Behandling mot AGD - Veterinærinstituttet
Vitenskapet KUNNSKAP OM FISKEHELSE I denne spalten vil Veterinærinstituttet i hvert nummer bidra med oppdatert kunnskap fra fiskehelsefeltet. Ansvarlig for spalten er fagansvarlig for fiskehelse ved seksjonen sjukdomsforebygging og dyrevelferd, Anne-Gerd Gjevre [email protected] "Av plasshensyn har vi valgt å utelate kildehenvisninger. Ta kontakt med spalteansvarlig dersom du ønsker opplysninger om dette." Behandling mot AGD Amøbesykdommen AGD har siden 2013 har hatt stor betydning for fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring. Denne gjellesykdommen har gitt betydelige tap i form av behandlingskostnader og fiskedød i tilknytning til behandling, men også ved fiskedød når behandlingen har kommet i gang for sent. I og med at AGD forårsakes av en ektoparasitt, er det mulig å bli kvitt eller redusere sykdommen ved badebehandling. Av Tor Atle Mo og Sigurd Hytterød Australsk lakseoppdrett har brukt ferskvannsbehandling mot AGD i flere tiår, og det var naturlig for norsk fiskeoppdrett å ta i bruk samme metode. Da de mange utbruddene kom i 2013 var imidlertid ikke logistikken knyttet til ferskvannsbehandlinger på plass og det har tatt tid å bygge opp kapasiteten. Norsk fiskeoppdrett hadde i lang tid brukt hydrogenperoksid mot en annen ektoparasitt, lakselus, og denne metoden var kjent for å ha effekt mot amøben i Irland og Skottland. Hydrogenperoksid ble derfor det viktigste våpenet mot AGD, da denne sykdommen utviklet seg raskt i norsk fiskeoppdrett. I 2014 økte antall AGD-utbrudd betydelig i forhold til året før og det var et omfattende behov for behandlinger i hele utbruddsområdet fra Rogaland til Trøndelag. Behandlingene med hydrogenperoksid ble gjennomført både i brønnbåter og i merder, men det ble også gjennomført flere ferskvannsbehandlinger i brønnbåter. I 2015 synes antall utbrudd å ha gått noe ned, men det finnes ingen fullstendig oversikt. Andelen ferskvannsbehandlinger synes å ha økt i forhold til tidligere år. 52 Norsk Fiskeoppdrett 4-2016 Kunnskap om behandlingseffekt av ferskvann og hydrogenperoksid på amøben og laksefisk er mangelfull. Hydrogenperoksidbehandlinger gjennomføres selv om man har liten kjennskap til hvilken kombinasjon av behandlingstid og -konsentrasjon som har best effekt på amøben, samtidig som behandlingen er mest mulig skånsom for fisken. Derfor har FHF gitt Veterinærinstituttet, sammen med Industrilaboratoriet, i oppdrag å gjennomføre et prosjekt der målet er å optimalisere behandlingene. Vi har laget et oppsett for å studere effekten av ferskvann og hydrogenperoksid på amøben og laks ved ulike vanntemperaturer, konsentrasjoner og behandlingstider, samt at vi kan sammenligne effekten av de to behandlingsmidlene. I tillegg til behandling av amøbesmittet fisk, skal vi også teste effekten av hydrogenperoksid og ferskvann på amøben i laboratoriekulturer. Vi har gjennomført de fleste forsøkene, men det er for tidlig å konkludere. Noen av resultatene kan likevel formidles nå. Verken ferskvann eller hydrogenperoksid dreper alle amøbene, men ferskvann har bedre effekt enn hydrogenperoksid. Ved behandling trekker amøben seg raskt sammen og de som overlever «våkner Vitenskapet gradvis til liv igjen». Denne gradvise prosessen tar lengre tid ved behandling med ferskvann og dette kan tolkes slik at ferskvann har større negativ effekt enn hydrogenperoksid på amøben. Laks tåler ferskvannsbehandling godt, noe som ikke er overraskende da laksens livshistorie omfatter et liv i både ferskvann og saltvann. Ved utvikling av AGD dannes et økende antall slimklumper på fiskens gjeller, og dette slimet reduserer trolig gjellenes funksjon, spesielt respirasjon. Våre forsøk viser at disse slimklumpene forsvinner i større grad ved en ferskvannbehandling enn ved en hydroperoksidbehandling. Foruten at hydrogenperoksid har en begrenset effekt på amøben, har vi sett at fisken endrer adferd og at både fiskehud og gjeller får skader av denne behandlingen. Ut i fra et fiskevelferdshensyn synes hydrogenperoksid å være dårligere egnet enn ferskvann til badebehandling av fisk. I et FHF-prosjekt skal Veterinærinstituttet sammen med Industrilaboratoriet prøve å optimalisere behandlingene mot AGD. Man skal også studere resistensutvikling. Foto Veterinærinstituttet. En viktig problemstilling ved bruk av medikamenter mot smittsomme organismer er utvikling av nedsatt følsomhet eller økt toleranse (ofte omtalt som resistensutvikling) hos den enkelte organisme. Det er spurt om dette også kan gjelde for amøber etter gjentatt bruk av ferskvann eller hydrogenperoksid. Det omtalte FHF-prosjektet har derfor blitt utvidet til å belyse resistensutvikling hos amøber. En serie med gjentatte behandlinger vil bli gjennomført på amøber i laboratoriekulturer og svarene vil foreligge mot slutten av 2016. I tillegg blir disse laboratoriekulturene brukt til å teste og utvikle nye behandlingsmidler mot amøber og AGD. Vi har utviklet en egen prosedyre for slik uttesting og kan gjennomføre forsøk på oppdrag dersom noen ønsker å få undersøkt effekten av nye eller kjente medikamenter . Norsk Fiskeoppdrett 4-2016
© Copyright 2024