ANMELDELSER
Informasjonskaos om angst
453
Scott Stossel
Min angst
Frykt, håp, redsel og jakten på sjelefred. 396 s.
Oslo: Cappelen Damm, 2015. Pris NOK 399
ISBN 978-82-02-47151-4
Scott Stossel er redaktør av The Atlantic Magazine, og hans bok
om angst har vært på bestselgerlisten til The New York Times.
Dette antyder at den amerikanske kultureliten er målgruppen for
denne utgivelsen, og man kan spørre seg om hvor relevant den er
for norske leger.
Boken formidler tre aspekter: angstens historie, angst hos Stossel
og hans familie og forskningsfunn om angst. Disse aspektene blandes stadig sammen, så leseren må være observant. For eksempel glir
presentasjonen av bestefars angst sømløst over i hva Robert Burton
(1577 – 1640) mente om angsten, som så blir fulgt av nyere forskningsfunn. Stossel beskriver omfattende sin egen angst og ulike
behandlinger han har fått, og man spør seg uvilkårlig om hvordan
han kan greie en krevende redaktørjobb med et så massivt symptomtrykk.
Henger man med i svingene, får man mye informasjon om angst,
siden Stossel har lest en masse, minst 100 000 artikler, ifølge ham
selv. Spørsmålet er om han har lest med et kritisk blikk? Han angir
stadig hva studier har vist, men vurderer aldri studiekvaliteten.
Et annet problem er at Stossel stadig biter den hånden som mater
ham. Han kritiserer Freud og psykoanalytikerne, men omtaler seg
selv og andre som nevrotikere. Han gjør narr av atferdsterapeutene,
men utsetter seg likevel for eksponering. Som så mange kritiserer
han DSM-III/DSM-5-klassifikasjonene for den kriteriebaserte diagnostikken, uten å komme med noe bedre alternativ. Den farmasøytiske industrien får gjennomgå for å skape psykiske lidelser ut fra
profittbegjær, men Stossel selv er fortapt uten piller.
Dessverre har forlaget valgt en ordrett oversettelse. Det er irriterende at alle medisiner angis med amerikanske salgsnavn istedenfor
norske, og at medikamenter som ikke blir markedsført i Norge også
er med. Stossel er utvilsomt en informasjonsrik amatør som har
gjort seg mange tanker om angst, men for den som kan angstlidelser, er det lett å påvise mengder av faktafeil. Biologisk reduksjonisme, som «nervøs amygdala» og lignende, florerer. Oversetteren
synes ikke å være velkjent med angstfeltet, det bidrar til en rekke
trykkfeil og amerikanismer. For meg er det uklart hva de 400 sidene
egentlig kan tilføre norske allmennleger og psykiatere.
Alv A. Dahl
Forskningsrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter
kreftbehandling
Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet
Den psykisk syke kroppen
453
Barry S. Fogel, Donna B. Greenberg
Psychiatric care of the medical patient
3. utg. 1 812 s, tab, ill. Oxford: Oxford
University Press, 2015. Pris GBP 163
ISBN 978-0-19-973185-5
Det er økt forekomst av psykiske lidelser hos personer med legemlige sykdommer. Samtidig ubehandlet psykisk lidelse kan komplisere forløpet av den somatiske sykdommen og i noen tilfeller til og
med føre til høyere dødelighet. Adekvat diagnostikk og behandling
av psykiske lidelser ved samtidig somatisk sykdom er derfor meget
viktig. Det krever imidlertid ikke bare gode kunnskaper i psykiatri,
det trengs også kunnskaper om hvordan den somatiske sykdommen
kan innebære at den psykiatriske behandlingen må justeres i forhold til hvordan den ville vært hvis det «bare» forelå en psykisk
lidelse. Denne utgivelsen er en av flere fra de siste par år som
omhandler dette fagområdet. Målgruppen er leger som arbeider
med slike problemstillinger.
Dette er en murstein av en oppslagsbok – den består av ti deler
med til sammen 88 kapitler. Det er både generelle kapitler om f.eks.
psykofarmakologi og psykososiale behandlinger ved legemlige
sykdommer så vel som en rekke kapitler om psykiatrisk behandling
av ulike sykdomsgrupper som øre-nese-hals-sykdommer, hjerte- og
karsykdommer og nevrologiske sykdommer. Hvert kapittel ender
med en kort stikkordsmessig oppsummering av de viktigste fakta.
Kvaliteten på og omfanget av de enkelte kapitlene er variabel.
Kapitlet om delirium er for eksempel svært godt og dyptpløyende,
med 574 referanser, men neppe egnet som introduksjon til temaet.
Kapitlene om psykiatriske aspekter ved øre-nese-hals-sykdommer
og blod- og infeksjonssykdommer er eksempler på mye kortere,
men likevel gode gjennomganger. Andre kapitler er svakere, f.eks.
det om gynekologi og graviditet og problemer etter fødselen. Det
er underlig at det ikke er noe kapittel om psykiatriske aspekter ved
ulykker og kirurgiske skader. Derimot er det i kapitlet om dermatologi omtale av eksessiv solbruning (tanning), som av forfatterne
anføres å være et klinisk problem med psykiatriske implikasjoner –
et fenomen som nok er litt fremmed for oss nordmenn.
Den ensidige vektlegging av amerikanske forhold, også hva
gjelder henvisning til forskning, er en klar svakhet. Ikke minst når
det kommer til bruk av psykofarmaka og psykometriske metoder
får dette betydning. For eksempel omtales kun karbonatformen av
litium, og den brukes ikke i Norge. I hovedkapitlet om psykofarmaka omtales ikke escitalopram, mianserin eller lurasidon, men
f.eks. nefazodon og trazodon, som er avregistrert/ikke registrert hos
oss. Mye brukte skalaer som f.eks. Montgomery og Åsbergs depresjonsskala (MADRS) eller MINI nevropsykiatrisk intervju omtales
heller ikke, til gjengjeld nevnes flere eldre skalaer som kun brukes
i USA. Omtale av undersøkelser med et mer psykologisk perspektiv glimrer stort sett med sitt fravær. Dette er ingen bok for den allment interesserte lege. Den vil først og fremst være til nytte som
støttelitteratur for leger som allerede kan mye om fagområdet.
Ulrik Fredrik Malt
Professor, Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Oslo
Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2016; 136
© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 21.03.2016
453