Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)
276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016–2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes? På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til verdispørsmål, forbruk og policyutvikling? Alt dette er spørsmål som emnene innenfor studier av kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies – STS) beskjeftiger seg med. STS er et tverrfaglig, internasjonalt voksende forsknings– og studiefelt. Det tar for seg hvordan teknologi, kunnskap, vitenskap, kultur og samfunn lages, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. Dette studiet gir kandidatene kompetanse i å analysere sosiale, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser. Eksempler på dette er innovasjonsaktiviteter, dataspill, bioteknologi, innovasjon, klimakunnskap og miljøpolitikk, design og forbruk. I dag er det sterk vekst innenfor kunnskapsbasert tjenesteyting, og kandidater med STS-kompetanse kan dekke mange og ulike behov i arbeidslivet. De har kunnskap om, og erfaring med, å jobbe i tverrfaglige grupper, og er egnet til å organisere robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og evalueringsprosesser. I tillegg vil de egne seg til arbeid med detaljerte analyser av teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, utredningsarbeid, administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN – STS Det tilbys ikke en egen bachelorfordypning i STS, men fire enkeltemner som kan settes sammen til et årsstudium (60 sp) eller brukes som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader ved NTNU. Dessuten tilbys to perspektivemner (7,5 sp), og et K-emne (7,5 sp) til sivilingeniørutdanningen. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2204 STS: Ting og tegn 15 Vår KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 15 Høst KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn 15 1) Høst KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II 7,5 1) 2) Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 3) Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 3) Vår Adgangsregulering 1) KULT2209 og KULT2211 har 7,5 studiepoeng overlapp. 2) KULT2211 kan brukes som perspektivemne i realfagsutdanninger, og som K-emne i noen sivilingeniørprogrammer. Hvilke K-emner som er godkjent innenfor de ulike studieprogrammene, fremgår av studieplanene. 3) KULT1101 og KULT1102 er i utgangspunktet perspektivemner for HFs og SU-fakultetets studieprogrammer. Emnene kan også tas som valgfrie emner i de fleste bachelorgrader. Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 277 ÅRSSTUDIUM I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN – STS Strukturtabell: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Vår KULT2201 IKT og kulturendring KULT2204 STS: Ting og tegn Høst KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn Årsstudiet i STS gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studenter kan starte på årsstudiet både høst og vår. Læringsmål Kunnskaper Studenter med årsstudium i STS har kunnskaper om • hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, med spesiell vekt på brukeres rolle • ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet • viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til samfunn, natur- og miljøspørsmål • sentrale kulturelle endringer i forbindelse med digitale kommunikasjonsformer, virtuelle samfunn og sosiale medier Ferdigheter Studenter med årsstudium i STS har ferdigheter i å • analysere kontroverser knyttet til vitenskap, teknologi og samfunn • analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår i kulturelle endringsprosesser • analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur • analysere nye medieteknologier som kulturbærere og -skapere • forstå og skrive analytiske tekster 278 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016–2017 MASTER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Læringsmål Masterutdanningen i STS har tre hovedmål: 1. Å gi kandidatene inngående kunnskaper om sentrale perspektiver innenfor fagfeltet Science and Technology Studies - STS (studier av kunnskap, teknologi og samfunn). 2. Å kvalifisere kandidater til avansert arbeid med teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, i utredningsarbeid, i administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. 3. Å gi kandidatene utfyllende kunnskaper om faglige og sosiale dimensjoner ved tverrfaglige prosesser, og om hvordan slike prosesser bør organiseres. Kunnskaper: Masterkandidatene i STS har • avansert kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi utvikles, brukes og implementeres i samfunnet med spesielt fokus på RRI (Responsible Research and Innovation), dvs. samfunnsetisk tenking omkring dette. • kunnskap på et høyt nivå om så vel historiske som samtidige endringsprosesser knyttet til vitenskap, ekspertise, demokrati og teknologi • inngående kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi samproduseres med sosiale, politiske og økonomiske aktiviteter på ulike samfunnsområder Ferdigheter: Masterkandidatene i STS kan • analysere og forholde seg kritisk til problemstillinger knyttet til teknologiutvikling og -bruk, og derigjennom se flere tilnærmingsmåter og mulige utfall • identifisere og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemer knyttet til effekter av vitenskap og teknologi i konkrete samfunnsmessige sammenhenger • utføre avansert kunnskapsmekling i forbindelse med tverrfaglige prosjekter og prosesser Generell kompetanse: Masterkandidatene i STS kan • sette seg inn i og analysere omfattende faglige problemkompleks innenfor en relevant etisk ramme • anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder gjennom tverrfaglige dialoger med eksperter fra andre fagområder • selvstendig vurdere og bruke ulike framgangsmåter for å bidra til innovasjon og nyskaping på en bevisst og samfunnsetisk måte • formidle resultater av eget faglig arbeid på en selvstendig måte, både til allmennhet og andre eksperter, muntlig og skriftlig. Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 279 Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning). Det kreves ikke forkunnskaper i STS, men årsstudiet i STS er en god forberedelse og gir fortrinnsrett ved opptak. Studenter som bare har tre av årsstudieemnene kan bruke de to perspektivemnene KULT1101 og KULT1102 som erstatning for det fjerde og dermed ha en emnegruppe på 60 studiepoeng i STS (og også ha fortrinnsrett). Det stilles krav om middelkarakter C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget. Masterprogrammet er primært rettet mot studenter med samfunnsfaglig eller humanistisk bachelorgrad, men er også relevant for studenter med annen bakgrunn (for eksempel fra økonomi, teknologi og naturvitenskapelige fag). Rangering ved opptak Søkere som har gjennomført årsstudiet, eventuelt en 60 sp emnegruppe (der KULT1101 og KULT1102 inngår) i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) har forrang ved opptaket, beregnet etter snittkarakteren i årsstudiet/emnegruppen. Søkere i denne kategorien har imidlertid også krav om gjennomsnittskarakter C i bachelorfordypningen. Emneoversikt master Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet 15 Høst KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser I 7,5 Vår AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser 7,5 Høst KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling 15 Høst KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring 15 Vår KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 52,5 Høst/vår Adgangsregulering Ja 1) Ja 1) 1) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn. Strukturtabell Oppbygging og struktur i en STS-mastergrad Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4V KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 3H KULT3391 Masteroppgave i studier kunnskap, teknologi og samfunn (STS) AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser 2V KULT3304 STS: Teknologi, innovasjon og samfunnsendring KULT3322 Metode: Kvalitative forskningsprosesser I Eksperter i team (EiT) 1H KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling Oppbygging og struktur Masterprogrammet i STS består av fem obligatoriske emner: ett i samfunnsteori på 15 studiepoeng, to metodeemner på 7,5 studiepoeng; ett i kvalitative forskningsmetoder og ett i prosjektledelse/ 280 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016–2017 kommunikative prosesser, og to spesialiseringsemner på 15 studiepoeng. I tillegg kommer Eksperter i team (7,5 sp) eller HIP3000 Humanister i praksis (7,5 sp) og masteroppgaven (52,5 sp). I masterprogrammet brukes i utgangspunktet kun hjemmeeksamen og øvinger som vurderingsform. Deltakelse i all undervisning er en viktig del av opplæringen, og det er i utgangspunktet obligatorisk oppmøte (75 %) på alle masteremner. Studenter som ikke innfrir oppmøtekravet på et emne kan, etter søknad til Institutt for tverrfaglige kulturstudier, kompensere for dette ved å avlegge en skoleeksamen i tillegg til hjemmeeksamen i det aktuelle emnet. Oppstart av arbeidet med masteroppgaven starter i første semester, og integreres i metodeundervisningen i andre semester. Instituttet bistår aktivt i valg av tema, og det anbefales at oppgavetema velges i tilknytning til instituttets forskningsvirksomhet. Det legges opp til at studentene skal ta Eksperter i team (EiT) som intensivlandsby i andre semester av masterstudiet. Det er derfor ingen undervisning i KULT3322 og KULT3304 den perioden intensivlandsbyene gjennomføres (uke 3, 4, og 5). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 13 i studiehåndboka, samt på EiTs nettsider: ntnu.no/eit. Masterstudenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se www.ntnu.no/hip). Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). Studenter som planlegger å studere på deltid, eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Permisjoner må også godkjennes etter søknad til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).
© Copyright 2024