Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)

276
Studiehåndboka for humanistiske fag 2016–2017
STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG
SAMFUNN (STS)
Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt
annerledes? På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til verdispørsmål, forbruk og
policyutvikling? Alt dette er spørsmål som emnene innenfor studier av kunnskap, teknologi og samfunn
(Science and Technology Studies – STS) beskjeftiger seg med. STS er et tverrfaglig, internasjonalt
voksende forsknings– og studiefelt. Det tar for seg hvordan teknologi, kunnskap, vitenskap, kultur og
samfunn lages, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. Dette studiet gir kandidatene
kompetanse i å analysere sosiale, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser. Eksempler på dette er
innovasjonsaktiviteter, dataspill, bioteknologi, innovasjon, klimakunnskap og miljøpolitikk, design og
forbruk.
I dag er det sterk vekst innenfor kunnskapsbasert tjenesteyting, og kandidater med STS-kompetanse
kan dekke mange og ulike behov i arbeidslivet. De har kunnskap om, og erfaring med, å jobbe i
tverrfaglige grupper, og er egnet til å organisere robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og
evalueringsprosesser. I tillegg vil de egne seg til arbeid med detaljerte analyser av teknologi- og
kunnskapsprosesser
i
næringsliv,
utredningsarbeid,
administrasjon,
politikkutvikling,
kunnskapsledelse, forskning og innovasjon.
BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP,
TEKNOLOGI OG SAMFUNN – STS
Det tilbys ikke en egen bachelorfordypning i STS, men fire enkeltemner som kan settes sammen til et
årsstudium (60 sp) eller brukes som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader ved NTNU. Dessuten
tilbys to perspektivemner (7,5 sp), og et K-emne (7,5 sp) til sivilingeniørutdanningen.
Emneoversikt
Emnekode
Emnetittel
Studiepoeng
Semester
KULT2201
IKT og kulturendring
15
Vår
KULT2204
STS: Ting og tegn
15
Vår
KULT2205
STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon
15
Høst
KULT2209
STS: Energi, miljø og samfunn
15 1)
Høst
KULT2211
STS: Energi, miljø og samfunn II
7,5 1) 2)
Høst
KULT1101
Digitale kulturer
7,5 3)
Høst
KULT1102
Innovasjon, kultur og næring
7,5 3)
Vår
Adgangsregulering
1) KULT2209 og KULT2211 har 7,5 studiepoeng overlapp.
2) KULT2211 kan brukes som perspektivemne i realfagsutdanninger, og som K-emne i noen
sivilingeniørprogrammer. Hvilke K-emner som er godkjent innenfor de ulike studieprogrammene, fremgår av
studieplanene.
3) KULT1101 og KULT1102 er i utgangspunktet perspektivemner for HFs og SU-fakultetets
studieprogrammer. Emnene kan også tas som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader.
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)
277
ÅRSSTUDIUM I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG
SAMFUNN – STS
Strukturtabell:
Semester 7,5 studiepoeng
7,5 studiepoeng
7,5 studiepoeng
7,5 studiepoeng
Vår
KULT2201 IKT og kulturendring
KULT2204 STS: Ting og tegn
Høst
KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og
kommunikasjon
KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn
Årsstudiet i STS gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i kombinasjon med praktisk-pedagogisk
utdanning (PPU). Studenter kan starte på årsstudiet både høst og vår.
Læringsmål
Kunnskaper
Studenter med årsstudium i STS har kunnskaper om
• hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, med spesiell vekt på brukeres rolle
• ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet
• viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til samfunn, natur- og miljøspørsmål
• sentrale kulturelle endringer i forbindelse med digitale kommunikasjonsformer, virtuelle samfunn
og sosiale medier
Ferdigheter
Studenter med årsstudium i STS har ferdigheter i å
• analysere kontroverser knyttet til vitenskap, teknologi og samfunn
• analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår i kulturelle endringsprosesser
• analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur
• analysere nye medieteknologier som kulturbærere og -skapere
• forstå og skrive analytiske tekster
278
Studiehåndboka for humanistiske fag 2016–2017
MASTER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG
SAMFUNN (STS)
Læringsmål
Masterutdanningen i STS har tre hovedmål:
1. Å gi kandidatene inngående kunnskaper om sentrale perspektiver innenfor fagfeltet Science and
Technology Studies - STS (studier av kunnskap, teknologi og samfunn).
2. Å kvalifisere kandidater til avansert arbeid med teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, i
utredningsarbeid, i administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og
innovasjon.
3. Å gi kandidatene utfyllende kunnskaper om faglige og sosiale dimensjoner ved tverrfaglige
prosesser, og om hvordan slike prosesser bør organiseres.
Kunnskaper:
Masterkandidatene i STS har
• avansert kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi utvikles, brukes og implementeres i
samfunnet med spesielt fokus på RRI (Responsible Research and Innovation), dvs. samfunnsetisk
tenking omkring dette.
• kunnskap på et høyt nivå om så vel historiske som samtidige endringsprosesser knyttet til
vitenskap, ekspertise, demokrati og teknologi
• inngående kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi samproduseres med sosiale, politiske og
økonomiske aktiviteter på ulike samfunnsområder
Ferdigheter:
Masterkandidatene i STS kan
• analysere og forholde seg kritisk til problemstillinger knyttet til teknologiutvikling og -bruk, og
derigjennom se flere tilnærmingsmåter og mulige utfall
• identifisere og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemer knyttet til effekter av
vitenskap og teknologi i konkrete samfunnsmessige sammenhenger
• utføre avansert kunnskapsmekling i forbindelse med tverrfaglige prosjekter og prosesser
Generell kompetanse:
Masterkandidatene i STS kan
• sette seg inn i og analysere omfattende faglige problemkompleks innenfor en relevant etisk ramme
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder gjennom tverrfaglige dialoger med
eksperter fra andre fagområder
• selvstendig vurdere og bruke ulike framgangsmåter for å bidra til innovasjon og nyskaping på en
bevisst og samfunnsetisk måte
• formidle resultater av eget faglig arbeid på en selvstendig måte, både til allmennhet og andre
eksperter, muntlig og skriftlig.
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)
279
Opptakskrav
Opptakskravet til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er
bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning). Det kreves
ikke forkunnskaper i STS, men årsstudiet i STS er en god forberedelse og gir fortrinnsrett ved opptak.
Studenter som bare har tre av årsstudieemnene kan bruke de to perspektivemnene KULT1101 og
KULT1102 som erstatning for det fjerde og dermed ha en emnegruppe på 60 studiepoeng i STS (og
også ha fortrinnsrett). Det stilles krav om middelkarakter C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget.
Masterprogrammet er primært rettet mot studenter med samfunnsfaglig eller humanistisk bachelorgrad,
men er også relevant for studenter med annen bakgrunn (for eksempel fra økonomi, teknologi og
naturvitenskapelige fag).
Rangering ved opptak
Søkere som har gjennomført årsstudiet, eventuelt en 60 sp emnegruppe (der KULT1101 og KULT1102
inngår) i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) har forrang ved opptaket, beregnet etter
snittkarakteren i årsstudiet/emnegruppen. Søkere i denne kategorien har imidlertid også krav om
gjennomsnittskarakter C i bachelorfordypningen.
Emneoversikt master
Emnekode
Emnetittel
Studiepoeng Semester
KULT3301
Kultur, kunnskap og modernitet
15
Høst
KULT3322
Metode: Kvalitative forskningsprosesser I
7,5
Vår
AVS3010
Prosjektledelse og kommunikative prosesser
7,5
Høst
KULT3303
STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling
15
Høst
KULT3304
STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring
15
Vår
KULT3391
Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og
samfunn (STS)
52,5
Høst/vår
Adgangsregulering
Ja 1)
Ja 1)
1) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn.
Strukturtabell
Oppbygging og struktur i en STS-mastergrad
Semester
7,5 studiepoeng
7,5 studiepoeng
7,5 studiepoeng
7,5 studiepoeng
4V
KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)
3H
KULT3391 Masteroppgave i studier kunnskap, teknologi og samfunn
(STS)
AVS3010
Prosjektledelse og
kommunikative
prosesser
2V
KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og
samfunnsendring
KULT3322 Metode:
Kvalitative
forskningsprosesser I
Eksperter i team (EiT)
1H
KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet
KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon
og politikkutvikling
Oppbygging og struktur
Masterprogrammet i STS består av fem obligatoriske emner: ett i samfunnsteori på 15 studiepoeng, to
metodeemner på 7,5 studiepoeng; ett i kvalitative forskningsmetoder og ett i prosjektledelse/
280
Studiehåndboka for humanistiske fag 2016–2017
kommunikative prosesser, og to spesialiseringsemner på 15 studiepoeng. I tillegg kommer Eksperter i
team (7,5 sp) eller HIP3000 Humanister i praksis (7,5 sp) og masteroppgaven (52,5 sp).
I masterprogrammet brukes i utgangspunktet kun hjemmeeksamen og øvinger som vurderingsform.
Deltakelse i all undervisning er en viktig del av opplæringen, og det er i utgangspunktet obligatorisk
oppmøte (75 %) på alle masteremner. Studenter som ikke innfrir oppmøtekravet på et emne kan, etter
søknad til Institutt for tverrfaglige kulturstudier, kompensere for dette ved å avlegge en skoleeksamen i
tillegg til hjemmeeksamen i det aktuelle emnet.
Oppstart av arbeidet med masteroppgaven starter i første semester, og integreres i
metodeundervisningen i andre semester. Instituttet bistår aktivt i valg av tema, og det anbefales at
oppgavetema velges i tilknytning til instituttets forskningsvirksomhet.
Det legges opp til at studentene skal ta Eksperter i team (EiT) som intensivlandsby i andre semester av
masterstudiet. Det er derfor ingen undervisning i KULT3322 og KULT3304 den perioden
intensivlandsbyene gjennomføres (uke 3, 4, og 5). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget
avsnitt på side 13 i studiehåndboka, samt på EiTs nettsider: ntnu.no/eit.
Masterstudenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis
(HIP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte
opptakskriterier og begrenset antall plasser (se www.ntnu.no/hip).
Permisjon og deltidsstudier
Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng).
Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår).
Studenter som planlegger å studere på deltid, eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller
permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er
anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av
normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter
søknad til instituttet.
Permisjoner må også godkjennes etter søknad til instituttet.
Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i
studiehåndboka).
Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i
løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i
vårsemesteret).