Tipshefte - Norges Bondelag
Tipshefte Norge trenger bonden 2016 Hvor kommer maten vår fra? Her finner du noen forslag til hvordan ditt lokallag kan gjennomføre Bondelagets vårkampanje 2016. Forslagene er delt i to, Alternativ 1 der skolen eller barnehagen kommer på besøk inn på en gård og Alternativ 2 der lokallaget inviterer seg selv inn på skolen eller i barnehagen. Noen av forslagene er lette å gjennomføre uten mye planlegging, andre forslag krever litt mer forberedelser. Fra gras til melk åker og beite dyrker bonden gras so Innpass hos skole Påog barnehage er maten til dyra på gården. Vær tidlig ute med å avtale dato for besøk, de fleste skoler har en fastlagt timeplan Kyrne spiser gras på for året. Ha et mest mulig konkret og beite om sommeren. ferdig gjennomtenkte opplegg før du tar høster også Bonden kontakt. I dialog med skolen/barnehagen, litt av graset, og presiser at dette er et tilbud med bakgrunn lagrer det i rundballer i frivillig innsats. Besøk av skole og/eller eller silo som kyrne barnehage bør ikke benyttes som anledning spiser når de ikke er til å fremme politiske krav for eksempel ute påmot beite. jordbruksoppgjøret, eller promotering av Norges Bondelag. I henvendelsen til skolen eller barnehagen er det fint å få fram at formålet med besøket er å styrke kunnskapen om hvor maten vår kommer fra. Se også avsnitt om skolens læreplan på siste side Nå ok få av kj kj Rundballe Praktisk gjennomføring ved arrangement på gård Velg en gård som har plass til det antall besøkende dere venter vil komme. Fint med en gård med husdyr, da dyr gjerne er mest populært blant de minste. Hvis produksjonen på gården er veldig spesialisert, kan andre dyreslag lånes fra naboer for anledningen. Husk avklaring med Mattilsynet om dette. Pass også på at gården har dyr som er vant til å bli håndtert av barn. Gården bør ha en viss orden. Et tips kan være å velge en plass der man allerede er kjent med en pedagogisk tilnærming for besøkende på bruket. Gårder som driver inn-på-tunet har allerede et kvalitetssikret og godkjent opplegg for å ta imot besøk. En annen fordel med disse gårdene er at aktivitetene på disse gårdene er forankret i læreplanmål, og det vil derfor kunne være enklere for skolene å sende klassene på besøk. k om Finansiering En minimumsfaktor for skolebesøk er ofte transport. Det åpnes derfor for at lokallaga kan få støtte til leie av transport fra sentralt kampanjebudsjett. Det gis inntil kr. 2000 i støtte pr lokallag ved å sende søknad til Norges Bondelag. år kyrne og Sikkerhet på gården utgjør en risiko for smittefare og generell sikkerhet. Barna må være kseneBesøkende slaktes, under oppsyn gjennom hele besøket. Vær derfor nøye med å påse at alle har vasket seg på hendene før og etter håndtering av dyr eller andre smittekilder. Inntak av mat bør skje der år vi også kjøtt dyrene ikke har adgang. Ta en telefon til ditt distriktskontor i Mattilsynet for å forhøre deg de reglene v dem.omFra dette som gjelder deg og din drift ved besøk av skole/barnehage. Les gjerne også veterinærinstituttets tips og anbefalinger til besøksgårder. Den finnes på www.vetinst.no, trykk jøttetFaktabank får vi -> Annen faktainformasjon (Da kommer det opp flere artikler om besøksgårder) Pass også på å ha førstehjelps- og brannslukningsutstyr lett tilgjengelig. jøttdeig og biff. er Forsikring Norges Bondelag og Gjensidige har en forsikringsordning for arrangementer i regi av lokale bondelag. Denne gjelder i tillegg til eventuelle forsikringer vertsgården/arrangøren har tegnet selv. Forsikringen dekker personlig skade på arrangøren og besøkende, samt skade på arrangør og besøkendes eiendeler. Forsikringen omfatter i tillegg husdyr og hester som benyttes i forbindelse med arrangementet. Ved spørsmål om forsikring, kontakt Pål Arne Oulie: Telefon: +4748240607. E-post: [email protected] Medietips Når Bondelaget inviterer barna til gårdsbesøk, må media også inviteres. Benytt anledningen til å fortelle flere enn barna hvorfor vi ønsker matproduksjon i hele landet. Ta kontakt med lokalavisen, regionavisen, gjerne radio og TV i ditt område i forkant av arrangementet. Husk å avklar invitasjon av media med lærer/pedagogiske ansvarlig i barnehage først. Talepunkter i kontakt med media: • Bondelaget inviterer barn til gårdsbesøk fordi vi vil vise hvor maten kommer fra, og øke bevisstheten rundt norsk matproduksjon. • Fortell hva som står på programmet. Gjør dere noe spesielt eller uventet? Konkurranse? Får barna være med og gi den nyfødte kalven/lammet et navn? • Dette er en del av en nasjonal kampanje der bønder over hele landet vil synliggjøre for barna at det er viktig å produsere mat der folk bor, og hvordan den norske bonden produserer trygg og god mat. • Vi vil også vise barna det store mangfoldet i arbeidet til bonden, hva bonden betyr for bygda og for verdiskaping lokalt og nasjonalt. (Vis til lokale tall for hva landbruket bidrar med i kommunen) Ta bilder selv! Dersom dere ikke lykkes med å få media til å dekke arrangementet, kan lokalavisene ofte ta inn korte tekster og bilder som sendes til dem. Fortell om arrangementet i sosiale medier. Sitater fra barna og bonden, hvordan opplevde bonden å ha besøk av barna? OBS! Husk at hvis du fotograferer barn og unge under 18 år, må du ha foreldre eller foresattes tillatelse før du publiserer bildene. Sjekk derfor med skole/barnehage angående publisering av bilder. Ofte har elevene signert på et skjema ved starten av skoleåret. Får du tillatelsen til å publisere er det en grei regel å bare bruke fornavn i bildebeskrivelsen. Sosiale medier: Fortell om arrangementet i sosiale medier. Sitater fra barna og bonden, hvordan opplevde bonden å ha besøk av barna? Ungdomskoleelever og voksne som er på sosiale medier, oppfordres også til å fortelle om besøket og hvorfor de trenger bonden. Bruk emneknaggen #norgetrengerbonden. Alternativ 1:le Besøk på gården Kua må få en kalv for at fyl ! Ei ku kan Omvisning r dag e v hun skal få melk i juret. h r e Ta elevene med på en runde kartong La barna forsøke seg på fôring og stell, få prøve å lkebruket. 26 mepå Kalven trenger ikke all sette poteter eller sitte på traktor. Vis gjerne frem dagsrasjoner på fôr og produksjon for dyra melkapåsom kua lager. gården, x-antall kg høy og liter melkekartonger per?dag, for eksempel. Forklar samtidig prosessen fra jord til bord. En ren maskinutstilling vil nok neppe fenge hele målgruppen, men vis For at kyrne skal kunne spise gras, tygger gjerne for eksempel mekaniseringskjeden i en produksjon, eller effektiviseringsutviklingen de og svelger de den samme maten flere siste tiårene. De fleste ganger. Hva kalles dette? deler av landbruket har 1) Å tygge drøv vært gjennom en rivende 2) Å beite 3) Å gulpe teknologisk utvikling og effektivisering de siste tiårene. Radiobjeller for sau, innmelding av slakt på internett, etc er mer representativt enn ”gammelteknisk forening.” Vis fram moderniseringen fra for eksempel den gang vi melka for hånd, med separator til ulike generasjoner av melkemaskiner og evt melkerobot. Melka blir henta på gården og kjørt til meieriet. Der tappes melka på melkekartonger, eller blir til ost, yoghurt, iskrem eller smør. Etter omvisning Vedlagt natursti består av generelle spørsmål om landbruk i Norge. Svarene på spørsmålene kan man lese seg frem til i heftet ”landbruk for barn”. På bondelaget.no ligger malen til naturstien med fasit, slik at det er mulig å gjøre lokale tilpasninger til denne. Du finner naturstien ved å trykke på den store, grønne knappen ”For lokallag og tillitsvalgte”, så på menypunktet ”Åpen Gård-arrangør” i menyen til venstre. Midt på siden, under tittelen ”Materiell som kan Vi så spiser mye dokumentet potet i Norge.opp. Bonden redigeres”, ligger lenka til naturstien. Klikk på denne, kommer NB! planter potete Husk blyanter! Andre forslag til aktiviteter kan væreved turåpåsåhest kjerre trillebårrace. frøogeller vedeller å sette en liten potet ned Høyhopping er en sikker vinner. Husk at det bør være voksne til stede hele tiden, at avspranget ikke må være for høyt, og at høyet som blir brukt er uegnet til fôr etterpå. Se gjerne igjennom Frøet eller poteten vokser lenkesamlingen på siste side for flere ideer. gjennom sommeren til en Fra potet til potet potetplante. Potetene vokser fordi et nettverk av røtter suger Matservering til seg næring fra jorda. Når Server gjerne mat til elevene, det er et kjærkomment avbrekk bonden drar potetplanten fra matpakka. Bålpanne eller tønnegriller er en fin måte opp av jorda på høsten henger potetene å tilbrede mat til mange. Grillpølser i lompe er enkleste i stenglene som løsning. Pinnebrød er også enkelt og populært, og kan ser ut som varieres på alle tenkelige vis. Pinnebrød er ferdig stekt røtter. når man kan vri det og det slipper pinnen. Pizzapinnebrød er en slager, tilsett revet ost, oregano og evt. soltørkede tomater i deigen, server med ketchup. Ønsker man søte pinnebrød kan man rulle deigen i sukker og kanel før steking. Dypp gjerne i vaniljesaus før servering. Tilby gjerne også smaksprøver av egenprodusert eller lokal mat; lefse, urter, honning osv. NB! Husk at det er forbudt å servere rå melk i forbindelse med besøksgårder, verken som smaksprøver eller til bruk i mat. Alternativ 2: Skole- eller barnehagebesøk Bonden på besøk Fra korn til pølser En bonde kan komme på besøk i klassen eller i barnehagen og fortelle om livet på gården, om yrket sitt og om landbruk generelt. Man kan også selge seg inn ved å tilby skolen å holde en heimkunnskapstime eller en naturfagstime. Tema avhenger av skolens ønsker og elevenes alder. Tilpass nivået til gruppa, og synliggjør hvordan landbruket i Norge påvirker barnas hverdag. Kornet brukes også til dyrefôr. Griser spiser mest korn. Av grisen får vi my koteletter, juleribb • Den grønne skolen Bondelaget har mye ferdig materiell til bestilling i nettbutikken. I tillegg ligger det både spekeskinke og lev spill, quiz og ferdige korte foredrag om gris, ku og sau. Lenke finner du bakerst i heftet. Mammagrisen kalles purke, og Ta med dyrgrisunger og/eller traktorto med henger på besøk får om• lag tolv La barna få mate og kose med dyrene eller kjør noen runder med barna på hengeren. ganger i året. Grisungene får • Kjøttskjæring/behandling melk fraPartering purkaavde ukene, grisførste eller stapping av pølser. For gode tips og veiledninger rundt håndtering deretter spiser den kraftfôr. av kjøtt med i undervisning, ta en titt på nettsiden til Digitale læremidler for Kraftfôr er kornblanding, tilsatt videregående opplæring. Lenke ligger i lenkesamlingen bakerst heftet. vitaminer, mineraler og i proteiner. • Mat før og nå blir slakta når De fleste grisene Tilbrede og smake på ulike tradisjonelle retter. de er fem måneder gamle. Opplegget kan fungere som en Da slags historietime med fortellinger fra gamle dager veier de mer enn 100 på gården, om hva somkilo. ble dyrket og hva som tgull ble spist. • enten Farging av egg en på våren, Kok opp vann og velg ingrediens, mengden i jorda. bestemmer styrken på fargen. det koke i 20 minutter før du legger eggene år no La vannet. Du kan legge eggene i avkjølt veske r egget i e er ieller e i du kan koke eggene i fargen. Dypp s m , t en fin glans. økketeolje ende vegetabilsk tiler slutt, lisåssfår e k l l . vi at d r r e y t d Røbetsaftet girerød/lilla farge. kke y r r g t g t r i U i s . e t e l Spinatblad, gress og nesler gir grønn farge. ns e r egentlgir t Gulrotblad gul/grønn farge. er gire blå/lilla farge. ig feibjørnebær sendruer l, for gogriblå Blåbær, hyllebær, Det finnes mange sorter poteter som har ulik smak, størrelse og farge. Potetene kan vi koke og ha til middag. Av potetene kan vi også lage pommes frites eller potetgull. Løkskall, gurkemeie og safran gir gul farge. Kaffe, te, einebær og chili pulver gir brun farge. Rødløk gir røde/brune egg. og frosne bringebær gir rød/rosa farge. HvilketTyttebær alternativ under er navn på potetsorter? Nyper gir rød farge. ? 1) Noesse, Kamerat, Landsmann 2) Asterix, Beate, Pimpernell 3) Trond, Martin, Stine • Så gulrøtter i melkekartong Velg en gulrotsort som spirer tidlig. Fyll tom melkekartong med en blanding av torv og litt sand, pass på at jorda forholder seg fuktig. Så frøene og sett den gjerne i et vindu til spirene kommer opp, deretter flytter du kartongen til en lys, men kjølig plass (gjerne 15 grader). Tynn ut plantene etter spiring, slik at tre-fire planter gjenstår i kartongen. Dersom plantene kan vokse videre ute, kan du sette de i jorda i slutten av mai, bare kutt av bunnen og sett det som er igjen av kartongen rett i et bed. Dersom du ønsker at gulrøttene skal fortsette å vokse i kartongen, er det lurt å tilføre noe næring, ikke bare vann. Høsting av gulrøttene starter i juli. • Lage potetgull Du trenger: Poteter (gjerne mandelpotet) Olje Salt/krydder Slik gjør du: Forvarm ovnen til 200 grader. Vask potetene godt og del potetene i skiver med en mandolin, eller en ostehøvel. Legg deretter potetskivene i kaldt vann i noen minutter, før du tørker de av med kjøkkenhåndkle. Putt så potetene i en frysepose sammen med olje og krydder og rist godt, så dette blir godt fordelt. Fordel på stekebrett og følg godt med, dette går fort! Kjenn etter med stekespade, når potetene er gylne og sprø er de ferdige. Smaker best etter noen minutters avkjøling, når de fortsatt er lunkne. Vi får mye godt og sunt fra norsk landbruk. Hva produseres ikke i Norge? Vi får mye godt og sunt fra norsk andbruk. Hva produseres ikke i Norge? ! Svar på spørsmålene finner du på www.bondelaget.no/fasit Høna spiser også korn og kraftfôr. Bonden gir hønene mat og sørger for at de har det varmt og godt i hønsehuset. For de aller minste: • Lage dyr i trolldeig Stek og mal figurene, og lag en utstilling i klasserommet eller i barnehagen. Design og illustrasjon: Growlab Oslo Når høna er fem måneder • begynner Lage collage hun å legge egg. Lag gården som en collage ved hjelp av utklipp legger fra magasiner ellersett egenproduserte Høna stort ett tegninger. Sett alt sammen på et lerret og heng i klasserommet egg omoppdagen. Egget eller kani barnehagen. vi ha i omelett, vaffel og mye annet godt. Elever på ungdomsskolen Lokallagene kan også gjøre et opplegg for ungdomsskolen, om de ønsker det. Materiellet for kampanjen er rettet mot barnehage og grunnskole, men det finnes ferdige opplegg også for denne aldersgruppen. Når elevene i ungdomsskolen skal gjøre seg kjent med ulike yrker og utdanningsveier kan en bonde fortelle om mulighetene i landbruket. Noen lokale bondelag kan også besøke ungdomsskolen med heldags undervisningsopplegg. Det finnes to slike heldagsopplegg: ”Trygg på jobb - med landbruk som eksempel” (http://www.bondelaget. no/trygg-pa-jobb-med-landbruk-som-eksempel/category5213.html) og ”Landbruksspillet”. Landbruksspillet er et brettspill for de eldste elevene på grunnskolen. Her får elevene muligheten til å være bonde for en dag. Alle fylkeskontorene i Norges Bondelag har et spill tilgjengelig for utlån. Spillet kan også bestilles på www.landbruksspillet.no. Det koster 2500 kr. Forankring i læreplaner I kunnskapsløftet står det at elevene skal ha opplæring i menneske, miljø og interessekonflikter. Videre står det at undervisningen skal knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk, og til etisk orientering. Relevante områder for landbrukts fremtid kan for eksempel være matsikkerhet for en stadig økende befolkning, overforbruk av ressurser, effekten av klimaendringer og samspillet med økologi og teknologi. Kunnskapsløftet understreker også viktigheten ved at skolen deltar i lokalsamfunnet, og gjør seg kjent med lokalt arbeids- og næringsliv. I kompetansemålsetningen ved læreplan for mat og helse fra 1.-4. trinn står det at elevene skal kunne fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk. For 5.-7. står det blant annet at elevene skal vite hva mattrygghet og trygg mat innbærer. Lenkesamling • Den grønne skolen Bondelagets eget materiell www.bondelaget.no/skole • 4H Norge Materiell til prosjektarbeid og idebank www.4H.no • NDLA, Restaurant og matfag i VGS Behandling av kjøttprodukter: partering, produksjon og foredling www.ndla.no • Farm Safety 4 Just Kids Aktiviteter for å forebygge barneulykker på gården www.farmsafetyforjustkids.org (USA) • Landbrug & Fødevarerer (Danmark) – Undervisningsmateriell www.skole.lf.dk/ • Opplysningskontoret for brød og korn www.brodogkorn.no • Opplysningskontoret for frukt og grønt www.frukt.no • Opplysningskontoret for meieriprodukter www.melk.no • Skogen i skolen Aktiviteter og undervisningsmateriell www.skoven-i-skolen.dk (Danmark) • Spill for barn spill, oppgaver, eventyr og informasjon om gårdsdrift og landbruk www.tommeliten.no
© Copyright 2024