Mattrygghet ved bruk av animalske biprodukter i fiskefôr
Mattrygghet ved bruk av animalske biprodukter i fiskefôr Marc H.G. Berntssen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Bergen, www.nifes.no Hva er Animalske Bi-Produkter (ABP)? Hva blir animalske biprodukter (ABP) brukt til? ~1000.000 tonnes EFPRA Dubrovnik 2012 Hvorfor bruke ABP i fiskefôr? Bærekraftige råvarer til fiskefôr som IKKE går til mat direkte Næringsstoffer laksen trenger Hatlen et al. 2015. Aquacult Nutr. 21, 714-725 Hva er matvaretrygghetsperspektiv ved bruk av animalske biprodukter i dyrefôr ? • Bruk av ABP i matproduksjon har vært forbudt I EU etter utbrudd av (bovine) transmissible spongiform encephalopathies (TSE) http://swaggeryoung.blogspot.no/2012/04/mad-cowdisease-case-confirmed-in.html Hva er matvaretrygghetsperspektiv ved bruk av animalske biprodukter i dyrefôr ? • Etter risikovurdering i 2013 av EU’s matvaretrygghetsautoritet (EFSA) ble svin og kylling ABP, men ikke drøvtygger ABP, reintrodusert som fôringrediens – Først bare i fiskefôr – Kontroll ved hjelp av DNA metode (PCR) for påvisning av drøvtyggerDNA Hva er matvaretrygghetsperspektiv ved bruk av animalske biprodukter i dyrefôr 1. Vevsspesifikk identifisering av ABP (fjær, gelatin) 2. Restnivåer av fremmedstoffer som ikke brukes i lakseoppdrett (f.eks. medisin) 3. Modellering av overføring av fremmedstoffer fra fôr-til-fillet NFR Bionær prosjekt «Safety-PAP» (227387) 1. Det er viktig å identifisere type vev • Positive prøver, selv om drøvtygger ABP ikke er brukt; behov for å identifisere kilde (vev-spesifikk) ved bruk av nye metode basert på protein/peptider 1. vevspesifikk identifisering med proteomikk - innovasjon for trygg mat; fôr- og matautentisitet - 1. Det er viktig å identifiserer type vev • Mål; å finne ett protein/peptid som er spesifikt for art (kylling, gris) og vev (gelatin, muskel, blod, bein) for å detektere og kvantifiserer Data mining Species and Tissue Specific! 2. Fremmedstoffer som ikke brukes i lakseoppdrett - innovasjon: metodikk for screening etter stort antall fremmedstoffer - • ABP kan introdusere fremmedstoffer som er brukt i svin- eller kyllingoppdrett, men ikke vanlig for oppdrettslaks Nácher-Mestre et al. 2013, 2014, 2016. J. Agric. Food. Chem.& Chemosphere Screening fremmedstoffer i ABPs; 15 av 1500=1% legislation function EC 2009/2010/37 100 µg/kg antimicrobial 100 µg/kg antimicrobial no antimicrobial 600 µg/kg antimicrobial 100 µg/kg antimicrobial 100 µg/kg antimicrobial 100 µg/kg antimicrobial not fish antimicrobial no anti-inflamation EC 2009/8; 3.57 coccidiostats µg/kg 100 µg/kg insecticide banned EC 1996/23/ anti-fungal Dye banned EC 1996/23/ anti-fungal Dye banned EC 1996/23/ anti-fungal Dye banned EC 1996/23/ anti-fungal Dye Pharmaceuticals Enrofloxacin Cyprofloxacin Norfloxacin Flumequine Chlortetracycline Trimethoprim Tylsosin Tiamulin Oxyphenylbutazone Monensin Emamectin Crystal violet Leucocrystal violet Leucomalachite green Malachite green Poultry blood max-min 82-4 d 2-d 3-d d 11-0.1 28 0,5-d 3-d d d Poultry meal Feather meal Pork blood me max-min max-min max-min 385-9 51 13-5 d 28-9 0.3 d d - 56-14 96 102 8 d d d d 3-1 3-1 5-d 3 1 d d d 2-1 6-d d d 3. overføring av fremmedstoffer fra fôr-til-fillet - innovasjon for trygg mat; modellering • Om en potensiell fare for tilstedeværelse av et fremmedstoff i fôr kan bli en mattrygghetsrisiko er bl.a. avhengig av overføringsgrad til filet; bruk av modeller Nivå i laksefilet etter 18-22 måneder fôring? Trygg bruk av ABP i fôr krever at vi har kunnskap om • 1. ABP vev- og artsidentifisering • 2. Type og mengde potensielle fremmedstoffer • 3. Overføring av fremmedstoff fra fôr til fisk Takk for oppmerksomheten
© Copyright 2024