EU-insentiver knyttet til EUs rammeprogram for

Universitetet i Stavanger
Styret ved Universitetet i Stavanger
US 59/16
EU-insentiver knyttet til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon
Saksnr:
16/03055-1
Møtedag: 08.06.2016
Saksansvarlig:
Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør
Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør
EU satser offensivt på forskning og innovasjon. Arbeidet med å integrere forsknings- og
innovasjonssamarbeidet i Europa gjennom det europeiske forskningsområdet (ERA) trappes stadig opp. 1.
januar 2014 ble verdens største integrerte forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020 (H2020),
igangsatt. Norge deltar i Horisont 2020 på lik linje med EUs medlemsland og er en aktiv deltaker i
utviklingen av ERA. Regjeringen har laget en egen EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid. EUstrategien fastsetter ambisiøse mål for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og i ERA. Regjeringen
forventer at universitets- og høyskolesektoren lager en egen strategi for økt deltakelse. Regjeringens
ambisjon er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører.
Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7.
rammeprogram. Per dags dato ligger UiS (og Norge) under de mål som er satt for deltakelsen. KD og
Forskningsrådet legger sterkt press på institusjonene om å i større grad søke og skaffe forskningsmidler
gjennom Horisont 2020.
Universitetsdirektøren foreslår å innføre tre tiltak for å styrke UiS sin deltakelse i Horisont 2020programmet.
Forslag til vedtak:
1. UiS implementerer retningslinjer som sørger for at EU prosjekter er fullfinansiert i tråd med
beskrivelsen av saken.
2. Det innføres støtte ordninger som tilgodeser koordinator og fagmiljøet for EU prosjekter hvor
budsjettandelen til UiS er over 450.000 Euro. Støtten kan være i form av en vitenskapelig stilling
(stipendiat eller post-doc) eller en administrativstilling i prosjektperioden.
3. Det avsettes sentralt opptil 400.000 Nok som fordeles til personer innen 4-6 fagområder som skal
bidra aktivt for å øke omfanget av EU-søknader.
Stavanger, 25.05.2016
John B. Møst
universitetsdirektør
1
US 59/16
EU-insentiver knyttet til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon
Bakgrunn
EU satser offensivt på forskning og innovasjon. Arbeidet med å integrere forsknings- og
innovasjonssamarbeidet i Europa gjennom det europeiske forskningsområdet (ERA) trappes stadig opp. 1.
januar 2014 ble verdens største integrerte forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020 (H2020),
igangsatt. Norge deltar i Horisont 2020 på lik linje med EUs medlemsland og er en aktiv deltaker i
utviklingen av ERA. Regjeringen har laget en egen EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid. EUstrategien fastsetter ambisiøse mål for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og i ERA. Regjeringen
forventer at universitets- og høyskolesektoren lager en egen strategi for økt deltakelse. Regjeringens
ambisjon er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører.
Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7.
rammeprogram. Per dags dato ligger UiS (og Norge) under de mål som er satt for deltakelsen. KD og
Forskningsrådet legger sterkt press på institusjonene om å i større grad søke og skaffe forskningsmidler
gjennom Horisont 2020.
Det er viktig for økt kvalitet i forskning og utdanning ved UiS at våre forskere konkurrerer og samarbeider
med de beste i Europa. Horisont 2020 er viktig for å bygge sterke fagmiljøer og slikt samarbeid er viktig
for å nå opp i forhold til store programmer i NFR (SFF, SFI etc.) som er viktig i forhold til strategien ved
UiS. Deltakelse i Horisont 2020 er også viktig for internasjonalisering og kan bidra til å gjøre UiS mer
attraktiv i forhold til å rekrutterer dyktige forskere. Tilgang til europeiske nettverk vil trolig åpne flere
muligheter på lengre sikt. På denne måten vil vi også bidra til utviklingen i Norge og Europa.
Det er derfor avgjørende og betimelig for UiS å innføre institusjonelle virkemidler som kan bidra til en
betydelig økning av prosjektporteføljen finansiert av EU. Det er gjort endringer i KDs finansieringsmodell
som også understreker dette, ved at uttellingen for EU-midler forsterkes. Det er i 2016 slik at for hver
1000 kroner man får fra EU så får man i tillegg 1239 kr fra KD.
En arbeidsgruppe la i 2013 frem en rapport som så på retningslinjer for eksternt finansiert forskning ved
UiS. Gruppen ga anbefalinger til institusjonen om ulike insentiver for både NFR, EU og andre prosjekter.
Arbeidet ble satt på vent fordi IRIS fikk i oppdrag å evaluere forskningssentrene ved UIS.
Senterevalueringssaken ble behandlet i styret i sakene US 66/14 og i US 13/15.
Forskningsutvalget behandlet i møte 27.01.14 FU-sak 6/14 Operasjonalisering av tiltak nummer 7 i
rapporten om ekstern finansiering - Insentiver og tilbakeføring av indirekte kostnader.
Flere forslag ble presentert i denne saken:
b)
Det er viktig å få på plass gode og gjennomsiktige stimulerings- og belønningssystemer til
forskere som søker ekstern finansiering (spesielt EU og NFR).
c)
Vi må innføre belønning som del av rammetildeling til fakultetene og ev instituttene, basert på
de behov fagmiljøene som har fått innvilget søknader, fremmer til institutt eller forskningssenter.
d)
Det skal være en sammenheng mellom tildelte midler og det reelle behov, slik at midlene blir
brukt, og ikke kun satt inn på en «konto».
e)
Belønningsmidlene kan brukes forskjellig, for eksempel til drift, honorar, etc.
Arbeidsgruppen for ekstern finansiering konkluderte med at UiS skal legge til rette for full finansiering i
H2020-prosjekter. Det er også viktig å legge bedre til rette på prosjektgjennomføring i prosjekter hvor UiS
er koordinator.
Det finnes alt eksisterende ordninger fra forskningsrådet som bidrar til å stimulere søknadsaktivitet til EUs
rammeprogrammer søknader. Den går under betegnelse prosjektetableringsstøtte (PES ordningen). Den
2
ordning har eksistert i over 10 år. PES støtter dekning av påløpte kostnader i forbindelse med
søknadsprosessen, konsulenttjenester, reiser, posisjonering, mm. UiS, ved EU-enheten, søker om en årlig
PES-ramme fra NFR. Rammebevilgningen skal dekke etterskuddsvis kostnader som påløper ved
utarbeidelse av EU-søknader ved universitetet. UiS har søkt og fått PES rammebevilgninger siden 2007. For
2015 fikk UiS innvilget en ramme på 750.000 kr.
Forskningsrådet har økt PES-potten betraktelig det siste år for å stimulere til enda flere H2020-søknader
og innfører i 2016 en ordning hvor man kan få dekket inntil 100% av påførte kostnader (tidligere var det
kun 50%). For 2016 har EU-enheten ved UiS søkt og fått innvilget en PES-ramme på 1. mill.kr.
EU-søknader skal godkjennes av linjeledelsen og være kvalitetssikret av EU-enheten som grunnlag for
innvilgelse av PES-midler.
EU-enheten administrerer PES-rammen overfor NFR sammen med AØV.
I tillegg har UiS siden 2008 hatt en ordning med belønning (25.000 kr) fra sentrale midler til forskere som
har levert en EU- søknad, men denne ordningen ser ikke ut til å ha bidratt til høyere søknadsaktivitet og
ledelsen på fagenheten er ikke helt fornøyd med slike individuelle belønninger. Det blir derfor foreslått å
omgjøre denne ordningen ti Strategisk posisjonering for Horisont 2020-søknader (siste punkt i forslagene
nedenfor).
EU-enheten, som ligger inn under forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA), jobber med å støtte og
mobilisere flere forskere til å søke Horisont 2020. EU-enheten opplever i dag at det er ulik motivasjon for
å søke H2020 og forståelser og praksiser i fagmiljøene om bruk av insentiver ved deltakelse i H2020. Det er
derfor viktig at det etableres noe klare institusjonelle økonomiske regler omkring finansiering og støtte
tilknyttet H2020 prosjekter. I tillegg bør UiS legge frem en tydelig EU strategi og handlingsplan på
institusjonsnivå for økt deltakelse i H2020. Dette for å øke antall søknader og gjennomslag i Horisont
2020.
På grunn av flere år med diskusjoner og ulike meninger og holdninger i administrasjonen og fagmiljøene
må saken forankres i et institusjonelt styrevedtak så alle miljøer kan få et avklart system å forholde seg
til. Universitetsdirektøren foreslår derfor å innføre tre tiltak for å styrke UiS sin deltakelse i H2020programmet. Ordningene gjelder for alle EU-søknader som omfattes av tellekantordningen fra
Kunnskapsdepartementet (hovedsakelig H2020, men andre prosjekter blir vurdert individuelt).
Medfinansiering av Horisont 2020-prosjekter
For å bidra til høy søknadsaktivitet er det viktig at det finnes en entydig modell for finansiering av EU
rammeprogrammer prosjekter (H2020). Et EU prosjekt krever ofte en mindre eller større medfinansiering
fra UiS. Det foreslås derfor at når fagmiljøer vil bruke tid og ressurser til å søke EU, og at søknaden ellers
er godkjent i faglinjen, at UiS har klare finansielle retningslinjer uavhengig type søknad og om UiS er
partner eller koordinator.
Det er ulike programmer innen H2020 som har varierende finansieringsgrad. Det foreslås derfor følgende
retningslinjer for hvordan UiS skal bidra til EU-prosjektene blir fullfinansiert:
-
For Marie Sklodowska Curie ITN- prosjekter, mangler det per dags dato ca. 1/3 av finansieringen
for hver ph.d.-stilling som skal være ved UIS. Det forslås at lønndifferansen dekkes av fakultetet. I
tillegg må fullfinansiering av driftskostnadene i prosjektet dekkes av vertsfakultetet. Det er her
også mulig at fakultetet øremerker KD-finansierte ph.d.-stillinger til å fullfinansiere ITN p.hd.er.
-
For MSCA-IF, og da særlig yngre forskere, er man i Norge forpliktet til å gi en tilleggsfinansiering
for å matche lønningsnivået til andre ansatte med samme kvalifikasjoner. I tillegg foreslås at det
for spesielt attraktive forskere kan være aktuelt å finansiere ett ekstra år med strategiske midler
ved UiS.
-
For ERC-søknader (som svarer til toppforskningsprogrammene i NFR) legger UiS inn en
egenfinansiert ph.d. for å styrke søknaden. Stillingen finansieres av strategiske midler ved UiS
3
dersom prosjektet blir innvilget. Dette tiltaket sidestilles med vilkårene i «UiS-ToppForsk»
programmet.
-
For vanlige flere-partner prosjekter (såkalte RIA, IA og CSA) får UiS finansiert godkjente direkte
kostnader 100%, men kun delvis våre indirekte kostnader (25%). Vertsfakultetet må sikre at
prosjektet blir fullfinansiert og sikret tilstrekkelig administrativ og driftsstøtte.
Støtte til EU-søknader hvor UiS er koordinator
UiS bør ha som mål å koordinere flere H2020-søknader, da dette er en viktig indikator overfor KD og NFR.
Det vil også sikre en større budsjettandel fra det totale omsøkte beløpet til EU. Å være koordinator i en
søknad er et stort arbeide og krever stor innsats fra prosjektleder som søker og EU-enheten. For å øke
motivasjonen til å bli koordinator i et EU- prosjekt foreslås det å innføre en ordning som tilgodeser
koordinatorer av flere-partnerprosjekt som får tilslag i prosjekter med minimum 450 000 Euro
budsjettandel til UiS. Koordinator og fagmiljøet blir belønnet med en av to følgende støtteordninger som
finansieres fra fakultetet:
-
Tildeling av en ph.d.- eller en 2-årig postdoktor stilling, eller
en faglig/administrativ støtte (50-100%) til prosjektgjennomføring.
Valg av alternativ avklares med fakultetet i forkant av innlevering av søknaden. Stillingen skal tas i bruk i
løpet av prosjektgjennomføringen. Støtten tildeles kun flere-partnerprosjekter. Infrastruktur, MSCA IF og
ERC unntas fra denne ordningen. Kravene til fullfinansiering som er skissert under pkt. 1 er også gjeldende
for søknader hvor UiS er koordinator.
Strategisk posisjonering Horisont 2020-søknader
Det foreslås en støtteordning etter en modell som man har ved NTNU. NTNU har i dag en ordning med 5
prosessledere for prioriterte satsingsområder mot H2020 som sitter i faglige miljøer og som følger 5
strategiske temaer i EU på en dedikert måte. Disse personene skal bidra til å skrive og koordinere
søknader til H2020. De jobber aktivt med å involvere fagmiljøene i søknader til horisont 2020. Vi ser for
oss en slik satsning ved UiS, og at de som får midler skal jobbe tverrfaglig i forhold til et tema. Det er også
viktig med involvering av aktører utenfor akademia (offentlige, bedrifter). Slike personer vil få ekstra
oppfølgning (og ekstra midler) fra EU-enheten som sørger for at personene/fagmiljøene er oppdatert på
all EU relatert informasjon, nettverk og søknadsmuligheter.
Ordningen blir administrert av FIA/EU-enheten og det foreslås at alle fagmiljøer som har en minimum
størrelse (f.eks. programområder, sentre, ol.) har mulighet for å sende en enkel søknad til
forskningsdirektøren om å få en prosessleder. Forskningsdirektøren vil i nær dialog med
instituttleder/dekan foreslå kandidater til rektormøtet. Bevilgning gjelder for et år av gangen, men kan
fornyes. Finansiering fra sentralt holdt kan eventuelt suppleres med PES midlene som EU-enheten
administrere. En prosessleder kan få 50.000- 100.00 per satsningsområde fra sentralt hold som kan brukes
til frikjøp og driftsmidler. PES midler vil komme i tillegg. Universitetsdirektøren avsetter årlig opptil
400.000 kr til dette formål.
4
Forslag til vedtak:
1. UiS implementerer retningslinjer som sørger for at EU prosjekter er fullfinansiert i tråd med
beskrivelsen av saken.
2. Det innføres støtte ordninger som tilgodeser koordinator og fagmiljøet for EU prosjekter hvor
budsjettandelen til UiS er over 450.000 Euro. Støtten kan være i form av en vitenskapelig stilling
(stipendiat eller post-doc) eller en administrativstilling i prosjektperioden.
3. Det avsettes sentralt opptil 400.000 Nok som fordeles til personer innen 4-6 fagområder som skal
bidra aktivt for å øke omfanget av EU-søknader.
Stavanger, 25.05.2016
John B. Møst
Troels Jacobsen
universitetsdirektør
forsknings- og innovasjonsdirektør
Saksbehandler: Kyrre Ås
Seniorrådgiver
5