Øystein Dørum - Byggevaredagen.no

Økonomiske utsikter, den fjerde
industrielle revolusjon – og oss
Byggevaredagen, Fornebu, torsdag 21.4.2016
Sjeføkonom Øystein Dørum, DNB Markets
Globalt: Fire premisser
1) Liten drahjelp fra HP. 2) Oljeprisen «må» opp
Globalt BNP
Oljepris
Prosentvis endring år/år og bidrag til global vekst
Brent Blend, USD/fat
10
150
8
120
6
4
90
2
60
0
30
-2
-4
1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 2019
Kina
x Kina
Rike
Kilde: IMF WEO/Thomson Datastream/DNB Markets
Rike
EMEs
0
Jan-95 Jan-00 Jan-05 Jan-10 Jan-15 Jan-20
Faktisk
Jan-15
Jan-16
Lavalt.
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 2
Globalt: Fire premisser
3) Betydelig slakk (og lav lønnsvekst)…
OECD: Kapasitetsutnytting
Lønn
Prosent
10
År/år i pst. Noen av seriene er glattet
6
8
5
6
4
4
3
2
2
0
1
-2
0
-4
-1
Q1 2006
1990
1995 2000 2005 2010 2015
BNP-gap
Pot.vekst å/å
Ledighet
Kilde: OECD EO/Thomson Datastream/DNB Markets
Q1 2011
USA
ØMU
Q1 2016
UK
Sverige
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 3
Globalt: Fire premisser
4) …lav inflasjon og lave renter
Konsumpriser
Styringsrenter
Prosentvis endring år/år
Faktisk/prognose 31.3.16
6
4
5
3
4
3
2
2
1
1
0
0
-1
Mar-12
-1
Apr-05
Mar-13
USA
Mar-14
Eurosonen
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
Mar-15
UK
Mar-16
Sverige
Apr-08
Apr-11
USA
UK
Apr-14
Japan
Sverige
Apr-17
Apr-20
ØMU
Norge
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 4
Norge: Oljebremsen brer om seg
Fra gullalder til oljebrems
Tiden med dobbelt så høy lønnsvekst er over. Etterspørsel i revers
Norge: Oljepris og bytteforhold
Oljesektorens ressursbruk
Prosent av Fastlands-BNP
275
200
250
175
225
200
150 12
125 10
175
100
8
150
75
6
125
50
4
100
25
2
0
0
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040
75
1900
1925
1950
Bytteforhold, 1995=100
1975
2000
Oljepris, 2015-$/fat (ha)
Kilde: RNB14/OECD EO/DatstreamevDNB Markets
14
Vareinnsats
Lønn
Inv.
NB16
Kilde: Statistisk sentralbyrå/IFIN, NB16/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 6
Oljeinvesteringsfall gir vekstbrems
35%/74 mrd. fall i oljeinvesteringene 2014-17. 330’ jobber direkte/indirekte
Norge: Oljeinvesteringer
Norge: Hovedtall, %
225
9
6
200
8
5
175
7
150
6
125
5
100
4
75
3
50
2
25
1
-1
0
0
-2
1990 1995 2000 2005 2010 2015
Mrd. 2003-kroner
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Andel av Fastlands-BNP (ha)
4
3
2
1
0
2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018
F-BNP, å/å
Jan-15
KPI, å/å
x innv
Ledighet
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 7
Oljebremsen er en realitet…
Produksjons- og sysselsettingsfall. Vesentlig lavere kapasitetsutnytting
Reg. nettverk: Endring
Reg. nettverk: Produksjon. Endring
Siste 3m og neste 6m. Skala -5 til +5. Prod. ha
Siste 3m og neste 3-6m. Skala -5 to +5
5
10 2.5
75
4
8
2.0
60
3
6
1.5
45
2
4
1.0
30
1
2
0
0
0.5
15
-1
-2
0.0
0
-2
-4 -0.5
-3
Apr-06
Apr-08
Oljelev.
Apr-10
B/A
Kilde: Norges Bank/DNB Markets
Apr-12
Apr-14
Varehandel
-15
-6 -1.0
-30
Apr-16
Apr-06 Apr-08 Apr-10 Apr-12 Apr-14 Apr-16
B2B
Syss.
Kap.skranker (ha)
Arb.knapphet (ha)
Kilde: Norges Bank/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 8
…og er på ingen måte over
Leveranser > ordretilgang: Reservene tappes. Andre bransjer har ikke snudd
Norge: Industriordre
Norge: Industriproduksjon
Verdiindeks, 2005 = 100. Ujustert og trend
Etter næring. 2005=100. Sesongjustert
275
250
225
200
175
150
125
100
75
50
25
0
Q1 2000
250
220
190
160
130
100
70
40
Feb-96
Q1 2004
Q1 2008
Tilgang
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Q1 2012
Reserver
Q1 2016
Feb-01
Verft
Metall
Feb-06
Maskin
Møbel
Feb-11
Feb-16
Kjemisk
Treforedling
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 9
Støtdemper 1: Sjokket treffer oss skjevt
Rogaland, resten av Vestlandet og «Engineering Valley» rammes hardest
Registrert ledighet. Regioner
Pst. Sesongjustert vha nasjonale ses.faktorer
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
Apr-11
Vestland-4:
200’ (27%)
Øvrig: 7%
Apr-12
Riket x V5
Vestland-5
Apr-13
Apr-14
Østland-7
Nord-Norge
Apr-15
Apr-16
Innland-2
Rogaland
Kilde: NAV/Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 10
S2) Lavere lønnsvekst (og flere ledige fagfolk)
Svak krone og lav lønnsvekst et tveegget sverd: Reallønnsnedgang
Norge: Årslønn og ledighet
Reg. ledighet. Utvalgte næringer
Prosentvis endring og nivå i prosent
7
Ujustert. Prosentvis endring år/år, gl. 3m
80
6
60
5
40
4
20
3
2
0
1
-20
0
-40
Apr-12
-1
1990
1995 2000 2005 2010 2015
Reallønn
Konsumpriser
Ledighetsrate
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Riket
Industri
Apr-13
Apr-14
Varehandel
Ingeniører
Apr-15
Apr-16
Bygg/anlegg
Tj.yting
Kilde: NAV/Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 11
S3 & S4) Lavere rente og 30% svakere krone
NB varsler kutt til 0,25% & 20% ss for null. Utelukker ikke minusrente
Kronekurs
Norges Banks Foliorente, pst.
1.75
Faktisk/prognose 31.3.16
10.0
120
9.5
115
1.00
9.0
110
0.75
8.5
105
0.50
8.0
100
7.5
95
1.50
1.25
0.25
0.00
Q1 13 Q1 14 Q1 15 Q1 16 Q1 17 Q1 18
PR 4/14
PR 1/15
PPR 2/15
PPR 3/15
PPR 4/15
PPR 1/16
Kilde: Norges Bank/DNB Markets
7.0
Apr-05
Apr-10
EURNOK
Apr-15
90
Apr-20
KKI (ha)
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 12
Muligheter ute – muligheter hjemme
Trad. Vareeksport +5% å/å, reisetrafikken vris mot norsk produksjon
Norge: Tradisjonell vareeksport
Forbruk av reisetrafikktjenester
Varer utenom olje, gass, skip og oljeplattformer
20
15
12
Fire kvartalers sum. Prosentvis endring år/år
15
9
10
6
3
5
0
-3
0
-6
-5
-9
-12
Q4 2005
-10
Q4 2015 Q4 1995
Q4 2010
k/k, sj, %
å/å, sj, %
Kilde: Staistisk sentralbyrå/Thomson Datastream/DNB Markets
Q4 2005
Nordmenn utenlands
Q4 2015
Utlendinger i Norge
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 13
S5) Fleksibelt arbeidsmarked (?)
Men de som forlater arbeidsmarkedet forlater også boligmarkedet
Norge: Innvandring, 1000
Norge: Migrasjon
Etter hovedårsak
1000, 4 kvartalers sum
30
80
25
70
60
20
50
15
40
30
10
20
5
0
1990
10
0
1995
Arbeid
Utdanning
2000
2005
Familie
Ukjent
Kilde: Statistisk sentralbyrå/Thomson Datastream/DNB Markets
2010
Flukt
Andre
-10
Q1 1986
Q1 1996
Q1 2006
Innvandring
Utvandring
Q1 2016
Netto
Kilde: Statistisk sentralbyrå/Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 14
S6) Fortsatt rom for å stimulere – på kort sikt
(Men på lang sikt er opptrappingen ikke opprettholdbar.)
Norge: F-BNP og off. etterspørsel
Strukturell, oljekorrigert balanse
Mrd kroner, 2016-priser. SPU i løpende priser
350
10000
300
8500
250
7000
200
5500
150
4000
100
2500
50
1000
0
-500
2001 2004 2007 2010 2013 2016
Faktisk
4%
SPU (ha)
Kilde: Finansdepartement et, NB2016/DNB Markets
Offe ntlige ne ttofordringe r
Prosent av BNP
30 0
25 0
20 0
15 0
10 0
Prosentvis endring år/år
7
6
5
4
3
2
1
0
-1
-2
1990
50
1995
2000
2005
2010
2015
0
Fastlands-BNP
-50
-100
19 85
19 90
Norge
Kilde: Finansdepartement et,
19 95
20 00
SPU
20 05
20 10
ØMU
NB2016/DNB Markets
20 15
OECD
Offentlig etterspørsel
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 15
S7) God omstillingsevne (?)
Lite, effektivt, homogent, 6. beste for etableringer, best å bo i 12. år på rad
Ease of Doing Business 2014
Norge: Industri
Samlet
Håndtere
insolvens
300
Oppstart
Kontraktsoppfølging
250
Byggetillatelser
2,2%
Handel
200
Betaling av
skatt
Investorbeskyttelse
0,9%
150
Elektrisitet
Eiendomsregister
Få lån
Norge
100
-0,8%
Vest-Europa & Nord-Amerika
Kilde: Verdensbanken/DNB
Markets
UNDPs HDI, 10 be ste
50
1970
-1,1%
1980
1990
Bruttoproduksjon
Timeverk
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
2000
2010
Bruttoprodukt
Personer
0.95
0.90
0.85
0.80
0.75
1990
2000
Norge
Denmark
Irland
New Zealand
2010
2011
Australi a
Nederland
USA
2012
2013
2014
Svei ts
Tyskland
Canada
Kilde: UNDP/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 16
Joker: Hvor forsiktige blir husholdningene?
Høy sparing/lav inntekstvekst demper forbruket
8
Privat forbruk og forv.indikator
Husholdninger
Forbrukertillit: St.avvik fra hist.gjennomsnitt (ha)
Prosentvis endring fra året før
3
6
2
4
1
2
0
0
-1
-2
-2
-4
-3
-6
Q1 1996
Q1 2001
Forbruk å/å
Q1 2006
Q1 2011
Forv.indikator
Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets
-4
Q1 2016
Sparelyst (gl.)
12
10
8
6
4
2
0
-2
-4
-6
3.0
2.8
2.6
2.4
2.2
2.0
1990
1995
Forbruk
2000
2005
Disp.inntekt
2010
2015
Sparerate (nivå)
Kilde: Statistisk sentralbyrå/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 17
Joker: Boligprisene! Men ingen boble (mener vi)
Pris/m2 femdoblet siden 1993. Men ingen uforklart differanse (av betydning)
Bruktboligpriser
Bruktboligpriser, Norge
Prosentvis endring år/år
1000 kr/kvm. Faktisk, og DNBs januaranslag
35
30
30
25
20
15
10
5
0
-5
-10
-15
1985
1990
25
1995
2000
2005
2010
Faktisk/anslag
2015
Modell
Kilde: Eiendom Norge,/Finn.no/Eiendoms verdi/DNB
Bruktboligpriser og -investeringer
20
Prosentvis endring år/år
30
20
10
15
0
-10
10
2001
2004
2007
2010
2013
Kilde: EFF/NEF/finn.no/Eiendomsverdi/SSB/DNB Markets
2016
-20
1985
1990
1995
2000
Boligpriser
2005
2010
2015
Boliginvesteringer
Kilde: Eiendom Norge,/Finn.no/Eiendoms verdi/DNB
Byggevaredagen, 21.4.16, side 18
Oppsummert: Vekst under trend i år
• Lav vekst ute, særlig i Europa,
med fortsatt slakk og lave renter
• Utsikter til høyere oljepris
• Oljeinvesteringene ned 35%/74’’’
fra 2014 til 2017. Ringvirkninger.
• Vekst under (antatt) trend 2016-18
=> Økende arbeidsledighet (som
også gir muligheter)
• Flere støtdempere, men tveegget,
og ikke ubegrenset spillerom
• Husholdningenes tilpasning er
viktig joker
Norge: Fastlands-BNP 2016, å/å
Consensus: Standardavvik og høy/lav
3.0
2.0
1.0
0.0
Jan-15Mar-15May-15 Jul-15 Sep-15Nov-15 Jan-16Mar-16
ConsForecasts
DNB Markets
Norges Bank
Kilde: Consensus Economics/Norges Bank/DNB Markets
Byggevaredagen, 21.4.16, side 19
Fra IR1 til IR4: Vil veksten ta seg
opp? Vil arbeidskraften skvises?
Bakgrunn: Fire industrielle «revolusjoner»
• IR1, 1750-1830: Dampmaskin, Spinning Jennie, jernbane
• IR2, 1870-1900: (i) Elektrisitet , telefon (ii) forbrenningsmotor, (iii)
innendørs vann og avløp, (iv) «rearrangerte» molekyler – kjemi, plast, (v)
underholdning. (Avledet av IR2: Biler, fly, heiser, motorveier, forsteder,
supermarkeder, alt før 1930.)
• IR3, 1960-: Datamaskiner, web, mobiltelefoner
• IR4, nå: Big data, 3D-printing, internet of things, Artificial Intelligence
• Både IR1 og IR2 tok ca 100 år for fullt gjennomslag
• Hovedtema på WEF. Skrev kommentar om dette i januar, med
makroøkonomisk vinkling, bl.a. basert på Gordon og Haldane
Byggevaredagen, 21.4.16, side 21
Robert J. Gordon: Vekstpessimist
(Obs! Gjelder land «i fronten». Fattige land har mye å ta igjen
• Vant med å tenke på vekst som noe
varig. Men før 1750 var det ikke
vekst. Siste 250 år er unike.
• Produktivitetsveksten toppet ca 1970
• IR2 mer banebrytende enn det som
kom siden. Og mange skift kunne
bare skje én gang: Fra hov til bane &
bil (transporthastighet). Innendørs
klima. Urbaniseringen. (Pluss økt
kvinnelig yrkedsdeltaking.)
• IR3 startet ca 1960, og mye tatt ut ila
1970-tallet. Unntak 1996-2004 med
www-gjennombruddet. Det siste gjør
det samme som før, men i mindre
pakker. (Test: Velg (A) kutt ut alt
etter 2002, eller (B) kutt én IR2oppfinnelse, nemlig vann/avløp.)
Byggevaredagen, 21.4.16, side 22
Haldane: «Gitt mengde jobber»…
• Debatt om teknologisk ledighet
skjøt fart på 1800-tallet: Protester
og maskinødeleggelser (Luddites)
• Men langsiktige gevinster til de
mange veide tyngre enn tapene for
de få. Keynes spådde i 1930 en
arbeidsuke på 15 timer i 2030
• Fornyet debatt nå. Nye maskiner
erstatter også våre hjerner
• Substitusjonseffekt, med økt
ledighet, alt annet like, vs
inntektseffekt, som fører til økt
etterspørsel og nye jobber. Hvilken
av de to dominerer?
Byggevaredagen, 21.4.16, side 23
…er en feilslutning
• UK-produktivitet +1.1%/år, men sysselsettingsraten har vært stabil
• Arbeidstiden har avtatt, om enn ikke til de 15 timene Keynes predikerte
Byggevaredagen, 21.4.16, side 24
Bedre utdannet, mer produktive, bedre betalt…
• Økt produktivitet har løftet reallønnen (0.9%/år). Merk svak produktivitetsog reallønnsvekst før 1850. Mennesket har vært ett skritt foran maskinen
ved å øke sine kvalifikasjoner
Byggevaredagen, 21.4.16, side 25
Dramatisk endring i jobblandskapet
…og arbeidskraften har (grovt sett) beholdt sin andel av kaken
Byggevaredagen, 21.4.16, side 26
Men omfattende omstillinger er ikke uten tapere
I UK og USA førte IR1 & 2 til hollowing out: Ufaglærte ersttatet håndverkere
Byggevaredagen, 21.4.16, side 27
Står vi foran en ny era av hollowing out nå?
IR4 synes å gi raskere, bredere, dypere endringer nå. Midskill forsvinner
Byggevaredagen, 21.4.16, side 28
Det samme sees i alle rike land…
Noen har skilled up (utdanning), andre har skilled down (overkvalifisert)
Byggevaredagen, 21.4.16, side 29
…og dette påvirker inntektsfordelingen
Gevinstene av produktivitetsveksten deles ikke likt. Eierne har tatt mer
Byggevaredagen, 21.4.16, side 30
Automatisering virker som en regressiv skatt
Jo enklere jobb og jo lavere lønn, jo større sannsynlighet for å miste jobben
Byggevaredagen, 21.4.16, side 31
Og oss?
• Vrak «delingsøkonomi»: Deling ikke økonomi, betaling er næring
• Kjernen er ressursbesparende teknologi. Ikke prinsipielt nytt.
Airbnp ~ Rom til leie. Uber ~ drosjesentralen. Google ~
rubrikkannonsene. Men mer vektløst – raskere – mer effektivt
Bør i utgangspunktet tas i mot med begge hender
• Vil redusere bruken av realkapital, energi og råvarer: Klimavennlig
• Sparte arbeidstimer: Motvirke forgubbingen i industrilandene
• Tilgjengliggjør kompetanse: Lavere terskler i arbeidsmarkedet
• Høye norske lønninger: Høyere avkastning av en gitt investering
• Ikke noe valg: Det konkurrentene gjør, må vi gjøre
Byggevaredagen, 21.4.16, side 32
Men ankepunkter
…men flere ankepunkter:
• Ulik konkurranse: Arbeidsstandarder, skatt, gratis innhold
• Hva slags jobber? Innleide, usikre, dårligere betalte
Svaret? Relax – retrain – redistribute (Haldane) –
• Fritid: Gitt lavere arbeidskraftbehov, er fritid et gode i seg selv
• Ferdigheter: Folk må omskoleres til de jobber som er
• Fordeling: Politisk spørsmål, men også økonomisk. Skjevere
fordeling kan gi underinvestering i humankapitalen (USA) og
fattigdomsfeller, påvirke etterspørselen (de som har mye sparer
mer, de som har lav og ustabil inntekt får mindre boliglån). Tapere
skaper motstandere. Og er det vekst om ikke alle tar del?
• Og husk: Kunstig intelligens er «kun» store data basert på 0/1.
Den menneskelige hjerne er konfigurert analogt. Vi bestemmer.
Byggevaredagen, 21.4.16, side 33
Apropos: Begrenset evne til å se inn i fremtiden
• 1876, Internal memo at Western Union, the telegraph monopolists:
The telephone has too many shortcomings to be considered as a
serious means of communication
• 1927, a year before The Jazz Singer, Head of Warner Brothers:
Who the hell wants to hear actors talk?”
• 1943, Thomas Watson, president of IBM: I think there is a world
market for maybe five computers
• 1981, Bill Gates, CEO Microsoft - in defense of the capacity of the
first floppy disks - 640 kilobytes ought to be enough for anyone
Byggevaredagen, 21.4.16, side 34
Takk for meg!
Important/Disclaimer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
This note (the “Note”) must be seen as marketing material and not as an investment recommendation within the meaning of the Norwegian Securities Trading Act of 2007 paragraph 3-10 and the
Norwegian Securities Trading Regulation 2007/06/29 no. 876. The Note has been prepared by DNB Markets, a division of DNB Bank ASA, a Norwegian bank organized under the laws of the
Kingdom of Norway (the “Bank”), for information purposes only. The Note shall not be used for any unlawful or unauthorized purposes. The Bank, its affiliates, and any third-party providers, as well
as their directors, officers, shareholders, employees or agents (individually, each a “DNB Party”; collectively, “DNB Parties”) do not guarantee the accuracy, completeness, timeliness or availability of
the Note. DNB Parties are not responsible for any errors or omissions, regardless of the cause, nor for the results obtained from the use of the Note, nor for the security or maintenance of any data
input by the user. The Note is provided on an “as is” basis. DNB PARTIES DISCLAIM ANY AND ALL EXPRESS OR IMPLIED WARRANTIES, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, ANY
WARRANTIES OF MERCHANTABILITY OR FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE OR USE, FREEDOM FROM BUGS, SOFTWARE ERRORS OR DEFECTS, THAT THE NOTE’S
FUNCTIONING WILL BE UNINTERRUPTED OR THAT THE NOTE WILL OPERATE WITH ANY SOFTWARE OR HARDWARE CONFIGURATION. In no event shall DNB Parties be liable to any
party for any direct, indirect, incidental, exemplary, compensatory, punitive, special or consequential damages, costs, expenses, legal fees, or losses (including, without limitation, lost income or lost
profits and opportunity costs) in connection with any use of the Note, even if advised of the possibility of such damages. Any opinions expressed herein reflect the Bank’s judgment at the time the
Note was prepared and DNB Parties assume no obligation to update the Note in any form or format. The Note should not be relied on and is not a substitute for the skill, judgment and experience of
the user, its management, employees, advisors and/or clients when making investment and other business decisions. No DNB Party is acting as fiduciary or investment advisor in connection with
the dissemination of the Note. While the Note is based on information obtained from public sources that the Bank believes to be reliable, no DNB Party has performed an audit of, nor accepts any
duty of due diligence or independent verification of, any information it receives. Confidentiality rules and internal rules restrict the exchange of information between different parts of the Bank and this
may prevent employees of DNB Markets who are preparing the Note from utilizing or being aware of information available in DNB Markets/the Bank which may be relevant to the recipients of the
Note.
The Note is not an offer to buy or sell any security or other financial instrument or to participate in any investment strategy. Distribution of material like the Note is in certain jurisdictions restricted by
law. Persons in possession of the Note should seek further guidance regarding such restrictions before distributing the Note.
The Note is for clients only, and not for publication, and has been prepared for information purposes only by DNB Markets - a division of DNB Bank ASA registered in Norway with registration
number NO 984 851 006 (the Register of Business Enterprises) under supervision of the Financial Supervisory Authority of Norway (Finanstilsynet), The Monetary Authority of Singapore, and on a
limited basis by the Financial Conduct Authority and the Prudential Regulation Authority of the UK, and the Financial Supervisory Authority of Sweden. Details about the extent of our regulation by
local authorities outside Norway are available from us on request.
Additional information for clients in Singapore
The Note has been distributed by the Singapore Branch of DNB Bank ASA. It is intended for general circulation and does not take into account the specific investment objectives, financial situation
or particular needs of any particular person. You should seek advice from a financial adviser regarding the suitability of any product referred to in the Note, taking into account your specific financial
objectives, financial situation or particular needs before making a commitment to purchase any such product.
You have received a copy of the Note because you have been classified either as an accredited investor, an expert investor or as an institutional investor, as these terms have been defined under
Singapore’s Financial Advisers Act (Cap. 110) (“FAA”) and/or the Financial Advisers Regulations (“FAR”). The Singapore Branch of DNB Bank ASA is a financial adviser exempt from licensing under
the FAA but is otherwise subject to the legal requirements of the FAA and of the FAR. By virtue of your status as an accredited investor or as an expert investor, the Singapore Branch of DNB Bank
ASA is, in respect of certain of its dealings with you or services rendered to you, exempt from having to comply with certain regulatory requirements of the FAA and FAR, including without limitation,
sections 25, 27 and 36 of the FAA. Section 25 of the FAA requires a financial adviser to disclose material information concerning designated investment products which are recommended by the
financial adviser to you as the client. Section 27 of the FAA requires a financial adviser to have a reasonable basis for making investment recommendations to you as the client. Section 36 of the
FAA requires a financial adviser to include, within any circular or written communications in which he makes recommendations concerning securities, a statement of the nature of any interest which
the financial adviser (and any person connected or associated with the financial adviser) might have in the securities.
Please contact the Singapore Branch of DNB Bank ASA at +65 6212 0753 in respect of any matters arising from, or in connection with, the Note.
The Note is intended for and is to be circulated only to persons who are classified as an accredited investor, an expert investor or an institutional investor. If you are not an accredited investor, an
expert investor or an institutional investor, please contact the Singapore Branch of DNB Bank ASA at +65 6212 0753.
We, the DNB group, our associates, officers and/or employees may have interests in any products referred to in the Note by acting in various roles including as distributor, holder of principal
positions, adviser or lender. We, the DNB group, our associates, officers and/or employees may receive fees, brokerage or commissions for acting in those capacities. In addition, we, the DNB
group, our associates, officers and/or employees may buy or sell products as principal or agent and may effect transactions which are not consistent with the information set out in the Note.
Additional Information, including for Recipients in the In the United States:
The Note does not constitute an offer to sell or buy a security and does not include information, opinions, or recommendations with respect to securities of an issuer or an analysis of
a security or an issuer; rather, it is a “market letter,” as the term is defined in NASD Rule 2211.
Byggevaredagen, 21.4.16, side 36