC-analyse
13
TRAFIKKLYSMODELLEN
Menneskelig nær – faglig sterk
Menneskelig nær – faglig sterk
Trafikklysmodellen
• Trafikklysmodellen viser aggresjonens alvorlighetsnivå
og dynamiske aspekt – konsekvenser for offer og
nødvendige tiltak
• Glidende overganger mellom alvorlighetsnivåene
• Modellen først presentert i en artikkel skrevet av
medlemmer av Ressursgruppen ved DPS Groruddalen i
juni 2015:
http://psykologisk.no/2015/06/forebygging-av-truslerog-vold-mot-ansatte-i-psykisk-helsevern/
• Noen har bedt om å få bruke modellen i undervisning
eller ved sikkerhetsundervisning av personell
Menneskelig nær – faglig sterk
Trafikklysmodellenkanklassifisereaggresjonenisituasjonen
• Rask oversikt over aggresjonens alvorlighetsnivå og
dynamiske aspekt (konsekvenser og tiltak)
• Skiller mellom sinne (selvhevdelse) og aggresjon
(trussel om skade eller fysisk/psykisk vold)
• Merk: Individuelle forskjeller vedr terskel for trussel
• 5 kolonner med hendelsesdato, aggresjonsbeskrivelse,
stipulering av alvorlighetsnivå, mulige konsekvenser
for offer, og nødvendige håndteringstiltak.
• 10 alvorlighetsnivåer gradert fra lett via moderat til
alvorlig (med glidende overganger).
Menneskelig nær – faglig sterk
LeE/mildaggresjon–SINNE?
Sted/dato
Beskrivelse
Alvorlighetsgrad Konsekvenser
Upassende fysisk 3. LETT
Lavt stress
kontakt
Sårende
Emosjonelt
kommentarer
ubehag
Aktuelle tiltak
Si at handlingen
ikke aksepteres
Grensesetting
SINNE
Uforskammet
2. LETT
Plagsom atferd
Lavt stress
Usikkerhet
Si at handlingen
ikke aksepteres
Grensesetting
Pågående
SINNE
Ødelegger ting
Negativ tone
SINNE
1. LETT
Lavt stress
Usikkerhet
Si at handlingen
ikke aksepteres
Grensesetting
Moderataggresjon
Sted/dato
Beskrivelse
Fysisk
Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak
Moderat stress Alarm.
trussel: 5. MODERAT
True med ting
Frykt for skade
Høyrøstet
Emosjonelt
ubehag
Si at du opplever
det som truende
Avvik
AGGRESJON
Verbal trussel: 4. MODERAT
Moderat stress
«Jeg vet hvor du
bor!»
«Pass deg«
Emosjonelt
ubehag
AGGRESJON
Si at du opplever
det som truende
Avvik
Moderataggresjon
Sted/dato
Beskrivelse
Drapstrussel:
«Jeg skal drepe
deg!»
Intenst
AGGRESJON
PSYKISK
VOLD
Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak
6. MODERAT
Moderat stress Alarm.
Frykt for å bli
Be voldsutøver
skadet eller drept stoppe
Avvik
Politianmelde
Moderat-Alvorligaggresjon
Sted/dato
Beskrivelse
Fysisk vold:
Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak
Traumatiserende Alarm.
8. ALVORLIG
Hardt slag eller
spark, skalling
Våpen?
Fysisk skade
Ring politi & AMK
Panikk
Voldshåndtering
VOLD
Avvik
Politianmelde
Fysisk vold:
Lett slag eller
spark
Dytting, spytting
7. MODERAT
Moderat stress
Alarm.
Fysisk skade eller Be voldsutøver
frykt for skade
stoppe
Voldshåndtering
Kloring, lugging
Avvik
Voldstrusler
Politianmelde
VOLD
Alvorligaggresjon
Sted/dato
Beskrivelse
Fysisk vold:
Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak
10. ALVORLIG Traumatiserende Alarm.
Seksualisert vold
Livstruende
Ring politi & AMK
Våpen?
Behov for med.
behandling
Voldshåndtering
VOLD
Registrer avvik
Politianmelde
Fysisk vold:
9. ALVORLIG
Traumatiserende Alarm.
Gisselsituasjon
Fysisk skade
Ring politi & AMK
Våpen?
Med. behandling/ Voldshåndtering
VOLD
legetilsyn
Registrer avvik
Politianmelde
24
C
Samtale med
en voldsutøver –
hva hjelper?
Menneskelig nær – faglig sterk
Samtale med en som bruker vold
PRESENTASJON AV PASIENT SOM SØKER BEDRE KONTROLL
• Oppvokst i Havana på Cuba
• Har bodd 20 år i Norge
• 11 år: startet å trene boksing i ungdomsfengsel
–  8 år: fikk første fengselsdommen (gjengmedlemskap)
• 17 år: juniorverdensmester i boksing i Sveits
–  24 år: sluttet med aktiv boksing
• 25 år: rusing
• Kriminalitetsproblemene startet tidlig, men var lovlydig i bokseperioden
• Har hatt flere ulike arbeidsforhold i Norge
• Er fremdeles sportslig aktiv
• Langvarig psykoterapi hos samme behandler med positiv effekt
Menneskelig nær – faglig sterk
Håndtering av trusler og vold in vivo
• Opptre rolig og kontrollert: tenk på stemmebruk og
kroppsspråk
• Unngå å kritisere, devaluere eller korrigere når
aggressiv (unngå eskalering av aggresjonen)
• Hold blikkontakt - og vis respekt
• Tenk på avstanden til personen: unngå konfrontasjon
ansikt til ansikt (90 grader i forhold til personen)
•  Forsøk å stille åpne spørsmål – og finne ut hvorfor personen er
sint eller aggressiv
•  Spør om det er noe du kan hjelpe til med – finn en løsning
•  Om ikke noe hjelper: Bruk ALARM (tenk sikkerhetstiltak)
Menneskelig nær – faglig sterk
Kilder
• www.sifer.noV-RISK-10
•  Hartvig,P.,Alfarnes,S.A.,Østberg,B.,Skjønberg,M.,Moger,T.A.Briefchecklistsforassessing
violenceriskamongpaIentsdischargedfromacutepsychiatricfaciliIes:apreliminarystudy.
NordicJournalofPsychiatry.2006;60:243–248.(V-RISK-10)www.forensic-psychiatry.com
• hYp://hcr-20.com/(HCR-20V3)Gullstandarden
• hYp://riskassessment.no/(BVC)
• hYp://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/skaringsverktoy
• hYp://psykologisk.no/2015/06/forebygging-av-trusler-ogvold-mot-ansaYe-i-psykisk-helsevern/(Trafikklysmodellen)
• www.helsedirektoratetRundskrivIS-9/2007Vurderingav
risikoforvoldeliga`erd–brukavstrukturertekliniskeverktøy
• hYps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2010-3/
id602257/?ch=1&q=(DrapiNorge2004–2009)
28
Kontaktinformasjon
• Psykologspesialist Svein A. Alfarnes
• Psykiatrisk sykepleier Tom E. Molvig
Akershus universitetssykehus
DPS Groruddalen
Ressursgruppen for
voldsrisikovurdering
& voldshåndtering
Tlf. 22 16 82 00
www.ahus.no