Kristen Bartnes: Verdikjede korn og kraftfôr

Utfordringer og
muligheter
Verdikjeden korn og kraftfor
Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri
SA
Kornkonferansen 26.01.2015
År 1990
Årsaker
• Svekket lønnsomhet
• Nedbygging av dyrket mark
• Kornareal omdannet til grasareal
Korn
Korn, tiårssnitt
2013
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
1983
1981
1979
1977
1975
1973
1971
1969
1967
1965
1963
1961
1959
1957
1955
1953
1951
1949
1947
1945
Stagnasjon i avlingsutvikling
Avlingsutvikling alt korn, kg pr dekar
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Forbruket av norsk og importert matkorn og fôrråvarer
1 600 000
1 400 000
1 200 000
1 000 000
800 000
tonn
600 000
400 000
200 000
0
Norsk korn
Importerte råvarer
Hvorfor markedsbalansering i
kornsektoren?
• Pris til produsent:
- Sikre at det norske kornet finner avsetning i samsvar
med målpris
• Avsetning fra produsent:
- Sikre at bonden får solgt kornet
• Gir, sammen med importvernet, stabile priser i
engrosmarkedet.
- Forutsigbarhet gir bedre ressursbruk og mer
kostnadseffektiv videreforedling!
• Sikker forsyning til foredlingsindustrien
- Sikrer industrien over hele landet tilgang til råvarer til
noenlunde ens priser
Markedsbalanseringen under lupen
• Regjeringen går for tiden gjennom
markedsreguleringen
• Målet kan være å redusere samvirkets
innflytelse i jordbruket
• Viktig å gjennomgå ordninger!
• Men hva er problemet?
• Leverer i forhold til momentene foran!
• For bonden – ikke for industrien
• Industriaktører som klager – spørsmål
om maktfordeling
Billig forsikring for bonden – 2,3 øre pr. kg korn
Kostnader i markedsreguleringa
5,0
4,5
OVERSKUDD
Hvete – Rug Bygg - Havre
Øre pr. kg korn
4,0
3,5
3,0
MYKOTOKSIN
Vesentlig i
havre
PROTEINSVIKT
Hvete
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Reguleringskostnad pr. kg korn
2008
2009
2010
2011
Snittkostnad 2002-2014
Regulering av volum og kvalitet
2012
2013
2014
Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i
den gjennomsnittlige kosten i verden
Kornmangel gir dyrt brød og sosiale opprør
• En rekke land iverksatte
eksportforbud.
- Ris: Brasil, Egypt, Vietnam,
India
- Hvete: Russland, Ukraina,
Argentina
- Dette ble gjort uten
konsultasjon med WTO
• Sommer 2010 Russland
eksportforbud
- Lave lagere i USA
Prognoserte endringer i jordbrukets produktivitet
fram til 2080 som en følge av klimaendringer
GRID/Arendal,
2008
Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å:
• Sikre avsetningen av
norskprodusert korn til målpris
• Bidra til å opprettholde den
regionale produksjonsfordelingen i norsk
matproduksjon
• Jevne ut kraftfôrkostnader i
husdyrproduksjonen i ulike deler
av landet
• Sikre en mest mulig effektiv
omsetning av korn og
kraftfôrråvarer
11
Kornproduksjon
og kraftfôrforbruk
i Norge
Korn
Kraftfôr
ca. 500.000 tonn
årlig
Verdikjede korn/kraftfôr
Verdi matmel industri
Pris produsent
Bearbeidingskostnader
Verdi Kraftforindustri
Logistikk kostnader
13
Kornlogistikken
Kambo
Stavanger Havnesilo
Kraftfôrfabrikk
14
Kunne vært?
15
Samfunnssikkerhet og beredskap
• Sammensatt trusselbilde
• Forventet at mat blir et knapphetsgode
• Viktigere med tilgang til nok og trygg
mat
• Økt uforutsigbarhet i global
matproduksjon
• Klima
• Geopolitikk, eks Russland
• Høye matpriser og usikkerhet om
matforsyning kan medføre uro og
opptøyer
16
De tre viktigste
forutsetningene for nasjonal
matsikkerhet er i dag
definert som ”kontinuerlig
produksjon av mat,
ivaretakelse av
produksjonsgrunnlaget og et
velfungerende
handelssystem”
(St.meld. 9, 2011-2012)
Hva må til for å styrke den norske
matvareberedskapen?
• Vi må øke den norske kornproduksjonen
• Vi må gjeninnføre beredskapslagring av matkorn  Stavanger havnesilo
Utfordringer
1. Nedgang i areal og volum
- Dårlig lønnsomhet for produsenter /lav kornpris
- Nedbygging av dyrkamark
- Få til økt satsning på hydrotekniske tiltak
2. Lønnsomheten i produksjon:
- Effektivisering av verdikjeden for korn
- Redusere logistikk-kostnader kornhåndtering
- Gamle anlegg krever vedlikehold, kostnader
3. Landbrukspolitikken
18
Muligheter
• 42% selvforsyning
• Flinke bønder – god kompetanse
• God kvalitet, gode produkter
• Klima endringer
• Fremtidsrettet investeringer
• Jordbruk i hele landet
• Effektiv logistikk
19
Jordbruksforhandlingene 2015
• Landbrukspolitikken må stimulere til:
Videreføre kanaliseringspolitikken
• Øke kornproduksjonen
• Styrke husdyrproduksjonen i
distriktene
• Dette innebærer blant annet:
• Styrket kornøkonomi
• Sikre tilstrekkelig prisnedskrivning
• Robuste fraktordninger
• Investeringsstøtte
• Virkemidler for å sikre økonomien i
distriktsjordbruket
20
Takk for meg!
21