!
Humanistenes arbeidslivsutvalg
Det humanistiske fakultet er det største fakultetet ved UiB med rundt 3300 studenter.
Fagmulighetene er mange, og kompetansen til personer med en grad innen humaniora er
derfor mangfoldig. Humanistenes arbeidslivsutvalg (HAU) jobber for studentene ved Det
humanistiske fakultet. Vi gjør det vi kan for å synliggjøre hvilke muligheter man har på
arbeidsmarkedet med en utdannelse HF, samt å kommunisere til bedrifter og organisasjoner
hvilken kompetanse en HF-student opparbeider seg gjennom studiene.
Vi holder egne arrangementer som jobbsøkerkurs og alumniforedrag, og hvert vårsemester
gjennomføres den årlige arbeidslivsdagen. I tillegg til dette samarbeider vi med fakultetet,
tidligere HF-studenter og bedrifter i et arbeidslivspanel der representantene diskuterer
aktuelle temaer rundt humaniora og arbeidslivet.
Undersøkelsen
Fra 10. mars til 15. april 2014 gjennomførte HAU en undersøkelse på UiB-studentenes
hjemmeside «Min Side» (minside.uib.no). Undersøkelsen var kun retta mot HF-studenter, og
skal gi et bilde av studentenes egen oppfatning av arbeidslivsrelevans og kunnskap om
arbeidslivet. I tillegg er undersøkelsens hensikt å gi en oversikt over studentenes oppfatning
av de ansatte ved fakultetet sine holdninger til arbeidslivet. Her var det først og fremst
interessant å få fram hvilke holdninger studentene oppfatta fra de ansatte de omgikk enten
daglig, eller i mer direkte veiledende omgivelser, altså deres forelesere og studieveiledere.
Rapporten
Det er på ingen måte hensikten til denne rapporten å hevde at det er hverken foreleser eller
studieveileders jobb å informere studentene om deres konkrete arbeidsmuligheter. Som
arbeidslivsutvalg ved et humanistisk fakultet jobber man sammen med og ikke imot begrepet
om at humaniora er et dannelsesstudium, og ikke et yrkesstudium.
Denne rapporten er utarbeida med en intensjon om å få fram noe som lenge har vært en
mytebefengt, men likevel svært påtagelig negativ kultur blant humanister; en tendens til
snakke både negativt og defensivt når det gjelder arbeidslivet og arbeidsmuligheter etter
endt grad.
Det er en kjensgjerning at man må ha en andel taktisk tenkning når man studerer fag som
ikke ender med en yrkestittel, for å komme seg inn og ut på arbeidsmarkedet. Når vi i HAU
hører fra HF-alumni trekkes dette stadig fram. Det er ikke dermed sagt at det er umulig eller
vanskelig å få drømmejobben, man må bare bruke litt energi på å orientere seg i
jobbjungelen. Stort sett som alle andre, uavhengig av yrkestittel eller utdanning.
Når alle forbehold er nedskrevet er det resultatet som kanskje ikke var overraskende, men
ikke desto mindre alarmerende, å finne i en av de siste figurene i rapporten. Prosentandelen
som svarer bekreftende på at deres foreleser har informert dem om at det kan være
vanskelig å få jobb med en grad fra HF er altfor stor. Med utgangspunkt i denne prosenten
virker det legitimt å anta at noen av fordommene mot humanister i arbeidslivet rett og slett
blir servert direkte til studentene fra underviserne ved Det humanistiske fakultet. Denne
prosentandelen burde ideelt sett være i null; Det er ikke slik vi vil at studenter skal møtes i en
forelesningssituasjon.
Ved å publisere denne rapporten vil vi sette lys på det faktum at det trengs en
holdningskampanje innenfor kontorveggene ved Det humanistiske fakultet i Bergen. Dette for
å få bukt med mytene som snappes opp av media, nye og gamle studenter, og videreføres til
nye ansatte ved HF, så vel som andre institusjoner med tilknytting til HF.
1!
!
!
Figur 1. I hvor stor grad mener du at du har oversikt over dine yrkesmuligheter?
17!%!
11!%!
Liten!grad!
21!%!
25!%!
15!%!
11!%!
Stor!grad!
!
!
Figur 1 viser at det fortsatt er en del arbeid som må gjøres når det gjelder å opplyse HFstudenter om deres egen kompetanse. Dette gjelder også HAUs arbeid med å kommunisere
hvilke arbeidsmuligheter HF-ere har. I kommentarfeltet til dette spørsmålet bemerkes det at
egen interesse og innsats for å finne ut av egne jobbmuligheter er mye av grunnen til at
studentene mener de har god oversikt. I samarbeide med ansatte på fakultetet håper vi i
HAU å vekke denne interessen, samt øke den generelle informasjonsflyten om humanisters
jobbmuligheter.
2!
!
!
Figur 2. I hvor stor grad mener du at studieveiledere på ditt institutt formidler hvilke
yrkesmuligheter du har med ditt fag/din fagkombinasjon?
26!%!
19!%!
21!%!
22!%!
9!%!
4!%!
Liten!grad!
Stor!grad!
!
!
Figur 2 viser at det er svært få som mener at studieveileder formidler yrkesmuligheter. Her
trekkes igjen forbehold om at studieveileder ikke er yrkesveileder, men mange studenter
melder også at de ikke ble henvist videre til Karrieresenteret eller HAU når de hadde
spørsmål om arbeidsmuligheter. Dette er sjølsagt svært problematisk. Studentene melder
også at studieveileder ofte ikke visste hvilken fagkombinasjon studenten burde ta for å få
best utgangspunkt for et valgt yrke. Dette mener vi at bør inngå i studieveileders
kompetansefelt, da de skal hjelpe studentene i å bygge opp et heldig studieløp ut ifra
studentens ønsker.
3!
!
!
Figur 3. I hvor stor grad mener du at FORELESERE formidler hvordan din teoretiske
kunnskap fra en HF-utdannelse kan brukes i praksis, og hvordan den kan brukes ute i
arbeidslivet?
26!%!
22!%!
23!%!
17!%!
8!%!
4!%!
Liten!grad!
Stor!grad!
!
!
Figur 4 viser at forelesere ved Det humanistiske fakultet sjelden kommuniserer hvilke
arbeidsmuligheter studentene har. Som nevnt i innledninga er dette heller ikke noe vi krever
av undervisningsansatte ved fakultetet. Vi vil likevel påpeke de at det er hele 12 % av
studentene som besvarte undersøkelsen, som kan si at foreleseren i stor grad kommuniserer
hvordan HF-utdannelsen kan brukes i praksis. HAU applauderer foreleserne til disse 12 %
sitt personlige engasjement og initiativ, og håper flere lar seg inspirere og følger deres
eksempel.
4!
!
!
Figur 4. I hvor stor grad mener du at STUDIEVEILEDERE formidler hvordan din
teoretiske kunnskap fra en HF-utdannelse kan brukes i praksis, og hvordan den kan
brukes ute i arbeidslivet?
26!%!
18!%!
24!%!
19!%!
9!%!
3!%!
Liten!grad!
Stor!grad!
!
!
Denne figuren understreker figur 3. Vi i HAU mener at studieveiledere må få mulighet til å
øke sin kompetanse når det gjelder å kunne formidle hvordan teoretisk kunnskap kan
omsettes i praktisk bruk. Her bør man ta alumninettverket til UiB i bedre bruk for å kunne gi
studentene konkrete eksempler på hvordan kunnskaper ervervet på skolebenken kan brukes
ute i arbeidslivet.
5!
!
!
Figur 5. Har din foreleser noen gang gitt uttrykk for at det kan være vanskelig å få jobb
etter en endt HF-utdannelse?
73!%!
27!%!
Ja!
Nei!
!
!
Figur 5 er undersøkelsens store hjertesukk. 27 % av studentene som besvarte
undersøkelsen svarer bekreftende på at foreleseren deres direkte har gitt uttrykk for at det
kan være vanskelig å få jobb etter endt HF-utdannelse. Dette tallet er i seg sjøl ganske
dystert. At 7 % svarer at deres forelesere og studieveiledere i stor grad informerer om
arbeidsmuligheter (i figur 3 og 4) viser ubalansen i kommunikasjonen hos de ansatte.
Leieren som jobber for å formidle hvordan man kan få jobb etter endt HF-utdanning, er
betraktelig mindre enn den som jobber mot. Vi kan bare anta at denne motforestillinga blir
formidla uten intensjon om å spre feilaktige dårlige holdninger, men må påpeke at formidlere
og undervisere med høy utdanning innenfor humaniora bør vite bedre.
6!
!
!
Figur 6. I hvor stor grad tror du at det er mulig for deg å få drømmejobben med en HFutdannelse?
25!%!
18!%!
8!%!
Liten!grad!
21!%!
18!%!
10!%!
Stor!grad!
!
!
Figur 6 avslutter denne rapporten på en oppløftende måte, tatt i betraktning de overstående
figurene. Vi håper at denne rapporten kan bidra til en holdningsendring slik at
prosentandelen som mener det er mulig å få drømmejobben etter endt utdanning ved Det
humanistiske fakultet i Bergen, rettmessig økes ved en seinere undersøkelse.
7!
!