Innspill til Krenkelse i skolen
-mobbingens bakteppe
Kyrre Breivik
Andre’ Baraldsnes
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Vest
Uni helse
Ulike konklusjoner om effekten av
mobbeprogram
 2006 - “Forebyggende innsatser i skolen” (Nordahl m.
fl.)
 2009 – Campbell Rapporten (Farrington & Ttofi)
 2011 – “Bedre føre var” (Folkehelseinstituttet)
 2011 – “Utvärdering av metoder mot mobbning”
(Det svenske skolverket)
 2011 – “ Hvis noen forteller om mobbing”
(NIFU-step)
Campbell rapporten (Ttofi og
Farrington 2009) – meta analyse
 Rapporten er bestilt av det svenska
Brottsførebyggande rådet
 Meta-analyse (systematisk forskningsoversikt)
av alle anti-mobbeprogram i verden av
tilstrekkelig kvalitet
 59 undersøkelser av 24 program
 Den mest omfattende og systematiske
vitenskapelige analysen som er blitt gjort på
effekten av mobbeprogram
Resultater:
 Å bli mobbet og å mobbe andre ble redusert
med 20-23%
 Programmer utført i Norge og som er inspirert
av Olweus kom best ut (30-50% reduksjon) .
Olweusprogrammet blir ansett som et
modellprogram.
 Hvorfor er ikke disse resultatene relevant for
Norge?
Datamateriale
 Elevundersøkelsen 2007, 2008 og 2009
 Selektert utvalg. Undersøkelsen er gjort på
skolenivå (1582) grunnskoler, 7 og eller 10.
trinn
 260 011 elevbesvarelser.
Sitater fra rapporten
 “Opplysninger om skolene eventuelt har sluttet å bruke
programmet foreligger ikke, vi vet heller ikke noe om
hvordan skolene i praksis fulgte opp programmene. Vi
kan faktisk risikere å behandle skoler som har kjøpt inn
et program, men I realiteten ikke har fulgt det opp, likt
med skoler som har fulgt opp slikt programbasert
arbeid samvittighetsfullt over flere år”.
s. 107
 “Vi vet heller ikke noe om hvordan omfanget av
mobbing var da programmene ble tatt i bruk” . s. 112
 “Det er viktig å slå fast at vi her ikke måler effekten av
programmene på omfanget av mobbing”. s.112
Resultater fra NIFU-Step
 Relativ liten forskjell i mobbing mellom skoler som ikke har brukt
program vs. de som har brukt program. Olweus programmet
signifikant mindre mobbing, PALS og Zero signifikant mer
mobbing enn de som ikke hadde brukt programmer.
 Involvering i mobbing (målt på klassenivå) var assosiert med en
rekke læringsmiljøvariabler som f.eks dårlig forhold til lærerne, lite
faglig støtte fra lærere, bråk og uro i timene samt lite trivsel med
elever i klassen.
 Men endring i læringsmiljøet førte ikke til endring I mobbing over
tid.
Konklusjon
 ”Vår påstand er at når betingelsene for et godt
læringsmiljø er til stede, vil bruken av et program mot
problematferd ha begrenset betydning for omfanget av
mobbing. Det kan kanskje redusere omfanget noe,
men likevel marginalt i forhold til effekten av et godt
læringsmiljø. Og motsatt, når læringsmiljøet er dårlig,
vil nytten av et program være marginal i arbeidet for å
bekjempe mobbing” (NIFU-Step s. 122)
Det er derfor
interessant at det på
side 112 i rapporten
står å lese: “ Det er
viktig med en gang å
slå fast vi her ikke
måler effekten av
programmene på
omfanget av
mobbing.” Tiltross for
det skriver
Utdanningsdirektorat
et at det er
“dokumentert at
programmene ikke
virker”.
Vi får håpe Kristin
Halvorsen opprettholder
støtten til
antimobbeprogrammene
og plasserer brevet fra
utdanningsdirektoratet
der det hører hjemme –
søppelbøtten.
Utvärdering av metoder mot mobbning
- Det svenske skolverket
 Påstår at det er umulig å undersøke hvorvidt
de enkelte programmene virker.
 Tester komponenter.
 Olweusprogrammet hadde 10 ut av 12 av de
virkningsfulle komponentene.
 Anbefaler ikke skolene å bruke programmer
 Er det riktig at det er dokumentert at
programmene ikke virker?
Å mobbe andre som risiko for senere
problemer
 Mobbing som et symptom på atferdsforstyrrelse (ICD 10 & DSM
IV-R)
 Høyt korrelert med annen antisosial atferd (skulking, stjeling,
hærverk, bruk av illegale stoffer)
 Uheldige langtidsvirkninger
 Olweus (1992): 800 gutter fra Stocholm: ca. 35% av tidligere
skolemobbere (ungdomsskolen) hadde blitt dømt for tre eller
flere kriminelle handlinger ved 24 års alderen. Dette gjaldt for
10% av de som ikke mobbet.
 Ttofi, Farrington, Løsel & Loeber (2011): Meta-analyse av 28
studier  2,5 ganger større sjanse for å ha utført kriminell
atferd på et senere tidspunkt (gjennomsnittlig 5.,4 år senere)
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
Forskning og tiltak for å bedre forholdene for de
yngste som har de største utfordringene .
Styrke barn og unges psykiske helse
Olweusprogrammet er en rekke tiltak som er satt i sytem for å hjelpe lærere til å
forebygge og løse mobbing i skolen samt trygge elevenes skolemiljø.
Innført på ca 500 skoler siden 1999.
Mål : Øke de voksne og barns bevissthet rundt og kunnskap om mobbing,
vennskap, respekt, relasjoner, trivsel osv.
De voksne øker sin kompetanse innen for tema som mobbing, klasseledelse,
inspeksjon og tilsyn, relasjonsbygging, digital mobbing, klassemøte metodikk
situasjons og rollespill, kollegaveiledning m.m.
De unge lærer, utforsker og erfarer gjennom elevmøter og samspill med
forutsigbare og tydelige voksne ;
hva er et godt læringsmiljø uten mobbing, å vise respekt for andre og
andres meninger anti mobberegler , hva er godt vennskap, hvordan
inkluderer vi andre.
Tiltakene er 98 % forebyggende
Bryter Olweusprogrammet loven ?
1. Det hevdes at i Olweusprogrammet må en
passivt observere gjentatte krenkelser for å
bestemme om det er mobbing.
Feil.
2. Det hevdes at Samordningskomiteen for
programmet har erstattet Skolemiljøutvalget.
Feil
Krenkelse og mobbing
- Krenkelse :Noe ubehagelig, skje bevisst eller
ubevisst.
( strenge lærere, irettesettelser, luenapping, hijab, tyggegummi, tillegge
noen dårlige egenskaper med mer. )
- Mobbing: Negativ eller ondsinnet atferd.
Skjer gjentatte ganger over tid.
Ubalanse i makt mellom utøver og
den utsatte.
( tydelig, anerkjent og godt begrep som hjelper oss til å skille mobbing fra
annen atferd som konflikt, slossing, vennskapelig erting m.m.)
( gjøre det mulig å sette i gang tiltak vi vet hjelper det utsatte barnet.