Innspill til Krenkelse i skolen -mobbingens bakteppe Kyrre Breivik Andre’ Baraldsnes Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Vest Uni helse Ulike konklusjoner om effekten av mobbeprogram 2006 - “Forebyggende innsatser i skolen” (Nordahl m. fl.) 2009 – Campbell Rapporten (Farrington & Ttofi) 2011 – “Bedre føre var” (Folkehelseinstituttet) 2011 – “Utvärdering av metoder mot mobbning” (Det svenske skolverket) 2011 – “ Hvis noen forteller om mobbing” (NIFU-step) Campbell rapporten (Ttofi og Farrington 2009) – meta analyse Rapporten er bestilt av det svenska Brottsførebyggande rådet Meta-analyse (systematisk forskningsoversikt) av alle anti-mobbeprogram i verden av tilstrekkelig kvalitet 59 undersøkelser av 24 program Den mest omfattende og systematiske vitenskapelige analysen som er blitt gjort på effekten av mobbeprogram Resultater: Å bli mobbet og å mobbe andre ble redusert med 20-23% Programmer utført i Norge og som er inspirert av Olweus kom best ut (30-50% reduksjon) . Olweusprogrammet blir ansett som et modellprogram. Hvorfor er ikke disse resultatene relevant for Norge? Datamateriale Elevundersøkelsen 2007, 2008 og 2009 Selektert utvalg. Undersøkelsen er gjort på skolenivå (1582) grunnskoler, 7 og eller 10. trinn 260 011 elevbesvarelser. Sitater fra rapporten “Opplysninger om skolene eventuelt har sluttet å bruke programmet foreligger ikke, vi vet heller ikke noe om hvordan skolene i praksis fulgte opp programmene. Vi kan faktisk risikere å behandle skoler som har kjøpt inn et program, men I realiteten ikke har fulgt det opp, likt med skoler som har fulgt opp slikt programbasert arbeid samvittighetsfullt over flere år”. s. 107 “Vi vet heller ikke noe om hvordan omfanget av mobbing var da programmene ble tatt i bruk” . s. 112 “Det er viktig å slå fast at vi her ikke måler effekten av programmene på omfanget av mobbing”. s.112 Resultater fra NIFU-Step Relativ liten forskjell i mobbing mellom skoler som ikke har brukt program vs. de som har brukt program. Olweus programmet signifikant mindre mobbing, PALS og Zero signifikant mer mobbing enn de som ikke hadde brukt programmer. Involvering i mobbing (målt på klassenivå) var assosiert med en rekke læringsmiljøvariabler som f.eks dårlig forhold til lærerne, lite faglig støtte fra lærere, bråk og uro i timene samt lite trivsel med elever i klassen. Men endring i læringsmiljøet førte ikke til endring I mobbing over tid. Konklusjon ”Vår påstand er at når betingelsene for et godt læringsmiljø er til stede, vil bruken av et program mot problematferd ha begrenset betydning for omfanget av mobbing. Det kan kanskje redusere omfanget noe, men likevel marginalt i forhold til effekten av et godt læringsmiljø. Og motsatt, når læringsmiljøet er dårlig, vil nytten av et program være marginal i arbeidet for å bekjempe mobbing” (NIFU-Step s. 122) Det er derfor interessant at det på side 112 i rapporten står å lese: “ Det er viktig med en gang å slå fast vi her ikke måler effekten av programmene på omfanget av mobbing.” Tiltross for det skriver Utdanningsdirektorat et at det er “dokumentert at programmene ikke virker”. Vi får håpe Kristin Halvorsen opprettholder støtten til antimobbeprogrammene og plasserer brevet fra utdanningsdirektoratet der det hører hjemme – søppelbøtten. Utvärdering av metoder mot mobbning - Det svenske skolverket Påstår at det er umulig å undersøke hvorvidt de enkelte programmene virker. Tester komponenter. Olweusprogrammet hadde 10 ut av 12 av de virkningsfulle komponentene. Anbefaler ikke skolene å bruke programmer Er det riktig at det er dokumentert at programmene ikke virker? Å mobbe andre som risiko for senere problemer Mobbing som et symptom på atferdsforstyrrelse (ICD 10 & DSM IV-R) Høyt korrelert med annen antisosial atferd (skulking, stjeling, hærverk, bruk av illegale stoffer) Uheldige langtidsvirkninger Olweus (1992): 800 gutter fra Stocholm: ca. 35% av tidligere skolemobbere (ungdomsskolen) hadde blitt dømt for tre eller flere kriminelle handlinger ved 24 års alderen. Dette gjaldt for 10% av de som ikke mobbet. Ttofi, Farrington, Løsel & Loeber (2011): Meta-analyse av 28 studier 2,5 ganger større sjanse for å ha utført kriminell atferd på et senere tidspunkt (gjennomsnittlig 5.,4 år senere) Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Forskning og tiltak for å bedre forholdene for de yngste som har de største utfordringene . Styrke barn og unges psykiske helse Olweusprogrammet er en rekke tiltak som er satt i sytem for å hjelpe lærere til å forebygge og løse mobbing i skolen samt trygge elevenes skolemiljø. Innført på ca 500 skoler siden 1999. Mål : Øke de voksne og barns bevissthet rundt og kunnskap om mobbing, vennskap, respekt, relasjoner, trivsel osv. De voksne øker sin kompetanse innen for tema som mobbing, klasseledelse, inspeksjon og tilsyn, relasjonsbygging, digital mobbing, klassemøte metodikk situasjons og rollespill, kollegaveiledning m.m. De unge lærer, utforsker og erfarer gjennom elevmøter og samspill med forutsigbare og tydelige voksne ; hva er et godt læringsmiljø uten mobbing, å vise respekt for andre og andres meninger anti mobberegler , hva er godt vennskap, hvordan inkluderer vi andre. Tiltakene er 98 % forebyggende Bryter Olweusprogrammet loven ? 1. Det hevdes at i Olweusprogrammet må en passivt observere gjentatte krenkelser for å bestemme om det er mobbing. Feil. 2. Det hevdes at Samordningskomiteen for programmet har erstattet Skolemiljøutvalget. Feil Krenkelse og mobbing - Krenkelse :Noe ubehagelig, skje bevisst eller ubevisst. ( strenge lærere, irettesettelser, luenapping, hijab, tyggegummi, tillegge noen dårlige egenskaper med mer. ) - Mobbing: Negativ eller ondsinnet atferd. Skjer gjentatte ganger over tid. Ubalanse i makt mellom utøver og den utsatte. ( tydelig, anerkjent og godt begrep som hjelper oss til å skille mobbing fra annen atferd som konflikt, slossing, vennskapelig erting m.m.) ( gjøre det mulig å sette i gang tiltak vi vet hjelper det utsatte barnet.
© Copyright 2024