1. No category

FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Kvinnepolitisk utvalg
Uttalelse fra Oppland SVs årsmøte til sentralstyret.
Vi vil styrke fredsarbeidet i Norge og internasjonalt. Vi må føre en politikk som tydeliggjør at
SV har vært og skal fortsette å være et fredsparti, og at vi skal arbeide for at norsk politikk er
i tråd med FN-charteret.
Det er i denne forbindelse sentralt at Norge revurderer sitt medlemskap NATO, en
organisasjon som i dag fremmer krigføring, kaos, flyktninger og flere terrorgrupper heller enn
sikkerhet. Vi ønsker en diskusjon i Stortinget om den norske befolkningen er tjent med en
militærpolitikk som prioriterer NATOs aggressive Out of Area politikk framfor å forsvare den
norske befolkningen og norsk territorium.
NATO-medlemskapet medfører bl.a. at vi truer andre lands befolkninger med bruk av
atomvåpen. Vi ser nå at det foregår en modernisering av atomvåpen istedenfor at det arbeides
med et forbud og en nedrustning av de atomvåpen som finnes.
Oppland SV foreslår derfor at:
• SV tar initiativ til en omfattende diskusjon innen partiet og i Stortinget om den norske folks
sikkerhetssituasjon utfra en annen sikkerhetsdefinisjon enn den bare den militære.
• SV tar initiativ til at befolkningen og folkevalgte i Norge skal være oppdatert om årsakene
til krig og virkningene av dem, slik at norske politikere ikke igjen gir klarsignal til bombing
av andre lands befolkninger og til å blande seg inn i interne konflikter og skaper nye fiender.
• SV må ta initiativ til at militærindustriens økonomiske interesser i produksjon og handel
med våpen, våpenbærer og annet militært utstyr nedtrappes og avvikles og at denne industrien
omstiller seg til bedrifter og arbeidsplasser som fremmer bærekraftig utvikling og tar hensyn
til miljø og klimaproblemer.
• SV må ta initiativ til at sammenhengen mellom militæraktivitet og virkningene på folk og
miljø må på dagsorden nasjonalt, regionalt og internasjonalt spesielt på internasjonale møter
om klimaspørsmål, om mat og vann og om valg av energikilde.
• SV må ta initiativ til at den norske regjeringens må støtte det internasjonale arbeidet med å
forby atomvåpen blir videreført og ikke stoppet.
• SV må markere at det er på tide å få medlemskapet i NATO på dagsorden i Norge og
dessuten foreslå at medlemskapet avvikles.
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Kvinnepolitisk utvalg
Helhetlig politikk mot voldtekt
Fremmes til partiet sentralt
Det er bred enighet om at voldtekt er forkastelig, men viljen til bekjempelse er likevel svak.
At problemet ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor er en sterk, medvirkende årsak.
Fokuset i voldtektsdebatten er for snevert. Når kamp mot voldtekt settes som hovedsak,
nevnes sjelden andre tiltak enn mindre innvandring og strengere straffer for gjerningsmennene.
Voldtekt oppfattes som et problem mellom offer og gjerningsmann, og ikke som hva det
egentlig er – et stort, gjennomgående samfunnsproblem.
Undersøkelser gjort de siste årene har vist oss at så mange som én av ti kvinner har opplevd
voldtekt i løpet av livet - halvparten før de fyller atten år. For å bekjempe et så omfattende
samfunnsproblem trengs det forebyggende arbeid. Skal vi få på plass tiltak med tilstrekkelig
effekt, trengs det en ordentlig satsning.
Et minimum må være at seksualundervisninga i skolen styrkes, blant annet ved at den tar for
seg følelsesmessige aspekter, så vel som kjønn, legning og identitet. Videre må alle jenter i
ungdomsskolealder bli tilbudt et kurs i selvforsvar, hvor hovedfokuset skal være grensesetting
og følelser knyttet til egen kropp og seksualitet. Oppland SV mener at vi alle har et felles
ansvar for både kvinner og jenters trygghet.
Oppland SV krever derfor:

Undervisning for alle i barneskolen om grensesetting

Bedre seksualundervisning undervisning for alle i ungdomsskolen

Bedre tilgang til informasjon om hvordan man anmelder voldtekt

Selvforsvarskurs for jenter i ungdomsskolealder

Flere avganger på nattbussen og trygghetsfremmende tiltak langs veier, i parker
og byrom.
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Kvinnepolitisk utvalg
SV krever stans av all våpeneksport til Saudi Arabia
Sendes til sentralstyret – og brukes også i media
Årsmøtet i Oppland SV tar avstand fra at Norge eksporterer militært utstyr til land som Saudi
Arabia. Saudi Arabia er land som bryter menneskeretten og begår grove overgrep mot egen
befolkning. Kvinner piskes og kriminelle halshogges. Saudi Arabia er mer ekstremt enn noe
annet land når det gjelder undertrykking av kvinner. De praktiserer strengt kjønnsapartheid,
hvor kvinner både i lov og praksis utelates fra grunnleggende rettigheter. Jentebarn blir giftet
bort og voldtatt i meget ung alder.
I tillegg til å undertrykke sin egen befolkning har det saudiske styret deltatt med massiv
bombing i borgerkrigen i Jemen, og de sponser flere islamistiske, væpnede grupper militært
og økonomisk.
I 2014 solgte Norge såkalt b-materiell til Saudi Arabia for 3,7 millioner kroner. Dette var
utstyr til militære kjøretøy og militært elektronisk utstyr. I tillegg ble det solgt
kommunikasjonsutstyr til det saudi-arabiske forsvaret for 6,6 millioner kroner. At norske
våpeneksportører har tjent så store summer på denne eksporten er ikke et argument for at
denne handelen må fortsette, tvert i mot er det en av de største grunnene til at dette må ta slutt.
Norge skal ikke tjene penger på undertrykking av kvinner og et helt folk.
At regjeringen og norske politikere på stortinget ikke stiller strengere krav til norske
våpeneksportører enn at det tillates salg av krigsutstyr til totalitære diktaturer som Saudi
Arabia er uakseptabelt.
Oppland SV s årsmøte krever stans av alle lisenser knyttet til salg av militært materiell til det
undertrykkende kjønnsapartheidet Saudi Arabia, og at våre representanter i møter med
representanter fra Saudi Arabia tar avstand fra disse bruddene på menneskerettighetene, og at
de spesielt tar avstand fra at barn blir seksuelt misbrukt under dekke av «ekteskap»
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Kvinnepolitisk utvalg
Feministisk distriktspolitikk
sendes til partiet sentralt men brukes i Oppland SV
Distrikts-Norge har over lang tid vært preget av sentralisering og fraflytting. Mange
kommuner sliter med svært lav kvinneandel blant innbyggerne sine. Til tross for dette har ikke
distriktspolitikken blitt mer kvinnevennlig. Kvinner tar mer høyere utdanning, samtidig som
kompetansearbeidsplasser, for eksempel i stat og fylkeskommune, blir mer og mer
sentraliserte til de store byene.
Oppland SV mener at man må tenke nytt for å få kvinnene til å bli værende, eller flytte til,
distriktene. I stedet for å satse på prosjekter som gir kortvarig effekt og er glemt så snart de er
avsluttet, må man jobbe langsiktig og systematisk. Distriktspolitikken må først og fremst være
feministisk.
I kommunene er de største tjenesteområdene skole/barnehage og helse, i begge sektorer er det
flest kvinner som jobber. Svekkingen av kommuneøkonomien fører til store kutt i mange
kommuner, og dermed færre arbeidsplasser. Dette kan føre til at enda flere kvinner ser seg
nødt til å flytte fra distriktskommuner. Det vil også bli vanskeligere for distriktskommuner å
tiltrekke seg nye innbyggere dersom d e ikke kan tilby et like godt tjenestetilbud på
f.eks.oppvekst og helse som større kommuner.
Oppland SV vil arbeide for :
1.
Ha et inntektssystem for kommunene som tar hensyn til kommunenes beliggenhet og
geografi, ikke bare innbyggertall, og som sørger for at også disse kan gi et forsvarlig
tjenestetilbud til sine innbyggere.

Snu sentraliseringsbølgen og desentralisere flere offentlige og statlige
arbeidsplasser og tjenestetilbud.

At planarbeidet for utbygging i distriktene blir mest mulig familievennlig, slik
at både kvinner og menn vil bo der.
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Kvinnepolitisk utvalg
Tiden er inne for at SV starter arbeidet med å innføre 6-timers
dagen.
Vårt moderne samfunn utvikler seg veldig fort. Gårsdagens analyser og løsninger
kan ofte vise seg å være utilstrekkelig til å løse dagens problemer.
SV mener at 6-timers dagen kan bidra til å løse mange av de utfordringene vi som
samfunn står ovenfor. 6-timers arbeidsdag bør derfor bli en tydelig del av den
politiske debatten.
Økologi.
Menneskeheten står nå ovenfor sin kanskje største utfordring noensinne;
klimakrisen. Vi er truet av en global økologisk krise med mulige katastrofale følger
for hele kloden og alt liv på jorda. Dette er alment anerkjent kunnskap, men
underkommunisert i den politiske debatten. Denne situasjonen tvinger oss til å
fokusere på andre kamper enn kampen for økt økonomisk vekst.
Vi må fokusere på lavere forbruk, «grønne verdier» og mer tid til å dyrke
menneskelige verdier. Dette kan 6-timers dagen hjelpe oss med.
Arbeidsløshet.
Arbeidsløsheten i samfunnet er stigende. Hvis 6-timers dagen blir en alminnelig
ordning, kan flere dele på jobbene. Det å kunne delta i arbeidslivet er en viktig
forutsetning for et godt liv. Med 6-timers dagen vil flere kunne delta, også alle de
som av forskjellige grunner ikke makter å fylle en full stilling i dagens
arbeidsmarked.
Belastninger for kvinner i dagens arbeidsliv.
Mange kvinner makter ikke å stå i full stilling et helt liv. De har ofte omsorgsansvar
for barn og andre, fremdeles er det slik at kvinner tar hovedansvaret for at kabalen
med arbeid og familieliv går opp.
I typiske kvinnedominerte yrker som pleie- og omsorg er kvinner overrepresentert.
8 av 10 helsefagarbeidere begynner pensjonistlivet som uføre. Før de har nådd så
langt, har de gjerne hatt mange og lange sykmeldinger. 6-timers dagen vil gi
arbeidstakerne en lettere hverdag og bedre mulighet for å fylle de enkelte rollene
livet krever av dem. Det store sykefraværet representerer stor belastninger både
på den enkelte og på samfunnets økonomi.
6-timers dagen kan gi et viktig incitament til å skape et mer kjønnsneøytralt
yrkesliv.
I dag er 9 av 10 minstepensjonister kvinner.
Likestilling
Vi er ikke i mål med full likestilling i Norge i dag. Kvinner må i stor grad løse
tidsklemma med mer eller mindre frivillig deltid. Da betaler de for det med lavere
lønn, lavere pensjon, mindere mulighet for avansement og innflytelse. 6-timers
dagen vil bety mye for arbeidet med full likestilling.
Vårt rike samfunn må bruk ressursene rett.
I dag lider veldig mange under stress og mangel på tid. Tid til å leve et godt liv, tid
til å utvikle seg som menneske og tid til å ta vare på menneskene rundt en.
Familielivet er under press, det meldes om bekymring for økt psykisk sykdom blant
barn og ungdom, 30% av guttene fullfører ikke vidregående skole, det er økt fokus
på og bekymring for mobbing. Anorexi er en av de aller viktigste dødsårsaker blant
tenåringer.
Norge har råd til å sørge for at foreldre flest har tid og overskudd til å være der for
barna sine i hverdagen. Barna er den viktigste ressurs vårt samfunn har.
Tiden for å løfte krav om 6-timers dagen er nå.
6-timers dagen har vært diskutert lenge. Nå kan tiden være inne til å løfte saken
opp for fullt, fordi folk nå må jobbe lenger for å oppnå full pensjon.
Ledere i Fagforbundet i flere store byer melder at det vil bli fremmet krav om 6timers dagen t på LO-konferansen i 2017. Da bør SV lenge hatt en tydelig stemme i
debatten.
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Miljøpolitisk utvalg
Norske tog trenger flere spor - ikke flere eiere!
Å satse på norsk jernbane handler om å skape en enklere, tryggere og mer miljøvennlig hverdag. For å møte på klima- og miljøutfordringer og for å nå de målene vi i Norge har satt oss,
er en økt andel togtrafikk helt avgjørende. Dette handler både om lokal luftforurensning og
om globale klimagassutslipp. Når flere tar toget, blir det færre biler på norske veier. Det er bra
for miljøet, men også for ulykkesstatistikken på veiene og for køtida for folk som ikke har
andre alternativer enn bil. Slik kan vi spare liv og store samfunnskostnader. Som togpassasjer
er det også mulig å arbeide, eller gjøre andre ting. Det gir et mer effektivt samfunn, mer fritid
og en mindre stressende hverdag.
Norsk jernbane har i dag helt klart en rekke utfordringer. For det første er det alt for mange
forsinkelser. Det holder ikke i et samfunn der vi er opptatt av forutsigbarhet. For det andre er
det alt for få avganger. Mange har en travel hverdag og er avhengig av et fleksibelt tilbud. Det
er forståelig at folk heller velger bilen hvis det er fare for at de mister toget og må vente mer
enn en time på neste avgang. For det tredje går norske tog sakte. Skal toget bli mer attraktivt,
må hastigheten økes. Felles for disse utfordringene er imidlertid at de i stor grad handler om
infrastruktur og ikke om hvem som drifter togene. Konkurranseutsetting, slik regjeringa nå
legger opp til, løser ikke noe av dette. Derimot fører den norsk jernbanepolitikk i feil retning.
I anbudet for togdriften legges det opp til å fortsette med de samme togene, personellet, billettprisene og rutetilbudet. Hvordan dette da skal bidra til å forbedre kundetilbudet er derfor
vanskelig å forstå. De negative konsekvensene kan derimot være mange. Erfaring fra andre
land, som Sverige og England, viser at konkurranseutsetting heller har ført til mer kaos, enn
løsninger. Særlig blir det pekt på problemer knyttet til samarbeid mellom de ulike aktørene.
Det er lett å forestille seg en uoversiktlig situasjon rundt ansvarsfordeling ved forsinkelser,
hvem som dekker alternativ transport, eller hvem man skal henvende seg til ved klager og
spørsmål. Det er også grunn til å tro at endringene vil øke transaksjonskostnadene og at byråkratiet i staten og NSB vil vokse. Staten må ansette folk som skal utlyse anbud og kontrollere
tilbudet. NSB må ansette folk som skal utforme tilbud på anbudene. I mange sektorer har man
sett at konkurranseutsetting fører til tøffere arbeidsvilkår og dårligere rettigheter for de som
jobber i disse sektorene. Det er stor fare for at det over tid blir slik også i togtransporten!
Erfaringer fra andre land viser også at tilbudet og kvaliteten holder seg på samme nivå som
tidligere ved første anbudsrunde, men at tilbudet blir dårligere og prisen høyere på sikt. Kon-
kurranseutsettinga er også problematisk fordi kontraktene er lange og dermed gir mindre fleksibilitet, hvis behovene endres og man ønsker andre tilbud underveis.
I kommunereformen argumenteres det for at større kommuner gir bedre og mer effektivt tilbud på grunn av økt samarbeid. Når det kommer til jernbanen er det derimot flere aktører og
svekking av NSB som er løsningen for det samme. Regjeringas iver for konkurranseutsetting
kan kun forstås ideologisk som enda et tiltak for å bryte ned våre felles verdier og dele de ut
til store private aktører.
Jernbanen står i en særstilling som infrastruktur. Det er kun på skinnene man kan kjøre. Flere
aktører kan gi mer kaos. Derfor er vi også best tjent med at en aktør kan koordinere og drifte
togene på disse sporene. I stedet for konkurranse, trenger norsk jernbane nye tog, flere spor og
færre signalfeil. Det er infrastrukturen det først og fremst må gjøres noe med. Dette innebærer
blant annet dobbeltspor til Lillehammer og sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen. I
tillegg vil en bedre koordinering av jernbaneverket, NSB og Flytoget komme kundene til gode.
Disse bør samles i ett selskap
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Mizanur Rahaman
En bærekraftig og miljøvennlig vegsatsing
God infrastruktur bidrar til økt produktivitet, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser over
hele landet. Oppland er et fylke med spredt bebyggelse og en desentralisert næringsstruktur
med næringsvirksomhet i hele fylket. I dag skaper dårlig veistandard problemer for
næringslivet og andre reisende. Manglende vedlikehold av eksisterende veger fører til økt
etterslep. Innlandet er avhengig av en godt utbygd infrastruktur, opprustning av eksisterende
veger må derfor prioriteres i mye større grad enn i dag. For innlandet er dårlig standard på
fylkesvegnettet et stort problem og kan ikke løses ved å bygge nye 4-felts motorveger.
Bilparken vår står for halvparten av CO2 utslippet i Oppland. Får å nå våre klimamål er vi
avhengig av å redusere utslippene fra biler. I distrikts Norge med spredt bebyggelse vil bilen
fortsatt være det foretrukne transportmiddelet for mange. Alle kan ikke reise med tog. Et
bedre busstilbud i hele fylket er kanskje den beste muligheten for å redusere biltrafikken i
Oppland, og da må vi ha gode veger.
Opprusting av eksisterende veger bidrar ikke til kapasitetsøkning og økt bilkjøring. Både
næringslivet og busselskapet er avhengig av gode veger. Vedlikehold og opprusting av de
eksisterende vegene er derfor ikke bare god distriktspolitikk, men også god miljøpolitikk.
Oppland SV ønsker:
- Opprusting av eksisterende veger må prioriteres i mye større grad enn i dag.
- Utbygging av motorveger som bidrar til kapasitetsøkning og økt bilkjøring må nedprioriteres, pengene må i stedet brukes på vedlikehold av eksisterende veger.
- Opprusting av de viktigste fylkesvegene må finansieres av staten.
- Et godt kollektivtilbud med flere bussavganger i hele fylket.
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Mizanur Rahaman
En skole for framtiden
Utdanning er den viktigste veien til et godt samfunn. Alle skal ha rett til utdanning uavhengig
av foreldrenes bakgrunn og økonomi. Utdanningen må også bidra til å utvikle hele mennesket.
Praktisk, teoretisk, sosial og estetisk kompetanse må vektlegges gjennom hele opplæringen.
For å klare det må skoledagen organiseres på en annen måte enn i dag. Dagens ordning med
hjemmelekser gir barna og foreldrene mindre fritid, varierende kvalitet på leksehjelpen og
skaper sosiale forskjeller. Foreldrenes akademiske bakgrunn avgjør kvaliteten på leksehjelpen
barna får hjemme. Vi kan ikke ha et samfunn der foreldrenes bakgrunn avgjør om våre barn
lykkes på skolen eller ikke.
Derfor må vi erstatte hjemmelekser med skolelekser og skape en heldagsskole. En skole der
elevene får nødvendig undervisning, god kvalitet på leksehjelpen og tilstrekkelig tid til sosial
og fysisk aktivitet.
Oppland SV ønsker:
- Øke lærertettheten på barne- og ungdomsskolene
- Erstatte hjemmelekser med skolelekser der elevene får leksehjelp på skolen
- Utvide skoledagen til å bli en heldagsskole som inkluderer undervisning, sosial og fysisk aktivitet og et varmt måltid
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Anne Lise Fredlund
Å velge kollektivt i Oppland skal lønne seg
SV vil ta vare på nærmiljøene og velge samferdselsløsninger som gjør Oppland til et nullutslippssamfunn. Når trafikken øker, øker også utslippene. Det er en utvikling SV ikke ønsker,
og derfor må det komme en sterk satsning på kollektivtransport.
En overordnet visjon må være at det skal være enkelt å velge kollektivt i Oppland.
Byer og tettsteder må planlegges slik at det er lettere å klare seg uten bil. SV vil styrke kollektivtrafikken i nærmiljøet, i og mellom Mjøsbyene og for transport over lengre strekninger.
Effektiv ruteplanlegging må bidra til at ruter der trafikkgrunnlaget og miljøeffekten er størst
blir prioritert. Vi må ha en busspark med miljøvennlig motorteknologi, økt bruk av miljødiesel, elektriske- eller hydrogenbusser der det er hensiktsmessig og det må legges vekt på en
energiøkonomisk kjørestil.
For at det skal være enkelt å velge kollektivt og må prisen oppleves som konkurransedyktig.
SV ønsker å innføre takstgruppen "ung voksen" i Oppland. Ung voksen skal gjelde fra fylte
20 til den måneden de fyller 30 år, og gi en rabatt på 40 % av voksenpris på Innlandskortet
periode.
Etter fylte 30 år er det er flere som velger å studere eller ta etter- og videreutdanning på heltid.
For disse ønsker SV å innføre aldersuavhengig studentrabatt, 40 % av voksenpris, ved fremvisning av gyldig studentbevis.
Oppland har mange lærlinger og vi trenger dem i hele fylket. Derfor vil SV gi lærlinger over
fylte 20 år tilgang til å kjøpe ungdomsbillett gjennom fremvisning av et lærlingbevis som utstedes av Oppland fylkeskommune.
FORSLAG TIL UTTALELSER
Forslagsstiller: Lillehammer SV
Full utbygging av InterCity!
Utbygging av moderne tospors jernbane innenfor InterCity- triangelet Lillehammer-Halden
Skien er det viktigste tiltaket innen samferdsel i det sentrale Østlandsområdet.
Argumentene for en utbygging av velkjente:
-
øke kapasiteten for transport av personer og gods på jernbane, og gi raskere og sikrere
forbindelse mellom byene rundt Oslo-regionen.
bidra til å dempe presset på Oslo-området.
legge til rette for nærings- og bostedsutvikling i større deler av regionen,noe som har
stor betydning for Oppland.
Oppland SV krever derfor at utbyggingen fullføres i tråd med vedtatte planer med full
utbygging helt fram til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030.