1. No category

DAK manual
Stortingets tekniske
seksjon
15
14
13
12
21.05.2014
25.09.2013
07.05.2013
25.04.2013
11
09.08.2012
10
08.05.2012
09
27.04.2012
08
15.02.2012
07
10.02.2012
06
02.12.2011
05
25.11.2011
04
03.10.2011
03
29.09.2011
02
20.06.2011
01
04.03.2011
Rev. Dato
Dokumentnummer
-
Fjernet punktum i romnummer
Lokaliseringskoder pendlerboliger
Mindre justeringer
Nummerering for heiser ,trappeløp,og
sjakter
Nummer serie for sjakter ved behov
Oppbygging av romnummer lagt til
Karakter for rømningsplan lagt til
Karakter for rivetegning lagt til
Karakter for himling lagt til
Lagt til byggkode for Parkveien 17
Endringer i tekst for arkitekt
Henvisning til TFM
Lagt til byggkode for generelt alle bygg
Lagt til fagaktører
Generell versjon til prosjektering
Beskrivelse
-
-
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
JEV
Utarbeidet
-
Kontrollert
Revisjon
15
Godkjent
Ant. sider
25
Side 2
INNHOLD
1
GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TEGNINGSPRODUKSJON TIL STORTINGET .... 5
1.1 GENERELT ....................................................................................................................................................... 5
1.2 FORMÅL........................................................................................................................................................... 5
1.3 ORGANISASJON ................................................................................................................................................ 5
1.4 DEFINISJONER .................................................................................................................................................. 6
1.5 KRAV TIL KONTROLL ....................................................................................................................................... 6
1.6 KRAV TIL DAK SYSTEM .................................................................................................................................. 7
1.7 MOTTAK AV TEGNINGSUNDERLAG................................................................................................................... 7
Revideringer .......................................................................................................................................................... 7
Status 7
1.8 DISPOSISJONSRETT .......................................................................................................................................... 7
1.9 RUTINER VED TEGNINGSUTVEKSLING .............................................................................................................. 7
Sending og mottak ................................................................................................................................................. 7
Tegningslister som skal benyttes ........................................................................................................................... 8
Sluttdokumentasjon ............................................................................................................................................... 9
1.10 KOORDINATSYSTEM ........................................................................................................................................ 9
DOKUMENTNUMMERERING OG STRUKTUR ............................................................................................................... 10
Tegningsnummer ................................................................................................................................................. 10
Filnavn 10
Struktur med modellfil, layout og plottefiler ....................................................................................................... 11
Underlagsfiler / Eksterne referanser .................................................................................................................. 11
Xref. Attach kontra Overlay ................................................................................................................................ 11
Bruk av underlagstegninger ................................................................................................................................ 12
Lagstruktur referansefiler ................................................................................................................................... 12
Oppbygging av dokumentnummer ....................................................................................................................... 13
1.11 TEGNINGSRAMMER, TITTELFELT OG REVISJONSFELT. .................................................................................... 13
Arkformat, tegningsrammer og tittelfelt .............................................................................................................. 14
Endringer ............................................................................................................................................................ 14
1.12 LAG, FARGE, STREKTYKKELSER OG LINJETYPER ............................................................................................ 14
Lag og farger ...................................................................................................................................................... 14
Farger 14
Strektykkelser ...................................................................................................................................................... 14
Linjetyper ............................................................................................................................................................ 14
Utskrift 15
1.13 TEKST I TEGNINGENE ..................................................................................................................................... 15
Tekstfonter........................................................................................................................................................... 15
Teksthøyder ......................................................................................................................................................... 15
1.14 BRUK AV SYMBOLER...................................................................................................................................... 15
2
ARKITEKT OG BYGG ................................................................................................................... 16
2.1 PROSJEKTOMRÅDE ......................................................................................................................................... 16
2.2 LAGOPPSETT .................................................................................................................................................. 16
2.3 OBJEKTBASERT TEGNING ............................................................................................................................... 16
2.4 AREALINFORMASJON ..................................................................................................................................... 16
2.5 ROMINFORMASJON/ROMNUMMER/SJAKTER .................................................................................................. 16
2.5.1 Nummerserie for sjakter,heiser og trappeløp............................................................................................. 17
2.6 BTA – BRUTTOAREAL ................................................................................................................................... 17
2.7 NTA – NETTOAREAL ..................................................................................................................................... 17
2.8 EKSEMPEL PÅ AREAL ..................................................................................................................................... 18
3
3.1
3.2
3.3
VVS OG ELEKTRO ......................................................................................................................... 19
PROGRAMVARE.............................................................................................................................................. 19
BEHANDLING AV UNDERLAGSTEGNINGER ..................................................................................................... 19
KOORDINATSYSTEMER .................................................................................................................................. 19
4
REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENT .................................................................................. 20
5
STS TEGNINGSNUMMERERING ................................................................................................ 21
5.1
5.2
5.3
5.4
TABELL 1 BYGGKODE/HOVEDLOKALISERINGSKODE TFM ............................................................................ 21
TABELL 2 ETASJE........................................................................................................................................... 21
TABELL 3 DISIPLIN ........................................................................................................................................ 21
TABELL 4 TYPE TEGNING ............................................................................................................................... 23
5.5
5.6
5.7
6
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
7
TABELL 5 LØPENUMMER ............................................................................................................................... 23
TABELL 6 STATUS .......................................................................................................................................... 23
TABELL 7 REVISJON ...................................................................................................................................... 23
STORTINGETS BYGNINGER ....................................................................................................... 24
TABELL 1 KOMPLEKS STORTINGSKVARTALET ( K1 (T1,A1,P1,N1,N2 )) ...................................................... 24
TABELL 2 BYGG TOLLBUGATA 31 ( T1 ) ........................................................................................................ 24
TABELL 3 BYGG NEDRE VOLL GATE 18 ( N1 ) ............................................................................................... 24
TABELL 4 BYGG PRINSENS GATE 26 ( P1 ) ..................................................................................................... 25
TABELL 5 BYGG AKERSGATA 21 ( A1 ) ......................................................................................................... 25
TABELL 6 BYGG NEDRE VOLL GATE 20 ( N2 ) ............................................................................................... 25
TABELL 7 BYGG STORTINGSBYGNINGEN ( S1 ) .............................................................................................. 25
TABELL 8 BYGG WESSELS PLASS ( W1 ) ........................................................................................................ 26
TABELL 9 BYGG STORTINGSGARASJEN ( G1 ) ................................................................................................ 26
TABELL 10 BYGG AKERSGATA 18 KOMITEHUSET ( A2 ) ............................................................................... 26
TABELL 11 BYGG PARKVEIEN 17 ( L09 ) ....................................................................................................... 26
FORKLARING TIL STORTINGETS TITTELFELT .................................................................. 27
Side 4
1
Generelle retningslinjer for tegningsproduksjon til Stortinget
1.1 Generelt
Hensikten ved å standardisere tegninger er i første rekke å forenkle søk og gjenbruk.
Denne spesifikasjon skal anvendes ved produksjon av DAK- tegninger til Stortingets tekniske seksjon
, heretter kalt STS ,om ikke annet er skriftlig bestemt.
Denne spesifikasjonen gjelder som spesielle kontraktsbestemmelser og dermed foran andre
bestemmelser så som NS (Norsk Standard). Den gjelder så langt STS ikke har gitt ytterligere
spesifikasjoner for den enkelte leveranse.
Alle som har behov for å produsere, utveksle eller benytte elektronisk lagrede tegninger skal vite
hvordan tegningene er bygget opp og hvordan de skal bygges opp for STS. De er selv ansvarlige for å
anvende den nyeste revisjon av DAK manual STS.
For Stortingets bygningsmasse og anleggsdokumentasjon er det nødvendig å standardisere
produksjonen og layout for DAK-tegninger.
DAK-tegninger skal inngå i STS sitt dokumentsystem og digitale tegningsarkiv.
Digitale tegninger vil bli benyttet for oppfølgning, prosjektering, ombygging og i FDVU -fasen.
STS sitt digitale tegningsarkiv vil inneholde alle Stortingets tegninger. Tegningene lagres i *.dwg
format (AutoCAD).
Det bemerkes at føringene som er beskrevet her ikke kan betraktes som fullt dekkende for eventuelle
nye anvendelser av programvaren som erfaringsmessig kommer.
Forhold som omhandler dette vil derfor kunne tas med i nye revisjoner av DAK-anvisningen.
Interne rutiner hos den enkelte tegningsleverandør - som:
DAK ansvarlige og organiseringen rundt DAK / tegneoppsett, plotting / lagring og gjenfinning / rutiner
for tegningens kvalitet; kvalitetssikring – kvalitetskontroll – egenkontroll /
forutsettes opprettet og kjent internt, og dekkes ikke av denne anvisningen.
Forhold rundt bruk av programvaren(e) forutsettes kjent.
Spesielle oppsett/krav nevnt i denne DAK-anvisningen gjelder foran eventuelle generelle oppsett/krav
gitt i andre standarder.
1.2 Formål
Denne prosjekteringsanvisningen regulerer de krav som alle aktører som utarbeider DAK tegninger
skal oppfylle i prosjekt opprettet av STS.
Denne DAK manuals hensikt er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til DAK blir standardisert og
entydig. Det gjør at man sikrer bedre kvalitet på tegningsproduksjonen og kan gjennomføre en
kostnadseffektiv profesjonell prosjektering , forvaltning, drift , vedlikehold og utvikling (FDVU) av
bygningene. Anvisningen inngår som en del av kvalitetssystemet for å sikre en optimal kvalitet på
tegningsproduksjonen.
1.3 Organisasjon
Ansvarlig for DAK-anvisningen i STS er:
Stortinget/Teknisk Seksjon
Jan Erik Valderhaug
TLF 23 31 27 65
E-post: [email protected]
Side 5
1.4 Definisjoner
Modell filer
Geometritegninger, tegnet i 1:1, det vil si bygningsdelene tegnes i
sanne størrelser. Når modellen tilrettelegges for plotting og sendes ut
digitalt blir den en plottefil med samme filnavn som tegningsnummeret.
Dersom modellen har flere layout vil løpenummer skille plottefilene fra
hverandre.
XREF
Referansefiler i AutoCAD. Modellfiler som er referert fra andre aktører
eller fra samme disiplin.
Layout
Er et vindu av en eller flere deler av en modell hvor en arrangerer
tegningen for utskrift. Tegningsrammer og tittelfelt ligger i layout.
Layout har alltid samme navn som tegningsnummeret.
Undermodell
En modell består av flere undermodeller. Dette er tilfellet for
Stortingskvartalet som består av fem bygårder som henger sammen.
Disse igjen har i flere etasjer forskjellig etasjeangivelse og behandles
som fem forskjellige bygninger.
DWG
AutoCAD sitt filformat. Utviklet av Autodesk. Lansert i AutoCAD 1.0 i
1982 og er det mest utbredte filformatet.
WCS
World Coordinat System. Tegningens hovedkoordinatsystem
UCS
User Coordinat System. Lokalt brukerdefinert koordinatsystem som
ikke påvirker tegningens hovedkoordinatsystem.
Stortingets kodeplan
Koding av utstyr og teknisk dokumentasjon.
1.5 Krav til kontroll
DAK underlag i form av modellfiler, layoutfiler og PDF og andre filer som oversendes STS for kontroll
og godkjenning, skal ha gjennomgått dokumentert egenkontroll og være kvalitetssikret av
leverandøren.
Kontroll og godkjenningsrunder som skyldes manglende egenkontroll belastes leverandøren.
Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov til STS.
Herunder å foreta befaring i den grad det er nødvendig for å få et korrekt resultat. Alle leverandører
skal i alle tilfelle selv vurdere om det er behov for befaring, og i så fall melde dette tilbake til STS.
Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK-anvisning og gjeldende krav og rutiner i forbindelse
med bruk av DAK.
Overlevering av ”som bygget” dokumentasjon til STS skal skje i henhold til denne DAK-anvisningen.
De prosjekterende får ikke avvike fra krav gitt av STS, og er til enhver tid selv ansvarlig for å holde seg
oppdatert om endringer i DAK manualen. Om avvik tross dette skulle være nødvendig, kan dette kun
gjøres om de ikke motvirker anvisningens hensikt og under forutsetning av STS godkjennelse.
Side 6
1.6 Krav til DAK system
STS har definert DWG-format som standard. Tegninger til STS skal derfor leveres i dette formatet om
annet ikke er avtalt. Filversjon skal være i henhold til en hver tid siste versjon av DWG-formatet.
Bruk av andre filformater skal avgjøres i de enkelte tilfeller og godkjennes av STS.
1.7 Mottak av tegningsunderlag
Henvendelse som angitt i kapitel 1.3 for siste oppdaterte underlag. Det er dette underlag som alltid
skal benyttes. Ikke tegningsunderlag fra et eldre prosjekt som dekker samme areal lagret utenfor STS
prosjekt server.
Revideringer
Områder som er blitt revidert skal markeres med revisjonssky og revisjonspil og henvise til
revisjonsindeks med forklarende tekst i revisjonsfeltet. Endringssky skal ikke være med i
sluttdokumentasjon. Skal ikke fjernes, men fryses. Hver enkelt revisjonssky og revisjonspil skal legges
på eget lag i henhold til NS 8351. Med tileggsnummer for hver revisjon. Eksempel på et slikt nummer
er: 844-01.
Status
Tegningsstatus skal fremkomme i tegningenes tittelfelt, i tegningslisten, i tegningsnummer og i
distribusjonslisten. Status skal angis som vist i kapitel 5.6.
1.8 Disposisjonsrett
DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av STS er Stortingets eiendom. Filene
skal overleveres i henhold til denne manualen.
Disposisjonsretten inkluderer også materiale som er gjenstand for opphavsrett. STS forbeholder seg
retten til å endre og gjenbruke tegninger i ettertid. For eksempel i forbindelse med ombygginger,
rehabilitering, modifikasjoner uten forutgående godkjennelse fra leverandør.
Leverandøren har ikke rett til å benytte noe av det han leverer i reklameøyemed eller på noen annen
måte distribuere noe av dette til andre enn de som er med i det enkelte prosjekt.
1.9 Rutiner ved tegningsutveksling
Dette kapittel inneholder temaer rundt sjekkrutiner, rydding og leveransestruktur til STS.
Når tegninger skal utveksles er det viktig å sikre at tegningspakken blir levert komplett og i henhold til
denne standard. Bruk følgende hovedpunkt for avsjekk ved tegningsutsendelse:






Korrekt display configuration aktiv (om det er relevant)
Korrekt koordinatsystem aktivt (WCS)
Purget tegningen for unødvendig blokker og annet
Sjekk at alle eksterne referanser er satt opp med relative stier
Bruk e-transmitt for å sikre at alle tilknyttede filer er med i pakken
Rydde/slette geometri ”utenfor” tegning; alt unødvendig skal bort
Sending og mottak
Underveis i prosjektet og ved prosjektets avslutning skal tegninger leveres i formatet DWG
med bruk av e-transmitt i AutoCAD. Hvor følgende innstillinger skal brukes under transmittal setup:
Side 7
Tidspunkt for leveranser avtales i de enkelte prosjekt.
Tegningslister som skal benyttes
Det kan benyttes egne oppsett, men det skal vedlegges hver utsendelse. Fylles ut i henhold til STS
kodeplan.
Leverandøren utarbeider og leverer tegningslister.
Side 8
Sluttdokumentasjon
Alle aktører skal levere sluttdokumentasjon til STS. Det elektroniske underlaget skal da innholde kun
som bygget informasjon. All annen revisjonshistorikk skal fjernes, men ikke slettes. Med dette menes
at revisjonsunderlag skal fryses ved hjelp av lag. Deretter skal alle referansefiler/plottefiler med flere i
henhold koding i kapitel 5 og 6 oversendes i sin helhet.
Arbeidstegninger sendes som PDF filformat under prosjektering. Sluttdokumentasjon skal være i DWG
og PDF filformat.
Alle modeller/referanser med mer skal alltid være korrekte med hensyn til lagstrukturer - se kapitel 1.9.
Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse IKKE manipuleres/endres. En skal
heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag (som refereres inn i tegningene),
referansehenvisningene skal beholdes (dog kan farger endres). Andre leverandørers referanse/filer
skal oversendes STS. Dette er den enkeltes fagaktørs ansvar.
Leverandøren skal sende kontraktsfestet materiale for kommentarer innen rimelig tid før
sluttleveranse.
1.10 Koordinatsystem
Det er opp til enhver å benytte brukerdefinerte koordinatsystemer. Disse vil naturlig være
sammenfallende med bygningers aksenett eller tilsvarende. Origo og rotasjonsretning kan settes slik
det passer best til enhver tid, så lenge modellen ikke flyttes i verdenskoordinatsystemet (WCS).
Side 9
Dokumentnummerering og struktur
Dokumenter nummereres i henhold til Stortingets kodeplan. Komponenter i tegningen merkes etter
Statsbyggs PA0802 TFM 2011 / STS FDVU instruks.
Tegningsnummer
Punktene under henviser til Stortingets kodeplan. Se kapitel 5.
Eksempel:
Bygg Etasje
A1
04
Disiplin
Systemkode
V
310
Type
tegning
P
Løpenummer
01
Status
Revisjon
F
02
1. Bygg: Byggkoden angir hvilken bygning denne tegning tilhører.
2. Etasje: Etasjekoden angir hvilken etasje tegningen er tilknyttet. To siffer. Merk at
kvartalstegninger (K1) angir etasjeplan som viser fem bygg i et plan. Disse igjen kan ha
forskjellige etasjeangivelser. Se kapitel 6. Når tegninger ikke henviser til en etasje skal dette
merkes med XX.
3. Disiplin: Hvilken fagaktør som har utarbeidet tegningen.
4. Systemkode: Tar utgangspunkt i bygningsdelstabellen NS 3451:2009 angitt med tre siffer.
I de tilfeller hvor NS 3451 ikke er tilstrekklig må dette meldes STS.
5. Type tegning: Beskriver hvilken type tegning som er utarbeidet. Angitt med en karakter.
6. Løpenummer: Dersom det er flere sider i ett og samme dokument, skal hver tegning
identifiseres med dokumentnummer og sidenummer. Sidenummeret skal leses som følger:
Blad 1 av 6.
7. Status: Angir hvilken fase tegningen er i med en bokstavkode som angitt i tabell 6 vedlagt.
Status er ikke en del av filnavnet til modelltegningen.
8. Revisjon: Revisjonsnummeret for en tegning er et sekvensielt nummer som øker med 1 hver
gang en ny revisjon blir utgitt. Revisjonsnummeret starter på 01 som også er første utgave av
tegningen. Revisjonsnummeret er ikke en del av filnavnet til modelltegningen.
Filnavn
Modelltegninger skal inneholde følgende koder:
Bygg-Etasje-Disiplin-Systemkode-Type tegning-Løpenummer
Hvor løpenummer alltid er 00
Layouttegninger skal innholde følgende koder:
Bygg-Etasje-Disiplin-Systemkode-Type tegning-Løpenummer
Hvor løpenummer for første layout starter med 01
Samme modell skal innholde alle layouter som innholder disse kodene i modelltegningen
Plottetegninger skal innholde følgende koder:
Bygg-Etasje-Disiplin-Systemkode-Type tegning-Løpenummer-Status-Revisjon
Side
10
Struktur med modellfil, layout og plottefiler
Av hensyn til dokumentarkivering og gjenfinning tillates det kun en modellfil for hver etasje og for hver
faggruppe.
Det opprettes layout for hver hovedfaggruppe under hver modellfil. I det antall som er nødvendig til det
enhver tid aktuelle prosjekt. Eksempel på dette kan være egne layouter for rør og for ventilasjon.
Underlagsfiler / Eksterne referanser
I mange tilfeller vil man ønske å benytte eksisterende tegninger som underlag for nye tegninger.
Dette blir i praksis ofte nødvendig da hver fil kun skal inneholde ett dokument. I slike tilfeller skal
underlaget hentes inn som eksterne referanser. Hensikten med dette er at man ikke skal ha samme
geometri i flere filer. For å unngå problemer med dette er følgende punkter viktige:






Alle filnavn skal være i henhold til kapitel 5.
Underlagsfiler skal inngå i samme katalogstruktur som øvrige tegninger.
Ved innsetting av underlagsfiler skal det alltid brukes relative stier. Det vil i praksis si at
aktiv tegning må lagres før man kan hente inn underlagsfilen.
Underlagsfiler skal settes inn med Attach. Overlay skal kun brukes der hvor
underlagsfilen ikke skal vises i neste nivå.
Underlagsfiler skal plasseres i henhold til lagtabell
Rasterfiler og OLE-objekter skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig. I den
grad rasterfiler allikevel brukes skal også disse settes inn med relativ sti.
Xref. Attach kontra Overlay
Ved bruk av Attach vil underlagsfilene bli med oppover i strukturen. Ved bruk av Overlay vil
underlagsfilene kun bli med til neste nivå for så å forsvinne på høyere nivåer.
Side
11
Bruk av underlagstegninger
Underlagstegninger skal settes inn som Xref i koordinatet 0,0,0 (WCS).
For strukturering av Xref filene, legges disse i tilsvarende struktur som vist i ”Lagstruktur
referansefiler”. Plassering av eksterne filer skal ligge på lag som kalles XREF som også skal være
låst. Se kapitel 1.11.8
1.10.1.1 Rasterfiler
Det skal ikke settes inn rasterfiler i tegningene. Firmalogoer o.l. skal tegnes og være en integrert del
av tegningen.
I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak, f.eks. kartgrunnlag for miljø, samt skannet tegningsunderlag
som ikke er hensiktsmessig å vektorisere.
Rasterfiler vil i slike tilfeller by på de samme utfordringene som eksterne referanser og skal håndteres
etter samme retningslinjer som disse.
1.10.1.2 OLE objekter
Bruk av OLE-objekter i tegningene frarådes.
Lagstruktur referansefiler
For å kunne slå av og på og for eksempel låse tegningsunderlag på en enkel måte, skal filene settes
inn i lag i henhold til følgende tabell.
Eksempel på referanselag:
-XREF-ARK
-XREF-RIB
-XREF-RIE
-XREF-RIV
-XREF-LARK
Underlag, arkitekt
Underlag, bygningsteknisk
Underlag, Elektro installasjon
Underlag, VVS
Underlag, landskapsarkitekt
Eksempelvis skal et arkitektunderlag settes inn på lag ”-XREF-ARK”.
Bakgrunn for syntaksen er:
Havner øverst i lagliste
-XREF-ARK
-XREF-ARK
-XREF-ARK
Et xref lag
I dette tilfellet – et arkitektunderlag
Side
12
Oppbygging av dokumentnummer
Kapitel 5 er utgangspunkt for filnavnkonvensjonen.
Dokumentnummer skal aldri endres og vil således inneholde kode for opprinnelig utførende konsulent.
Ved senere endringer/revisjoner vil utførende kode oppføres i revisjonsfeltet.
Revisjonslinjen inneholder felt for revisjon, dato, endret av og revisjon gjelder. Se kapitel 6.
1.11 Tegningsrammer, tittelfelt og revisjonsfelt.
Stortingets tegningsrammer og tittelfelt skal brukes på alle offisielle tegninger som blir levert til STS,
det vil si gjennom hele livssyklusen til en tegning. I tilfeller hvor dette ikke er mulig, skal STS kontaktes
før utsendelse av tegninger. Se også kapitel 7.
Filen Stortingets_tittelfelt.dwg inneholder 2 blokker som kan velges etter at filen er åpnet. Bruk
insert block kommandoen og du vil da få to valg:
1. Hovedtittelfelt: Dette brukes alene når tegninger skal oppdateres utenom definerte større
prosjekter. Det vil si når en større prosjekteringsgruppe ikke trengs.
2. Prosjekteringstittelfelt: Dette brukes i tillegg til hovedtittelfelt ved prosjektering og plasseres opp
på hovedtittelfeltet. Det vil si når det er behov for en prosjekteringsgruppe.
Begge tittelfelt er klargjort for standard A1 format, men kan skaleres for andre format ved følgende
skaleringsfaktorer:
Scale 0,75
Scale 0,5
= A2
= A3
Merk at firmalogo, lokaliseringsfigur og symbolliste skal settes inn som Xref direkte i layout paper
space. Det må opprettes egen katalog under hvert fagfelt som har navn etter prosjekterende firma.
I denne katalogen legges alle dwg filer som skal inn i ett eller flere tittelfelt. Bruk copy with basepoint
kommandoen dersom det er nødvendig å bruke samme type fil i flere layouts. Det skal derfor kun
være en Xref som omhandler firmalogo, symbolliste og firmalogo i tegningen.
Revisjonsfelt plasseres over tittelfelt og, alternativt til venstre for tittelfelt. Det skal brukes vanlig single
line text i selve revisjonstabellen. Når revisjonsindekstabellen er full, kopieres den i sin helhet til høyre
for tittelfelt og tegningsramme i paper space layout. Denne kopien skal så kun brukes som intern
revisjonshistorikk. Den skal ikke være en del av selve layout for plott. I originalen i tittelfeltet slettes så
første revisjonsindeksrad, og alle andre indekser flyttes ned en rad. Dermed vil det være en ledig
plass på toppen av tabellen. Ved hver ny revisjon må den nederste rad slettes, og samme jobb må
utføres som beskrevet. En ny kopi av hele tabellen må gjøres ved hver tiende revisjon. Den plasseres
på høyre side av tittelfelt og til høyre for tidligere revisjonshistorikk tabell.
Lokasjonsfigur plasseres primært over tittelfelt/revisjonsfelt.
Side
13
Arkformat, tegningsrammer og tittelfelt
Tegningsrammer og tittelfelt finnes i A1 format. Bruk av andre formater skal godkjennes i hvert enkelt
tilfelle.
A1 tegninger skal settes opp med en ”plottbar layout” , selve tegningen tegnes i Model Space, mens
ramme og tittelfelt settes opp i Layout.
Det er anledning til å lage en layout for plotting i korrekt skala til A1, samt en layout for plotting i
redusert skala til A3 om dette er ønskelig.
Underlaget for A1 oppsett leveres fra Stortingets teknisk seksjon – blokkene er integrert i ferdige
maler, men kan også leveres separat. Eksempel på tittelfelt se kapitel 7.
1.11.1.1 Utfylling av tittelfelt
Stortingets sitt tittelfelt skal brukes på alle tegninger i prosjekt opprettet av STS. Innsettes kun i layout
og legges på lag 812- som skal være låst. Alle felt skal fylles ut. All informasjon i tittelfeltet er oppbygd
av attributter (faste eller variable) i blokker og oppbygning/navn på attributter og blokker skal ikke
endres. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter og endres i innhold og farge. Filen
Stortinget_tittelfelt.dwg blir sendt på e-post etter henvendelse. Se kapitel 7.
Endringer
Endringer merkes i henhold til NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir
revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout.
1.12 Lag, Farge, strektykkelser og linjetyper
Tegningene skal utføres i henhold til bransjestandard og/eller applikasjonens konfigurasjon.
Lag og farger
Det skal i tillegg til standard lagstruktur også opprettes lag for underlagstegninger/eksterne referanser
Se spesifikasjoner under de enkelte fagtemaene for eksempler på de enkelte lag- og fargeoppsettene
som skal benyttes til dette.
Farger
Det skal tas hensyn til at tegninger som skal brukes som underlag for andre skal kunne farges grå. For
enkelte applikasjoner kan det være nødvendig å lage en egen Display Configuration.
Fargene skal være mulig å endre på tegningene som STS mottar. For eksempel for å gjøre hele
elektroanlegget rødt, hele VVS blått osv.
Farge nr. 8 (grå) skal ikke brukes. Denne benyttes til underlagstegninger. Underlagstegninger bør ha
en litt svakere tone ved utplotting. Dette for at installasjonene skal tre tydeligere frem på tegningene.
Strektykkelser
De forskjellige fagene har sine egne, definerte linjetykkelser som skal benyttes til de enkelte
oppgavene.
Linjetyper
Benyttede linjetyper skal være satt opp med millimeter som enhet.
1.12.1.1 Linjetyper og applikasjoner
For flere av fagene er det definert hvilken type linjer som skal benyttes til forskjellige tema eller
systemer. Disse skal ikke endres.
Side
14
.
Utskrift
Tegningene som oversendes Stortingets teknisk seksjon skal være i en slik stand at Stortingets
teknisk seksjon kan plotte disse ut med den type visning som den prosjekterende benytter.
Stortingets teknisk seksjon ønsker å ha minst mulig varianter av plotteoppsett. Det vil si at
tegningsunderlaget skal være mest mulig uniformt.
1.13 Tekst i tegningene
Tekstfonter
Bruk av fonter skal begrenses til allment tilgjengelige Windows TrueType fonter (.TTF) eller AutoCAD
fonter (.SHX) [ISOCPEUR.TTF] (alt. ISOCP3.SHX).
Teksthøyder
Teksthøyder skal følge Norsk Standard for teknisk tegning med 1.8, 2.5, 3.5, 5.0 og 7.0 mm
teksthøyde. Strektykkelse skal være 1/10 av teksthøyde. Ved bruk av TrueTypefont vil strektykkelse
styres av fonten og være uavhengig av farger.
1.14 Bruk av symboler
Symboler for alle skjema, tekniske komponenter, samt bygningsmessige komponenter skal bygges
opp som blokker eller objekt; dette avhenger av applikasjoner som benyttes; objektet skal ”henge
sammen”.
Fagtekniske symboler er grafiske symboler hvis hensikt er å gi informasjon om
fagspesifikke installasjoner i bygget (f.eks. "Røykdetektor"). Alle fagtekniske symboler legges i
"Modellrommet".
Administrative symboler er grafiske symboler hvis hensikt er å gi informasjon av rent opplysende art.
Alle administrative symboler legges i ”Layout” (f.eks. ”Nordpil”)
Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor de
fagmessig hører hjemme. Dersom det ikke eksisterer norsk standard – benyttes oppsettet som vist i
denne anvisningen.
Side
15
2
Arkitekt og bygg
Dette kapittel omhandler oppsett for prosjektering av Arkitekt/Bygg. Komponenter skal kodes etter
Statsbyggs PA0802 TFM 2011/ STS FDVU instruks.
2.1 Prosjektområde
Arkitekt gjør direkte ombygginger i modellfilen som utleveres fra STS dersom dette er tilgjengelig.
Arkitekt foretar også kontrollmålinger av ferdig ombygd område og retter opp avvik i modellen før
underlaget overleveres til STS som sluttdokumentasjon samt som underlag til andre aktørers
sluttdokumentasjon.
2.2 Lagoppsett
Lagnavn skal være i henhold til NS 8351:2010. Denne er igjen basert på NS 3451:2009.
Alle Ark/Bygg filer skal minst overholde standarden på 4-siffernivå.
2.3 Objektbasert tegning
Alle disipliner skal benytte fagapplikasjoner og all dens funksjonalitet.
Arealene i "Som bygget" tegninger oppgis som netto areal for hvert rom. Rom må
tegnes slik at vegger støter helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt
lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelse "A862-NTA". I tillegg skal
alle etasjeplaner som omslutter yttervegger tegnes som et eget lukket polygon, og legges på lag
"A861-BTA".
2.4 Arealinformasjon
Følgende oppsett skal benyttes for å kunne høste areal i bygg - i henhold til NS3940 Areal- og
volumberegninger av bygninger
Tegneregler for arealpolygoner:
For at netto- og bruttoarealene skal bli korrekte ved tegning av polygoner for tegninger som har et
”rom i rommet”, gjelder følgende regel:
NTA for det ”indre rommet”: Lukket polylinje følger rommets innervegger på vanlig måte.
NTA for det ”ytre rommet” Lukket polylinje følger rommets innervegg til et fritt valgt punkt A, derfra til et
fritt valgt punkt B på det ”indre rommet” sin yttervegg. Følger så det ”indre rommet” sin yttervegg rundt
i motsols retning tilbake til punkt B, derfra tilbake til punkt A i det ”ytre rommet” sin innervegg. Derfra
videre rundt resten av det ”ytre rommet” til man har et lukket polygon.
2.5 Rominformasjon/Romnummer/Sjakter
Som referanse til rominformasjon skal funksjon i applikasjonen benyttes.
Referansepunktet (innsettingspunktet) skal ligge innenfor rommets avgrensning, ikke utenfor eller i
veggen.
Det benyttes brutto/netto areal for alle rom.
Nye romnummer eller endring av eksisterende romnummer som følge av ombygginger skal
godkjennes av STS i hvert enkelt tilfelle.
Kvalitetsikring er nødvendig for å sikre at det ikke opprettes romnummer som allerede eksisterer i den
aktuelle etasjen og for å sikre at oppbygning av romnummer strukturen er entydig for hele
etasjen/bygningen. Bruk av stor B,C,D osv i romnummer benyttes ved behov.
Side
16
Romnummer i DAK underlag og skilting skal angis som følger:
Bygning/areal identifikator
Eksempel skilt og rom i
tegning
Stortingsbygningen m/FMA
S
S-333
Stortingsgarasjen
G
G-U110
W
W-U128
Bygning og arealer
Wessel plass ( arealer under bakkenivå)
Tollbugata 31
T31
T31-517
Akersgata 21
A21
A21-509B
Prinsensgate 26
P26
P26-109
Nedre Vollgate 18
N18
N18-457
Nedre Vollgate 20
N20
N20-U107, N20-2M13
Akersgata 18 (Komitehuset)
A18
A18-210
2.5.1 Nummerserie for sjakter,heiser og trappeløp.
.
Eksempel Heis nr 1:
Eksempel Trapp nr 1:
Eksempel sjakt nr 1
T
T31-01H01
T31-02H01
T31-03H01
T31-01T01
T31-02T01
T31-03T01
T31-01S01
T31-02S01
T31-03S01
Egen nummerering for åpne sjakter,heissjakt og trappeløp er hensiktsmessig for å skille disse fra den
øvrige nummerering av rom/areal. Det skal ikke brukes B,C,D osv for denne type areal.
Behovet for nummerering av generelle sjakter skal avgjøres i samråd med STS i hvert enkelt tilfelle.
2.6 BTA – Bruttoareal
Areal som er summen av bruttoarealene for alle plan i en bygning.
Bruttoareal etasje - lag A861-BTA:
Hvert rom skal inneholde et polygon (lukket ”polylinje”) som angir rommets bruttoareal. Polygonet
følger senter innervegg og ytterkant yttervegg (jfr NS3940).
Bruttoareal rom - lag A862-BTA:
2.7 NTA – Nettoareal
Areal mellom omsluttede bygningsdeler
Nettoareal rom - lag A862-NTA:
Hvert rom skal inneholde et polygon (lukket ”polylinje”). Polygonet skal følge innerkant av veggene.
Dette utgjør nettoarealet for rommet (jfr. NS3940).
Side
17
2.8 Eksempel på areal
Side
18
3
VVS og elektro
Dette kapittel omhandler oppsett for prosjektering av VVS- og elektro installasjoner. Komponenter skal
kodes etter Statsbyggs PA0802 TFM 2011/ STS FDVU instruks.
3.1 Programvare
Gyldige betalte lisenser for alle fag skal benyttes under prosjektering for STS.
3.2 Behandling av underlagstegninger
ARK-tegninger og RIB-tegninger skal gjennomgå en renseprosess før de benyttes som
underlagstegninger for VVS og EL. Originaltegningene som mottas skal ikke endres på. I praksis betyr
det at en benytter kopier av disse. Her følger en liste over oppgaver som skal utføres:
1. Fjern all informasjon som er irrelevant. Slik som tegnforklaringer, layouter,
detaljhenvisninger, romskravur etc.
2. Kjør renserutine
3. Skift alle farger til farge nr. 8 (grå). Denne fargen skal kun benyttes til
underlagstegninger.
4. Slå av lag som ikke har umiddelbar interesse, men som kan tenkes benyttes. Slik som
møbler, himling etc.
3.3 Koordinatsystemer
Det skal benyttes samme origo og rotasjon som bygningstegningene. Dersom hele eller deler av
bygget ligger med andre vinkler enn 0 grader i forhold til WCS, kan det utarbeides egne UCS for de
aktuelle vinkler. Men tegningene skal alltid leveres med aktivt UCS=WCS.
Side
19
4
Referanser til andre dokument
Spesielle forhold nevnt i dette dokumentet går foran generelle forhold nevnt i henvisningene.
Andre dokument som kan ha betydning for DAK prosjektering.
NEK 144
NS 8353:2008
NS 8351:2010
Grafiske symboler for elektro dokumentasjon
Henviser til standarder i dokumentet
Lagdeling DAK
NS 3403
Alminnelige kontraktsbestemmelser om arkitekters og
ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgiving
Tekniske tegninger, generelle tegningsregler
Tekniske tegninger, generelle tegningsregler (DAK)
Byggetegninger – Målestokker
Norsk standard, Bygningsdeltabellen
Areal- og volumberegninger av bygninger
Byggetegninger. Installasjoner for VVS
Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark
NS-EN-ISO-128-20
NS-EN-ISO-128-21
NS 2401
NS 3451 2009
NS 3490
NS 8340
NS 9431
TFM
Statsbyggs PA0802 TFM 2011 oppdatert versjon mot
NS3451:2009 www.statsbygg.no
Generell FDVU instruks
Krav til FDVU og sluttdokumentasjon Stortingets
administrasjon
Side
20
5
STS tegningsnummerering
Tegningsnummereringen er tverrfaglig og gjelder alle tegninger utarbeidet for
STS
5.1 Tabell 1 Byggkode/Hovedlokaliseringskode TFM
A1
Akersgata 21
G1
Stortingsgarasjen
K1
Stortingskvartalet (N1,N2,A1,P1,T1)
T1
Tollbugata 31
W1
Wessels plass
S1
Stortingsbygningen
P1
Prinsensgate 26
N1
Nedre Vollgate 18
N2
Nedre Vollgate 20
A2
Akersgata 18 Komitehuset
K2
Flere lokaliseringer
L01
Hoffsveien 60d
L02
Hoffsveien 64a
L03
Hoffsveien 64b
L04
Grønnegata 2
L05
Grønnegata 3
L06
Grønnegata 5
L07
Grønnegata 11
L08
Grønnegata 12
L09
Parkveien 17
L10
Pilestredet 47a
L11
Fredensborgveien 45
L12
Maridalsveien 15b
5.2 Tabell 2 Etasje
U2
2. Underetasje
U1
1. Underetasje ( kjeller)
01
1. Etasje
02
2. Etasje
2M
2. Mellometasje
XX
Når tegningen ikke henviser til etasjeplan
5.3 Tabell 3 Disiplin
A
Arkitekt
B
Byggeteknikk
C
Akustikk
E
Elektroteknikk
G
Geoteknikk og grunnarbeider
I
Interiørarkitekt
K
Andre konsulenter
L
Landskapsarkitekt
Side
21
O
Oppmåling
R
Reguleringsplanlegger
T
Tele og Automatiseringskonsulent
V
VVS - Teknikk
S
Byggherre ( Stortingets teknisk seksjon )
H
Heis
M
Maskin
W
Vei og trafikk
Z
Teknisk infrastruktur
F
Brann
Side
22
5.4 Tabell 4 Type tegning
B
Bygningsmessige tegninger, tekniske fag, utsparinger.
C
Skisser
D
Detalj (er)
F
Fasade
R
Prinsipp
O
Oppriss
P
Plan
S
Snitt
T
Skjema
U
Utomhus
H
Himling
I
Rive tegning
E
Evakueringsplan/Rømningsplan
5.5 Tabell 5 Løpenummer
5.6
01
Fortløpende nummer
02
Fortløpende nummer
03
Fortløpende nummer
Tabell 6 Status
F
BM
T
GB
SB
U
OM
R
Foreløpig ( tidlig fase , utredning, forprosjektering )
Byggemelding ( Byggemeldingstegning )
Tilbudstegning ( Tilbud/anbud )
Godkjent for bygging ( Arbeidstegning )
Som bygget ( as built )
Utgått (Ikke lenger gyldig dokument)
Oppmålt bygg ( as is )
Fortløpende revidert/oppdatert etter henvendelse fra byggherre uavhengig
av prosjekter
5.7 Tabell 7 Revisjon
01
Fortløpende nummer
02
Fortløpende nummer
03
Fortløpende nummer
Side
23
6
Stortingets Bygninger
Angitt som enten hele kompleks eller enkelte bygg
6.1 Tabell 1 Kompleks Stortingskvartalet ( K1 (T1,A1,P1,N1,N2 ))
U2
U1
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
2. Underetasjeplan Viser T1-U2/A1-U2/P1-U2/ N2-U2
1. Underetasjeplan Viser T1-U1/A1-U1/P1-U1/N1-U1/N2-U1
1. Etasjeplan Viser T1-01/A1-01/P1-01/N1-01/N2-01
2. Etasjeplan Viser T1-02/A1-02/P1-02/N1-02/N2-02
3. Etasjeplan Viser T1-03/N1-03/N2-2M
4. Etasjeplan Viser N1-04/N2-03/P1-03/A1-03
5. Etasjeplan Viser T1-04/A1-04/N1-05
6. Etasjeplan Viser T1-05/A1-05/N1-06/N2-04/P1-04
7. Etasjeplan Viser T1-06/A1-06/N1-07/N2-05/P1-05
8. Etasjeplan Viser T1-07/A1-07/P1-06/N1-08/N2-06
9. Etasjeplan Viser T1-TA/A1-08/P1-07/N2-07/N1-09
10. Etasjeplan Viser A1-TA/P1-TA/N2-08/N1-TA
11. Etasjeplan (Takplan) Viser alle tak
6.2 Tabell 2 Bygg Tollbugata 31 ( T1 )
U2
2. Underetasje
U1
1. Underetasje ( Kjeller)
01
1. Etasje
02
2. Etasje
03
3.Etasje
04
4.Etasje
05
5. Etasje
06
6. Etasje
07
08
7. Etasje
Takplan
6.3 Tabell 3 Bygg Nedre Voll gate 18 ( N1 )
U1
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
1. Underetasje ( kjeller)
1. Etasje
2. Etasje
3. Etasje
4. Etasje
5. Etasje
6. Etasje
7. Etasje
8. Etasje
9. Etasje
Takplan
Side
24
6.4 Tabell 4 Bygg Prinsens gate 26 ( P1 )
U2
U1
01
02
03
04
05
06
07
08
2. Underetasje
1. Underetasje (kjeller)
1. Etasje
2. Etasje
3. Etasje
4. Etasje
5. Etasje
6. Etasje
7. Etasje
Takplan
6.5 Tabell 5 Bygg Akersgata 21 ( A1 )
U2
2. Underetasje
U1
1. Underetasje ( kjeller )
01
1. Etasje
02
2. Etasje
03
3. Etasje
04
4. Etasje
05
5. Etasje
06
6. Etasje
07
08
09
7. Etasje
8. Etasje
Takplan
6.6 Tabell 6 Bygg Nedre Voll gate 20 ( N2 )
U2
U1
01
02
2M
03
04
05
06
07
08
09
2. Underetasje
1. Underetasje ( kjeller )
1. Etasje
2. Etasje
2. Mellometasje
3. Etasje
4. Etasje
5. Etasje
6. Etasje
7. Etasje
8. Etasje
Takplan
6.7 Tabell 7 Bygg Stortingsbygningen ( S1 )
U2
U1
01
02
03
04
05
06
07
2. Underetasje
1. Underetasje ( kjeller )
1. Etasje
2. Etasje
3. Etasje
4. Etasje
5. Etasje
6. Etasje
Takplan
Side
25
6.8 Tabell 8 Bygg Wessels plass ( W1 )
U1
1. Underetasje
U2
2. Underetasje ( tunnel )
6.9 Tabell 9 Bygg Stortingsgarasjen ( G1 )
U1
Garasje øvre plan
U2
Økonomitorget m/innkjøring
U3
Garasje nedre plan
6.10 Tabell 10 Bygg Akersgata 18 Komitehuset ( A2 )
U2
U1
01
02
03
04
05
06
07
2. Underetasje
1. Underetasje ( kjeller )
1. Etasje
2. Etasje
3. Etasje
4. Etasje
5. Etasje
6. Etasje
Takplan
6.11 Tabell 11 Bygg Parkveien 17 ( L09 )
U3
U2
U1
01
02
03
04
05
06
07
08
09
3. Underetasje
2. Underetasje
1.Underetasje (kjeller)
1. Etasje
2. Etasje
3. Etasje
4. Etasje
5. Etasje
6.Etasje
7.Etasje
8.Etasje
Takplan
Side
26
7
Forklaring til Stortingets tittelfelt
Stortingets tittelfelt skal brukes på alle offisielle tegninger som blir levert til Stortingets teknisk seksjon.
Det vi si gjennom hele livssyklusen til en tegning. I tilfeller hvor dette ikke er mulig, skal byggherre
kontaktes før utsendelse av tegningen.
Filen Stortingets_tittelfelt.dwg inneholder 2 blokker som kan velges etter at filen er åpnet.
Bruk ” insert block ” kommando og du får da valget mellom:
-
Hovedtittelfelt: Dette brukes alene når tegninger skal oppdateres utenom definerte større
prosjekter. Det vil si når en større prosjekteringsgruppe ikke trengs.
-
Prosjekteringstittelfelt: Dette brukes i tillegg til hovedtittelfelt ved prosjektering, og plasseres på
hovedtittelfelt. Det vil si når det er behov for en prosjekteringsgruppe.
Kjør kommando ” attedit” og attributter kan fylles inn.
Filen Stortingets_tittelfelt.dwg sendes på e-post etter henvendelse
Side
27
Side
28