1. No category

Byrådssak
215/16
1. tertialrapport 2016
RUHN
ESARK-1213-201600973-8
Hva saken gjelder:
Tertialrapport 1/2016 beskriver kommunens økonomisk status for inneværende år basert på regnskapet pr.
31. mars samt skatteinngangen per april måned. Rapporten indikerer forventet årsprognose for
kommunens sentrale inntekter og utgifter samt tjenesteproduksjonen i de enkelte byrådsavdelingene.
Rapporten inneholder også en prognose for investeringsregnskapet. Status for årsmål i vedtatt budsjett for
2016 er lagt som vedlegg til rapporten.
Vedtatt årsbudsjett for 2016 legger til grunn et netto driftsresultat på 451 millioner kroner. Som det
fremgår av tabellen under er størsteparten av det budsjetterte driftsresultatet forutsatt disponert til
egenfinansiering av investeringer. I tillegg er det budsjettert med avsetninger for å styrke kommunens
disposisjonsfond og bundne fond.
Vedtatt
budsjett
Overført til investeringsbudsjettet (egenfinansiering)
255
Avsetning til disposisjonsfond - bufferfond pensjon
129
Avsetning til disposisjonsfond - generell
76
Bruk av avsetninger tjenesteområdene
-38
Avsetninger tjenesteområdene
12
Avsetning og bruk av bundne driftsfond
17
Budsjettert netto driftsresultat
Sum driftsinntekter (budsjett)
Budsjettert netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter
451
19 059
2,4 %
Tertialrapporten gir et samlet negativt budsjettavvik på -9 millioner slik det er oppsummert i tabellen
under. Det negative avviket vil redusere driftsresultatet tilsvarende, slik at prognostisert netto
driftsresultat med de forutsetninger som ligger til grunn for denne prognosen før justeringer vil være på
442 millioner kroner.
Tertialrapport
1 - før
justering
Skatt og rammetilskudd
-20
Eiendomsskatt
-1
Renter og avdrag
44
Pensjon
4
Utbytte
16
Sentrale avsetninger lønn
17
Øvrige forhold
-2
Tjenesteområdene/byrådsavdelingene
-68
Prognose budsjettavvik
-9
1
Tjenesteområdene i byrådsavdelingene ligger an til et samlet merforbruk på 68 millioner. Avviket utgjør
0,3 % av byrådsavdelingenes totale budsjettramme på 19,7 milliarder kroner. De to største avvikene er
innenfor barnevern og psykiske helsetjenester.
Et positivt driftsresultat er avgjørende for å styrke egenfinansieringen av kommunens omfattende
investeringer i skoler og sykehjem samt styrke kommunens disposisjonsfond. I den forbindelse ser
byrådet det som helt nødvendig å opprettholde en stram styring og god økonomisk kontroll.
Totaloversikt – budsjettavvik
PROGNOSE MARS 2016
JUSTERT BUDSJETT PR. MARS
Netto
utgifter
Utgifter
Inntekter
Prognose
regnskap
netto
utgifter
Årsprognose
avvik
Skatt på formue og inntekt
-
-8 499,6
-8 499,6
-7 957,9
-96,7
Statlig rammetilskudd generelt inkl inntektsutjevning
-
-5 137,3
-5 137,3
-5 213,8
76,5
-13 637,0
-13 637,0
-13 171,7
-20,2
Frie intekter - skatt og rammetilskudd
Eiendomsskatt
-
-765,0
-765,0
-764,3
-0,7
1,3
-67,0
-65,6
-64,4
-1,2
Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger
-
-322,4
-322,4
-322,4
0,0
Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger
-
-20,5
-20,5
-20,5
0,0
-94,3
962,9
918,9
43,9
-191,0
-191,0
-206,8
15,8
Øvrige generelle statstilskudd (rentekompensasjon)
Renter og avdrag
1 057,1
Utbytte og overføringer
-
Interne sentrale finansieringsposter
Sentrale poster
Fellesposter- tjenesteområdene
320,4
-3,0
317,4
317,4
0,0
1 378,9
-15 100,1
-13 721,2
-13 313,7
37,6
-503,8
-480,5
-984,2
-1 004,8
20,6
875,1
-15 580,5
-14 705,4
-14 318,5
58,2
Sum sentrale poster og fellesposter
Byrådsleders avdeling
366,2
-73,9
292,3
294,3
-2,0
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
1 850,4
-1 148,9
701,6
701,4
0,2
Byrådsavd. for helse og omsorg
6 543,2
-1 199,2
5 344,0
5 364,1
-20,1
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett
6 694,2
-797,6
5 896,6
5 900,6
-4,0
Byrådsavd. for byutvikling
1 753,7
-1 444,5
309,3
316,3
-7,0
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering
1 670,1
-264,2
1 405,8
1 439,0
-33,2
742,7
-61,4
681,3
684,9
-3,6
74,4
-
74,4
72,3
2,1
Byrådsavd. for klima, kultur og næring
Bystyrets organer
Sum byrådsavdelingene
19 694,9
-4 989,5
14 705,4
14 773,0
-67,6
Totalt
20 570,1
-20 570,1
-0,0
454,6
-9,4
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Saken legges frem for bystyret til behandling i henhold til Bergen kommunes Økonomireglement/
budsjettfullmakter pkt. 4.4 Rapportering.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Bystyret tar statusrapport for drift og investeringer inkludert målrapportering i vedlegg pr. 1. tertial
2016 til etterretning.
2
2. Bystyret tar til orientering redegjørelse om status pr. 1. tertial vedrørende merknader med flertall fra
bystyrets behandling av budsjett for 2016 – side 72 i rapporten.
3. Bystyret tar til orientering vedlagt detaljoversikt over driftsbudsjett pr. resultatenhet.
Dato:
26. mai 2016
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Harald Schjelderup
byrådsleder
Kristian Kopperud
byråd for finans, eiendom og eierskap
Vedlegg:
Tabell – Netto driftsbudsjett og avvik pr. resultatenhet 1. tertial 2016
Måltabell med status pr 1 tertial 2016
3
Saksutredning:
1. Tertialrapport 2016
INNHOLD
ØKONOMISK SITUASJON SENTRALE POSTER – ÅRSPROGNOSE 2016 ...................................... 5
FELLESPOSTER .................................................................................................................................... 9
ØKONOMISK SITUASJON TJENESTEOMRÅDENE – ÅRSPROGNOSE 2016 ................................ 12
Byrådsleders avdeling ...................................................................................... 14
(forventet avvik -2,0 mill.) ................................................................................. 14
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ......................................... 16
(forventet avvik +0,2 mill.) ................................................................................ 16
Byrådsavdeling for helse og omsorg ............................................................. 18
(forventet avvik -20,1 mill.) .............................................................................. 18
Byrådsavdeling for barnehage og skole ........................................................ 24
(forventet avvik – 4,0 mill.) ............................................................................... 24
Byrådsavdeling for byutvikling ........................................................................ 34
(forventet avvik -7,0 mill.) ................................................................................. 34
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering ............................................ 43
(forventet avvik – 33,2 mill.) ............................................................................ 43
Byrådsavdeling for klima, kultur og næring ................................................... 49
(forventet avvik -3,6 mill.) ................................................................................. 49
Bystyrets organer .............................................................................................. 51
(forventet avvik +2,0 mill.) ................................................................................ 51
INVESTERINGER ................................................................................................................................. 52
ØVRIG FINANSRAPPORTERING I HHT. FINANSREGLEMENT OG FORSKRIFT .......................... 69
TEKSTFORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016 - STATUS PR. 1. TERTIAL ........................ 72
KOMMUNALE FORETAK ..................................................................................................................... 79
TABELLER – STATUS OG PROGNOSE INVESTERINGER - PER AVDELING ................................ 80
4
ØKONOMISK SITUASJON SENTRALE POSTER – ÅRSPROGNOSE 2016
Tabellen under viser driftsrammer til disposisjon på tjenesteområdene og de enkelte elementene er punktvis
kommentert i teksten under.
JUSTERT BUDSJETT PR. MARS
Netto
utgifter
Utgifter
Inntekter
PROGNOSE MARS 2016
Prognose
regnskap
netto
utgifter
Årsprognose
avvik
Skatt på formue og inntekt
-
-8 499,6
-8 499,6
-7 957,9
-96,7
Statlig rammetilskudd generelt inkl inntektsutjevning
-
-5 137,3
-5 137,3
-5 213,8
76,5
Frie intekter - skatt og rammetilskudd
-13 637,0
-13 637,0
-13 171,7
-20,2
-
-765,0
-765,0
-764,3
-0,7
1,3
-67,0
-65,6
-64,4
-1,2
Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger
-
-322,4
-322,4
-322,4
0,0
Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger
-
-20,5
-20,5
-20,5
0,0
Eiendomsskatt
Øvrige generelle statstilskudd (rentekompensasjon)
Renter og avdrag
1 057,1
-94,3
962,9
918,9
43,9
-191,0
-191,0
-206,8
15,8
320,4
-3,0
317,4
317,4
0,0
1 378,9
-15 100,1
-13 721,2
-13 313,7
37,6
Utbytte og overføringer
-
Interne sentrale finansieringsposter
Sentrale poster
Frie inntekter - skatt og rammetilskudd
Skatteinngang utløp april 2016 (ekskl. inntektsutjevning)
Bergen
(beløp i mill k r)
Beløp Endr fra 15
Månedsinngang januar 2016
969,9
1,5 %
Månedsinngang februar 2016
19,3
-0,1 %
Månedsinngang mars 2016
1 412,0
6,6 %
Månedsinngang april 2016
50,3
-25,1 %
Akkumulert hittil i år (utløp april 2016)
2 451,5
3,6 %
Akkumulert utløp mars 2016
2 401,2
4,4 %
Sk atteanslag i VB 16
8 499,6
6,6 %
Landet
Beløp
Endr fra 15
16 799,2
3,4 %
938,9
-0,2 %
24 214,4
7,1 %
Off.gj. 20.5
Off.gj. 20.5
Off.gj. 20.5
Off.gj. 20.5
41 952,5
5,4 %
144 794,0
6,0 %
Mars var den første måneden i 2016 med det økte skattøret fra 2015 (økning fra 11,35 % til 11,80 %). Her ser en
at marsinngangen for landet som helhet økte med 7,1 %, mens inngangen i Bergen økte med 6,6 % fra mars 2015.
Akkumulert (januar – mars) økte inngangen for landet som helhet med 5,4 %, mens tilsvarende vekst for Bergen lå
på 4,4 % (altså 1 % - poeng under landsinngangen).
I fremlegget til revidert nasjonalbudsjett 2016 (RNB 2016) er anslaget for primærkommunenes skatteinntekter
oppjustert med 581 mill. i forhold til forutsatt i vedtatt statsbudsjett 2016, hvilket betyr en vekst i forhold til 2015 på
6,4 %. Dersom en forutsetter at skatteveksten i Bergen ligger 1 % - poeng under veksten i den oppjusterte
landsinngangen (6,4 %), betyr dette mindreinntekter (sum skatt og inntektsutjevning) i forhold til vedtatt budsjett
2016 vel 20 mill.
5
Fordeling mellom skatt og inntektsutjevning fremgår av følgende tabell:
Beløp i hele kr.
Revidert forslag
etter 1. tertial
Vedtatt
2016
budsjett 2016
Endring
Landsvek st:
6,4 %
6,0 %
0,4 %
Bergensvek st:
5,4 %
6,6 %
-1,2 %
8 402 946 600
8 499 635 600
-96 689 000
-499 535 700
-576 016 600
76 480 900
7 903 410 900
7 923 619 000
-20 208 100
Skatt
Inntektsutjevn.
Sum
Fordeling av prosjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland til fornying og innovasjon
Fornying og innovasjon
Etter invitasjon fra Fylkesmannen i Hordaland har Bergen kommune sendt inn søknader på midler til prosjekter
som er knyttet til fornying og innovasjon i kommunesektoren, og fylkesmannen har i brev av 20.4.2016 innvilget
midler til følgende prosjekter i Bergen (i alt 2,27 mill.):
Prosjektnavn
Brannsamarbeid i
bergensregionen
Videreutvikling av nytt
budsjetteringsverktøy
ByrådsInnvilget av FM avdeling Kort beskrivelse
brev av 20.4.2016
Prosjektets formål er å organisere brann- og
BLED
1 250 000
redningstjenesten i bergensregionen gjennom et
samarbeid mellom selvstendige brannvesen, på en
slik måte at det sikrer et samlet fagmiljø med høy
kompetanse, en effektiv ledelse og drift, fleksibilitet,
svare på behovet for økt spesialisering og
opprettholdelse av nødvendig kompetanse knyttet til
beredskap. 32 kommuner deltar i prosjektet som er
støttet av justis- og beredskapsdepartementet
gjennom å ha fått nasjonal pilotstatus.
BFEE
Prosjektet har også som siktemål å gi en interaktiv
200 000
presentasjon av økonomiplanen for byens politikere
og innbyggere. De overordnede målsetninger er å
oppnå større engasjement og involvering i prosessen,
sikre bedre grunnlag for prioriteringer, spare arbeidstid
og redusere risikoen for feil.
BHO
Oppstart av læringsnettverk i Bergen kommune
220 000
knyttet til det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet
om ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem.
Læringsnettverk i
Pasientsikkerhetsprogrammet
– ledelse av pasientsikkerhet i
sykehjem i Bergen kommune
Utvidet Resipientundersøkelse BBU
av fjordsystemene rundt Bergen
Prøve ut nye løsninger på utfordringer med hensyn til
krav satt i Vannforskriften, i tillegg til prosjekter som
gir oss ny og viktig kunnskap om
avløpsrenseanleggenes påvirkning på Byfjorden
Sum
600 000
2 270 000
Midlene blir overført via rammetilskuddet, og byrådet foreslår en balansert budsjettjustering der rammetilskuddet
økes med 2,27 mill., og at rammene til de aktuelle byrådsavdelinger økes i tråd med tabellen over.
6
Prosjekt om bosetting av flyktninger
I brev av 9. februar 2016 fra Fylkesmannen i Hordaland ble kommunene i Hordaland inviterte til å søke
skjønnstilskudd til prosjekt om bosetting av flyktninger. Et viktig formål med tilskuddet er å gi kommunene
anledning til å prøve ut nye løsninger når det gjelder bosetting, integrering og kvalifisering av flyktninger. Bergen
vil få tilskudd til følgende prosjekter i denne kategorien:
Prosjekt
«Privat bosetting gjennom Bergen bidrar
«Leseopplæring på andrespråket»
«Mentorordning for nyankomne EM flyktninger»
«Språkpraksis og integrering gjennom deltidsarb.»
SUM
Tilskudd
600 000
350 000
350 000
700 000
2 000 000
Midlene blir overført via rammetilskuddet, og byrådet foreslår en balansert budsjettjustering der rammetilskuddet
økes med 2,0 mill., og at rammene til de aktuelle byrådsavdelinger økes i tråd med tabellen over.
Revidert nasjonalbudsjett 2016
Ekstra tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner på Sørlandet og Vestlandet
Regjeringen foreslår i RNB 2016 et engangstilskudd på 250 mill. til kommunene på Sørlandet og Vestlandet til
vedlikehold og rehabilitering, og disse midlene kommer i tillegg til realveksten i kommunesektorens inntekter. Av
dette beløpet er 15,445 mill. fordelt til Bergen kommune. Det foreslås at beløpet inntil videre avsettes på sentrale
budsjettposter, og at byrådet får fullmakt til nødvendige budsjettjusteringer. I tillegg foreslår byrådet at det
overføres 15 mill. til nye tiltak mot arbeidsledighet i 2016 fra den sentrale avsetningen til uforutsette forhold (65
mill.) Samlet beløp til nye tiltak og ekstra vedlikehold/rehabilitering i 2016 vil da utgjøre 30,445 mill. Det foreslås at
byrådet også får fullmakt til fordeling av midler til enkelt-tiltak innenfor formålet.
Eiendomsskatt
Det er i alt budsjettert med 765 mill. i eiendomsskatteinntekter for 2016, hvorav 224 mill. fra næringseiendommer
og 541 mill. fra boliger. Basert på innkomne beløp for første termin er det gjort et helårsanslag som innebærer en
liten mindreinntekt på ca. 0,7 mill., i tråd med følgende tabell:
Beløp i hele k r.
Vedtatt budsjett Forslag justert
2016
etter 1. tertial
Endring
Bolig
-541 000 000
-539 193 300
1 806 700
Næring/verk og bruk
-224 000 000
-225 141 100
-1 141 100
Sum
-765 000 000
-764 334 400
665 600
7
Renter, avdrag, rentekompensasjon
For renter- og avdrag legges det til grunn en samlet mindreutgift på kr 42,7 mill. i forhold til vedtattbudsjett. Det
vises i den sammenheng til vedlagte regneark som også legges til grunn for budsjettjusteringer.
De største avvikene fremgår av tabellen under. (beløp i mill. kr.)
Renteutgifter lån
Rentebytteavtaler
Overkurs ved innfrielse av fastrentelån
Renteinntekter inkl. byggelånsrenter
Kalkulatoriske renter, selvkostområder
Avdrag på lån
Rentekompensasjon fra Husbanken knyttet til skoler, kirker mv.
Diverse andre poster
Forventet mindreforbruk i forhold til budsjett
45,2
2,8
-3,2
-5,6
-5,3
8,9
-1,2
1,1
42,7
Kommentarer til lavere rente- og avdragsutgifter
God likviditet, hovedsakelig som følge av lav investeringsaktivitet, fører til at en kan vente med nye låneopptak til
andre halvår. Dette utgjør ca. 10 mill. i sparte renteutgifter i forhold til budsjettet.
Videre skyldes ca. 9 mill. av de sparte renteutgiftene et lån som ble innfridd mot slutten av 2015, men der det var
budsjettert med renteutgifter i 2016.
En del fastrentelån i Husbanken er innfridd for å oppnå en mer oversiktlig låneportefølje slik bystyret har vedtatt i
Finansreglementet. Overkurs utgjør ca. 3,2 mill.
Resten av avviket for netto renteutgifter skyldes effekten av et lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet.
Budsjettrentesats for nye lån og refinansieringer i resten av 2016 endres ikke. Rentenivået på 1,7 % beholdes for å
ta høyde for å kunne ta opp lån med lang eller mellomlang løpetid.
Prognosen for selvkostrente fra avgiftsfinansiert virksomhet er redusert fra 1,7 % til 1,6 %. Dette medfører en
mindreinntekt i bykassen på 5,3 mill.
Gjelden til ikke avgiftsfinansiert investeringsformål pr. 31.12.15 var noe lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett.
Dette medfører at en kan nedjustere avdragene med 8,9 mill. i forhold til vedtatt budsjett. Kravet om 25-års
avdragstid på ikke-avgiftsfinansiert gjeld opprettholdes.
Utbytte fra selskaper
Styret i BKK har 7.2.2016 innstilt til generalforsamlingen i BKK at det for regnskapsåret 2015 skal deles ut et
utbytte på i alt 449,8 mill. Ut fra en eierandel på 37,75 %, betyr dette at Bergen vil motta 169,8 mill., mot budsjettert
154,0 mill., en merinntekt på 15,8 mill. For øvrige selskaper kan en forutsette de beløp som ligger inne i vedtatt
budsjett 2016.
8
FELLESPOSTER
PROGNOSE MARS 2016
Utgifter
Inntekter
Netto
utgifter
Prognose
regnskap
Årsprognose
Sentralt førte pensjonsposter (ekskl. fondsavsetninger)
89,4
-
89,4
85,9
Buffer i økonomiplanen - usikkerhet
65,0
-
65,0
65,0
0,0
Forsikringer
28,1
-
28,1
29,5
-1,4
Lønnsavsetning 2016
Internhusleie
Motkonto kalkulatoriske kapitalkostnader ("ikke-bygg")
178,0
-
178,0
160,6
17,4
-1 194,3
-
-1 194,3
-1 194,3
0,0
-351,0
-
-351,0
-351,0
0,0
-184,9
-184,9
0,0
378,7
1,2
Avskrivninger/motkonto avskrivninger
306,0
Sentralt avsatte midler til nye tiltak som ikke er igangsatt
(SAM - ekskl. internhusleie)
379,9
-
379,9
-4,9
-503,8
10,4
-480,4
5,5
-984,3
Øvrige sentrale poster tjenesteområdene
Sum fellesposter - tjenesteområdene
3,5
-490,8
5,6
-0,1
-1 004,9
20,6
Sentralt førte pensjonsposter
Følgende tabell gir en oppsummering av de sentralt førte pensjonspostene:
Prognose
Vedtatt
etter 1. tertial
budsjett 2016 2016
Budsjettavvik
Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift
Amortisering premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift
Anslag for mye belastet via lønnssystemet
Avsetning til avtalefestet pensjon (AFP)
Avsetning til bufferfond pensjon
Bruk av premiefond
Diverse
Sum
Økt avsetning til bufferfond pensjon
Totalt
-229 238 800
-199 339 600
29 899 200
282 340 300
285 008 500
2 668 200
0
-37 373 000
-37 373 000
79 479 500
81 992 900
2 513 400
129 073 400
129 073 400
0
-176 872 600
-176 872 600
0
4 646 400
3 393 400
-1 253 000
89 428 200
85 883 000
-3 545 200
0
3 545 200
3 545 200
89 428 200
89 428 200
0
Denne oppdateringen anslår en samlet netto mindreutgift på sentrale pensjonsposter på ca. 3,5 mill., som byrådet
foreslår avsatt til bufferfond pensjon. I hovedsak kan mindreutgiften splittes opp som følger:
Lavere pensjonspremieavvik:
Amortisering av premieavvik
Avtalefestet pensjon (AFP):
Diverse poster:
Lavere premiebetaling enn forutsatt
Sum
Netto mindreutgift – avsetning til bufferfond
Totalt
Mindreinntekt/
merutgift
29,9 mill.
2,7 mill.
2,5 mill.
35,1 mill.
3,6 mill.
38,7 mill.
Merinntekt/
mindreutgift
1,3 mill.
37,4 mill.
38,7 mill.
38,7 mill.
Usikkerhet
Over 1/3 av årets pensjonspremie er knyttet til regulering av løpende pensjoner samt pensjonsvirkningen av årets
lønnsvekst. I tallgrunnlaget er det lagt til grunn at årets lønnsvekst blir 2,5 %, at det ikke blir arbeidskonflikt ved
årets lønnsoppgjør og at alle tillegg gis med virkning fra den 1.5.16. Selv mindre avvik fra disse forutsetningene
kan gi betydelige endringer i størrelsen av årets pensjonspremie og dermed årets premieavvik. Det er langt mindre
usikkerhet knyttet til årets pensjonskostnader.
9
Avsetning til dekning av forsikringspremier
Det er behov for å øke avsetningen til forsikringspremier med ca. 1,4 mill., i tråd med følgende tabell:
Beløp i hele k roner
Vedtatt budsjett
2016
Prognose 2016 Endring
Direktepostert arb.giveravgift
100 000
100 000
9 730 100
13 556 700
3 826 600
Yrkesskade
18 369 900
15 877 400
-2 492 500
Sum
28 100 000
29 534 100
1 434 100
Gruppeliv
-
Avsetning til lønnsoppgjør 2015/avsetninger til uforutsett
Det er budsjettert med en sentral avsetning til lønnsoppgjøret i 2016 på ca 178 mill., ut fra en antatt årslønnsvekst
på 2,7 % og et antatt overheng fra 2015 til 2016 på 0,7 %. SSB har nå oppdatert sin prognose for årslønnsvekst til
2,5 %, og dette vil i så fall kunne bety at en kan redusere avsetningen til årets lønnsoppgjør med vel 17 mill.
KS og arbeidstakernes sammenslutninger ble 29. april enige i lønnsoppgjøret. Partene er blitt enige om en ramme
på oppgjøret på 2,4 prosent, som er det samme som anslaget i frontfaget.
Sentralt avsatte midler til ikke igangsatte tiltak (SAM-midler, inkl. avsatte bosettingsmidler)
I detaljeringssaken (byrådssak 1034/16) ble det trukket inn i alt kr 379,9 mill. fra byrådsavdelingens rammer for nye
tiltak som ikke var igangsatt ved årets begynnelse. Disse midlene er blitt avsatt sentralt, med sikte på at de skal
legges tilbake i byrådsavdelingenes rammer i tråd med iverksettelsestidspunkt og oppdatert prognose for
årskostnad. Dersom midlene ikke benyttes som forutsatt i 2016 pga. forsinkelser el.l., vil de bli beholdt sentralt og
inngå i sentral saldering.
I tillegg er beregnede merutgifter knyttet til økt bosetting av flyktninger i 2016, jf. bystyresak 7/16 og byrådssak
1123/16, foreløpig avsatt sentralt.
Status for sentralt avsatte midler fremgår av følgende tabell:
Sentral
avsetning av
Midler som
merutgifter Tilbakeført
ikke vil
knyttet til
til byrådsmedgå til
Vedtatt
bosetting av avdelingene Kalkulator- formålet i
budsjett
flyktninger i ved utløpet iske kapital- 2016**
Fortsatt
Tekst
2016
2106
av april 2016 kostnader* Til saldering
uavklart
Byrådsleders avdeling
1 600 000
-1 000 000
600 000
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
45 717 307
-5 805 000 -17 952 639
-1 238 900 20 720 768
Byrådsavd. for helse og omsorg
81 464 500 33 800 000 -11 134 000
-1 310 100
102 820 400
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett
159 591 049 12 300 000 -27 100 000 -18 109 249
126 681 800
Byrådsavd. for byutvikling
34 254 700
-317 000 -28 604 700
5 333 000
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering
44 121 000 53 500 000
-7 314 200
-106 300
90 200 500
Byrådsavd. for klima, kultur og næring
12 584 746
-2 962 999
9 621 747
Bystyrets organer
573 000
573 000
379 906 302
99 600 000
-52 670 200
-69 045 987
-1 238 900 356 551 215
*Kalkulatoriske kapitalkostnader blir enten tilbakeført til avdelingene til dekning av påløpte kalkulatoriske kostnader
for 2016, eller, for prosjekter der det er forsinkelser/mindreutgifter, brukt til å dekke mindreinntekter på sentral
motpost for kalkulatoriske kostnader. Dette gir altså ingen direkte salderingseffekt.
** De 1,24 mill. som foreslås omdisponert til sentral saldering, gjelder avsatte (bygg)driftsmidler til barnehager som
ikke vil bli ferdigstilt i 2016.
10
Øvrige sentrale forhold
Grieghallen IKS – justeringer
Fra administrasjonen i Grieghallen IKS har en fått informasjon om at en har bundet renten på det lånet som skal
betjenes av de fire samarbeidspartene; Staten v/Kulturdepartementet, fylkeskommunen, Bergen kommune og en
liten andel på Grieghallen AS.
Renten er bundet til 2,02 % frem til 2.1.2018. Det betyr at en har eksakte tall for kommunale overføringer for årene
2016 og 2017. Beløpet for 2016 er satt til kr.3.219.100. I Byrådsavdeling for klima, kultur og næring er det en årlig
avsetning på 1,7 mill. til inndekning av disse overføringene, og restbehovet – som belastes sentrale budsjettposter
- er således på (3.219.100 – 1.700.000) = 1.619.100. Det er i alt satt av kr.2.105.000, slik at mindreutgiften blir på
kr.485.900.
VTA-bedrifter – oppdatering av tilskuddsbeløp for nye satser
I forbindelse med at VTA-satsen for utbetaling av tilskudd til arbeidsmarkedsbedriftene først blir kjent etter at
budsjettet er lagt, korrigeres normalt det samlede tilskuddsbeløp for året i forbindelse med 1. tertialrapportering.
Det er behov for en oppjustering av det samlede beløp på kr. 218.056 utover eksisterende budsjett.
Det ble i bystyrevedtak av 17.12.2014, sak 297-14, satt av et beløp på kr. 250.000 til fremtidige VTA-plasser. I
2015 ble 4 VTA-plasser finansiert fra denne avsetningen (2 plasser til Midtun Vekst AS og 2 plasser til Nordnes
Verksteder AS), med til sammen kr. 146.148. Ubenyttet avsetningsbeløp utgjorde således kr. 103.852 i 2015. Det
er et ubenyttet avsetningsbeløp på kr. 99.616 til fremførelse i 2016 etter justeringen av den endelige VTA-satsen
for 2016.
Forliksavtale
Byrådet har – innenfor sine fullmakter – inngått en forliksavtale om erstatningskrav i en tvistesak. Forliket
innebærer en beløpsmessig forpliktelse på 0,4 mill. som byrådet foreslår saldert i en egen avsetning på sentrale
budsjettposter
11
ØKONOMISK SITUASJON AVDELINGENE – ÅRSPROGNOSE 2016
Rapporten baserer seg på prognoser utarbeidet av byrådsavdelingene. Disse bygger på resultatenhetsledernes
egne årsprognoser pr. mars samt oppdaterte sentrale forhold i de enkelte avdelingene.
Økonomisk status for byrådsavdelingene viser et avvik sammenlignet med justert budsjett
på -67,6 mill.
Tabellen viser budsjett og regnskapstall samt prognose for 2016 på avdelingsnivå.
PROGNOSE MARS 2016
Byrådsleders avdeling
JUSTERT BUDSJETT PR. MARS
Netto
utgifter
Utgifter
Inntekter
Prognose
regnskap
netto
utgifter
Årsprognose
avvik
Prognose
avvik i % av
brutto
budsjett
366,2
-73,9
292,3
294,3
-2,0
-0,5 %
Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap
1 850,4
-1 148,9
701,6
701,4
0,2
0,0 %
Byrådsavd. for helse og omsorg
6 543,2
-1 199,2
5 344,0
5 364,1
-20,1
-0,3 %
Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett
6 694,2
-797,6
5 896,6
5 900,6
-4,0
-0,1 %
Byrådsavd. for byutvikling
1 753,7
-1 444,5
309,3
316,3
-7,0
-0,4 %
Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering
1 670,1
-264,2
1 405,8
1 439,0
-33,2
-2,0 %
742,7
-61,4
681,3
684,9
-3,6
-0,5 %
74,4
-
74,4
72,3
2,1
2,8 %
14 705,4
14 773,0
-67,6
-0,3 %
Byrådsavd. for klima, kultur og næring
Bystyrets organer
Sum byrådsavdelingene
19 694,9
-4 989,5
ØKONOMISK SITUASJON TJENESTEOMRÅDENE – ÅRSPROGNOSE 2016
Tabellen på neste side viser tilsvarende avvik fordelt på tjenesteområdene i tråd med den detaljering som ble
vedtatt i budsjettet for 2016.
12
AVVIK
JUSTERTBUDSJETT
PROGNOSE 2016
Utgifter
Inntekter
Netto
utgifter
Avvik i
Prognose
Årsprosent av
regnskap
prognose
brutto
netto
pr. mars
budsjett
utgifter
01A Barnehage
2 329,7
-184,9
2 144,8
2 147,5
-2,7
-0,1 %
01B Skole
3 958,4
-510,9
3 447,6
3 459,0
-11,4
-0,3 %
234,8
-8,8
225,9
220,8
5,1
2,2 %
01C Spesialpedagogiske tjenester
02
Barnevern
635,9
-99,1
536,7
554,3
-17,6
-2,8 %
3 613,3
-733,2
2 880,1
2 862,7
17,4
0,5 %
03B Tjenester til funksjonshemmede
156,8
-1,4
155,3
155,3
0,0
0,0 %
03C Tjenester til utviklingshemmede
03A Tjenester til eldre
1 403,7
-361,4
1 042,3
1 049,7
-7,4
-0,5 %
03D Psykiske helsetjenester
438,9
-103,7
335,2
353,5
-18,3
-4,2 %
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
239,3
-46,1
193,3
194,5
-1,2
-0,5 %
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
829,5
-50,0
779,5
792,8
-13,3
-1,6 %
05A Forebyggende helsearbeid
188,5
-10,5
178,0
178,4
-0,4
-0,2 %
05B Behandling og rehabilitering
558,7
-160,4
398,2
402,7
-4,5
-0,8 %
06
Overføringer til trossamfunn
170,3
-1,8
168,5
168,5
0,0
0,0 %
07
Brannvesen
281,7
-62,0
219,8
219,8
0,0
0,0 %
08
Samferdsel
278,7
-197,1
81,6
81,6
0,0
0,0 %
09
Boligtiltak
706,4
-470,8
235,6
242,8
-7,2
-1,0 %
71,6
-21,6
50,0
50,0
0,0
0,0 %
10B Private planer og byggesak
159,6
-147,4
12,2
18,2
-6,0
-3,8 %
10C Naturforvaltning og parkdrift
94,1
-0,8
93,3
94,3
-1,0
-1,1 %
10D Klima og miljø
10,1
-0,1
10,0
10,0
0,0
0,0 %
11A Lærlinger
51,9
-27,0
24,9
24,9
0,0
0,0 %
11B Arbeidsmarkedstiltak
10,5
-4,8
5,7
5,7
0,0
0,0 %
12A Kulturtilbud
115,9
-2,4
113,5
116,7
-3,2
-2,7 %
12B Kultur og aktivitetstilbud for barn og unge
131,4
-18,1
113,3
113,3
0,0
0,0 %
12C Museer
100,6
-24,8
75,8
75,8
0,0
0,0 %
12D Bibliotek
87,0
-8,2
78,8
78,8
0,0
0,0 %
12E Diverse kommunale kulturbygg
43,6
-3,7
39,9
39,9
0,0
0,0 %
10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern
13
Idrett
387,7
-36,3
351,4
346,4
5,0
1,3 %
14
Næring
40,1
-26,7
13,4
13,4
0,0
0,0 %
15
Bystyrets organer og administrasjon
75,4
-
75,4
73,3
2,1
2,8 %
16
Administrasjon og fellesfunksjoner
1 114,1
-254,2
859,9
862,9
-3,0
-0,3 %
14,3
-7,4
6,9
6,9
0,0
0,0 %
17A Fellestjenester
17B Sivilforsvar og beredskap
3,7
-2,1
1,6
3,0
0,0
0,0 %
18A Vann og avløp
823,2
-820,5
2,7
2,7
0,0
0,0 %
18B Renovasjon
292,5
-289,7
2,8
2,8
0,0
0,0 %
41,1
-30,6
10,5
10,5
0,0
0,0 %
20
Interne tjenester / fordelte kostnader
21
Sentrale budsjettposter
Tjenesteområdene
2,0
-261,0
-259,1
-259,1
0,0
0,0 %
19 694,9
-4 989,5
14 705,4
14 774,3
-67,6
-0,3 %
13
Byrådsleders avdeling
(forventet avvik -2,0 mill.)
Byrådsleders avdeling (BLED) er sekretariat for byrådsleder og byrådets møter, og har det overordnete ansvar for
kommunens informasjonsarbeid, beredskap, brann- og redningstjeneste, og juridiske bistand. BLED melder pr.
mars om et samlet merforbruk på -2,0 mill.
Merforbruket skyldes etterlønn og forventede utgifter i forbindelse med flytting av informasjonssenteret fra
rådhuskvartalet til Kaigaten 4.
Innen investering er Bergen brannvesen i gang med utskifting av bilpark i henhold til investeringsplan.
Tjenesteområde 02 – Barneverntjeneste (forventet avvik -0,3 mill.)
Kommuneadvokaten
Kommuneadvokatens kontor behandler kommunens saker om tvangsinngrep etter barnevernloven og
sosialtjenesteloven. Utgiftene føres på tjenesteområdet barnevern.
Kontoret har 3,0 årsverk som arbeider med barnevernssaker, og saksomfanget gjør at kontoret også må kjøpe
ekstern advokatbistand. Utgifter til kjøp av ekstern er høyere pr. mars enn budsjett hittil i år, og det er ennå tidlig å
si om denne økningen vil fortsette. Per nå forutsettes det et merforbruk på 0,3 mill. ved årets slutt, som dekkes inn
av mindreforbruk ved Kommuneadvokatens tjenesteområde for administrasjon.
Tjenesteområde 07 – Brannvesen (forventet balanse)
Bergen brannvesen
Tjenesteområdet omfatter tjenester til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. Bergen
brannvesen driver 110-sentralen for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane, administrerer
selvkostområdet feiing og tilsyn og har sekretariatet for interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Bergen
region.
110-sentralens framtid
110-sentralen for Hordaland er organisert som en del av Bergen brannvesen. Utgifts- og inntektssiden knyttet til
sammenslåing av 110-sentralen for Hordaland med 110-sentralen for Sogn og Fjordane er ikke avklart. Det samme
gjelder for samlokalisering av 110 - (brann) og 112 - (politi)sentralen i Bergen.
Selvkostområdet som helhet balanserer, og samlet melder Bergen brannvesen om balanse ved årets slutt.
Tjenesteområde 16 – Administrasjon og fellesfunksjoner (forventet avvik -1,7 mill.)
Tjenesteområdet omfatter – stab, Seksjon informasjon, Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og
Kommuneadvokatens kontor (den delen av virksomheten som yter juridisk bistand til hele
kommuneorganisasjonen)
Sentral stab
Sentral stab i byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådsleder og byrådets møter, og fungerer blant annet som
et koordinerende ledd mellom politisk og administrativt nivå i kommunen.
Oppfølging av godtgjørelsesområdet for byråder og politiske rådgivere er fra 1.1.2016 samlet i byrådsleders
avdeling med tilhørende budsjett. Budsjettet for 2016 tar imidlertid ikke hensyn til ordningen med etterlønn. Siste
del av etterlønnen etter høstens byrådsskifte ble utbetalt i januar. For byrådsleders avdeling beløper dette seg til kr
287.000 som utgjør stabens merforbruk. Øvrige byrådsavdelinger har også hatt etterlønnsutgifter i årets første del,
og utgiftene utgjør her samlet 0,4 mill. i tillegg.
14
Informasjon
Seksjonen har det overordnete ansvaret for kommunens informasjonsarbeid, og er rådgiver for Byrådsavdelingene
og deres enheter. Seksjonen har også ansvar for kommunens sentralbord, intern distribusjon, kopisenteret og er
ansvarlig redaktør for kommunens nettsider og innbyggermagasinet Bergenseren.
I bystyremøte 20. januar 2016 ble det vedtatt et prosjekt for å videreutvikle innbyggerservice i Bergen kommune.
Det innebærer blant annet en styrking av veiledningskompetansen hos servicepersonell ved å etablere en felles
servicestandard og et felles kunnskapsnivå. Det skal arbeides videre med digitalt førstevalg og Seksjon
informasjon har et særskilt ansvar for å gjøre dette tilgjengelig for alle innbyggerne og gjøre tilgangen til
spesialiserte tjenester mer tilgjengelig for publikum ved hjelp av bestillingssystem.
En risiko- og sårbarhetsanalyse som er gjennomført for rådhuskvartalet, og de foreslåtte sikringstiltakene, gjør det
vanskelig å utføre utvidete publikumstjenester i rådhusets 1. etasje. Byrådet har derfor besluttet å flytte
kommunens informasjonssenter fra rådhuset til Kaigaten 4. Flyttingen vil medføre ekstra utgifter.
Samlet meldes det om et forventet merforbruk på - 1,7 mill. knyttet til utgifter ifm flytting av informasjonssenteret til
Kaigaten 4.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Seksjonen har det overordnede og koordinerende ansvar for kommunens arbeid innen samfunnssikkerhet og
beredskap.
Seksjonen har i 1. tertial 2016 videreført Bergen kommunes oppfølging av helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse
(bystyresak106-15) og overordnet beredskapsplan (byrådssak 1149-15) som ble behandlet våren 2015. I
oppfølgingen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er risikoredusering tilknyttet naturhendelser og tilsiktede
hendelser prioritert, blant annet gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel og sikring av rådhusvartalet.
Overordnet beredskapsplan er fulgt opp med et standardiseringsprosjekt, hvor beredskapsplanene for
kriseledelsen, krisestaben, informasjonsplan, overordet helseplanverk og beredskapsplanene for skoler og
barnehager er revidert og standardisert. Det gjennomføres jevnlig opplærings- og øvingsaktiviteter av det personell
som inngår i kommunens beredskapsorganisasjon, og kommunen avholder og deltar i flere regionale
beredskapsøvelser hvert år. Det er ansatt en samfunnssikkerhetskoordinator for Sykkel-VM 2017, og det vil bli
ansatt en prosjektleder for prosjektet «Regionalt operasjons- og kompetansesenter» som blant annet dekkes av
eksterne midler.
Enheten som helhet melder om balanse ved årets slutt.
Kommuneadvokaten
Tjenesteområdet er knyttet til kommuneadvokatens virksomhet som yter bistand til hele kommuneorganisasjonen.
Kontoret melder om forventet mindreforbruk på 0,3 mill. ved årets slutt for denne delen av virksomheten grunnet
merinntekter som følge av arbeid utført på vegne av selvkostområde.
Kommuneadvokatens kontor som helhet (inkludert barnevernssaker) melder dermed om balanse ved årets slutt.
Tjenesteområde 17B – Sivilforsvar og beredskap (forventet balanse)
Tjenesteområdet omfatter leie av lager til sivilforsvarsmateriell, jf. sivilbeskyttelsesloven, kommunal
materialforvalter, samt vedlikehold av materiale. Utgiftene fordeles på kommunene i Hordaland.
15
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
(forventet avvik +0,2 mill.)
Byrådsavdeling finans, eiendom og eierskap (BFEE) har ansvar for konsernfunksjonene innenfor HR, økonomi,
IKT, balansert målstyring, internkontroll, anskaffelser, eierskap og for eiendomsområdet. Byrådsavdelingen har to
kommunaldirektører, kommunaldirektør for finans og eierskap som består av kommunaldirektørens stab, 6
seksjoner og 5 etater og kommunaldirektør for eiendom med en seksjon og 3 etater.
Finans og eierskap
Tjenesteområde 11A – Lærlinger (forventet balanse)
Det er store usikkerhetsmomenter knyttet til lærlingene. Antall rekrutterte læringer vil være avhengig av antall
kvalifiserte søkere. Det arbeides med å lage en lærlingeplan som tar sikte på å skissere kommunens satsinger og
strategier vedrørende utdanning av fagarbeidere. Sentrale tema i planen vil være kommunens fremtidige behov for
faglært arbeidskraft og kommunens samfunnsansvar.
Tjenesteområde 16 – Administrasjon og fellesfunksjoner (forventet avvik -0,9 mill.)
Økonomiområdet
Bergen kommune har inngått et innovasjonssamarbeid med programvareselskapet Framsikt AS for å utvikle et
verktøy med formål å digitalisere kommunens budsjett- og økonomiplanprosess. Prosjektet har som siktemål å gi
fullverdig systemstøtte gjennom hele budsjettprosessen, med integrasjon mot økonomisystem, nøkkeltall fra SSB
(Kostra og befolkningsprognoser) samt andre fagsystem. Prosjektet har også som siktemål å gi en interaktiv
presentasjon av økonomiplanen for byens politikere og innbyggere. Kommunens egenandel beløper seg til 0,4 mill.
i 2016. Prosjektet er tildelt 0,2 mill. gjennom Fylkesmannens ordning for fornyings- og innovasjonsprosjekter i
kommunene. Restbeløpet på 0,2 mill. dekkes innenfor egen ramme.
IKT området
For å følge opp og styrke gjennomføringsevnen for digitaliseringsarbeidet har IKT Konsern anbefalt en styrking av
budsjettet til Program for digitalt førstevalg, jf. byrådssak 1280/15. Det er foreslått leveranseområder som følge av
styrket finansiering som vil gi mer effektiv informasjonsutveksling mellom fagsystemer og konsern/fellesløsninger,
styrking av arbeidet med digital utsending og etablering av digital medarbeider (robotteknologi). Det er behov for 4
mill. i 2016.
Eierskap
En sentral oppgave er arbeidet med et fremtidig havnesamarbeid i relasjon til Bergen og Omland Havnevesen.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Økonomi og administrasjonsområdet
I Kommunaldirektørens stab meldes det merforbruk på 0,126 mill. som er knyttet til etterlønn for byråd for januar
måned. Videre melder LRS et negativt avvik på vel 0,1 mill. knyttet til portokostnader og refusjonsinntekter.
IKT området
Prognosen for IKT Konsern viser merforbruk på 0,3 mill. knyttet til nye kontorlokaler. Utgiftene omfatter
infrastrukturtiltak, utstyr for å møte krav til plassering i landskap, samt flyttehjelp.
HR området
HR-seksjon estimerer merforbruk på 0,4 mill. knyttet til lønnsutgifter til frikjøpte tillitsvalgte. Det er innvilget utvidet
frikjøp iht. hovedavtalens bestemmelser tilsvarende 1,5 årsverk. Utvidelsen vil få helårsvirkning fra budsjettåret
2017. Merutgiftene for inneværende år vil først kunne spesifiseres etter at valg er gjennomført. Lønnsutgifter til
tillitsvalgte er estimert til 0,6 mill. og HR-seksjon skal finansiere merforbruket innenfor den ordinære driftsrammen.
16
Eiendom
Tjenesteområde 09 – Boligtiltak (forventet balanse)
Etat for boligforvaltning forventer balanse på tjenesteområdet ved årets slutt.
Tjenesteområde 16 – Administrasjon og fellesfunksjoner (forventet avvik +1,1 mill.)
Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning
BFEE har i byrådssak 1063/16 og i bystyrevedtak, fått i oppgave å koordinere arbeid med utredning av konsept og
lokaliseringsmuligheter for en byarena i Bergen. Det er behov for midler til innkjøp av konsulenttjeneste for
utredning av juridiske, planfaglige og eiendomstekniske spørsmål. Til sammen er behovet på 0,6 mill.
Etat for boligforvaltning
Generelt har etaten et budsjett som gir rom for tilfredsstillende vedlikehold av boligmassen. Det er negativ utvikling
når det gjelder tomgangstallene. Tomgangsprosenten er så langt 2,59 % og ligger dermed over måltallet på 2 %.
Dette skyldes bl.a forsinket innflytting i byggeprosjektene Gartnermarken (BHO) og Grunnane (BSBI). Det jobbes
aktivt med å redusere tomgangen.
Etat for bygg og eiendom
Det har de senere år vært en gradvis opptrapping av midler til drift og vedlikehold av bygningsmassen, slik at
midlene fra 2017 skal være på samme nivå som middels nivå på Holte nøkkeltall for bygg. Fra 2015 til 2016 er
økningen på 15 mill. I tillegg kommer en økning på ca. 21 mill. som følge av prisjustering av nøkkeltallene, samt en
arealøkning. Midlene er i all hovedsak fordelt til byggforvalterne som er ansvarlig for drift og vedlikehold av
byggene.
Bergen kommune har kjøpt Bergen lærerhøyskole som i første omgang er ombygd og blir utleid til mottak for
flyktninger. Bergen kommune vil få 16 mill. i leieinntekter i 2016. Disse leieinntektene er ikke budsjettert. EBE har
en del utgifter knyttet til dette bygget, men det er for tidlig å si hvor store disse utgiftene vil bli i 2016.
Det er vedtatt at man skal kartlegge asbestforekomster i bygningsmassen som inngår i porteføljen til EBE.
Omfanget av kartlegging og evt. funn/sanering vil være avgjørende for totalkostnaden. Pt er ikke omfanget avklart.
Erfaringsmessig kan slik sanering medføre store kostnader. Asbestproblematikken kan få følger for andre planlagte
tiltak dersom kostnadene skal dekkes innenfor EBEs tildelte budsjettrammer.
Når det gjelder avvik på tjenestenivå vil det ble rettet opp gjennom budsjettjusteringer i løpet av året i tråd med
budsjettfullmaktene pkt. 2.2.c og videredelegeringen av denne fullmakten til EBE.
Den største økonomiske utfordringen for Etat for bygg og eiendom er at en større del av deres drift og
vedlikeholdsbudsjett går med til å holde liv i de dårlige byggene i påvente av rehabilitering/nybygg i stedet for å
drive planlagt vedlikehold.
Etat for bygg og eiendom har fått utvidet ansvar for drift og vedlikehold av lekeplassene inkl. lekeapparatene.
Budsjettmidlene for dette ansvaret ligger i dag hos byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. Det arbeides med
en økonomiavklaring mellom byrådsavdelingene.
Etaten har etablert en vaktordning i sine 3 driftsenheter. Alle hendelser på etatens bygg vil etter normal arbeidstid
bli ivaretatt av personellet som er på vakt.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Etat for boligforvaltning melder et positivt avvik på 1,1 mill. knyttet til ubesatte faste stillinger. I justeringssaken vil
byrådet foreslå at midlene settes av på disposisjonsfond til fremtidig vedlikehold.
17
Byrådsavdeling for helse og omsorg
(forventet avvik -20,1 mill.)
Byrådsavdeling for helse og omsorg melder på bakgrunn av prognoseinnspillene fra underliggende etater et
forventet merforbruk på 20,1 mill. basert på regnskap etter mars måned. Beløpet er beheftet med betydelig
usikkerhet ettersom det er tidlig på året, og vil kunne påvirkes dersom det gjennomføres ytterligere
kostnadsreduserende tiltak innenfor tjenestene.
I forhold til etatenes innspill på til sammen - 28,2 mill., har byrådsavdelingen sentralt gjort noen justeringer, slik at
samlet forventet resultat, sammen med merinntekter / merutgifter på sentralt budsjetterte poster oppsummeres til et
avvik på - 20,1 mill. i denne rapporteringen. De sentrale justeringene gjelder i hovedsak endelig avregning av
toppfinansiering for ressurskrevende tjenester, ferietiltak og transport innenfor tjenester til utviklingshemmede,
merutgifter til Norsk pasientskadeerstatning, samt forhold som har blitt avdekket etter at etatene har levert sine
prognoser.
Byrådet har et sterkt fokus på kostnadsreduserende tiltak uten at de går ut over kvaliteten på tjenestene til
brukerne. Nedenfor følger status på de viktigste tiltakene i 2016.
1. Justerte utmålingsnormer innenfor tildeling av hjemmebaserte tjenester.
Med referanse til bystyrets vedtak i sak om Tertialrapport 1 for 2015 har det blitt gjennomført en revisjon av
retningslinjene for utmåling av hjemmebaserte tjenester. Normtid er tidfesting av den tiden en normalt vurderer
som tilstrekkelig for å utføre et tjenesteoppdrag hos en bruker. Normtidene fungerer som et verktøy for å sikre
likebehandling og god planlegging av arbeidsdagen for ansatte i hjemmetjenestene. Normene skulle endres i
form av mindre tid forbundet med konkrete oppgaver og redusert hyppighet på praktisk hjelp og bistand, med
sikte på å få en tydeligere prioritering av de viktigste oppgavene, ref. vedtak i sak om 1. tertialrapport for 2015.
Reduserte normtider innebærer krav til effektivitet i hjemmesykepleien, og gjennom satsingen på Smart
omsorg jobbes det med å legge til rette for en mer effektiv arbeidshverdag for hjemmesykepleierne.
2. Moderniseringsprogrammet i pleie- og omsorgstjenestene (Smart omsorg)
Det flerårige programmet for Smart omsorg som skal legge grunnlaget for å modernisere og omstille tjenester
og arbeidsflyt på helse- og omsorgsfeltet er godt i gang. Programmet har vedtatt fem delområder. Disse er:
 Bo lenger hjemme
 Modernisere tjenester til utviklingshemmede
 Riktig innsats til riktig tid for barn og unge
 Modernisere forvaltningen
 Digitalisere helse og omsorg
Smart omsorg-programmet har så langt hatt fokus på å finne de de gode og riktige omstillingsprosjektene som
vil gi både kvalitetsmessige og økonomiske gevinster.
Prosjektet Mobil omsorg implementeres i løpet av våren 2016 i alle 10 hjemmesykepleiesoner. Prosjektet viser
at bruk av fagsystemet Profil på en mobil / bærbar løsning har et potensial for bedre ressursutnyttelse og
kvalitet på håndtering av pasientdata, som langt overstiger de kostnader som må settes inn. Full økonomisk
effekt forventes i 2017.
3. Kostnadsreduserende tiltak innenfor barneverntjenestene.
Barneverntjenestene har et sterkt fokus på å se på arbeidsrutiner og praksis for å normalisere kostnadsnivået
uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene og de lovpålagte rettighetene. Byrådet fokuserer derfor på
potensialet for å redusere gjennomsnittskostnader, bli bedre på evaluering av iverksatte tiltak, med sikte på å
avslutte tiltak uten effekt, samt sørge for at inntektskrav som kommunen har følges enda bedre opp.
Tjenesteområde 02 - Barnevernstjeneste (forventet avvik -17,3 mill.)
Hovedutfordringen for barnevernet etter flere år med økning i tjenestens omfang er å finne kvalitativt gode og
effektive forebyggende virkemidler til barnets beste. I 2015 er det en fortsatt vekst i utgiftene til barnevernet uten at
dette kan forklares med at flere barn får tiltak. Statusmeldingen for barnevernet 2015 (Byrådssak 143/16) viser at
18
det er en stabil og litt redusert mengde saker, antall meldinger, undersøkelser og tiltak. Det er en positiv utvikling i
behandlingstid av undersøkelser siste året.
Figur 1: Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 0-17. Enhet: Kroner. Kilde: KOSTRA.
Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år har økt mest i Bergen. Forskjellene i netto driftsutgifter
mellom storbyene kan ha sammenheng med forskjeller i kostnader per tiltak eller at barn blir værende lenger i
tiltakene.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Barnevernets økonomiske resultat endte i 2015 med et budsjettmessig merforbruk innenfor ordinær
barneverntjeneste på 18,9 mill. og 5,1 mill. i Enhet for enslige mindreårige flyktninger. Det har vært en vekst i
utgiftene til denne målgruppen som følge av flere barn med tiltak, men også som følge av en kraftig økning i de
kommunale egenandelene. Tjenesteområdet er budsjettmessig styrket med 13 mill. i 2016.
Etat for barn og familie melder om et merforbruk på ordinær barneverntjeneste på 11,3 mill. Budsjettavviket er i all
hovedsak knyttet til flere plasserte barn i tiltak utenfor familien enn det som er budsjettert.
Etaten har i prognosen forutsatt effekt av igangsatt kostnadsreduserende tiltak innenfor ordinær barneverntjeneste.
Den målrettete innsatsen mot reduserte institusjonsplasseringer forventes å gi effekt i form av kvalitativt gode
forebyggende tiltak i familien.
Enhet for enslige mindreårige flyktninger melder om et merforbruk på 9,0 mill., mot et merforbruk i 2015 på kr. 5,1
mill. Avviket i 2015 skyldes delvis forhold som Enhet for enslige mindreårige ikke har anledning til å påvirke, som
f.eks. manglende kompensasjon for reduksjon i den statlige refusjonsordningen fra 100 til 80 %, økte kommunale
egenandeler og manglende kompensasjon for satsoppgjør mm.
Byrådet forventer likevel at Enhet for enslige mindreårige iverksetter kostnadsreduserende tiltak i 2016 for å
begrense merforbruket.
Det er opprettet en ny resultatenhet for enslige mindreårige flyktninger, som beskrevet i sak om Bosetting av
flytninger 2016 – 2017 (bystyresak 7/2016 pkt. 2.3.4). Det er usikkert om det i enhetens budsjett er tatt tilstrekkelig
høyde for endringer i refusjonsordningene. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til det antall enslige mindreårige
som skal bosettes, tidspunktet for bosetting, og kostnadene knyttet til tiltakene som må opprettes.
19
Figur 2: Andel barn (av alle barn 0-17 år) med barneverntiltak i løpet av året i Bergen sammenlignet med de andre
storbyene. Enhet: %. Kilde: KOSTRA.
Figur 2 viser at Bergen ikke skiller seg vesentlig fra de andre byene når det gjelder dekningsgrad, som her er vist.
Samtidig viser ressursbruksindikatoren i ASSS – rapporten for 2014 at Bergen bruker 18 % mer ressurser på
tjenesten enn gjennomsnittet for de største kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov,
pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift.
Dekningsgraden viser andel av barnebefolkningen som har barnevernstiltak. Mest interessant er forskjellen i
dekningsgrad for barn med barneverntiltak mellom Trondheim og de andre byene. Forskjellen gir grunn til å stille
spørsmål om Trondheim har andre prioriteringer eller måter å organisere tjenestene som påvirker dekningsgraden.
I rapporten fra terskelprosjektet vises det at Bergen kommune har en høyere rate for omsorgstiltak enn Oslo.
Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 bekrefter denne forskjellen (ref. også figur 3).
Byrådet har fokus på oppfølging av institusjonsplasserte barn og ungdommer med sikte på å kvalitetssikre et riktig
plasseringsnivå. Gjennom tilførsel av nye ressurser på helsestasjons- og skolehelsetjenesteområdet er det i år
muliggjort en styrking av den tidlige innsatsen overfor barn med særskilte behov, for å forebygge behovet for tyngre
tiltak.
Figur 3: Barn med tiltak som er plassert i tiltak utenfor familien(funksjon 252) i løpet av året ift. antall innbyggere
0-17 år. Enhet: %. Kilde: KOSTRA.
Tjenesteområde 03A – Tjenester til eldre (forventet avvik +17,8 mill.)
Budsjettet til de hjemmebaserte tjenestene er økt som følge av oppstart av Gartnermarken Omsorg Pluss, men
samtidig er budsjettet til institusjonene redusert som følge av nedleggingen av Soltun aldershjem og Det private
gamlehjem.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenester til eldre endte i 2015 med et merforbruk på 8,6 mill. noe som i hovedsak skyldes utfordringer innenfor de
hjemmebaserte tjenestene.
20
Etat for alders- og sykehjem melder i år om et merforbruk på ca. 3,1 mill. Av dette gjelder ca. 2,0 mill. økte
matvarepriser i ny rammeavtale om levering av mat til institusjonene (all mat unntatt middag).
Etat for forvaltning (bestiller av tjenester etter individuell vurdering av den enkelte søknad) melder om et forventet
mindreforbruk som, korrigert for sentralt avvik, er på ca. 29 mill. Mindreforbruket antas å være resultat av flere
forhold, som endringer i utmålingsregler, økt rehabiliteringsfokus, herunder forventet effekt av
hverdagsrehabilitering, samt tettere oppfølging av den enkelte bruker. Etat for hjemmebaserte tjenester, som
utfører tjenestene, melder på sin side om et merforbruk på 10,8 mill. knyttet til at det er en forsinkelseseffekt ved
nedjustering av tjenestenivået (redusert bestilling) og tilhørende omstilling av tjenestene. Beløpene er beheftet med
stor usikkerhet ettersom det er tidlig på året, og det er usikkert hvorvidt Etat for hjemmebaserte tjenester greier å
justere bemanningen i tråd med redusert etterspørsel/utmåling. Det er imidlertid gjennomført et kartleggingsarbeid
som viser potensial for kostnadsreduksjoner uten at det går utover kvaliteten på tjenesten.
Etat for forvaltning arbeider systematisk med å styrke samhandlingen med utførerleddet med sikte på å legge til
rette for at brukere i større grad kan settes i stand til å bli selvhjulpne. Det forutsettes at en eventuell fortsatt økt
etterspørsel løses innenfor samme økonomiske ramme. For å lykkes med dette er det derfor viktig med gode
resultater innenfor hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi.
Figuren viser at det har vært et fall i tildeling av tjenester fra desember 2015 etter flere år med jevnt stigende
tildeling. Prognosen forutsetter ingen ytterligere fall i tildeling av tjenester i 2016.
Tjenesteområde 03B – Tjenester til funksjonshemmede (forventet balanse)
Tjenester til funksjonshemmede endte i 2015 på et mindreforbruk på 4,3 mill. I 2015 ble hele styrkingen som følge
av rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) lagt til dette tjenesteområdet. I ettertid viser det seg
at styrkingen skulle vært fordelt også på tjenesteområde 03C Tjenester til utviklingshemmede. Dette er det tatt
hensyn til i prognosen og det forventes deretter budsjettmessig balanse på tjenesteområdet.
Tjenesteområde 03C Tjenester til utviklingshemmede (forventet avvik -7,4 mill.)
Etatene har i 2016 et særskilt fokus på omstillings – og kostnadsreduserende tiltak i regi av Smart omsorgprogrammet.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenester til utviklingshemmede endte i 2015 på et merforbruk på 9,1 mill.
21
Etat for forvaltning melder om et merforbruk som korrigert for sentrale, tekniske justeringer, er på - 6,9 mill. Etat for
tjenester til utviklingshemmede melder på sin side om et merforbruk på ca. 9,5 mill. Avviket skyldes at veksten
gjennom 2015 var høyere enn forutsatt i årets budsjett. Etaten arbeider målrettet med kostnadsreduserende tiltak i
form av felles ledelse av tjenestesteder og samhandling/sambruk av personalet i bolig og dagsenter. I tillegg vil det
påløpe ikke-budsjetterte utgifter på 4 mill. til ferietiltak for utviklingshemmede i bofellesskap og transportutgifter til
nye brukere på dagsenter fra høsten 2016, som foreløpig er estimert til 2 mill.
Prognosen er korrigert for sentrale poster på ca. 15,0 mill. som i hovedsak knytter seg til merinntekter fra
toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.
Tjenesteområde 03D Psykiske helsetjenester (forventet avvik -8,3 mill.)
Overføringen av dette tjenesteområdet til BHO (fra 1. juni 2014) – som før var ivaretatt fra to ulike byrådsavdelinger
med til dels ulik tjenesteutforming - har medført en økt synliggjøring av målgruppens behov, både innenfor
kommunens egne tjenester og overfor samarbeidsparter. Det har også vært et etterslep både når det gjelder
saksbehandling av søknader om tjenester (som støttekontakt, avlastning / weekendhjem, miljøarbeid i hjemmet
etc.), og når det gjelder iverksettelse av vedtakene. Det har ikke vært budsjettert med økte ressurser på
tjenesteområdet til å dekke en eventuell netto økning i antall tiltak på dette området.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Psykiske helsetjenester for barn og unge (PHBU) endte i 2015 med et merforbruk på 3,1 mill. Budsjettet til
målgruppen forutsatte 0-vekst i tiltak. Merforbruket i 2015 viser at budsjettet ikke var tilstrekkelig dimensjonert etter
målgruppens behov ved inngangen til året, og dekker heller ikke vekst i 2016. Merforbruket er knyttet til en økt
behov for psykiske helsetjenester fra Etat for barn og familie. Antall barn med oppfølging pr mars 2016 er betydelig
høyere enn i 2013. Dette er hovedårsak til og bakgrunn for det meldte budsjettavviket.
Tjenesteområde 04A – Tjenester til rusavhengige og bostedsløse (forventet balanse)
Utekontakten endte i 2015 på et mindreforbruk på 1,0 mill., men forventer budsjettmessig balanse i 2016.
Tjenesteområde 05A – Forebyggende helsearbeid (forventet avvik -0,4 mill.)
Helsestasjon – og skolehelsetjenesten er styrket med 12,5 mill. i 2016. I tillegg kommer styrking av
psykologkapasiteten på andre tjenesteområder.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Forebyggende helsearbeid endte i 2015 med et regnskapsmessig mindreforbruk på 8,9 mill. Mindreforbruket
skyldtes senere ansettelser av nye årsverk i helsestasjons – og skolehelsetjenesten, samt sentralt avsatte midler til
lokaler som fikk effekt senere enn planlagt (budsjettert).
Det forventede avviket i 2016 skyldes uforutsette utgifter til å fjerne skipsvrak i Puddefjorden.
Tjenesteområde 05B – Behandling og rehabilitering (forventet avvik -4,5 mill.)
Kommunens nye sengepost for øyeblikkelig hjelp har startet opp i 2016.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Behandling og rehabilitering endte i 2015 på et mindreforbruk på 4,4 mill. Mindreforbruket skyldes bl.a. en positiv
og endelig avregning på den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenestene.
I prognosen er det forutsatt at nåværende avtale om utgiftsdeling mellom Bergen kommune og Helse Bergen
vedrørende Bergen Legevakt løper ut året som tidligere. Det forventede merforbruket skyldes økt tilskudd til Norsk
pasientskadeerstatning. Kommunene faktureres direkte for en andel av disse utgiftene tilsvarende Bergens andel
av landets befolkning, og kan ikke påvirkes.
22
Tjenesteområde 17A – Fellestjenester (forventet balanse)
Kontor for skjenkesaker endte i 2015 på et mindreforbruk på 1,3 mill. Mindreforbruket skyldtes større inntekter enn
budsjettert.
Det forventes budsjettmessig balanse på tjenesteområdet i 2016.
23
Byrådsavdeling for barnehage og skole
(forventet avvik – 4,0 mill.)
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett melder en årsprognose på -6,9 mill. eller omlag
-0,1 % av justert årsbudsjett.
Årets hovedopptak i barnehage er i full gang. Stortinget er våren 2016 ventet å vedta en utvidelse av
barnehageretten til også å omfatte barn som fyller 1 år i september og oktober. Da søknadsfristen til årets
hovedopptak barnehage gikk ut 1. mars var det til sammen 3027 barn med lovfestet rett til plass som ønsket plass.
Av disse er det 405 barn som er omfattet av den utvidede retten. Den største økonomiske usikkerhetsfaktoren i
inneværende år når det gjelder barnehage er fortsatt knyttet til prinsipielle avklaringer i pågående klagesaker.
Skoleområdet preges fortsatt av utfordringene relatert til inneklima og bygg. Det er også en uro knyttet til elever
med spesielle tilretteleggingsbehov som utfordrer de tilgjengelige rammene for toppressurs i kommunale skoler,
spesialundervisning i friskoler, og gjesteelever i andre kommuner.
Det knytter seg stor usikkerhet til den konsekvensen som den forventede økningen i bosetting og tilstrømmingen
av asylsøkere vil ha for utgiftene i grunnskolesektoren i inneværende år.
Det er nå utarbeidet og fastsatt et nytt organisasjonskart som også inkluderer Idrett. Fra 1. juni 2016 blir
Idrettsservice plassert i rett linje under Idrettsseksjonen.
Tjenesteområde 01A Barnehage (forventet avvik -2,7 mill.)
Barnehageutbygging
Våren 2016 pågår det byggearbeid ved fire kommunale barnehager: Skansemyren barnehage, Haugeveien på
Nordnes, ved Møhlenpris oppveksttun og ombygging/utvidelse i Vadmyra barnehage. Olsvik midlertidige
barnehage avvikles i sin helhet sommeren 2016. Kniksenplass midlertidige barnehage har blitt godkjent som
permanent barnehage. I Indre Arna barnehage er en i gang med en utvidelse med 9 småbarnsplasser som skal stå
klare fra august 2016. Minde barnehage og Storetveit barnehager er i erstatningslokaler i 2016 mens det bygges
nye barnehager for barna.
Utkast til barnehagebruksplan 2016-2030 sendes på høring våren 2016 med sikte på politisk behandling høsten
2016. Formålet med planen er å få en hensiktsmessig barnehagestruktur i Bergen slik at målsettingen om
bydelsvis rett kan realiseres. I planen justeres også gjeldende areal og funksjonsprogram for de kommunale
barnehagene.
Rundt 3225 barnehageplasser blir ledige i august 2016 som følge av at 6-åringene begynner på skole. Da
søknadsfristen til årets hovedopptak barnehage gikk ut 1. mars var det til sammen 3027 barn med lovfestet rett til
plass som ønsket plass innen 31. oktober 2016 (2701 barn under tre år og 326 barn over tre år).
Kunnskapsdepartementet sendte nylig på høring forslag om å endre barnehageloven § 12a slik at også barn født i
september og oktober vil ha rett til barnehageplass den måneden de fyller ett år. Utvidet rett skal gjelde fra
inneværende år, og Bergen kommune endret søknadsrutinene før fristen til hovedopptak barnehage gikk ut 1.mars
til også å omfatte september og oktoberbarna.
Ved årsskiftet 2015/16 var det rundt 860 barn uten lovfestet rett som hadde plass i barnehage i Bergen kommune.
En har ikke etterprøvd hvem disse barna er; om det er «de samme barna» som med departementets forslag vil ha
utvidet rett til plass (barn som fylte ett år i september og oktober). Det kan tenkes at det i dette tallet også vil være
barn som er født etter 31.oktober, så lenge ikke-kommunale barnehager kan ha egne opptakskriterier.
I hovedopptaket 2016 var det i tillegg 246 barn uten rett som søkte plass i barnehage i Bergen kommune innen
31.12.16.
Barnehagens kvalitet
Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016: «Sammen for kvalitet» ble vedtatt av Bergen bystyre
26.11.2012. Planen har tre satsingsområder; språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk
relasjonskompetanse. Den viser målsetting innenfor områdene, og beskriver hvordan barnehagen gjennom
pedagogisk ledelse og lærende fellesskap skal arbeide mot målene. Det utarbeides årlige aktivitetsplaner som
24
inneholder tiltak for satsingsområdene, tiltak som er beskrevet i gjeldende økonomiplan og tiltak basert på
nasjonale føringer.
I 2016 er det satsingsområdet Pedagogisk relasjonskompetanse som har hovedfokuset. Det er i den forbindelse
igangsatt to parallelle kursrekker med pedagogisk utviklingsarbeid i kommunale barnehager med tema «Se barnet!
Om relasjonskompetanse i barnehagen».
Målsettingen er å styrke deltakernes fagpersonlige relasjonskompetanse og bidra til lærende prosesser med
personalet i den enkelte barnehage. Kursrekken består av 5 heldagssamlinger med ulike tema: Det deltar 19
kommunale barnehager på kursrekkene med minimum 2 personer fra hver barnehage.
I arbeidet med å styrke barnehagens relasjonskompetanse har kommunen valgt sensitivitetsprogrammet ICDP –
International Child Development Program. Opplæringen i ICDP gir pedagogiske ledere kompetanse til å lede
grupper for foreldre og ansatte i barnehage. Dette for å styrke de voksne i deres rolle i samspill med barn. Bergen
kommune gir årlige kurstilbud om sertifisering i veilederopplæringen til pedagogiske ledere i de kommunale
barnehagene, og våren 2016 deltar 18 pedagoger på ICDP veilederopplæring.
Ut fra føringene i kvalitetsutviklingsplan gjennomfører Bergen kommune som barnehageeier prosjektet Ledelse for
kvalitet i barnehagen for hele ledergruppen i de kommunale barnehagene. Prosjektet startet i 2013 og skal
avsluttes våren 2016. Det har vært tre samlinger i året med til sammen 450 ansatte fra ledergruppene. I samlingen
i januar 2016 var temaet Barns læring i barnehagen - hvilken betydning har dette for meg som faglig leder? Den
siste samlingen i mai måned vil bli en avslutning av prosjektet med bl.a. en presentasjon av evalueringen av hele
det treårige prosjektet.
Kvalitetsutviklingsplanen hjemler vedtaket om at kommunale barnehagene skal benytte TRAS (Tidlig registrering
av språkutvikling), som er et observasjonsverktøy av språk i daglig samspill. TRAS er både et kartleggingsverktøy
og et praktisk hjelpemiddel som gjør det lettere å se hvor barnet er i sin utvikling og hvordan barnehagen kan
hjelpe barnet videre i sin utviklingsprosess. Bruk av TRAS i barnehagen øker barnehagepersonalets kompetanse
om barns generelle utvikling og barns spesifikke språkutvikling, og det avholdes flere grunnkurs i TRAS for
pedagoger i barnehagen hvert år. Våren 2016 er det gjennomført to kurstilbud i der barnehagelærere i private og
kommunale barnehager får en innføring og opplæring i TRAS. I tillegg får alle barnehagene tilbud om en
«læringsløype» der styrer/barnehagen får hjelp til å gjennomføre TRAS arbeidet i egen barnehage.
Satsingsområdet Matematisk kompetanse i kvalitetsutviklingsplanen blir ivaretatt gjennom samarbeidet med
VilVite. Tiltakene består av to gratis besøk med program for 5-åringer i kommunale og private barnehager, samt to
inspirasjonskurs for barnehageansatte. Programmene for barnehagens 5-åringer med ansatte består av ulike
«læringspakker» innen matematikk og fagområdet Natur og teknikk.
Bergen kommune har et system for kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene. Det blir hvert annet år
gjennomført dialogmøter mellom Fagavdeling barnehage og skole og alle kommunale barnehager.
Kvalitetsoppfølgingen har tatt utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og utarbeidede
kvalitetsstandarder innenfor hvert av satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen. Målet med kvalitetsoppfølgingen
er å bidra til å gjøre barnehagene bedre i stand til å vurdere sin egen kvalitet og til å iverksette tiltak for
kvalitetsutvikling. Systemet gir også barnehageeier informasjon om barnehagens tilbud er i tråd med nasjonale og
lokale føringer for kvalitet.
I perioden september 2015 til februar 2016 ble det gjennomført kvalitetsoppfølging med dialogmøte i alle de 74
kommunale barnehagene. De tre hovedtemaene i denne runden var Pedagogisk ledelse, Kompetent personale i
møte med det lærende barnet og Samarbeid med foreldre.
Møtene var i enda større grad enn tidligere preget av dialog og felles refleksjon. I møtet ble det utarbeidet en
vurderingskonklusjon på hvert av hovedtemaene for barnehagens videre utviklingsarbeid. Foreldre deltok for første
gang på deler av dialogmøtet etter å ha gjennomført et vurderingsarbeid i foreldrerådet. Dialogen med foreldre ble
opplevd som meningsfull og lærerik for ledergruppene og gav større innsikt i foreldrenes behov for informasjon og
samarbeid med den enkelte barnehage. Fagavdeling barnehage og skole vil gjennom kompetanseutviklingstiltak
og oppfølging av enkeltbarnehager støtte barnehagene i videre kvalitetsarbeid.
Bergen kommune arbeider for å styrke en flerkulturell pedagogikk i både private og kommunale barnehager
gjennom prosjektet «Fra musikk til språk». Den statlige strategien Kompetanse for framtidens barnehage – strategi
for kompetanse og rekruttering 2014-2020 omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og
rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Prosjektet «Fra musikk til språk» er basert på Danning og
kulturelt mangfold som er et av de fire satsingsområdene. I barnehageåret 2015 - 2016 startet fjerde runde med til
sammen åtte barnehager.
Målsetning med prosjektarbeidet er å styrke en flerkulturell pedagogikk, hvor språkstimulering skjer i tilknytning til
kunstfaglige aktiviteter med hovedvekt på musikk og drama.
25
I arbeidet med å styrke en flerkulturell pedagogikk er det i 2016 igangsatt en Kompetanseplan i
migrasjonspedagogikk. Planen har som målsetting å skape en felles forståelse for arbeid med mangfold og
fellesskap i barnehagen, og består av en kursrekke. Kursrekken «Danning og kulturelt mangfold Migrasjonspedagogikk» består av en kick-off og tre samlinger med fokus på kommunikasjon med foreldre,
interkulturell lek og arbeid med mangfoldsperspektivet i barnehagen.
I februar måned deltok 560 ansatte fra 40 barnehager - 20 kommunale og 20 private på kick-off samlingen og 120
deltakere deltar på hele kompetanseplanen.
Plan for veiledning av nyutdannede barnehagelærere i Bergen kommune er basert på avtalen mellom
Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunenes sentralforbund (KS). Det er en veiledende plan som beskriver
både ansvar og oppgaver som ligger på ansatt og arbeidsgiver, og den bidrar til å sikre en god profesjonell
utvikling for den nyutdannede og styrker barnehagens kvalitet.
Veiledning for nyutdannede og nytilsatte barnehagelærere er nå startet opp for tredje gang. Kurset har 3 samlinger
i løpet av kalenderåret med veiledning i mellomperiodene. I 2016 deltar 10 barnehager med 12 nyutdannede
pedagoger og 7 veiledere.
Bergen kommune som barnehagemyndighet tildeles statlige kompetansemidler som skal benyttes til tiltak i private
og kommunale barnehager. Deler av de statlige kompetansemidlene benyttes i prosjektet «Lekeressurs» som nå
er inne i sitt tredje år. Formålet med prosjektet er å øke rekrutteringen av menn til arbeid i barnehage og tiltaket
gjennomføres ved at gutter i ungdomsskolen tilbyes jobb i barnehage. Midlene ble lyst ut og i barnehageåret 20152016 deltar 15 barnehager, 10 private og 5 kommunale. De 15 barnehagene fikk tilskudd for å delta i prosjektet og
nærmere 100 ungdomsskolegutter fra 14 ulike skoler jobbet i barnehagene. Alle guttene får veiledning og støtte av
ansatte i barnehagen.
Barnehagene rapporterer om god søknad til Lekeressurs» og at tiltaket er svært populært både
blant ungdommene, barna og de ansatte i barnehagene. Det rapporteres også at guttene viser stort engasjement
og interesse for jobben. De ser prosjektet som en god måte å synliggjøre arbeidet i barnehagen slik at det på sikt
kan rekrutteres flere menn til sektoren.
Kompetansehevingstiltak for nytilsatte assistenter i private og kommunale barnehager er et annet tiltak som er
basert på statlige kompetansemidler. Kurset «Basiskompetanse for barnehageassistenter» gjennomføres nå for
tredje år på rad. Kurset ble gjennomført med fire heldagssamlinger for assistenter fra private og kommunale
barnehager. Dette er et kurs som er beregnet på barnehageansatte med begrenset eller ingen barnehagefaglig
kompetanse og/eller erfaring fra barnehagen. Målsetting for kurset er at kursdeltagerne skal få en innføring i
barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold.
I barnehageåret 2015-2016 deltar 45 barnehageassistenter fra 21 barnehager på kurset. Det er 28 deltagere fra
private barnehager og 17 av deltagerne kom fra kommunal barnehager.
Bergen kommune er tildelt statlige midler til svømmekurs for barn i barnehage i alderen 4-6 år, og for
barnehageåret 2015-2016 utgjør tilskuddet 903 barn. Alle private og kommunale barnehager har fått tilbud om kurs
i svømmebasseng i bydelene, og tilbudet omfatter bassengkapasiteten som er tilgjengelig i skolens ferier og på
slutten av skoledagen. Svømmekursene gjennomføres i regi av svømmeklubbene og er basert på pedagogiske og
svømmefaglige prinsipper utviklet av Norges Svømmeforbund. Alle instruktører har godkjent instruktørutdanning og
har levert tilfredsstillende vandelsattest.
Så langt har mellom 400 og 500 barn fra ca. 25 barnehager deltatt på svømmekurs. Dette fordeler seg med ca. 35
% fra kommunale barnehager og 65 % fra private. Kurstilbudene fortsetter fram til skolens sommerferie 2016. Det
er også kommet forhåndsvarsel om ny tildeling av midler til svømmeopplæring for neste barnehageår.
Felles brukerundersøkelse
I perioden fra 22.februar til 14. mars 2016 ble det for andre gang gjennomført en Web-basert brukerundersøkelse i
alle private og kommunale barnehager i Bergen. Brukerundersøkelsen har som formål å måle foreldres opplevde
kvalitet ved den tjenesten den enkelte barnehage yter.
I alt fikk 15196 foresatte i alle de 247 barnehagene i Bergen invitasjon til å delta i undersøkelsen, 10 040 foresatte
valgte å delta. Dette gir en svarprosent på 66 prosent. Til sammen foreligger resultater for 244 barnehager med
minst 5 besvarelser.
Foreldrene i barnehagene i Bergen er samlet sett godt fornøyde med tilbudet fra barnehagene. 85 % av foreldrene
svarer 6 «Passer helt» eller 5 på utsagnet – «samlet sett er jeg godt fornøyd med barnehagens tilbud». Det er
særlig utsagn som relaterer seg til trygghet og tilknytning mellom barnet og personalet som oppnår høye
vurderinger. Det er noe lavere vurderinger på utsagn som omhandler informasjon fra barnehagen. Flyttes fokuset
fra den enkelte forelder til resultatet på barnehagenivå er det større spredning i resultatene.
26
Majoriteten av barnehagene har gjennomsnittlig en høy grad av tilfredshet, mens enkelte barnehager har lavere
resultater. Barnehager med høy tilfredshet er kjennetegnet ved god informasjon og godt samarbeid mellom
personalet og foreldrene. Over halvparten av barnehagene har hatt en positiv utvikling i samlet tilfredshet siden
2015.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenesteområde barnehage meldes med et prognostisert merforbruk i 2016 på 2,7 mill., mot et mindreforbruk på
0,1 mill. for 2015.
Resultatenhetene for barnehage melder samlet sett om et merforbruk 2,7 mill., hvilket er en forbedring på 1,3 mill.
fra 2015. Det er 32 barnehager som til sammen rapporterer merforbruk på 3,6 mill., og 41 barnehager som melder
0,9 mill. i mindreforbruk i denne prognosen.
I 2015 var det 44 barnehager som til sammen gikk med 7,7 mill. kroner i underskudd. En rekke av disse
underskuddene skyldtes problemer med å fylle opp ledige plasser høsten 2015. Forbedringen i prognosen nå
skyldes i hovedsak effekten av de tiltakene de aktuelle barnehagene har under gjennomføring, under tett
oppfølging fra områdelederfunksjonen, for å tilpasse aktiviteten til faktiske og forventede reduksjoner i barnetall.
Når det gjelder sentrale poster, er det vanskelig å gi noe konkret anslag så tidlig i året. Disse er derfor satt i
balanse med følgende kommentarer:
Tilbakebetaling fra private barnehager etter tilsyn med barnetall – klagesak hos Fylkesmannen
BBSI fattet i desember 2015 vedtak om tilbakebetaling av 6 mill. fra 24 barnehager som følge av manglende
innrapportering av store aktivitetsnedganger. Fylkesmannen i Hordaland har behandlet og fattet vedtak i
påfølgende klagesaker der Bergen kommune er gitt medhold.
Espira-gruppen har i ettertid påpekt ulik behandling hos fylkesmannsembetene i Hordaland og Rogaland når det
gjelder tolkningen av hvor stor en endring i barnetall må være for at den skal kunne regnes som stor
aktivitetsendring som gir endring i tilskudd. Fylkesmannen i Hordaland har derfor gjenåpnet sin egen sak, men
ennå ikke fattet noen ny konklusjon. Hvorvidt vedtaket i klagesakene vil bli omgjort til barnehagenes gunst er
foreløpig ikke kjent. Det vil i så fall kunne bety at Bergen kommune må tilbakebetale og få en merutgift på
barnehage på 6 mill. i 2016.
Tilskuddsjusteringer som følge av store aktivitetsendringer
Basert på resultatet av tilsyn med barnetall høsten 2015, er det i budsjettet for 2016 innarbeidet en utgiftsreduksjon
på 6 mill. knyttet til en tilsvarende tilsynsprosess i inneværende år. Utfallet av klagesaken over vil, blant andre ting,
være avgjørende for om en slik utgiftsreduksjon lar seg realisere.
Hovedopptak 2016 – innfrielse av utvidet barnehagerett
En utvidelse av barnehageretten til også å gjelde barn som fyller ett år i september og oktober vedtas trolig av
Stortinget våren 2016. Den utvidede retten håndteres gjennom det ordinære hovedopptaket for 2016, men barn
med utvidet rett har krav på utsatt oppstart til den måneden de fyller ett år. Barnehagene på sin side kan ikke kreve
foreldrebetaling før barnet faktisk begynner i barnehagen. Det betyr at barnehager som tilbyr plass til barn med
utvidet rett potensielt kan tape foreldrebetaling i inntil 2 måneder for plasser som «holdes av» fra august. Privat
sektor har eksplisitt uttalt at den forventer kompensasjon for tapt foreldrebetaling dersom den skal bidra til å innfri
den utvidede retten. Det er derfor vurdert som nødvendig å tilby slik kompensasjon.
Tall fra hovedopptaket viser at det er 405 søkere med utvidet rett. Med lik fordeling av når disse barna fyller ett år i
hhv. september og oktober, tilsier det et potensielt tap i foreldrebetaling på inntil 1,7 mill..
Implementering av ny tilskuddsforskrift for private barnehager fra 2016
Ny tilskuddsmodell for private barnehager trådte i kraft fra januar inneværende år. I tillegg til at likebehandlingen
ble økt til 100 %, endrer den nye modellen tildelingen til pensjon (fast påslag på 13 %), administrasjon (økning i
påslag på 0,3 % -poeng) og kapitaltilskudd (som nå følger en differensiert modell som baserer seg på barnehagens
byggeår).
Den samlede stipulerte utgiftsøkningen av disse endringene resulterte i en avsetning på 6,1 mill. i budsjettet for
2016. Etter utmålingen av tilskudd for 2016, basert på årsmeldingen for 2015, er utgiftsøkningen så langt på 5,98
mill. Eventuelle store aktivitetsendringer som medfører ny tilskuddsutmåling i løpet av året vil imidlertid kunne øke
dette tallet.
27
Det hefter imidlertid stor usikkerhet ved tildelingen av kapitaltilskudd. BBSI har mottatt flere klagesaker knyttet til
fastsetting av byggeår for barnehager som ikke er nye (noe som ville medført en dobling av kapitaltilskuddet), men
som har gjennomført omfattende bygningsmessige tiltak uten at disse tiltakene har medført flere
barnehageplasser. Regelverket på dette området er noe uklart. Disse sakene er derfor oversendt til Fylkesmannen
for videre behandling. Den økonomiske konsekvensen av at klagene gis medhold er foreløpig ikke kjent, men vil
trolig utgjøre et ensifret millionbeløp.
Utvidelse av gratis kjernetid fra august 2016
I budsjettforliket på Stortinget for 2016 ble gratis kjernetid vedtatt utvidet til også å gjelde 3-åringer fra og med
august 2016. I budsjettet for inneværende år er det gjort en avsetning for forventede merutgifter på 1,2 mill. som
følge av denne utvidelsen. Den faktiske merutgiften vil først være nærmere kjent høsten 2016.
Uavklarte klagesaker fra 2010, 2011 og 2012
Alle de store klagesakene vedrørende tilskudd i 2010, 2011 og 2012 er nå ferdigstilt fra Bergen kommune sin side
og oversendt til Fylkesmannen i Hordaland for videre behandling. I et møte i begynnelsen av november,
signaliserte Fylkesmannen at deres behandling av klagesakene for 2010 og 2011 nærmet seg ferdigstillelse. Det er
foreløpig ikke mottatt noen avgjørelser. Dersom Fylkesmannen fatter vedtak i klagernes favør i disse sakene vil
dette ha en betydelig økonomisk konsekvens i 2016, dvs. et flersifret millionbeløp.
Tjenesteområde 01B Skole (forventet avvik -11,4 mill.)
Skoleutbygging
Skolebruksplanen er under rullering og er kommunens langsiktige verktøy for planlegging av utforming av
skolebygg og framtidig skolestruktur. Planen har nå vært til høring og legges fram for politisk behandling våren
2016.
Av Bergens 89 kommunale grunnskoler mangler 21 en helseverngodkjenning. For en del av disse skolene pågår
det et byggeprosjekt. Alle skolene er tilstandskartlagt.
Etat for bygg og eiendom skal gjennomgå kommunens bygningsmasse for å kartlegge om det er asbeststøv. Ti
skoler er valgt ut til å være de første som blir undersøkt. Skolene, som er valgt ut nå, inngår i et forprosjekt som
forventes ferdig innen utgangen av april 2016. Forprosjektet vil gi kommunen nødvendig erfaring til å planlegge
videre framdrift for å kartlegge av resterende bygningsmasse.
I forbindelse med rehabilitering av Eidsvåg skole vil hele barnetrinnet fra august 2016 flyttes til hovedbygget, slik at
rivning av paviljongen kan planlegges og gjennomføres, og ny paviljong kan etableres. I tråd med vedtak i sak «om
skolenes opptaksområder», flyttes ungdomstrinnet midlertidig til Åstveit skole fra august 2016.
Den andre erstatningsskolen i Lynghaugparken, Lynghaugparken erstatningsskole 2, står snart ferdig ved siden av
Løvås oppveksttun. Den skal ta i mot elevene fra Varden skole, som flytter fra erstatningsskolen ved Lynghaug
ungdomsskole. Den første erstatningsskolen skal da bli tatt i bruk av elever fra Damsgård skole.
Rivningsarbeidet på østfløyen på Alvøen skole er ferdig. Oppstart av byggearbeidet skjer våren 2016.
Kvalitet i skolen
«Sammen for kvalitet» - kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen skoleårene 2012/2013 – 2015/2016 er nå inne i
sitt siste virkeår. Den ga tre satsingsområder for elevkompetanse i denne perioden: lesing som grunnleggende
ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. I denne perioden
er det utviklet og tatt i bruk programmer knyttet til satsingsområdene, som bygger opp under de ulike
grunnleggende ferdighetene; Leselos, Regnebyen, Språkdigg og Kidh (kommunikasjon i en digital hverdag).
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett følger opp skolenes resultater innenfor satsingsområdene gjennom
programmene, kvalitetsoppfølging og lederoppfølging.
Gjeldende kvalitetsutviklingsplan skal erstattes av ny plan for kommende fireårsperiode, 2016/17 – 2020/21.
Høringsutkastet til den nye planen sendes ut på høring i løpet av mai 2016. Planen er utarbeidet i
byrådsavdelingen i samarbeid med referansegruppen, som består av representanter fra skolene. Det er første
gang en Kvalitetsutviklingsplan sendes på en så omfattende høring der alle skoler deltar. I påvente av ny
Kvalitetsutviklingsplan reguleres Fagavdelingens oppfølging av skolene seg til å ikke ta inn nye skoler i
programmene i 2016. Når ny kvalitetsutviklingsplan skal implementeres må programmene vurderes opp mot
innholdet i ny plan.
28
Kvalitetsoppfølging av samtlige kommunale skoler har vært gjennomført i de tre første månedene i 2016.
Halvparten av skolene har gjennomført heldags kvalitetsoppfølging med analyse av resultater, drøftinger,
refleksjoner og oppsummering med ansatte i skolen, foresatte, elever, ppt, områdeleder og rådgivere fra
seksjonen. Den resterende andre halvdelen av skolene har gjennomført halvdags oppfølging med et valgt
forvaltningstema. Disse møtene er gjennomført med representanter fra skolen, områdeleder og rådgivere fra
Fagavdeling barnehage og skole ved BBSI.
Satsningen på Tidlig innsats fortsetter. Tidlig innsats operasjonaliseres ved ekstra timetildeling til skoler med
barnetrinn, i tillegg til spesifikk støtte og veiledning fra Fagavdeling barnehage og skole, eller spesialister som er
leid inn i deler av sin stilling, men som er tilsatt ved ulike skoler.
Når det gjelder forvaltning er det i første tertial særlig innenfor tre områder det er behandlet klagesaker; 1) Avslag
på skoleplass, 2) Opplæringslovens §9a-3 om elevenes sosioemosjonelle læringsmiljø og 3) Gratisprinsippet.
Mange saker gjelder klager etter at foresatte har fått avslag om skoleplass på ønsket skole, fordi skolene er regnet
som «fulle». I saksbehandlingen har det har vært viktig å skille mellom rettighet til skoleplass etter
nærskoleprinsippet, som gir søker de sterkeste rettighetene, og søknad etter fritt skolevalg. I flere saker som har
vært prøvd for Fylkesmannen, har kommunen fått bekreftet at vurderingene som kommunen har gjort, har vært
korrekte. Det har også vært saker med klager på elvenes sosiale- og emosjonelle læringsmiljø, i hht.
opplæringslovens § 9 a-3. I de sakene som har vært til behandling hos Fylkesmannen, har Fagavdelingen vært i
god dialog med fylkesmannen
Det er også flere saker som gjelder skolenes tolkning av gratisprinsippet. Fagavdelingen har veiledet skoler i
forhold til problemstillingen. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn ved tre skoler, som alle fikk melding om å endre
praksis. Gratisprinsippet skal gjenspeiles i skolenes praksis på området, og det er utarbeidet et nytt rundskriv med
presiseringer etter tilsynene.
I inneværende tertial har BBSI startet en dialog med Universitetet i Bergen(UiB) om hvordan det kan legges til rette
for et godt og strukturert samarbeid mellom BBSI og UiB. Et utvidet samarbeid knyttet til forskning på f.eks. masterog pH. D. nivå vil kunne bidra til at bergensskolen utvikles videre i tett samarbeid med faglig sterke og inspirerende
miljøer, og i mindre grad fremstår som en forskningsarena UH-sektoren «forsker på». Universitetet i Bergen viser
stor interesse for et utvidet og systematisert samarbeid med Bergen kommune.
Høgskolen i Bergen, Lærerutdanningen, ønsker å bygge opp et partnerskapsskolesamarbeid med Bergen
kommune, for å sikre gode praksisbetingelser for studentene når ordningen med masterstudenter blir rullet ut i
fullskala høsten 2017. Det er dialog med Lærerutdanningen om dette.
Two Teachers er et forskningsprosjekt i regi av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). Bergen kommune
deltar med 17 skoler i et fire-årig leseforskningsprosjektet. Utdanningsforskerne ved Lesesenteret skal på vegne av
Utdanningsdirektoratet, i perioden 2016/17 – 2020/21, studere hva økt lærertetthet har å si for norske elever og
hvordan man bør utnytte ekstra lærere i klassen på best mulig måte.
Bergen kommune er med i Utdanningsdirektoratets pilotering av Koding (programmering) som valgfag på
ungdomstrinnet. Prosjektet starter for fullt fra høsten 2016, men de første forberedende møtene er gjennomført, og
plan for videre møter med de 9 deltagende ungdomsskolene er lagt. Bergen kommune har fått bevilget 275.000 til
forsøket.
På vegne av skoleeier har Fagavdeling barnehage og skole inngått et forpliktende samarbeid med Hordaland
Fylkeskommune for å bygge bedre sammenhenger for overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole.
Prosjektet bygger på vedtak i bystyret (Sak 222-15), etter initiativ fra ungdommens bystyre. Overordnet mål er å
bidra til at ungdom er best mulig forberedt til å fullføre videregående skole. Videre fremheves det to delmål i
prosjektet; 1) å bygge kulturer mellom skoleslagene og gjøre elevene trygg på overgangen og dermed forberede
elever på ungdomstrinnet best mulig på overgangen til videregående skole, og 2) Starte en pilotering med at elever
på ungdomstrinnet kan følge matematikkpensum på videregående skole.
I Bergen har en egne velkomstklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever som går på 3.-10. trinn, mens 1.
og 2.trinnselever får et tilbud på nærskolen. I februar 2016 var det 42 av barna i skolealder fra det nyopprettede
asylmottaket på Landås som fikk plass i velkomstklasser på innføringsskolene på 3. – 10. trinn. For de resterende
19 elevene på 1. og 2. trinn, ble det etablert en skoleavdeling i mottaket, ledet av Landås skole. Det er en
utfordring å til enhver tid sikre at kommunen har skoleplasser til nye asylsøkere og flyktninger. Det er etablert en
beredskapsgruppe med ansatte i BBSI, som i kraft av sine stillinger er sentrale på forvaltningsnivå til å kunne
avklare praktiske forhold dersom kommunen raskt må etablere flere skoleplasser. Gruppen kan også komme med
faglige innspill ved behov. Det er videre en utfordring å til enhver tid ha oppdatert kunnskap om de ulike
29
asylbarnas status, som igjen har betydning for kommunens inndekning av kostnader til skolegang osv. Seksjon
skole ved Fagavdelingen skal utarbeide et system for dette.
Fagavdeling ved barmehage og skole er i er i dialog med rektorer på skoler med svømmebasseng om hvordan
svømmetider bedre kan fordeles for skoler som har elever med 4. klassetrinn, for å sikre at skolene uten basseng
får tilstrekkelig med svømmetid. Erfaringer fra prosjektet «Svøm Bergen» forteller hvor mange timer elevene må
være i bassenget for at elevene med stor grad av sannsynlighet skal nå kompetansemålene. Dette gjøres i
samarbeid med seksjon for Idrett.
Pilotprosjektet «Svøm Bergen» har vært gitt som et svømmetilbud i ADO arena til 17 grunnskoler og rundt 750
elever skoleåret 2015/2016. Erfaring fra prosjektet har vært positive og en svært høy andel av elevene som har
deltatt (78 % klarer å svømme 200 meter, og 99 % klarer kjerneferdighetene «dykke, flyte og gli) har i løpet av
skoleåret fått økt sine svømmeferdigheter til å tilfredsstille de nye kompetansemålene på 4. trinn .
I alt fikk foresatte til 28.647 barn i bergensskolen invitasjon til å delta i brukerundersøkelsen som ble gjennomført i
perioden 22.februar til 14. mars 2016. 13.752 foresatte valgte å delta, som gir en svarprosent på 48 prosent. I 2015
var svarprosenten 40 prosent. Det er store forskjeller i deltakelsen på tvers av skolene, fra 32 til 91 prosent.
Undersøkelsen viser at det har vært en positiv utvikling i tilfredshet fra 74 (indekstall på en skala fra 0-100) i 2015,
til 76 i 2016. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet. Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet
som får høyest vurdering i undersøkelsen, foreldre vurderer at skolen også arbeider med å skape et godt
læringsmiljø for barna.
Spørsmål som handler om respekt, trivsel, mobbing, kommunikasjon, og elevenes faglige utvikling er blant topp 10
med høyest vurdering.
Blant de laveste vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet skolens stimulering
av leselyst, digital kompetanse og foresattes medvirkning på skolens regler, rutiner og ordninger.
Samlet for hele bergensskolen viser undersøkelsen at generelle spørsmål om skolen gir mer positive svar enn de
mer spesifikke spørsmålene som går på fag og tema.
Det har vært en positiv utvikling for alle temaområder sammenlignet med 2015.
Foreldrene til de yngste elevene er mer fornøyde enn de eldste. Det er ikke særlige forskjeller i svarene fra
foreldrene til guttene og jentene.
Når det gjelder SFO er 59 prosent av de foresatte fornøyde med SFO-tilbudet i Bergen kommune. Det er en økning
fra 56 prosent i 2015. Sammenlignet med undersøkelsen i 2015 er resultatene er sammenfallende. Foreldrene
opplever at det er god trivsel. De opplever at det er god kontakt mellom barnet og de voksne, og mellom barnet og
andre barn. De er fornøyd med åpningstider, men mindre fornøyd med utstyr og utemiljø
I undersøkelsen om hva foreldrene mener om SFO-tilbudet er det liten variasjon i svarene fra foreldre til barn på
forskjellig alder, og om de har gutt eller jente.
I perioden 1.1.2016 til 1.4.2016 var det 26 barn som mistet SFO-plassen som følge av utestående betaling. Fram til
mai 2015 ble oppsigelse praktisert ved at plassen kunne sies opp med en måneds varsel på bakgrunn av en
måneds mislighold. I mai 2015 ble dette endret til å gjelde ved vesentlig mislighold av foreldrebetaling. Med
vesentlig menes tre måneders utestående betaling. Etter at ny ordning trådte i kraft i mai 2015 har andelen barn
som mister plassen gått kraftig ned. Før endret praksis var det rundt 20 i måneden som mistet plassen. Ved
manglende betaling blir foresatte gjort oppmerksomme på at de har mulighet til å betale for plassen eller motta
hjelp for betaling inntil oppsigelsesdatoen, og dermed beholde plassen.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenesteområde skole meldes med et prognostisert merforbruk på 11,4 mill. i 2016, hvilket er en forverring på 8,8
mill. fra 2015. Prognoseavviket fordeler seg som vist i oppstillingen under:
Skoler
Skole sentrale poster
Sum
-5,4
-6,0
-11,4
Enhetene på skole melder som det fremgår av tabellen over et samlet prognoseavvik på -5,4 mill. (mot -3,1 mill. for
2015). Til sammen 45 enheter melder balanse eller mindreforbruk på 6,6 mill., mens 44 skoler prognostiserer et
samlet merforbruk på 12 mill. Nygård skole som hadde et merforbruk på om lag 6 mill. i 2015, fikk en
rammestyrking i forbindelse med Bosettingssaken i januar i år, og prognostiserer nå balanse ved årsslutt.
30
Årsakene til de øvrige endringene fra 2015 er sammensatte, men en del av de store negative avvikene i skolenes
prognoser for inneværende år kan i hovedsak relateres til elever med store og ressurskrevende
tilretteleggingsbehov. Alle skoler med store avvik følges tett opp av områdelederfunksjonen med sikte på
implementering av tiltak som kan bidra til å bringe faktisk ressursbruk i større samsvar med tildelte rammer.
Sentrale poster skole melder et merforbruk på 6,0 mill. i 2016, mot et mindreforbruk på 0,5 mill. i 2015. Avviket er
knyttet til spesialundervisning friskoler.
Spesialundervisning friskoler
Friskolene fatter egne vedtak om spesialundervisning som kommunen etter loven er pålagt å betale. Overfor
friskolene har Bergen kommune ingen mulighet til, i samme grad som for egne skoler, å påvirke organiseringen av
spesialundervisningen mht. gruppestørrelser, osv. På kort sikt er det derfor lite som kan gjøres for å påvirke
utgiftsnivået ved friskolene.
Basert på et regnskapsmessig merforbruk på 8 mill. i 2015, meldes det om et merforbruk på spesialundervisning
friskoler på 6 mill. i inneværende år. Som følge av at en del spesielt ressurskrevende elever er ferdig med sitt
grunnskoleløp sommeren 2016, er årets antatte merutgift redusert noe fra fjorårets resultat. Imidlertid er behovet
knyttet til det nye kullet som starter høsten 2016 foreløpig ukjent, så estimatet kan fort endre seg.
Når det gjelder sentrale poster skole for øvrig, er det en rekke forhold som vil påvirke regnskapsresultatet positivt
og negativt i inneværende år. De fleste av disse er det vanskelig å gi noe presist estimat på i forkant. Sentrale
poster skole forøvrig er derfor satt i balanse med følgende kommentarer:
Opplæringstiltak for flyktninger og asylsøkere
Bystyrets vedtak om å øke bosettingen i vil kunne ha en vesentlig utgiftseffekt for skole i 2016, noe som ble omtalt i
Bosettingssaken. Med unntak av Nygård skole er det imidlertid ikke lett å anslå den utgiftsmessige konsekvensen
for ordinær grunnskole før antall elever er kjent. Følgelig er det med utgangspunkt i foran nevnte sak heller ikke gitt
noen rammestyrking til det ordinære grunnskoletilbudet.
Når det gjelder asylsøkere har disse rett på grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at de kommer til å
oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder. Fra januar av er om lag 45 barn fra akuttmottaket på Landås og om lag
25 enslige mindreårige asylsøkere gitt et tilbud ved å utnytte tilgjengelig kapasitet i velkomstklasser på 9 ulike
skoler. I tillegg er det etablert et undervisningstilbud for 1. og 2. klassingene på selve akuttmottaket.
Grunnskoletilbud til asylsøkere er underlagt en refusjonsordning administrert av Fylkesmannen der det kan søkes
om dekning av 8 300 kr pr mnd og 18 000 kr pr mnd i undervisningskostnader for hhv. barn i mottak og enslige
mindreårige i omsorgssenter. En plass i en velkomstklasse koster om lag 200 000 kr per år ekskl. skysskostnader.
Det er foreløpig for tidlig å si noe konkret om hva de 2 ovennevnte tiltakene totalt vil medføre av merutgifter i 2016.
Dersom den antatte bosettingen når de nivåer som skisseres i Bosettingssaken vil en muligens måtte øke
kapasiteten i det eksisterende innføringstilbudet gjennom å opprette velkomstklasser på flere skoler. Dette vil
generere kostnader knyttet til undervisning så vel som bygningsmessige tilrettelegginger og skyss.
Følgekostnader inneklima
For kostnader relatert til at skoler må gjøre særskilt tilpasning av sin undervisning grunnet inneklima, eller må
gjennomføre undervisningen i alternative opplæringslokaler, er det avsatt en ramme på 17,5 mill. kroner. Slike
utgifter beløp seg til om lag 21 mill. i 2015. Så langt i 2016 er 12 mill. av avsetning disponert til hovedsakelig ekstra
lønnskostnader og ekstra husleie. I tillegg løper det kostnader til blant annet skyss og annen drift, hvis årseffekt
foreløpig er ukjent.
Skoleskyss
Rett til skoleskyss (til og fra skolen) er lovfestet i opplæringsloven. Det er Hordaland fylkeskommune som
organiserer slik transport via Skyss sitt bestillingssystem CERT. Fylkeskommunen dekker utgifter for skoleskyss til
og fra nærskolen, mens kommunen må dekke skyssutgiftene for elever som ikke går på nærskolen, skyssutgifter
for elever som har særlig farlig skolevei, samt spesialtransport (primært taxi).
Totale utgifter til skoleskyss har hatt en markant vekst de siste par-tre årene, primært mht. taxikjøring. Foreløpig
har merutgifter innenfor dette området kunnet håndteres innenfor BBSI sin ramme, blant annet som følge av
besparelser innenfor energi. Økning av elevtallet i velkomstklassene har bidratt til å eskalere veksten i
skysskostnader ytterligere. Så tidlig i året er det imidlertid vanskelig å anslå hva den totale utgiften vil bli i 2016. En
nærmere statusoppdatering vil bli gitt i neste tertialrapport.
31
Energi
Som følge av nedadgående strømpriser har besparelser i forhold til budsjett innenfor energi hatt en betydelig
positiv salderingseffekt de siste par-tre årene. Så langt i år er det ikke noe avvik på energi, og følgelig heller ikke
noe risikodempende bidrag til utfordringer på andre områder. Om dagens posisjon vil vedvare ut året eller om det
vil oppstå besparelser som kan bidra til å løse utgiftsutfordringer på andre områder er usikkert.
Økt lærertetthet 1.-4. trinn
I forbindelse med budsjettforliket for 2015 mottok Bergen midler for 40 lærerårsverk på 1.- 4. trinn. I budsjettforliket
for 2016 ble det vedtatt å styrke satsingen på økt lærertetthet med ytterligere 320 mill. Mens den første styrkingen
ble gitt til de 100 kommunene med lavest lærertetthet, er det bestemt at styrkingen i 2016 skal fordeles til alle
kommuner, der de kommunene som ikke ble tildelt midler i første runde tilgodeses ved at ekstramidlene
skjevdeles. I brev fra UDIR 12. april i år tildeles Bergen kommune 5,5 mill. for budsjettåret 2016, hvorav 2,4 mill.
videreføres med helårsvirkning i 2017 og fremover. Ekstratildelingen i 2016 tilsvarer en økning på 8 lærerårsverk
som legges ut fra og med høsten 2016.
Tjenesteområde 01C – Spesialpedagogiske tjenester (forventet avvik +5,1 mill. kroner)
Seksjonen for spesialpedagogiske tjenester ble opprettet 1. august 2015 og består av syv resultatenheter: Bergen
Voksenopplæring, Syns- og audiopedagogisk senter i Hordaland (SAPT), Bergen kompetansesenter for
læringsmiljø (BKL), samt 4 pedagogiske psykologiske sentre.
Ledergruppen i seksjonen har etablert struktur og rutiner for felles ledermøter for tjenestene. Fokus er rettet mot
arbeid for et felles blikk på helhet, bedre utnyttelse og utvikling av samlet kompetanse, samt bidra til å utvikle
samhandlingen mellom barnehage, skole og støtte- og rådgivningsfunksjonene. Et av tiltakene i planen var å
omorganisere PPT for å oppnå tydeligere styring og økt fokus på systemrettet arbeid. Seksjon for
spesialpedagogiske tjenester har deltatt i et prosjekt i samarbeid med Statped. Ved å knytte prosjektet opp mot
noen skoler og bydeler, skal dette bidra til økt kompetanse og samhandling.
Etableringen av fire nye pedagogisk-psykologiske sentre (PPS) er gjennomført og 400 ansatte i PP-tjeneste og
fagsentrene har vært berørt. Det har vært arbeidet med å finne egnede lokaler til de fire nye PP sentrene. PPS
Nord og PPS Sør har flyttet inn i nye lokaler, mens PPS Vest og PPS Sentrum venter på at de aktuelle lokalene
skal ferdigstilles for innflytting.
Det er økende utfordring knyttet til å etablere gode opplæringstilbud for elever som har spesielle
tilretteleggingsbehov i forbindelse med sin undervisning. Skolene melder om store tilleggsbehov gjennom søknad
om toppressurs. I tillegg øker antallet elever som søker forsterkede tilbud.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenesteområde spesialpedagogiske tjenester melder om et samlet mindreforbruk i 2016 på 5,1 mill., mot 8,3 mill. i
mindreforbruk i 2015.
PPS
Beregn voksenopplæring
SAPT
SUM
-0,8
5,9
0,0
5,1
De fire PPS’ene melder om et merforbruk i 2016 på 0,8 mill., mot et overskudd på 3,4 mill. i 2015. Avviket i 2016
relaterer seg til spesialpedagogisk hjelp som ytes til barnehager i andre kommuner for barn som er bosatt i Bergen
kommune. Slike utgifter viderefakturerer «vertskommunen» til Bergen kommune.
Bergen Voksenopplæring (BVO) melder om et mindreforbruk på 5 mill. i 2016. Dette er i tråd med regnskap 2015.
Bergen Voksenopplæring yter rettighetsbaserte tjenester hvor det er store og uforutsigbare variasjoner i behov fra
år til år. Det er derfor en sterk orientering mot å sikre at det løpende aktivitetsnivået samsvarer med de
faktiske behovene, slik at en skal kunne absorbere eventuelle store behovsendringer fra et år til et annet. I 2016
antar en at det vil være behov for mindre særskilt voksenopplæring enn rammen til samme formål tar høyde for
(hele rammen som BBSI har til denne tjenesten er plassert hos BVO).
32
Tjenesteområde 13 – Idrett (forventet avvik +5 mill. kroner)
Idrettsseksjonen melder om balanse ved årsslutt, med unntak av ADO Arena som i denne prognosen melder om et
mindreforbruk på 5 mill. Sistnevnte mindreforbruk meldes med utgangspunkt i faktisk regnskap for 2015. Fortsatt
lave energipriser tilsier at en også i 2016 kan forvente et mindreforbruk på energi. 3 mill. av årets prognose
relaterer seg til energi. De resterende 2 mill. er knyttet til øvrige driftskostnader som også hadde et mindreforbruk i
2015.
Idrettsservice forventer også balanse ved årsslutt, på lik linje med 2015. Så langt i år har det vært noe
inntektsbortfall som følge av ikke-planlagt stenging av svømmehaller, eksempelvis Slåtthaug.
Dette er kompensert av merinntekter knyttet til messer i Bergenshallen og Haukelandshallen. Et mindre
budsjettavvik på lønn er så langt oppveid av et tilsvarende mindreforbruk på energi, hvor budsjettet i inneværende
år er kuttet med 1 mill. sammenlignet med 2015. Sistnevnte skyldes i hovedsak prisnedgang og redusert forbruk av
energi ved regulering av temperatur i idrettshaller og svømmebassenger.
33
Byrådsavdeling for byutvikling
(forventet avvik -7,0 mill.)
Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) ivaretar den overordnede planleggingen av Bergen kommunes fysiske
utvikling, hvor målet er å gjøre byen stadig mer spennende og velfungerende. I byrådsavdelingens arbeidsfelt
møtes motstridende interesser som alle skal ivaretas på en tillitsvekkende måte. For å møte disse utfordringene
arbeides det for å oppfylle følgende overordnede mål:
Byrådsavdeling for byutvikling vil i samspill med andre skape en bærekraftig og velfungerende by, bygget på
Bergens tradisjon og egenart.
Byrådsavdelingen består i dag av tre seksjoner på nivå 1 og syv fagetater (resultatenheter) på nivå 2 etter at Grønn
etat ble overført til byutvikling fra januar 2016.
Ved utgangen av 1. tertial 2016 melder BBU et merforbruk på 7 mill. for byrådsavdelingen totalt. Merforbruket er
knyttet til Grønn etat med 1 mill., som fremdeles har store utgifter etter oppryddingen etter uværet Nina (2015) og
Tor (2016). Et merforbruk på 6 mill. er knyttet til andregangsbehandling av private planer. Dette er beskrevet
nærmere under tjenesteområdet 10B.
Prognosen meldes med usikkerhet og dette er beskrevet nærmere under de ulike tjenesteområdene. Noe
økonomisk usikkerhet er det også knyttet til den pågående omorganiseringen i byrådsavdelingen. Det er igangsatt
et større arbeid med å etablere en Plan – og bygningsetat gjennom fusjon av dagens Etat for byggesak og private
planer og Etat for plan og geodata og det skal etableres en Bymiljøetat gjennom fusjon av dagens Trafikketat, Etat
for utbyggingsavtaler og Grønn etat. Det er inngått avtale om bistand fra PwC i prosessarbeidet og målet er at ny
organisasjon skal være på plass ca. 1. oktober 2016.
Tjenesteområde 08 Samferdsel (forventet balanse)
Utfordringer/Status i tjenestene
Trafikketaten har fremdeles utfordringer knyttet til vannavrenning/ overvannshåndtering, grøfting og stikkrenner.
Dette har utløst betydelige krav om erstatninger mot kommunen. Det er derfor fortsatt stort behov for utbedring av
overvannsanlegg, i tillegg til kvalitetssikring av nye veganlegg. Det er også etterslep på skogrydding, kantrensking
og fjerning av vegetasjon rundt lyspunkter. Erfaring viser at det går mer ras enn tidligere og at det er vanskelig å
prioritere nødvendig dekkevedlikehold innenfor budsjettrammene.
Det vil også i år bli etablert et tilbud om bussparkering på Festningskaien i samarbeid med BOH. Som i fjor vil
parkeringsavdelingen ha stort fokus på trafikkavviklingen på Vetrlidsallmenningen for å organisere busstrafikken.
Bobilparkering er etablert ved Bergenshallen i samarbeid med Idrettsservice, men tilbudet er mindre enn behovet
tilsier.
Arbeidet med boligsoneutvidelse pågår, og til høsten vil det bli innført boligsoneparkering fra Haukeland til
eksisterende boligsone i sentrum. Deretter fortsetter arbeidet med boligsoneutvidelse i tråd med bystyrets vedtak i
sak 18-16.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Antall offentlige avgiftsplasser på gategrunn er nå ca. 550. Det forsvinner jevnlig avgiftsplasser som følge av
omdisponering av gategrunn, både midlertidig og permanent, og dette medfører betydelige inntektstap.
Avgiftsparkering viser en mindreinntekt på ca. 0,6 mill. og inntekter fra ilagte gebyr og tilleggsavgifter ligger 0,7 mill.
kr. under budsjett. Trafikketaten anser at det er stor sannsynlighet for at inntektskravet på avgiftsparkering og
gebyr/tilleggsavgifter ikke nås. I 2015 hadde parkeringsinntektene en svikt på 1,6 mill. i forhold til budsjett.
Flere av graveaktørene betaler fortsatt ikke kompensasjon for graving i veg i samsvar med vedtatte retningslinjer.
Det er ikke noe som tyder på at dette spørsmålet blir avklart med det første, og det er bekymringsfullt at utestående
fordringer stadig øker. Byrådet vil vurdere om saken kan prøves rettslig.
Drift av Småpudden starter opp ved broåpningen i juni. Trafikketaten må inngå driftsavtaler med foretak som har
kompetanse på området. Det er ikke avsatt egne midler i budsjettet til dette i 2016.
34
I forhold til uteservering er det usikkert om utvidet adgang til halvårsleie slår negativt ut på inntektssiden. Til tross
for utfordringene regner Trafikketaten med å gå i balanse ved at aktiviteten/veivedlikeholdet tilpasses tilgjengelige
budsjettmidler.
Samferdsel – nøkkeltall
Kommunal vei og gate, antall km
Gang- og sykkelvei, antall km*
Kom. veier med fartsgrense.< 40 km/t
Kommunale veier med belysning., km
Søknadspliktige saker behandlet, antall
Skriftlige henvendelser, antall
Vegvedlikehold, sum forbruk
Renhold av veger, sum forbruk
Vinterveihold, sum forbruk
Trafikksikkerhetstiltak, sum inv.
Antall ileggelser fra parkeringsovervåking
Antall klager på ileggelser fra
parkeringsovervåking
Antall søknader på HC-kort
Antall piggoblat (sesong og mnd.)
2013
2014
2015
K1 2016
627
102
300
627
2 787
4 045
87,7
25,9
32,0
3,5
58 388
627
102
304
627
2 902
3 660
95,8
24,5
23,7
2,9
56 290
628
103
310
628
2 889
4 858
90,2
22,5
31,8
16,2
57 450
628
103
310
628
675
1515
25,7
4,1
21,8
1,5
16862
2 003
1 671
2 150
643
931
14 838
1 148
13 757
1 038
13 905
264
840
Tjenesteområde 10A – Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern (forventet balanse)
Offentlige planer
Arbeid med KPA (kommuneplanens arealdel) pågår med føringer fra vedtatt planprogram (2014) og
samfunnsdelen Bergen 2030 vedtatt juni 2015. Fagetaten har levert to prinsippsaker på temaene Byskikk og
byggehøyder og Rullebane II og Flystøy. Det er i tillegg avholdt to åpne innspillskonferanser om temaene
Bolig/fortetting og Transport. Konferansene har hatt mange deltakere og gir anledning til åpen dialog med
næringsliv og andre. Planforslag planlegges fremlagt ved årsskiftet 2016/2017.
I tråd med vedtatt arealpolitikk har etat for plan og geodata prioritet på planer som tilrettelegger for fortetting og økt
arealutnyttelse i eksisterende byggeområder. Dette gjelder spesielt utpekte næringsområder og
knutepunkt/senterområder langs kollektivstamlinjene. Når det gjelder senterområdene/bybanestoppene er planer
for Indre Arna, Fyllingsdalen og Kristiansholm/Sandvikstorget i prosess, og det er startet planarbeid for fortetting og
utvikling av Laksevåg. Av næringsområdene kan nevnes at planer for Kokstad vest er vedtatt og at Kokstad øst er i
sluttbehandling, mens planforslag for Nyborg er under utarbeidelse.
Kommunedel-plan for Birkeland-Liland-Espeland og Ådland har vært på høring og er til sluttbehandling.
Planprogram for reguleringsplan for Bybane til Fyllingsdalen ble vedtatt i byutviklingskomiteen mai 2015. Arbeid
med reguleringsplan pågår og planforslag skal fremmes høsten 2016. Planprogram for kommunedelplan på
kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest ble vedtatt i Bystyret 28.05.15.
Etaten deltar i en rekke planprosesser i Bergensprogrammet, spesielt knyttet til sykkeltilrettelegging. Her kan
nevnes sykkeltiltak på gamle Vossebanen, Osbanen, langs Garnesvegen, Mildevegen og Storetveitvegen. I tillegg
deltar etaten i arbeid med Ringveg øst, Sotrasambandet, E39, KVU logistikknutepunkt, samt en del regionale
planer. Fagnotat om KVU gods/godsterminal er levert som grunnlag for uttalelse til Jernbaneverket sine
utredninger. Arbeid med Bymiljøtunnel ledes av etaten og ventes fremlagt i april.
Det er levert sak på oppstart og planprogram på reguleringsplan for terminalområdet på Nygårdstangen,
Planarbeidet må gå parallelt med Bybanereguleringen og vil muliggjøre flytting av aktivitet fra Mindemyren til
Nygårdstangen i en mellomfase før nytt logistikknutepunkt er etablert.
Hittil i år er det fattet 10 vedtak i saker levert fra fagetaten, tre vedtak er gjort i Bystyret og syv i byråd eller komite.
35
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Fagområde offentlig plan fikk i 2015 et nedtrekk på 2 mill., og enkelte planprosesser ble derfor stoppet opp.
Tilgjengelige midler til utarbeidelse av offentlige planer (konsulentbistand) er fortsatt svært begrenset, og rullering
av KPA har hovedprioritet i 2016. Etaten regner med balanse ved årsslutt.
Offentlig planer – nøkkeltall
2013
Bystyrevedtak
Derav planer vedtatt i bystyret
Avgjort i byrådet/komite
Oppstart (fullmakt)
Sum vedtak
2014
13
9
48
10
71
2015
14
8
38
0
52
K1 2016
17
7
31
2
50
3
0
7
0
10
Kulturminnevern
Kulturminnevern omfatter ivaretakelse av kulturminner og historisk kulturlandskap gjennom uttalelser etter plan- og
bygningsloven, rådgiving til eiere og tiltakshavere, samt til kommunale etater og gjennom prosjektarbeid. Fagfeltet
ivaretas primært av Byantikvaren. Bergen er en historisk by omgitt av tidligere landbruksbygder og er rik på
kulturminner. Bergen kommunes kulturminneforvaltning skal formidle disse verdiene og bidra til bevaring.
Byantikvaren skal gi beslutningsgrunnlag for å ivareta kulturminneverdier gjennom byutvikling og enkelttiltak.
Aktivitetsnivået når det gjelder saksbehandling i plan- og byggesaker er på omtrent samme nivå som i 2015.
Rådgiving til huseiere og konsulenter er også på stabilt nivå fra de siste årene. Dette vil ventelig endres noe når
Byantikvaren flytter til mer egnete lokaler i løpet av sommeren. Fra 1.mai 2016 tiltrer verdensarvkoordinator for
Bryggen, organisert av Byantikvaren. Koordinatoren skal følge opp arbeidet med verdensarv, deriblant revisjon av
forvaltningsplan og oppfølging med tanke på en mulig verdensarvutvidelse, samt koordinere samarbeidet mellom
de ulike interessentene. Andre langsiktige oppgaver som er påbegynt i 2016 er arbeidet med kulturminneplan for
Bergen kommune. Denne må ses i sammenheng med arbeidet med kulturminnestrategi. Samarbeid med
Riksantikvaren om deres Ruinprosjekt følges opp i 2016 med stedlig antikvarisk rådgiving og rapportering. For
Vågsbunnen er grunnvannsprosjekt sammen med NGU, samt oppfølging av verdiskapingsprogrammet på
agendaen. Det arbeides også med kulturminnefaglige innspill til KPA i 2016.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Byantikvaren leverte et beskjedent overskudd i 2015. Etatens budsjett er sammensatt av kommunale
budsjettmidler, henførbare kostnader fra selvkostområde byggesak og eksterne prosjektmidler. Etaten har fått økte
budsjettmidler i 2016 til arbeidet med kulturminneplan og kulturhistorisk skilting. Arbeidet med kulturminneplan er
startet. Også skilting av middelalderruiner er påbegynt og vil inngå i arbeidet med kulturhistorisk skilting.
Prognosen for området tilsier balanse i 2016.
Kulturminnevern – nøkkeltall
Antall uttalelser, plansaker
Antall uttalelser, byggesaker
Antall rådgivningstimer (bygg)
Antall kulturminnetiltak kommunen har initiert
eller støttet
Antall oppstarts- og underveismøter (plan)
Antall forhåndskonferanser
Antall kulturhistoriske rapporter
2013
2014
2015
K1 2016
135
223
130
166
236
113
133
248
117
29
69
34
4
3
6
0
70
9
13
144
2
8
84
18
39
63
14
1
Utbyggingsavtaler
Etat for utbyggingsavtaler gjennomfører byutvikling. Mange reguleringsplaner er nå til realisering i
fortettingsområder, særlig rundt bybanestopp og prioriterte senter- og transformasjonsområder.
Bystyret har vedtatt at utbyggingsområder skal bære egne kostnader til teknisk og grønn infrastruktur (bystyresak
63-07), og etaten følger opp dette overfor utbyggerne ved bruk av utbyggingsavtaler. Normalt deler utbyggerne på
kostnadene til teknisk infrastruktur, mens kommunen koordinerer partene, avklarer mellom myndigheter og påtar
seg ansvaret for bygging. Kommunen har også investert egne midler.
36
Ved årsskiftet 2015/16 er det inngått utbyggingsavtaler med ca. 50 utbyggere, og med et økonomisk omfang på i
overkant av 400 mill., hvorav 53 mill. i 2015. Kommunen har avsatt ca. 700 mill. til offentlige investeringer i de
områdene hvor det er inngått utbyggingsavtaler, og Bergensprogrammet (BK, HFK og SVV) har kanalisert om lag
500 mill. til de samme områdene; Wergeland, Paradis, Mindemyren – for å nevne noen. Totalt har etaten arbeidet
med, og fått samordnet, om lag 1,6 milliarder til offentlig infrastruktur i prioriterte byutviklingsområder.
Ervervsprosesser tar erfaringsvis lang tid. Prosessene påbegynnes så tidlig som mulig, både for ikke å være til
hinder for å bygge infrastruktur tidsnok i henhold til kravene satt i reguleringsplaner og avtaler, og at fristen for å
ekspropriere tomtegrunn i områdereguleringsplaner er ti år. Derfor er det påkrevd å starte ervervsprosessene i noe
tid før infrastrukturtiltakene finansieres og opparbeides.
Ved å forskuttere erverv bidrar kommunen til at utbyggingsområdene blir tidligere realisert og ferdigstilt.
Forskutteringen vil dekkes av fremtidige utbyggingsavtaler.
Bystyret vedtok i sak 104-15 retningslinjer for innløsning av boliger i områder avsatt til kommunal teknisk
infrastruktur. Ved bruk av budsjettposten infrastrukturmidler i utbyggingsområder kan innløsning skje raskt.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Etatens driftsbudsjett er på 11,3 mill. Helårsprognosen tyder ikke på vesentlige avvik fra totalbudsjettet.
Tjenesteområde 10B – Byggesak og private planer (forventet avvik -6,0 mill.)
Byggesak og private planer
Utviklingen i markedet i kombinasjon med virkningene av endret lovverk gir færre bygge-, dele og
oppmålingssaker, og kan medføre færre reguleringssaker noe frem i tid. Antall oppstartsmøter for reguleringssaker
er under snittet for de fem foregående år, mens antall planforslag mottatt til behandling er normalt. Etaten opplever
at tilgangen på nye byggesaker er redusert med ca. 25 % fra 2014. Byggesaker med dispensasjon behandles i
hovedsak innenfor lovbestemte tidsfrister.
Mindre fleksibilitet i saksbehandling på grunn av nye tidsfrister gir større sjanse for kostnadsoverskridelser og tap
av gebyrer. Fra 1.januar 2016 er ansvarsrett ikke lengre søknadspliktig og inntekten faller bort, mens arbeidet med
mottak og kontroll av meldinger ikke er inntektsgivende. Utviklingen følges nøye. Offentlig sektor står for en
betydelig andel plan og byggeprosjekt, og behovet for boliger er fortsatt til stede i Bergen, selv om aktørene melder
om 18 % lavere igangsetting av boligbygging på landsbasis. Selv om etaten merker risiko for fallende marked som
følge av konjunkturskift er effekten på reguleringsområdet og seksjonering fortsatt usikker. Selvfinansieringsgraden
for etaten er fortsatt høy og godt over kommuner, som Bergen kan sammenligne seg med.
Tilsynsområdet ligger godt an for å nå vedtatte mål. Nivået er likevel lavere enn gjennomsnittet for de to
foregående år, noe som skyldes redusert kapasitet som følge av fravær og midlertidig omdisponering av ressurser
til nødvendig bistand på andre felt som påvirker kjernevirksomheten. Det er utført 86 ulovlighetstilsyn i 2016 og
dette utgjør 25 % av årsmål. Utviklingen er positiv på begge områder og målene forventes nådd på årsbasis. Risiko
er knyttet til omdisponering og omfattende oppfølging av kompliserte og eller omfattende ulovlighetssaker der liv og
helse står på spill.
Tilsyn har et betydelig samarbeid med Bergen brannvesen, Arbeidstilsynet, skatteetaten og øvrige
tilsynsmyndigheter i og utenfor Bergen kommune rettet mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid i byggebransjen.
I tillegg har en juridisk oppfølging av saker i ulike rettsinstanser i samarbeid med kommuneadvokaten. Veiledning
av tiltakshavere er et område som ofte fører til at tiltak kommer i lovlige former etter tilsyn og ny søknad.
Lovendring i plan- og bygningsloven har medført at noen saker er unntatt søknadsplikten, og at alle saker har nå
lovpålagte tidsfrister. Endringen har medført større behov for veiledning både skriftlig og muntlig, og større risiko for
tap av gebyrer.
Lovpålagte tidsfrister fører til mindre fleksibilitet i bruk av personalet.
Klagebehandling byggesaker
Mottatte saker er lavere enn tidligere år og utgjør ca. 70 % av forventet volum. Antall behandlede saker er høyere
enn antall nye klager som er mottatt. Hittil i år er det behandlet 135 klager, mens det er mottatt 128 klager og køen
er redusert med 5,5 % fra en topp ved årsskiftet. Om lag 62 % av klagesakene har overskredet åtte ukers frist, men
tendensen er at saksbehandlingstiden blir kortere. Samlet saksbehandlingstid i klagesakene er fortsatt for lang, og
37
framdrift på området er prioritert. Behov for tilpasning av kapasitet vurderes løpende. Klagebehandling ligger
økonomisk under selvkostområdet byggesak.
Private planer - reguleringssaker
I 2016 er det gjennomført 18 oppstartsmøter per april 2016. Utvikling i antall nye saker følges nøye for å
identifisere eventuelt fallende tilgang på saker. 14 saker er oversendt byrådsavdeling per 1.april 2016, dette er
langt høyere enn tidligere år. Antall saker til andregangsbehandling er redusert fra 51 i januar 2016 til 45 pr. 1. april
2016. Førstegangssaker behandlet i 2016 har en gjennomsnittlig behandlingstid på 15 uker. Kravet er 12 uker.
Forlenget tid er avtalt i hvert enkelt tilfelle og er hjemlet i forskrift. Andregangssaker behandlet i 2016 har en
gjennomsnittlig behandlingstid på 56 uker. Kravet er 12 uker. Etter en periode med sterkt fokus på behandling av
private planer, er køen av eldre reguleringsplaner nå i hovedsak fjernet. I løpet av det siste året har
saksbehandlingstiden blitt betydelig redusert og det forventes at denne trenden fortsetter. Tid fra vedtak om
ettersyn til avsluttet ettersyn: ca. åtte uker inklusive publisering.
En risiko innenfor området er konjunkturstyrt nedgang i tilgang på nye saker og at innsigelser kan forsinke fremdrift
i sakene. Fortetting i sentrale områder kan bidra til økt innsigelsesfrekvens.
Etaten har hittil i år levert 20 fagnotat til byrådsavdelingen for forberedelse til politisk behandling. Dette er langt
høyere enn tidligere år. Hittil i år er køen av andregangs saker redusert med ca. 20 %.
Oppmålingsforretninger
Oppmålingstjenestene mottar færre saker og sakstilfang tilsvarer utviklingen på byggesak. Antall ferdigbehandlede
saker ligger tett opp til antall mottatte saker og det ventes å være balanse mellom mottatte og ferdigbehandlede
saker. Det er liten risiko for kø av saker. Ingen av oppmålingsforretningene har overskredet frister hittil i år.
Saksbehandlingstid er svær lav og målene nås.
Seksjoneringssaker
Seksjonering ligger utenfor selvkostområdet. Samlede kostnader har ikke vesentlige avvik. Ingen uforutsette
utfordringer utover mulig endring i tilgang på saker som følge av markedsutvikling.
Seksjonering har liten endring i antall saker i forhold til tidligere år og antall behandlede saker øker noe mer enn
tilgang på nye saker. Køen er redusert fra 32 saker ved årsskiftet til 25 saker i april. 13 % av sakene med
behandlingstid på over 100 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2016 er 55 dager. Avviksrisiko vurderes
som liten, men sakstilfang blir redusert som følge av markedsutviklingen.
Kundeveiledning
Kundeveiledningsprosjektet fokuserer på kapasitet og kompetanse i veiledningstjenestene. Bedret kundeservice og
raskere saksbehandling antas å ha positiv virkning og gi færre klager. Etaten arbeider med å styrke
kundetjenesten på nett og telefon. Det arbeides med etablering av innsynsløsning for offentligheten i samarbeid
mellom arkiv, IKT og andre fagetater som VA og kommunens beredskapsavdeling. Innsynsløsning for private og
virksomheter forventes innført i første halvår 2016. Arbeidet med oppgradering av IKT og dokumentasjon for
kvalitetssystem pågår. Neste fase innebærer bl.a. implementering av IKT-baserte hjelpemiddel for videre utvikling
og drift av kvalitetssystemet. Maler og kartlegging av arbeidsprosesser gjennomgås i tilknytning til implementering
av nytt sak-, arkivsystem. Fremdrift er i henhold til plan. Prosessene må påregnes å kreve mer ressurser når vi er
nærmere en implementering.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Med unntak av andregangsbehandling av private planforslag melder etaten balanse på driften, selv om det knytter
seg en del usikkerhet knyttet til prognosen.
Andregangsbehandling av private planforslag, prognose -6 mill.
Kommunens utgifter knyttet til saksbehandling av private planforslag kan dekkes av gebyrinntekter, men bare
utgiftene fram til planen er lagt ut til offentlig ettersyn (førstegangsbehandling). Etter at planen er lagt til offentlig
ettersyn, er den å betrakte som en offentlig plan og all videre saksbehandling (andregangsbehandling) må dekkes
av kommunens egne budsjettmidler. Bergen kommune har til nå ikke eksplisitt budsjettert denne kostnaden og
dette har ført til at Etat for byggesak og private planer har gått med store underskudd på dette området i flere år
som vist i nedenstående tabell:
År
2010
2011
2012
2013
Resultat
-2 065 000
-6 195 000
-7 974 000
-3 284 000
Kommentar
1 097 000 ble dekket inn ved bruk av selvkostfond, resten av kommunen
Dekket inn av kommunale midler
Dekket inn av kommunale midler
Dekket inn av kommunale midler
38
2014
2015
-580 000
199 000
Dekket inn av selvkostfond i 2015
Positivt selvkostfond ved utgangen av 2015
I bystyresak 270-14 ble det vedtatt at akkumulert underskudd i størrelsesorden 18,4 mill. for årene 2010-2013
skulle dekkes permanent av kommunen midler.
Bergen kommune har opp gjennom årene hatt ulik grad av selvkostfinansiering av private planer. I 2007 og 2008
vedtok bystyret at gebyrene skulle dekke 75 % av kostnadene kommunen hadde med de private planene.
Kommunen dekket dermed de resterende 25 %. For årene videre har det vært operert med 100 % selvkost på
private planer, men området har vært tilført prosjektmidler til andregangsbehandling med 5 mill. i 2013 og 2014 og
4,3 mill. i 2015.
Kommunen har altså bidratt med totalt 32,7 mill. (18,4 +5+5+4,3) de siste seks årene og dette utgjør i snitt 5,45
mill. pr. år. Dette kan anse som kommunens kostnader til andregangsbehandling av private plansaker for disse
årene. Prognose for 2016 er at det vil påløpe kostnader for ca. 6 mill. til andregangsbehandling av private
plansaker. Kommunen er forpliktet til å behandle sakene videre når de er besluttet lagt ut til offentlig ettersyn.
Byggesak og private planer –
nøkkeltall
Antall behandlede klagesaker
Antall nye klager
Antall ubehandlede klager ved årets utløp
Antall behandlede seksjoneringssaker
Antall oppmålingsforretninger
Saksbehandlingstid seksjonering (dager)
Antall mottatte planforslag
Antall vedtak om off. ettersyn
Saksbeh. tid - 1. gang (uker)
Saksbeh. tid - 2. gang (uker)
Antall reguleringsplaner beh. i bystyret
Antall nye byggesaker
Antall vedtak i byggesaker
Gjennomsnitt beh.tid (dager)
Antall foretakstilsyn
Antall øvrige tilsyn
Antall stoppordre og sikring
Retting og tvangsmulkt
2013
550
580
263
194
620
60
35
33
12
90
31
3 628
2 314
33
260
458
28
355
2014
667
533
142
159
532
61
44
35
10,4
94,8
33
3 445
2 386
35
410
353
33
190
2015
K1 2016
522
452
94
185
608
49
41
45
135
128
112
64
119
55
12
12
25
2 675
2 199
38
229
280
29
129
4
769
646
48
102
86
2
73
Oppmålingstjenester (Geodata og GIS)
Fagområde geodata og GIS ivaretas av Etat for plan og geodata. Hovedutfordringen innenfor området er å
vedlikeholde kommunens kart- og geodatabaser, slik at etaten til en hver tid kan tilby brukerne av tjenestene
oppdatert informasjon. Flyfotografering og laserscanning for produksjon av nye kart gjøres hvert år. Nye ortofoto
produseres ca. hvert annet år, sist i 2014. Årets kartleggingsoppdrag er bestilt og grunnlagsarbeid er klargjort for
flyfotografering av Fana, Ytrebygda og Årstad.
Føring av matrikkel og planregister er lovpålagte oppgaver, med frister for når dataene skal foreligge i registrene
etter at vedtak er fattet. Status etter 1.kvartal viser at etaten er ajour med oppgavene og at ingen store avvik er
registrert.
Etaten har ansvar for kommunens kartløsninger, både på nett (Bergenskart.no) og interne
saksbehandlingsløsninger. Rask utvikling innenfor området gjør at dagens system er foreldet og moden for
utskifting. Det pågår et prosjekt med investeringsmidler for utvikling av ny kartløsning. En pilot for denne (VisGi) er
ferdig og kartløsningen blir implementert gradvis i 2016. Det pågår også et prosjekt (med investeringsmidler) for å
vektorisere planer for innlegging i digitalt planregister. Arbeidet er noe forsinket, men det er nå leid inn ekstra
kapasitet til prosjektet.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Etaten regner med balanse ved årsslutt for driften innenfor fagområde geodata/GIS.
39
Tjenesteområde 10C – Naturforvaltning og parkdrift (forventet avvik – 1 mill.)
Parkdrift
Tilstrekkelig drift og vedlikehold av parker og anlegg er krevende innenfor dagens stramme budsjettramme.
Driftsrammen på parkvedlikehold ble redusert med 2,4 mill. i 2015 og samme ramme er videreført for 2016.
Drift og vedlikehold av parken ved Landås asylmottak er tillagt Grønn etats ansvarsområde.
Parkdrift overtok en rekke nye anlegg for drift i 2015. Her vil det kun utføres et minimumsvedlikehold.
Naturforvaltning:
Det gjenstår fortsatt opprydding etter uværsstormene Nina (2015) og Tor (2016) i
Friluftsskogen/kommuneskogene. På Helgeseter er hogst ferdig, men det gjenstår grøfterens, grusing og
nyplanting. I Kanadaskogen (to områder) og på Kringlebotn (Gårdsparken) gjenstår all hogst, opprydding,
grøfterens, grusing, anlegg av traktorvei og nyplanting. På kommunale friområder gjenstår det opprydding etter
vindfall.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Grønn etat har prognostisert et merforbruk på 1 mill. Merforbruket fordeler seg på fortsatt opprydding etter
uværsstormene Nina og Tor med 0,8 mill. på tjeneste 32010 kommunale skoger. Kostnader knyttet til drift av
parken ved asylmottaket på Landås er kostnadsberegnes til 0,2 mill. i 2016. For å dekke inn manglende budsjett til
vedlikehold av nyanlegg med 2,4 mill., er det utarbeidet tiltak for reduksjon av drift i parkanlegg tilsvarende 2,4 mill.
Dersom alle tiltak iverksettes, er prognosen 1 mill. i merforbruket.
Grønn etat – nøkkeltall
2013
Innløste friarealer, antall
Tur- og parkveier, km
Parkareal dekar
Areal sommerblomster, kvm
Parkbenker, antall
Antall grønne primæranlegg – drift
Antall grønne sekundæranlegg – drift
Antall anlegg med lavere prioritet – drift
6
85
1 763
1 307
1 525
10
562
44
2014
10
87
1 767
1 307
1 525
10
562
44
2015
2
90
1 770
1 307
1 525
10
563
44
K1 2016
0
90
1770
1307
1525
10
563
44
Tjenesteområde 10D – Klima og miljø (forventet balanse)
Utfordringer/Status i tjenestene
Tjenesteområdet ble i hovedsak overført fra BBU til Byrådsavdeling for klima, kultur og næring fra 01.01.16. Midler
til mobilitet og sykkel ble beholdt i BBU.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Det forventes at området går i balanse.
Tjenesteområde 14 – Næring (forventet balanse)
For Torget er det nå ferdigdefinerte felleskostnader og søknadskriterier. Mathallens 1. et. er nå utleid og kontrakter
blir reforhandlet i disse dager. Fagnotat om Torgets fremtid vil legges frem i løpet av mai måned og her vil
opprustningsbehov i Mathallen og torgflaten være noen av temaene.
Torget meldes i balanse.
40
Tjenesteområde 16 – Administrasjon (forventet balanse)
Byrådsavdelingen er i gang med to større omorganiseringsprosesser, der fem av dagens etater skal slås sammen
til en Plan og bygningsetat og en Bymiljøetat. PwC er innleid som eksterne konsulenter til hjelp i prosessen.
Omorganiseringen involverer mange mennesker, samtidig som driften skal opprettholdes. Implementering av ny
organisasjon og oppfølging av denne vil også være krevende når ny struktur er på plass ca. fra 1. oktober.
Tjenesteområde 18 A – Vann og avløp (forventet balanse)
Vann- og avløpsetaten skal dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet og ta hånd om avløpsvann
slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår.
Både Vann- og avløpsetaten og Bergen Vann KF er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001, noe som
innebærer at hele kommunens vann- og avløpsvirksomhet tilfredsstiller kravene i standarden og blir årlig revidert
av eksterne sertifiseringsorgan. VA-etaten er i tillegg sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001.
Det er gjennomført en forvaltningsrevisjon av kostnadsutvikling i investeringsprosjekter i samsvar med bestilling fra
kontrollutvalget. Revisjonen gjelder oppgradering av avløpsrenseanleggene og det nye biogassanlegget.
Rapporten vil foreligge i april 2016.
Alle abonnenter forsynes kontinuerlig med drikkevann av god kvalitet. Bergen kommunes seks
vannbehandlingsanlegg har alle UV som hygienisk barriere mot mikroorganismer. Intensivert lekkasjesøking,
reparasjoner og fornying av vannledninger har gitt resultater: Vannforbruket er redusert fra 39,4 mill. m3 i 2010 til
33,7 mill. m3 i 2015 Reduksjonen i vannforbruk de siste fem år tilsvarer det samlede årlige vannforbruket til
ca.100.000 mennesker. Basert på forbruk hittil i år er prognosen for vannforbruk 33,5 mill. m3.
For å hindre forfall i ledningsnettet er det viktig å fornye ledningsnettet kontinuerlig. Vann- og avløpsetaten har et
mål om å skifte 1 % av vannledningsnettet og 1,2 % av avløpsnettet årlig. Det legges vekt på at fornying i stor grad
utføres med gravefrie metoder (No-Dig). Dette gjøres for at disse arbeidene skal gjennomføres effektivt, til minst
mulig ulempe for publikum og skade på miljø.
Vann- og avløpsetaten gir forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig VA-ledninger ved utbygging av bolig- og
næringsområder. Etaten har som mål at 85 % av søknadene skal behandles innen en frist på tre uker. Hittil i år er
92 % av søknadene behandlet innen frist.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Selvkostområdene vann, avløp og tømming av slamavskillere forventes å gå i balanse for 2016.
Eventuelle avvik på kostnader eller inntekter balanseres mot områdenes respektive selvkostfond.
Vann og avløp - nøkkeltall
Tilfredsstillende hygieniske prøver, i prosent
Tilfredsstillende vannprøver for farge, i %
3
Årlig vannproduksjon (mill. m )
Antall km fornyet vannledning
Antall km fornyet avløpsledning
Antall avgitte uttalelser til reguleringsplaner
Antall forhåndsuttalelser om tilknytning
1) Prognose
2013
99,9
99,7
35,8
5,9
8,0
140
676
2014
99,9
100,0
34,5
5,1
8,1
86
727
2015
99,8
100,0
33,7
4,7
5,2
97
791
K1 2016
100
100
1
33,5
1,7
3,6
21
211
Tjenesteområde 18B – Renovasjon (forventet balanse)
Byrådsavdeling for byutvikling krever inn renovasjonsgebyrene fra husholdningene i Bergen og formidler
størsteparten av disse midlene videre til BIR som står for innsamling og behandling av husholdningsavfallet.
Første del av bossnettet åpnet den 26. oktober 2015 og ved inngangen til 2016 var ca. 2 230 husholdninger
tilknyttet bossnettet. En viktig milepæl er at flere av de private avfallsaktørene (næringsavfall), har signert avtaler
som sikrer dem tilgang til bossnettet og at de nå aktivt starter innsalget mot sine egne kunder for at de skal kunne
benytte bossnettet. Kommunen påser at BIR sørger for at brukerne får god og rikelig med informasjon og
41
opplæring før oppstarten, og informasjon ligger også på kommunens hjemmesider. Fleksibelt renovasjonsgebyr er
innført som en prøveordning fra 2016. Modellen er den samme som de åtte andre BIR kommunene har benyttet
siden 2009, men er for Bergen oppdatert til også å passe brukere av bossnettet. Det er BIR som står for
informasjonen til brukerne i forbindelse med omleggingen til den nye modellen.
Det pågår arbeid for å forbedre deponiet i Kollevågen, hvor det er besluttet å anvende tunnelboremasser fra
Ulrikstunnelen til ny tildekning. Det er i satt i gang et arbeid for å lage en mulighetsstudie for anvendelse av
arealene på Slettebakken, etter fremtidig sanering av deponiet. Videre pågår det arbeid for å løse avrenning fra
deponiet, og arbeidet med å forberede sanering er behandlet i bystyresak 227-15.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Renovasjon av husholdningsavfall er et selvkostområde. Mer- eller mindre forbruk salderes mot områdets
selvkostfond. Prognose for 2016 er balanse.
Produksjon og driftsforpliktelser innen forvaltning av nedlagte deponier tilpasses budsjettramme 2016, og det
styres mot balanse.
42
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering
(forventet avvik – 33,2 mill.)
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI) har ansvar for tjenestetilbud innen sosialtjeneste, psykisk
helse, rustjenester, integrering, bolig og områdesatsing.
Det etableres flere boliger for bostedsløse og vanskeligstilte, men det vil fortsatt være behov for flere boliger for
bostedsløse, herunder flere tilrettelagte botilbud med tilgjengelige oppfølgingstjenester.
Bosettingen av flyktninger har så lang i år vært på et lavere nivå enn ønsket på grunn av få bosettingsklare
flyktninger fra statlige myndigheter. Bergen må være forberedt på å bosette en forholdsmessig stor gruppe mot
slutten av året. Dette vil medføre utfordringer for dimensjoneringen av kommunale tjenester.
Det er økt bruk av alle de tre MO-sentre for rusavhengige. Særlig har pågangen til Strax-huset vært stor, og det
settes inn ressurser for å styrke tilbudet her. I høst skal det også etableres sprøyterom i lokalene til Strax-huset.
Avtalen med Helse Bergen om botilbud til utskrivningsklare pasienter er fulgt opp, og ventelisten er siden 2014
redusert fra 40 til 17 personer.
Stortinget har vedtatt aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men iverksettingstidspunkt er ikke endelig fastsatt.
Aktivitetsplikten vil gi kommunen større oppgaver med å gi brukerne tilpassede arbeids- og aktivitetstilbud. Så langt
forberedesaktivitetsplikten ved at det etableres tiltak knyttet til 3 NAV kontor som bygger på samme lest som
tiltaket FIA (Folk I Arbeid) i NAV Fana.
Antall sosialhjelpsmottakere og utbetaling av økonomisk sosialhjelp har, sammenlignet med andre større byer,
vært lav de senere årene. Økt ledighet og bosetting av flyktninger gjør at det må forventes økte behov for
økonomisk sosialhjelp i tiden fremover.
Områdesatsingen har hatt høyt aktivitetsnivå, stort engasjement og fremdrift i tråd med målsettingene. Arbeidet
skjer i nært samarbeid med enheter fra øvrige deler av kommunens tjenesteapparat.
Det pågående boligprogrammet nærmer seg fullføring. Pr. 1.tertial er 315 av 400 boliger fra det pågående
boligprogrammet tatt i bruk. De resterende 85 er under realisering, og flere anlegg vil bli tatt i bruk i løpet av
inneværende år. Kommunen kan i økende grad gi bolig til de mest vanskeligstilte, og det er en nedgang i bruken av
midlertidige botilbud.
Det er en meget positiv utvikling i boligkøen, med en nedgang på 15 % siden nyttår. Pr i dag venter 312 husstander
på å få tildelt kommunal utleiebolig. Flere boliger for tildeling, kombinert med et lavere press i det private
utleiemarked er hovedårsaker til dette.
Tjenesteområde 03D - Psykiske helsetjenester (forventet avvik -10,0 mill.)
Psykiske helsetjenester har ansvar for tilrettelagte botilbud, aktivitetstilbud og individuell oppfølging til psykisk syke
og personer med sammensatte diagnoser innen psykisk helse. Botjenestene omfatter både tildeling av plass og
drift av bo- og omsorgstjenester.
Utgifter til tjenester som bl.a. støttekontakter, privat avlastning og velferdstilbud er sammen med
dagsenteraktiviteten viktige tjenester som forebygger mot forverret sykdomsforløp og mer ressurskrevende
tjenester.
Det er stor etterspørsel etter psykisk helsetjenester, og mange får avslag på søknader om individuell oppfølging.
Aktivitetstilbudene har lav terskel for bruk uten innsøking, og kan benyttes av alle som trenger det. Når det gjelder
botilbud er det utfordringer knyttet til å dekke behovet til utskrivningsklare pasienter med behov for
ressurskrevende tjenester. Avtalen med Helse Bergen er fulgt opp, og ventelisten er siden 2014 redusert fra 40 til
17 personer. Det er i tillegg 29 personer i kommunen som er godkjent for et tilrettelagt botilbud.
Det er budsjettert med nytt botilbud i løpet av høsten for 8 personer med heldøgns tjenester. Tilbudet etableres iht.
avtalen med Helse Bergen, og gir også muligheter for å løse andre utfordringer i tjenestene.
43
Ressursbruken innen psykisk helse gjennomgås for å levere lovpålagte oppgaver innenfor vedtatt budsjett.
Tilpasning av tjenestenivå vurderes i denne sammenheng. Det arbeides for å redusere kjøp av tjenester fra Etat for
hjemmetjenester ved at miljøpersonalet i boligene utfører flere oppgaver innen hjemmesykepleie og praktisk hjelp
og bistand i hjemmet.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenesteområdet melder et merforbruk på ca. 10 mill., som er på nivå med merforbruket i 2015 på 9,8 mill. Økte
utgifter som følge av vedtak om heldøgns omsorg, hjemmetjenester og hjemmesykepleie forklarer i hovedsak
merforbruket. 4,8 mill. av avviket kommer fra boform heldøgns omsorg og praktisk hjelp og bistand. For tjenesten
hjemmesykepleie psykisk helse meldes et merforbruk på 5,2 mill. som knytter seg til økt tildeling av hjemmesykepleietjenester, lønnsutgifter og økte husleiekostnader. For øvrige tjenester innenfor tjenesteområdet meldes det
balanse. For tjenesten andre velferdstiltak psykisk helse gjøres det oppmerksom på at storbytilskudd for 2016 er
0,9 mill. mindre enn forutsatt. Innenfor tjenesten motvirkes mindreinntekten av reduserte utgifter til
oppdragstakere/støttekontakter.
Nytt botilbud for utskrivningsklare pasienter fra Helse Bergen forventes tatt i bruk mot årets slutt. I påvente av
klargjorte lokaler for det nye tiltaket løses bo- og tjenestetilbud til tiltakets fremtidige beboere ved prioriteringer
innenfor det øvrige bo- og tjenestetilbud.
Tjenesteområde 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse (forventet avvik -1,2 mill.)
Området er prioritert med økte ressurser gjennom handlingsplan mot åpne russcener. Det gis differensiert
booppfølging gjennom forsterket oppfølging i egne anlegg, Housing first oppfølging med enkeltetableringer, og det
tilbys differensierte tjenester i mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre).
Etablering av MO-sentre og booppfølgingstjenester er sentrale tiltak i handlingsplan mot åpne russcener. Det
jobbes med etablering av MO-nord i 2017. I budsjettet er det avsatt 21 mill. til MO-sentrene og 23,8 mill. til
booppfølgingstjenester. Midlene skal anvendes på beste vis mellom tiltakene for å sikre den beste oppfyllelse av
målene i handlingsplanen.
MO – sentrene gir tilbud som bedrer rusavhengiges levekår og mulighet for rehabilitering. Alle de tre MO-sentrene
har økte besøk. Den økte pågangen er et resultat av en villet politikk, med å få brukerne til å benytte MO-sentrene.
For Strax-huset har pågangen gitt store utfordringer for den daglige driften og for nærområdet Det gjøres en felles
innsats mellom samarbeidspartene i handlingsplan mot åpne russcener for å få bedre kontroll i området, og gi
brukerne bedre hjelpetilbud.
Etter at Helse Bergen overtok ansvaret for utdeling av medisiner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har de
sosiale tjenestene arbeidet med å etablere rehabiliteringstjenester for målgruppen. Arna aktiv har vist en god
tilnærming som det bygges videre på, og fritidsbasert bistand utvikles videre.
Å utvikle differensierte bo- og tjenestetilbud er viktige tiltak i handlingsplanen mot åpne russcener, og bidrar til
redusert bruk av midlertidige botilbud. De ulike boligtiltakene for personer med ruslidelser har oppfølgingstjenester
og vektertjenester. Grunnane botiltak for kvinner er ferdigstilt med 9 boenheter, og Merkurveien og Nyhavnsveien
blir tatt i bruk i løpet av året.
Arbeidet med å etablere sprøyterom er i rute, og skal åpnes snarest mulig etter 1.september 2016 i lokaler som
etableres innenfor rammen av Straxhuset, og i tråd med lover og forskrifter som regulerer etablering og drift av
sprøyterom.
Status måloppnåelse
Målet for antall personer med individuell oppfølging i bolig vil oppnås, og status for bruk av midlertidig botilbud viser
at hvis utviklingen i første kvartal fortsetter vil vi nå måltallet for 2016. Registrering av personer med booppfølging
er av høyere kvalitet enn tidligere. Det er inntatt nytt mål for årstall på besøk av - og unike brukere av MO-sentre i
snitt pr mnd. Mål er satt etter måling i 2.halvår 2014. Statistikken viser et stort antall brukere og besøk, og gir
forventninger til at et nytt MO-nord og vil være med på å motvirke åpne russcener i sentrum.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
For tjenesteområdet meldes et merforbruk på 1,2 mill. Fjorårets regnskapsresultat viste et mindreforbruk på 7,3
mill. De viktigste årsaker til at mindreforbruket ikke videreføres er redusert statlige rustilskudd (4,1 mill.) og bo- og
tjenestetilbud til rusavhengige.
44
Utgiftene med å etablere og drifte sprøyterom forventes å balansere innenfor budsjett. Prognosen legger til grunn
at en i 2017 får startet opp drift i lokaler for MO- Nord.
Prognosen legger videre til grunn at det blir foretatt ansettelser som midlertidig skal arbeide ved Strax – huset for å
høste erfaring med og relasjoner til fremtidige brukere av oppfølgingssenteret sine tjenester, samtidig som
bemanningen ved Strax – huset styrkes midlertidig for å møte den store pågangen de nå har der. 1,2 mill. av de
sentralt avsatte midler til MO-Nord benyttes til dette formålet.
Tjenesteområde 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester (forventet avvik – 13,3 mill.)
Antall sosialhjelpsmottakere og utbetaling av økonomisk sosialhjelp har, sammenlignet med andre større byer,
vært lav de senere årene. Det arbeides systematisk med oppfølging av de mest ressurskrevende
langtidsmottakerne av økonomisk sosialhjelp med sikte på alternativ inntektssikring og dermed reduserte utgifter til
økonomisk sosialhjelp. Dette har bidratt til en positiv utvikling i fjoråret som følger inn i inneværende år.
Sosialtjenesten ligger litt under eller på snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene.
Bergen ligger litt over snittet for ASSS på netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år, og under
snittet på utgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år. Når det gjelder sosialtjenester har
etterspørselen klar sammenheng med kommunestørrelse, og for Bergen har det størst relevans å sammenligne
med de andre større byene. Eksempelvis er netto driftsutgifter pr innbygger 2.580 for Bergen, mens det for Oslo er
4.039, Stavanger 2.293 og Trondheim 2.272.
Når produksjonsindeks sammenholdes med brutto driftsutgifter for sosialtjenesten fremstår sosialtjenesten med
lavere effektivitet enn snittet for ASSS-kommunene. En vesentlig forklaring her er at 8 Nav-kontorer med et bredt
tjenesteinnhold gir høyere driftsutgifter enn andre sammenlignbare kommuner. Det brede tjenestetilbudet, der bl.a.
tjenester for rusavhengige og booppfølgingstjenester inngår, medvirker til gode resultater for den økonomiske
sosialhjelpen. Kontorstruktur, arealbehov og leiebetingelser er viktige områder det arbeides med partnerskapet
mellom Bergen kommune og Nav Hordaland, med mål om å redusere driftskostnadene.
Økt ledighet og bosetting av flyktninger gjør at det må forventes økte behov for økonomisk sosialhjelp i tiden
fremover. Arbeidsledigheten øker mer enn anslått i statsbudsjettet fra i fjor høst. Det reduserer ikke bare
skatteinntektene, men vil på sikt også øke sosialhjelpsutgiftene.
Stortinget har vedtatt aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men iverksettingstidspunkt er ikke endelig fastsatt.
Aktivitetsplikten vil gi kommunen større oppgaver med å gi brukerne tilpassede arbeids- og aktivitetstilbud. Så langt
forberedes dette hos oss ved at det etableres tiltak knyttet til 3 NAV kontor som bygger på samme lest som
FIA(Folk I Arbeid) i NAV Fana.
Antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet ligger under fastsatt måltall.
Figuren under viser en oppdatert utvikling av arbeidsledigheten i Bergen sett opp mot antall mottakere av
økonomisk sosialhjelp og antall deltakere i kvalifiseringsprogram. Arbeidsledigheten øker, men antallet mottakere
av økonomisk sosialhjelp øker foreløpig ikke som følge av dette.
45
Bosetting av flyktninger i 2016 første tertial er på et lavere nivå enn vedtaket på 720 skulle tilsi. Årsaken til dette er
at kun et fåtall av de mange asylsøkerne som kom til Norge andre halvdel av 2015 så langt har fått søknadene sine
behandlet. Utlendingsforvaltningen har varslet at kommunene kan forvente behov for økt bosetting i andre halvdel
av året med en topp i bosettingsbehovet i november. Det er en usikkerhet knyttet til hvor mange flyktninger det er
behov for at Bergen skal bosette i 2016 og særlig i 2017 knyttet til lavere ankomster av asylsøkere til Norge de
første månedene av 2016.
Kapasiteten i tjenestene som tar i mot flyktningene justeres i tråd med bosettingsbehovet, Det kan bli aktuelt å øke
kapasiteten i det kommunale mottaksapparatet midlertidig høsten 2016.
Stor innvandring og bosetting av flyktninger gir stor etterspørsel etter lovpålagte tolketjenester, medfører økt bruk
av timetolker, og økte variable kostnader. Tolketjenesten har hatt en gjennomgang av hvordan tjenesten er
organisert, og har blant annet tatt i bruk et nytt digitalt tolkeformidlingssystem.
Status måloppnåelse
Utgiftene til midlertidig botilbud har gått ned med 1,5 mill. i forhold til 2015. Antallet brukere som har benyttet seg
av midlertidig botilbud med kvalitetsavtale har en svak oppgang samtidig som antallet brukere og kostnadene har
gått ned på både midlertidig botilbud med døgntilsyn, og særlig på midlertidig bolig uten kvalitetsavtale.
Målet for kvalifiseringsprogram er 706 deltakere i løpet av året. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak for å
avklare langtidsklienter mot arbeid og trygd.
Det har så langt i år vært en svak nedgang i antall ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp med 10 personer i
forhold til samme periode i 2015. Det er likevel grunn til bekymring at antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i
aldersgruppen er så pass høy og at målet om reduksjon sannsynligvis ikke kan bli nådd. Arbeidet med å få
ungdommer i arbeid og aktivitet vil derfor bli enda viktigere fremover.
Mål om økt selvhjelpsgrad etter endt introduksjonsprogram: Ved utgangen av første tertial hadde 76 personer gått
ut av introduksjonsprogrammet og det var 552 aktive deltakere. Måloppnåelsen har forbedret seg sammenliknet
med status pr. første tertial 2015.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Årets merforbruk henføres til tjenestene sosial rådgivning og veiledning (0,6 mill.) og økonomisk sosialhjelp (12,7
mill.). Økte utbetalinger til boutgifter og livsopphold er en hovedforklaring for avviket til tjenesten økonomisk
sosialhjelp. For tjenestene kvalifiseringsordningen, tolketjenesten, introduksjonsordningen og andre ytelser til
livsopphold for flyktninger forventes det balanse.
I budsjettet for 2016 ble økonomisk sosialhjelp redusert med 16 mill. som følge av forventet effekt av prosjekt for å
redusere sosialhjelpsutbetalinger til kostnadskrevende langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og effekt av
nye FIA-tiltak. Videre er det redusert budsjett 4 mill. som følge av fjerning av 80 % -regel, og reduksjon av
sosialhjelp til store barnefamilier. Prognosen tilsier at forutsatt effekt av de kostnadsbesparende tiltak kan
realiseres.
Det prognostiserte merforbruket på økonomisk sosialhjelp er på tilnærmet nivå med merforbruket for økonomisk
sosialhjelp i 2015.
I budsjettet for 2016 er det sentralt satt av 53,5 mill. til bosetning av flyktninger. Forventning om bosetting av 720
personer opprettholdes, men prognosen tilsier at en større del enn tidligere forventet blir bosatt i slutten av året.
Det forventes følgelig et mindreforbruk av de sentralt avsatte midler på ca. 12,2 mill.
Tjenesteområde 09 – Boligtiltak (forventet avvik -7,2 mill.)
Bostøtte
Med dagens regelverk, husleienivå, økning av utleieboligmassen og en manglende styrking av den statlige
bostøtten er tjenestens fremste utfordring fremdeles utgiftene til den kommunale bostøtten. Manglende styrking av
den statlige refusjonen har ført til at en over relativt få år har fått redusert dekningsgraden fra 60 % i 2011 til 42 %
ved siste årsskiftet. Dekningsgraden hittil i 2016 er på nivå med resultatet i 2015, på 42,4 %.
Boligfinansiering
Boligfinansieringsordningene med Startlån og tilskudd har fra Husbankens side et enda tydeligere fokus mot de
mest vanskeligstilte, flyktninger, barnefamilier, i tillegg til husstander en kan stimulere til en utflytting fra kommunale
utleieboliger. Dette er ikke uproblematisk da det fremdeles er stor avstand mellom disse målgruppenes inntekter og
46
prisnivået ved kjøp av bolig. Særlig stort er spriket for barnefamiliene som nødvendigvis har behov for større
boliger.
Totalt sett er det et betydelig redusert utlån i perioden. Antallet søknader er noe høyere enn i 2015. Antall
innvilgede forhåndstilsagn, og omfanget i beløp på disse er uendret fra 2015. Det er dermed antall faktisk
gjennomførte kjøp som er redusert.
Utleieboliger
I perioden er det registrert færre nye søknader om kommunal utleiebolig. Kombinert med flere ledige boliger for
tildeling, gir dette en gledelig og positiv utvikling i boligkøen med ytterligere nedgang i antall ventende husstander.
Siden årsskiftet er køen redusert fra 362 til 312 husstander. Det er det laveste registrerte antall noensinne. De siste
årene har det vært en stor økning i ressurser til å gi gode booppfølgingstjenester, og flere husstander gis dermed
hjelp til å mestre og stabilisere boforholdet. En unngår dermed spiralen med utkastelser, ny søknad og ny ventetid
for bolig.
Videre har en i løpet av 2015 og hittil i 2016 opplevd en endring i det private utleiemarked, og flere vanskeligstilte
har på egenhånd eller med bistand fra kommunen kunnet etablere et leieforhold i det private marked.
Status måloppnåelse
Fra leie til eie
Resultatet etter første periode er svært lavt og en vil neppe nå måltallet for året som helhet. Avviket kan forklares i
høye boligpriser, og dermed en for høy terskel inn i eiermarkedet for husstander med lav inntekt.
Fortsatt høy bruk av Startlånet
Tertialbeløpet gir et resultat betydelig under vedtatt budsjett. Antall innvilgede lånesøknader og beløp er på samme
nivå som i fjor, men antall gjennomførte kjøp er betydelig lavere.
Redusere «boligkøen»
Etterspørselen er redusert og antall husstander i køen er redusert. Hovedsakelig har dette sammenheng med et
mindre anstrengt privat utleieboligmarked slik at flere husstander, enten på egen hånd, eller med assistanse fra
andre deler av hjelpeapparatet, finner bolig privat. Samtidig har tilgangen på nye boliger gjennom de siste årene
sammen med økt oppfølgingsinnsats ift de mest vanskeligstilte stabilisert mange boforhold.
Kortere ventetid
Antallet er redusert med 20 personer siden forrige rapportering, noe som hovedsakelig har sin årsak i redusert
antall søknader om bolig de siste årene.
Redusere ventetiden til de som har ventet lengst
Her ligger en på samme nivå som i fjor. Husstander som må vente lengst er ofte i behov for skreddersydde
tjenester og særskilt egnede boliger for at en god bosetting og mestring av boforholdet kan finne sted.
Optimalisere bruken av statlig bostøtte
Resultatet etter tre måneder er 6100 husstander i snitt. Dette antallet vil sannsynligvis øke noe utover året. Det
antas at budsjettmålet vil nås.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Tjenesteområdet leverte et mindreforbruk i 2015 på ca. 0,3 mill. i hovedsak som følge av sparte lønnsutgifter.
Effekten av vakante stillinger er for 2016 omdisponert innenfor tjenesteområdet til å dekke mindreinntekter fra
rentemargin.
Budsjettet for 2016 er styrket gjennom økte rammer til bostøtte, som følge av endret beboersammensetting, nivå
på statlige refusjoner / statlig bostøtte, høyere husleie, og av at nye boliger som tas i bruk.
Det forventes likevel et samlet merforbruk innenfor tjenesteområdet på ca. 7,2 mill. for 2016, hvorav den
vesentligste årsak er økte utgifter til bostøtte (6,0) mill.) og ca. 0,6 mill. knyttet til boligfinansiering.
Årsaken til at merforbruket ikke ble prognostisert i budsjettprosessen for vedtatt budsjett for 2016 skyldes at
bostøttetall fra 3. tertial 2015 først er kjent ved regnskapsavslutningen, og at det er
regnskapsgrunnlaget for hele 2015 som utgjør inngangsfarten for 2016.
Oppdaterte prognoser for bostøtte viser en høyere inngangsfart fra 2015 enn det som ble lagt
47
til grunn i budsjettinnspillet for 2016. Økt husleie vurderes til å være den største årsaken til merforbruket på
bostøtte. Den statlige refusjon (statlig bostøtte) følger heller ikke samme utvikling som husleienivået , og refusjonen
var svakt avtakende gjennom 2015.
Netto mindreinntekt innen boligfinansiering skyldes i hovedsak lavere inntekt fra gebyrer og rentemargin knyttet til
utlån. Størrelsen på lån som utbetales har så langt vært lavere enn på samme tid i fjor, og gebyrinntektene viser en
nedadgående trend. Inntekter fra rentemargin følger av utestående lånesaldo og påvirkes av hvor mye lån som
betales ut og hvor mye lån som innfris. Deler av det prognostiserte avviket knytter seg til mindreinntekter fra
tilbakebetaling ved tap knyttet til utlån.
Tjenesteområde 16 – Administrasjon og fellesfunksjoner (forventet avvik -1,5 mill.)
Krav til dokumentert arbeid med sak, arkiv, risikovurderinger og internkontroll, samt et økende antall
forvaltningsrevisjoner utfordrer administrativ kapasitet i vesentlig grad.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Regnskapsresultat i 2015 for tjenesteområdet gav et mindreforbruk på ca. 1,2 mill. som følge av vakante stillinger.
Det er ikke tilsvarende vakanser i 2016.
Prognosen for 2016 tilsier et merforbruk på 1,5 mill. Merforbruket er i hovedsak en følge av at avdelingen har
styrket påkrevde funksjoner innen områdene IKT (IKT rådgiver), vernetjeneste (frikjøp hovedverneombud) og drift
av sekretariat for avdelingen (sak/arkiv/resepsjon).
Områdesatsing (forventet balanse)
Det er fortsatt godt engasjement og stor aktivitet i satsingsområdene. Det er arrangert folkemøter i alle 3 soner, der
lokalbefolkning har gitt innspill til byråder og fagfolk fra ulike deler av kommunen.
På Damsgårdssiden er arbeidet med «Småpudden» godt i gang, åpningen er kun måneder unna. Det er et yrende
liv med ulike lag/organisasjoner i og rundt det bankende hjerte på Ny-Krohnborg, og det stimuleres til ny og
spennende aktivitet i området gjennom tilskudd fra områdesatsingen.
I Indre Laksevåg har det gjennom vinteren vært arbeidet med blant annet rehabilitering av flere
lekeplasser/aktivitetsarealer for barn/unge, og flere nyåpninger er like rundt hjørnet.
I Ytre Arna har det blant annet vært arbeidet med planlegging og prosjektering av et lysprosjekt, for å fornye og
forbedre belysning på en del offentlige arealer i og rundt sentrum. I tillegg er det tett dialog med ulike private
grunneiere for å finne gode prosesser for videreutvikling/realisering av den tidligere fremlagte mulighetsstudie for
området.
Status måloppnåelse
Styrke etablerte lavterskeltilbud for aktivitet og deltakelse
Ulike tiltak i Indre Laksevåg og Solheim Nord er styrket så langt i 2016.
Bidra til etablering av faste tilbud for aktivitet
Det er gitt tilskudd til etablering av leksehjelp i Indre Laksevåg og Solheim Nord.
Standardheving av fysisk miljø
2 ulike lekeplasser i Indre Laksevåg er fornyet så langt i 2016.
Det forventes at måltall oppnås for 2016.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
BSBI sine aktiviteter og tiltak innenfor områdesatsing finansieres i hovedsak av tilskudd fra Husbanken, og det
forventes balanse for inneværende år. For 2016 er budsjettet redusert med 0,3 mill., og lønnsutgiftene knyttet
koordinatorstilling ved Indre Laksevåg dekkes i sin helhet av statlige områdemidler.
48
Byrådsavdeling for klima, kultur og næring
(forventet avvik -3,6 mill.)
Tjenesteområde 03A – Aktivisering av eldre og funksjonshemmede (forventet avvik -0,4 mill.)
Matserveringen ved Danckert Krohn er vedtatt avsluttet og skal gi en besparelse på kr. 0,85 mill. Halve
besparelsen vil kunne realiseres i 2016. Forretningsutvalget har imidlertid på bakgrunn av en nylig
underskriftskampanje besluttet at det skal fremmes sak til bystyret vedrørende opprettholdelse av matserveringen.
En opprettholdelse vil resultere i en salderingsutfordring. Byrådet vil komme tilbake med en oppdatert status i 2.
tertialrapport.
Tjenesteområde 06 – Overføringer til trossamfunn (forventet balanse)
Bergen kirkelige fellesråd
Overføringene til Bergen kirkelige fellesråd gjøres i henhold til budsjettvedtak.
Overføring til andre tros- og livssynssamfunn
Overføringene til andre tros- og livssynssamfunn påvirkes av overføringen til Bergen kirkelige fellesråd, av antall
medlemmer i Den norske kirke i Bergen, og medlemsmassen i andre tros- og livssynssamfunn. Medlemstallene i
andre tros- og livssynssamfunn blir først kjent i oktober.
Tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift – Landbruk (forventet balanse)
Etat for landbruk er godt i gang med prosjektet «urbant landbruk», og fokus i år er utvikling av andelslandbruk og
flere parsellhager. Det er stor interesse for dyrking i byen. I tillegg er byrådet opptatt av at lokalprodusert mat skal
synliggjøres, særlig sett i forhold til Bergen sitt medlemskap i UNESCO Creative Cities of Gastronomy. Det er også
spesielt oppmerksomhet rettet mot «Inn på Tunet» og etaten arbeider med informasjon og samarbeid med andre
etater og avdelinger i kommunen.
Tjenesteområde 10D Klima og miljø (forventer balanse)
Det er utviklet en ny klima- og energihandlingsplan, Grønn strategi. Byrådet vil legge denne frem for bystyret i løpet
av de neste månedene.
Miljødirektoratet har gitt tilsagn om støtte til gjennomføring av tildekkingsprosjekt i Puddefjorden med 116 mill.
Dette tilsvarer om lag 75 % av miljøkostnadene. De resterende midlene betales av Bergen kommune og Bergen og
Omland havnevesen, jf. bystyresak 131-15. Arbeidet igangsettes høsten 2016. Det er Etat for utbyggingsavtaler
som gjennomfører prosjektene i Kollevågen og Puddefjorden og investeringsbudsjettet overføres i sin helhet fra
Klimaseksjonen til Etat for utbyggingsavtaler for 2016.
Som et tiltak for å bedre luftkvaliteten kan det gis tilskudd for å skifte ut et gammelt ildsted til rentbrennende ovn.
For 2016 er det bevilget 2,0 mill. til formålet. Panteordningen er fulltegnet.
Det er bevilget kr. 0,5 mill. til Klimafondet. Utlysing av midlene vil finne sted i april/mai.
Tjenesteområde 12 A, B og E – Kultur (forventet avvik -3,2 mill.)
Bergenstriennalen AS - anmodning om utvidelse av egenkapital
Bergenstriennalen AS har, spesielt på bakgrunn av etterslep fra 2013, anmodet sin eier Bergen kommune om å
øke egenkapitalen i selskapet. Det vises til detaljert omtale i «Justeringssak etter 1. tertial 2016» pkt. 2.2.11.
49
Skisseprosjekt Sentralbadet
Byrådet behandlet sak om et skisseprosjekt av Sentralbadet som nytt scenekunsthus for Carte Blanche og BIT
Teatergarasjen i møtet 26.11.2015 i sak 1375-15 og fattet følgende vedtak:
1.
2.
Det utarbeides et skisseprosjekt for Sentralbadet, under forutsetning av at Hordaland fylkeskommune fatter
tilsvarende vedtak.
Bergen kommunes andel av totalkostnad for skisseprosjektet vil søkes finansiert i Tertialrapport I 2016.
Fylkesutvalget i Hordaland fattet 29.1.2016 følgende vedtak:
1.
2.
Fylkeskommunen stiller seg bak gjennomføringa av et skisseprosjekt for Sentralbadet som skissert i saka.
Fylkesutvalget legg til grunn at fylkesrådmannen kjem attende til finansiering av skisseprosjektet når
fordelinga av kostnadene er avklart.
Kostnader til skisseprosjektet er nå avklart og utgjør kr. 5,625 mill. inkl. mva. Andel fordelt på Bergen kommune vil
bli kr. 2 812 500 med tilsvarende andel på Hordaland Fylkeskommune. Byrådet foreslår i justeringssaken en
tilleggsbevilgning for å dekke kommunens andel.
Den kulturelle spaserstokk
Den kulturelle spaserstokk er i 2016 vedtatt effektivisert da man skulle legge om til ny elektronisk løsning på nett,
tilsvarende Den kulturelle skolesekken. Dette ville gi en besparelse i lønnsmidler på kr. 0,35 mill. inneværende år.
Høyskolen i Bergen ga et tilbud på implementering av dagens system over til ny elektronisk løsning. Den nye
løsningen skulle være på plass innen utgangen av mars 2016, men Høyskolen i Bergen har nå trukket tilbudet.
Byrådet forslår i justeringssaken å omdisponere midler tilsvarende den forventede besparelsen.
Jubileumsseilasen 25. juni - Kongelig besøk
I anledning kongeparets besøk i Bergen 25. juni er Byrådsavdeling for klima, kultur og næring bedt om å komme
med forslag til program. Det foreligger per dags dato kun et foreløpig kostnadsestimat på ca kr. 650.000, men dette
tar ikke høyde for kostnader knyttet til bl.a logistikk og dekor. Det må i denne sammenheng avklares hvem som
svarer for logistikk kostnader knyttet til trafikk, sikkerhet og risikoanalyse med videre. Byrådet vil således sørge for
at programmet gjennomføres innenfor en så moderat kostnadsramme som mulig, og vil søke kostnadene
inndekket i tertialrapport II.
Vurdering av økonomisk situasjon
Det forventes et merforbruk på tjenesteområde 12A kulturtilbud på kr. 3,2 mill. Det forventes balanse samlet for
øvrige tjenesteområder.
Tjenesteområde 12C Museer (forventer balanse)
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Det forventes balanse ved tjenesteområde 12C Museer.
Tjenesteområde 12D Bergen offentlige bibliotek (forventer balanse)
Bergen offentlige bibliotek har gjennomført flere prosjekter første kvartal som blant annet
barnelitteraturkonferansen, Se og Les, med over 200 deltakere, prosjektene Digital arena, Bergens musikkhistorie
og Ånd eies av alle.
Loddefjord bibliotek ble meråpnet 18. februar noe som innebærer at biblioteket nå er åpent for brukere utenom
betjent åpningstid.
Ut i fra en risikovurdering er det bestilt ny betalingsløsning ved biblioteket til toalettene for å ivareta kommunens
rutiner knyttet til kontantbehandling. Det har vært gjort forsøk med gratis toaletter, men dette har ført til en økning i
uønsket besøk og tilgrising, samt økt risiko for hendelser ovenfor publikum og bibliotekets ansatte. Dette har ført til
et behov for å gjeninnføre betaling for toalettbesøk.
Vurdering av økonomisk situasjon (drift)
Det forventes balanse ved tjenesteområde 12D bibliotek.
50
Tjenesteområde 14 – Næring (forventet balanse)
Nedbemanning og oppsigelser i oljerelaterte bedrifter, samt vanskelige tider for maritim næring, har ført til økt
arbeidsledighet på hele Vestlandet. Bergen har en ledighet per utgangen av mars på 3,4 % og landsgjennomsnittet
er 3,3 %. Både marin næring og reiselivsnæringen rapporterer om gode resultat.
Det er gjennomført dialogmøter med olje- og gassnæringen i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune, som vil
bli fulgt opp politisk. Det arbeides bredt for at Fornybar AS skal bli en realitet, hvor ønsket er lokalisering i Bergen
begrunnet med stor og bred kompetanse innen finans, klimaforskning og fornybar energi.
Handlingsplan for næringsutvikling er retningsgivende for arbeidet, og oppfølges løpende. Bergens medlemskap
som «matby» i UNESCO Creative Cities Network, har medført en del arbeid både i forhold til UNESCO og
utarbeidelse av handlingsplan for oppfølging av mål i vår søknad.
Seksjonen er involvert både i arbeidet med Hansadagene og Tall Ships Races 2019.
Vurdering av økonomisk situasjon
Det forventes balanse ved tjenesteområde 14 Næring
Bystyrets organer
(forventet avvik +2,0 mill.)
Tjenesteområde 15 – Bystyrets organer (forventet avvik +2,0 mill.)
Budsjett for 2016 for bystyrets organer signaliserer noe høyere aktivitet for bystyret og komiteene enn i 2015.
Den største usikkerheten er knyttet til kjøp av revisjonstjenester. Disse har siden 2012 hatt betydelige
mindreutgifter i forhold til budsjettet. I 2016 er kontraktene for regnskapsrevisjon og
forvaltningsrevisjon/selskapsrevisjon lagt ut på nytt anbud, og ny leverandører skal velges fra 1. juli.
Det legges til grunn at nye leverandører legger seg på anslagsvis samme antall timer og samme pris som tidligere
leverandører (BDO og Deloitte) har gjort.
Vedtatt møteaktivitet og opplæringsprogram i bystyret og bystyrekomiteene er innenfor gjeldende budsjett. Det
samme gjelder ordfører og varaordførers representasjons-program. Lønnskostnadene til politikere i hel- og
deltidsstillinger vil bli høyere enn budsjettert, dette skyldes delvis utbetaling av etterlønn og delvis sykelønn- og
svangerskapsrefusjoner. Merkostnadene antas dekket inn av mindreutgifter på andre poster under bystyrets
organer.
Bystyrets kontor har nå besatt 20,5 årsverk, noe som også budsjettet har dekning for.
Innenfor valget påløper budsjetterte utgifter til husleie og lisenser selv om det ikke er valgår.
Byombudet har nå besatt tre stillinger, og vil etter styrking av årets budsjett mest sannsynlig få regnskap lik
budsjett ved årets slutt.
51
INVESTERINGER
Status og prognose for byrådsavdelinger og etater
Generelt
I tabellvedlegg vises status samt kostnads- og fremdriftsprognoser for kommunenes investeringer.
I dette kapittelet kommenteres investeringsprosjektene byrådsavdelingsvis. I henhold til bystyrets budsjettfullmakter
ang. investeringsbudsjettet skal bystyret en gang årlig behandle en egen sak om kostnadsutviklingen i prosjekter
med en kostnadsramme over 100 mill. En slik sak legges frem for bystyret parallelt med tertialrapporten, og disse
prosjektene blir derfor ikke omtalt i denne saken. Det vil fremgå av kommentarene nedenfor hvilke prosjekter dette
er, og de vil også være med i samletabellene.
Oppsummert melder avdelingene denne prognosen pr. 31.3.2016:
Påløpt pr
31.3.2016
Byrådsleders avdeling
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
Finans og eierskap
Etat for utbygging
Etat for bygg og eiendom
Etat for boligforvaltning
SUM BFEE
Byrådsavdeling for helse og omsorg
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett
Byrådsavdeling for byutvikling
BBU Ikke-avgiftsfinansiert
BBU Avgiftsfinansiert
SUM BBU
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering
Byrådsavdeling forklima, kultur og næring
Totalt
Herav ikke-avgiftsfinansiert
Herav avgiftsfinansiert
Vedtatt
budsjett 2016
Justert
budsjett
2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
0,7
9,5
9,5
9,5
0,0
1,0
117,9
10,9
23,5
153,2
0,0
1,1
37,4
1 390,1
325,2
87,0
1 839,7
2,7
161,9
52,9
1 443,4
290,7
85,2
1 872,2
2,7
151,7
35,9
959,3
194,9
85,1
1 275,2
1,7
174,0
17,1
484,0
95,8
0,1
596,9
1,0
-22,3
41,1
83,8
124,9
0,0
17,3
297,2
216,2
676,9
893,1
109,8
76,8
3 093,4
348,3
745,0
1 093,3
109,8
80,9
3 320,0
313,9
666,8
980,8
147,1
74,5
2 662,8
34,4
78,1
112,5
-37,3
6,4
657,2
213,5
83,8
2 416,5
676,9
2 575,0
745,0
1 995,9
666,8
579,1
78,1
Status per avdeling:
Byrådsleders avdeling
Investeringsbudsjettet under Byrådsleders avdeling gjelder investeringer ved Bergen brannvesen og i hovedsak
utrykningskjøretøy. Investeringsbudsjett i 2016 er på kr 9,5 mill., og pr. 30.4. forventes det balanse ved årets slutt.
Nye mannskapsbiler kr 6,3 mill.
Fire identiske mannskapsbiler (store brannbiler) er allerede levert, og ytterligere to mannskapsbiler er planlagt
anskaffet i 2016.
52
Kombinert reserverøykdykker- og stasjonsmesterbil kr 0,8 mill.
Fast reserverøykdykkerbil som kan settes inn når den ordinære røykdykkerbilen måtte være ute av drift.
Redningsdykkerbil kr 1,3 mill.
Ny redningsdykkerbil til erstatning for redningsdykkerbil fra 2006.
Ny kommandobil kr 0,7 mill.
Kommandobil til bruk 24/7 alle dager for utrykninger ved branner og ulykker.
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap
Finans og eierskap
IKT området
IKT Konsern har flere investeringsprosjekter på IKT-handlingsplanen i 2016 for å realisere tiltak innenfor
virksomhetsutvikling og IKT:
100353 Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet)
Prosjektet har et mindre budsjettbehov i år enn opprinnelig estimert. Basert på prognosen foreslås ubrukte
investeringsmidler fra 2015 og 2016 overført til 2017.
Med bakgrunn i endelig kontrakt og avtalte implementeringsaktiviteter er det samlede investeringsbehovet for
prosjektet økt med ca. 8 mill. Dette blir innarbeidet i byrådets forslag til budsjett 2017/økonomiplan 2017-2020.
BUD457 Ansattjenester nytt intranett
Prosjektet er i tråd med framdriftsplanen for 2016 og forventer å holde samlet, vedtatt kostnadsramme. Et
mindreforbruk i prosjektet i 2015 foreslås derfor overført til 2016.
100349 Telefonisentral, ekspedientstøtte og kontaktsenter (TEK)
Prosjektet er forsinket i forhold til plan som følge av uforutsette leveranser og koordinering opp mot pågående
prosjekter for oppgradering av pasientvarslingssystem. Noen leveranser ble utsatt til 2016 og mindreforbruket i
2015 foreslås overført til 2016.
BUD460 Sentralisert, planmessig og standardisert håndtering av eID
Prosjektet er noe forsinket fra opprinnelig plan i 2015, og prosjektets mindreforbruk søkes derfor overført til 2016.
Prosjektet har meldt om en ytterligere forsinkelse i 2016, men forventer å holde budsjettet. Prosjektet avsluttes 1.3
2017.
Sentralt avsatte driftsmidler – disponeres til driftsfinansiering av investeringer i 2016
På IKT-HP er det for 2016 til disposisjon i underkant av 5,6 mill. som er sentral avsatt inntil videre (sentralt avsatte
driftsmidler). Det foreslås at disse midlene brukes til oppbudsjettering av følgende prosjekter:
BUD419 Responsivt design og universell utforming BK nettsted
Prosjektet var forventet avsluttet 1. juli i år, men det viser seg at omfanget av arbeidet i prosjektet er større enn
opprinnelig antatt og det er derfor behov for å forlenge prosjektet ut 2017.
Prosjektet hadde et lite merforbruk i 2015 som følge av en forsert leveranse i desember. Samlet sett øker
kostnadene i prosjektet dersom revidert leveranseplan legges til grunn. Merforbruket i 2015 foreslås dekket i 2016,
og et revidert budsjettbehov i 2016 på 0,8 mill. dekkes ved overføring fra drift. Det samlede finansieringsbehovet
for prosjektet har økt med ca. 1,8 mill., hvorav ca. 1 mill. innarbeides ved rulleringen av økonomiplan 2017-2020.
BUD497 Tilskuddsløsning Bergen kommune (IKT-HP)
53
Bergen kommune benytter et IKT-system for håndtering av tilskudd til ulike eksterne formål. Systemet håndterer
per april 2015 tilskudd til lag og organisasjoner, samt søknader fra privatpersoner. Systemet er integrert med
kommunens økonomisystem og saks- og arkivløsning for disse tilskuddsordningene.
Prosjektet har et udekket forbruk i 2015 på 0,056 mill. Dette foreslås dekket i 2016. Samlet finansieringsbehov i
2016 på 0,89 mill. dekkes ved driftsfinansiering.
Som følge av ny løsning må det påregnes utgifter til service- og driftsavtaler. Dette vil innarbeides i byrådets forslag
til budsjett 2017/økonomiplan 2017-2020.
Agresso HR
Det er behov oppbudsjettering av Agresso HR (kommunens lønns- og personalsystem). Kostnadene for å
oppgradere systemet (til Milestone 5) er noe høyere enn antatt og i tillegg har en valgt å overføre driften av
systemet fra ekstern leverandør til vårt eget driftsmiljø, noe som vil gi økt ytelse og stabilitet for brukerne og lavere
driftskostnader. Det er behov for budsjettstyrking knyttet til etablering av et eget driftsmiljø og å anskaffe egne
servere. Samlet behov for oppbudsjettering er på 3,5 mill. som dekkes ved overføring av ledige driftsmidler.
IKT Drift står pt. igjen med følgende aktive prosjekter;
011623 – Rullering av kjernenett
Forsinket start på prosjektet. Arbeidet med rullering av kjernenett kan ikke komme i gang før arbeidet med
utskifting av sentrale brannmurer er ferdig (prosjekt 011623).
011633 – Utvikling av felles infrastruktur (herunder bl.a. ny mobiladministrasjonsløsning)
012292 – Utvikling av infrastruktur
Nytt mobiladministrasjonsløsning må på plass før utløpet av 2016. IKT Drift skal gå ut på konkurranse på dette
med mål om å ha ny avtale (og potensielt nytt verktøy) på plass innen desember 2016 siden dagens verktøy og
lisenser utløper da. Det foreslås å hente midler fra prosjektnr 012292.
Eiendom
Etat for utbygging (EFU)
Total sett utgjør det justerte investeringsbudsjettet for Etat for utbygging 1 442,6 mill. (inkl. tidligere års ubrukte
midler som foreslås rebudsjettert) før justeringer foreslått i denne sak. Herav utgjør 1 390,1 mill. det ordinære
vedtatte investeringsbudsjettet (ekskl. budsjetterte tilskudd). Av differansen på 54 mill. utgjør 5,9 rebudsjetteringer,
mens de øvrige 48,2 er andre budsjettjusteringer foretatt i 2016 som gir netto effekt for enheten.
Totalt 27,5 mill. foreslås trukket inn permanent, mens 521,3 mill. foreslås overført til senere perioder for å
gjenspeile oppdatert fremdriftsplan bedre. Det er behov for rammeøkning på 50,2 mill. på aktive prosjekter som
ikke har inndekning på årets budsjett. I tillegg ble det ved en feil justert ut totalt 1,86 mill. for mye på tre
idrettsprosjekter i forbindelse med 2. tertialrapport 2015, og disse foreslås rebudsjettert. Totalt sett foreslås
justeringer på -496,7 i forbindelse med denne sak, og justert budsjett etter disse endringene vil utgjøre 945,9 mill.
Det er regnskapsført 118,9 mill. i investeringsregnskapet per 31.3.2016, og det er estimert at total sum for 2016 vil
bli ca. 973,6 mill. Av dette utgjør 19,5 mill. estimert forbruk på prosjekter som skal internfaktureres bestillende
avdeling, og ytterlige 9 mill. er tilknyttet prosjekter der det skal foretas administrative budsjettjusteringer mellom
enheter. Totalt sett er dermed netto forventet årsavvik for enheten på 2,3 mill.
Aktivitetsnivået er fremdeles preget av at mange prosjekter er i tidlig fase (utredningsfase). Mange av prosjektene
er knyttet til handlingsplan 1 - 3 for skole, og utredninger/forprosjekt er i gang for prosjekter som hører til senere
handlingsplaner. I noen tilfeller er den anbefalte og valgte løsningen å rive eksisterende bygningsmasse for å
bygge nytt, og dette krever som regel reguleringsprosess. Det tar derfor lengre tid enn vanlig å gjennomføre
prosjektene. I forbindelse med handlingsplanene må det også etableres midlertidige avlastningsløsninger for
berørte bygg som skal rehabiliteres. Dette setter begrensninger på fremdriften i mange tilfeller.
Tabellen under gir en oversikt over regnskapsførte utgifter til investeringer i EFU 2012-2015 og et kvalifisert anslag
for regnskap for EFU 2016.
54
Investeringer (mill.)
2012
2013
2014
2015
Estimat
2016
710
732,8
839,4
846,3
973,6
Investeringsprosjekter - status
BUD045 Kjøp/regulering av barnehagetomter
Denne sekkeposten inneholder prosjekter som utføres av EFU og EBE på bestilling fra BBS. Etat for utbygging har
for tiden 3 aktive reguleringsprosjekter tilknyttet hovedprosjektet, hvorav de fleste er knyttet til reguleringsendring
fra midlertidig til permanente barnehager. Sakene har ulik progresjon, og varierende grad av merknader og
problemer som gjør at enkelte prosesser blir svært langvarige. Budsjett for 2016 er lest inn hos bestillende enhet
(BBSI), og det er behov for en administrativ justering for å få inndekning for årets kostnader.
BUD083 Hellen skole
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD087 Ulsmåg skole
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD126 Norges fiskerimuseum/Sandviksboder
Restaurering av lokalene som disponeres av Norges Fiskerimuseum i Sandviksbodene har pågått i en årrekke. De
siste byggetrinnene ble innarbeidet i budsjettet i hhv. 2006 og 2013 (opprinnelig 11,6 og 30 mill.). Dette omfatter
bodene 20, 23 og 24. Bod 23 og 24 ble fullført våren 2015, og det økonomiske sluttoppgjøret er snart klart. Det
gjenstår en mindre bestilling som gjelder omprosjektering av loftet til mer utnyttbare arealer. Sluttkostnad er
estimert til 58 millioner.
BUD130 50 meters svømmebasseng (ADO arena)
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD177 Damsgård skole
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD201 Nytt sykehjem Sandsli
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD225 Minde barnehage
Minde barnehage er nå ferdig prosjektert, og entreprenørkontrakter inngått sommeren 2015. Totalkostnaden er i
vedtatt økonomiplan estimert til 58,5 mill. I forbindelse med oppstart av grunnarbeider ble det oppdaget forurenset
grunn, og omfanget av dette er ikke endelig avklart. Inntil videre estimeres en kostnad utover budsjett på 11,5 mill.,
som omfatter både rene ekstraarbeider og forlenget byggetid som følge av disse forholdene. Det forventes
byggestart i mai 2016, og den endrete fremdriften fører til at prognose for forbruk 2016 er betydelig nedjustert i
forhold til vedtatt budsjett.
BUD303 og BUD322 Nattland oppveksttun
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD324 Haugeveien 40 (Nordnes oppveksttun)
Ombygging av Haugeveien 40 til barnehage har vist seg å være langt mer kostnadskrevende enn først antatt.
Sluttkostnad er nå estimert til 69 millioner, noe som er en økning på 7 millioner i forhold til budsjett 2016.
Bearbeidelsen av prosjektet har vist at utfordringene med forurensete grunnforhold, antikvariske hensyn og VAanlegg ble langt høyere enn tidligere antatt, og langt mindre av de eksisterende strukturene i bygget har kunnet
gjenbrukes. Forlenget byggetid som følge av dette har også en kostnadsdrivende effekt. Byggearbeidene ventes
ferdig i mai 2016.
BUD347 Skeie skole kapasitetsutvidelse
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD349 Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring – skoler
55
Sekkeposten har vært en del av investeringsprogrammet siden 2011, med kontinuerlig tilføring av midler ved
påfølgende rulleringer. Tiltakene bestilles av BBSI og er av mindre og kortvarig karakter. Etat for utbygging har i
2016 hatt ett aktivt prosjekt tilknyttet denne samlepotten, som er utredning av Løbergshuset ved Hålandsdalen
leirskole. Dette er nå avsluttet.
BUD350 Innvendig oppgradering – skoler
Også denne budsjettposten er en sekkepost der EFU mottar bestillinger fra BBSI. Det er pt. 2 aktive prosjekter som
er i en avsluttende fase økonomisk, dette er rehabiliteringer av skolekjøkkener på Aurdalslia og Liland skole.
BUD351 Rolland skole OPSRolland skole ble opprinnelig innarbeidet som en vanlig rehabilitering, men ble ved
behandling i bystyret omgjort til OPS-prosjekt. Det vil likevel påløpe kostnader til regulering, utbedring av
atkomst/infrastruktur og parkeringsarealer, oppføring av erstatningslokaler og administrasjon av OPS-anskaffelsen.
Disse er i økonomiplan for 2016-19 anslått til 46 millioner, men kostnaden er svært avhengig av løsning for
avlastningslokaler. Reguleringsprosessen vil være tidkrevende, og OPS-anskaffelsen anslås fullført først i 2019.
Fremdriften er avhengig av at det foretas en avklaring i forhold til erstatningslokaler i byggetiden.
BUD352 Alvøen skole bygg, parkering og tilkomst
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD356 Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD359 og BUD407 Møhlenpris oppveksttun
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD362 Vadmyra barnehage
En mindre ombygging og utvidelse av Vadmyra barnehage ble innarbeidet i investeringsprogrammet i 2012. Etter
forundersøkelser ble det vurdert som mest økonomisk å føre opp et nytt bygg til erstatning for det gamle.
Utbyggingen utløste behov for å regulere området. Det er satt krav om utbedring av vei og etablering av parkering
på egen tomt, og omfanget av saken er med dette blitt større enn først antatt. Nybygget av barnehagen er estimert
til ca. 40 mill., noe som tilsvarer priser for barnehager av tilsvarende størrelse og kvalitet. I tillegg kommer
infrastrukturkostnader som nevnt over på hele 23 mill., noe som gir en total prosjektkostnad på 63 mill. Arbeidene
med infrastruktur fullføres i 2016, mens totalentreprise for selve barnehagebygget antas å ha oppstart i januar
2017.
BUD363 Solhaug skole barnehage
Solhaug skole skal bygges om til barnehage, og det har vært flere utfordringer i forhold til nærmiljøet, trafikkforhold
og antikvariske hensyn. Området måtte også omreguleres til ny bruk. Anskaffelse av totalentreprise er lyst ut, og
tilbudsfristen er satt til medio mai 2016. Det er forventet ferdigstillelse mot slutten av sommeren 2017, med en
totalkostnad på 42 mill. Bygget er i dårlig forfatning, og tidligere brannskader kan ha større omfang enn til nå
avdekket.
BUD404 Skansemyren barnehage
For å utbedre barnehagedekningen i Bergenhus bydel skal det bygges en ny barnehage på Skansemyren. Det er
knyttet omfattende rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Tilretteleggingskostnadene samt utfordringer ved å bygge
på en trang tomt i sentrumskjernen har vært kostnadsdrivende, og prosjektkostnaden er beregnet til 52 mill., med
ferdigstillelse i mars 2017. Grunnarbeidene er i gang per 1. tertial 2016, etter noe forsinkelse pga. forhold på
byggeplassen (bl.a. VA-anlegg som ikke fremkom av dokumentasjon).
BUD410 Nytt sykehjem Råstølen
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD415 Alrekstad skole – rehabilitering
Gjennomføringen av byggearbeidene på skolen er fullført. Ved gjennomgang av prosjektet i forbindelse med
økonomisk sluttoppgjør er anslaget på totalkostnad oppdatert til 34 mill. Det har vært krevende å finne gode
løsninger for de tekniske fagene som samtidig oppfylte vernemyndighetenes krav til å bevare byggets interiør. På
tampen av prosjektet ble det også besluttet å inkludere en bygning som tidligere var tatt ut av prosjektet, noe som
har vært kostnadsdrivende.
BUD416 Hunstad skole (kjøp og rehabilitering)
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD417 Lyshovden skole – rehabilitering
56
Lyshovden skole ble ferdig rehabilitert høsten 2015. Skolen har vært i drift under hele byggetiden, noe som har gitt
utfordringer i forhold til fremdrift. Opprinnelig kostnad var satt til 40 millioner i budsjett 2014. Dette anslaget var
basert på tilstandsrapport for skolen, angitt i Handlingsplan 1 for skoler. Man har ikke kunnet få fullstendig oversikt
over tilstanden på et tidlig tidspunkt, da rivning har vært utført etappevis. Byggene var i langt dårligere tilstand enn
det som ble beskrevet i tilstandsrapporten, og dette har medført mange uforutsette tillegg på slutten av prosjektet.
Kostnaden ble justert til 54 mill. i forbindelse med budsjett 2016, men oppdaterte kalkyler viser at det trolig vil bli
behov for totalt 62 mill. når alle restarbeider er gjennomført og sluttoppgjør foretatt.
BUD418 Varden skole - rehabilitering
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD420 Minde skole ny rehabilitering 2014
Budsjettavsetningen til Minde skole består av to deler; rehabilitering av skolebyggene og rehabilitering/nybygg av
SFO-delen. Skolebygningene er ferdige og prosjektet er økonomisk ferdigstilt. Det er uavklart hvilke tiltak og
løsninger man skal velge for SFO-bygget. Det foregår en utredning av dette.
BUD422 Storetveit barnehage
Den midlertidige barnehagen på Storetveit skal gjøres permanent, og det er behov for avlastningslokaler under
byggeprosessen. Oppføringen av disse har blitt forsinket, og dette har påvirket fremdriftsplanen for det påfølgende
byggeprosjektet. Det er mange rekkefølgekrav i reguleringsplanen som må oppfylles for å få godkjent et permanent
bygg. Dette har vært kostnadsdrivende, og prosjektkostnaden er nå anslått til 57 mill., noe som er i samsvar med
vedtatt økonomiplan. Arbeidene med infrastruktur utføres først, og det er deretter ventet at totalentreprise for selve
barnehagebygget kan ha oppstart mot slutten av 2016.
BUD434 Nytt sykehjem Åsane
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD437 Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 skolerehab.
Det ble i 1.tertialrapport 2013 avsatt 20 millioner til gjennomføring av forprosjekter ved 7 navngitte skolebygg der
det hastet å komme i gang med planlegging. Det gjenstår nå to aktive utredningsprosjekter, og den siste av disse
skal være ferdig sommeren 2016. Omfanget og kostnaden av utredningene er varierende, men totalt sett er
kostnaden anslått til 17,8 mill.
BUD438 Kirkevoll skole - rehabilitering av gymsal
Midler til rehabiliteringen av gymsalen ved Kirkevoll skole ble vedtatt i 1.tertialrapport 2013. Kostnadsestimatet var
da 12,1 mill. Det foregår en større utredning av bruken av bygningsmassen på eiendommen, og rehabiliteringen av
gymsalen har blitt utsatt for å sees i sammenheng med totalbildet. Entreprenør for rehabiliteringsarbeidet er
anskaffet, og etter tilbudsinnhenting har prosjektet vist seg å være mer kostnadskrevende enn antatt. Estimert
totalkostnad er nå på 23,5 mill., med beregnet ferdigstillelse mot slutten av 2016.
BUD442 Espeland kunstgress og BUD446 Rollandsbanen
Etat for utbygging overtok gjennomføring av tre kunstgressbaner fra BKNI. Etter grunnundersøkelser viser
kostnadene seg å være langt høyere enn antatt. Det ble i forbindelse med behandling av 1. tertialrapport 2015
vedtatt å stoppe prosjektet ved Rautjern grunnet store miljøutfordringer. Deler av budsjettet avsatt til denne banen
ble omdisponert til prosjektene ved Espeland og Rolland. Espeland kunstgress ble ferdigstilt tidlig i 2016, etter noe
forsinkelse grunnet arbeider som ikke kunne gjennomføres på grunn av frost. Prosjektet ved Rolland er noe
tidligere i prosessen, og grunnarbeidene startet for alvor i begynnelsen av 2016. Ved oppstart har det vist seg at
behov for masseutskiftning vil være større enn antatt. I tillegg er det besluttet at prosjektet også skal omfatte
utskifting av lysanlegg. Forventet sluttkostnad er nå beregnet til 14 mill., noe som er en økning på 2 mill. fra vedtatt
økonomiplan.
BUD443 Stemmemyren toppfotball og BUD444 Stemmemyren breddefotball
Anslått totalkostnad er ca. 39 mill. for garderobeanlegget (toppfotball) og 12,3 mill. for oppgradering av banen
(breddefotball). Ferdigstillelse er beregnet til juni 2017.
BUD451 Nødstrøm sykehjem
Det er valgt en kombinert løsning der noen anlegg leies fra BKK, mens de som skal eies av Bergen kommune
oppgraderes. Denne løsningen er langt rimeligere når man ser på investeringskostnaden isolert. Arbeidene ble
ferdige ved slutten av 2015, og når sluttoppgjør nå foreligger viser dette en totalkostnad på 9,4 mill., noe som er en
økning på 1,4 mill. i forhold til vedtatt økonomiplan.
BUD452 Rehabilitering skolebygg – Handlingsplan 2-6 – sekkepost
57
I tilleggsinnstillingen til budsjett 2014 ble det innarbeidet en investeringsramme (sekkepost) knyttet til skolene i
Handlingsplan 2 for skoler, da de første økonomianslagene for tiltak på disse skolene forelå på dette tidspunktet.
Ved rullering av investeringsprogrammet skulle avsetningen fordeles på enkeltprosjekter i senere rulleringer av
budsjettet. Deler av rammen for 2015 ble omdisponert til utredninger av skole, helse- og idrettsbygg, og de fordelte
midlene til dette formålet er nå overført til hhv BUD506, BUD517, og BUD523.
BUD468 Handlingsplan 1-3 – helse og BUD469 Handlingsplan 1-3 – idrett
Sekkepostene ble første gang innarbeidet i investeringsprogrammet i 2015, og er i likhet med avsetning på
BUD452 tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdene frem til det foreligger presise nok anslag til å
detaljere budsjett på bygg-nivå. Det foreligger ingen udekkete behov på dette området i 2016.
BUD474 Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD477 Stemmemyren svømmehall
Grunnet store usikkerheter med tanke på brukergrupper osv., er oppgraderingen av svømmehallen på
Stemmemyren stanset.
BUD496 Erstatningsskoler Fyllingsdalen
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD500 Lærerhøyskolen - kjøp, tilpasning og oppussing
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD501 Ytre Arna skole
Ytre Arna skole inngår i Handlingsplan 3 for skoler, og har behov for både ombygging, rehabilitering og
modernisering for å kunne bli en moderne skole med gode løsninger. Endelig løsningsvalg og igangsetting er
avhengig av ny skolebruksplan, som er forventet behandlet i bystyret før sommeren. Dersom vedtaket tilsier at
prosjektet skal gjennomføres som planlagt, vil det kunne ha oppstart høst 2016, og stå ferdig i januar 2021. Det er
for tidlig å vurdere eventuelle revideringer i estimert totalkostnad på 238 mill., som er basert på
nøkkeltallsberegninger.
BUD502 Nordnes skole
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD503 Loddefjord skole
Det foreligger ikke valg av løsning for fremtidig bruk av Loddefjord skole, og det er derfor lite trolig at dette
prosjektet vil bli igangsatt i 2016 (kostnadsramme 144,7 mill.).
BUD504 Haukedalen skole
Et langt fremskredet skisseprosjekt er under utarbeidelse for Haukedalen, og dette skal være klart i juni 2016.
Gjennomføringstidspunkt vil avhenge av hvordan man løser problemstillingene knyttet til erstatningslokaler
(kostnadsramme 170 mill.).
BUD505 Seljedalen skole
Det foreligger ikke valg av løsning for fremtidig bruk av Seljedalen skole, og det er derfor lite trolig at dette
prosjektet vil bli igangsatt i 2016.
BUD506 Utredninger skole
Hovedprosjektet omfatter en rekke utredninger som viderefører arbeidet som ble gjort i tilstandskartleggingene
foretatt i forbindelse med de fremlagte handlingsplanene for kommunale bygg. Formålet for disse er å utarbeide
beslutningsgrunnlag for å foreta løsningsvalg slik at viktige avklaringer er gjort når de fremtidige prosjektene skal
innrulleres i budsjett og økonomiplan. Dette vil redusere tidsbruk i oppstartsfasen og gi sikrere bakgrunn for å
estimere kostnad og fremdrift. Per 1. tertial 2016 var det 7 aktive utredningsprosjekter, men nye opprettes
fortløpende ved behov. Den siste av de pågående utredningene skal være ferdig i august 2016.
BUD507 Kirkevoll skole
Det foreligger ikke valg av løsning for fremtidig bruk av Kirkevoll skole, og det er derfor lite trolig at dette prosjektet
vil bli igangsatt i 2016. Prosjektet er stipulert til ca. 155 mill.
BUD514 Eidsvåg skole
Reguleringsarkitekt er engasjert, men løsningen for bygget er avhengig av vedtak i skolebruksplanen. Kostnad og
fremdrift avgjøres av løsning, og det er derfor foreløpig svært usikre anslag. Gitt relativt raske avklaringer kan
bygget være ferdig mot slutten av 2020. Prosjektet er stipulert til 342 mill.
58
BUD515 Enkers Aldershjem
Det foreligger ikke valg av løsning for fremtidig bruk av Enkers Aldershjem, og det er derfor lite trolig at dette
prosjektet vil bli igangsatt i 2016.
BUD517 Utredninger sykehjem
I likhet med BUD5017 er dette en sekkepost som omfatter utredninger i forbindelse med fremtidige
byggeprosjekter. Det er 4 aktive prosjekter, som skal avsluttes i inneværende år, men nye igangsettes fortløpende
ved behov.
BUD521 Landåshallen
Valg av bassengstruktur (skolebruksplanen) må foretas før dette prosjektet kan detaljeres. Foreløpig
kostnadsanslag er 155 mill.
BUD522 Bergenshallen
Det foreligger ikke valg av løsning for fremtidig bruk av Bergenshallen, og det er derfor lite trolig at dette prosjektet
vil bli igangsatt i 2016. Foreløpig kostnadsanslag er 155 mill.
BUD523 Utredninger idrett
BUD523 omfatter en rekke utredninger for fremtidige byggeprosjekter innen tjenesteområdet Idrett. Per 1. tertial
2016 er det 6 aktive prosjekter, hvorav flere er i avslutningsfasen. Nye igangsettes ved behov.
BUD525 Ballbane Råstølen
Det ble vedtatt opparbeidet en ballbinge i området der Råstølen sykehjem og volleyballhall skal oppføres.
Prosjektet ble under planleggingen endret til en større bane. Det ble også oppdaget at det var behov for
masseutskiftning. Tilbud fra entreprenører er kommet inn, og ny totalkostnad er beregnet til 5 mill., noe som er en
økning på 2 mill. fra opprinnelig prosjektkostnad. Oppstart har avventet frostfri grunn, og anlegget ventes ferdig i
juni 2016.
BUD532 Christi Krybbe skoler SFO
Det har vært utredet flere alternative løsninger for SFO-tilbudet på Christi Krybbe, og Byantikvaren er involvert på
grunn av bygningsmassens vernestatus. Det er foreløpig ikke gjort et endelig løsningsvalg, noen som vil være
avgjørende for kostnad og fremdrift. Dersom dette foreligger innen rimelig tid kan prosjektering settes i gang etter
sommeren.
BUD535 Ombygging av Hjelpemiddelhuset til FYSAK Laksevåg
Etat for utbygging har mottatt bestilling på ombygging av Hjelpemiddelhuset på Laksevåg til FYSAK-anlegg.
Prosjektet er innarbeidet med 12,5 mill. i budsjett 2016, men tidlige kostnadsestimater antyder at dette ikke er
tilstrekkelig. Prosjekterings- og reguleringsarbeidet er satt i gang. Fremdrift og kostnader usikre, og vil være
gjenstand for revidering.
BUD537 Midtbygda sykehjem - ombygging og rehabilitering
Prosjektet er omtalt i egen sak.
BUD542 Trafikksikring Sædalen
Det er gjennomført strakstiltak for å utbedre trafikksikkerheten rundt Sædalen skole, som har langt større
belastning enn tiltenkt grunnet at avlastningslokaler for elever fra Nattland er plassert på skolens område, med
tilhørende økning av elevmassen. Det var satt av 9 mill. til ytterlige tiltak i 2016, men fremdriften av disse er nå
uavklart i påvente av ny områdeplan, da området trolig må omreguleres. Prosjektet er dermed midlertidig stoppet
fra EFUs side.
BUD543 Kniksens plass barnehage
I forbindelse med 2. tertialrapport 2015 og økonomiplan for 2016-19 er det satt av totalt 10 mill. til gjennomføring av
tiltak for å omgjøre Kniksen plass barnehage til permanent bruk. Dette omfatter både innvendige tiltak for å
tilfredsstille krav til helsevern, samt oppfylling av rekkefølgekrav for infrastruktur som fremkom i ny reguleringsplan.
De innvendige arbeidene gjennomføres i 2016, parallelt med prosjektering av utvendige tiltak (som gjennomføres i
2017). Deler av budsjettert beløp for 2016 kan dermed overføres til neste års budsjett.
BUD544 Hovedbrannstasjonen, vinduer
Etter at reklamasjonstiden var ute ble det oppdaget at vinduer ved hovedbrannstasjonen ikke tilfredsstilte
forskriftskrav til personsikkerhet. I forbindelse med budsjett for 2016 ble det derfor vedtatt 10 mill. til utskifting av
vinduer/glass til sikkerhetsglass. Rapport fra analyse ble mottatt i mars, og forslag til tiltak og mer nøyaktige
estimater for kostnad er under arbeid. Arbeidene vil gjennomføres i løpet av inneværende år.
D0350 Skansedammen parkeringsanlegg
59
Parkeringsanlegget på Skansedammen er et komplisert prosjekt teknisk og logistisk. Prosjektet er ikke angitt i
økonomiplanen, men vedtatt separat i egne saker i bystyret. Finansieringen er fra Boligsonefond. Budsjett ekskl.
mva. er 68,03 mill., noe som tilsvarer ca. 83 mill. inkl. mva. Prosjektet har vært mye omtalt og omstridt, spesielt
blant beboere i strøket. Selve parkeringsanlegget er nå ferdig, men det gjenstår noe asfalteringsarbeider i
tilstøtende områder. Forventet totalkostnad er oppdatert til 92 mill., noe som er en økning på 4 millioner i forhold til
beløp rapportert i forbindelse med årsmelding 2014. Det er ingen endring i forhold til 1. tertialrapport 2015.
Inventarprosjekter skole (CU0031, U0852 og U0853)
I en overgangsfase skal Etat for utbygging stå for den praktiske gjennomføringen av anskaffelse av inventar og
utstyr til skoler og barnehager, mens budsjettmidler foreligger hos BBSI. Det vil bli foretatt enten en administrativ
justering av budsjetter mellom enhetene, eller en viderefakturering av kostnadene når de er ferdig bokført, slik at
budsjett og regnskap vil være på samme enhet, men inntil videre medfører dette negative årsavvik hos EFU. P.t.
gjelder dette inventar og utstyr ved Landås skole (ferdig 2016) og Nattland oppveksttun (ferdig 2017).
I0260 Tjønnenbanene, rehabilitering
Rehabiliteringen av Tjønnenbanene utføres i samarbeid med Idrettslaget Frøya, men Bergen kommune må selv
stå for utgifter til prosjektadministrasjon. Finansieringen av dette er ikke avklart, men skal trolig overføres fra BBSI.
Total prosjektkostnad er anslått til ca. 14 mill., og Bergen kommunes andel av dette er beregnet å utgjøre 2 mill.
Gavefinansieringen er foreløpig ikke innkrevet, og utgiftene bokført hos EFU fremstår derfor teknisk sett som uten
dekning.
I00370 Nesttun idrettsplass
På Nesttun Idrettsplass skal Fana Idrettslag stå for oppføring av nytt garderobe- og administrasjonsbygg. Bergen
kommune skal finansiere rivning av eksisterende bygg, grunnarbeider, tilrettelegging og administrasjon. Dette er
beregnet å utgjøre ca. 15 mill. BBSI rapporterer samlet avvik og behov for budsjettjustering.
I0400 Tranevatnet – Tur-, gang- og sykkelveg
Det skal oppføres gavefinansiert hall i området, og Bergen kommune skal stå for planlegging og etablering av
turvei, samt etablering av infrastruktur som er rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Dette er beregnet å beløpe seg
til ca. 15 mill., men det er svært tidlige anslag som vil bli oppdatert. EFU antar at det vil være behov for ca. 1 mill.
av totalbeløpet i inneværende år.
K0270 Sentralbadet
Etat for utbygging har blitt bedt om å stå for prosjektledelse ved utarbeidelse av skisseprosjekt for etablering av
kulturarena i lokalene som tidligere huset Sentralbadet. Kostnadene er beregnet til 4 mill.
U2620 Indre Arna erstatningslokaler
Det er behov for erstatningslokaler i forbindelse med fremtidige byggearbeider på skolene i Arna bydel og det er
satt i gang forberedelser for å oppføre modulbygg for formålet. Etat for utbygging har gått til anskaffelse av
rådgivergruppe, og utreder mulige løsninger i påvente av at det gjøres sentrale avklaringer i forbindelse med
behandlingen av skolebruksplanen. Et foreløpig anslag tilsier et behov i størrelsesorden 100 mill. totalt, hvorav 4
mill. i 2016 dersom man kommer raskt i gang.
Byrådsavdeling for helse og omsorg
Det meldes om et mindreforbruk på 1 mill. på investeringer i BHO, se «Tabeller - status og prognose - investeringer
per avdeling» på slutten av dokumentet.
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett
Det totalt justerte investeringsbudsjettet for BBSI utgjør 151,7 mill. kroner (inkl. tidligere års merforbruk og ubrukte
midler som foreslås re-budsjettert), før justeringer foreslått i denne sak.
Investeringsposter barnehage og skole
60
Innenfor barnehage og skole består investeringsavsetningene hovedsakelig av sekkeposter for prosjekter der så
vel BBSI selv, som Etat for utbygging (EFU) og Etat for bygg (EBE) og eiendom er utførere.
Sekkepostene er avsetninger som er ment å gi inndekning for mindre og mer sporadiske investeringsbehov med
forholdsvis kort gjennomføringstid. Bruken av disse har derfor ikke et definert start- og sluttidspunkt på linje med de
konkrete bygge- og rehabiliteringsprosjektene. Forventede årsavvik på disse prosjektene er derfor ikke så mye
direkte relatert til avvik i fremdriftsplan eller kostnadsanslag, men heller et avvik mellom tilgjengelig ramme for
dekning av behov og de på rapporteringstidspunktet identifiserte behov. Som følge av at en så tidlig i året ikke vet
hvilke behov som vil oppstå gjennom året, blir det ikke rapportert om forventede årsavvik på disse sekkepostene.
For en nærmere omtale av investeringspostene der EFU og EBE er utførere, vises det til de respektive avsnitt
under Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap.
Investeringsposter idrett
Innenfor idrett består investeringsavsetningene hovedsakelig av mindre regulerings- og anleggsprosjekter der
Idrettsseksjonen og Idrettsservice selv er utførere. 2 større prosjekter gjennomføres av EFU, Slåtthaug idrettspark
og Nesttun idrettsplass. Eventuelle forventede årsavvik kommenteres under hvert utvalgt prosjekt under.
Vannsportanlegget Nordåsvannet
Reguleringsplan for vannsportanlegget i Nordåsvannet er under ferdigstillelse av Plan- og geodata. Planen skal
ferdigstilles i løpet av våren 2016 og sendes videre for behandling til byrådsavdeling for byutvikling. Gjennomføring
av den vannbaserte delen av anlegget er bestilt av Idrettsservice, som vil søke å få dette på plass så snart det
foreligger en vedtatt reguleringsplan. Dette vil først kunne gjennomføres når reguleringsplanen er vedtatt med
bakgrunn i at landfestene til formålet må være innregulert.
Plan, prosjektering og grunnundersøkelser
Reguleringsplaner med formål idrett for Mulen, Krohnsminde F2-tomten, Fana stadion og Eikås motorsport er alle i
prosess. Fagnotat for Fana stadion er levert byrådsavdeling for byutvikling for videre saksbehandling.
Kunstgressprogrammet
Bystyret vedtok i sak BEBY 9/14, å etablere et «Kunstgressfond» for å finansiere et utskiftingsprogram av
kunstgress ved kommunale baner der både kommunale bevilgninger og private gaver kan inngå. Det er forutsatt at
Bergen kommune gjennom årlige budsjettavsetninger bidrar til fondet, såfremt de årlige driftsrammer gir rom for
dette. En partssammensatt gruppe bestående av representanter fra Bergen kommune, Hordaland fotballkrets og
giver, er etablert og fremmer en prioritert innstilling.
Ved utskifting av kunstdekker er det alltid en usikkerhet knyttet grunnarbeid/pad, og en har derfor mindreutgifter
ved flere av prosjektene. Det er et vilkår for den eksisterende private gaven, at ubenyttede kommunale midler
inngår i nye prioriteringer/tildelinger i 2016 og fremover.
Forventet årsavvik på 2,3 mill. kroner relaterer seg til en uteblitt budsjettjustering til rehabilitering av Fjellsdalen
kunstgressbane som var et av de prioriterte prosjektene i 2015.
Skansemyren idrettsplass
Det er i budsjett 2016 vedtatt å utvikle og oppgradere arealer innenfor eksisterende idrettsanlegg på Skansemyren
til nærmiljøaktiviteter, eksempelvis liten ballbane, treningspaviljonger, hinderløype, balanse/klatrepark barn.
Sandslibanen og Slettebakken idrettspark
Det er i detaljering for investeringsbudsjettet for idrett 2016 vedtatt at prosjektene på Sandslibanen og Slettebakken
idrettspark skal ses i sammenheng. Etter en grundig vurdering har BBSI ved Idrettsservice kommet frem til at det
vil være riktig å be entreprenør om å utføre reklamasjonsarbeidene på Sandslibanen uten at det gamle gresset
gjenbrukes på Slettebakken. Det er stilt krav om at tilbakeført kunstgress etter reklamasjonsarbeidet på
Sandslibanen vil være i en tilstand som sikrer at den går gjennom de nødvendige FIFA-tester, i tråd med
entreprenørens forsikringer. Det vurderes derfor at det vil være fornuftig å legge et nytt gress uten ifyll av granulat
til den midlertidige banen på Slettebakken. Et slikt gress kan senere benyttes på mindre ballbaner/ballbinger.
Samlet vurderes det at man vil løse begge prosjektene godt innenfor budsjettavsetninger til formålene.
Slåtthaug idrettspark
Reguleringsplanen for Slåtthaug idrettspark har rekkefølgekrav som må realiseres før Fana IL sin gavefinansierte
nye flerbrukshall kan bygges, eksempelvis tomteervervelse, opparbeidelse av turvei rundt Tranevannet, og gang -
61
og sykkelvei. Forventet prosjektkostnad for realisering av rekkefølgekravene er om lag 15 mill. kroner. Differansen
mellom avsatt beløp og forventet prosjektkostnad søkes finansiert ved rullering av økonomiplan 2016 – 2019.
Nesttun Idrettsplass
Det er utført grunnarbeider på mer av området enn det som var tenkt i første byggetrinnet. Byggetrinn 1 inneholder
midlertidige garderober, rive de gamle garderobene og legge til rette for at Fana IL, fotball kan etablere nytt
klubbhus og garderober. I dette arbeidet er det dukket opp behov for mer arbeid i grunnen enn tidligere antatt. Det
betyr i praksis at man har fremskyndet en del av de kostnadene som uansett ville komme i neste byggetrinn, og
dette er hovedårsaken til det forventede negative årsavviket på 7,3 mill. kroner.
Petedalsmyren ballbane
I forbindelse med at IL Gneist og Søreide IL fikk innvilget sin søknad om en vederlagsfri festeavtale for å legge
kunstgress og etablere lysanlegg på banen, bortfalt inntektsførte spillemidler på om lag 1 mill. kroner. Ved en
inkurie ble det i den forbindelse ikke innarbeidet en tilhørende nedjustering i av inntekt investeringsbudsjettet.
Årsavviket på -1 mill. kroner relaterer seg til tilbakeføringen av tidligere inntektsførte spillemiddelinntekter.
Sentralidrettsanlegg Arna
Årsavviket på -15,2 mill. kroner skyldes at prosjektet ble avsluttet med et merforbruk. Et sluttregnskap er under
utarbeidelse for fremleggelse for Bystyret.
Thormøhlens gate 30 – reetablering av vannledning
I forbindelse med oppføringen av bygningene tilknyttet idrettsanlegget på Møhlenpris, kom det pålegg fra VAetaten om å reetablere ringforbindelse for vannforsyning i området. 0,7 mill. kr ble avsatt til dette formålet. Det
forventede årsavviket skyldes at prosjektet ennå ikke har blitt igangsatt.
Byrådsavdeling for byutvikling
Tjenesteområde 08 – Samferdsel
Småpudden gang og sykkelbro
Prosjektet er omtalt i egen sak.
Lothekrysset
Nødvendig areal ble ervervet og kontrakt for bygging inngått i 2014. Krysset Lothevegen og Michael
Krohnsgate ble ferdig og tatt i bruk i 2015, med sluttføring av noen mindre arbeider i 2016.
Møllendalsvegen vest del 1
Hele Møllendalsveien utbedres med fortau og sykkelvei for å bedre trafikksikkerheten i forbindelse med
transformasjonen fra transport- og industrisektor til et urbant sentrumsområde med mange boliger. Strekningen fra
Solheimsviken til helikopterlandingsplassen – Møllendalsveien vest del 1 – ferdigstilles våren 2016.
Møllendal allmenning
Grunnarbeider pågår i regi av Grønn etat. Allmenningen blir en åpen plass ned mot Store
Lungegårdsvann og en forlengelse av plassen foran Kunsthøgskolen.
Nyhavnsveien
Nyhavnsveien utvides med fortau og bussoppstillingsplasser ved Gamle Bergen for å gi bedre trafikkavvikling og
trafikksikkerhet i forbindelse med utvikling av området med boligutbygging. Ferdigstilles 2016.
Søreide
På Søreide er det gjennomført erverv av tomt til ny ballbane, samt at Steinsvikvegen er oppgradert med nytt fortau
fram til nye boliger. Prosjektering påbegynnes i 2016 av sanering av tomten som skal bli ballbane.
Åsane sentrum – kommunal vei
Veien er lagt om og rundkjøring opparbeidet i forbindelse med utbygging innenfor områderegulering
for Åsane sentrum og reguleringsplan Åsane Senter S3. Ferdigstilt 2015. Sluttoppgjør mellom Statens vegvesen
som entreprenør og Bergen kommune fullføres våren 2016.
Dekkefornying
Gateopprustning Neumannsgate
62
Graveklubbens prosjekt pågår og har per i dag en totalramme på kr 20 mill. for Trafikketaten. Prognosen per 1.
kvartal er at samtlige midler satt av til prosjektet i 2016, kr 9,1 mill., vil medgå. Grunnet forbruket så langt i 2016,
endringsmeldinger og fremdriften i prosjekt er det per i dag usikkert om det vil medgå mer midler enn de som er
avsatt til prosjektet i 2016. Trafikketaten følger utviklingen nøye inn mot neste tertialrapportering, og da vurdere
hvordan etaten ser for seg inndekning av eventuelt merforbruk i 2016.
Dekkefornying 2016
Arbeider for kr 3,2 mill. startes opp i april og er forventet ferdig i oktober. Prognosen per 1. kvartal er at forventet
forbruk ved årsslutt vil være tilnærmet likt tilgjengelig budsjett.
Oppgradering av bussholdeplasser
Tilstandsrapport for kartlegging av holdeplassene forventes å foreligge innen 1.8.2016. På bakgrunn av rapporten
og etterfølgende dialog med Skyss er det behov for detaljprosjektering av holdeplassene som blir prioritert
oppgradert innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Per 1. kvartal er Trafikketatens vurdering at det bare vil påløpe
kostnader til forberedende prosesser i 2016, og at fysisk gjennomføring først lar seg gjennomføre våren 2017 da
vær/-temperaturforholdene vinterstid må hensyntas. Prognosen per 1. kvartal er noe usikker, men etatens beste
antagelse er at forventet forbruk per 2016 vil komme på kr 0,7 mill.
Langarinden – vendesløyfe
Ett grunnerverv gjenstår. På bakgrunn av dialogen med grunneierne er undertegnet avtale forventet mottatt innen
22.4.2016. Forutsatt signert avtale forventes byggearbeidene å kunne ta til i august/september 2016. Prognosen
per 1. kvartal er at tilgjengelig budsjett er tilstrekkelig og at forbruk vil være tilnærmet lik tilgjengelig budsjett ved
årets slutt.
Hetlebakken – snuplass og holdeplass buss
Rammetillatelse foreligger, og vilkåret om tillatelse etter jordloven er ivaretatt gjennom etterfølgende vedtak fra
Fylkesmannen. Det må nå søkes om konsesjon for ervervet. Så fremt nødvendig konsesjon og
igangsettingstillatelse gis, forventer Trafikketaten at fysisk gjennomføring av prosjektet kan ta til i august/september
2016. Med gitte forutsetninger er prognosen per 1. kvartal at tilgjengelig budsjett er tilstrekkelig og at forbruk vil bli
tilnærmet likt tilgjengelig budsjett ved årets slutt.
Trafikksikring
Lonaleitet
Sluttføring av prosjektet gjenstår; utbetaling av grunnerverv og kartforretning. Prognosen per 1. kvartal er at endelig
forbruk vil bli tilnærmet likt tilgjengelig budsjett.
Bankvegen
Tiltaket lar seg ikke gjennomføre uten reguleringsplan, da Trafikketaten ikke har lykkes å komme til enighet med
berørt grunneier om minnelig avtale. Fortauet er foreslått regulert i pågående privat reguleringsarbeid, men
planarbeidet synes langt på veg å stå i bero. På bakgrunn av ovennevnte forhold, anbefaler Trafikketaten at tiltaket
utgår og eventuelt spilles inn og finansieres på nytt ved endringer i ovennevnte forhold.
Hølbekken x Oppetveiten
Kryssutbedringen er gjennomført innenfor budsjett.
Skansemyrsvegen x Ole Irgens vei
Tiltaket fikk et annet og mindre omfang enn først antatt. Da totalkostnadene ved tiltaket totalt har vist seg å utgjøre
under kr 100 000,- er kostnadene dekket inn over driftsbudsjettet, jf. interne føringer.
Kloppedalsvegen x Ø. Hopsvegen x V. Hopsvegen
Kryssutbedringen er gjennomført og prosjektet avsluttet med et mindreforbruk på kr 173 860,-.
Kringlebotn x Sandalsringen
Tiltaket nødvendiggjør reguleringsendring, jf. tilbakemelding fra Etat for byggesak og private planer. Status er at
Trafikketaten avventer tilbakemelding fra Etat for byggesak og private planer hva gjelder prosessen videre, og om
tiltaket kan gjennomføres som en mindre reguleringsendring. Fremdriften er derfor noe usikker. Trafikketatens
oppfatning er at tiltaket med størst sannsynlighet først lar seg gjennomføre fysisk i 2017. Når det gjelder de
økonomiske prognosene for 2016, og prosjektet som sådan, er disse usikre grunnet ovennevnte forhold og at
prosjektet fremdeles er på et tidlig stadium. Per i dag er det likevel ikke grunnlag for å melde om utsikter til
merforbuk. Trafikketatens beste anslag er at prosjekteringskostnadene vil beløpe seg til kr 0,3 mill. i 2016 og at
byggekostnadene på 2,1 mill. primært vil medgå i 2017.
63
Sælenveien:
Opprinnelig innebar prosjektet etablering av to nye holdeplasskantstopp med tilhørende tilpasninger og
trafikksikringstiltak. Tiltakene nødvendiggjorde erverv fra to tilliggende eiendommer. Da Trafikketaten ikke lykkes å
komme til enighet med berørte grunneier om de tiltenkte etableringene, vurdertes i alternative
holdeplassplasseringer. Status er at etaten har kommet til enighet med berørt grunneier om alternativ plassering
for én av holdeplassene, som innebærer etablering ved Sælenveien 33. Anleggsstart forventes høsten 2016.
Trafikketaten anbefaler at den andre holdeplassen, opprinnelig planlagt ved Straumelien 3 og senere ved
Sælenveien 17, utgår.
Konsekvensen av ovennevnte er at tiltaket blir mindre kostnadskrevende enn først antatt. Prognosen per 1. kvartal
er at totalkostnad ved tiltakene så langt og etableringen av den ene holdeplassen vil ha en totalkostnad på kr 1,5
mill., hvor midlene forventes å medgå i 2016.
Johan Berentsens vei
Tiltaket krever reguleringsplan og ser per 1. kvartal ut til å berøre elleve eiendommer, herunder nødvendiggjøre
erverv av hageareal. Trafikketaten har lagt opp til en planavgrensning som gjør det tydelig at det er nytt fortau som
er fokus for planen, og lagt plangrensen midt på eksisterende veglinje. Metoden er ikke ukjent og brukes blant
annet av Statens vegvesen, men foreløpig tilbakemelding fra Etat for byggesak og private planer er at det er
usikkert om dette lar seg gjøre i forbindelse med dette prosjektet. Endelig avklaring fra Etat for byggesak og private
planer er ventet i løpet av uke 16. Per 1. kvartal er Trafikketatens vurdering er at reguleringsplan først kan
forventes vedtatt i første halvår 2017. Da planen berører en rekke eiendommer og nødvendiggjør grunnerverv
vurderer Trafikketaten at gjennomføring av tiltaket kan nødvendiggjøre ekspropriasjon. I så tilfelle vil tiltaket trolig
først kunne ferdigstilles i 2020, altså utenfor nåværende handlingsplanperiode for trafikksikkerhet. Per 1. kvartal
2016 ser tiltaket ut til å holde seg innenfor gjeldende budsjettramme, totalt kr 8 mill. Trafikketatens beste prognose
per 1. kvartal er at det vil medgå kr 0,5 mill. til tiltaket i 2016.
Lyngbøveien
Reguleringsplanarbeid og detaljprosjektering av vegplan pågår, parallelt. Per 1. kvartal er prognosen at
reguleringsplanen vedtas tidligst våren 2017. Foreløpig er det tilgjengelig kr 2,9 mill. til prosjektet, hvorav kr 1 mill.
opprinnelig var avsatt til prosjektering og bygging av bussluse som viste seg vesentlig mer kostnadskrevende å
prosjektere enn antatt. Busslusen lot seg heller ikke bygge som ønsket, grunnet behov for grunnerverv og mangel
på enighet om minnelige avtaler. Pågående konsulentarbeid har også vist seg å være mer kostnadkrevende enn
først antatt, og foreløpig budsjett gir tilvisning på en totalkostnad på kr 3,3 mill. Trafikketaten foreslår at ubenyttede
midler til prosjektet i Sælenveien, kr 1,1 mill. omdisponeres til Lyngbøveien, for å dekke inn merkostnader ved
pågående reguleringsplanarbeid og detaljprosjektering og til delfinansiering av busslusen. Prognosen per 1. kvartal
er at forbruk vil være kr 1,4 mill. i 2016
Olsvikåsen
Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av 2016, forutsatt at Etat for bygg og eiendom ikke har innvendinger mot
tiltaket som berørt grunneier – noe Trafikketaten ikke vurderer vil bli en problemstilling. Per 1. kvartal er
prognosene at tiltaket vil ha en totalkostnad på ca. kr 1,5 mill., noe som innebærer et merforbruk på om lag kr 0,2
mill. sett til tidlige avsatte midler i handlingsplanen og plan- og byggeprogrammer. Trafikketaten foreslår at
merforbruket dekkes inn ved hjelp av tilgjengelige midler på budsjettposten trafikksikring
Skeievegen
Det er avsatt totalt kr 7,55 mill. til tiltaket per i dag gjennom handlingsplanen og etterfølgende plan- og
byggeprogrammer. Utarbeidet kostnadsoverslag viser at fullfinansiering av tiltaket trolig vil medføre kostnader på kr
13,6 mill., noe som innebærer en underdekning på i overkant av kr 6 mill. Trafikketaten foreslår at prosjektet
fullfinansieres gjennom omdisponering av ledige midler fra andre prosjekter. Prosjektet har forventet anleggsstart
høsten 2016 og forventes avsluttet i løpet av 2017. Prognosen per 1. kvartal er at forbruket ved utgangen av 2016
vil være kr 7 mill., noe som utgjør et avvik på kr 0,55 mill. sett til foreløpig budsjettramme. Prosjektert delstrekning
på ca. 100 m sammenfaller med Etat for utbyggingsavtalers tiltak i Skeievegen. Trafikketatens har tilbudt seg å stå
for gjennomføringen av denne delstrekningen, forutsatt at Etat for utbyggingsavtaler bærer aktuelle kostnader som
ifølge utarbeidet kostnadsoverslag er på kr 4,8 mill. Per i dag har ikke saken fått sin endelige avklaring, men vi
legger til grunn at etatene kan enes om en hensiktsmessig ansvars- og kostnadsdeling hva gjelder denne
delstrekningen i løpet av relativt kort tid.
Geithusvegen
Prosjektet har ifølge vedtatt handlingsplan en kostnadsramme på totalt 6,4 mill. og skal ut fra planen ferdigstilles i
2017. Da prosjektet per i dag ser ut til å nødvendiggjøre erverv av grunn fra potensielt åtte tilliggende grunneiere,
er Trafikketatens foreløpige vurdering at det må tas høyde for at tiltaket potensielt kan nødvendiggjøre utarbeidelse
av reguleringsplan og ekspropriasjon. I så fall lar tiltaket seg ikke gjennomføre i løpet av planperioden, men
64
sannsynligvis først i 2020. I plan- og byggeprogrammet for 2016 er det avsatt kr 0,7 mill. til prosjektet.
Trafikketatens prognose per 1. kvartal er at disse midlene vil benyttes i 2016.
Grønnestølsveien
Prosjektet var planlagt gjennomført i 2016 med en kostnadsramme på kr 0,6 mill.. Det er nå svært usikkert om
tiltaket lar seg gjennomføre grunnet pågående privat reguleringsarbeid, som per i dag inneholder forslag om
etablering av fortau som er i konflikt med fortaustiltaket Trafikketaten har planlagt gjennomført. Planforslaget
innebærer kryssutbedring mot Fjøsangerveien. Fortausløsningen nødvendiggjør grunnerverv fra en berørt
grunneier som ikke er positiv til avståelse, og er mer omfattende og vesentlig dyrere enn Trafikketatens løsning.
Trafikketaten er i dialog med Etat for byggesak og private planer for å få avklart innspill om at eventuelt
rekkefølgekrav til fortausetableringen må innarbeides. I motsatt tilfelle er det etatens anbefaling at fortauet
planforslaget legger opp til tas ut, og at det anlegges fortauet som opprinnelig forutsatt. Videre fremdrift og
økonomiske prognoser knyttet til tiltaket avhenger som det fremgår langt på veg av de vurderingene Etat for
byggesak og private planer gjør, og er i dag svært usikre. Slik saken står i dag må Trafikketaten komme tilbake til
hvorvidt prosjektet lar seg gjennomført ved neste tertialrapportering.
St. Olavs vei
Tiltaket gjennomføres i løpet av første halvår 2016. Tiltaket har fått et mer begrenset omfang som følge av at
opprinnelig planlagt tiltak i Bjørnsons gate utgår, etter avtale med Statens vegvesen, grunnet pågående
omklassifiseringssak. Dette har til konsekvens at tiltaket vil bli mindre kostnadskrevende enn først antatt.
Prognosen per 1. kvartal er noe usikker, da pristilbud fra entreprenør først vil foreligge mot slutten av april, men
basert på tidligere erfaringer er etatens beste anslag at forbruket per 2016 vil ende opp mot kr 0,5 mill.
Sekkeposter – prognose forbruk i 2016 per 1. kvartal
- Fartsdempende tiltak: kr 0,6 mill. av kr 1,5 mill. tilgjengelig. Ventet mindreforbruk skyldes at rader som brukes
til nødvendige målinger er en begrenset ressurs og disse må prioriteres til støymålinger i 2016, grunnet
nasjonale kartleggingsfrister.
- Trafikkskilt: kr 0,35 mill. av kr 0,66 mill. tilgjengelig
- Vegbelysning: kr 0,8 mill. av kr 1,34 mill. tilgjengelig.
- Gangfelt: kr 0,25 mill. av kr 3 mill. tilgjengelig
- TS-utredning/områdeanalyse: Forbruk vil bli tilnærmet likt budsjett.
Oppsummering Trafikksikring
Det er tilgjengelige trafikksikringsmidler i 2016 på kr 43,4 mill. Trafikketatens prognose forventer et forbruk i 2016
på kr 16,4 mill. Da det hefter stor usikkerhet ved prognosen, er det satt av kr 3,6 mill. som usikkerhetsmargin, for å
unngå at prosjekter stopper opp, pga. mangel på midler.
Gang - og sykkelveger
Hjellestadvegen
Endelig ferdigstilling gjenstår. Det er utbetalt ett grunnerverv og det gjenstår mindre tilpasninger til tilliggende
nøstetomter. Prognosen per 1. kvartal er at forbruket blir tilnærmet likt tilgjengelig budsjett.
Sykkelprosjekt – samarbeid med sykkelsjefen
Ut fra aktuelle og ønskede prosjekter fra sykkelsjefen er prognosen per 1. kvartal et forbruk på omlag 0,75 mill. i
2016, noe som i tilfelle innebærer et mindreforbruk i forhold til tilgjengelig budsjettmidler på kr 0,81 mill.
LED-belysning gatelys - oppgradering
Utarbeidelse av konkurransegrunnlag for innkjøp av armaturer er under arbeid. Dette arbeidet har tatt lenger tid en
forutsatt, noe som gjør at etaten ikke klarer å benytte alle tilgjengelige investeringsmidler i 2016. Prognosen pr 1.
kvartal er at Trafikketaten gjennomfører konkurransen og kjøpt inn armaturer i 2016, og i tillegg kommer i gang
med monteringen. Slik situasjonen er i dag er forventes det at 10 mill. vil medgå i 2016.
Tjenesteområde 10C – Naturforvaltning og parkdrift
Nyanlegg / prosjekter
Grønn etat har i flere år hatt problemer med rekruttering til ledige stillinger for prosjektering, prosjektledelse og
byggeledelse. Dette ser ut til å bedres i 2016.
65
Status for utførelse
 Håsteinarparken byggetrinn II har byggestart før sommerferien og ferdigstilles i 2016.
 Sætreparken har byggestart i september og ferdigstilles våren 2017. Prosjektet er underfinansiert, men er
allerede «strippet» til et minimum. Ytre Arna er et prioritert strøk i områdesatsingen. Anlegget må
gjennomføres.
 Barnas byrom ferdigstiller i år et titalls anlegg, bl. a klatrepark på Fløyen, parkouranlegg på Leitet og
oppgraderer lekeplass i Arne Abrahamsensvei (begge Laksevåg).
 Løvstien siste byggetrinn prosjekteres i 2016 og bygges i 2017.
 Nedre Korskirkeallmenning får byggestart i mai, og ferdigstilles i løpet av mars 2017.
 Nygårdsparken nordre del får byggestart i mai, og ferdigstilles i løpet av mars 2017.
 Fløttmannsplassen får byggestart til høsten og ferdigstilles sommeren 2017.
 Johanneskirketrappene er ferdigstilt med et vesentlig merforbruk. Noe som bl. a skyldtes masseutskifting
av forurensete og dårlige masser, komplisert infrastruktur i grunnen mm.
 Biblioteksplassen er ferdigstilt med merforbruk. Dette skyldes at midler ble avsatt mange år tilbake, og at
prosjektet måtte vente pga. bygging av bybanen. Arkeologiske funn fra 1100 tallet fordyret,
masseutskiftningene ble mer omfattende enn analysene la til grunn, og infrastruktur i grunnen var mer
komplisert enn antatt.
Tjenesteområde 10D – Klima og miljø
Tildekking Puddefjorden
I forbindelse med at Jernbaneverket skal lage dobbeltspor gjennom Ulriken, er det inngått et samarbeid om mottak
av tunellboremasser til miljøtiltak bl.a i Puddefjorden. Tunellboremassene skal brukes til å dekke til forurenset
havbunn.
Prosjektet «Renere havn – tildekking Puddefjorden» har et budsjett på 155 mill. fordelt med 77,5 mill. i hvert av
årene 2016 og 2017. Prognosen for 2016 er på 40 mill. Staten har satt av midler i statsbudsjett til å dekke 75 % av
kostnadene (116,25 mill.).
Prosjekteringen fullføres i løpet av mai. Etat for utbyggingsavtaler står for gjennomføringen.
Myrdalsvatnet
Dam Myrdalsvatnet er under oppgradering i samsvar med krav fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
Ferdigstilles i løpet av sommeren 2016 som er ½ år forsinket i forhold til budsjett og med kostnad i samsvar med
budsjett.
Renere havn Bergen
Arbeidet forventes avsluttet i 2020 mot budsjettert 2012. Årsavviket inkluderer merforbruk fra tidligere år.
Flomtunnel i Nesttunvassdraget
Prosjektet delfinansieres ikke av NVE. Bergen kommune sin anke til departementet førte ikke fram. Konsesjon for
bygging av tunnelen går ut i september 2016.
Tjenesteområde 18A – Vann og avløp
Oppgradering fire hovedavløpsrenseanlegg
Prosjektet er omtalt i egen sak.
Espeland vannbehandlingsanlegg, oppgradering
Prosjektet er omtalt i egen sak.
Mindre renseanlegg, oppgradering
Prosjektet gjelder 14 mindre avløpsrenseanlegg. De fleste av disse skal oppgraderes. Noen anlegg skal legges
ned, og avløp føres til nærliggende renseanlegg. Organisering av oppgraderingsprosjektene for Garnes og
66
Håkonshella renseanlegg er i oppstartsfasen. Først når valg av renseprosess er gjort og omfanget av ombygging
er klarlagt er det mulig å angi kostnader for oppgraderingsarbeidet utover det grove anslaget på 700 mill. kr som er
angitt i hovedplanen og økonomiplanen.
Øvrige investeringsprosjekter
Øvrige prosjekter i tabell «Status for investeringer» består av mindre prosjekter som nye ledningsanlegg og
omlegging av ledninger, f.eks. i forbindelse med bybanen og i samarbeid med Graveklubben i sentrum.
Tjenesteområde 18 B – Renovasjon
Etterdrift kommunale avfallsdeponier:
Slettebakken avfallsdeponi:
Prosjektet er omtalt i egen sak.
Kollevåg avfallsdeponi:
Det er valgt en løsning for gjennomføring av utbedringstiltak på deponiet som innebærer at investeringskostnadene
omtrent halveres i f t opprinnelige kostnadsanslag. Prosjektet har en stipulert kostnad på 25 mill. Etat for
utbyggingsavtaler står for gjennomføringen, og prosjekteringen fullføres i løpet av mai. Prosjektet har planlagt
ferdigstillelse i løpet av 2017.
Rådal avfallsdeponi:
Videreføring av tiltak for å styre overvannsdrenering videreføres i samarbeid med bl.a. VA-etaten, og følger felles
fremdriftsplan. Det er også aktuelt å utbedre en del gassbrønner tilknyttet deponiet i år.
Hjortland avfallsdeponi:
Investeringsmidler til primært nyttes til utbedring og ytterligere tildekking av deponiets overflate.
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering
Tjenesteområde 03D – Psykiske helsetjenester
BUD479 – Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse
Budsjettmidlene er øremerket boliger (psykisk helsebygg) for utskrivningsklare pasienter fra Helse Bergen, slik at
inngått avtale med Helse Bergen om etablering av botilbud til utskrivningsklare pasienter kan realiseres. Midlene
for 2016 er i hovedsak planlagt anvendt til å gjennomføre erverv og oppgradering av eiendommen Knappentunet
fra Helse Bergen.
Fremdrift er svært usikker, og det er uløste forhold mellom kommunen og Helse Bergen når det gjelder erverv av
Knappentunet.
Tjenesteområde 04A – Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
BUD534 – Nytt MO-senter i Åsane
Det ble i budsjettprosessen for 2016 innvilget kr. 19 mill. til etablering av nytt MO-senter i Bergen nord. Prosessen
rundt avklaringen av lokaler og ombygging til formålet har tatt tid, og midlene foreslås overført til 2017.
Tjenesteområde 04B – Sosialhjelp og andre sosiale tjenester (forventet avvik -0,2 mill.)
Det forventes fullføring av to igangsatte IKT-prosjekter innen sosialtjenesten.
Tjenesteområde 09 – Boligtiltak (forventet avvik 0 mill.)
BUD108 – Ordinære utleieboliger
Midlene planlegges anvendt til bygging og kjøp av flere utleieboliger. Bl.a. et anlegg i
67
Sandbrekkeveien i Fana. Anlegget er under regulering, og fremdrift er følgelig noe usikker. Prosjektet kan
ferdigstilles tidligst 2017.
Det pågår arbeid for å lage handlingsplan for ytterligere 250 flere utleieboliger som en oppfølging av
boligmeldingen vedtatt av bystyret i januar 2015. Eventuell gjennomføring av tiltak i handlingsplanen vil søkes
avklart gjennom arbeidet med OKPL17-20.
Byrådsavdeling for klima, kultur og næring
Tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesutgifter
Byarkivet
013517 Digitalisering av analoge arkiv (jfr. IKT-HP)
Integrasjonen mellom programvarene ASTA og braArkiv har vært forsinket som følge av feilsituasjoner etter
oppgradering av braArkiv. Arbeidet vil være fullført innen juli 2016. Integrasjonen mot BKBILDE må utsettes til
2017, på grunn av manglede kapasitet ved Avdeling for moderne arkiv. Planlagt integrasjon mot kartsystem og
saksbehandlingssystem i Bergen kommune planlegges gjennomført i 2017-2018, parallelt med at det skal innføres
nye løsninger for disse systemene. Kr. 1,0 mill. foreslås overført til 2017.
BUD476 Utvidelsesmuligheter for magasinlokaler i Hansaparken
Byggprosjekteringen og reolprosjektering er igangsatt. I samarbeid med huseier innhentes tilbud på prosjektering
av brannvernsystemer. Det tas sikte på at prosjektet avsluttes i løpet av høsten 2016, eller tidlig 2017.
BUD342 Digitalt sikringsmagasin (DSM) (jfr. IKT-HP)
Prosjektet har vært forsinket som følge av sen leveranse fra flere leverandører. Idriftsettelse er planlagt mai 2016.
Vedlikeholdsløsningen for ESSArch (som skal benyttes i DSM) var i utgangspunktet anskaffet i et offentlig-offentlig
samarbeid mellom Riksarkivet, KDRS og Bergen Byarkiv, der byarkivet og KDRS inngikk i Riksarkivets
vedlikeholdsavtale. Vedlikeholdsavtalen er nå under evaluering, og en konsekvens av evalueringen kan bli at
Byarkivet må ha separat avtale. I den sammenheng må det også vurderes om en eventuelt ny vedlikeholdsavtale
må baseres på en offentlig anskaffelse. Prosjektet forventes å kunne gjøres opp innenfor rammen.
013544 Brannsikring Byarkivet
Prosessen med å utrede ulike tiltak har vært tid- og ressurskrevende. Utredninger så langt har og vist at der er
vesentlige utfordringer med flere av teknologiene som kan velges. Økonomiske og sikkerhetsmessige
konsekvenser må derfor kvalitetssikres ytterligere før man kan ta endelig stilling til løsning og valg av teknologi.
Brannsikring av eksisterende haller må også sees i sammenheng med den planlagte utbyggingen av hall 24-26 i
Hansaparken, ref. prosjekt «BUD476 Utvidelsesmuligheter for magasinlokaler i Hansaparken». Kr. 2,5 mill. foreslås
overført til 2017.
013543 Avlastning/eliminering – bortsettingsarkiver
Den planlagte utbyggingen av arkivmagasiner er gjennomført, det gjenstående beløpet er planlagt brukt på
tilhørende brannsikringstiltak og ev. behov for avfuktingssystem. Kr. 0,4 mill. foreslås overført til 2017.
68
ØVRIG FINANSRAPPORTERING I HHT.
FINANSREGLEMENT OG FORSKRIFT
Markedsendringer
Rentenivået, før kredittpåslag, er blitt redusert i første tertial. Når det gjelder flytende rente, er reduksjonen om lag
0,2 %. (3 måneders NIBOR.) For ti-års rentebinding (swap rente i obligasjonsmarkedet) og for statsobligasjoner, er
endringen ca. 0,25 %.
Markedets kredittpåslag for kortsiktige lån til kommuner er redusert med ca.0,25 % i første tertial. For langsiktige
lån er påslaget økt ytterligere med inntil 0,1 %.
Kommunens renteinntekter fra grunnlaget for beregning av selvkosttjenester er basert på fem-års swaprente med
tillegg av 0,5 prosentpoeng. Rentenivået for 5 års swaprenter var ca. 1,1 % ved utløpet av første tertial. Dette
utgjør ca. 0,2 prosentpoeng nedgang siden årsskiftet.
Plasseringer
Pr. utgang april 2016 utgjorde obligasjonsplasseringene kr 105 mill. Jf. beholdningsoversikt under.
Pr. 22.04.16 hadde bykassen og lånefondet innestående kr 619 mill. på ordinære bankkonti i DNB Bank ASA. I
tillegg kommer likviditetsplasseringer på kr 99 mill. i Sparebanken Sør, kr 10 mill. i KLP Banken, samt midler på
skattetrekkskonto. Gjennomsnittlig innskuddsvolum forventes til ca. kr 1.300 mill. resten av året. Volumet reduseres
mot slutten av året.
Gjeld
Totalgjelden i lånefondet har økt med kr 131 mill. siden årsskiftet, og utgjør kr 17.299 mill. pr. 30.04.16. Se for øvrig
vedlegg kalt: "Status for innlån og rentebytteavtaler 2016".
69
Lånefondets gjeld i mill. fordelt etter årstall når lån og avdrag forfaller til betaling:
År
Beløp
Resten av 2016
2 619
2017
4 066
2018
3 205
2019
1 224
2020
1 233
2021
251
Etter 2021
4 701
Sum gjeld
17 299
Modifisert durasjon (et mål for gjennomsnittlig rentebindingstid) beregnet på lånefondets samlede gjeld samt
rentesikringsinstrumenter var 2,2 ved utgangen av første tertial. Dette er en nedgang fra 2,3 ved årsskiftet.
Kommunen anses ikke å være i brudd med finansreglementet.
Status for innlån og rentebytteavtaler 2016
(beløp i kr)
31.12.15
30.04.16
Husbanken
Lån med fast rente
Lån med flytende rente
5 192 908 501
409 913 109
4 738 231 533
1 007 710 870
Samlet volum
5 602 821 610
5 745 942 403
92,7 %
5,8 %
3,15 %
1,98 %
82,5 %
0,0 %
3,13 %
1,69 %
Gjeldsbrev
Lån med fast rente
Lån med flytende rente
2 513 958 968
2 800 000 000
2 501 830 031
2 800 000 000
Samlet volum
5 313 958 968
5 301 830 031
47,3 %
1,6 %
2,42 %
1,38 %
47,2 %
2,4 %
2,41 %
1,32 %
Obligasjoner/ sertifikater
Lån med fast rente
Lån med flytende rente
1 500 000 000
4 750 000 000
0
6 250 000 000
Samlet volum
6 250 000 000
6 250 000 000
24,0 %
100,0 %
2,37 %
1,42 %
0,0 %
Andel lån med fast rente
Andel fastrente med reg. innen ett år
Gjennomsnittlig fast rente
Gjennomsnittlig flytende rente
Andel lån med fast rente
Andel fastrente med reg. innen ett år
Gjennomsnittlig fast rente
Gjennomsnittlig flytende rente
Andel lån med fast rente
Andel fastrente med reg. innen ett år
Gjennomsnittlig fast rente
Gjennomsnittlig flytende rente
70
1,31 %
Status:
31.08.16
30.04.2016
31.12.16
Status for innlån og rentebytteavtaler 2016
(beløp i kr)
31.12.15
Totalt innlån
Lån med fast rente
9 206 867 469
Lån med flytende rente
7 959 913 109
7 240 061 564
10 057 710 870
Samlet volum
17 166 780 578
17 297 772 434
2,82 %
1,44 %
53,6 %
20,0 %
2,88 %
1,35 %
41,9 %
0,8 %
Swap
Volum betale fast rente
Volum motta fast rente
1 000 000 000
0
1 000 000 000
0
Netto mottaker av flytende rente
1 000 000 000
1 000 000 000
4,05 %
4,05 %
-6 959 913 109
-9 057 710 870
2,18 %
1,99 %
1 000 000 000
4,05 %
1 000 000 000
4,05 %
Margin omlagt rente
-2,61 %
*) Beløpet tilsvarer netto gjeld med flytende rente
-2,70 %
Gjennonsnittlig fast rente
Gjennonsnittlig flytende rente
Andel lån med fast rente
Andel fastrente med reg. innen ett år
Fast swaprentebetaling i %
30.04.16
Netto mottaker av flytende rente
Rentemargin i kommunens favør
Lån og swap sammen
Netto fastrentebetaler *)
KONKLUSJON
Lånerente justert for swap
Omlagt til fast rente gjennom swap
Volum
Fast swaprentebetaling i %
71
Status:
31.08.16
30.04.2016
31.12.16
TEKSTFORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016 - STATUS PR. 1. TERTIAL
Tabellen viser status for de merknader som ble vedtatt med flertall i forbindelse med bystyrets behandling av
Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019.
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Forslag med flertall fra bystyrets vedtak om budsjett 2016
Klima og miljø
Økt satsing og fokus på klima og miljøtiltak i 2016
Begrunnelse:
Ungdommens Bystyre er fornøyd med satsingen på klima- og
miljø i Bergen kommune, men vil gjerne at den skal økes de
kommende årene. Hvis Bergen kommune skal være en
foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og
tilpasning til klimaendringer,
må det bli satt av tilstrekkelige med midler og en storsatsing på
klima- og miljø i 2016.
Følgende midler er bevilget: Prosjektmidler
klimatiltak kr 850.000 - Bystyret forutsetter
midlene brukt på aktiv målestasjon Fana,
men ber byrådet evt vurdere omprioritere til
andre klimatiltak. Prosjektmidler til
klimatiltak kr 2 mill. Videreføring avsetning til
Klima- og miljøfond kr 500.000 - midlene vil
bli lyst ut i mai.
Sykkelvei
1. Sykkelparkering i alle sentrale områder i Bergen. Satsing på
sykkel og sykkelveier må også økes.
2. Det skal legges til rette for utbygging av sykkelveier der det er
mulig når nye veier lages.
Begrunnelse:
I 2016 ønsker Ungdommens Bystyre at det skal være mer fokus
på bedre muligheter for sykkel i sentrumsområdet og andre
bydeler samt nye utbyggingsprosjekter.
Vi ønsker at det skal bli lagt mer vekt på sykkelparkering og
sykkelveier i de andre bydelene ikke bare i og rundt Bergen
sentrum. Det må også være sykkelparkering etablert
ved alle bybane- og de fleste busstopp. Dårlig helse er et
økende problem for 3 av 6 befolkningen. Dette er både dumt for
enkelt mennesker, men gir også en stor kostnad for staten. En
større del av befolkningen må aktiveres, tilrettelegging for
sykkelbruk kan bidra
til dette. Som dere har nevnt i sykkelstrategi 2014-2019 vil 30
minutter daglig aktivitet være nok for å oppnå helsegevinster.
Sykling fra og til jobb og skole vil derfor bidra betydelig til å
forbedre helsen til befolkningen. Det er derfor veldig viktig at
Bergen satser
stort på tilrettelegging for sykkelbruk og at utbyggingen skjer i
dag.
1. Trafikketaten arbeider med etablering av
sykkelparkering i samarbeid med
sykkelsjefen.
2. Trafikketaten har fokus på sykkel og
sykkelveier i prosjekter og i planuttalelser.
72
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Premieavvik - Likviditet (del I)
Ifølge KOSTRA hadde landets kommuner og fylkeskommuner
pr. 31.12.2014 et samlet premieavvik på 34,259 milliarder
kroner, balanseført som omløpsmidler. Kommunene utenom
Oslo hadde i alt 24,481 milliarder, Oslo hadde 5,941 milliarder
og Bergen hadde
2,068 milliarder. Premieavviket markerer at et betydelig beløp i
betalte pensjonspremier ikke er belastet driftsregnskapet, og
posteringen av premieavvik som omløpsmidler er en teknisk
motpostering som ikke innebærer at det finnes en reell eiendel
bak posten. Den er i virkeligheten tom. I svært mange tilfeller
betyr det at beløpet er «lånt» av kommunens likvide midler, ofte
framskaffet ved låneopptak som egentlig er gjort for
investeringsformål.
Når kommunene iht. regnskapsforskriften er pålagt å amortisere
premieavviket innenfor stadig kortere amortiseringstid,
innebærer det i virkeligheten å gjøre opp driftsregnskapet med
større inntekter enn utgifter, med sikte på at kommunene etter
hvert skaffer til veie
den likviditeten som er medgått til å dekke denne delen av
tidligere premiebetalinger. Årsaken til premieavvikene er at det
gjennom en endring i 2002 av Regnskapsforskriften av
15.12.2000 ble åpnet for at driftsregnskapet ble belastet med
beregnet pensjonskostnad i stedet for betalt pensjonspremie.
De akkumulerte premieavvikene har etter hvert fått så stort
omfang at det er et meget stort problem for svært mange
kommuner og fylkeskommuner. Det skaper løpende
likviditetsproblemer for en del kommuner, og kravet om
amortisering i stadig raskere tempo skaper betydelige
problemer ved utarbeiding av årsbudsjett og økonomiplan for en
rekke kommuner. Problemene kommer på toppen av at de
faktiske, løpende pensjonspremiene i seg selv er en stor
utfordring for mange kommuner.
73
Kommunal og moderniseringsdep. besvarte
kommunens henvendelse med brev av
25.2.2016. Departementet peker på at
hovedformålet med reglene er å bidra til mer
stabil utvikling i kommunenes
pensjonskostnader. Departementet peker
videre på at det er kjent med at enkelte
kommuner opplever strammere likviditet når
premieavviket vokser, men legger til grunn
at kommunene forvalter sin økonomi slik at
hensynet til likviditet ivaretas. Departementet
følger utviklingen i pensjonspremier og
pensjonskostnader med sikte på at
pensjonskostnadene over tid bør komme
opp på samme nivå som de løpende
pensjonspremiene.
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Premieavvik - Likviditet (del II)
På denne bakgrunn ber bystyret i Bergen om at KMD tar opp
spørsmålet om avvikling av de akkumulerte premieavvikene til
bred behandling. En mulig løsning er at staten dekker dem, noe
som selvsagt måtte gjøres på en måte som ga en likeverdig
behandling av kommuner som selv har dekket dem inn. En slik
dekning kan gjøres på en måte som ikke innebærer noen faktisk
økning i kommunenes driftsrammer, ved at dekningen
krediteres driftsregnskapet og at de akkumulerte
premieavvikene samtidig debiteres driftsregnskapet. Eneste
effekt vil i så fall være at man slipper renter på de lånene som
de facto dekker de akkumulerte premieavvikene. En slik
engangsoperasjon ville fjerne behovet for å ta amortisering av
premieavvik med som ett av momentene ved Stortingets årlige
bevilgninger av rammeoverføringer til kommuner og
fylkeskommuner. Det ville utvilsomt bidra til bedre
budsjettforståelse og større forutsigbarhet i kommuners og
fylkeskommuners økonomiplanlegging.
4 av 6
Det bør da samtidig foretas en gjennomgang av regelverket på
dette punkt, slik at problemet med premieavvik avvikles
permanent.
På bakgrunn av at premieavvikene har belastet kommunenes
likviditet, er § 50 i kommuneloven blitt endret slik at kommunene
har fått en utvidet adgang til likviditetslån.
En bør da også se på om dette bør strammes inn for å unngå at
kommuner reelt sett låner til driften utover kortsiktige lån for å
dekke svingninger i likviditeten gjennom året.
Kommunal og moderniseringsdep. besvarte
kommunens henvendelse med brev av
25.2.2016. Departementet peker på at
hovedformålet med reglene er å bidra til mer
stabil utvikling i kommunenes
pensjonskostnader. Departementet peker
videre på at det er kjent med at enkelte
kommuner opplever strammere likviditet når
premieavviket vokser, men legger til grunn
at kommunene forvalter sin økonomi slik at
hensynet til likviditet ivaretas. Departementet
følger utviklingen i pensjonspremier og
pensjonskostnader med sikte på at
pensjonskostnadene over tid bør komme
opp på samme nivå som de løpende
pensjonspremiene.
Merknader med flertall fra bystyrets vedtak om budsjett 2016
Bilfrie dager
Bergen bystyre vil ha flere bilfrie dager i sentrum i 2016 for å
markere Bergen som miljøvennlig by og for å gi plass til
bymessige markeringer, og gi rom for fotgjengere, syklister og
aktiviteter i gatene. Bystyret ønsker ar det skal planlegges for å
gjøre sentrum
mest mulig bilfritt.
74
Bergen kommune har i år
prosjektlederansvar for den Europeiske
mobilitetsuken, og planlegger i den
forbindelse en bilfri dag i sentrum. En ser
etter et konsept som kan gjøre dagen noe
mer synlig og merkbar enn tidligere. Bilfrie
dager utover dette bør knyttes opp til større
arrangementer i sentrum, og koordineres
med arrangør og relevante veimyndigheter. I
den grad det blir besluttet bilfrie dager vil
Trafikketaten være med å medvirke til god
tilrettelegging.
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Kompetanse på vold og overgrep i barnehager
«Vold og overgrep mot barn må tas særs alvorlig og arbeides
aktivt imot. Bystyret ser på barnehagepersonalets forhold til
barna som viktig for å kunne avdekke og rapportere slike
overgrep. Bystyret ønsker derfor å øke barnehageansattes
kompetanse på vold og overgrep mot barn, samt hvordan å
håndtere det med tanke på barnets helse.»
Fagavdeling barnehage og skole, Seksjon
barnehage utarbeidet i 2011 en
kompetanseplan vedrørende omsorgssvikt
og seksuelle overgrep. Målet var å styrke
handlingskompetansen til barnehageansatte
som var i kontakt med risikoutsatte barn,
samt øke kunnskapen om tidlig identifikasjon
og tidlig intervensjon. Alle private og
kommunale barnehager ble invitert til å delta
i kursrekken som besto av fire samlinger
med mellomarbeid for barnehagene. I løpet
av 2011 og 2012 deltok 419
barnehageansatte i kursrekken.
Seksjon barnehage vil fra høsten 2016
invitere til nye kursrekker i en revidert
kompetanseplan innen kompetanse på vold
og overgrep i barnehager.
Manglende betaling for plass i barnehage
«Bystyret viser til sak 90/15 «Endring av praksis ved manglende
betaling for plass i barnehage og SFO». Det nye byrådets
politiske plattform sier at barn ikke skal miste barnehageplassen
på grunn av manglende foreldrebetaling. Bystyret ber byrådet
revidere
regelverket slik at barn ikke rammes av plassoppsigelse på
grunn av foreldrenes manglende betalingsvilje eller evne. I
påvente av revidering av regelverket ber bystyret om at byrådet
sikrer at ingen barn kastes ut av barnehagen på grunn av
utestående
foreldrebetaling. Det er viktig at utestående foreldrebetaling
drives inn, men samtidig skal barnets beste legges til grunn og
alle instanser involveres for å sikre at hjelpebehov blir klarlagt,
at det vurderes om det er krav på gratis kjernetid, økonomisk
moderasjon,
stønader eller andre sosiale tjenester som kan hjelpe
familiene.»
I januar 2016 ble reviderte retningslinjer ved
manglende betaling for plass i barnehage
behandlet av bystyret. Det ble vedtatt at
punktene som omhandler effektuering av
oppsigelse tas bort. Det vil si at oppsigelse i
framtiden ikke skal effektueres i tilfeller av
misligholdt foreldrebetaling.
De nye rutinene innebærer at dersom saken
ikke løses 7 dager etter forfall på 1. gangs
purring, sendes varsel om inkasso. Denne
har 14 dagers betalingsfrist. Styrer i
gjeldende barnehage får oversendt liste pr.
e-post fra Fagavdeling barnehage og skole
om hvilke barn dette omfatter hver måned.
Styrer skal deretter invitere foresatte det
gjelder til en samtale for å få klarlagt evt.
hjelpebehov. Styrer informerer om at
foresatte kan kontakte følgende instanser for
hjelp: Kemneren v/ Betalingsservice,
Fagavdeling barnehage og skole ift.
søskenmoderasjon, NAV og
barnevernstjenesten. Dersom saken ikke
løser seg innen 3 måneder løftes den til
øverste nivå i byrådsavdelingen.
Bynært landbruk
Bystyret ynskjer å ta vare på det bynære landbruket. Lokal
matproduksjon, vedlikehald av kulturlandskapet, tenester retta
mot helsesektoren og skuleverket må stimulerast. Det same må
landbruket si rolle i reiselivsnæringa.
Etat for landbruk er i gang med prosjekt
Urbant landbruk i samarbeid med
fylkesmannen, frivillige organisasjoner og
flere etater i Bergen kommune. Skolehager
er et tema, samt fokus på helsegevinst ved
dyrking av egen mat - både ernæring og
sosiale fordeler. Prosjektet involverer også
det bynære landbruket med fokus på
produksjon og salg av lokalprodusert mat. Vi
arbeider også med Inn på Tunet, tilrettelagte
tilbud for mennesker med spesielle behov - i
samarbeid med skole og helsesektor.
75
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Sikring av økonomien til Kode – Kunstmusea i Bergen
Bystyret viser til at Kode har meldt kraftig forverring av sin
økonomi for 2016 og ber byrådet gå i dialog med
Kulturdepartementet for saman å sikre ein forsvarleg økonomi.
Det er bevilget ekstratilskudd til KODE.
KODEs generelle økonomi vil være en del
av arbeidet med budsjett 2017 og
økonomiplanperioden. Byrådet støtter KODE
sitt arbeid med økt statlig støtte.
Forenkling av søknader - kultur
Bystyret ber byrådet, sammen med kulturkontorene i bydelene
og amatørkulturrådet, se på hvordan man kan forenkle
søknader, rapportering og regnskapsrutiner for det frivillige
kulturliv i Bergen. Samarbeidet må også inkludere
økonomitjenesten i Bergen.
Elektronisk tilskuddsportal har forenklet
både søknadsprosess og saksbehandling for
både amatører og profesjonelle. I 2016 er
dette innført også for aktører på egen linje i
bybudsjettet. Elektronisk søknadsbehandling
forenkler og sikrer rapporteringsrutinene, og
styrker muligheten for oversikt,
etterprøvbarhet og kontroll i tråd med
økonomiforskrifter vedtatt av Bergen
bystyre. I løpet av 2016 vil alle søknader om
tilskudd gå via tilskuddsportalen.
Lokaldemokrati
Byrådet avgir sak før sommeren 2016.
Bystyret viser til byrådets politiske plattform:
Byrådet ønsker en lokaldemokratireform, og vil i samarbeid med
bystyret utrede hvordan en ordning med bydelsdemokrati og
tverrfaglighet i bydelene kan se ut. Byrådet ønsker i
tillegg å sette ned en ekstern ”lokaldemokratikommisjon” som
skal gi innspill til bystyrets og byrådets arbeid.
Bystyret ønsker å starte prosessen nå med en
lokaldemokratireform for å få styrket nærdemokratiet gjennom
politiske bydelsstyrer. Bystyret ønske+B18r videre å få vurdert
hvordan økt tverrfaglighet i bydelene og en mulig
kommunesammenslåing med omegnskommuner kan integreres
i prosessen og skape bedre kommunale tjenester for
innbyggerne.
Bystyret ønsker derfor at det skal nedsettes et eksternt
lokaldemokratiutvalg som skal gi innspill til arbeidet og ber om
at Bystyrets Kontor og byrådet samordner prosessene med
nærdemokrati og økt tverrfaglighet slik at mandatet for et
eksternt lokaldemokratiutvalg kan legges fram for bystyret første
halvdel av 2016 sammen med en forventet framdriftsplan.
Automatisk varsling - status for byluften.
Bystyret ber byrådet sette i gang arbeid med programmering av
automatisk varsling ved endring av status for byluften.
76
Norsk institutt for luftforskning (NILO) har
allerede i dag et tilbud til befolkningen at de
kan få daglig varsel om luftkvaliteten i
Bergen ved å gå inn via
http://www.luftkvalitet.info.
Varsel om luftkvalitet sendes ut hver dag fra
oktober til mai. Varselet gir informasjon om
dagen i dag og det kommende døgnet. Dette
tilbudet gjelder kun for byen Bergen som
helhet, og ikke de forskjellige
målestasjonene våre. En kan be om å få
varselet enten som SMS eller e.post,
eventuelt begge deler. Byrådet har foreløpig
ikke vurdert at det er nødvendig med egen
tilleggsfunksjonalitet ut over denne
muligheten for å spisse varslingen
ytterligere.
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Opplæring i koding
Bystyret ber byrådet jobbe for at flere bergensskoler deltar i
Kodetimen, at opplæring i koding tilbys i SFO og at kommunen
søker staten om forsøksprosjekt med koding som valgfag i
ungdomsskolen.
Bergen kommune søkte og fikk innvilget
søknad om å være med i Utdanningsdirektoratets pilotprosjektet med
programmering som valgfag. Prosjektet
starter skoleåret 2016-2017, og varer til og
med skoleåret 2018-2019. Byrådet er i ferd
med å utrede hvordan en kan kombinere
dette prosjektet med en pilot med koding i
SFO, dette som en del av en SFO-sak.
Seksuell trakassering/handlingsplan mot mobbing
Som en del av kvalitetsoppfølgingen følges
Bystyret ber byrådet ta initiativ til at skolene inkluderer tiltak mot skolene opp i forhold til arbeidet med
seksuell trakassering i sine handlingsplaner mot mobbing.
elevenes psykososiale miljø, § 9a-3 i
Opplæringsloven. § 9a sier at: «Dersom
nokon som er tilsett ved skolen, får
kunnskap eller mistanke om at ein elev blir
utsett for krenkjande ord eller handlingar
som mobbing, diskriminering, vald eller
rasisme, skal vedkommande snarast
undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og
dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv
gripe direkte inn». Det er også utarbeidet en
egen standard i Bergen for arbeid med det
psykososiale miljøet som sier at skolene har
handlingsplikt når de får mistanke eller
kjennskap til at en elev blir utsatt for
krenking. Seksuell trakassering er en form
for krenkelser som gir skolen handlingsplikt.
Brannmuseum
Bystyret viser til at det i 2016 er 100 år siden Bergensbrannen
1916, og viser i denne forbindelse til byrådsplattformens
formulering om å utrede muligheten for å gjøre den gamle
hovedbrannstasjonen om til et brannmuseum. Bystyret ber om
at byrådet i løpet av 2016 legger frem en sak som belyser
muligheten for opprettelsen av et slikt museum.
Byrådet vil gi en rapport om dette i annet
halvår 2016
Prosjekt om humanitære tiltak for EØS-borgere
Bystyret ser positivt på Stiftelsen Robin Hood Husets prosjekt
«Humanitære tiltak for EØS-borgere» i form av rådgivningstiltak
for fattige tilreisende fra EU/EØS. Bergen kommune vil søke å
medvirke til at dette prosjektet kan drives videre i 2016, og vil
følge opp overfor Departementet arbeidet med å få nødvendig
økonomisk dekning gjennom statlige midler. Dersom dette viser
seg å ikke lykkes fullt ut, vil kommunen komme tilbake til
eventuelle dekningsmuligheter for egen del.
Prosjektet blir dekket av statlige
myndigheter.
Stimulering på begge målformer i barnehagane
Bystyret meiner det skal vere språkstimulering både på nynorsk
og bokmål i barnehagane i Bergen.
Styrerne i de kommunale barnehagene er
gjennom styrermøte blitt informert om dette.
Barnehagene har bøker på begge målfører
tilgjengelig, og er blitt orientert om ulike
nettsider som vil være en ressurs for
barnehagene. Eksempel på lenke er:
http://www.nynorsksenteret.no/born/
77
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Brukere av hjemmesykepleie - individuell vurdering
Bystyret ønsker å presisere at alle brukere av
hjemmesykepleien og/eller praktisk bistand i hjemmet skal få en
individuell vurdering av sitt behov slik at tjenestens faglige
forsvarlighet opprettholdes. Bystyret ber byrådet evaluere
endringene i normtidene etter
ett år.
Brukere av hjemmebaserte tjenester har
lovfestet rett til nødvendig og forsvarlig
helsehjelp. Dette betyr at tjenester som gis,
skal tilpasses den enkeltes behov og
vurderes individuelt. Individuell vurdering
sikres blant annet ved at helsepersonell
foretar vurderingsbesøk i brukers eget hjem,
ved innhenting av informasjon fra andre
helseinstanser, for eksempel fastleger og
spesialisthelsetjenesten, og basert på
faglige opplysninger som er dokumentert i
pasientjournal. I tillegg har Etat for
forvaltning og Etat for hjemmebaserte
tjenester systematisk og jevnlig dialog for å
sikre at den enkelte bruker får rett hjelp i rett
omfang. Effekten av justerte normtider vil bli
evaluert i desember 2016.
Motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping
Bergen kommune vil legge til rette for et seriøst arbeidsliv, og
motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. KS har
sammen med Fellesforbundt, Byggenæringens Landsforening
og Difi blitt enige om 11 felles krav til seriøsitet i forbindelse
med anskaffelser i byggenæringen. Bystyret ber byrådet om å
legge frem en sak som viser hvordan Bergen Kommune vil
innarbeide disse kravene i bygg- og anleggskontrakter.
Sak vil bli utarbeidet i løpet av første halvår
2016
Kartleggingsundersøkelse om seksuell trakassering
Seksuell trakassering er uønsket, trakasserende
oppmerksomhet rettet mot kjønn, kropp eller seksualitet.
Bystyret ser alvorlig på denne formen for trakassering, og
mener det bør bekjempes på samme måte som mobbing. For å
kartlegge omfanget av slik trakassering ber bystyret om at det
gjennomføres en kartleggingsundersøkelse om seksuell
trakassering på byens ungdomsskoler i løpet av perioden.
Undersøkelsen kan foregå i samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Bergen.
Kartleggingsundersøkelsen er ikke
utarbeidet.
Skating, triksesykling
Bystyret mener det er viktig å støtte opp under fremveksten av
spontane, utendørs fysiske aktiviteter for ungdom, som for
eksempel skating, triksesykling og parkour. Ulike typer av
urbane restareal kan være brukt som permanent eller
midlertidig arena for denne typen aktivitet. Bystyret ber derfor
om at det blir gjort en kartlegging av mulige steder og
utarbeides en plan for bruk. En slik plan må utvikles i samarbeid
med ungdommens bystyre.
Grønn etat er i gang med en kartlegging og
mulighetsanalyse for egenorganiserte
aktiviteter som for eksempel skating, parkour
og "triksesykling" med forslag til områder
som kan tilrettelegges.
78
FORSLAG OG MERKNADER BUDSJETT 2016
Status pr. 1. tertial
Stiftelsen Robin Hood Husets prosjekt «Humanitære tiltak
for EØS-borgere»
Bystyret ser positivt på Stiftelsen Robin Hood Husets prosjekt
«Humanitære tiltak for EØS-borgere» i form av rådgivningstiltak
for fattige tilreisende fra EU/EØS. Bergen kommune vil søke å
medvirke til at dette prosjektet kan drives videre i 2016, og vil
følge opp overfor Departementet arbeidet med å få nødvendig
økonomisk dekning gjennom statlige midler. Dersom dette viser
seg å ikke lykkes fullt ut, vil kommunen komme tilbake til
eventuelle dekningsmuligheter for egen del.
Prosjektet blir dekket av statlige
myndigheter.
Bergen Reiselivslag si rolle for reiselivsnæringa i Bergen
Turisme er ei svært viktig næring for Bergen. Bergen
Reiselivslag bidreg i stor grad til dette. Bystyret ber byrådet gå i
dialog med reiselivslaget om å finne løysingar som sikrar god
drift, men som også er innanfor det Bergen kommune har
økonomi til å støtte.
Det er en løpende dialog med Bergen
Reiselivslag i den hensikt å finne gode
løsninger for fremtidig driftsmodell.
KOMMUNALE FORETAK
I det videre følger en orientering om den økonomiske situasjonen i det kommunale foretaket Bergen Vann. I den
grad konsekvenser av forventede avvik ikke er innarbeidet i bykassens budsjetter (i form av redusert
avkastningskrav el.) – inngår de heller ikke i totalprognosen for bykassen. Eventuelle avvik i 2016 vil bli håndtert i
tråd med forskriftene. I merknad til forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og
fylkeskommunale foretak, heter det:
”Dersom foretakets regnskap fastsettes med et merforbruk skal det samtidig tas stilling til hvordan
inndekningen skal skje. Dersom foretaket ikke fullt ut dekker inn merforbruket i løpet av det første året etter
regnskapsavleggelse, skal det resterende beløpet føres opp til dekning på kommunens budsjett for det
påfølgende år.”
Kommunalt foretak
Årsregnskap 2015 avvik
Prognose 2016 - Avvik
+ 5,84 mill.
0,0 mill.
Bergen Vann KF
BERGEN VANN KF (forventet balanse)
Regnskapet for Bergen Vann KF (BV) viser pr. 31. mars et negativt driftsresultat på 0,1 mill.
Resultatet er imidlertid 3,4 mill. bedre enn periodisert budsjettkrav på - 3,5 mill. og 1,5 mill. bedre enn på samme
tidspunkt i 2015. Inntektssiden har et negativt avvik ifht. totalt omsetningsbudsjett med 1,3 mill.
Omsetning utenfor selvkost-området er i tråd med budsjett på 6,3 mill. og den er 0,9 mill. høyere en regnskap pr.
mars 2015. Av forannevnte eksterne omsetning har driftskontrakten med Os kommune generert 4,7 mill.
BV rapporterer å være i rute både med produksjonsmål og økonomiske mål, og melder ikke om spesielle
utfordringer så langt i 2016.
Foretaket forventer budsjettbalanse pr 31.12.2016.
79
TABELLER – STATUS OG PROGNOSE INVESTERINGER - PER AVDELING
Byrådsleders avdeling
PROSJEKT
FREMDRIFT
ØKONOMI
Planlagt
Brutto
Først inntatt i
Forventet totalferdig ihht. Planlagt ferdig Forventet ferdig i
Opprinnelig
Prisjustert
kostnadsramme
øk.plan / evt.
Forventet total- avvikfra sist
Bystyrets ihht. sist vedtatte hht. oppdatert brutto kostnads- opprinnelig brt.
ved bystyrets
bystyresak
kostnad
oppdaterte
første
økonomiplan
fremdriftsplan ramme, nominelt kostnadsramme
sist vedtatte
nr)
budsjettramme
vedtak
økonomiplan
Navn på prosjekt
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Forventet
årsavvik
2016
Prognose
2016
Bilpark brann
2016
2016
0,0
0,0
0,0
9,5
Div bilpark /utstyr
2016
2016
0,0
0,0
0,4
-0,4
Kommandobil
2016
2016
0,0
0,7
0,7
-0,7
Kombinert reserverøykdykker- og stasjonsmesterbil
2016
2016
0,0
0,0
0,8
-0,8
Mannskapsbiler (bil 5+6)
2016
2016
0,0
0,0
6,3
-6,3
Redningsdykkerbil
2016
2016
0,0
0,0
1,3
-1,3
0,0
0,7
9,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap – unntatt bygg / eiendom
PROSJEKT
FREMDRIFT
ØKONOMI
Brutto
kostnadsram m e
ved bystyrets sist
vedtatte
økonom iplan
Planlagt ferdig
ihht. Bystyrets
første vedtak
Planlagt ferdig
ihht. sist
vedtatte
økonom iplan
Forventet ferdig
i hht. oppdatert
frem driftsplan
SAN utvidelse
2007
2012
2016
2016
4,0
4,0
7,5
7,5
0,0
0,0
1,0
0,0
0,02
Kontinuitetsløsninger (KBP)
2009
2013
2015
2015
2,0
2,0
0,9
0,9
0,0
0,0
0,9
0,0
0,02
Rullering av kjernenett
2010
2015
2016
21016
0,9
0,9
3,3
3,3
0,0
0,0
0,0
3,3
0,00
Utskiftning av sentrale brannmurer
2010
2015
2014
2014
1,4
1,4
3,7
3,7
0,0
0,0
1,5
2,2
0,03
Rullering av felles infrastruktur
2015
2018
2018
2018
2,0
2,0
5,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,00
oo
oo
Løpende
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,5
2,0
0,07
3,3
-3,5
0,06
Navn på prosjekt
SEKK: Utbygging og vedlikehold av infrastruktur2006
Opprinnelig brutto
kostnads-ram m e,
nom inelt
Prisjustert
opprinnelig brt.
kostnadsram m e
Forventet totalkostnad
Forventet totalavvikfra sist
oppdaterte
budsjettram m e
Prognose
byggelånsrente
2016
(1,9 % av
årsprognose brt.
Først inntatt i
øk.plan / evt.
bystyresak nr)
Sam lede utgifter pr.
31.3.2016
Innføring av Agresso HR
Prognose 2016
Forventet årsavvik
2016
0,0
0,0
6,9
7,5
0,1
Telefonisentral, ekspedientstøtte og kontaktsenter
31.12.2015
01.07.2016
12,0
13,8
13,8
0,0
13,3
0,9
0,0
0,02
Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet)
31.12.2017
16.12.2018
41,3
43,0
50,8
-7,8
10,7
18,6
12,3
0,35
Ansattjenester nytt intranett
31.12.2016
31.12.2016
4,0
4,0
4,0
0,0
2,3
2,1
0,0
0,04
Sentralisert, planmessig og standardisert håndtering av eID
16.12.2016
16.12.2016
0,4
0,4
0,4
0,0
0,3
0,1
0,0
0,00
Tilskuddslløsning Bergen Kommune (IKT HP)
29.02.2016
01.07.2016
0,0
0,0
0,9
-0,9
0,1
0,9
-0,9
0,02
Responsivt design
31.12.2015
01.07.2016
3,6
3,6
4,4
-0,8
3,6
0,8
-0,8
0,02
-9,5
30,2
23,4
10,7
0,4
0,0
4,0
0,3
0,8
0,00
0,0
4,0
0,3
0,8
0,0
0,0
6,9
2,0
1,6
0,04
-9,5
41,2
35,9
17,1
0,7
Samlokaliseringsprosjektet
31.12.2020
5,0
5,0
5,0
5,0
Biler til tansport av eldre og funksjonshemmede
5,0
66,3
80
69,8
79,2
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap – Etat for boligforvaltning
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
ØKONOMI
Brutto
Planlagt
kostnadsram
Forventet totalFørst inntatt i ferdig ihht. Planlagt ferdig Forventet ferdig i
Opprinnelig
Prisjustert
me ved
Forventet total- avvikfra sist
øk.plan / evt.
Bystyrets ihht. sist vedtatte hht. oppdatert brutto kostnads- opprinnelig brt.
bystyrets sist
kostnad
oppdaterte
bystyresak nr)
første
økonomiplan
fremdriftsplan ramme, nominelt kostnadsramme
vedtatte
budsjettramme
vedtak
økonomiplan
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
Gartnermarken
2015
2015
290,0
293,0
236,4
236,4
0,0
194,2
26,7
0,0
Midtunv v/ Fana Herredshus
2016
2017
44,0
45,0
45,0
45,0
0,0
0,5
2,0
0,0
Sandviksveien
2014
2015
33,0
34,0
33,0
42,0
-9,0
45,2
0,0
0,0
Dag Hammarskjøld
2015
2017
14,5
15,0
15,0
12,6
2,4
1,3
9,0
0,0
Sædalen Merkurv BA-1
2016
2016
45,0
46,0
46,0
40,0
6,0
19,2
26,6
0,0
Steinsvikveien Grunnane
2016
2016
34,0
35,0
35,0
26,0
9,0
22,5
5,5
0,0
Bjørnsonsgate 4-kontorer
2015
2015
2,2
2,2
0,0
2,2
-2,2
1,4
0,7
0,3
0,0
0,5
0,2
-0,2
-0,6
Sandbrekkeveien
Sandvikspilen
Nyhavn
2016
0,0
0,1
0,5
15,1
15,1
0,0
15,1
-15,1
15,2
13,5
0,0
0,1
0,1
0,0
0,1
-0,1
0,0
0,1
-0,1
477,9
485,3
410,4
419,4
0,0
-9,0
0,0
300,2
0,3
85,1
0,6
0,1
2016
Traudalsgrend
IKTHP- Investeringer
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap – Etat for bygg og eiendom
PROSJEKT
Navn på prosjekt
ENØK-tiltak
FREMDRIFT
Først inntatt i
øk.plan / evt.
bystyresak nr)
Planlagt ferdig
ihht. Bystyrets
første vedtak
ØKONOMI
Planlagt ferdig
ihht. sist vedtatte
økonomiplan
Brutto
Prisjustert
kostnadsramme
opprinnelig brt.
ved bystyrets
kostnadsramme
sist vedtatte
økonomiplan
Forventet totalkostnad
Ingen pågående prosjekter
Forventet totalavvikfra sist
oppdaterte
budsjettramme
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
0,0
0,0
0,0
5,0
Tiltak for funksjonshemmede
Tiltak etter behov, prosjekter ferdig til ulike tidspunkt
0,0
0,7
1,0
-1,0
Rehabilitering og universell utforming barnehager
Tiltak etter behov, prosjekter ferdig til ulike tidspunkt
0,0
2,5
0,3
-0,3
Sikringsarbeider generelt
Tiltak etter behov, prosjekter ferdig til ulike tidspunkt
0,0
3,9
2,0
8,0
0,0
4,2
0,5
-0,5
0,0
8,3
1,7
-1,7
0,0
9,4
0,6
-0,6
Mindre bygginvesteringer - sekkepost
0,0
111,1
87,3
-15,0
Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse
0,0
1,1
1,0
-1,0
Avsetning til strategisk eiendomskjøp
0,0
0,0
100,0
100,0
Permanenten - Sikkerhetstiltak
0,0
0,0
0,0
3,4
Diverse utgifter ifb. salg av eiendom
0,0
0,5
-0,5
194,9
95,8
Initielle kostnader (tomtekostnader)
Prosjekter ferdig til ulike tidspunkt
Innvendig oppgradering - skoler
Prosjekter ferdig til ulike tidspunkt
Opprustning av Gamle rådhus
10,0
10,0
81
10,0
10,0
10,0
10,0
0,0
141,2
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap – Etat for utbygging (I)
PROSJEKT
FREMDRIFT
ØKONOMI
Brutto
Planlagt ferdig
Opprinnelig
Forventet totalForventet ferdig
Prisjustert
kostnadsramme
ihht. sist
brutto kostnadsForventet total- avvikfra sist
i hht. oppdatert
opprinnelig brt. ved bystyrets
vedtatte
ramme,
kostnad
oppdaterte
fremdriftsplan
kostnadsramme
sist vedtatte
økonomiplan
nominelt
budsjettramme
økonomiplan
Først inntatt i
øk.plan / evt.
bystyresak nr)
Planlagt
ferdig ihht.
Bystyrets
første vedtak
Kjøp/regulering av barnehagetomter
2005-08
2009
2019
2017
15,9
-15,9
14,0
1,7
-1,2
Hellen skole, utvidelse
2008-11
2010
2015
Ferdig
108,0
131,9
153,0
157,0
-4,0
154,9
2,0
-3,8
Ulsmåg skole, ny skole
2013-16
2015
2016
Ferdig bygg
225,5
237,1
290,0
290,0
0,0
255,6
38,5
0,0
2015
Ferdig
41,6
46,7
60,0
58,0
2,0
57,0
1,0
2,7
Navn på prosjekt
Norges fiskerimuseum
2006-2009+2013-20162009/2014
0,0
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
50 meters svømmebasseng
2010-13
2012
2015
Ferdig
710,0
819,1
1 091,0
1 091,0
0,0
1 046,2
29,0
0,8
Damsgård, ny skole
2015-18
2017
2018
jun. 18
254,0
257,3
254,0
254,0
0,0
11,0
20,0
20,7
Nytt sykehjem Sandsli
2014-17
2017
2020
2. halvår 2019
520,7
538,8
823,1
823,1
0,0
40,7
17,0
11,1
Minde barnehage
2014-17
2015
2017
aug. 17
56,5
58,4
58,5
70,0
-11,5
6,8
25,0
14,6
Nattland oppveksttun, skoledel (inkl StatPed Vest)
2014-17
2016
2017
mai. 17
477,0
493,7
564,0
564,0
0,0
339,1
152,0
0,1
Nattland oppveksttun
2015-18
2017
2017
mai. 17
17,0
17,2
22,0
22,0
0,0
8,1
9,0
-0,1
Haugeveien 40
2015-18
2016
2016
jun. 16
49,5
50,1
62,0
69,0
-7,0
51,3
23,0
-6,8
Skeie skole, kapasitetsutvidelse
2011-14
2013
2017
okt. 17
31,5
35,6
110,0
110,0
0,0
19,5
37,0
19,1
Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring - skoler
2011-14
rullerende
rullerende
Ferdig
0,0
Innvendig oppgradering - skoler
2011-14
rullerende
rullerende
mai. 16
Rolland skole OPS
2011-14
2014
2019
aug. 19
22,1
24,8
Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst
2015-18
2017
2018
aug. 18
110,0
Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole
2014-17
2014
2020
jul. 20
240,5
Møhlenpris oppveksttun barnehage
2014-17
2016
2017
apr. 17
Vadmyra barnehage
2015-17
2016
2017
Leaparken barnehage
2015-17
2016
2017
Skansemyren barnehage
2015-17
2016
Møhlenpris oppveksttun skole
2014-17
Nytt sykehjem Råstølen
-
0,0
3,5
-3,5
3,4
0,0
0,0
84,0
-84,0
82,5
1,3
0,0
46,1
46,1
0,0
3,6
0,7
-2,2
111,4
145,0
145,0
0,0
37,7
20,0
30,3
248,9
400,0
400,0
0,0
4,8
3,0
9,3
28,6
29,6
36,0
36,0
0,0
8,5
19,5
-0,1
des. 17
44,0
44,6
63,0
63,0
0,0
7,0
18,0
25,1
aug. 17
42,0
42,5
42,0
42,0
0,0
9,1
10,0
3,3
2017
mar. 17
52,0
52,7
52,0
52,0
0,0
9,9
30,0
6,8
2017
2017
apr. 17
200,4
207,4
238,5
239,1
-0,6
90,1
120,0
0,0
2014-17
2017
2019
feb. 19
387,0
401,8
423,0
423,0
0,0
17,4
10,0
145,4
Alrekstad skole - rehabilitering
2014-17
2014
2015
Ferdig
24,0
24,9
31,0
34,0
-3,0
33,3
2,2
-3,0
Kronstad oppveksttun rehabilitering/ombygging (inkl. kjøp av Hunstad)
2014-17
2017
2021
aug. 21
130,0
135,0
405,0
405,0
0,0
0,2
2,5
25,9
Lyshovden oppveksttun - rehabilitering
2014-17
2015
2016
Ferdig
40,0
41,5
52,0
62,0
-10,0
57,4
8,5
-7,9
Varden skole - rehabilitering
2015-18
2017
2017
239,0
242,1
239,0
275,0
-36,0
70,8
116,0
-0,8
Minde skole ny rehabilitering 2014
2014-17
2015
2017
76,0
78,9
60,0
35,6
24,4
35,5
0,0
0,0
Storetveit barnehage
2015-18
2016
2017
jul. 17
Skole ferdig,
SFO utsatt
des. 17
40,0
40,5
57,0
57,0
0,0
7,0
15,0
20,0
2014-17
2017
2019
des. 21
387,0
401,8
510,9
510,9
0,0
2,0
0,5
15,8
Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 skolerehab.
BY 143/13
2013
2016
aug. 16
20,0
21,3
16,5
17,8
-1,3
14,5
5,7
-0,9
Kirkevoll skole - rehabilitering av gymsal
BY 143/13
2013
2016
nov. 16
12,1
12,9
16,0
23,5
-7,5
6,0
15,0
-3,1
Espeland kunstgress
2014-17
2014
2016
apr. 16
8,5
8,8
11,3
11,3
0,0
9,8
2,5
0,0
Stemmemyren toppfotball
2014-17
2015
2016
jun. 17
30,0
31,1
36,5
38,9
-2,4
3,4
13,0
22,1
Stemmemyren breddefotball
2014-17
2015
2016
jun. 17
8,5
8,8
12,0
12,4
-0,4
0,5
4,2
-0,3
Rollandsbanen v/ Rolland skole
2014-17
2014
2016
mai. 16
6,0
6,2
8,8
14,0
-5,2
1,3
11,7
-2,5
Mindre bygginvesteringer - sekkepost
2014-17
rullerende
rullerende
jan. 17
103,0
-103,0
57,1
54,0
1,3
Nødstrøm sykehjem - ref prosj. 030060
2014-17
2015
2016
Ferdig
9,4
-1,4
9,3
0,9
-1,4
Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan 2-6 - sekkepost
2014-17
rullerende
Handlingsplan 1-3 - helse
2015-18
rullerende
Nytt sykehjem Åsane
0,0
15,0
15,6
rullerende
1 270,1
1 318,7
0,0
0,0
-
0,0
2,0
rullerende
236,7
239,7
0,0
0,0
-
0,0
1,5
82
8,0
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap – Etat for utbygging (II)
PROSJEKT
FREMDRIFT
Planlagt
Først inntatt i
ferdig ihht.
øk.plan / evt.
Bystyrets
bystyresak nr)
første vedtak
Navn på prosjekt
ØKONOMI
Brutto
Forventet
Forventet
Planlagt ferdig
Opprinnelig
Forventet ferdig
Prisjustert
kostnadsramme
avvik fra
total-avvikfra
ihht. sist
brutto kostnadsForventet
i hht. oppdatert
opprinnelig brt. ved bystyrets
opprinnelig
sist
vedtatte
ramme,
total-kostnad
fremdriftsplan
kostnadsramme
sist vedtatte
prisjustert
oppdaterte
økonomiplan
nominelt
økonomiplan
kostn.ramme budsjettram
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Forventet
årsavvik
2016
Handlingsplan 1-3 - idrettsbygg
2015-18
rullerende
rullerende
225,4
228,3
0,0
228,3
0,0
Det Hanseatiske museum - restaurering Finnegården 1A
2015-18
2017
2022
jul. 24
24,0
24,3
154,0
170,0
-145,7
-16,0
6,0
-
1,6
0,0
Lynghaugparken avlastningsskole 1 og 2
BY 163-15
2016
2016
mai. 16
300,0
303,8
300,0
290,0
13,8
10,0
259,2
10,5
Landåssvingen 15 - kjøp, tilpasning og oppussing (tidl. Lærerhøyskolen)
0,2
BY 163-15
Ikke angitt
2019
des. 19
516,9
0,0
516,9
350,0
-350,0
166,9
Ytre Arna skole
2016-19
2020
2020
jan. 21
237,8
0,0
237,8
237,8
-237,8
0,0
Nordnes skole
2016-19
2019
2019
aug. 19
162,3
0,0
162,3
162,3
-162,3
0,0
Loddefjord skole
2016-19
2019
2019
144,7
0,0
144,7
114,7
-114,7
30,0
-
1,0
Haukedalen skole
2016-19
2020
2020
170,0
0,0
170,0
170,0
-170,0
0,0
-
0,5
Seljedalen skole
2016-19
2018
2018
62,0
0,0
62,0
62,0
-62,0
0,0
-
Utredninger skole
2016-19
2019
2019
0,0
0,0
33,9
10,0
-10,0
23,9
Kirkevoll skole
2016-19
2023
2023
155,1
0,0
155,1
155,1
-155,1
0,0
Eidsvåg skole
2016-19
2021
2021
342,0
0,0
342,0
342,0
-342,0
0,0
Enkers Aldershjem
2016-19
2019
2019
31,0
0,0
31,0
31,0
-31,0
0,0
Utredninger sykehjem
2016-19
2019
2019
des. 16
0,0
0,0
18,5
7,5
-7,5
11,0
Landåshallen
2016-19
2020
2020
Uavklart
155,1
0,0
155,1
155,1
-155,1
0,0
-
0,8
Bergenshallen
2016-19
2020
2020
155,1
0,0
155,1
155,1
-155,1
0,0
-
1,0
Utredninger idrett
2016-19
2019
2019
aug. 16
0,0
0,0
8,7
6,5
-6,5
2,2
4,1
7,4
Ballbane Råstølen
2016-19
2016
2016
jun. 16
3,0
3,0
5,0
5,0
-2,0
0,0
1,1
-0,1
Christi Krybbe skoler SFO
2016-19
2018
2018
aug. 18
35,0
0,0
35,0
35,0
-35,0
0,0
Ombygging av Hjelpemiddelhuset til FYSAK Laksevåg
2016-19
2016
2016
okt. 18
12,5
0,0
12,5
38,0
-38,0
-25,5
0,3
10,3
Midtbygda sykehjem - ombygging og rehabilitering
2016-19
2017
2021
des. 23
308,7
0,0
308,7
357,5
-357,5
-48,8
1,6
8,8
Trafikksikring Sædalen
2016-19
2016
2016
uavklart
5,0
0,0
5,0
1,5
-1,5
3,5
1,4
4,6
Kniksens plass barnehage
2016-19
2016
2016
jun. 17
9,0
0,0
9,0
10,0
-10,0
-1,0
0,3
6,0
Hovedbrannstasjonen, vinduer
2016-19
2016
2016
des. 16
10,0
0,0
10,0
10,7
-10,7
-0,7
0,5
0,3
Ikke på øk.plan
aug. 16
0,0
19,0
-19,0
-19,0
3,5
-18,9
91,0
94,0
-3,0
-94,0
93,7
-0,6
0,0
0,0
0,0
0,0
Landås skole - inventar og utstyr
Skansedammen parkeringsanlegg
Slettebakken avfallsdeponi - husholdning
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
aug. 16
des. 20
-
0,2
4,5
11,4
6,0
0,5
10,5
0,8
1,0
7,7
5,2
0,5
9,4
-
2,0
BR 1012-13 (BY 124-10, BY 247-12)
2014
Ikke på øk.plan
Ferdig
2014-17
2018
uavklart
-
0,0
-
0,0
11,5
-11,5
-11,5
9,8
-11,4
2014
84,7
74,4
-
Tjønnenbanene, rehabilitering
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
Ferdig
Tranevatnet - Turveg/ gang og sykkelveg
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
des. 17
0,0
15,0
-15,0
-15,0
0,1
-1,0
Sentralbadet
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
okt. 16
0,0
4,0
-4,0
-4,0
0,3
-4,0
Nattland oppveksttun - løst inventar og utstyr
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
mai. 17
0,0
10,0
-10,0
-10,0
0,2
-0,8
Nattland oppveksttun - AV- og IKT-utstyr
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
mai. 17
0,0
10,0
-10,0
-10,0
0,0
-0,3
Åstveit skole. midlertidig administrasjonslokaler
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Indre Arna Erstatningslokaler
Ikke på øk.plan Ikke på øk.plan
Ikke på øk.plan
100,0
0,0
-4,0
Barnehageprosjekter, ferdige og stoppete
Stoppet
uavklart (vår
2018)
Ferdig/stoppet
187,7
205,9
0,0
Skoleprosjekter, ferdige og stoppete
Ferdig/stoppet
864,5
877,8
8,3
Helseprosjekter, ferdige og stoppete
Ferdig/stoppet
662,1
662,5
2,9
0,0
Kulturprosjekter, ferdige
Ferdig
8,3
8,3
-0,1
Idrettsprosjekter, ferdige
Ferdig
0,5
163,8
-4,0
Administrasjonsbygg, ferdige
Ferdig
0,9
0,9
-0,4
4 900,3
484,0
9 310,1
83
7 128,3
9 429,5
11 531,7
-2 579,5
-278,2
Byrådsavdeling for helse og omsorg
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
ØKONOMI
Planlagt ferdig
Forventet
Opprinnelig
Først inntatt i Planlagt ferdig
Prisjustert
ihht. sist
ferdig i hht. brutto kostnadsøk.plan / evt. ihht. Bystyrets
opprinnelig brt.
vedtatte
oppdatert
ramme,
bystyresak nr) første vedtak
kostnadsramme
økonomiplan fremdriftsplan
nominelt
Brutto
Forventet totalkostnadsramm
Forventet total- avvikfra sist
e ved bystyrets
kostnad
oppdaterte
sist vedtatte
budsjettramme
økonomiplan
BHO Investeringsprosjekter IKT (sekkepost)
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
0,0
Forventet
årsavvik
2016
1,7
Sykesignalanlegg - ØHD
2016
0,0
0,2
0,2
-0,2
TEK-prosjektet (BHOs andel)
2016
0,0
0,1
0,4
-0,4
GBD i sykehjem - økt serverkapasitet
2016
0,0
0,0
0,2
-0,2
Forskrivningsmodul E-resept - økt serverkap.
2016
0,0
0,0
0,2
-0,2
Mobicall - Oppgraderinger av sykesignalanlegg sykehjem
2016
0,0
0,0
0,2
-0,2
Ny alarmløsning (Integrasjon mot fagystem Profil)
2017
0,0
0,0
0,6
-0,6
planarbeid pågår
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
0,3
1,7
1,0
Boligplan - Tjenester til utviklingshemmede - sekkepost
0,0
84
0,0
0,0
0,0
Byrådsavdeling for barnehage og skole
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
Utfører
Først inntatt i
øk.plan / evt.
bystyresak nr)
Planlagt ferdig
ihht. Bystyrets
første vedtak
Planlagt ferdig
ihht. sist
vedtatte
økonom iplan
ØKONOMI
Forventet ferdig
i hht. oppdatert
frem driftsplan
Opprinnelig brutto
kostnads-ram m e,
nom inelt
Prisjustert
opprinnelig brt.
kostnadsram m e
Brutto
kostnadsram m e
ved bystyrets sist
vedtatte
økonom iplan
Forventet totalkostnad
Forventet totalavvikfra sist
oppdaterte
budsjettram m e
Sam lede utgifter pr.
31.3.2016
Prognose 2016
Forventet årsavvik
2016
Inventar byggeprosjekter barnehage
Oppgradering uteareal barnehage
Opprusting av IKT i barnehager
Digitale tavler i barnehage
Ervik barnehage
Kjøp/regulering av barnehagetomter
Rehabilitering og universell utforming barnehager
BBSI
2008
løpende
løpende
løpende
0,0
14,2
0,0
BBSI
2012
løpende
løpende
løpende
0,0
2,5
0,0
BBSI
2009
løpende
løpende
løpende
0,1
0,6
0,0
BBSI
2009
løpende
løpende
løpende
0,0
0,1
0,0
Ferdig
0,0
0,0
0,5
Investering IKT skolebruksplan
Realfagsatsing
Trådløse nettverk i skolen
Bygningsmessige IKT-oppgraderinger
Inventar byggeprosjekter skole
Oppgradering uteareal skole
Prosjektutredning/prosjektering
Tiltak for funksjonshemmede
Tilrettelegging av skolearealer oppveksttun
Initielle kostnader (tomtekostnader) skole
Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring skoler
Innvendig oppgradering skoler
Rolland skole OPS
BBSI
Vannsportanlegg
Plan, prosjektering og grunnundersøkelser
Eikås Motorsportanlegg
Kunstgressprogram
Ski- og joggeløyper
Skansemyren idrettsplass nærmiljøanlegg
Fana stadion
Sandslibanen
Slettebakken idrettspark
Krohnsminde idrettsplass
Slåtthaug idrettspark
Åstveit idrettspark nærmiljøanlegg
ADO arena tribuneløsning
Nesttun idrettsplass
Petedalsmyren
Sentralidrettsanlegg Indre Arna
Thor Møhlens gate 30
Fjellsdalen kunstgressbane
BBSI
EFU
EFU
2005
EBE
2014
BBSI
løpende
løpende
løpende
0,0
8,0
0,0
løpende
løpende
løpende
0,0
5,0
0,0
løpende
løpende
løpende
0,0
0,8
0,0
løpende
løpende
løpende
0,1
2,0
0,0
BBSI
2007
løpende
løpende
løpende
0,0
1,0
0,0
BBSI
2010
løpende
løpende
løpende
0,0
1,0
0,0
BBSI
2007
løpende
løpende
løpende
0,5
35,7
0,0
BBSI
2010
løpende
løpende
løpende
0,0
6,0
0,0
BBSI
2005
løpende
løpende
løpende
0,1
1,0
0,0
EBE
løpende
løpende
løpende
0,0
1,8
0,0
EBE
løpende
løpende
løpende
0,0
1,2
0,0
EBE
løpende
løpende
løpende
0,0
7,8
0,0
løpende
løpende
løpende
0,0
3,8
0,0
løpende
løpende
løpende
0,0
12,3
0,0
2014
2019
2019
0,0
0,5
0,0
2016
2016
6,2
6,2
6,2
0,0
0,0
6,2
0,0
løpende
løpende
4,1
4,1
4,1
0,0
0,3
4,1
0,0
2016
2016
2,4
2,4
2,4
0,0
0,0
3,7
0,0
EFU/EBE
2011
EBE
EFU
2011
BBSI
løpende
BBSI
BBSI
løpende
løpende
løpende
12,6
12,6
12,6
0,0
0,0
10,3
2,3
BBSI
løpende
løpende
løpende
3,1
3,1
3,1
0,0
0,0
3,1
0,0
BBSI
2016
2016
5,6
5,6
5,6
0,0
0,0
5,6
0,0
BBSI
2016
2016
3,2
3,2
3,2
0,0
0,0
3,2
0,0
BBSI
2016
2016
5,4
5,4
5,4
0,0
0,0
5,4
0,0
BBSI
2016
2016
2,5
2,5
2,5
0,0
0,0
2,5
0,0
BBSI
2016
2016
1,2
1,2
1,2
0,0
0,0
1,2
0,0
EFU
2017
2017
6,2
6,2
15,0
-8,8
0,0
6,2
0,0
BBSI
2016
2016
2016
2016
2016
2016
1,2
1,3
7,7
1,2
1,3
7,7
1,2
1,3
15,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
-7,3
0,0
1,2
1,3
15,0
0,0
0,0
0,0
0,0
174,0
BBSI
EFU
2016
2016
2016
2016
BBSI
0,0
BBSI
0,0
BBSI
0,0
BBSI
0,0
0,0
Gule felt viser prosjekter hvor budsjett ligger hos BBSI og utførelse/regnskap hos EFU og EBE. Samlet gir rapporteringen et riktig avvik. Gjelder bare sekkeposter.
85
62,6
62,6
78,7
-16,1
1,1
0,0
-7,3
-1,0
-15,2
0,7
-2,3
-22,3
Byrådsavdeling for byutvikling (I)
Navn på prosjekt
Utfører
Først inntatt i
øk.plan / evt.
bystyresak nr)
Byrådsak 122115
årlig
Bystyresak
1330/13 og
162/15
Gateopprustning Neumannsgt.
Trafikketaten
Dekkefornying 2016
Trafikketaten
Oppgradering av bussholdeplasser
Trafikketaten
Trafikksikring (inkl. underprosjektene)
Trafikketaten
2014
Gang- og sykkelveier
Trafikketaten
årlig
Hjellestadv. Etablering av fortau
Trafikketaten
2013
Sykkelprosjekt for hovedtrase gjennom sentrum
LED-belysning gatelys oppgradering
Trafikketaten
Trafikketaten
ANPR - nummergjenkjenningsteknologi
Trafikketaten
Gangbro over Damsgårdssundet
Etat for
utbyggingsavtaler
Infrastrukturmidler i utbyggingsområder
Lothekrysset
Kai Marineholmen
Møllensdalsveien - Møllendalsbakken
Trekanttomten parkeringsplass
Møllendalsveien vest - del 1
Møllendalsveien vest - del 2
Møllendalsbakken
Møllendalselven - sanering forurensning
Utbyggingsavtaler Paradis - kostnadsberegning
Erverv Paradis
Søreide sanering nærmiljøanlegg 2
Nyhavnsvegen
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
2016
2016
60 mill 20082011, oppjustert
til 90 mill i
byrådssak
63/09
Planlagt
Planlagt
Forventet
ferdig ihht.
ferdig ihht.
ferdig i hht.
Bystyrets
sist vedtatte
oppdatert
første vedtak økonomiplan fremdriftsplan
2017
2016
2017
2017
Opprinnelig
brutto
kostnadsramme,
nominelt
Brutto
Forventet totalPrisjustert
kostnadsramme
Forventet total- avvikfra sist
opprinnelig brt.
ved bystyrets
kostnad
oppdaterte
kostnadsramme
sist vedtatte
budsjettramme
økonomiplan
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Forventet
årsavvik
2016
2017
20,0
20,0
20,0
20,0
0,0
11,0
9,1
0,0
2016
3,2
3,2
3,2
3,2
0,0
0,0
3,2
0,0
2017
10,0
10,0
10,0
10,0
0,0
0,7
7,3
2,0
2020
68,5
68,5
68,5
68,5
0,0
17,6
20,0
23,4
0,0
0,0
0,0
2,2
0,0
7,0
0,3
0,0
2019
2017
2019
2,0
60,0
2,0
60,0
2,0
60,0
2,0
60,0
0,0
0,0
0,4
0,0
0,8
10,0
0,8
5,0
2016
2016
2016
0,3
0,3
0,3
0,3
0,0
0,0
0,3
0,0
2009
2016
2016
90,0
110,0
120,0
140,0
-20,0
99,9
59,0
-20,1
3,0
0,0
2015
2019
0,0
2012-2015
Prognose
2016
2013
2015
Forslag
Budjsjettjustering
2.tertialrapport
2015
2015
15,0
15,7
15,0
15,0
0,0
13,3
1,7
-1,7
2016
9,6
9,6
9,6
10,5
-0,9
5,0
5,0
-5,0
Økplan 20122015
2012
2012
2015
18,7
19,8
18,7
18,7
0,0
16,3
2,0
-2,0
2015-2018
2015
2015
2015
2,6
2,6
2,6
2,6
0,0
0,3
2,3
-2,3
2015-2018
2015
2015
2015
12,0
12,5
12,0
12,7
-0,7
9,1
4,6
-4,6
2016-2019
2017
2017
2018
50,0
50,0
50,0
0,0
0,4
10,0
15,0
2016-2019
2018
2018
2018
30,0
30,0
30,0
0,0
0,0
2,0
0,0
2016-2019
2018
2018
2018
15,0
15,0
15,0
0,0
0,0
0,5
0,5
0,5
1,9
1,9
0,0
0,7
0,5
0,9
19,0
19,0
0,0
10,9
8,0
-8,0
5,0
5,0
0,0
0,0
1,0
-1,0
10,0
10,0
0,0
4,4
6,4
-6,4
Administrativt
gjennomføringsvedtak
2015-2018
2016
2016
2017
19,0
T1 2015
2016
2016
2017
5,0
2013-2016
2013
2013
2016
7,0
86
19,0
7,5
Byrådsavdeling for byutvikling (II)
PROSJEKT
Navn på prosjekt
Åsane - V8, VR4 og V6 - kommunale veier
Åsane - Myrdalsveien
Vei/fortau Sandsliåsen
Utbyggingsavtaler Mindemyren
Skeieveien
Grønneviksøren/ Europan - Møllendal
BKGIS II
Bergenskart no
Vektorisering av reguleringsplaner
Erverv Søreide
Nedre Korskirkealmenning
FREMDRIFT
Utfører
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Plan og geo
Plan og geo
Plan og geo
Etat for
utbyggingsavtaler
Etat for
utbyggingsavtaler
Nærmiljøanlegg (tema)
Først inntatt i
øk.plan / evt.
bystyresak nr)
ØKONOMI
Planlagt
Planlagt
Forventet
ferdig ihht.
ferdig ihht.
ferdig i hht.
Bystyrets
sist vedtatte
oppdatert
første vedtak økonomiplan fremdriftsplan
Brutto
Forventet totalPrisjustert
kostnadsramme
Forventet total- avvikfra sist
opprinnelig brt.
ved bystyrets
kostnad
oppdaterte
kostnadsramme
sist vedtatte
budsjettramme
økonomiplan
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
2013
2014
2015
21,3
21,3
27,5
-6,2
26,6
0,9
-0,9
2013
2014
2015
2,1
2,1
4,0
-1,9
3,7
0,3
-0,3
2014-2017
2014
2015
6,0
6,0
7,0
-1,0
7,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,5
13,5
2015
6,1
2015-2018
2016-2019
2016
2016
2017
2016-2019
2017
2017
2017
?
2016
2016
?
?
2009
?
2016
2016
2019
2016
2019
?
2015-2018
2016
2016
2016
2015
2017
tema
tema
?
Sætreparken nærmiljø
Grønn etat
tema
tema
2015
2017
Johanneskirketrappene
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
Kanadaskogen - friluftstiltak
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
tema
tema
Turvegnett/friluftstiltak (tema)
Opprinnelig
brutto
kostnadsramme,
nominelt
12,0
12,0
12,0
0,0
0,5
3,0
9,0
4,0
4,0
4,0
0,0
0,1
2,0
0,0
0,0
0,0
7,9
1,0
0,0
0,0
0,0
0,8
3,3
2,0
0,5
0,0
1,0
7,0
7,0
7,0
0,0
7,0
15,0
15,0
15,0
15,0
0,0
13,3
0,2
-0,2
11,4
0,9
16,7
21,1
-4,4
5,7
mangler
16,7
mangler
0,0
0,0
0,0
0,0
mangler
mangler
4,5
5,4
-0,9
0,5
4,1
-2,9
5,5
-9,4
mangler
17,7
27,1
-9,4
21,5
mangler
15,8
mangler
2,0
2,2
-0,2
2,2
mangler
mangler
0,0
0,0
0,0
6,6
-0,3
2,1
Oppgradering turveier
Grønn etat
tema
tema
2015
2017
mangler
mangler
4,0
4,0
0,0
1,4
0,6
0,0
Ballastbryggen
Grønn etat
tema
tema
2010
2011
mangler
mangler
11,7
12,1
-0,4
11,9
0,3
-0,4
Løvstien etappe 2
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
2,3
2,8
-0,5
2,8
Løvstien etappe 2 og 3, byggefase
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
41,6
43,0
-1,4
43,5
Løvstien etappe 4, øk.pl 16-18
Grønn etat
tema
tema
2017
2017
mangler
mangler
27,0
27,0
0,0
4,0
Turvei Landåsfjellet
Grønn etat
tema
tema
2014
2017
mangler
mangler
0,3
0,1
0,2
0,1
tema
tema
0,0
0,0
0,0
Nyanlegg bydelsparker (tema)
-0,3
-1,3
2,0
13,0
0,2
10,6
Håsteinarparken byggetrinn 1
Grønn etat
tema
tema
2014
2015
mangler
mangler
12,6
10,8
1,8
10,8
Håsteinarparken byggetrinn 2
Grønn etat
tema
tema
2015
2016
mangler
mangler
6,0
6,0
0,0
0,3
5,8
-6,0
Fløttmannsplassen
Grønn etat
tema
tema
2016
2017
mangler
20,0
25,0
-5,0
0,7
8,8
18,7
Håsteinarparken
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
2,6
3,5
-0,9
3,5
Gårdsparken bydelspark
Grønn etat
tema
tema
2012
2016
mangler
mangler
6,6
6,5
0,1
4,5
tema
tema
mangler
mangler
0,0
0,0
0,0
Parker rehabilitering (tema)
20,0
1,8
-0,9
2,0
1,5
13,9
Christiparken trinn 1
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
5,8
5,9
-0,1
5,9
-0,1
Christieparken byggetrinn 2
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
3,4
3,7
-0,3
3,8
-0,4
Ytre-Arna sentrumspark
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
2,0
1,8
0,2
1,8
0,2
Karihola badeplass
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
1,7
1,8
-0,1
1,8
-0,1
Leaparken (Solhaug lokalpark)
Grønn etat
tema
tema
2015
2017
mangler
mangler
11,0
11,0
0,0
0,3
6,0
treplan
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
0,5
0,5
0,0
0,0
0,5
tema
tema
26,0
26,0
0,0
Nygårdsparken (tema)
-6,2
-0,5
23,9
Nygårdsparken-nedre del
Grønn etat
tema
tema
2011
2014
mangler
mangler
9,3
10,1
-0,8
10,1
Nygårdsparken - vegetasjon
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
1,0
1,0
0,0
0,5
0,5
0,0
Nygårdsparken øvre del (Flagghaugen)
Grønn etat
tema
tema
2015
2017
mangler
mangler
28,0
28,0
0,0
6,6
15,0
-18,5
87
-0,8
Byrådsavdeling for byutvikling (III)
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
Utfører
Innløsning friarealer (tema)
tema
tema
Nøstetorget
Grønn etat
tema
tema
Løvstien, innløsning av arealer
Grønn etat
tema
tema
2015
Innløsning Lyreneset
Grønn etat
tema
tema
2015
Innløsning Landåsløypen
Grønn etat
tema
tema
Innløsning Tangavika
Grønn etat
tema
Innløsning Sætreparken
Grønn etat
Innløsning
Grønn etat
Den grønne akse (tema)
ØKONOMI
Planlagt
Planlagt
Forventet
Først inntatt i
ferdig ihht.
ferdig ihht.
ferdig i hht.
øk.plan / evt.
Bystyrets
sist vedtatte
oppdatert
bystyresak nr)
første vedtak økonomiplan fremdriftsplan
Opprinnelig
brutto
kostnadsramme,
nominelt
Brutto
Forventet totalPrisjustert
kostnadsramme
Forventet total- avvikfra sist
opprinnelig brt.
ved bystyrets
kostnad
oppdaterte
kostnadsramme
sist vedtatte
budsjettramme
økonomiplan
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
3,1
3,1
0,0
mangler
mangler
0,5
6,0
-5,5
0,6
-0,1
2,0
2017
mangler
mangler
4,4
4,4
0,0
4,0
-0,8
2015
mangler
mangler
0,5
0,3
0,2
0,3
0,2
2014
2014
mangler
mangler
2,1
2,4
-0,3
2,4
0,8
tema
2015
2015
mangler
mangler
0,3
0,1
0,2
0,1
0,3
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
0,4
0,4
0,0
0,4
tema
tema
2015
2016
mangler
mangler
2,6
2,6
0,0
0,2
2,6
-2,6
mangler
mangler
3,0
3,0
0,0
mangler
13,6
22,6
-9,0
22,5
0,1
-9,0
0,2
tema
tema
Biblioteksplassen trinn 1 og 2
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
Pergolaer
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
1,8
0,9
0,9
0,9
Nye søyler Torgalm.
Grønn etat
tema
tema
2015
2016
mangler
mangler
1,5
1,7
-0,2
1,4
0,3
-0,2
Torgallmenningen - belysning
Grønn etat
tema
tema
2014
2016
mangler
mangler
1,8
1,8
0,0
0,5
1,3
-0,9
Maisbelegg vestre del av byparken
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
1,4
1,4
0,0
1,4
0,0
Effektbelysning
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Integrert parkforvaltning
Grønn etat
tema
tema
2015
mangler
mangler
tema
tema
Vassdragstiltak (tema)
11,5
1,0
0,0
0,0
1,5
0,9
0,6
2,2
3,3
-1,1
2,8
0,3
Fisketiltak i Bergen kommune
Grønn etat
tema
tema
2015
2017
mangler
mangler
Ortuparken
Grønn etat
tema
tema
2014
2015
mangler
mangler
0,3
0,3
0,0
tema
tema
mangler
mangler
29,8
26,5
3,3
Barnas byrom (tema)
2,4
0,7
0,5
-1,0
0,3
13,1
Oppjustering lekeanlegg Bergenhus
Grønn etat
tema
tema
2014
2016
mangler
mangler
7,7
7,7
0,0
4,4
Oppjustering lekeareal Laksevåg
Grønn etat
tema
tema
2014
2015
mangler
mangler
0,9
1,0
-0,1
1,0
Oppjustering lekeanlegg Åsane
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
1,3
1,3
0,0
1,0
Bærekraftig liv Landås
Grønn etat
tema
tema
2014
2015
mangler
mangler
0,9
0,9
0,0
0,2
Oppjustering lekeanlegg Fana
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
0,3
0,3
0,0
0,3
Oppjustering lekeanlegg Arna
Grønn etat
tema
tema
2014
2016
mangler
mangler
1,2
3,0
-1,8
1,5
1,5
-1,9
Laksevåg-Herman Gransvei Nord
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
1,8
1,8
0,0
0,0
1,7
-1,5
Laksevåg-Leitet
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
1,2
1,2
0,0
1,2
Laksevåg-Damsgård
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
0,7
0,7
0,0
0,0
0,6
-0,4
Laksevåg-Arne Abrehams vei
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
0,8
1,1
-0,3
1,1
Barnas byrom - Tre stykker
Grønn etat
tema
tema
2014
2016
mangler
mangler
0,6
0,5
0,1
0,5
Jægermyren
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
2,6
2,6
0,0
0,0
2,6
-2,6
Tveiteparken
Grønn etat
tema
tema
2016
2016
mangler
mangler
1,7
1,7
0,0
0,0
1,7
-1,7
Barnas naturrom
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
9,2
11,5
-2,3
11,6
Fløyen klatrepark
Grønn etat
tema
tema
2015
2016
mangler
mangler
3,2
3,2
0,0
0,0
Prosjektering av Barnas naturrom
Grønn etat
tema
tema
2014
2014
mangler
mangler
1,8
1,9
-0,1
1,9
-0,1
Oppjustering lekeanlegg Årstad
Grønn etat
tema
tema
2014
2015
mangler
mangler
0,7
0,9
-0,2
0,9
-0,2
Oppjustering lekeanlegg Amalie skrams vei
Grønn etat
tema
tema
2014
2015
mangler
mangler
0,4
0,4
0,0
0,4
0,0
Salhus skole nærmiljøanlegg
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
0,4
0,4
0,0
0,0
0,4
Klimakammer
Grønn etat
tema
tema
2015
2015
mangler
mangler
0,1
0,1
0,0
0,1
0,0
Midler til prosjektstilling
Grønn etat
tema
tema
mangler
mangler
0,0
0,0
0,0
2,4
0,0
Oppjustering av anlegg i Bergehus
Grønn etat
tema
tema
mangler
mangler
2,9
2,9
0,0
0,0
0,0
mangler
mangler
17,6
17,6
0,0
Møllendal - Allmenningen
2016
2015
88
3,3
-2,8
-0,1
0,3
0,7
-0,6
-0,1
0,0
-0,3
0,1
-2,3
3,2
-3,2
0,0
Byrådsavdeling for byutvikling (IV)
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
Utfører
ØKONOMI
Planlagt
Planlagt
Forventet
Først inntatt i
ferdig ihht.
ferdig ihht.
ferdig i hht.
øk.plan / evt.
Bystyrets
sist vedtatte
oppdatert
bystyresak nr)
første vedtak økonomiplan fremdriftsplan
Opprinnelig
brutto
kostnadsramme,
nominelt
Renere Havn - Puddefjorden tiltak
Etat for
utbyggingsavtaler
2016-2019
Myrdalsvatnet dam, nødvendige sikringstiltak
va-etaten
2015-2018
2015
2015
2016
12,0
Renere havn Bergen (Miljøtiltak Bergen Havn)
Miljøseksjonen
2009-2012
2012
2012
2020
Myrdalsvatnet dam og Grimevatnet tappeluke
va-etaten
2009-2012
2012
2012
2014
Flomtunell fra Midtun skole til Nordåsvannet, forprosjekt
va-etaten
2008-2011
2011
2011
2017
2017
2018
Brutto
Forventet totalPrisjustert
kostnadsramme
Forventet total- avvikfra sist
opprinnelig brt.
ved bystyrets
kostnad
oppdaterte
kostnadsramme
sist vedtatte
budsjettramme
økonomiplan
155,0
2014
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Prognose
2016
Forventet
årsavvik
2016
155,0
155,0
0,0
2,3
40,0
-40,0
12,3
12,0
12,0
0,0
2,1
11,7
0,0
6,8
8,2
6,8
17,6
-10,8
14,9
2,7
-10,1
1,0
1,2
1,0
1,4
-0,4
1,4
0,0
-0,4
1,0
1,2
1,0
1,0
0,0
1,0
0,0
0,0
HOVEDRENSEANLEGG OPPGRADERING
2006-2009
2011
2016
2016
465,0
656,0
1 720,0
1 755,0
-35,0
1 498,6
198,5
-35,0
ESPELAND VANNBEHANDL.ANL., OPPGRADERING
2016
2019
2019
2019
407,0
407,0
407,0
407,0
0,0
0,7
7,0
0,0
BIOGASSANLEGG
2009-2012
2012
2016
2016
100,0
120,7
341,0
370,0
-29,0
277,2
108,7
-29,0
MINDRE RENSEANLEGGM, OPPGRADERING
2016
2022
2022
2022
700,0
700,0
700,0
700,0
0,0
0,0
36,0
64,0
OPPGRAD/OMBYGG.VANNBEHANDL.ANL
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
0,0
0,0
0,0
0,0
0,1
-1,2
0,0
KLAUSULERINGSTILT. NEDBØRSFELT
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
1,4
1,4
0,0
1,4
0,0
0,0
0,0
SAMKJØRINGSLEDNINGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
25,0
25,0
27,3
-2,3
0,1
27,3
0,0
HØYDEBASSENGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
20,0
20,0
20,4
-0,4
0,0
20,4
0,0
FORSYNINGSLEDNINGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
20,0
20,0
23,1
-3,1
2,3
23,1
0,0
BYBANEN, OMLEGG VANNLEDNINGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
10,0
10,0
41,6
-31,6
0,8
41,6
0,0
SAMARBEIDSPROSJEKT VANNLEDNINGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
25,0
25,0
29,1
-4,1
0,5
29,1
0,0
KOMMUNALE AVLØPSOMRÅDER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
20,0
20,0
19,6
0,4
0,3
19,6
0,0
AVSKJÆRENDE AVLØPSSYSTEM
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
48,0
48,0
46,6
1,4
7,5
46,6
-14,1
NYE OVERVANNSSYSTEM
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
65,0
65,0
44,0
21,0
2,6
44,0
14,1
BYBANEN, OMLEGG AVLØPSLEDNINGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
10,0
10,0
29,3
-19,3
6,7
29,3
0,0
SAMARBEIDSPROSJEKT AVLØPSLEDNINGER
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
rulleres
20,0
20,0
21,1
-1,1
2,5
21,1
0,0
Slettebakken kommunal andel (20%)
Grønn etat
2015
2018
19,3
mangler
64,3
64,3
0,0
2,0
2,0
16,4
Slettebakken selvkost (80%)
Grønn etat
2015
2018
77,1
mangler
257,5
257,5
0,0
8,1
8,0
65,6
Kollevågen kommunal andel (50%)
Grønn etat
2017
2017
22,5
mangler
28,1
28,1
0,0
0,8
6,3
14,9
Kollevågen selvkost (50%)
Grønn etat
2017
2017
22,5
mangler
28,1
28,1
0,0
1,4
6,3
14,9
Etterdrift Raa kommunal andel (50%)
Grønn etat
2015
2015
8,0
mangler
8,5
8,9
-0,4
9,0
1,1
-1,5
Etterdrift Raa selvkost (50%)
Grønn etat
2015
2015
8,0
mangler
8,5
8,9
-0,4
9,0
1,1
-1,5
Hjortland kommunal andel (50%)
Grønn etat
2015
2015
mangler
mangler
0,0
0,2
-0,2
10,5
0,3
-0,5
Hjortland selvkost (50%)
Grønn etat
2015
2015
mangler
mangler
0,0
0,2
-0,2
10,5
0,3
-0,5
4 936,4
5 118,9
-182,6
2 343,5
980,8
112,5
2 574,8
89
2 559,7
Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
Utfører
ØKONOMI
Planlagt
Planlagt
Forventet
Først inntatt i ferdig ihht.
ferdig ihht.
ferdig i hht.
øk.plan / evt. Bystyrets
sist vedtatte
oppdatert
bystyresak nr)
første
økonomiplan fremdriftsplan
vedtak
Opprinnelig
brutto
kostnadsramme,
nominelt
Brutto
Forventet totalPrisjustert
kostnadsramme
Forventet total- avvikfra sist
opprinnelig brt. ved bystyrets
kostnad
oppdaterte
kostnadsramme
sist vedtatte
budsjettramme
økonomiplan
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Forventet
årsavvik
2016
Prognose
2016
Prognose
byggelånsrente
2016
(1,9 % av
årsprognose brt.
Utgifter)
EBE
eller EBF
2014
2016
2016
2016
99,0
99,0
99,0
99,0
0,0
0,0
99,0
-56,1
1,9
Nytt MO-senter i Åsane (budsjettkonf. III - august 2015)
EBE
2016
2016
2016
2017
19,0
19,0
19,0
19,0
0,0
0,0
0,0
19,0
0,0
Elektronisk dokumenthåndtering Socio
BSBI
2016
0,7
0,7
0,7
0,0
0,2
0,6
-0,2
0,0
Nytt Tolkesystem
BSBI
2016
0,4
0,4
0,3
0,0
0,3
0,0
0,0
0,0
Ordinære utleieboliger
EBF
Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse
2013
2016
2017
2017
97,7
97,7
97,7
97,7
0,0
0,0
47,5
0,0
0,9
215,7
216,8
216,9
216,8
0,0
0,5
147,1
-37,3
2,8
Byrådsavdeling for klima, kultur og næring
PROSJEKT
Navn på prosjekt
FREMDRIFT
Først inntatt i
Planlagt
Planlagt ferdig
øk.plan / evt. ferdig ihht.
ihht. sist
bystyresak
Bystyrets
vedtatte
nr)
første vedtak økonomiplan
Forventet
ferdig i hht.
oppdatert
fremdriftsplan
Opprinnelig
brutto
kostnadsramme,
nominelt
ØKONOMI
Brutto
Forventet totalkostnadPrisjustert
sramme ved Forventet total- avvikfra sist
opprinnelig brt.
kostnad
oppdaterte
bystyrets sist
kostnadsramme
budsjettramme
vedtatte
økonomiplan
Samlede
utgifter pr.
31.3.2016
Forventet
årsavvik
2016
Digitalisering av analoge arkiv
2008
2011
2016
2017
3,0
3,7
4,3
4,3
0,0
3,1
1,0
Utvidelsesmuligheter for magasinlokaler i Hansaparken
2015
2015
2016
2016
1,0
1,0
1,0
1,0
0,0
0,1
0,3
Digitalt sikringsmagasin
2011
2013
2016
2016
2,7
3,0
4,3
4,3
0,0
1,6
1,9
Brannsikring Byarkivet
2009
2011
2016
2017
3,4
4,1
4,0
4,0
0,0
1,5
2,5
Avlastning/eliminering - bortsettingsarkiver
2008
2011
2016
2017
11,0
13,5
22,3
22,3
0,0
21,8
0,4
2015
2015
2015
2015
1,4
1,4
1,4
1,4
0,0
1,1
Trossamfunn
BoB - avfallshåndtering
0,0
Øvrige prosjekter
0,0
22,5
90
26,8
37,3
37,3
0,0
0,3
0,0
29,2
6,4