Tipshefte
Norge trenger
bonden 2016
Hvor kommer
maten vår fra?
Her finner du noen forslag til hvordan ditt lokallag kan
gjennomføre Bondelagets vårkampanje 2016. Forslagene er delt
i to, Alternativ 1 der skolen eller barnehagen kommer på besøk
inn på en gård og Alternativ 2 der lokallaget inviterer seg selv
inn på skolen eller i barnehagen. Noen av forslagene er lette
å gjennomføre uten mye planlegging, andre forslag krever litt
mer forberedelser.
Fra gras til melk
åker og beite dyrker bonden gras so
Innpass hos skole Påog
barnehage
er maten til dyra på gården.
Vær tidlig ute med å avtale dato for besøk,
de fleste skoler har en fastlagt timeplan
Kyrne spiser gras på
for året. Ha et mest mulig konkret og
beite om sommeren.
ferdig gjennomtenkte opplegg før du
tar høster også
Bonden
kontakt. I dialog med skolen/barnehagen,
litt av graset, og
presiser at dette er et tilbud med bakgrunn
lagrer det i rundballer
i frivillig innsats. Besøk av skole og/eller
eller silo som kyrne
barnehage bør ikke benyttes som anledning
spiser når de ikke er
til å fremme politiske krav for eksempel
ute påmot
beite.
jordbruksoppgjøret, eller promotering av Norges
Bondelag. I henvendelsen til skolen eller
barnehagen er det fint å få
fram at formålet med
besøket er å styrke
kunnskapen om hvor
maten vår kommer fra. Se også avsnitt om skolens
læreplan på siste side
Nå
ok
få
av
kj
kj
Rundballe
Praktisk gjennomføring ved
arrangement på gård
Velg en gård som har plass til det antall besøkende dere venter vil komme. Fint med en gård
med husdyr, da dyr gjerne er mest populært blant de minste. Hvis produksjonen på gården er
veldig spesialisert, kan andre dyreslag lånes fra naboer for anledningen. Husk avklaring med
Mattilsynet om dette. Pass også på at gården har dyr som er vant til å bli håndtert av barn.
Gården bør ha en viss orden. Et tips kan være å velge en plass der man allerede er kjent med en
pedagogisk tilnærming for besøkende på bruket. Gårder som driver inn-på-tunet har allerede et
kvalitetssikret og godkjent
opplegg for å ta imot besøk.
En annen fordel med disse
gårdene er at aktivitetene på
disse gårdene er forankret i
læreplanmål, og det vil derfor
kunne være enklere for skolene
å sende klassene på besøk.
k
om
Finansiering
En minimumsfaktor for skolebesøk er ofte transport. Det åpnes derfor for at lokallaga kan få
støtte til leie av transport fra sentralt kampanjebudsjett. Det gis inntil kr. 2000 i støtte pr
lokallag ved å sende søknad til Norges Bondelag.
år kyrne
og
Sikkerhet
på gården utgjør en risiko for smittefare og generell sikkerhet. Barna må være
kseneBesøkende
slaktes,
under oppsyn gjennom hele besøket. Vær derfor nøye med å påse at alle har vasket seg på
hendene
før og etter håndtering av dyr eller andre smittekilder. Inntak av mat bør skje der
år vi også
kjøtt
dyrene ikke har adgang. Ta en telefon til ditt distriktskontor i Mattilsynet for å forhøre deg
de reglene
v dem.omFra
dette som gjelder deg og din drift ved besøk av skole/barnehage. Les gjerne også
veterinærinstituttets tips og anbefalinger til besøksgårder. Den finnes på www.vetinst.no, trykk
jøttetFaktabank
får vi -> Annen faktainformasjon (Da kommer det opp flere artikler om besøksgårder)
Pass også på å ha førstehjelps- og brannslukningsutstyr lett tilgjengelig.
jøttdeig
og biff.
er
Forsikring
Norges Bondelag og Gjensidige har en forsikringsordning for arrangementer i regi av lokale
bondelag. Denne gjelder i tillegg til eventuelle forsikringer vertsgården/arrangøren har tegnet
selv. Forsikringen dekker personlig skade på arrangøren og besøkende, samt skade på arrangør
og besøkendes eiendeler. Forsikringen omfatter i tillegg husdyr og hester som benyttes i
forbindelse med arrangementet. Ved spørsmål om forsikring, kontakt Pål Arne Oulie: Telefon:
+4748240607. E-post: [email protected]
Medietips
Når Bondelaget inviterer barna til gårdsbesøk, må media også inviteres. Benytt anledningen
til å fortelle flere enn barna hvorfor vi ønsker matproduksjon i hele landet. Ta kontakt med
lokalavisen, regionavisen, gjerne radio og TV i ditt område i forkant av arrangementet. Husk å
avklar invitasjon av media med lærer/pedagogiske ansvarlig i barnehage først.
Talepunkter i kontakt med media:
• Bondelaget inviterer barn til gårdsbesøk fordi vi vil vise hvor maten kommer fra, og øke
bevisstheten rundt norsk matproduksjon.
• Fortell hva som står på programmet. Gjør dere noe spesielt eller uventet? Konkurranse?
Får barna være med og gi den nyfødte kalven/lammet et navn?
• Dette er en del av en nasjonal kampanje der bønder over hele landet vil synliggjøre
for barna at det er viktig å produsere mat der folk bor, og hvordan den norske bonden
produserer trygg og god mat.
• Vi vil også vise barna det store mangfoldet i arbeidet til bonden, hva bonden betyr for
bygda og for verdiskaping lokalt og nasjonalt. (Vis til lokale tall for hva landbruket bidrar
med i kommunen)
Ta bilder selv! Dersom dere ikke lykkes med å få media til å dekke arrangementet, kan
lokalavisene ofte ta inn korte tekster og bilder som sendes til dem. Fortell om arrangementet i
sosiale medier. Sitater fra barna og bonden, hvordan opplevde bonden å ha besøk av barna?
OBS! Husk at hvis du fotograferer barn og unge under 18 år, må du ha foreldre eller foresattes
tillatelse før du publiserer bildene. Sjekk derfor med skole/barnehage angående publisering av
bilder. Ofte har elevene signert på et skjema ved starten av skoleåret. Får du tillatelsen til å
publisere er det en grei regel å bare bruke fornavn i bildebeskrivelsen.
Sosiale medier: Fortell om arrangementet i sosiale medier. Sitater fra barna og bonden, hvordan
opplevde bonden å ha besøk av barna? Ungdomskoleelever og voksne som er på sosiale medier,
oppfordres også til å fortelle om besøket og hvorfor de trenger bonden. Bruk emneknaggen
#norgetrengerbonden.
Alternativ 1:le Besøk på gården
Kua må få en kalv for at
fyl
!
Ei ku kan
Omvisning
r dag
e
v
hun skal få melk i juret.
h
r
e
Ta elevene med på en runde
kartong La barna forsøke seg på fôring og stell, få prøve å
lkebruket.
26 mepå
Kalven
trenger
ikke
all
sette poteter eller sitte på traktor. Vis gjerne frem dagsrasjoner på fôr og produksjon for dyra
melkapåsom
kua lager.
gården,
x-antall kg høy og liter melkekartonger per?dag, for eksempel. Forklar samtidig
prosessen fra jord til bord. En ren maskinutstilling vil nok neppe fenge hele målgruppen, men vis
For at kyrne skal kunne spise gras, tygger
gjerne for eksempel mekaniseringskjeden
i en
produksjon,
eller effektiviseringsutviklingen de
og svelger de
den samme
maten flere
siste tiårene. De fleste
ganger. Hva kalles dette?
deler av landbruket har
1) Å tygge drøv
vært gjennom en rivende
2) Å beite
3) Å gulpe
teknologisk utvikling og
effektivisering de siste
tiårene. Radiobjeller
for sau, innmelding av
slakt på internett, etc
er mer representativt
enn ”gammelteknisk
forening.” Vis fram
moderniseringen fra for
eksempel den gang vi melka
for hånd, med separator
til ulike generasjoner av
melkemaskiner og evt
melkerobot.
Melka blir henta på gården og
kjørt til meieriet. Der tappes
melka på melkekartonger,
eller blir til ost,
yoghurt, iskrem
eller smør.
Etter omvisning
Vedlagt natursti består av generelle spørsmål om landbruk i Norge. Svarene på spørsmålene kan
man lese seg frem til i heftet ”landbruk for barn”. På bondelaget.no ligger malen til naturstien
med fasit, slik at det er mulig å gjøre lokale tilpasninger til denne. Du finner naturstien ved
å trykke på den store, grønne knappen ”For lokallag og tillitsvalgte”, så på menypunktet
”Åpen Gård-arrangør” i menyen til venstre. Midt på siden, under tittelen ”Materiell som kan
Vi så
spiser
mye dokumentet
potet i Norge.opp.
Bonden
redigeres”, ligger lenka til naturstien. Klikk på denne,
kommer
NB! planter potete
Husk blyanter! Andre forslag til aktiviteter kan væreved
turåpåsåhest
kjerre
trillebårrace.
frøogeller
vedeller
å sette
en liten potet ned
Høyhopping er en sikker vinner. Husk at det bør være voksne til stede hele tiden, at avspranget
ikke må være for høyt, og at høyet som blir brukt er uegnet til fôr etterpå. Se gjerne igjennom
Frøet eller poteten vokser
lenkesamlingen på siste side for flere ideer.
gjennom sommeren til en
Fra potet til potet
potetplante. Potetene vokser
fordi et nettverk av røtter suger
Matservering
til seg næring fra jorda. Når
Server gjerne mat til elevene, det er et kjærkomment
avbrekk
bonden drar potetplanten
fra matpakka. Bålpanne eller tønnegriller er en fin måte
opp av jorda på høsten
henger potetene
å tilbrede mat til mange. Grillpølser i lompe er enkleste
i stenglene som
løsning. Pinnebrød er også enkelt og populært, og kan
ser ut som
varieres på alle tenkelige vis. Pinnebrød er ferdig stekt
røtter.
når man kan vri det og det slipper pinnen.
Pizzapinnebrød er en slager, tilsett revet ost,
oregano og evt. soltørkede tomater i deigen,
server med ketchup. Ønsker man søte pinnebrød
kan man rulle deigen i sukker og kanel før
steking. Dypp gjerne i vaniljesaus før servering.
Tilby gjerne også smaksprøver av egenprodusert
eller lokal mat; lefse, urter, honning osv.
NB! Husk at det er forbudt å servere rå melk
i forbindelse med besøksgårder, verken som
smaksprøver eller til bruk i mat.
Alternativ 2: Skole- eller
barnehagebesøk
Bonden på besøk
Fra korn til pølser
En bonde kan komme på besøk i klassen eller i barnehagen og fortelle om livet på gården, om
yrket sitt og om landbruk generelt. Man kan også selge seg inn ved å tilby skolen å holde en
heimkunnskapstime eller en naturfagstime. Tema avhenger av skolens ønsker og elevenes alder.
Tilpass nivået til gruppa, og synliggjør hvordan landbruket i Norge påvirker barnas hverdag.
Kornet brukes også til dyrefôr.
Griser spiser mest korn.
Av grisen får vi my
koteletter, juleribb
• Den grønne skolen
Bondelaget har mye ferdig materiell til bestilling i nettbutikken. I tillegg ligger det både
spekeskinke og lev
spill, quiz og ferdige korte foredrag om gris, ku og sau. Lenke finner du bakerst i heftet.
Mammagrisen
kalles purke, og
Ta med
dyrgrisunger
og/eller traktorto
med henger på besøk
får om• lag
tolv
La barna få mate og kose med dyrene eller kjør noen runder med barna på hengeren.
ganger i året. Grisungene får
• Kjøttskjæring/behandling
melk fraPartering
purkaavde
ukene,
grisførste
eller stapping
av pølser.
For gode tips og veiledninger rundt håndtering
deretter
spiser
den
kraftfôr.
av
kjøtt med
i undervisning,
ta en titt på
nettsiden til Digitale læremidler for
Kraftfôr
er kornblanding, tilsatt
videregående opplæring. Lenke ligger i
lenkesamlingen
bakerst
heftet.
vitaminer,
mineraler
og i proteiner.
• Mat
før og nå blir slakta når
De fleste
grisene
Tilbrede og smake på ulike tradisjonelle retter.
de er fem
måneder
gamle.
Opplegget
kan fungere
som en Da
slags
historietime med fortellinger fra gamle dager
veier de
mer
enn
100
på
gården,
om hva
somkilo.
ble dyrket og hva som
tgull
ble spist.
• enten
Farging av egg
en på våren,
Kok opp vann og velg ingrediens, mengden
i jorda. bestemmer styrken på fargen.
det koke i 20 minutter før du legger eggene
år no La
vannet. Du kan legge eggene i avkjølt veske
r egget i e er ieller
e
i
du kan koke eggene i fargen.
Dypp
s
m
,
t en fin glans.
økketeolje
ende
vegetabilsk
tiler
slutt,
lisåssfår
e
k
l
l
.
vi at d
r
r
e
y
t
d
Røbetsaftet
girerød/lilla
farge.
kke
y
r
r
g
t
g
t
r
i
U
i
s
.
e
t
e
l
Spinatblad, gress og nesler gir grønn farge.
ns
e
r
egentlgir
t
Gulrotblad
gul/grønn farge.
er gire blå/lilla farge.
ig feibjørnebær
sendruer
l, for gogriblå
Blåbær, hyllebær,
Det finnes mange
sorter poteter som
har ulik smak,
størrelse og farge.
Potetene kan vi koke
og ha til middag.
Av potetene kan vi
også lage pommes
frites eller potetgull.
Løkskall, gurkemeie og safran gir gul farge.
Kaffe, te, einebær og chili pulver gir brun farge.
Rødløk gir røde/brune egg.
og frosne bringebær gir rød/rosa farge.
HvilketTyttebær
alternativ under
er navn
på potetsorter?
Nyper
gir rød farge.
?
1) Noesse, Kamerat,
Landsmann
2) Asterix, Beate,
Pimpernell
3) Trond, Martin, Stine
• Så gulrøtter i melkekartong
Velg en gulrotsort som spirer tidlig. Fyll tom melkekartong med en blanding av torv og
litt sand, pass på at jorda forholder seg fuktig. Så frøene og sett den gjerne i et vindu
til spirene kommer opp, deretter flytter du kartongen til en lys, men kjølig plass (gjerne
15 grader). Tynn ut plantene etter spiring, slik at tre-fire planter gjenstår i kartongen.
Dersom plantene kan vokse videre ute, kan du sette de i jorda i slutten av mai, bare
kutt av bunnen og sett det som er igjen av kartongen rett i et bed. Dersom du ønsker at
gulrøttene skal fortsette å vokse i kartongen, er det lurt å tilføre noe næring, ikke bare
vann. Høsting av gulrøttene starter i juli.
• Lage potetgull
Du trenger:
Poteter (gjerne mandelpotet)
Olje
Salt/krydder
Slik gjør du:
Forvarm ovnen til 200 grader. Vask potetene godt og del potetene i skiver med en
mandolin, eller en ostehøvel. Legg deretter potetskivene i kaldt vann i noen minutter, før
du tørker de av med kjøkkenhåndkle. Putt så potetene i en frysepose sammen med olje
og krydder og rist godt, så dette blir godt fordelt. Fordel på stekebrett og følg godt med,
dette går fort! Kjenn etter med stekespade, når potetene er gylne og sprø er de ferdige.
Smaker best etter noen minutters avkjøling, når de fortsatt er lunkne.
Vi får mye godt og sunt fra norsk
landbruk. Hva produseres ikke i Norge?
Vi får mye godt og sunt fra norsk
andbruk. Hva produseres ikke i Norge?
!
Svar på spørsmålene finner du på www.bondelaget.no/fasit
Høna spiser også korn og kraftfôr. Bonden gir hønene mat
og sørger for at de har det varmt og godt i hønsehuset.
For de aller minste:
• Lage dyr i trolldeig
Stek og mal figurene, og lag en utstilling i
klasserommet eller i barnehagen.
Design og illustrasjon: Growlab Oslo
Når høna er fem måneder
• begynner
Lage collage hun å legge egg.
Lag gården som en collage ved hjelp av
utklipp legger
fra magasiner
ellersett
egenproduserte
Høna
stort
ett
tegninger. Sett alt sammen på et lerret
og heng
i klasserommet
egg
omoppdagen.
Egget eller
kani
barnehagen.
vi ha i omelett, vaffel og
mye annet godt.
Elever på ungdomsskolen
Lokallagene kan også gjøre et opplegg for ungdomsskolen, om de ønsker det. Materiellet
for kampanjen er rettet mot barnehage og grunnskole, men det finnes ferdige opplegg
også for denne aldersgruppen. Når elevene i ungdomsskolen skal gjøre seg kjent med ulike
yrker og utdanningsveier kan en bonde fortelle om mulighetene i landbruket. Noen lokale
bondelag kan også besøke ungdomsskolen med heldags undervisningsopplegg. Det finnes to
slike heldagsopplegg: ”Trygg på jobb - med landbruk som eksempel” (http://www.bondelaget.
no/trygg-pa-jobb-med-landbruk-som-eksempel/category5213.html) og ”Landbruksspillet”.
Landbruksspillet er et brettspill for de eldste elevene på grunnskolen. Her får elevene
muligheten til å være bonde for en dag. Alle fylkeskontorene i Norges Bondelag har et spill
tilgjengelig for utlån. Spillet kan også bestilles på www.landbruksspillet.no. Det koster 2500 kr.
Forankring i læreplaner
I kunnskapsløftet står det at elevene skal ha opplæring i menneske, miljø og interessekonflikter.
Videre står det at undervisningen skal knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og
politikk, og til etisk orientering. Relevante områder for landbrukts fremtid kan for eksempel
være matsikkerhet for en stadig økende befolkning, overforbruk av ressurser, effekten av
klimaendringer og samspillet med økologi og teknologi. Kunnskapsløftet understreker også
viktigheten ved at skolen deltar i lokalsamfunnet, og gjør seg kjent med lokalt arbeids- og
næringsliv. I kompetansemålsetningen ved læreplan for mat og helse fra 1.-4. trinn står det at
elevene skal kunne fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra
produksjon til forbruk. For 5.-7. står det blant annet at elevene skal vite hva mattrygghet og
trygg mat innbærer.
Lenkesamling
• Den grønne skolen
Bondelagets eget materiell
www.bondelaget.no/skole
• 4H Norge
Materiell til prosjektarbeid og idebank
www.4H.no
• NDLA, Restaurant og matfag i VGS
Behandling av kjøttprodukter: partering, produksjon og foredling
www.ndla.no
• Farm Safety 4 Just Kids
Aktiviteter for å forebygge barneulykker på gården
www.farmsafetyforjustkids.org (USA)
• Landbrug & Fødevarerer
(Danmark) – Undervisningsmateriell
www.skole.lf.dk/
• Opplysningskontoret for brød og korn
www.brodogkorn.no
• Opplysningskontoret for frukt og grønt
www.frukt.no
• Opplysningskontoret for meieriprodukter
www.melk.no
• Skogen i skolen
Aktiviteter og undervisningsmateriell
www.skoven-i-skolen.dk (Danmark)
• Spill for barn
spill, oppgaver, eventyr og informasjon om gårdsdrift og landbruk
www.tommeliten.no