Nyheter · eU ✱ Brexit EU-kamp: Tilhengarane av utmelding frå EU feira i går resultatet av folkeavstemminga. Forskarar ventar at ei britisk utmelding frå EU får konsekvensar for pågåande forhandlingar om frihandel med Trur på mindre frihande Analytikarar og forskarar trur britisk utmelding frå EU kan gi mindre press for frihandel med mat framover og at TTIPforhandlingane kan bli skyve ut i det blå. I folkeavstemminga i Storbritannia torsdag stemte 51,9 prosent av britane for å forlate EU. Det er dermed fleirtal for ei såkalla brexit, ei britisk utmelding frå EU. – Skot for baugen Analytikarar og forskarar seier resultatet kan få følgjer for frihandel og liberalisering av handelen med mat. Forhandlingane mellom EU og USA om den omfattande transatlantiske handels- og investeringsavtalen TTIP kan òg bli skyve ut i det blå. – For TTIP er dette delvis eit skot for baugen. For EU har legitimiteten for ytterlegare liberalisering av handelen over nordatlantaren blitt svekka. Vi ser at den folkelege motstanden mot frihandel er stor. For TTIP kan det vere byrjinga på slutten og sannsynlegvis har sjansen for å få igjennom ein TTIP-avtale blitt langt mindre, seier landbruksforskar Christian Anton Smedshaug, som er dagleg leiar i utgreiingskontoret AgriAnalyse. – Blir TTIP skrinlagt? – Dette gjer det iallfall svært vanskeleg. Det er eit folkeleg opprør mot EUs fri flyt-prosjekt, som ikkje har gjort levevilkåra for folk betre. Set på spissen er polske røyrleggjarar årsaka til brexit-en. Vanlege folk har fått nok av omfattande fri flyt som trugar løner og velferd. Eg trur det er sunt at det skjer på demokratisk vis i ei avstemming, seier han. Smedshaug seier klimaet for å ta vare på nasjonale reguleringar er betra, noko han meiner støttar opp om den norske posisjonen om at landbruket er ein sektor som ikkje kan behandlast som andre varer i internasjonale handel. – Det politiske handlingsrom- met for å beskytte viktige sektorar har blitt større og kreftene som vil ha ein betre balanse mellom stat og marknad og mellom frihandel og regulert handel har blitt styrka, seier han. – Påverkar EUs posisjon Forskar i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Ivar Pettersen, reknar òg med at TTIP kan bli skyve ut i tid. – For TTIP blir nok mykje set på vent og andre saker vil prege dagsorden, seier Pettersen, som òg seier det same kan skje med dei pågåande forhandlingane mellom Norge og EU om handelen med landbruksvarer rundt artikkel 19 i EØS-avtalen. Pettersen seier tyngdepunktet i utforminga av posisjonen til EU i TTIP-forhandlingane blir forskyve og at det i utgangspunktet var svært usikkert om TTIP-avtale kunne landast før om mange år. – For å få til ein avtale krevst det handlekraft på begge sider. Det som har skjedd kan vanskeleg ha styrka handlekrafta. Det kan bli stillstand i lang tid, seier han. Pettersen trur òg EU kan gå FoRhandlingaR «Det som har skjedd kan vanskeleg ha styrka handlekrafta. Det kan bli stillstand i lang tid.» IVAr pETTErSEN FOrSkAr I NIBIO Reaksjoner på brexit Erna Solberg (H) Statsminister ✱✱ jeg tror dette vil skape et Europa som vil være innovervendt, som vil være opptatt av finne løsningene på organisatoriske problemer istedenfor å svare på det velgerne virkelig vil trenge svar på. Hvordan får vi vekst nok? Hvordan skaper vi jobber? dette bør være et varsku for Eus ledere og for nasjonale ledere i europeiske land, at det å gi ungdom og mennesker fremtidshåp i dag ved å sørge for jobbløfter er blant de viktigste tingene vi gjør. ©NTB 4 Jan Erik Grindheim Leder i Europabevegelsen ✱✱– dette er en trist dag for Europa. Og heller ingen god dag for oss i Europabevegelsen. For oss som tror på et fredelig og forpliktende samarbeid i Europa er Storbritannias nei et tilbakeslag til nasjonalisme i Europa. det er synd at Storbritannia velger å gå ut, det er et land vi har mye til felles med kulturelt og når det gjelder identitet, holdninger og væremåte. ©NTB Anders Anundsen (Frp) Justis- og beredskapsminister ✱✱– Vi har et veldig godt samarbeid med Storbritannia. det er et samarbeid jeg er trygg på at vil fortsette. Samfunnssikkerhetsmessig så ser jeg ikke noen store umiddelbare utfordringer. Storbritannia er jo ikke en del av Schengen-samarbeidet i dag, så veldig mye av de strukturelle samarbeidsavtalene mellom Storbritannia og Eu og Schengen-landene på det området, er fra før et spesielt avtaleverk. ©NTB NATIONEN · lørdAg 25. juNI 2016 > De britiske velgerne vil ha forandring B ritene gikk til urnene. I Land’s End i sørlige Cornwall. I John O’Groats på tuppen av det skotske høylandet i nord. I den ørlille enklaven Gibraltar i Spania. I Nord-Irland og Isle of Man. Ekspertene, som har fått sine pass Fakta Britane vil ut av EU ✱✱I folkeavstemminga om forholdet til Eu torsdag stemte 51,9 % av britane for at Storbritannia skal melde seg ut av Eu, ofte omtalt som brexit, medan 48,1 % stemte for å bli verande i Eu. ✱✱17,4 millionar britar stemte for utmelding frå Eu medan 16,1 millionar som stemte for å bli verande i Eu. ✱✱valdeltakinga var på rundt 72 %. ✱✱I England og Wales var det fleirtal for brexit, medan det i Skottland var fleirtal for å bli verande som Eu-medlem. mat. FOTO: NEIl HAll / rEuTErS / NTB ScANpIx el med mat i meir proteksjonistisk retning utan Storbritannia som medlem. – Med ei britisk utmelding vil røysta for ein meir offensiv politikk blir svekka. EU kan gå meir tilbake til å beskytte seg mot den internasjonale marknaden. Politikken til EU blir litt meir fransk og litt mindre britisk, seier han. Pettersen seier matprisane i EU kan bli høgare medan Storbritannia kan gå motset veg. – Det kan vere at britane vil føre ein meir open politikk enn EU har hatt og at dei blir meir eksponert for verdsmarknaden, seier han. – Endrar EU Seniorforskar Arne Melchior ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) kallar brexit eit jordskjelv i det handelspolitiske landskapet. – Brexit endrar EU som handelspolitisk aktør, og reiser spørsmål om kva handelspolitikk Storbritannia vil føre overfor land utanfor EU, inkludert Noreg. Han ser ikkje vekk frå at brexit kan få følgjer for TTIP. – Ein fyrste reaksjon er at brexit betyr ein komplikasjon også for TTIP. Og det har jo vore politiske diskusjonar om TTIP også før Brexit, seier han. Melchior leiar arbeidet med å analysere kva konsekvensar det kan få for Noreg dersom EU og USA inngår ein TTIP-avtale. – Eg tenkjer vi må trekkje pusten nokre dagar og sjå kva reaksjonar brexit gir frå både EU-hald og amerikansk side, men det er klart at vi må diskutere relativt snart kva konsekvensar dette får Bjørnar Moxnes Rødt-leder ✱✱– Britene har gjort det klart at de ikke vil godta en EøS-avtale. det er ingen grunn til at vi skal gjøre det heller. Med brexit vil det komme et alternativ til den udemokratiske EøS-avtalen som også vil innebære nye muligheter for Norge, sier rødt-lederen. det er åpenbart at Eu er noe annet i dag enn det var i går. ©NTB NATIONEN · lørdAg 25. juNI 2016 for ein TTIP-avtale, seier han. Leiar Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag har ikkje noko imot at frihandelsforhandlingane kan bli skyve ut i det blå. – Set frå vår side er det greitt viss forhandlingane om TTIP og artikkel 19 dreg ut i tid. Det at Storbritannia vel å gå ut av EU er eit kraftig signal til EU som system der makt er sentralisert frå nasjonalstatane. EU har jobba intenst med liberalisering av handel og økonomi. Den kraftfulle utviklinga i den retninga får ein korreksjon etter dette, seier Bartnes. BJaRNE BEkkEHEIEN aaSE [email protected] Eva aaLBERG UNDHEIM [email protected] Rasmus Hansson Talsperson for Miljøpartiet De Grønne ✱✱– Muligheten for en dominoeffekt i Eu er stor nok til at jeg er bekymret. I tillegg blir det spennende å se om dette er starten på Storbritannias indre oppløsning, ved at Skottland og Nord-Irland forlater unionen. uansett er dette en dramatisk kursendring i Europa, som betyr at Eu uansett må tenke nytt. ©NTB påskrevet i valgkampen, hadde tegnet kart over «Remainia» og «Leavya». Skottland, NordIrland, Wales, London og områder langs Vest-England mellom Wales og Skottland skulle være EU-tilhengere. Resten – den engelske landsbygda, Cornwall og storparten av kysten fra kanalen og opp mot Skottland, skulle være EU-motstandere. Denne gangen fikk ekspertene rett i mye. Men de bommet på noe vesentlig. Tidligere Labour-leder Neil Kinnock skal ha snakket om «angst» i dalene i Wales – altså om gamle, tidligere trofaste velgere som ikke lenger gjør som partiledelsen sier. Den konservative politikeren Iain Duncan Smith, som ble intervjuet mens den første valgmålingen tydet på seier for EU-tilhengerne, traff spikeren på hodet. Han hadde hørt at folk på «council estates», den britiske varianten av kommunale boliger, gikk i stri strøm for å stemme. Smith trodde det var gode nyhe- ter. Som han sa, når folk som vanligvis ikke stemmer, bestemmer seg for å stemme, kan alt skje. Brexit skjedde. Wales stemte mot EU. Ifølge en måling stemte to av tre council estate-beboere mot EU. Ut-siden gjorde det så bra i mange Labour-bastioner at det britiske arbeiderpartiet er i opprør. Statsminister David Cameron gikk på sitt livs nederlag. Boris Johnson, Leave-kampanjens frontfigur og for øyeblikket favoritt til å overta etter Cameron, har tidligere luftet muligheten for en ekstra folkeavstemning etter neste runde med EU-forhandlinger. I skrivende stund virker det ekstremt usannsynlig. Nigel Farage, den kontroversielle protestpartilederen som får æren for at det ble folkeavstemning overhodet, holdt på å få skylden for at Leave tapte helt til det viste seg at de vant. Da det så dårlig ut, sa Farage at EUmotstandsånden uansett er ute av flasken. Det stemmer. Ånden er ute av flasken. Lille Trille har falt ned fra gjerdet. Og Boris Johnson er neppe mannen til å vri seg unna et såpass klart EU-nei. Selv hvis KOMMENTAR Michael Brøndbo i LONdON [email protected] ryktene om at han «egentlig er EU-tilhenger» skulle stemme. Det politiske landskapet skjelver. Skottene rasler med selvstendighetssabelen. Det samme gjør Nord-Irlands viseførsteminister, IRA-veteranen Martin McGuinness. De konservative får definitivt ny partileder. Labour-leder Jeremy Corbyn vil bli forsøkt kastet av partifeller som mener han har hovedansvaret for at avgjørende deler av Labour-grunnfjellet ikke fulgte partitoppene da det gjaldt som mest. Det hjelper ikke at han beskyldes for å være en «omvendt Johnson», altså en EU-motstander som later som han er for EU av partilederstrategiske hensyn. I EU-systemet stiger blodtrykket. Uroen som avfødte Brexit er ikke unik i Europa eller verden. Hva blir det neste? Frexit i Frankrike? Dexit i Danmark? Gresk Grexit? Nederlexit? Det handler om EU, men det handler ikke bare om EU. Globalisering har helt åpenbart noe med saken å gjøre: Jobber som forsvinner, arbeidskraft som «flyter fritt» fra lavkostland og underminerer opparbeidete rettigheter, og – det er ingen vits i å prøve å late som det ikke motiverer betydelige velgergrupper – en generell innvandringsskepsis. Men det er ikke alt. Misnøyen med politikk og samfunn stikker dypere. Velgere er drittleie av spinn og strategisk posisjonering. Drittleie av politikere som høres like ut og ikke leverer. Drittleie av å bli snakket ned til eller oversett. Målingen som antydet kommunalboligvelgernes EU-skepsis, viser også at britiske EU-motstandere generelt hadde mindre tro på fremtiden enn britiske EU-tilhengere. Men også svært mange EU-tilhengerne var og er skeptiske. Selv mange selverklærte optimister krever forandringer både i Storbritannia og i EU-systemet. Spørsmålet er om de ulike vel- gerne savner samme forandring. Og om politikerne som blir stående igjen når støvet har lagt seg, vil kunne gi velgerne forandringen de etterspør. Michael Brøndbo er kommentator i Nationen 5
© Copyright 2024