Planbeskrivelse - Bamble kommune
Norsk Pukkservice AS DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR RØNNINGÅSEN PUKKVERK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 01.04.2016 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 FORORD Asplan Viak har på vegne av Norsk Pukkservice AS utarbeidet detaljreguleringsplan for Rønningåsen pukkverk i Frier Vest, Bamble kommune. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av pukkverk med sikte på fremtidig utvikling av industriarealer innenfor Frier Vest. Planbeskrivelse og konsekvensutredning er utarbeidet av Asplan Viak AS ved Aud Wefald og MM Consulting AS ved Magne Martinsen. MM Consulting har vært ansvarlig for temaet «Forurensing (støv, støy, og avrenning)» og skal utarbeide driftsplan og konsesjonssøknad for pukkverket. Grunnlag for 3D-modell som er brukt i landskapsvurdering er likeledes produsert av MM Consulting . Miljørådgiver Rune Solvang i Asplan Viak har vært ansvarlig for tema «naturmangfold». Lars Krugerud i Asplan Viak har vært kvalitets-sikrer. Fra Norsk Pukkservice AS har Arne Ytterbøe deltatt i arbeidet. Skien, 01.04.2016 Aud Wefald Lars Krugerud Oppdragsansvarlig Kvalitetssikrer Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 INNHOLD 1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 1.1 2 3 4 5 6 7 8 Formål med planarbeidet ........................................................................................................ 5 Beskrivelse av planområdet ............................................................................................................ 6 2.1 Beliggenhet og avgrensing ...................................................................................................... 6 2.2 Dagens bruk ............................................................................................................................. 6 2.3 Geologi – ressursens kvalitet................................................................................................... 7 2.4 Terrengforhold, landskap, vegetasjon..................................................................................... 7 2.5 Veg- og trafikkforhold ............................................................................................................. 9 2.6 Eiendomsstatus ....................................................................................................................... 9 PLANSTATUS .................................................................................................................................. 10 3.1 Kommuneplanens arealdel.................................................................................................... 10 3.2 Frier Vest ............................................................................................................................... 12 3.3 Gjeldende reguleringsplaner ................................................................................................. 13 3.4 Pågående planarbeid ............................................................................................................. 13 Føringer ......................................................................................................................................... 14 4.1 Lover og forskrifter ................................................................................................................ 14 4.2 Retningslinjer med betydning for planen .............................................................................. 15 Planprosess og medvirkning .......................................................................................................... 16 5.1 Oppstartsmøte ...................................................................................................................... 16 5.2 Varsling .................................................................................................................................. 16 5.3 Sammendrag av innkomne merknader ................................................................................. 16 5.4 Vedtatt planprogram ............................................................................................................. 20 5.5 Medvirkning og avklaringer i løpet av planprosessen ........................................................... 21 Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 22 6.1 Planen .................................................................................................................................... 22 6.2 Hensikt med planen............................................................................................................... 22 6.3 Vurdering av plangrense og utforming av uttaksområdet .................................................... 22 6.4 Arealer og formål................................................................................................................... 23 6.5 Steinbrudd og massetak SM1 ................................................................................................ 24 6.6 Grønnstruktur V1................................................................................................................... 26 6.7 Hensynssoner ........................................................................................................................ 26 KONSEKVENSUTREDNING ............................................................................................................. 27 7.1 Planprogram .......................................................................................................................... 27 7.2 Utredningsmetodikk .............................................................................................................. 27 LANDSKAP...................................................................................................................................... 28 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 4 8.1 Overordnet landskapsbeskrivelse ......................................................................................... 28 8.2 Landskapet innenfor plan- og influensområdet - verdivurdering ......................................... 28 8.3 Beskrivelse av tiltaket – inngrep i landskapet ....................................................................... 30 8.4 Etappevis utbygging .............................................................................................................. 32 8.5 Vurdering av konsekvenser for landskap .............................................................................. 33 8.6 Avbøtende tiltak .................................................................................................................... 35 NATURMANGFOLD ........................................................................................................................ 36 9.1 Metode .................................................................................................................................. 36 9.2 Naturforhold og menneskelig påvirkning .............................................................................. 36 9.3 Naturtypelokaliteter .............................................................................................................. 37 9.4 Karplanter og andre vekster .................................................................................................. 37 9.5 Eiker ....................................................................................................................................... 38 9.6 Beskrivelse av tiltaket og konsekvensvurdering.................................................................... 38 9.7 Avbøtende tiltak .................................................................................................................... 38 10 Kulturmiljø og kulturminner .......................................................................................................... 39 10.1 Kulturminner innenfor planområdet ................................................................................. 39 10.2 Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet ................................................. 42 10.3 Konsekvensvurdering ........................................................................................................ 42 10.4 Avbøtende tiltak ................................................................................................................ 43 11 Forurensing (støv, støy og avrenning) ........................................................................................... 44 11.1 Generelt om forurensing fra pukkverk .............................................................................. 44 11.2 Utslipp til luft - støv ........................................................................................................... 44 11.3 Støy .................................................................................................................................... 45 11.4 Utslipp til vann................................................................................................................... 52 11.5 Vurdering av konsekvenser for tema forurensing............................................................. 53 11.6 Avbøtende tiltak ................................................................................................................ 53 12 Sammenstilling av utredete konsekvenser ................................................................................... 54 13 ØVRIGE KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET .............................................................................. 55 13.1 Planfaglige vurderinger ..................................................................................................... 55 13.2 Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger ....................................................................... 55 13.3 Miljøvernfaglige vurderinger ............................................................................................. 55 13.4 Samfunnssikkerhet - risiko og sårbarhet ........................................................................... 56 13.5 Barn/unge-, funksjonshemmede- og eldres interesser ..................................................... 56 13.6 Veg- og vegtekniske forhold/ trafikksikkerhet .................................................................. 57 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 1.1 5 Bakgrunn Formål med planarbeidet Norsk Pukkservice AS driver pukkverk på Skjerkøya med et årlig uttak på ca. 100 000 m3. Pukkverket leverer grus og pukk til det lokale markedet i Bamble kommune. Steinbruddet er i ferd med å bli avsluttet og Norsk Pukkservice AS ønsker å fortsette sin produksjon et annet sted som gir tilsvarende mulighet til å betjene det lokale markedet. Produksjon av pukk er viktig for alle kommuner. I NGUs (Norges geologiske undersøkelse) er Skjerkøya kategorisert som en viktig pukkforekomst. Hvert år bruker hver nordmann i gjennomsnitt ca. 11 tonn pukk og grus. Knust fjell er den aller viktigste mineralressursen her i landet, både med hensyn til verdi, mengde og sysselsetting. Kort transport på bil er viktig med hensyn til miljøet. I Regiongeologens Strategiplan for 2013-2016 heter det: Den langsiktige byggeråstoff-forsyningen, d.v.s. utover en horisont på 10-15 år, i de større befolkningssentrene som Grenland, Vestfolds kystkommuner og Drammensområdet er ikke tilfredsstillende. Det er helt nødvendig med en regional samordning for å få en bærekraftig byggeråstofforsyning. Det betyr i stor grad at det må finnes fram til arealer hvor det er mulig med langsiktig drift (minst 100 år) på pukk/sand/grus. På Skjerkøya har det vært produsert stein siden ca. 1990. Pukkverket har i de seneste årene vært en viktig leverandør av pukk i regionen. Med bakgrunn i de positive erfaringer man har gjort med produksjon av stein i området ønsker man å flytte og utvide produksjonen. Med planlegging av ny E18 gjennom fylket vil forekomsten kunne være en viktig og lokal leverandør. Det er inngått leieavtale for en maksimal driftsperiode på 30 år. Varigheten av uttaket vil imidlertid avhenge av i hvilken grad uttatte masser skipes ut fra området med sikte på eksport. Det er ønske om at industriarealer innenfor Frier Vest skal klargjøres så raskt som mulig. Dette vil i så fall kreve at det tas ut større årlig volum enn det lokale behovet tilsier. For å legge til rette for større produksjon tas det sikte på eksport. Eksisterende kaianlegg på Rønningen vil kunne brukes til utskipning. Europa har et stort og økende behov for grus og pukk. I flere europeiske land er det imidlertid økende restriksjoner mot uttak på grunn av areal- og miljøkonflikter. Flere steder er det rett og slett ikke naturgitte forutsetninger for å finne steder for uttak av byggeråstoff av tilstrekkelig kvalitet. Noe av behovet på disse stedene kan dekkes av eksport fra Norge. De viktigste avtakerlandene for norsk stein er Nederland, Tyskland, Danmark, Russland, Storbritannia, Latvia og Polen. Markedet for å etablere nye pukkverk med eksport for øyet kan også være til stede under gitte forutsetninger. Dagens eksport besørges av 29 store pukkverk og 8 grustak i Sør-Norge. Produktene går til ulike formål med 64 % til veger/asfalt, 10 % til betong og 26 % til annet som er kystsikringsstein, moloer og offshore på havbunnen til vindmøller og oljeinstallasjoner. I 2013 var eksporten 21 millioner tonn pukk og 0,08 millioner tonn sand og grus, samt 5,3 millioner tonn offshore pukk til en verdi på 1170 millioner kroner. Formålet med planarbeidet er at pukkressursene som ligger i dette område blir utnyttet på best mulig måte som sikrer lokalmarkedet leveranse av steinprodukter til bygge- og anleggsvirksomhet. Ved avsluttet drift skal området kunne brukes til næringsvirksomhet, i tråd med kommuneplanens arealdel, innenfor Frier Vest. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 2.1 6 Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensing Planområdet ligger ved Frierfjorden, øst i Bamble kommune, i nærheten av eksisterende industri med behov for nye arealer og gode kaianlegg. Det planlagte pukkverket ligger øst for fv. 353 Herreveien på vestsiden av Frierfjorden. Området som inngikk i varsel om oppstart av planarbeid omfatter ca. 240 daa. Under arbeid med detaljreguleringen er planområdet blitt redusert til ca. 180 daa. Hovedårsaken til dette er at grensene for det planlagte steinbruddet er tilpasset hensynet til automatisk fredete kulturminner som er registrert i området. På kartutsnittet under vises både varslingsgrense og plangrense for forslag til detaljregulering. Figur 1: Kartutsnitt som viser planområdets beliggenhet og varslingsgrense (med sort stiplet strek) og plangrense for reguleringsplanen(med rød stiplet strek). Industriområdene Rønningen ligger i nord og Asdalstrand i sørøst. 2.2 Dagens bruk Området er skogkledd. Grunneier har tatt ut tømmer og benytter etablerte traktorveier i området. Beboere og hytteeiere i nærområdet bruker i noen grad traktorveiene som turveier. Planområdet har ingen bebyggelse. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2.3 7 Geologi – ressursens kvalitet Området er kartlagt av NGU til å bestå av amfibolitt og metagabbro - lokalt amfibolgneis. Det er samme pukk-kvalitet som er drevet ut på Skjerkøya. Dette er vist på figur 2 under. Figur 2 Geologisk kart utarbeidet av NGU. Det er tatt to representative prøver som dekker Rønningåsen. Prøvene viser LA-verdier på 26 og 27, og Micro-deval-verdier på 9 og 11. Dette tilfredsstiller de fleste formål til dekke og bærelag som Statens Vegvesen setter i sin Håndbok N200 til vegbygging. Kvaliteten av prøvene er tilsvarende eller bedre enn de prøvene som er tatt i bruddet på Sjerkøya. 2.4 Terrengforhold, landskap, vegetasjon Hovedterrengformen innenfor planområdet dannes av en markert kolle som er naturlig avgrenset mot veger i øst, nord og vest. Mot Fv 353 i vest er det gjort inngrep i kollen i form av en fjellskjæring. Mot sør grenser varslingsområdet mot en bekkedal. Toppen av kollen ligger på cote 83 mens nivået ved fylkesveien i vest er cote 50. Planområdets laveste punkt ligger på cote 24 i vegkrysset i planområdets nordre hjørne. Planområdet er skogkledd og med åpne fattige berg dominert av røsslyng, blant annet på toppen av Rønningåsen. Berggrunnen er overveiende fattig med arter knyttet til fattige vegetasjonstyper. Det er lokalt rikere vegetasjon langs bekken i sør, i moldrike partier og i sør- og vestvendte deler av Rønningåsen. Det er mange små granplantefelt innenfor planområdet, og mye av det høyproduktive og lett tilgjengelig arealet er tilplantet med gran. I sør, blant annet i store deler av bekkedraget, er det tilplantet med gran. Markslagskart for eiendommene 78/4 og 7/46 viser at nær halve arealet mot nord og øst består av skog med høy bonitet, mens de høyereliggende områdene har skog av middels og lav bonitet. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 3 Markslagskart m. plangrense. Kilde: Skog og landskap Figur 4 Bilder fra området. Til venstre: typisk parti med traktorveg og granplantefelt på nedsiden. Til høyre: toppen av Rønningåsen har tynt jorddekke og partier med røsslyng og lavt eikekratt. Sjøen skimtes i det fjerne. 8 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2.5 9 Veg- og trafikkforhold Adkomst til pukkverket vil bli lagt helt nord i planområdet, så lavt i terrenget som mulig. Laveste punkt ligger i området nord for krysset mellom veiene mot Asdalstrand og Rønningen. Vegen fra fv 353 til Rønningen industriområde er opparbeidet med GS-veg på sørsiden. Fartsgrense er 60 km/t. ÅDT (årsdøgntrafikk) på fv 353 på strekningen er oppgitt til 3700. fv 353 Figur 5 Skråfoto sett fra nord som viser vegadkomst fra fv 353 til området. Avkjøring forutsettes etablert i området som er markert med rød ring. 2.6 Eiendomsstatus Følgende eiendommer inngår i planområdet: 7/41 7/46 Gnr Bnr Hjemmelshaver 7 4 TIMLAND TOM L R 7 41 Norpolefin IS ANS 7 46 Norpolefin IS ANS 353 1 Statens vegvesen 7/4 Figur 6 Kart som viser eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 3.1 10 PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan 2014 – 2025 er arealene innenfor planområdet i sin helhet avsatt til bebyggelse og anlegg, næringsvirksomhet. Figur 7: Utsnitt av kommuneplan for Bamble 2014-2025, vedtatt 18.06.2015 som viser hele industriområdet på Frier Vest. Rønningåsen er markert med gul ring. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning Fra kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer: Generelle bestemmelser § 11-9 1. Plankrav Bestemmelser til arealformål (etter § 11-7 nr. 1-4) § 11-10 9. Bebyggelse og anlegg § 11-7 nr. 1 11 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 12 Hensynssoner § 11-8 I kommuneplanen er planområdet vist som hensynssone med krav om felles planlegging. Videre utvikling av Rønningåsen som industriområde vil bli omfattet av områdeplanen for Frier Vest og vurdert nærmere i den sammenheng. 3.2 Frier Vest Det er etter initiativ fra Bamble kommune gjennomført en forstudie for utvikling av industriområdet Frier Vest. Av sammendraget i rapporten, «Forstudie Frier Vest 2015», framgår det: Industriområdene Rafnes, Rønningen, Herøya og Voll ligger alle ved Frierfjorden og utgjør i dag et nasjonalt industrielt tyngdepunkt. Områdene har vokst frem gjennom utbygging, utvidelser, omstilling og omstrukturering i flere etapper. Gjennom tidligere prosjekter er det blitt klart at Frier Vest-området i Bamble er den delen av Grenland som bør utvikles til nye store industriarealer. Området rundt Frierfjorden er et attraktivt industriområde med godt utbygd infrastruktur og tilgang på hjelpestoffer og råvarer knyttet til eksisterende virksomheter. Dessuten er beliggenheten svært gunstig i forhold til å legge til rette for effektive og konkurransedyktige transportløsninger både på vei og sjø. Rønningåsen ligger innenfor området som i forstudiet er angitt som første etappe i utvikling av nye Frier Vest-arealer. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3.3 13 Gjeldende reguleringsplaner Nordre del av det varslede området inngår i gjeldende reguleringsplan for Rønningen industriområde, med arealene B5, B6 og S4. Figur 8 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Rønningen, plan nr. 136, vedtatt 22.06.2000. Varslet planområde omfatter arealene for lettere industri, B5 og B6, samt buffersone S4. Resten av arealet er uregulert. 3.4 Pågående planarbeid Forarbeider til områdeplan for Frier Vest er igangsatt. Det er imidlertid ikke varslet oppstart av selve planarbeidet. Videre utvikling av Rønningåsen til framtidig område for næringsutvikling vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med områdeplanen. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 4.1 14 Føringer Lover og forskrifter Det er i forhold til uttak av pukkressurser er rekke lover og forskrifter å forholde seg til. De viktigste er oppgitt i Tabell 1. Lover og forskrifter Merknad Plan – og bygningsloven For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet (Plan- og bygningslovens § 4-1). Reguleringsplanen skal inneholde en planbeskrivelse med konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredning I Forskrift om konsekvensutredninger (§2 bokstav f og vedlegg 1) beskrives tiltak som alltid skal konsekvens-utredes: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse». Bamble kommune har i samsvar med § 2 i forskrift om konsekvensutredning vurdert at planforslaget kommer inn under kravet til konsekvensutredning. Mineralloven Forskrift til minerallovendriftskonsesjon Tiltaket krever driftskonsesjon etter mineralloven. I henhold til minerallovens forskrift vil det bli utarbeidet en driftsplan som viser gjennomføring av reguleringsplanen samt istandsetting av uttaksområdet. Driftsplan skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning, som også fører tilsyn med driften. Forurensningsloven Forurensningsloven ivaretar utslipp til luft, jord og vann. Forurensingsforskriften Skal sikre miljøoppfølging i driften. Lov om kulturminner Skal ivareta hensynet til kulturminner jf. undersøkelsesplikten § 9. Naturmangfoldloven Skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene (§ 8-12). Vannressursloven Skal ivareta vassdrag og grunnvann. Tabell 1 Overordna planer og rammer med betydning for planarbeidet Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4.2 15 Retningslinjer med betydning for planen Retningslinje Betydning for planen T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Planen skal legge vekt på Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planen skal bidra til T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Planen skal bidra til Tabell 2 Retningslinjer med betydning for planarbeidet å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som hensyntar støyproblemer å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling å legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling å fremme helse, miljø og livskvalitet å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 5.1 16 Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt med Bamble kommune 09.02.2015. 5.2 Varsling Varsling av oppstart og planarbeid og planprogram ble sendt berørte i brev eller epost 30.06.2015 og annonse rykket inn i Varden 02.07.2015. Planprogram er lagt ut på Bamble kommunes og Asplan Viaks hjemmesider. Frist for innspill ble satt til 1. september 2015. 5.3 Sammendrag av innkomne merknader Nedenfor er uttalelser til varsel om planoppstart og forslag til planprogram oppsummert. Det er redegjort for hvilke endringer som er gjort i planprogrammet på grunnlag av innspillene og hvordan dette er fulgt opp i planforslaget. 5.3.1 Offentlige høringsinstanser Statens vegvesen, brev av 24.08.2015 Statens vegvesen har ingen merknader til saken Kommentar Tas til etterretning Fylkesmannen i Telemark, brev av 24.08.2015 Naturmangfold: Vurdert ut fra flyfoto og andre kartdata kan det se ut til at søndre del av planområdet kan ha spesielle naturverdier (herunder levesteder for truede arter) knyttet til edelløvskog, bl.a. eik. Det finnes ingen tilgjengelig kunnskap om dette i aktuelle databaser. Viser til at det derfor er behov for en kartlegging av området etter DN-håndbok 13-1999 (revidert utgave). Undersøkelsen bør utføres av biolog med dokumentert erfaring i bruk av metoden, og gjøres innenfor feltsesongen. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen har med tilfredshet registrert at risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er omtalt i planprogrammet og forutsetter at det foretas en ROS-analyse i arbeidet med reguleringsplanen i tråd med pbl. § 4-3. De vurderinger som gjøres i forbindelse med ROS-analysen skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Forurensning Det vises til innspill til kommuneplanens arealdel hvor det forutsettes det at støy og andre forurensningsmessige konsekvenser av massetaksdriften avklares i forbindelse det videre planarbeidet. Det vises i den forbindelse til planprogrammet hvor det fremgår at utredninger om støy og annen forurensning vil bli utarbeidet. Det forutsettes at dette vil inngå som en del av det planmaterialet som skal sendes på høring sammen med reguleringsplanforslaget. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 17 Landskap Gjennom den europeiske landskapskonvensjonen har Norge forpliktet seg til å fremme forvaltning og planlegging av landskap. Fylkesmannen forventer at det tas hensyn til landskapet i den videre planleggingen av området, da et slikt inngrep kan få store konsekvenser fra opp til lange avstander. Fylkesmannen forventer at anleggets påvirkning på omgivelsene illustreres gjennom 3D modell og kartframstillinger og at det søkes å tilpasse seg landskapet i den grad det lar seg gjøre. Landbrukshensyn Det påpekes at 22 daa dyrka mark grenser inntil planområdet, adskilt av vei. Det forutsettes at planarbeidet tar nødvendige hensyn til landbruksdrifta omkring og følger opp kommuneplanens mål om å ta vare på dyrka mark. Det bør derfor legges inn en nødvendig buffer i planområdet. Barn og unge På tross av at tiltaket i liten grad berører barn og unges oppvekstvilkår forutsettes det at det avsettes en buffersone i retning sør, mot en mindre gruppe boligeiendommer. Kommentar: Innspillene er i hovedsak i samsvar med de føringene for planarbeidet som er gitt i planprogrammet og som er fulgt opp i planforslag og konsekvensutredning. Det er gjennomført kartlegging av naturmangfold etter DNs håndbok. Vedr. Landbrukshensyn, er arealet på 22 daa det vises til, avsatt som område for framtidig næring i kommuneplanens arealdel. Området er et tidligere riggområde som er påført et tynt jordlag og tilsådd. Reguleringsbestemmelsene har krav om at forurensningsforskriftens krav vedr. støy, støv, utslipp til vann og rystelser tilfredsstilles. NVE, epost av 25.08.2015 NVE Region sør vil ikke behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrevet eller annen direkte henvendelse at det er en konkret problemstilling kommunen ønsker bistand med. I denne saken kan NVE ikke se at det er bedt om slik bistand og har derfor ikke behandlet saken. Hvis det allikevel er behov for NVEs bistand i saken kan NVE Region sør kontaktes med en konkret forespørsel. Kommentar: Tas til etterretning Telemark Fylkeskommune, brev av 26.08.2015 Fylkeskommunen viser til at det ligger flere automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Hele området er imidlertid ikke undersøkt og fylkeskommunen vurderer det som sannsynlig at slike kan være bevart og at det må utføres en arkeologisk registrering. Merknaden inneholder budsjett for undersøkelse. Det gis innspill til formulering av meldeplikten i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen. Kommunen oppfordres til å sette betingelser for sikring av massetaket når driften avsluttes. Likeledes krav til at terrenginngrepene skal skjules så godt som mulig. Kommentar: Tiltakshaver har godtatt budsjett og øvrige betingelser for registering. Det er gjennomført arkeologisk registrering og det ble oppdaget flere nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Avgrensing av masseuttaket er tilpasset de registrerte lokalitetene og er drøftet med representanter Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 18 for kulturminnevernet. Steinalderlokalitetene er avsatt som båndleggingssoner i planforslaget, mens omkringliggende areal er regulert som hensynssone kulturmiljø som bufferområde for steinalderboplassene. Kystverket Sørøst, brev av 28.08.2015 Kystverket Sørøst har ut i fra et havne- og farvannsmessig synspunkt ingen merknader til varsel om oppstart av planen. Kommentar: Tas til etterretning Direktoratet for mineralkvalitet, brev av 01.09.2015 Generelt er DMF positiv til at mineralressurser tas ut før et område nedbygges. Det pekes imidlertid på at det er grunnleggende at det sannsynliggjøres at mineralressursen er drivverdig før reguleringsplanprosessen starter. Det etterlyses dokumentasjon på steinkvaliteten i Rønningåsen. DMF informerer også om at behandlingstiden for driftskonsesjoner for tiden er lang. Det anbefales at man starter søknadsprosessen parallelt med reguleringsprosessen. Kommentar: Det er tatt ut prøver av stein i Rønningåsen. Disse viser at forekomsten er av god kvalitet. Planprogrammet er rettet opp og dokumentasjon er beskrevet. Bamble kommune ingeniørvesenet, brev av 01.09.2015 Det gjøres oppmerksom på at det ikke finnes kommunalt vann- og avløpssystem i planområdet. Utover dette er det ingen merknader. Kommentar: Tiltakshaver har avholdt møte med ingeniørvesenet i Bamble kommune for å drøfte prinsipp for vannog avløpssystem. Planprogrammet er rettet opp med et nytt punkt 4.2.5 hvor det redegjøres nærmere for forholdet. Det er redegjort for løsningen i planbeskrivelsen. 5.3.2 Direkte berørte parter og naboer Jan Erik Ormåsen på vegne av 7 hytteeiere på Stoe / Feskjæret, brev 04.08.2015 Det bes om at følgende forhold blir vurdert i forbindelse med konsekvensutredningen: Visuelle konsekvenser. Bruddet vil bli et betydelig inngrep og synlig både fra nærområdet og østsiden av fjorden. Støy. Avstanden til hytter og boliger er ca. 200-250 m. Eks. vegetasjon vil ikke gi skjerm. Utslipp til luft og vann - steinstøv. Det er ingen vegetasjon som stanser luftstrømmen mot øst. Friluftsliv. Det hevdes at planprogrammets påstand om at området brukes lite til friluftsliv er feil og at området er i hyppig bruk. Naturmangfold og kulturminner. Pukkverket vil gi uopprettelig skade for dyrelivet og til dels skjøre kulturminner. Planprosess. Det etterlyses opplysninger om orienteringsmøte. Det fremgår av planprogrammet at grunneiere vil bli invitert. Det påpekes at også bolig- og hytteeiere må innbys. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 19 Økonomiske konsekvenser. Omsetteligheten av boliger og hytter i nærområdet vil bli kraftig redusert. Det påpekes at den positive utviklingen som har vært i området langs Frierfjorden kan bli reversert. Kommentar: Alle temaene, med unntak av økonomiske konsekvenser for hus- og hytteeiere i området, er behandlet i konsekvensutredningen. Utforming av planforslaget er gjort på grunnlag av vurderinger som er gjennomført. Det er gjort endringer i planprogram på grunnlag av innspillet. Dette gjelder: Nyansering av opplysninger om bruk av området til friluftsliv Redegjørelse for planprosess med presisering av at hytte- og boligeiere vil bli invitert til informasjonsmøter. Dag Hegna, brev av 29.08.2015 Det bes om at Bamble kommune tar hensyn til beboere på Stoet i Asdalstrand. De ser av varsel om oppstart at deres hjem vil bli industriområde. Det er flere fastboende og hytteeiere som blir berørt. Det planlagte steinbruddet, som brukes som turområde, vil bli en konstant påminner om den usikre fremtiden i området. Pukkverket, med støy, støv og tungtrafikk, blir en tilleggsbelasting til den industri med INEOS og ØPD som allerede er i området. Kommentar: Pukkverket vil ikke legge beslag på bebygde eiendommer, men inngår i første etappe av det planlagte industriområdet på Frier Vest. Flere av eiendommene er vist som område for framtidig næring i kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredningen redegjør for temaene støy og støv. Plassering av planlagt avkjørsel til pukkverket gjør at det ikke forventes trafikkøkning i områder med boligbebyggelse. Inger P.G. og Ståle Ryste, epost med vedlegg av 31.08.2015 Det påpekes en rekke forhold i planprogrammet: Forside: Flyfoto inkluderer ikke hele området som planen omhandler. Viser ikke nærliggende hus og hytter. 1.2.1 Beliggenhet og avgrensning: Planområdet vil ikke gi bedring for behov for kaianlegg. 3.2 Gjennomføring av uttak: Stor del av dette avsnittet er bakgrunnsinformasjon og har liten eller ingen ting med gjennomføring av uttak å gjøre. 3.3 Geologi – ressursens kvalitet: her er det kun henvist til en antagelse om at steinen i Rønningåsen har samme kvalitet som på Skjerkøya uten at dette er/kan dokumenteres. 4.2.2 Friluftsliv: påstanden om at det ikke går stier i området er ikke korrekt, det finnes minst en sti igjennom området, pluss den gamle veien til Stoe fra Asdal. 4.2.3 Barn og unges oppvekstsvilkår: Det hevdes at det skal settes av en bred buffersone. Hva legges i begrepet bred buffersone? Dette bør defineres. 4.3.5 Forurensning (Støy): Det er ikke angitt noen begrensing for akseptabelt støynivå hos naboer og det er heller ikke angitt noen form for begrensning av når på døgnet støy kan aksepteres (slik det er for støv). Det er flere steder i planen skrevet om planer som skal utarbeides, disse bør komme på høring til naboene? Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 20 Det er ikke angitt i planen hvor adkomst (innkjøring) til området vil skje. For beboerne rundt området vil det være stor forskjell om dette blir ned mot Asdalstrand eller i motsatt ende av planområdet nær riksvei 353 (Herreveien). Kommentar: Forsidefoto er en illustrasjon. Varslingskart viser også nærliggende arealer Det forutsettes at eks. kaianlegg kan nyttes til eventuell utskiping av stein Opplysninger om selve uttaket er tatt inn i driftsplan som følger som vedlegg til reguleringsplanforslaget Planprogrammet er rettet opp med dokumentasjon av steinkvalitet Opplysninger om bruk av området til friluftsliv er endret i revidert planprogram Bredde på buffersone er vurdert. Revidert planavgrensing medfører at ingen boliger ligger nærmere det planlagte uttaket enn 220 meter. Planprogrammet redegjør for at gjeldende regelverk vedr. støy og forurensing skal legges til grunn for planarbeidet. Konsekvensutredningen redegjør for hvordan gjeldende krav skal tilfredsstilles. Avbøtende tiltak er beskrevet Planforslaget vil komme på høring til naboer. Det planlegges informasjonsmøte i høringsperioden. Planprogrammet er rettet slik at opplysningen om planlagt adkomst til pukkverket framkommer Kåre Brauti – brev av 30.08.2015 Det påpekes at planprogrammet ikke redegjør for hvor adkomst til pukkverket planlegges etablert. Hvis det blir generert mer trafikk på Asdalstrand fra krysset på Rønningen og sørover, må dette utredes. Kommentar: Avkjørsel til pukkverket planlegges ved krysset til Rønningen. Det vil ikke bli mer trafikk sørover på Asdalstrand. Planprogrammet er rettet opp med disse opplysningene. 5.4 Vedtatt planprogram Teknisk utvalg 2015-2019 behandlet Planprogrammet i møte 18.11.2015 sak 123/15. Vedtak: Teknisk utvalg – som kommunens planutvalg – viser til revidert forslag til planprogram for Rønningsåsen pukkverk med kommentarer datert 20.10.2015 og saksframstilling til dette. Utvalget merker seg at område er behandlet i arealdelen til kommuneplan og at denne prosessen er en oppfølger av dette. Utvalget merker seg kommentarene til merknadene og til forslag til planprosess. Programmet utvides med følgende utredningstema: Mulig vann og avløpstilknytning Planprogrammet er utvidet i hht vedtaket. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5 21 Medvirkning og avklaringer i løpet av planprosessen 5.5.1 Særuttale kulturminnevern Det er avholdt møte 07.01.2016 med Telemark fylkeskommune hvor forslag til avgrensing av uttaksområdet for pukkverket ble presentert. Sindre Arnkværn, Rådgiver arkeologi / Kulturminnevern har gitt følgende tilbakemelding på Vi har nå fått sett nærmere på avgrensingen som vi fikk presentert på møte på torsdag, og ser at denne i all hovedsak ivaretar de interesser som kulturminnevernet har. Noe påvirkning vil det alltids være, men alt i alt synes vi at forslaget til hensynssone c er god og ivaretar kulturminneinteressene på en god måte. 5.5.2 Åpnet informasjonsmøte Åpent informasjonsmøte ble avholdt 08.09.2015 på Telemarksvingen kafeteria. Det møtte 26 personer. Det foreligger referat fra møtet. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 22 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planen Planens navn er: Detaljregulering for Rønningåsen pukkverk, plan id 273. Planforslaget består av: Plankart med målestokk og dato 30.03.2016 Reguleringsbestemmelser datert 01.04.2016 Planbeskrivelse med konsekvensutredning med foto og illustrasjoner (dette dokumentet) 01.04.2016 ROS-analyse datert 01.04.2016 I tillegg er følgende dokumenter vedlagt saken: 6.2 varslingsliste, varslingsbrev og varslingsannonse kopi av merknader planprogram revidert etter vedtak rapport fra arkeologisk registrering datert 02.10.2015 beskrivelse av naturtypelokaliteter notat Rønningåsen pukkverk – støy mot naboer datert 10.mars 2016 Hensikt med planen Hensikten med reguleringsplanen er på kort sikt å legge til rette for pukkverksdrift for å erstatte dagens pukkverk på Skjerkøya som er nær avsluttet. På lengre sikt forutsettes det at området skal tas i bruk til industriformål som en del av første etappe av utbyggingen på Frier Vest. 6.3 Vurdering av plangrense og utforming av uttaksområdet Utgangspunkt for planarbeidet var at hele varslingsområdet skulle reguleres som steinbrudd med nødvendige buffersoner. Dette er i samsvar med arealbruken som er vist i gjeldende kommuneplan. En sentral føring for planarbeidet er videre at det haster med å legge til rette for pukkverksdrift fordi bruddet på Skjerkøya som leverer pukk og grus til store deler av lokalmarkedet er i ferd med å bli brukt opp. Dette avspeiles også i at det det i kommuneplanens arealdel er gitt unntak for krav om forutgående områdeplan for pukkverksdrift innenfor Frier Vest på østsiden av fv 353. Ved oppstart av planarbeidet var det kjent at det var registrert 6 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner, i hovedsak steinalderlokaliteter, innenfor planområdet. Det ble imidlertid stilt krav fra Telemark fylkeskommune om supplerende registreringer og det ble funnet ytterligere 10 lokaliteter. På bakgrunn av det store omfanget av kulturminner besluttet tiltakshaver å avgrense selve pukkverket til arealer hvor det ikke er konflikt med kulturminner. Avgrensingen er drøftet med Telemark fylkeskommune som har konkludert med at forslaget ivaretar hensynet til kulturminnene på en tilfredsstillende måte. Utforming av uttaksområdet slik det framkommer av planforslaget gir ikke en optimal landskapstilpasning fordi deler av kollen blir stående igjen. Det vises for øvrig til kap 8 hvor konsekvenser for landskapet er beskrevet. Av hensyn til boliger og hytter sør og øst for planområdet vil avgrensingen være gunstig fordi det opprettholdes omfattende buffersoner mot bebyggelsen. Det legges videre til grunn at det må gjøres en ny vurdering av det fremtidige industriområdets avgrensing i forbindelse med arbeidet med områdeplan for Frier Vest. Det kan da være aktuelt å søke om frigiving av en eller flere av kulturminnelokalitetene for å oppnå en bedre utnytting av arealet. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6.4 Arealer og formål Innenfor planområdet foreslås det å regulere til følgende formål: Pbl § 12-5 Arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg steinbrudd og massetak; uttaks- og deponiområder 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kjøreveg; offentlig veg og privat veg GS-veg annen veggrunn 3. Grøntstruktur vegetasjonsskjerm; buffersone rundt bruddet PBL § 12-6 Hensynssoner a) Sikringssone frisikt c) Sone med særlige hensyn bevaring naturmiljø bevaring kulturmiljø d) Båndleggingssone båndlegging etter lov om kulturminner 23 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6.5 24 Steinbrudd og massetak SM1 6.5.1 Areal og høyder Området har en størrelse på 113,6 daa. Reguleringsbestemmelsene angir en maksimum pallhøyde på 12-15 meter og med minimums hyllebredder på 8 -10 meter. Driften er begrenset nedad til kote 20 moh. Dette er sammenfallende med terrenghøyde på industritomta øst for planområdet i krysset mellom veg til Rønningen og Asdalstrand. På sikt vil være naturlig å se disse arealene i sammenheng. Skissen under med terrengsnitt er utviklet som en del av forstudiet til Frier Vest og viser hvordan arealet på Rønningåsen kan ses i sammenheng med tilstøtende areal og mulig trasé for omlegging av vegen til Asdalstrand. Delområde 2, høyde 23-20 m.o.h Delområde 3, høyde 5-3 m.o.h Delområde 1, høyde 8-5 m.o.h Delområde 4, høyde 25-20 m.o.h Delområde 3, høyde 5-3 m.o.h Figur 9 Skisse og snitt utviklet som del av forstudie for Frier Vest. Område 2 og 4 omfatter Rønningåsen og naturlig tilstøtende areal. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 25 6.5.2 Gjennomføring av uttak - sikring Uttaket skal gjennomføres i tråd med driftsplan med kartvedlegg. Uttaket drives som palldrift. Pallhøydene ligger på rundt 10 meter. Det drives på to pallhøyder. Sålen i åpningspallen i bruddet er planlagt 30 moh. Det skal etableres et plan vest for veien Asdalstrand hvor driften skal startes. På dette planet skal det etableres et mobilt knuseverk og lagerplass. Deretter skal det åpnes en ny pall i vest på nivå 40 moh. Toppen av åsen er på 83 moh, dvs at det etableres pallhøyder på 50 moh, 60 moh og 70 moh. Bruddet er planlagt ned til 20 moh. Driften skal foregå fra øst og driften skal hovedsakelig foregå mot vest. I området hvor driften er planlagt startet, er det et tynt og usammenhengende morenedekke. Lenger sør et det et område med relativt tykt morenedekke. Morenemassen er tenkt brukt til etablering av plantefelt på toppen av hver pall. Eventuelt overskudd vil bli siktet og solgt på det lokale markedet. Tilplanting av paller skal skje kontinuerlig etter hvert som uttaket avsluttes mot yttergrense for uttak av stein. For å skjerme virksomheten best mulig skal dagens skog avvirkes etappevis etter hvert som pukkverket utvides. Figur 10 Bilde fra 3D-modell sett fra nord som viser maksimalt uttak i henhold til planforslaget. Toppen på paller er dekket med jord og tilplantet. Det totale volum på det berørte området er beregnet å utgjøre om lag 4,7 mill. m3. Det er planlagt en årlig produksjon på ca. 100 000 m3 pr år. Med dagens uttaksvolum vil det være nok masser i ca. 27 år. Området skal sikres ved oppsetting av sikringsgjerde. 6.5.3 Adkomst og annen infrastruktur Adkomst til området er plassert ca 70 m sør for krysset mot Asdalstrand. Vegen her ligger ca 5 m høyere enn laveste tillatte uttaksnivå i steinbruddet. Det er ikke offentlig vann- og avløpsnett i området. Industriområdet på Rønningen har etablert et privat anlegg som dagens bebyggelse er tilknyttet. Anlegget har imidlertid liten kapasitet. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 26 På grunnlag av drøftinger med Bamble kommune, ingeniørvesenet, er det enighet om at det i første omgang etableres en lokal løsning for pukkverksdriften. Dette innebærer at det borres etter vann og blir anlagt et lukket avløpsanlegg. En permanent løsning for området må vurderes i forbindelse med det kommende arbeidet med områdeplan for Frier Vest hvor Rønningåsen inngår. 6.6 Grønnstruktur V1 Det er avsatt vegetasjonsskjerm rundt hele massetaket, med et samlet areal på 63,8 daa. Bredde mot kommunal veg i nord og øst er 5,0 m fra eiendomsgrense. Mot fylkesvegen i vest er bredde 15-25 m. Avstand fra regulert steinbrudd til vegkant fv 353 er 22-40 m. Mot sør er bredde på vegetasjonsskjerm tilpasset hensynssone naturmiljø og båndleggingssoner etter lov om kulturminner. Minste bredde i denne retningen er 30 m. Reguleringsbestemmelsene har krav om at hogst skal skje i form av plukkhogst for å sikre foryngelse av skogen for å gi best mulig skjerming av pukkverksdriften. Flatehogst tillates ikke. 6.7 Hensynssoner Hensynssoner Frisiktsoner i kryss. Sone med særlige hensyn bevaring kulturmiljø. Omfatter bufferareal for automatisk fredet kulturminne – steinalderboplasser. Det tillates ikke virksomhet som kan virke skjemmende på kulturmiljøet. Eksempel på dette er flatehogst, anlegg av traktorveger, varig eller midlertidig lagring av materialer eller masser. Sone med særlige hensyn bevaring naturmiljø. Omfatter del av lokaliteten Rønningåsen som består av en lågurt-eikeskog med en del gamle eiketrær og noen hule eiketrær. Hensynssonen omfatter ikke hele lokaliteten, men om lag 2/3 av arealet. Nordre og vestre del inngår i arealet som foreslås regulert som pukkverk. Båndleggingssoner for areal som er båndlagt etter lov om kulturminner. Omfatter 7 automatisk fredete lokaliteter, hvorav 6 steinalderboplasser og en hulveg. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 27 KONSEKVENSUTREDNING 7.1 Planprogram Teknisk utvalg 2015-2019 vedtok Planprogrammet i møte 18.11.2015 sak 123/15. Planprogrammet redegjør for behovet for utredninger. Følgende tema anses tilstrekkelig belyst gjennom nylig vedtatt kommuneplan eller planprogrammet og det er ikke behov for ytterligere utredning: Landbruk Friluftsliv Barn og unges oppvekstvilkår Transport og trafikksikkerhet Disse temaene er kort oppsummert i kap 12 Temaer som skal utredes i hht vedtatt planprogram: 7.2 Landskap Naturmangfold Kulturmiljø og kulturminner Forurensing (støv, støy, og avrenning) Utredningsmetodikk Ko sekve sutred i ge skal gje o føres ihht. vedlegg VI ”Ra ko sekve sutred i ge ” i forskrift o ko sekve sutred i ger. er for krav til innhold i Konsekvensene av planforslaget skal vurderes opp mot dagens situasjon som er 0-alternativet. Konsekvensen av tiltaket vurderes etter en skala der: 0 er ingen konsekvens + er liten positiv konsekvens ++ er stor positiv konsekvens - er liten negativ konsekvens - - er stor negativ konsekvens For hvert tema beskrives avbøtende tiltak. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 28 LANDSKAP Krav til utredning i vedtatt planprogram: Det skal redegjøres for hvordan plasseringen vil påvirke områdets karakter og verdi med fokus på nær- og fjernvirkning. Anleggets forhold til omgivelsene skal dokumenteres gjennom 3D-modell, kartfremstillinger og snitt. Avbøtende tiltak beskrives. 8.1 Overordnet landskapsbeskrivelse Plan- og influensområdet faller innenfor Landskapsregion 4. Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold, Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS 2005). Området ligger i delregion 4.1 Skien – Porsgrunn. Under er det gjort et utdrag fra Puchmanns (2005) beskrivelse av landskapsregionene som anses som relevant og typisk for landskapet i influensområdet. «Samtlige av regionens dalfører har tydelige overordna landskapsrom, og skillene mellom ulike landskapstyper/dalavsnitt skyldes ulikheter i dalbunnens arealstrukturer. Dette er tydelig blant annet i 4.1 Skien Porsgrunn der smale fjorder i de nederste dalløp går over i en by og deretter jordbruksdominert dalbunn. Det mest vanlige av regionens landskapsbilder er likevel en langstrakt, smal elvedal med lave til moderat høye åssider. Dalsidene hever seg gradvis inn i landet, ofte fra lave koller nederst til mer markante og jevne sider lenger opp i dagen. Barskog kler hyppigst dalsidene, stedvis også blandingsskog, sjeldnere rein lauvskog. Men, dalsidene har også små spredte bestand av varmekjære edellauvskogen, særlig på kalkbergarter hvor undervegetasjonen kan være svært artsrik.» Området er typisk for regionen med en smal fjord omgitt av lave koller som hever seg innover i landet. Denne delen av Bamble kjennetegnes av et småkollete skogkledd landskap. 8.2 Landskapet innenfor plan- og influensområdet - verdivurdering Planområdet ligger i utkanten av Rønningen industriområde som er opparbeidet langs sjøkanten. Her er landskapet vesentlig bearbeidet ved etablering av industrivirksomheten. På sørsiden av planområdet ligger ytterligere et opparbeidet industriområde, Asdalstrand. Vest for industriarealene, innover i landet, ligger en serie med skogkledde koller og åser som danner markerte bakvegger. Hovedterrengformen innenfor planområdet dannes av en markert kolle som er naturlig avgrenset mot veger i øst, nord og vest. Mot Fv 353 i øst er det gjort inngrep i kollen i form av en fjellskjæring. Mot sør grenser varslingsområdet mot en bekkedal. Toppen av kollen ligger på cote 83 mens nivået ved fylkesveien i vest er cote 50. Planområdets laveste punkt ligger på cote 24 i vegkrysset i planområdets nordre hjørne. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 29 Figur 11 Til venstre: Rønningåsen består av en markert kolle med høyeste punkt på cote 83. Åsen er naturlig avgrenset mot tilstøtende veger i vest, nord og øst. Mot sør faller terrenget mot en bekkedal som munner ut ved Asdalstrand industriområde. Snittlinje er vist med rød strek. Under: Snitt gjennom planområdet fra vest mot øst. Sjøen helt i høyre kant. Snittlinje vist med rødt på kartutsnitt. Planområdet er skogkledd og med åpne berg dominert av røsslyng på toppen av Rønningåsen. Berggrunnen er overveiende fattig med arter knyttet til fattige vegetasjonstyper. Det er lokalt rikere vegetasjon langs bekken i sør, i moldrike partier mot nord og i sør- og vestvendte deler av Rønningåsen. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 30 Figur 12 Typiske vegetasjonsbilder fra planområdet Det er mange små granplantefelt innenfor planområdet, og mye av det høyproduktive og lett tilgjengelig arealet er tilplantet med gran. I sør, blant annet i store deler av bekkedraget, er det tilplantet med gran. Vegetasjonen er tett i det meste av området med unntak av selve toppen av åsen. Landskapet innenfor planområdet er typisk for regionen og vurderes til å ha middels verdi. 8.3 Beskrivelse av tiltaket – inngrep i landskapet Opprinnelig forutsetning for planarbeidet var å regulere hele åsen til masseuttak. Landskapsformen med en kolle som er avgrenset av tilstøtende veger på tre kanter og en bekkedal i sør ligger godt til rette for at så godt som hele kollen kan fjernes uten at dette får uheldig fjernvirkning. Av hensyn til det store antallet automatisk fredete kulturminner innenfor området, er det ønskelig å redusere omfanget av tiltaket til den nordre og østre delen av Rønningåsen. Dette vil medføre høyere kanter i bruddet enn forutsatt, spesielt mot sør. Største høydeforskjell mellom bunn i massetaket og gjenstående del av åsen vil bli i overkant av 50 m. Mot fylkesvegen i vest er høydeforskjellen 30 m. Figur 13 Bilde fra 3D-modell som viser prinsipp for inngrepet i landskapet ved full utbygging. De sentrale delene av åsen opprettholdes urørt. Gården Øvre Asdal ligger helt til høyre i bildet. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 31 Fv 353 Veg til Rønningen Veg til Asdalstrand Figur 14 Over terrengsnitt som viser maksimalt uttak ved avsluttet brudd og med paller tilplantet. Stiplet strek angir dagens terreng. Til venstre: Oversikt over snittlinjer. Sidene i massetaket avsluttes med paller med høyde 10-15 m og bredde 8 m. Toppen av pallene tilføres jord og tilplantes forløpende etter hvert som bruddet avsluttes mot ytterkanten. Figur 15 Bilde fra 3D-modell med tilplantede paller Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8.4 Etappevis utbygging Driften vil starte i områdets nordre hjørne. Det skal drives fra nordøst mot vest. Skog skal avvirkes etter hvert som steinbruddet utvides. Illustrasjonen under viser beregnet utvikling etter 5 år. Figur 16 Forventet utvikling etter 5 års drift. Blå streker angir avslutning. Under: Profil AB viser situasjon ved 5 år og avslutning Under: Profil CD viser situasjon ved 5 år og avslutning 32 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8.5 33 Vurdering av konsekvenser for landskap Det er utarbeidet 3D-modell for å visualisere konsekvensene for landskapet. Det er lagt spesielt vekt på å vurdere nær- og fjernvirkning. Fjernvirkning Landskapstypen i området med skogkledde åser som stiger i høyde med avstand fra sjøen har egenskaper som gjør at inngrep absorberes godt. Inngrepet vil i noen grad bli synlig fra sjøen. Området har imidlertid god ryggdekning av åsene i bakgrunnen og det oppstår ingen form for uheldig siluhettvirkning. Fra øvrige kanter gjør det kuperte landskapet at området er lite eksponert på stor avstand. Toppen av steinbruddet vil imidlertid bli synlig fra gården Øvre Asdal som ligger ca. 300 m vest for fv 353. Figur 17 Bilder fra 3D-modell som viser situasjonen ved full utnyttelse sett fra sjøen på to ulike avstander. Bildene fremstiller bruddet uten tilplantede sider. Området dekkes godt av de skogkledde høyere åsene i bakgrunnen. I forgrunnen til høyre industriområdet på Rønningen. Under innsyn fra gården Øvre Asdal som ligger ca. 300 m vest for pukkverket. Standpunket er satt 6,0 m over bakken. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 34 Nærvirkning Nærvirkningen av massetaket av massetaket er størst fra vegene som ligger tett på bruddet. Også fra disse standpunktene bidrar den tette vegetasjonen i området til god skjerming. Innsyn mot pukkverket fra kryss med fv 353. Bildet til venstre viser situasjonen hvis eksisterende vegetasjon i buffersonen fjernes. Til høyre med dagens vegetasjon i området bevart. Innsyn mot pukkverket fra veg mot Rønningen. Bildet til venstre viser situasjonen før tilplanting av pallene. Til høyre med vegetasjon. Innsyn mot pukkverket fra veg mot Rønningen. Bildet til venstre viser situasjonen før tilplanting av pallene. Til høyre med vegetasjon. Under forutsetning av at vegetasjon i randsonene rundt pukkverket bevares og skjøttes vurderes de negative virkningene for landskapet som begrenset. Det er også viktig at pallene tilplantes fortløpende slik at vegetasjon kan etablere seg. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 35 Samlet konsekvensvurdering for landskap Tiltaket medfører et stort landskapsinngrep. Eksponeringen mot omgivelsene er begrenset. Det vektlegges også at området er del av et større industriområde hvor naturlandskapet allerede er helt endret. Konsekvensgraden er, under forutsetning av at tiltak som er angitt gjennomføres, vurdert som liten negativ konsekvens (-). 8.6 Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak bør gjennomføres: Fjerning av eksisterende skog utføres etappevis etter hvert som masseuttaket utvides. Dagens skog bør opprettholdes så lenge som mulig. Vegetasjon i vegetasjonsbeltet rundt uttaksområdet skjøttes med sikte på at det skal opprettholdes en tett skjerm. Toppen av paller tilplantes etter hvert som uttaket avsluttes. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 36 NATURMANGFOLD Krav til utredning i vedtatt planprogram: Det vil bli gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (Miljødirektoratet 2014). Hensyn til ivaretagelse av naturmangfoldet vil bli integrert i planarbeidet. Konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives. 9.1 Metode Det er gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for naturmangfold) og konsekvensutredning etter Statens Vegvesen håndbok 712. Dette er standard metodikk ved vurdering av naturmangfold i plansaker. Registrering er gjennomført ved en naturfaglig befaring i planområdet 12.08.2015. Bekken rett utenfor planområdet i sør er også befart da tiltaket kan influere denne bekken. Figur 18 Del av topp-partiet på Rønningåsen dominert av åpne røsslyngheier med spredt furu og bjørk. 9.2 Naturforhold og menneskelig påvirkning Planområdet er utelukkende skogkledd og med åpne fattige berg dominert av røsslyng, blant annet på toppen av Rønningåsen. Berggrunnen ligger innenfor grunnfjellsområdene i Bamble, og er overveiende fattig med arter knyttet til fattige vegetasjonstyper. Det er lokalt rikere vegetasjon langs bekken i sør, i moldrike partier og i sør- og vestvendte deler av Rønningåsen. Det er mange små granplantefelt innenfor planområdet, og mye av det høyproduktive og lett tilgjengelig arealet er tilplantet med gran. I sør, blant annet i store deler av bekkedraget, er tilplantet Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 37 med gran. Naturfaglig forringer dette naturkvalitetene i området i stor grad. På de produktive arealene for øvrig er det ung løvdominert blandingsskog dominert av eik og bjørk, samt en del rogn, osp og selje. Eik forekommer i hele planområdet, spesielt i de vest- og sørvendte partiene av Rønningåsen. Se nærmere beskrivelse av det eikedominerte miljøet. Skogen er overveiende ung med lite død ved, men det er en del eldre eiketrær, spesielt i de knausete og ikke-produktive delene av Rønningåsen. 9.3 Naturtypelokaliteter Det er registrert to naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Den ene ligger innenfor planområdet, mens den andre ligger ved bekken i områdets sør for plangrensa. Det er en rik edelløvskog av utforming lågurt-eikeskog og en gråor-heggeskog. Begge er vurdert til verdien C (lokalt viktig). 1 2 Figur 19. Naturtypelokaliteter registrert i og nær planområdet. 9.4 Karplanter og andre vekster Blåbær-skog dominerer planområdet med dominans av blåbær, røsslyng og tyttebær samt spredt med stri kråkefot, myk kråkefot, smyle og andre typiske planter knyttet til lyngpregede vegetasjonstyper som skogstjerne, einstape, hårfrytle, marimjelle etc. Svak lågurtskog dominerer rundt Rønningåsen med en del liljekonvall samt spredt med skogfiol samt ormetelg, hengeaks, maiblom og lundrapp med flere. Blåveis og andre indikatorer for rikere bakke ble ikke registrert. På berg opptrer sisselrot, småsmelle, gresstjerneblom, småsyre, blåklokke, knegras og bergrørkvein. Helt fragmentarisk kommer det inn stemorsblomst og engtjæreblom. Blodstorkenebb og broddbergknapp og andre arter knyttet til rikere berg i regionen ble ikke registrert. Jordboende sopp ble kun fragmentarisk registrert med blant annet kamfingersopp, bjørkekremle, blek piggsopp med flere. Det er trolig lavt potensial for sjeldne sopp i planområdet, med unntak av et svakt potensial knyttet til svak lågurtskog. Det var lite død ved på lokaliteten. Revekjuke Inonotus rheades ble registrert på en osp. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 38 Langs bekken er det lokalt rikere selv om bekken over det meste av partiet nedenfor vegen er plantet til med gran og dermed har svært lite vegetasjon. Langs bekken er det registrert slakkstarr og trollurt i et lite parti inne i plantefeltet. For øvrig er arter som hengeving, fugletelg, skogburkne, skogsnelle, skogsivaks, stornesle, mjødurt, vendelrot, krypsoleie, skogsalat og bekkekarse registrert langs bekken. 9.5 Eiker Det er registrert noen små hule eiker samt enkelte grove eiker i planområdet. Det er registrert to grove eiker på hhv 1.94 og 1.98 meter i omkrets. Begge disse er vitale uten synlige hulheter. Utover dette er det registrert tre små eiker med hulheter, og noe rødmuld. En av de hulr eikene har en 2delt stamme og grov stammebasis. For øvrig er det spredt med småvokst eik på impediment (uproduktiv skogsmark) som trolig har en trealder over 100 år. Disse eikene inngår i naturtypelokaliteten, se vedlegg. Sjeldne og rødlistede arter av sopp og lav ble ettersøkt på disse eikene, men en nøyere undersøkelse vil ha krevd mer tid. 9.6 Beskrivelse av tiltaket og konsekvensvurdering Stort sett er det helt ordinære naturtyper og skognatur på grunnfjellet i Bamble som blir berørt av tiltaket. Et unntak er dog naturtypelokaliteten Rønningåsen 1, med svak lågurt-eikeskog med spredt med både eldre eiker og enkelte ganske grove eiker, hvor nordre del av lokaliteten berøres av de planlagte pukkverket. Eikene står hovedsakelig på impediment (uproduktiv skogsmark). Reguleringsbestemmelsene har krav om at det ikke skal foretas flatehogst innenfor det regulerte vegetasjonsbeltet sør for steinbruddet. Det tillates heller ikke lagring av masser eller annen virksomhet i området. Dette tilsier at området vil kunne opprettholdes relativt uendret. Bekkedalen i sør berøres ikke av tiltaket. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ konsekvens (-). 9.7 Avbøtende tiltak Deler av planområdet vil bli endret til steinbrudd slik at det er få avbøtende tiltak som kan gjennomføres innenfor selve uttaksområdet. For øvrige deler av planområdet vurderes det ikke å være behov for avbøtende utover krav som er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 39 10 Kulturmiljø og kulturminner Krav til utredning i vedtatt planprogram: På grunnlag av komplett registrering av hele varslingsområdet, vil det blitt gjort en vurdering av hvordan kulturminnene skal behandles i planen, enten ved at det søkes om frigiving ved utgraving eller at lokalitetene reguleres som båndleggingssoner. Det forutsettes at vurderingene gjøres i samråd med kulturminnemyndighetene. Konsekvenser for kulturminner og avbøtende tiltak beskrives. 10.1 Kulturminner innenfor planområdet 10.1.1 Arkeologisk registrering 2009 og 2015 Telemark fylkeskommune foretok i 2009 en arkeologisk registrering i sammenheng med konsekvensutredning for Frier Vest Bamble (se rapport Frier Vest Bamble 2009). Ved denne registreringen ble den nordlige halvdel av det som i dag er planområdet for Rønningåsen pukkverk undersøkt. Ved gjennomgang av rapport fra 2009 ble det observert at deler av nordlige halvdel ble dårlig undersøkt. Registreringen i 2015 er således en supplerende undersøkelse for den del av planområdet som ikke tidligere er undersøkt av fylkeskommunen, samt utvalgte steder i nordlige halvdel som ble dårlig undersøkt i 2009. Både ved undersøkelsen i 2009 og 2015 ble det påvist en rekke automatiske fredete kulturminner innenfor og utenfor planområdet. Registreringen i 2015 ble gjennomført ved prøvestikking og overflateregistrering. Undersøkelsen resulterte i funn av totalt 10 automatisk fredete kulturminner innenfor varslingsområdet. Lokalitetene er henholdsvis bosetning-aktivitetsområder fra steinalderen (id 214008, 214009, 214010, 214011, 214012, 214013, 214014, 214015 og 214413) og et veganlegg (id 214016) bestående av fem hulvegløp (id 214016-1 til -5). I tillegg ligger det 6 tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i form av fem bosetningaktivitetsområder fra steinalderen (id 129822, 129824, 129827, 129832 og 129836) og et veganlegg (id 129875) innenfor varslingsområdet. Disse fremgår av tabell og kart under: Id-nr. Type Beskrivelse (fra Askeladden) Askeladden BosetningSteinalderboplass. Ca. 40 m østvendt skråning i nord, flater deretter 129822 aktivitetsområde ut i nordvest før den heller mot sør i resten av lokaliteten. Generelt ganske åpen skog, med lite undervegetasjon. 129824 BosetningSteinalderboplass. Sørøstsiden av en stor "sadelrygg" orientert aktivitetsområde nord-nordvest – sør-sørøst. Passasjen mye ødelagt av asfaltvei. Skal muligens ses i sammenheng med positive stikk på nordsiden av samme passasje (id 129820). 129827 BosetningSteinalderboplass. Stor "sadelrygg", skråner ned mot nord og sør og aktivitetsområde flate i midten. Avgrenset i øst og vest av bergknauser. Ganske åpen skog med lite undervegetasjon. 129832 BosetningSteinalderboplass. Langstrakt flate, avgrenset av kolle mot SV, og aktivitetsområde bergknauser eller skråninger i alle andre retninger. Åpen skog med svakt veifar igjennom. 129836 BosetningSteinalderboplass. Nordvendt flate, funn i knekken. Helling nedover aktivitetsområde mot nord, flate ovenfor. Grankledt. 1 positivt prøvestikk: Podium over gulbrun sand. Funn ca. 20 cm ned, overgangen til sand. 129875 Veganlegg Hulvei. Ca. 20 m lang del av hulvei. Har vært lengre, men utydelig. Tabell 3: Oversikt fra Askeladden over tidligere registrerte kulturminner. Med unntak av lokalitet 129824 inngår alle i planområdet for detaljregulering for Rønningåsen pukkverk. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 40 Figur 20 Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor varslingsområdet. Med unntak av lokalitet 129824 inngår alle i planområdet for detaljregulering for Rønningåsen pukkverk. Figur 21 Oversikt over lokaliteter påvist ved prøvestikking i 2015 Av de 10 lokalitetene som ble registrert i 2015, er det 3 som inngår i planområdet. Av disse inngikk 1, lokalitet 129827, i registreringene i fra 2009, men er utvidet etter registrering i 2015. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 41 Oversikt over kulturminner innenfor planområdet registert i 2015: Id-nr. Type Beskrivelse (fra arkeologisk registrering 2015 ) Askeladden Id 214015 Lokaliteten ligger på en stor sørvendt flate omgitt av bergvegger og Bosetningskrånende terreng. Flaten skråner slakt fra nord mot sør. aktivitetsområde Id 214413 Bosetningaktivitetsområde Id 129827 Bosetningaktivitetsområde (utvidet ved registrering i 2015) Lokaliteten er påvist ved 2 positive prøvestikk (PPS44-45) med totalt 4 funn. Lokaliteten er naturlig avgrenset av berg og sterkt skrånende terreng i nord, sør og øst. Mot vest er lokaliteten avgrenset med negativt prøvestikk og tiltagende skrånende terreng. Undergrunnen består av sand- og siltrik podsolprofil. Mye stein i prøvestikkene. Torv mellom 5 og 10 cm tykk. Lokaliteten fremstår som intakt. Lokaliteten er tett bevokst med løvtrær og noe krattvegetasjon. Ellers en del lyng og gress. Lokaliteten ligger på et nordøstvendt flate som skråner slakt nedover fra sørvest mot nordøst. Lokaliteten er påvist ved 2 positive prøvestikk (PPS46-47) med totalt 2 funn. I nord avgrenses lokaliteten av negativt prøvestikk, samt moderne traktorvei. I øst og vest avgrenses lokaliteten naturlig av lave bergfremspring. I sør avgrenses lokaliteten av negative prøvestikk. Hulvei (id 129875) krysser nordlige del av lokaliteten i øst-vest retning. Undergrunnen består av sandrik podsolprofil. Noe mindre stein i prøvestikkene. Torv mellom 5 og 10 cm tykk. Lokaliteten fremstår som svært beskadiget i nordlige del av traktorvei og hulvei (id 129875). Ellers fremstår den som intakt. Lokaliteten er tett bevokst med plantegran, noen løvtrær og kratt. Lokaliteten består av en stor sadellignende flate orientert N-S, Fra det høyeste punkt på flatens midtparti faller terrenget i retning sør og nord. Lokaliteten er påvist ved 8 positive prøvestikk, hvorav 3 er fra 2009 og de resterende 5 (PPS32-35, og 37) er fra 2015. I de positive prøvestikk fra 2015 ble det totalt gjort 9 funn. Lokaliteten er naturlig avgrenset av berg i vest. I sør er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk og bratt hellende terreng. Mot øst er den avgrenset med negative prøvestikk og S-N gående bergrygg. Mot nord er lokaliteten avgrenset av tiltakende helling i terrenget og et myrlendt/fuktig område. Undergrunnen består av sand- og siltrik podsolprofil. Mye stein i prøvestikkene. Torv mellom 5 og 10 cm tykk. Det har foregått hogst/tynning på hele flaten, hvilket har påført den del skader på sørlige halvdel samt nordøstre del. Skadene skyldes hovedsakelig uthenting av tømmer med traktor og slede. Traktor og slede har laget stedvis dype spor i undergrunnen (Foto 22 og 23). Øvrige deler av lokaliteten fremstår ellers som relativt uskadet. Lokaliteten er bevokst med grantrær og noe krattvegetasjon. Ellers en del lyng og gress. Tabell 4: Oversikt over lokaliteter påvist ved prøvestikking i 2015 som ligger innenfor planområdet Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 42 10.2 Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet Totalt 7 automatisk fredete kulturminner inngår i planområdet, 6 bosetning-aktivitetsområder fra steinalderen (id 129822, 129827, 129832, 129836 og 214413) og et eldre veganlegg (id 129875) inngår i reguleringsplanen. Samtlige foreslås regulert som båndleggingssoner båndlagt etter lov om kulturminner. Det foreslås i tillegg at sonen rundt og mellom lokalitetene avsettes som hensynssone kulturmiljø som skal være buffersone og hindre inngrep i kulturminnenes nærområde. Figur 22 Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet og tilstøtende arealer. Rød stiplet strek angir planområdet. Sort heltrukken strek angir grense for areal som foreslås regulert til steinbrudd og massetak. 7 kulturminnelokaliteter inngår i planområdet. Alle ligger på utsiden av det fremtidige steinbruddet. Kilde grunnlagskart: Askeladden 10.3 Konsekvensvurdering De automatisk fredete lokalitetene vurderes å få et tilfredsstillende vern selv om pukkverksdriften skal foregå relativt nær. Planen legger opp til en minstegrense på 5,0 m mellom uttaksgrense hvor sikringsgjerde skal etableres. Denne avstanden er brukt der steinalderlokalitene ligger i bratt terreng på nedsiden av uttaksgrense. Ved å øke avstanden, vil gjenstående terreng danne en høy, spiss skrent som er visuelt lite ønskelig. I situasjoner hvor steinalderlokalitene ligger på oversiden av uttaksgrense – høyere i terrenget, er det benyttet en minsteavstand på 10,0 m. Kulturminnene er videre beskyttet av sikringsgjerde som skal settes opp i formålsgrense for pukkverket. Reguleringsbestemmelsene har videre krav om at båndleggingssonene før oppstart av Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 43 pukkverket skal stikkes ut i terrenget og sikres med byggegjerde langs grensene som vender mot uttaksområdet. Området rundt båndleggingssonene er avsatt som hensynssone kulturmiljø med bestemmelser som forbyr flatehogst, anlegg av traktorveger og andre tiltak som kan medføre skade på kulturminnene. Konsekvensgraden er, under forutsetning av at tiltak som er angitt i reguleringsbestemmelsene gjennomføres, vurdert som liten negativ konsekvens (-). 10.4 Avbøtende tiltak Det vurderes ikke å være behov for tiltak utover krav som er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 44 11 Forurensing (støv, støy og avrenning) Krav til utredning i vedtatt planprogram: Støy Det skal gis beskrivelser av støyende aktiviteter i bruddet og det skal utføres støyberegninger for ulike faser av bruddvirksomheten. Resultatene skal vises som støykotekart. Vurderingene skal gjøres etter ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)”. Aktuelle tiltak for å redusere støy skal vurderes og beskrives. Utslipp til luft og vann - steinstøv Forurensningsforskriften kapittel 30 gjelder for pukkverk og setter begrensninger på mengde nedfallsstøv som tillates. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan forskriftens krav skal tilfredsstilles. Aktuelle avbøtende tiltak, herunder tiltak for å redusere blakking av resipient, skal vurderes og beskrives. 11.1 Generelt om forurensing fra pukkverk Boring og sprengning medfører produksjon av steinstøv. Sammen med nedknusning av stein på internveier kan dette spres med vind eller vaskes ut til nedstrøms resipienter. Det vil også produseres finstøv fra knuseverket. Finandelen består vesentlig av feltspat og kvarts i tillegg er det anslagsvis 1015 % av andre mineral som amfibol. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha vesentlige negative virkninger for det ytre miljø, men kan allikevel oppfattes som et problem (f.eks. estetisk ved blakking av vann eller som belegg på vegetasjon nærmest bruddet). Selv om råstoffet (granittisk gneis/amfibolitter) ikke inneholder miljøgifter eller produksjonen ikke er spesielt forurensende, stilles det krav til utslippstillatelse for virksomhetene etter forurensningsloven. Hovedsakelig omfatter tillatelsene utslipp til vann (finstoff) og luft (støy og støv). Kravene til utslipp omhandles i «Forskrift om begrensning av forurensning. Kapittel 30. Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel». 11.2 Utslipp til luft - støv De viktigste kildene til støv er bore- og sprengningsarbeider samt støv fra driftsveiene, og fra knusing. Forurensningsforskriften §30-5 stiller følgende krav: Utslipp av steinstøv fra totalaktiviteter fra virksomheten (pukkverket) skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Det gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annet nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9. Det vil bli satt opp en støvnedfallsmåler ved nærmeste nabo (se kart). Valg av målepunkt og opplegg for prøvetakingen av støvnedfall er basert på den veiledning som er gitt i NS 4852 «Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall». Anbefalt måleperiode er satt til 30 døgn ± 2. Det anbefales at målingene foregår sammenhengende over minst et år for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 45 Figur 23 Plassering av støvnedfallsmåler ved Øvre Asdal. Undersøkelsen skal fokusere på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk (mineralsk) og organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt vesentlig kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske partikler (forbrenningsprodukter, planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) vil bli analysert i tillegg til mineralpartiklene. 11.3 Støy De viktigste kildene til støy (uønsket lyd) kan grovt deles i to grupper - kontinuerlig lyd og impulslyd. Med kontinuerlig lyd menes typisk lyd fra boring og trafikk, mens impulslyd (kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet under ett sekund) typisk oppstår ved sprengning/pigging og i noen grad ved lasting og tipping av steinblokker. Støyrapport fra Akustikk-konsult AS, datert 10. mars 2016 er tatt inn i ramme under: Driftstider, støytype Mandag-fredag 07-19: Normal drift (impulslyd) Knusing, boring, pigging: 4x6 uker pr. år. 07-21(impulslyd) Grenseverdier T-1442, planlegging Miljøverndepartementet har følgende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, av 2012, tilsvarende som for NS8175: Støyutslipp til boliger fra industri o.l. kan gjøres uten spesielle tiltak dersom boligene blir liggende utenfor gul støysone. Nedre grense for gul og rød sone er som følger: Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 46 Lden betyr gjennomsnittlig støynivå på dag, kveld og natt over et helt år, med 5 dBA tillegg for støy mellom kl. 19 og 23, samt 10 dBA tillegg mellom 23 og 07. Støykildene avgir endel impulslyd (tipping, knusing etc.), men kun under drift på dagtid (07-19), mandag til fredag. Følgende krav blir da dimensjonerende for vurdering av drift og tiltak her, ihht T1442: Lydnivå dag, kveld, natt skal ikke overskride: Lden = 50 dB Beregningene gjøres i mottakerhøyde 4 meter, fritt felt, som angitt i T-1442 Forurensingsforskriften kapittel 30, krav etter igangsetting Når driften er i gang blir den underlagt krav i kapittel 30 (produksjon av steinmasser) i Forurensingsforskriften. Denne har følgende krav: § 30-7. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn/helligdager 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden Natt (kl. 23- Natt (kl. 2307) 07) 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Her har en støyende drift med impulslydkarakter mandag-fredag. En får da dimensjonerende Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 47 støykrav Lydnivå dag, kveld, natt mandag-fredag , skal ikke overskride: Lydnivå kveld mandag-fredag , skal ikke overskride: Lden = 50 dB (med impulslyd) Lden = 45 dB (med impulslyd) Dette er en skjerping i forhold til krav i T-1442, og blir da dimensjoneringsgrunnlag for å klare krav under driften Utstyr, støydata De viktigste støykildene har følgende lydeffektnivå: 1. Hjullaster Lw=109 dBA, 1 stk. 80 % drift 2. Gravemaskin Lw=110 dBA, 1 stk. 80 % drift 3. Knuseverk 4. Piggemaskin 5. Borrigg Lw=125 dBA, fin+grov. 4x6 uker pr. år Lw=122 dBA, 1 stk. 4x6 uker pr. år (sporadisk i perioden) Lw=120 dBA, 1 stk. 4x6 uker pr. år 6. Lastebiler inn og ut Lw < 90 dBA i snitt over dagen Driftsmetode Driften vil foregå fra nordre del av området, og sørover Knuseverk vil i starten stå på kote 30, men vil raskest mulig flyttes til kote 20 (når det er tatt ut nok masser til at en når bunnen av uttaksområdet) Støy ved boliger, støysonekart Det beregnes støykoter i 4 meter høyde for lydnivå Lden og Le. En midler over 1 arbeidsdag/ døgn. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 48 Beregningene utføres etter Nordisk beregningsmetode for industristøy med datamodellen NoMeS. Støysonekart for 4 situasjoner beregnes: Uttak med boring og pigging, dag - drift høyt i bruddet Uttak med boring og pigging, kveld - drift høyt i bruddet Uttak med boring og pigging, dag - drift lavt/ skjermet i bruddet Uttak med boring og pigging, kveld - drift lavt/ skjermet i bruddet Det beregnes støysonekart for ugunstig situasjon, i alle retninger, dvs. at beregnet støy ikke opptrer på flere sider av uttaket samtidig, men vil være beskrivende for den støymessig minst gunstige situasjonen i løpet av uttakstiden. Støysonekart Lden mandag-fredag. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter. Utstyr plassert høyt i bruddet. Nedre grense for gul- (50 dB) og rød- (60 dB) støysone er avmerket: Ingen støyfølsom bebyggelse i rød sone 2-4 boliger vil sannsynlig tidvis komme i gul støysone Støysonekart Lden mandag-fredag. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter. Utstyr plassert lavt/ skjermet i bruddet. Nedre grense for gul- (50 dB) og rød- (60 dB) støysone er avmerket: Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning Ingen støyfølsom bebyggelse i rød sone 1 bolig (Øvre Asdal) vil sannsynlig tidvis komme i gul støysone, ved drift på østre del av planen Støysonekart Lkveld mandag-fredag. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter. Utstyr plassert høyt i bruddet. Nedre grense for gul- (45 dB) og rød- (55 dB) støysone er avmerket: 49 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning Sannsynligvis ingen støyfølsom bebyggelse i rød sone Ca. 10 boliger og ca. 10 hytter vil sannsynlig tidvis komme i gul støysone Støysonekart Lkveld mandag-fredag. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter. Utstyr plassert lavt/ skjermet i bruddet. Nedre grense for gul- (45 dB) og rød- (55 dB) støysone er avmerket: 50 Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 51 Ingen støyfølsom bebyggelse i rød sone Ca. 5 boliger og ca. 5 hytter vil sannsynlig tidvis komme i gul støysone Vurdering Drift dagtid (07-19): Ved plassering av utstyr høyt, uskjermet, i bruddet, vil en få overskridelser en del dager, der en har lite terrengskjerming eller fri sikt mot støykildene. Denne fasen er vil hovedsakelig gjelde i oppstarten, og når en må bore på de høyeste partiene, men vil kun kunne opptre i de mest støyende periodene. Ved skjermet drift/ drift lavt i bruddet, vil en kunne drive innenfor støykrav. Denne situasjonen vil være det normale i det meste av uttakstiden, på dagtid. Drift kveldstid (19-21): Ved plassering av utstyr høyt, uskjermet, i bruddet, vil en få overskridelser mange dager, der en har lite terrengskjerming eller fri sikt mot støykildene. Dette vil gjelde mange kvelder gjennom hele driftstiden. Ved skjermet drift/ drift lavt i bruddet, vil antall dager med overskridelse begrenses, men en vil likevel få en del perioder gjennom hele driftstiden med mange overskridelser - der en har ugunstig retning i forhold til naboer - pga svært strengt støykrav. Det bør vurderes om kveldsdrift skal sløyfes. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 52 11.4 Utslipp til vann Pukkverksområdet utgjør et begrenset nedslagsfelt. Mot vest avskjæres alt overvann av grøfter langs fv 353 som føres til bekker nord og sør for planområdet. Overvann som følger vegene i nord og øst føres bort fra planområdet. Søndre del av planområdet har naturlig avrenning mot bekken i sør. Nordre del av området faller mot nord og øst hvor pukkverksdriften starter. Ved full utbygging vil det i praksis komme svært lite overvann fra omgivelsene som renner inn i pukkverket. De viktigste kildene til finstoffavrenning er boring av hull, sprengning av salver og nedknusning av pukk, samt støv fra driftsveier. Hovedsakelig er det siltfraksjoner og finere partikler som følger avrenningen fra bruddene og ut til resipientene (bekker/elver/innsjøer/fjorder). Selv om mengdene ikke er så store vil de fineste partiklene kunne holde seg svevende i vannet lenge og gi opphav til en karakteristisk "blakking" av vannet. Grad av blakking kan måles med et turbidimeter og oppgis som regel med enhetene FTU eller NTU. Naturlig nok er avrenningen størst i nedbørperioder med boring og samtidig avrenning fra alle flater i bruddet (og ev. tilgrensende områder). Ved driftsstans, f.eks. ved ferier avtar avrenningen markant ved normale værforhold. Uttak og interntransport vil bli organisert på en slik måte at overvann fra uttaksområdet føres til egen fangdam på nederste nivå i bruddet. Her vil vannet bli værende over en lengre periode slik at finstoffet sedimenteres før rent vann pumpes ut av bruddet. I forurensingsforskriften heter det: Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming av resipienten. Det finnes en mindre bekk i som er lagt i rør fra bruddområdet østover fra bruddet og ned til Sloskjæret. Dette hører til Frierfjord bekkefelt i Vann-nett. Overvann fra fangdammen er tenkt sluppet ut i denne bekken. Figur 24 Prinsipp for plassering av fangdam på nederste nivå i bruddet. Vann pumpes ut via eksisterende rør under veg mot Asdalstrand og videre i lukket rør til bekk som fører ut i Frierfjorden. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 53 11.5 Vurdering av konsekvenser for tema forurensing Det legges til grunn at forurensingsforskriftens krav skal tilfredsstilles. Støv Det vil bli satt opp støvnedfallsmåler ved nærmeste nabo som er gårdsbruket Øvre Asdal. Målingene vil bli fulgt opp i minst ett år. Driften vil starte i nordvest hvor avstand til boliger er størst. Eksisterende skog skal opprettholdes så lenge som mulig og først hogges i etapper hver gang pukkverket utvides. Støy Støyberegninger viser at det periodevis kan være risiko for overskridelser av støykrav ved nærmeste boliger. Driften vil bli lagt opp slik at det oppstår så lite støy som mulig ved omkringliggende hytter og boliger. Følgende forhold vektlegges: Bruddet er utformet slik at sprengningen foregår mot nord og øst. I denne retningen er det ingen boliger Etappeinndeling er tilpasset hensyn til boliger og hytters beliggenhet. Skog avvirkes ikke før driften utvides Stasjonære knusere etableres på det laveste etablerte nivå i produksjonen og skjermes av terreng og bruddkanter Kveldsdrift sløyfes hvis det ved målinger viser seg at støykrav overskrides Utslipp til vann Vannmengde i pukkverket begrenses i stor grad til nedslagsfeltet i selve bruddområdet. Overvann samles og føres til fangdam for sedimentering av finstoff før vann som tilfredsstiller krav til maksimalkonsentrasjon av faststoff pumpes til eksisterende bekk med utløp i Frierfjorden. Samlet konsekvensvurdering forurensing Sammenlignet med dagens situasjon vil belastningen på området øke lokalt med økt støy og utslipp. Samtidig blir det mindre belastning på området rundt dagens pukkverk på Skjerkøya. Det er imidlertid en forutsetning at krav i gjeldende regelverk skal tilfredsstilles og at situasjonen vil overvåkes med målinger for å dokumentere dette. Konsekvensgraden er, under forutsetning av at krav som er angitt i reguleringsbestemmelsene følges, vurdert som liten negativ konsekvens (-). 11.6 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er beskrevet under hvert enkelt punkt over. De viktigste er: Etappevis utbygging hvor drift starter i stor avstand fra bebyggelse Skog opprettholdes som skjerm så lenge som mulig for å gi skjerm mot støy og hindre støvflukt til omgivelsene. Vegetasjonsbeltet rundt massetaket skjøttes med sikte på å bevare en tett skjerm Støyende utstyr plasseres lavt i bruddet og skjermet av terreng Kveldsdrift sløyfes hvis krav overskrides Overvann samles i fangdam for sedimentering av finstoff før det slippes ut i bekk Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 54 12 Sammenstilling av utredete konsekvenser Tabellen under viser vurdering av konsekvenser opp mot dagens situasjon som utgjør 0-alternativet. Tema Konsekvensvurdering Merknad Landskap liten negativ konsekvens (-) Realisering av planforslaget medfører store inngrep i arealer med middels landskapsverdi. Terrengform og bestående vegetasjon gjør at synlighet av inngrepet blir relativt liten. Naturmiljø og biologisk mangfold liten negativ konsekvens (-) Stort sett er det helt ordinære naturtyper og skognatur på grunnfjellet i Bamble som blir berørt av tiltaket. Et unntak er naturtypelokaliteten Rønningåsen 1 – verdi C, med svak lågurt-eikeskog med spredt med både eldre eiker og enkelte ganske grove eiker, hvor nordre del av lokaliteten berøres av det planlagte pukkverket. Kulturminner og kulturmiljø liten negativ konsekvens (-) Planen er ikke i konflikt med automatisk fredede kulturminner. De automatisk fredete lokalitetene avsettes som båndleggingssoner og vurderes å få et tilfredsstillende vern selv om pukkverksdriften skal foregå relativt nær. Området rundt kulturminnene er avsatt som hensynssone kulturmiljø med bestemmelser som forbyr flatehogst, anlegg av traktorveger og andre tiltak som kan medføre skade på kulturminnene. Forurensing liten negativ konsekvens (-) Sammenlignet med dagens situasjon vil belastningen på området øke med økt støy og utslipp. Det er imidlertid en forutsetning av krav i gjeldende regelverk skal tilfredsstilles og at situasjonen vil overvåkes med målinger for å dokumentere dette. Samlet vil realisering av planforslaget få liten negativ konsekvens. Tiltaket utgjør første etappe i utbyggingen av industriområdet Frier Vest. Planområdet ligger mellom to allerede opparbeidete industriarealer. Det vurderes som positivt at steinressursene innenfor området utnyttes og at lokalmarkedet er sikret leveranse av pukk- og steinprodukter. Samlet samfunnsnytte vurderes som positiv. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 55 13 ØVRIGE KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 13.1 Planfaglige vurderinger Tiltaket er i samsvar med overordnet planverk - kommuneplan. Området vil inngå i kommende områderegulering for Frier Vest. I den forbindelse må det vurderes om det skal søkes dispensasjon fra lov om kulturminner for eventuell frigiving av en eller flere de automatisk fredete kulturminnene innenfor plan- og varslingsområdet. 13.2 Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger Det finnes ikke dyrket eller dyrkbar mark i det aktuelle området. Hele arealet er skogkledd. Det bli gjennomført etappevis hogst i området slik at ressursen blir utnyttet. Figur 25 Markslagskart for området, kilde: Skog og landskap Omdisponering av deler av arealet til pukkverksdrift vil medføre følgende arealbeslag: Arealtype Antall daa Skog, høg bonitet 62,0 Skog, middels bonitet 40,0 Skog, lav bonitet 11,5 Sum skogareal innenfor areal avsatt til steinbrudd 113,5 Konsekvensen for landbruket vurderes som liten negativ (-). 13.3 Miljøvernfaglige vurderinger Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 56 Til § 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er gjort registrering av naturtypelokaliteter i området i forbindelse med planarbeidet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig. Til § 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget er godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Planen sikrer store deler av lokaliteten som inngår i planområdet gjennom hensynssone – bevaring naturmiljø og bestemmelser til denne. Til § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Planforslaget medfører ikke vesentlig skade på naturmangfold. Avbøtende tiltak, hvor kostnad eventuelt skal bæres av tiltakshaver, er ikke nødvendig. Til § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det legges som en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn. Strandsone Planforslaget medfører ikke nye inngrep i strandsonen. Friluftsinteresser Området inngår ikke i en sammenhengende struktur av turområder og avskjæres av fv 353. Veger og stier innenfor planområdet begrenses i stor grad til traktorveger som er brukt i forbindelse med uttak av tømmer. Lokale beboere og hytteeiere på Stoet bruker traktorvegene til turgåing. Området bærer imidlertid ikke preg av å være mye brukt. I planområdets sørvestre hjørne ligger en kulvert med forbindelse til vestsiden av fv 353. Denne gir forbindelse til store sammenhengende skogområder mot vest. Forbindelsen og stien østfra opprettholdes med betydelig buffersone mot pukkverksaktiviteten. Figur 26 Kulvert under fv 353 i planområdets søndre hjørne berøres ikke. Det samme gjelder traktorveier som nyttes som turstier i områdets søndre del. Samlet konsekvens for friluftslivet vurderes som ubetydelig. Vann, avløp og renovasjon Det etableres privat løsning for vann og avløp. 13.4 Samfunnssikkerhet - risiko og sårbarhet Det er gjort en vurdering av risiko- og sårbarhet for planen. Det vises til vedlagte ROS-analyse. 13.5 Barn/unge-, funksjonshemmede- og eldres interesser Planen berører i liten grad barn og unges interesser. Det er brede buffersoner mellom pukkverket og bolig- eller fritidsbebyggelse. Adkomst til området skal skje fra nord og vil ikke belaste veger med boliger. Reguleringsplan for Rønningåsen pukkverk – Planbeskrivelse med konsekvensutredning 57 13.6 Veg- og vegtekniske forhold/ trafikksikkerhet Adkomst til pukkverket vil bli lagt helt nord i planområdet, så lavt i terrenget som mulig. Laveste punkt ligger i området litt sør for krysset mellom veiene mot Asdalstrand og Rønningen. Figur 27 Planlagt adkomst til området er vist med rød ring. Tiltaket vil pr. i dag ikke generere mer trafikk til området enn det som blir generert fra Skjerkøya pukkverk i dag. Trafikkmengden stipuleres i gjennomsnitt til 66 biler pr. døgn (33 lass ut fra pukkverket pr. dag). Trafikken overføres i sin helhet fra Skjerkøya til Rønningåsen. På sikt er det ønske om å øke produksjonen slik at trafikkmengden kan øke til inntil 110 biler pr. døgn (55 lass ut fra pukkverket pr. dag). ÅDT (årsdøgntrafikk) på fv 353 på den aktuelle strekningen er oppgitt til 3700. Trafikk fra Skjerkøya pukkverk kommer ut på Herreveien ca. 3 km sør for Rønningåsen. Krysset vurderes som mindre trafikksikkert enn tilsvarende kryss med avkjøring mot Rønningåsen. Bildet viser kryssområdet hvor veg til industriområde på Skjerkøya tar av fra fv 353, Herrevegen. Fartsgrense på stedet er 60 km/t. Krysset er ikke kanalisert og har ikke avkjøringsfelt. Bildet viser kryssområde med avkjøring til Rønningåsen. Krysset er kanalisert med svingefelt i begge kjøreretninger. Det er også etablert GSveg fra fylkesvegen forbi Rønningåsen fram til industriområdet på Rønningen. Figur 28 Kryssområder ved hhv Skjerkøya og Rønningåsen, kilde: Google streetview
© Copyright 2024