Norges forskningsråd: Innspill til humaniorameldingen
Humaniora er et svært mangfoldig fagområde. Det omfatter blant annet litteraturvitenskap, filosofi,
historie, arkeologi, estetiske studier, kulturstudier, lingvistikk, religion, teologi, medievitenskap,
gresk, kinesisk, fransk og mange andre språkfag. En sentral dimensjon ved humanistisk forskning er
at den innebærer grunnlagsrefleksjon over menneske og kultur. En dypere forståelse av etiske,
historiske, kulturelle og estetiske fenomener er av stor samfunnsmessig betydning i en verden som
endrer seg raskt. Dette er spørsmål som handler om hvem vi er som individ og fellesskap.
Humanistisk kunnskap er essensiell for hvordan vi skal forstå de samfunnsmessige prosessene vi er
en del av. Å stimulere til humanistisk forskning av høy kvalitet er avgjørende for å forvalte og fornye
kunnskapsområder av kulturell betydning.
Kunnskapsdepartementet har invitert til innspill i forbindelse med meldingen til Stortinget om
humanistisk forskning og utdanning. Departementet ønsker innspill på særlig fire punkter: fagintern
relevans, samfunnsrelevans, arbeidslivsrelevans og bidrag til skole og lærerutdanning. Norges
forskningsråd velger i dette innspillet å konsentrere seg om den humanistiske forskningens
samfunnsrelevans og faginterne relevans, fordi dette er tettest knyttet til Forskningsrådets
virksomhet og rolle i forskningssystemet.
1. Utfordringsdrevet humanistisk forskning
Samfunnet investerer stadig større beløp i forskning og det er betydelige forventninger til hva
forskningen skal bidra til av problemløsning og samfunnsutvikling. Investeringene begrunnes blant
annet i et ønske om å skape økonomisk vekst og konkurransekraft i tillegg til å utvikle kunnskap for å
møte store samfunnsutfordringer på områder som klima, miljø, migrasjon og globalisering, utvikling
av demokrati og velferdsstat, helse, energi og sikkerhet.
Det er en erkjennelse av at både økonomisk vekst og de store samfunnsutfordringene er så
sammensatte problemstillinger at de bare kan forstås gjennom forskning innenfor mange
fagområder, og ved at ulike fag og perspektiver utfyller hverandre. I et slikt perspektiv er humanistisk
forskning av høy kvalitet helt nødvendig for å frambringe et bredest og mest mulig relevant
kunnskapsgrunnlag.
Samtidig er mange av de store samfunnsutfordringene menneskeskapte, og kan derfor
grunnleggende sett betraktes som kulturelle utfordringer. Humaniora – som har kulturelle
fenomener som sine studieobjekter – er derfor en nøkkel til kunnskap om hvordan disse
utfordringene skal møtes og håndteres. I tillegg er det en viktig dimensjon med humanistisk forskning
at den bidrar med kritiske perspektiver på samfunnsutviklingen. Humanioramiljøene er derfor
sentrale bidragsytere til en offentlig debatt om mange viktige samfunnsspørsmål.
Tross humanioras mulighet for bidrag til å møte samfunnets utfordringer, viser Forskningsrådets
analyser og porteføljerapporter at potensialet utnyttes dårlig. Årsaken til dette kan ligge flere steder.
Norske humanistiske fagmiljøer må bli bedre til å orientere sin forskning mot samfunnsutfordringer.
For eksempel søker humanistiske forskningsmiljøer lite gjennom Forskningsrådets tematiske
satsinger. En annen årsak kan være at humanioraforskere ikke inviteres inn i tilstrekkelig grad. Selv
om humanistisk forskning ofte er skrevet inn i Forskningsrådets programplaner på et overordnet
nivå, forsvinner humanistiske perspektiver lett ut når forskningsspørsmålene skal defineres og
utlysningene skrives, eller perspektivene blir for smale. Dette kan medføre at Forskningsrådets
1
tematiske satsinger blir lite relevante for humanioramiljøene. En medvirkende årsak er at
forskningsfinansierende departementer ofte er lite opptatt av humanistiske perspektiver når de
etterspør kunnskap innenfor sine politikkområder. Uansett er konsekvensen at den samlede
kapasiteten til norske humanioramiljøer ikke er godt nok utnyttet. Både miljøene selv,
Forskningsrådet og forskningsfinansierende departementer bør ta sin del av ansvaret for å endre på
dette. Humanioramiljøene bør bli mer offensive i å etablere og å søke finansiering til
forskningsprosjekter hvor humaniora som fag står sentralt. Forskningsrådet bør bli flinkere til å skrive
inn humanistiske perspektiver i programplaner og utlysning av tematiske midler. Departementene
bør i større grad enn tidligere etterspørre og finansiere humanistiske perspektiver og svar på
samfunnsutfordringene.
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 fastslår at humaniora gir perspektiver
som er nødvendige for å møte de store samfunnsutfordringene Norge står overfor. Likevel er den
humanistiske forskningen kun tildelt en marginal posisjon i planen, og fremstår hovedsakelig som én
av flere disipliner som kan belyse prioriteringsområder forankret i andre fagtradisjoner. Dette
reduserer humaniora til en hjelpevitenskap og gjør det vanskelig å forankre en bredere bruk av
humanistiske fag. Ved revideringen av Langtidsplanen, bør det derfor gjøres tydelig at humanistisk
forskning har en selvstendig rolle som kunnskapsleverandør innenfor de etablerte temaområdene i
planen. Forskningsrådet foreslår i tillegg at "kulturelle endringsprosesser" løftes opp som et eget
satsingsområde i Langtidsplanen. Forskning om kulturelle endringsprosesser, særlig knyttet an til
globaliseringens konsekvenser, gir nødvendig og aktuell kunnskap for Norge om for eksempel
internasjonal migrasjon, vår rolle i globale kriser og konflikter og en stadig mer heterogen
befolkningssammensetning. Ved løfte opp kulturelle endringsprosesser som et prioriteringsområde i
Langtidsplanen, vil humanistisk forskning trekkes sterkere inn i refleksjonen omkring viktige veivalg
for Norge. Et slikt prioriteringsområde er også i tråd med vektleggingen av kulturperspektiver i
Horisont 2020.
Anbefaling: Humanistisk forskning må stimuleres til i større grad å rettes mot samfunnsutfordringer
og bidra til et bredt kunnskapsgrunnlag for å forstå og håndtere disse. Både miljøene selv,
forskningsinstitusjonene, Forskningsrådet og forskningsfinansierende departementer bør ta sin del
av ansvaret for å endre på dette. I forbindelse med revidering av Langtidsplanen for forskning, bør
den humanistiske forskningens rolle gjøres enda tydeligere både innenfor de eksisterende
satsingsområdene og ved å innføre "kulturelle endringsprosesser" som en ny tematisk prioritering.
2. Institusjonell dynamikk for faglig utvikling og økt samfunnsrelevans
Forskningens organisering påvirker forskningens kvalitet og resultater. Det kan stilles spørsmål om
det er tilstrekkelig dynamikk i den etablerte strukturen for humanistisk forskning i Norge for å kunne
ta ut potensialet for faglig nyskapning og også gi de humanistiske fagene en enda bredere
kontaktflate mot samfunnet utenfor akademia. Her bør den humanistiske forskningens plass i
instituttsektoren utredes nærmere og det må vurderes behov for institusjonelle nyskapninger for
humanistisk forskning i UH-sektoren.
Det finnes innslag av humanistisk forskning på alle de fire arenaene som hører inn under den statlige
basisfinansieringsordningen for forskningsinstitutter. Humanister bidrar til forskningen på flere av de
samfunnsvitenskapelige instituttene (for eksempel Uni Research Rokkansenteret og PRIO) og det
finnes også et betydelig humanistisk forskningsmiljø ved Norsk institutt for kulturminneforskning
(NIKU), som hører hjemme i miljøarenaen. Totalt sett har likevel de humanistiske fagene en marginal
posisjon hos de norske forskningsinstituttene. Statistikk fra NIFU viser at det i 2013 ble utført 193
2
faglige årsverk av humanister innen en instituttsektor som i sin helhet omfattet omlag 4200 faglige
årsverk, altså en andel på kun 4,6 prosent.
For mange av forskningsinstituttene utgjør oppdragsinntekter en vesentlig del av omsetningen, og
oppdragsandelen regnes som et mål på instituttets relevans. Instituttene er markedsorientert og den
lave andelen humanister blant forskningsinstituttene indikerer således et manglende
oppdragsmarked, og muligens manglende relevans for humanistisk oppdragsforskning i et
kommersielt marked.
Noen av forskningsinstituttene har Forskningsrådets handlingsrettede programmer som en stor
inntektskilde. Disse programmene er uttrykk for at staten, og dermed samfunnet, ønsker å bidra til
kunnskapsutvikling og kapasitetsbygging på områder med markedssvikt. Hvis et forskningsinstitutt
har en høy andel av sine inntekter fra slike program regnes det således også som et relevansmål
sammen med andelen eksterne oppdrag.
Det er ikke mange av Forskningsrådets handlingsrettede programmer som retter seg inn mot
humanistiske tilnærminger. Dette kan være et uttrykk for manglende interesse fra
forskningsfinansierende departementer, og dermed staten, men det kan også være et uttrykk for en
manglende tradisjon for å se humanistiske fagområder og miljøer som relevante – selv om de er det.
Forskningsinstituttenes styrke ligger i kombinasjonen av vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig
relevans eller anvendbarhet. Mye av det forskningsinstituttene driver med er utfordringsdrevet
forskning rettet mot samfunnsspørsmål. Slik sett kan et større innslag av humanistisk forskning i
instituttsektoren bidra både til faglig utvikling og til å øke samfunnsrelevansen for humaniora og
samtidig utvide kunnskapsbasen for instituttenes virksomhet.
Det bør derfor utredes hvordan bruken av humanistisk forskning i instituttsektoren kan utvikles
videre, spesielt med tanke på hvordan Forskningsrådets handlingsrettede programmer kan anvendes
for å utvikle humanistisk kunnskap og kompetanse.
En annen modell for institusjonell nyskapning for humanistisk forskning, finnes i såkalte
humaniorasentre ("humanities centers") som er opprettet ved flere universiteter i utlandet. Senteret
TORCH (The Oxford Research Centre in the Humanities) er et godt eksempel på dette. Senteret ble
opprettet i 2013, og består av en kjernestab på rundt 10 personer, 10-20 visiting research fellows, og
20 til 30 early career fellows. Senteret driver en målrettet utadrettet virksomhet, samtidig som det er
tilknyttet Universitetet i Oxford. Ved Oxford er TORCH blitt et viktig bidrag til faglig nyskapning og har
skapt en ny møteplass for tverrfaglig samarbeid, samtidig som kontakten med verden utenfor
akademia har blitt bedre og bredere.
Anbefaling: Den humanistiske forskningens plass i instituttsektoren bør utredes nærmere og behovet
for institusjonelle nyskapninger for humanistisk forskning i UH-sektoren bør vurderes.
3. Fagintern relevans på høyt internasjonalt nivå
En av Forskningsrådets viktigste oppgaver er å fremme kvalitet og faglig utvikling innenfor alle
fagområder. Sentrale virkemidler i denne sammenhengen er FRIPRO og SFF. I Forskningsrådets
porteføljeanalyser går det fram at humanistisk forskning i hovedsak henter finansiering fra
Forskningsrådet gjennom FRIHUMSAM og grunnforskningsprogrammene rettet mot kulturforskning,
de siste årene SAMKUL. Humanistisk forskning blir i liten grad finansiert gjennom Forskningsrådets
tematiske satsinger. FRIPRO (inkludert FRIHUMSAM) har de siste årene hatt en betydelig vekst og
tilslagsprosenten for søknadene har økt innenfor alle fagområdene. Virkemiddelet har også blitt
3
utviklet for bedre å kunne fange opp og gi gjennomslag for faglig nyskapende og dristige prosjekter.
Denne arenaen spiller en større rolle for humaniora enn andre fagområder fordi humanistiske
forskere i mindre grad henter ekstern finansiering fra de tematisk orienterte arenaene.
En fortsatt satsing på FRIPRO vil derfor være viktig for å oppnå økt kvalitet og fornyelse i humanistisk
forskning. I tillegg er det viktig å opprettholde fortsatt satsing på FRIPRO med tanke på å ivareta
humanioras rolle som beredskapsvitenskap. Grunnleggende humanistisk forskning er en viktig del av
nasjonens kunnskapsbase for å forstå og håndtere samtidens problemer, men også for å møte
samfunnsutfordringer vi ennå ikke kjenner. Grunnleggende humanistisk forskning må derfor tenkes i
et langsiktig perspektiv. Et godt eksempel på dette, er behovet som er oppstått de siste årene for
inngående kunnskap om islam og arabisk språk og kultur. Satsing på grunnleggende humanistisk
forskning gir også muligheter til å ivareta problemstillinger som kan være vanskeligere å knytte
direkte til samfunnsutfordringer, for eksempel mer partikulære estetiske studier. Å stimulere til
grunnleggende humanistisk forskning av høy kvalitet er ikke minst viktig for å forvalte og fornye
kunnskapsområder av nasjonal kulturell betydning.
Prosjektfinansiering gjennom FRIPRO bidrar også vesentlig til rekruttering og internasjonalisering.
Det er viktig å sikre god rekruttering innenfor de humanistiske fagene i en periode hvor vi de
kommende årene vil se store utskiftninger av den vitenskapelige staben. Et tiltak i denne
sammenhengen kan være å etablere forskerlinjer ved noen utvalgte fag og institusjoner for å
stimulere talentfulle studenter til å velge en forskerutdanning.
Økt internasjonalisering er vesentlig for å fremme kvalitet og fagintern relevans for norsk
humanistisk forskning. Norske humanistiske miljøer hevder seg allerede godt i europeiske
fellesutlysninger i regi av nettverket for europeiske forskningsråd innenfor humaniora, HERA.
Utfordringen synes å være å gå fra de internasjonale konkurransearenaene hvor humanistene selv
kan definerer dagsorden til de tematisk styrte tverrfaglige programmene i Horisont 2020. De
nasjonale tiltakene for å styrke internasjonal mobilitet og samarbeid gjennom Forskningsrådets
virkemidler og å stimulere til økt deltakelse i det europeiske mobilitetsprogrammet MSCA antas å
kunne ha god effekt også på humanistiske miljøer. Det er viktig at de norske humanistiske
forskermiljøene inngår i nettverk med ledende internasjonale forskere og deltar på
konkurransearenaer som ERC.
Konsentrasjon av faglige ressurser er en måte å fremme faglig kvalitet på. Forskningsrådets
virkemidler kan bidra til at de aller beste forskerne får bedre vilkår, men det bør også jobbes videre
med arbeidsdeling mellom institusjonene når det gjelder ansvar for forskjellige fagfelter. Særlig
gjelder dette små fagfelt hvor gevinsten av faglig konsentrasjon synes å være størst. Denne
arbeidsdelingen bør ikke bare vurderes gjennomført på nasjonalt, men også på nordisk nivå.
Anbefaling: Det må fortsatt satses på virkemidler rettet mot grunnleggende humanistisk forskning.
Humanistisk forskning må stimuleres til økt internasjonalt samarbeid gjennom nasjonale virkemidler.
Det er viktig å fremme en god arbeidsdeling mellom institusjonene på norsk og/eller nordisk nivå
særlig når det gjelder mindre fag.
4. Digital humaniora, infrastruktur og åpen tilgang
God og relevant infrastruktur er avgjørende for videreutvikling av humanistisk forskning. Innenfor
humanistisk forskning ser vi en økende bruk av digitale verktøy og teknologi. Sammen med nye
arbeidsmåter og metodeutvikling, utvider det samarbeidsflaten mot andre fagområder. Det ligger
store muligheter i at humanistiske forskere tar i bruk informasjonsteknologi som et effektivt og
4
kraftfullt verktøy i forskningen. Samtidig representerer den digitale aktiviteten og samhandlingen i
informasjonssamfunnet et nytt forskningsobjekt for forskerne innenfor det humanistiske feltet.
Termen Digital humaniora brukes ofte om denne retningen innenfor humaniora, og har i økende
grad fått fotfeste innenfor de humanistiske miljøene. Dette betyr at det må legges til rette for at
humaniora-miljøene kan ta i bruk digitale verktøy i alle fag.
Som et resultat av den omfattende digitaliseringen av humanistisk forskning, har potensialet for
nyskapende metoder og tverrfaglige samarbeid økt. For at dette potensialet skal utnyttes fullt ut, vil
det være behov for bedre koordinering av aktiviteten i framtiden. I flere nordiske land er det
opprettet egne laboratorier for digital humaniora. Etablering av tilsvarende laboratorier eller andre
felles infrastrukturtiltak for digital humaniora i Norge vil få stor betydning for fagutviklingen på dette
feltet. Det er vesentlig å få til samarbeid mellom relevante fagmiljøer i Norge for å få til en god
nasjonal fordeling av både kostnader og kompetanse knyttet til digital humaniora. Forskningsrådet
har bidratt til investeringer i noen sentrale nasjonale og europeiske infrastrukturer for humanistisk
forskning, særlig innenfor språkforskning. Forskningsrådets infrastrukturtiltak gir vesentlige bidrag til
de viktigste nasjonale satsningene, men videre utvikling av relevante forskningsinfrastruktur for
humaniora vil antakelig kreve at institusjonene selv setter av mer ressurser til dette. Investering i
relevant infrastruktur for de sterkeste humanistiske fagmiljøene i Norge kan bidra til at disse
miljøene hevder seg i den internasjonale forskningsfronten og tiltrekker seg internasjonale
samarbeidspartnere. Innenfor enkelte forskningsområder vil det være nødvendig for forskere å ha
tilgang til høyteknologisk og kostbart utstyr for å være i stand til å drive forskning av høy kvalitet.
Eksempler på dette er arkeologi, hvor analyser av funn krever avanserte instrumenter, og
musikkvitenskap, hvor egne musikklaboratorier kan legge til rette for nyskapende og tverrfaglig
forskning. Et annet eksempel er lingvistikk, hvor kognitive forskningslaboratorier vil gjøre det mulig å
gjennomføre nevrologiske og psykologiske tester av språkbrukere.
Se Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur innenfor humaniora:
http://www.forskningsradet.no/prognett-infrastruktur/Humaniora/1253973012613
Volumet på internasjonal publisering innenfor humaniora har økt markant de siste årene og dette er
positivt med tanke på utviklingen av de humanistiske fagene i Norge i en internasjonal kontekst.
Samtidig utgjør publisering på norsk en stor del av den vitenskapelige publiseringen innenfor
humanistiske fag gjennom nasjonale publiseringskanaler. Disse publiseringskanalene er viktige for
den nasjonale fagoffentligheten, men har også relevans for og dermed et stort potensial for å nå et
publikum utenfor akademia for eksempel i mediene, i skolen og i offentlig forvaltning. Innenfor
mange humanistiske fag er det ikke noe tydelig skille mellom fagintern publisering og formidling til et
bredere publikum. De viktigste nasjonale tidsskriftene for humanistisk forskning bør derfor gjøres
åpent tilgjengelige (open access), og dette bør gjøres ved at det opprettes et nasjonalt konsortium
for å finansiere humanistiske tidsskriftene på norsk. Dette vil i tillegg bidra til å opprettholde og
styrke norsk som forskningsspråk innenfor humaniora.
Anbefaling: Det må satses på digital infrastruktur for humanistisk forskning og å fremme bruk av
digitale verktøy i alle fag. Det bør etableres et nasjonalt konsortium for å sikre åpen tilgang til
publisering fra humanistisk forskning i nasjonale publiseringskanaler
5
5. Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning
I Forskningsrådets pågående evaluering av de humanistiske fagene vil det framkomme oppdatert
informasjon om fagområdet som har relevans for stortingsmeldingen om humanistisk forskning og
utdanning. Nedenfor følger en tabell med de viktigste leveransene fra evalueringen i 2016 og 2017.
FORVENTEDE LEVERANSER FRA HUMEVAL
2016 medio mai
Publiseringsanalyse basert på CRIStin-data
2016 ultimo august
Underlagsrapport om IMPACT i humaniora; veiledning til
evalueringspanelene
2016 desember
Rapporter fra 8 fagpaneler med vurdering av:
-
Humanistiske disipliner, nasjonalt og ved hver institusjon
Forskergrupper
Tema for rapportene vil være:
2017 juni
Forskningens kvalitet
Samspill forskning utdanning
Forskningens samfunnsbidrag
Samlerapport med vurdering av:
-
Norsk humanistisk forskning nasjonalt, styrker og svakheter
Humanistisk forskning ved den enkelte institusjon
Anbefalinger på strukturelt nivå
6