Nå ligger denne utgaven ute på nett (som PDF). Her finner

NR. 2/2016, 81. årgang.
Medlemsblad for Norges Bygdeungdomslag
2
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
KALENDER
BYGDE
UNGDOMMEN
18.-19.
19.-24.
12.-14.
14.-16.
21.-23.
juli: Årsmøte i Norges Bygdeungdomslag, Surnadal
juli: Landsstevnet 2016, Surnadal
august: Friluftstur til Vansjø, Østfold
oktober: Høstarrangementet 2016 på Jæren
oktober: Utenlandstur for medlemmer over 23 år, sted kommer
INNHOLD
Få full oversikt over aktivitetene på nbu.no.
Klikk deg inn på BU der du bor for å se aktiviteter nær deg.
NR. 2/2016, 81. årgang.
Medlemsblad for Norges Bygdeungdomslag
3
Leder
Gunn Jorunn Sørum – 934 05 255
[email protected]
Organisatorisk nestleder
Martha Sofie Krog – 984 67 073
[email protected]
Bygdepolitisk nestleder
Ragnhild Duserud – 416 33 140
[email protected]
Tevlingsleder
Sondre Klaseie – 909 14 771
[email protected]
5
8
10
14
Lagsutviklingsleder
Vegard Solbakken Mellum – 977 01 285
[email protected]
Kulturleder
Lars-Amund Skari – 902 28 878
[email protected]
Arrangementsleder
Olav Varhaug – 995 96 621
[email protected]
1. vara
Trond Martin Wiersholm – 958 31 025
[email protected]
Generalsekretær
Signe Lindbråten – 932 22 335
[email protected]
Organisasjonskonsulent
Pål Trautmann Olerud – 22 05 48 00
[email protected]
Levende bygder i 70 år!
Norges Bygdeungdomslag har gjennom 70 år utgjort
en forskjell. Vi har utgjort en forskjell i tusenvis av
enkeltmedlemmers liv, i flere hundre bygder rundt om
i landet, og ikke minst har vi utgjort en forskjell for
Bygde-Norges rolle i det norske samfunnet.
Et jubileum er en god anledning til å gjøre seg
bedre kjent med BUs historie. Det sier seg nesten selv
at i en organisasjon som NBU samler det seg opp
mange dokumenter, bilder, minner og kuriositeter i
løpet av 70 år. I dette nummeret av Bygdeungdommen – som for øvrig har 80-årsjubileum i år – har
vi samlet noen av høydepunktene. Vi håper dette
kan bidra til at dere lesere lærer NBU enda bedre å
kjenne, og at utdragene fra historien vår kan bringe
fram både nysgjerrighet, stolthet og latter.
Selv om det er viktig å ha historien og tradisjo-
nene med seg, er det for en ungdomsorganisasjon
like viktig å alltid ha blikket rettet framover. For oss
som er tillitsvalgte bør oppdraget med å forvalte en
organisasjon ha samme perspektiv som en bonde
som driver en gård bør ha. Målet bør være å overlate organisasjonen til neste generasjon i bedre stand
enn den var når man selv tok over. 70 gode år i
NBU er dermed ingen hvilepute. Fokus må være på
hvordan vi som forvalter NBU i dag kan utvikle og
styrke organisasjonen for å skape mange gode år for
organisasjonen framover.
Med stor og stabil medlemsvekst over flere år, et
sterkt organisasjonsapparat og lange, gode tradisjoner er vi godt rustet for det de neste 70 årene måtte
bringe. Våre beste forutsetninger ligger allikevel i
menneskene som utgjør NBU. Gjennom 70 år har vi
vært Norges største vennegjeng. Engasjementet og
innsatsen hver enkelt legger ned utgjør til sammen
kjernen i NBU, hvor tryggheten, tilliten og trivselen
oss bygdeungdommer imellom står i fokus. Med det
som utgangspunkt er jeg helt sikker på at NBU vil
kunne utgjøre en forskjell også i framtida.
En aktiv sommer og høst står foran oss i jubileumsåret. På vegne av sentralstyret ønsker jeg lykke til
med det gode og viktige arbeidet. Vi sees i Surnadal
i uke 29!
Gunn Jorunn Sørum
Leder i Norges Bygdeungdomslag
Velkommen som medlem i Norges Bygdeungdomslag!
Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon av og for ungdom. Vi
jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å
skape aktivitet på bygda. Vi vil at ungdom skal ha
et tilbud der de bor.
Aktiviteten i NBU er veldig variert og som medlem
kan du selv være med å bestemme hva som skal
arrangeres. Det kan være filmkveld for ti medlem-
mer i lokallaget, eller landsstevne for 1500 medlemmer fra hele landet.
Som medlem i NBU har du blant annet mulighet
til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet,
som er to landsdekkende arrangementer der det
kommer folk fra hele landet for å tevle, ha det sosialt og ta en skikkelig bygdefest.
På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag.
Det arrangeres for eksempel fem bygdefester hver
eneste helg året gjennom. I tillegg er det nesten 500
kultur- og tevlingsarrangement fordelt utover landet
på ett år. Som NBU-medlem får du ta del i alt dette.
Velkommen som medlem i NBU. Vi kan love deg
mye moro og mange nye venner der du bor.
Lurer du på noe? Ta kontakt med leder
Gunn Jorunn Sørum på telefon: 934 05 255
eller e-post: [email protected]
Økonomi- og tevlingskonsulent
Marte Gjestvang Olimb – 948 35 577
[email protected]
Medlemskonsulent
Natalie Ekroll – 468 20 632
[email protected]
Informasjonskonsulent
Ragnhild Meland – 948 35 368
[email protected]
Opplag: 7000
Ansvarlig redaktør: Signe Lindbråten
Redaktør: Ragnhild Meland
Forsidefoto: Arkiv/Gunn Jorunn Sørum
Dødlinje neste nummer:
26. august 2016
ISSN: 0333-1997
20
22
Annonsepriser:
1/1-side: 7.200 kr
1/2-side: 4.200 kr,
1/4-side: 2.700 kr,
1/8-side: 1.300 kr.
Alle priser eks. mva.
Aktuelt .................................................................. 4
Bildeserie: Landsstevner ........................................ 22
Tidslinje: NBU 1946-2016 ...................................... 6
Test av gamle profileringsartikler ............................ 24
Intervju med Brita Skallerud ..................................... 8
Fylkessidene ........................................................ 26
Adresse:
NBU-historien ..................................................... 11
Intervju med tre generasjoner ................................ 32
Tanker fra en NBU-er og Hei, medlem! ................... 12
Swing ble dans nummer 1..................................... 34
Landsstevnet 2016 ............................................... 14
Den moderne bygda ............................................ 36
Orakel fra 1941 .................................................. 16
BP har ordet ........................................................ 37
Småplukk ............................................................ 18
Tips og triks + jubileumsquiz .................................. 38
NBU, PB 9377 Grønland,
0135 Oslo
[email protected]
22 05 48 00
Tevling før og nå .................................................. 20
4
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
5
Aktuelt
Til en hver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag. I denne spalten får du oversikt over noe av det som er
viktigst å få med seg akkurat nå.
TEKST OG FOTO: RAGNHILD MELAND/ARKIV
Kjøp NBU-t-skjorta på nett
Vi har endelig fått inn alle størrelsene av
NBU-t-skjorta igjen.
Vi tilbyr disse størrelsene:
Dame: S, M, L og XL.
Unisex: S, M, L, XL og XXL.
T-skjortene koster 100 kroner per stykk.
Frakt og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg.
Vi har en liten del av nettbutikken til Norges Bondelag.
Du finner den her.:
http://www.bondelaget.no/nettbutikk/nbu
Jeg skal på Landsstevnet
Tre kjappe spørsmål til en person som
gleder seg til sommerens landsstevne i
Surnadal.
Inviterte Høyre-topper til bygdefest
Oppfordret Høyre til å satse på levende
bygder.
Høyres landsmøte ble avholdt på Gardermoen
8.-10. april. Fredag 8. april ble politikerne bydd opp
til dans av Norges Bygdeungdomslag.
En gjeng fra sentralstyret troppet opp i bunader og
andre tradisjonelle plagg, med bannere og plakater
hvor det sto: «Bli med på dansen, Erna», «Ja til levende bygder», «Få swing på bygda» «Kan Erna og
Jan Tore komme til dansegulvet for sin bygde-swing»
og «Bli med på dansen for levende bygder». Målet
med stuntet var å påvirke Høyre til å satse mer på
distriktene og å flytte ut flere statlige arbeidsplasser,
slik at flere har mulighet til å både jobbe og bo på
bygda.
Høyrepolitikerne var ikke så interessert i å danse,
men slo velvillig av en prat med aksjonistene.
Navn: MaritWiersholm(22), 1| Østfold
Bygdeungdomslag
1. Hvorfor skal du på Landsstevnet?
2. Hvorfor bør man sette av uke 29 til å dra til Surnadal? 3. Hva er det beste med Landsstevnet? 4. Hvem vil du utfordre til å svare på disse spørsmålene i neste utgave?
1. Jeg skal på Landsstevnet rett og slett fordi det
er sommerens høydepunkt! Jeg klarer ikke å se for
meg en sommer uten å dra dit, og treffe igjen alle
bekjente i Norges største vennegjeng. Livet er rett og
slett bra på Landsstevnet! Innstilt som
ny leder
Tora Voll Dombu (24) fra Meldal er innstilt som ny
leder i Norges Bygdeungdomslag etter at Gunn Jorunn Sørum har takket nei til gjenvalgt etter tre år
som leder for organisasjonen.
Det blir Jysla jillt på Nærbø!
Velkommen til Høstarrangementet
14.-16. oktober.
Høstarrangementet finner i år sted i Rogaland –
nærmere bestemt på Nærbø, som ligger på Jæren.
Her blir det blant annet NM i motorsag, eksteriørbedømming av sau, bløtkakepynting, osteanretning,
maskinmelk og 5 om dagen, samt NBU-mesterskap i
handyman, friluftsmatch og bygdequiz. 15. oktober
skal 70-årsjubilanten Norges Bygdeungdomslag
hedres med bankett. Program kommer. Følg med på
nettsiden: www.høstarrangement.no og Facebooksiden NBUs Høstarrangement for mer informasjon.
Følg NBU på Snapchat
Norges Bygdeungdomslag har fått seg konto på
Snapchat. Her legger vi ut bilder i forbindelse med
forskjellige aktiviteter som blir arrangert både lokalt
og sentralt. Legg oss til, da vel. Du finner oss ved å
søke opp bygdeungdomslag.
Valg av nytt styre skjer på årsmøtet i Surnadal
18.-19.juli. Voll Dombu studerer samfunnsgeografi
ved Universitet i Oslo. Hun er er glad, stolt og
spent over valgkomiteens innstilling.
– Bygdeungdomslaget har gitt meg så mye
gjennom så mange år, og det er en stor ære å bli
innstilt til å styre NBU videre det neste året, sier
hun.
2. Som sagt er det sommerens høydepunkt, og et eventyr man så absolutt ikke har lyst til å gå glipp av. Det er
konserter, tevlinger og andre aktivitet. Man har alltid
noen og være sammen med, og en «Norge-rundt-tur» i
de sene nattetimer må så absolutt oppleves.
3. Det beste med Landsstevnet må være alle menneskene som er samlet sammen på et jorde i en hel uke.
Det er lite som slår følelsen av å komme kjørende
mot leirområdet og tenke at her skal jeg leve livet
i ei ukes tid. Så ja, menneskene og samholdet i organisasjonen er nok det beste med. Jeg må ta med
til slutt at årsmøtebanketten også er et stort høydepunkt. Det er lite som gir like stor gåsehudfaktor som
når 150 bygdeungdommer fra hele landet får på
seg bunad og dress, og er klare for fest. Det er stas! 4. Erik Haave Bli med på kanotur
12.-14. august
Kulturnemnda i Norges Bygdeungdomslag
inviterer deg med på årets friluftstur. I år går
turen til Østfold og Vansjø. Vansjø er Østfolds
største innsjø og fremkomstmiddelet denne helga blir kano. Det er tilrettelagt for overnatting
og matlaging på flere av øyene på Vansjø, det
blir overnatting i telt og/eller lavvo og fellesmåltider. I innsjøen holder det blant annet til 14
fiskearter, så her er det gode muligheter til å
prøve fiskelykken.
Vi åpner påmeldinga 3. juli klokken 15. Det
er et begrenset antall plasser – så førstemann
til mølla.
Mer info og link til påmeldingssiden
finner du på www.nbu.no og på vår
Facebookside
(Norges
Bygdeungdomslag) i god tid før 3. juli.
6
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Noen viktige hendelser
i NBUs historie
Her ser du noe av det som har skjedd i
organisasjonen fra 1946 og til i dag.
TEKST: RAGNHILD MELAND, INFOKONSULENT I NBU
FOTO: FREDRIK BYE OG NBU-ARKIVET
1960
10. AUGUST 1946
NBU-klubba ble delt ut for første gang, og det var Østfold
Bygdeungdomslag som fikk den.
Klubba blir delt ut den dag i
dag under årsmøtet til det beste
organisatoriske fylkeslaget.
Norges Bygdeungdomslag ble stiftet i
Stavanger, og organisasjonens første
landsstevne ble arrangert fra 10.-11.
august i samme by. Harald Røed ble valgt
som organisasjonens første formann.
1979: OLA PLØYER ÅKER OG KARI DEKKER BORD
1993: DIALEKTTEVLING
Under landsstevnet på Evje ble det for første
gang prøvd dialekttevling. Deltakerne fikk
høre på lydklipp og skulle slik finne ut hvor
personene som snakket kom fra. Lagene fikk
også utdelt et kart. Tevlingen fikk i 1995 status som NBU-mesterskap.
7
2007-2010: TRIVSELSBYGDA
Trivselsbygda var et samarbeidsprosjekt mellom 4H,
Norges Bygdekvinnelag og NBU. Prosjektet startet i
2007 med mål om at organisasjonene skulle bli flinkere til å skape og ivareta trivelige, aktive og levende bygder. Prosjektet ble avsluttet i desember 2010.
Medlemmer i NBUs sentralstyre bød høyretopper opp til bygdedans da de troppet opp
utenfor hotellet hvor Høyre avholdt sitt landsmøte i april for å signalisere at regjeringspartiet bør satse på sentralisering og distriktspolitikk.
1994: EU-KAMPEN
NBU var aktiv i kampen for et nei til EU. I samarbeid
med andre ungdomsorganisasjoner ble det blant annet arrangert «Tokt mot EU». Dette var en båttur med
45 stopp hvor nei-budskapet ble fremmet. Med på
turen var også den 200 kilo tunge gallionsfiguren
Gurilur. Norges Bygdeungdomslag mottok Gurilur
som en gave fra Bondelaget etter EU-kampen, og i
dag står treskulpturen på NBU-kontoret.
NBU lagde et debatthefte med denne tittelen som et innlegg i likestillingsdebatten hvor organisasjonen tok et oppgjør med seg selv og sine fastlåste
kjønnsrollemøster. Under NM i innetevlinger deltok bare ni gutter mot 189
jenter.
2016: BYGDEFESTEN PÅ
HØYRES LANDSMØTE
2013: HELLER MATJORD EN LACKBORD
25. november skulle daværende landbruksminister Sylvi
Listhaug befare Delijordet i Vestby hvor det er planlagt å
bygge et IKEA-varehus på matjord. Mange aksjonister fra
Norges Bygdeungdomslag, Bondelaget, Naturvernforbundet
møtte opp for å signalisere sin motstand.
1979: ALL TIME HIGH
Med 18.000 medlemmer er dette
det året hvor Norges Bygdeungdomslag hadde aller flest medlemmer.
1946
50-TALLET: NEMNDENE BLIR TIL
Nemndsarbeid var viktig i organisasjonen på
50-tallet. De viktigste nemndene var disse:
Landstevlingsnemnda, nemnda for sosiale og
kulturelle saker og kulturspørsmål, nemnda for
yrkesopplæring i landbruket, nemnda for faglige
og økonomiske saker, nemnda for husstell og
heimeyrket og bygdefolkets opplysningsnemnd.
1965: NBU-NYTT SÅ DAGENS LYS
Bygdeungdommen ble nedlagt i 1952, og først 13
år senere fikk NBU medlemsblad igjen. NBU-nytt
fungerte både som et medlemsblad og et tillitsmannsblad og kom ut i fire eksemplarer årlig. I 1981 ble
NBU-nytt nedlagt og Bygdeungdommen kom tilbake.
1984: UTEN JENTER
STOPPER BYGDE-NORGE
2006: KONGELIG BESØK
PÅ HØSTARRANGEMENTET
I forbindelse med
aksjonen
«Uten
jenter
stopper
Bygde-Norge» fikk
NBU mye oppmerksomhet
fra
både media og
politikere.
NBU
aksjonerte blant
annet for å prøve
å få prinsesse
Märtha Louise til å
ta sin rettmessige odel på Skaugum.
Siste helga i september ble Høstarrangementet
«No jøtt tæll sirkus» arrangert på Hadeland,og her
dukket også kronprins Haakon opp. Han tok seg god
tid og fikk se på alt fra motorsagtevling til bløtkakepynting. Den kommende monark fikk også med seg
kvistefinalen i motorsag-NM og kunne etterpå dele ut
kongepokalen til Knut Reidar Buraas.
2016
2014: ÅRSMØTEBANKETT PÅ EIDSVOLL
Det var et vakkert øyeblikk da deltakerne på årsmøtet i NBU gikk polonese ved Eidsvollsbygningen og til
slutt dannet en ring rundt stedet der Grunnloven ble
undertegnet 200 år tidligere.
1952: AMATØRTEATER
Interessen for amatørteater kom like etter krigen og flere
av NBUs lokallag startet amatørteatergrupper. I 1952
opprettet Rogaland, Oppland og Hedmark egne fylkesteaternemnder for å ta teatervirksomheten til et høyere nivå.
1989: NORGES BYGDEUNGDOMSLAG STØTTER BLITZ
Oslos bystyre vedtok å rive Blitz-huset, noe NBU
syns var veldig synd. Bygdepolitisk nestleder
Hildur Staume uttalte at NBU ønsket å være behjelpelige med å skaffe lokaler til Blitz-ungdommen dersom de ønsket å ta imot invitasjonen om å
flytte ut til distriktet.
2010: GRØNN UTDANNING OG ÅRETS UNGE BONDE
Grønn utdanning er et samarbeidsprosjekt mellom NBU, McDonalds
Norge og Felleskjøpet Agri. Målet
er å øke rekrutteringen til grønne utdanninger. Prosjektet startet i 2010
og pågår fortsatt. Kåringen «Årets
unge bonde» så også dagens lys
dette året i forbindelse med Grønn
utdanning-prosjektet. Roar Lima
Grødeland fra Jæren fikk prisen
som går til en ung bonde under 35
år, som er et forbilde og en inspirator for andre.
8
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Ja-mennesket
Brita Skallerud (50) har vært engasjert i Bygdeungdomslaget
siden 80-tallet. Det var som fylkesleder i Akershus
Bygdeungdomslag hun fikk øynene opp for Bondelaget,
hvor hun nå er 2. nestleder på sjuende året.
TEKST OG FOTO: RAGNHILD MELAND, INFOKONSULENT I NBU
Du har sikkert sett henne i avisen, på tv, hørt henne på radio eller lest leserinnlegg
med hennes signatur. Brita er en engasjert dame som brenner for levende bygder
og landbrukspolitikk, og hun blir hyllet for sin evne til å kommunisere. Enten hun
forteller barna på aktivitetsgården hun driver hvor mater de spiser kommer fra,
eller snakker om landbrukspolitikk på Dagsnytt atten ordlegger hun seg slik at alle
forstår budskapet.
Hun er 2. nestleder i Bondelaget og representerer samme organisasjon i
Norges Bygdeungdomslag sitt sentralstyre. Hun har også mange år som aktivt
NBU-medlem bak seg.
– Jeg ble medlem i 1982 og dro på mitt aller første Landsstevne til Seljord i
Telemark. Været var så utrolig bra, og alt var nytt – jeg husker at jeg kjente på den
friheten det var å være der, forteller hun.
Festplanlegger
Landsstevnet ga mersmak og hun engasjerte seg i lokallaget sitt, Gjerdrum BU.
Brita ble valgt inn i styret som festsjef. Å planlegge fest på 80-tallet sammenlignet
med 2016 har sine ulikheter:
– Dette var før mobilen kom. Vi skrev og sendte festinvitasjoner. Alle som skulle
delta på festen måtte melde seg på via telefon. En halvtime etter at påmeldingslisten ble lagt ut var den fulltegnet og folk måtte stå på venteliste.
– Hva var den morsomste festen du arrangerte?
– Det var nok kaggefesten som vi arrangerte hver fjerdedag jul i Bøndernes
hus i Gjerdrum. Det var Bygdeungdomslaget som sørget for at huset gikk rundt.
Til fylkesstyret
Etter å ha vært festsjef i fem år ble hun nestleder i Akershus Bygdeungdomslag,
og to år senere ble hun leder.
– Det var som fylkesleder i Akershus Bygdeungdomslag jeg fikk sansen for
Bondelaget, som leder representerte jeg fylkeslaget i Akershus Bondelag sitt styre.
I juni ble hun gjenvalgt som 2. nestleder i Bondelaget, et verv hun har hatt siden
2009 og som føyer seg inn i rekken av mange. CV-en er lang. Akkurat nå sitter
hun blant som styremedlem i Nei til EU og er nyvalgt nestleder i Inn på tunet, som
nylig har blitt et samvirkeforetak.
– Grunnen til at jeg sitter og har sittet i mange styrer er fordi jeg har representert
Bondelaget. Jeg har fått hvert med på utrolig mye takket være den organisasjonen. Man får også veldig mye igjen for å si ja.
– Hva motiverer deg?
– Det er jo at du skal utføre enn jobb som forhåpentligvis gjør noe enklere eller
bedre for noen. Dette er medlemsrelaterte, demokratiske prosesser. Det er der du
kan gjøre en forskjell – og det er der jeg vil være med.
Hun er veldig sosial og liker og møte nye mennesker, noe hun virkelig får gjort
i jobben sin.
– Man lærer mye om folk gjennom å ha den jobben jeg har – blant annet har
jeg lært at alle mennesker har gode egenskaper, og at det finnes noe bra i alle.
Du må like å ha med folk å gjøre for å drive med deg jeg gjør, det er en veldig
sosial jobb og du treffer mange forskjellige mennesker.
Engasjert familie
Brita og mannen Øyvind fant hverandre gjennom Bygdeungdomslaget. Alle de tre
døtrene er også engasjerte NBU-medlemmer.
– Vi er en sånn familie som er veldig aktive. Skal man få gjort noe, får man
gjøre det selv. Da Marthe (26) takket for seg som leder for Akershus Bygdeungdomslag tidligere i år har hun hatt verv i 4H og NBU siden hun var ti år.
Mor Brita kvier seg heller ikke til å ta en lørdagskveld på BU-fest som vakt.
Det syns jeg er veldig hyggelig. Man møter veldig mange koselige mennesker
– både unge og eldre.
tilfeldig hva man utdannet seg til. Vi hadde ikke det presset.
Hvis Brita selv skulle ansatt noen, er det på et Landsstevneområde hun ville gått for
å headhunte.
– Det er helt utrolig hva ungdommen får til. Jeg fulgte Landsstevnet på Hvam i 2014
veldig tett, og ble kjempeimponert over alt som ble bygget og ordnet – i minste detalj.
Skulle jeg ansatt noen ville jeg gått inn på et slikt område, da ser man hva man får.
9
3 om Brita
Møteeksperter
Hvordan blir Norges Bygdeungdomslag oppfattet av organisasjonene rundt oss?
– Som veldig seriøse. Du blir kjent med folk som deler dine interesser, og slik skapes
verdier. Det er mange som ser at det kommer dyktige folk fra organisasjonen. NBU er
en veldig praktisk organisasjon, og det man lærer her har man bruk for i de aller fleste
situasjoner – ta bare hvordan du holder et møte, sier hun og fortsetter:
Det finnes veldig mange mennesker som ikke vet hvordan man styrer og gjennomfører
et møte. Det er jo helt merkelig for oss med bakgrunn i NBU.
– Hva er den største forskjellen på organisasjonen nå og på 80-tallet?
– Muligheten man har på sosiale medier. At du kan ha kontakt med medlemsmassen,
og det er helt fantastisk. Potensialet er nok stort og uutnyttet.
Løfter fram enkeltpersoner
Hun forteller at hun til stadighet er stolt over organisasjonen.
– Det at NBU ble kåret til Årets Felleskjøpet-profil under årsmøtet til Felleskjøpet Agri
var veldig morsomt. Det å se at mennesker i organisasjonen utvikler seg blir jeg også
stolt over. Mange kommer inn som ganske sjenerte, og blomstrer når de går ut. At
Norges Bygdeungdomslag evner å utvikle enkeltpersoner bidrar også til at organisasjonen utvikler seg videre.
– Hvordan tror du bygda ser ut om 30 år?
– Det kommer an på. Både de som bor på bygda nå og de unge må se verdiene
av å bo der. Ellers blir det ingen levende bygder. Den regjeringen vi har nå er ikke så
villig til akkurat dette, da alt skal sentraliseres. Man må være villig til å flytte offentlige
arbeidsplasser og å skape nye arbeidsplasser. Skoler, butikk og arbeidsplass er viktig
for levende bygdesamfunn. Også må man ha noen ildsjeler, det nytter ikke å ha den
holdningen at noen gjør det for oss. Man må ha en stor vilje selv når man skal få til noe.
Som Brita sier. «Skal man få til noe, må man gjøre det selv»
Nils T. Bjørke, tidligere leder i
Norges Bondelag
Brita er ei jente med eit brennande engasjement for jordbruket og bygdene. Ho er ein god
støttespelar og triveleg å samarbeida med. Det
har vore mange friske diskusjonar, for ho står
for sine meiningar.
Gunn Jorunn Sørum, avtroppende
leder i Norges Bygdeungdomslag
Brita har et fantastisk stort engasjement for bygdeungdommen. Som medlem i sentralstyret vårt
fra Bondelaget i 7(!!) år bidrar hun med kontinuitet, masse kunnskap og gode råd, som er
uvurderlig nyttig for oss ungdommene.
Marthe Bogstad, datter
Mamma har alltid vært opptatt av organisasjonsarbeid. Hun har vært flink til å dra med oss tre
jentene, og det er ikke uten grunn at samtlige av
hennes døtre har hatt verv i 4H og BU opp gjennom årene, samt plaketten etter mange år i 4H.
Jeg hadde aldri turt å takke ja til et lederverv i
ABU, hadde det ikke vært for god organisasjonsopplæring fra hu mor i ung alder.
TOTALLEVERANDØREN
DU KAN STOLE PÅ
Ungdommen nå til dags
Hun har med andre ord mye kontakt med ungdom, men mener at forskjellen på
ungdommen nå og før er minimal.
– Det er ikke så stor forskjell på ungdom før og nå. Man kan tro det er det,
men det stemmer ikke. Det er to ting jeg har lagt merke til: Det ene er at vi måtte
planlegge litt mer enn de gjør nå. Vi hadde litt bedre oversikt over hva vi skulle,
men er kanskje fordi ungdommen i dag har så mange valgmuligheter. Det andre
er at det er et veldig stort fokus på at alle skal bli noe. Før tror jeg det var mer
FAKTA
Brita Skallerud (50)
ENGASJERT: Brita Skallerud har sittet som Bondelagets representant i NBUs
sentralstyre i sju år.
Bor: Randby gård, Ullensaker
Familie: Mannen Øyvind og døtrene Marthe (26), Jorunn (25) og Kjersti (23)
Jobb: Driver Randby aktivitetsgård, 2. nestleder i Norges Bondelag, styremedlem i Nei til EU, nestleder i Inn på tunet, Bondelagsrepresentant i NBUs
sentralstyre.
Aktuell: Tok gjenvalg som 2. nestleder i Norges Bondelag under årsmøtet
i starten av juni. Et verv hun har hatt siden 2009. Hun har sittet like lenge
som Bondelagets representant i NBUs sentralstyre. Mangeårig og aktiv NBUmedlem. I 2012 ble hun tildelt NBUs æresdiplom.
Felleskjøpet har i 120 år hatt som sin viktigste rolle å styrke bondens
økonomi på kort og lang sikt. Det er det også i fremtiden!
Vi kaller det bondenytte!
Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no
10
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
NBU BLIR TIL
Gjennom 70 år har Norges Bygdeungdomslag preget mang en bygd og,
ved flere anledninger, den nasjonale
dagsorden.
Sterke røtter
Stor oppslutning
Organisasjonen Norges Bygdeungdomslag ble riktig nok stiftet i 1946, men røttene strekker seg enda
lenger tilbake. Det er flere eksempler på at bygdeungdom samlet seg i lokale lag allerede på slutten
av 1800-tallet.
Ville ha med ungdommen
Et mer formelt startpunkt kan allikevel sies å være
1916, når Norsk Landmandsforbund (Norges Bondelag) tok opp spørsmålet om å få ungdommen med
i bondebevegelsen. Det skulle imidlertid ta nærmere
20 år før arbeidet virkelig kom i gang. Da ble det
til gjengjeld fart på sakene, og i 1940 var det 140
bondeungdomslag og 340 ungdomsnemnder i drift.
Arbeidet fortsatte en stund under okkupasjonsmak-
Håndbok for Bondeungdomslag, 1935
Norges Bygdeungdomslag blir til
Ungdommene som var samlet til utsendingsmøte i
Stavanger 10.august 1946 kunne neppe ane hvordan organisasjonen de stiftet den dagen skulle utvikle
seg og se ut 70 år senere. Allikevel er det grunn til
å mene at de tok framsynte valg, for både navnet,
organiseringen, aktiviteten og selve formålet står seg
godt selv i 2016.
TEKST: GUNN JORUNN SØRUM
«Norges Bondelag såg at det trengte ungdomen, og ungdomen
sjølv vilde gjerne inn i bondereisinga med all si kraft og alt sitt
pågangsmod.»
ten, men da Norges Bondelag la ned sin virksomhet i
1941 fulgte ungdommen etter.
Det gikk ikke lenge etter at krigen var slutt før Norges
Bondelag igjen tok opp tanken om ungdomsarbeid.
26.juli 1945 ble det satt ned en ny ungdomsnemnd,
som skulle jobbe for å få opp igjen ungdomsarbeidet
i bygdene.
10.-11. august 1946 ble det første Landsstevnet
etter krigen arrangert i Stavanger. I den forbindelse
ble det holdt et utsendingsmøte. Norges Bygdeungdomslag ble formelt opprettet og lover for organisasjonen vedtatt. Harald Røed, som hadde ledet
ungdomsnemnda, ble valgt til formann.
Det skulle ikke ta lang tid etter oppstarten før aktiviteten var tilbake på et høyt nivå. I 1949 var cirka
7000 medlemmer med, fordelt på 10 fylker og 141
lokallag.
De første årene ble i stor grad brukt til å bygge
opp og stabilisere organisasjonen. Dagens struktur
med sentralt medlemsregister, sentralstyre, representantskap og årsmøte har i stor grad stått fast siden
1951. Fra å være en organisasjon som i stor grad
fokuserte på tevling, har senere kultur og bygdepolitikk kommet til som bærebjelker i NBU.
Formålet var i oppstarten, som i 2016, å arbeide
for å gjøre Bygde-Norge levende gjennom aktivisering og skolering av bygdeungdom.
HÅNDBOK: Allerede i 1935 ble det skrevet en
«Håndbok for Bondeungdomslag», som kunne være
grei å slå opp i når man skulle danne lokal- og
fylkeslag.
– Det er håpløst, men vi gir øss itte!
Kontingenten var på ei krone og
eksteriørbedømming av ku var en av
de mest populære aktivitetene. Slik
husker tidligere sentralstyremedlem
Erik Skjeseth NBUs første år.
Vi spoler 70 år tilbake, til høsten 1946. Erik Skjeseth er 24 år gammel og skal snart ta over hjemgården i Ringsaker da han reiser på et studielederkurs i regi av Bygdefolkets Opplysningsforbund.
Forbundet samarbeider med nystiftede Norges
Bygdeungdomslag, og noen måneder senere blir
Erik valgt til formann i Hedmark Bygdeungdomslag,
når fylkeslaget stiftes 21.mars 1947.
– Det må ha vært en alvorlig nødssituasjon som
gjorde at jeg ble formann. Jeg hadde aldri ledet et
møte eller deltatt i noen form for organisert diskusjon.
Og det passet jo egentlig sabla dårlig, ler 94-åringen og viser til den kommende gårdsoverdragelsen.
Møteplass for lokallaga
Nødsituasjon eller ikke – ungdomsarbeidet i bygdene blomstrer opp igjen etter krigen. Fylkeslederne
møtte fast i sentralstyret i NBU, og Erik fikk dermed
ei hånd på rattet i utviklinga av den nye organisasjonen for bygdeungdom.
– Den viktigste funksjonen vår den gangen var
å være en møteplass og fellesnevner for de lokale
laga. Vi var glade til for at vi klarte å holde orden
på såpass, forteller Skjeseth.
Tevlingsaktiviteten bygges opp
Og det var krevende å bygge opp en organisasjon fra grunnen av. Få hadde erfaring fra organisasjonsarbeid. Med hjelp fra naboer i øst kom
tevlingsaktiviteten imidlertid raskt i gang.
– Jeg husker godt et tevlingslederkurs vi hadde
med instruktør fra «Jordbrukernas Ungdomsförbund» i Sverige. De hadde lang tradisjon for tevling, og det var vel også slik vi endte opp med å
ta det svenske begrepet og kalle det tevling også
her, sier Skjeseth.
Håndmelking og pløying ble raskt populære.
Perioden var også preget av stor interesse for avl
og NRF-ku, og dette bidro til å gjøre eksteriørbedømming av ku til en av de fremste tevlingene.
– Vi gir øss itte!
Det ble mange år i BU på den tidligere fylkeslederen, og han er således en av få som i 2016 kan
minnes de første årene i organisasjonens historie. Hvor NBU og Bygde-Norge er om 70 nye år
mener allikevel Skjeseth det er vanskelig å ha en
klar formening om.
– Det er vanskelig å si noe om hvordan det ble
framover. Jeg som er over 90 år kan tillate meg å
være pessimist, men det kan ikke dere som er unge.
Verden har forandret seg mer på de 70 årene som
har gått siden NBU ble stiftet, enn på de 1000
årene før det.
– Men til tross for alle forandringene på 70 år
driver vi jo fortsatt med bygdefest, melking av ku og
eksteriørbedømming?
– Ja, og det må væra rein trass. Det er håpløst,
men vi gir øss itte! Det er et bra valgspråk, sier
94-åringen lattermildt.
La fundamentet
Og kanskje er det trass som har sørget for å holde
tradisjonene i hevd i 70 år. Allikevel ville NBU neppe stått med sterke røtter og samtidig være både
sprek og aktuell i 2016, om det ikke hadde vært
for det solide organisatoriske fundamentet som
Skjeseth og de andre tillitsvalgte bygde opp i organisasjonens første år. Arven har senere blitt forvaltet av flere generasjoner brennende engasjerte
bygdeungdommer. Den dag i dag er det nettopp
de tradisjonsrike aktivitetene, ispedd ungdommelig
engasjement og evne til fornyelse – og kanskje litt
trass – som skiller NBU fra andre og gjør oss til den
spreke 70-åringen vi er.
En utvidet versjon av intervjuet med Erik Skjeseth
ligger på NBUs nettsider, under fanene «Om oss»
og «Historien». Her finner du også flere artikler om
NBUs historie.
11
VAR MED FRA STARTEN: Erik
Skjeseth er i dag 94 år gammel og
en av de få som husker at Norges
Bygdeungdomslag ble stiftet.
12
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
TANKER FRA EN NBU-ER:
Bygda 2030
«Ska itj vi ta å lægg ne’ herre organisasjon?»
Sitatet tilhører en markant, tidligere NBU-leder hvis
navn ikke skal nevnes. Det var en del av sjargongen, mest humoristisk ment, men jeg husker godt jeg
skvatt første gang salva ble fyrt av på et styremøte.
For hva er strengt talt vitsen? Med NBU altså.
SSBs befolkningsframskrivinger gir oss en kikk
inn i krystallkula: i 2030 har Norge nesten én
million flere innbyggere enn i dag. Disse vil kreve
fritid, frihet i hverdagen, naturopplevelser, gode
velferdsordninger og offentlige tjenester, egen bolig og mulighet til å velge hvor de skal bo og leve
uavhengig av hvor de jobber.
Infrastruktur og fortetting
I 2030 – tror jeg – vil satsninga på infrastruktur og
kollektivtransport ha ført til at befolkningsveksten
er mindre sentralisert enn alle fryktet og spådde
femten år tidligere. Groruddalen vil ikke være overbefolket og Tynset vil ikke være dødt. Folk har mulighet til å velge bosted i mindre grad ut fra hvor
de ønsker å jobbe og i større grad ut fra hvor de
ønsker å leve.
I 2030 vil hensynet til jordvernet og trendene
med landsbystørrelse ha sørget for fortetting av bebyggelsen. Lillestrøm har ikke kollapset og det er
fortsatt igjen matjord i Akershus. Fordi noen skjønte
at disse ressursene har en verdi som er større enn
asfalt. Stedsutforming vil være like viktig som arkitektur, og munnhellet «det går alltid et tog» vil få
fornyet tillit.
Næring og ny vår
Industribygg som før sto tomme har fått en ny vår
som blomstrende næringshager der gründere
og pendlere kan møtes og ha sin arbeidsplass
i tillegg til hjemmekontor. Det er bredbånd i alle
hjem og mulighetene for stedsuavhengige arbeidsplasser gjør at bygdene ikke er renplukket for høyt
utdannede, ressurssterke og ambisiøse mennesker,
men mer sammensatte enn tidligere. Samtidig har
stadig flere bedrifter snudd fokus fra outsourcing til
insourcing; en vanvittig økonomisk vekst i den tidli-
gere vareproduserende delen av verden har gjort at
man i større grad ønsker å produsere her hjemme,
og Bygde-Norge byr på gode plasser å etablere
seg.
I befolkningen møtes viktigheten av landbrukets
rolle som produsent av fellesgoder og sunn, kortreist
kvalitetsmat av stadig større forståelse, noe som
omsider har sørget for en nedbremsing av avgangen i bruk og reduksjon av antall matprodusenter.
Havbruk og landbruk har vært innom en legitimitets-brytekamp eller to, men har funnet roen i en
symbiose som strengt talt virker ganske opplagt
bare man fikk tenkt seg om.
Møteplasser og perspektiver
Universitetene og høyskolene har ikke flyttet på seg,
og fortsatt er det slik at ungdom, både fra Toten og
Asker, flytter ut av sine nærmiljøer for å studere.
Og fortsatt er det slik at de gode opplevelsene og
assosiasjonene man har fra stedet man vokste opp
sørger for at ungdom velger steder som ligner på
disse når de skal etablere seg. Med seg har de
erfaring og kunnskap som er en berikelse for plassen de flytter til; bygd og by er ikke motsetninger,
de er supplementer.
Bygde-Norge har gått fra å skamme seg over å
være bygd til å selge seg sjøl og sin egenart. Det er
ikke lenger noe rush for å få bystatus; bygdene har
skjønt at man må være ærlig for å få noen til bo der.
Å velge bygda er å velge livsstil, på samme måte
som det å velge å bo i by, og det er det blitt aksept
for. Det er ikke slutt på bygd og by-debatten, men
uansett om du bor i distriktene eller en storby har du
tilgang på både marka og bredbånd. Mulighetene
er de samme. Tempoet er forskjellig.
Kultur og de gode sosiale møteplassene spiller
fortsatt en større betydning for trivsel enn det vi greier å forklare. Folk har råd til å ha fritid og bruker
det gjerne på arbeid som gagner fellesskapet.
En viktig stemme
Norges Bygdeungdomslag vil (fortsatt) være
en betydelig organisasjon som forvalter ungt
engasjement, og som tilbyr en unik arena for å
prøve og feile i et ungdomsnettverk med alle muligheter. Organisasjonen vil stå for en betydelig
demokratiopplæring, da som før, og skaffe til veie
handlekraftige bygdeungdommer med klare stemmer og kloke hoder i stort monn.
Etter å ha tenkt seg om i et par sekunder brukte
den tidligere nevnte NBU-lederen alltid å konkludere med at en nedleggelse ville være både prematurt, uklokt og ikke så rent lite kjedelig, for så å
fortsette møtet. Jeg både var og er enig. Jeg tror 70
år med bygdeungdomslag er for lite. Bygdene vil
trenge ungdom også i fremtiden, og noen må være
der for å minne dem på det. For, som en annen
NBU-leder, Tore Wiig (1953-1956) har sagt det:
«Det er inga bygd som har så god råd at ho kan la
vera å ta vare på ungdomen.»
FAKTA
Inger Johanne Helth Sveen (29) er tidligere leder
i Norges Bygdeungdomslag og har hatt en
rekke verv i organisasjonen. Her skriver hun om
framtidsutsiktene for bygda og NBU.
Hei medlem!
Hvem er du?
Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag?
Landsstevner og Høstarrangementer, vanskelig
å velge hvilket. Anbefaler alle å bli med på det!
Sloveniaturen med Rural Youth Europe (RYE) i fjor
høst kommer også høyt opp på lista over artige
arrangement i BU-sammenheng!
Hvorfor meldte du deg inn?
Hvis du skal beskrive NBU med tre ord
– hvilke vil du bruke?
Oda Hollingsæter, er 20 år og bor på Frosta.
Jeg har vært medlem siden 2011, så 5 år til sommeren.
Jeg ble dratt med av Inger-Helene Rognhaug inn i
lokallagsstyret uten å helt vite hva jeg sa ja til, men
jeg har ikke angret et sekund.
Hva er det beste med å være medlem i
Norges Bygdeungdomslag?
Alle menneskene du blir kjent med og at det er rom
for alt og alle.
Hva er det morsomste du har vært
med på av arrangementer i
BU-sammenheng?
Styggartig, vennskap, flørt.
Spørsmål fra Bodil Naavik: Hva er det
drøyeste du har vært med på i BUsammenheng?
Ahh, vanskelig å velge bare en ting her. Tror nok
høstkursbanketten på Battenfjorden i 2012 tar førsteplassen. Det var mitt første BU-arrangement uttenfor NTBU, for ei helg! Repskapbanketten i fjor er
nok en god nummer to.
Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og hvilket spørsmål vil du stille
vedkommende?
Edvard Sæterbø Bele. Hva er ditt beste sjekketriks?
14
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Slik kommer du deg til Landsstevnet
Sommeren vakreste eventyr finner sted
i Surnadal fra 19. til 24. juli. Vi håper
å se deg der.
TEKST: ROBERT LERVIK OG RAGNHILD MELAND
FOTO: FREDRIK BYE OG SURNADAL BU
Har du ikke skaffet deg landsstevnepass enda? Det
er absolutt ikke for sent. Fra 19. juli blir det full fres i
den lille kommunen som ligger på Nordmøre – midt
mellom Trondheim og Kristiansund, omkranset av
fjord og fjell.
– Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Surnadal
i uke 29. Vi er godt i gang med forhåndssalget av
stevnepass og anbefaler alle å kjøpe i forkant av stevnet, siden vi kommer til å øke prisen i døra, sier leder
for hovedkomiteen Yngve Røøyen.
Mye moro på programmet
Under Landsstevnet skal det tevles i åtte norgesmesterskap, ti NBU-mesterskap i tillegg til Stihl cup og
Gjensidige cup. På scenen finner du Erik & Kriss,
Staysman & Lazz, Trang Fødsel, Lises Kvantesmekanikk, Jävlar på kärlek, Too far gone, Comet kid,
Elcuero i tillegg til at Dr. Bombay og Infinity skal diske
opp med skikkelig 90-tallsnostalgi.
Dette er stedet for du får deg venner for livet – kanskje til og med en kjæreste. Norges Bygdeungdomslag
er jo tross alt Norges største ekteskapsbyrå. Par har
funnet hverandre, giftet seg og fått barn gjennom 70
år.
Så, nå lurer du sikkert på hvordan du
kommer deg dit disse begivenhetene vil
finne sted i uke 29?
Det er ingen tvil om at det finnes et reisetilbud for det
meste og de fleste når det er snakk om en sommertur
til Nordmøre. Skulle man foretrekke kollektivtransport
er dette fullt mulig å gjennomføre, men bil er absolutt
å anbefale for de som ønsker å ha med campingvogn
da dette vanskeliggjør både fly-, tog- og busstur.
Reiseruter med bil og annen motorisert
ferdsel langs asfaltert vei:
Fra Oslo:
Kjører du Rv3 (Østerdalen via Elverum) tar det ca. sju
timer å komme seg til Surnadal.
Oslo – retning Trondheim – avkjøring mot Elverum – Elverum retning Trondheim – Berkåk – Storås – Surnadal
Kjører du E6 (Gudbrandsdalen) er reiseveien sju og
en halv time.
Alternativ 1: For de som ikke ønsker å oppleve
Nordmøres største turistattraksjon - Fjord1 og ferje-
FAKTA OM SURNADAL
• Surnadal ligger 12 mil sørvest for Trondheim
og har i underkant av 6000 innbyggere.
• Sentrum av Surnadal heter Skei. Dette er en
fem minutters kjøretur fra landsstevenområdet.
Her finner du matbutikker, pizzarestaurant,
Kina-restaurant, Vinmonopolet, kulturhus med
kino, Surnadal hotell, frisør og Amfisenteret
med diverse butikker.
• På landsstevnets nettsider finner du et interaktivt
kart over Surnadal, landsstevneområdet og
sentrum. Her er også de ulike fasilitetene godt
merket.
• Det har blitt arrangert landsstevne i Surnadal
to ganger tidligere – i 1981 og 2006.
STEVNECAMP: Det er bare å begynne å glede seg til å ta
med campingvogna og teltet til Landsstevnet i Surnadal i uke 29.
Dette bildet er fra Landsstevnet på Hvam i 2014.
sambandet Rykkjem – Kvanne. Noe lengre enn Østerdalen, men med til tider høyere veistandard.
Oslo – Lillehammer – Dombås – Dovre – Oppdal –
Berkåk – Storås – Surnadal.
Alternativ 2 for ferjeentusiaster (via Rv70):
Oslo – Lillehammer – Dombås – Dovre – Oppdal (følg
Rv 70 til Sunndal) – Sunndal – Rykkjem/Kvanne (ca.
15 minutter overfartstid) – Surnadal. (Reisetid: ca. 8
timer)
Med ferje: Oslo – Gran – Gjøvik – Lillehammer –
Dombås – Dovre – Oppdal – Sunndal – Rykkjem/
Kvanne (ca. 15 minutter overfartstid) – Surnadal (Reisetid: ca. 8 timer)
Eller da fergefritt: tilsvarende til Oppdal men
videre til Berkåk, til Storås så Surnadal.
Fra Stavanger:
Via Odda: Stavanger – Haugesund – Odda – Vossevangen – Lærdal – Fossbergom. Følg deretter E6
(se beskrivelse over). Denne turen tar ca. 14 timer.
Via Kristiansand: Stavanger – Kristiansand– OsloFølg deretter veibeskrivelsen fra Oslo ovenfor.
Fra Bergen:
Tidenes kyst og fjord-race med reisetid på ca. 11 timer:
Bergen – Stryn – Stranda (eventuelt Ørsta/Volda med
lengre reisetid) – Vestnes – Molde – Batnfjordsøra –
Kanestraum/Halsa – Surnadal.
Fra Trøndelag:
Fra Steinkjer er reisetiden ca. 3,5 timer med bil, fra
Stjørdal drøye 2 timer og fra Trondheim knappe 2
timer bak rattet:
Steinkjer - Verdal - Levanger - Stjørdal - Trondheim Orkanger - Storås - Rindal - Surnadal. Fly:
For de som foretrekker luft under vingene er nærmeste
flyplass Trondheim lufthavn Værnes eller Kristiansund
lufthavn Kvernberget.
Fra Værnes er det drøye to timer til Surnadal via
Rv.65 (Trondheim – Orkanger – Fannrem – Storås –
Surnadal). Det er her gode bussforbindelser.
Fra Kvernberget er det knappe 2 timer reisevei
via E39 og Rv65. Denne ruten inneholder en ferge
(Kanestraum-Halsa, overfartstid ca. 20 min). Her er
det også muligheter for buss. (Kristiansund – Kanestraum – Halsa – Betna – Surnadal)
Et annet godt alternativ er Årø Flyplass Molde. Etter landing følger en busstur på drøye 2 timer før du
er trygt fremme i Surnadal via fergesambandet HalsaKanestraum. DUGNADSGJENG: Mange mennesker er i sving for å sørge for et superbra Landsstevne i juli. Her
ser du noen av dem.
Nostalgi
Slik skaffer Landsstevnepass
Ordforklaringer:
Menyen på Landsstevnet i 1971 i
Orre Pris per porsjon:
Ikke fått tak i billett til Landsstevne ennå? Fortvil ikke,
det er absolutt ikke for sent.
Prisen nå er 1100,- for ukespass og 650,- for helgepass. I billetten får du tilgang til hele stevneområdet
fra tirsdag til søndag (fredag til søndag for helgepass), alle konserter, tevlinger og aktiviteter som foregår utover uka.
Her kjøper du billett:
Gå til www.deltaker.no/landsstevne2016
Hævva: Har lyst på noe(n): «E e hævva på
burger» «E e hævva på ho så vannj NM i
blomsterdekorering».
Bakels: Vafler – serveres ofte med smørgrøt.
Bedre kjent som bakels å græt.
E væt’kje: Jeg vet ikke
Gøtj: Gøy/morsomt. «D e så gøtj å vårrå på
landsstevne»
Hånstær: Raring – brukes når en person har
gjort noe rart/teit
Skamle: Flaut
Oppgjænnå: Oppover
Kjøttkaker/poteter/grønne erter: 8 kroner
Lapskaus: 6 kroner
Ertesuppe: 3 kroner
Pølse/poteter/grønnsaker: 7 kroner
«Alt er garanterte kvalitetsvarer og servers på
engangstallerkener med bestikk»
Kilde: NBU-nytt nr. 2 1971
På www.landsstevne.no finner du informasjon
om alt fra leirbygging til årsmøtet, ta en titt!
15
Her har det blitt
arrangert Landsstevne
1946-2016
1946:
1947:
1948:
1949:
1950:
1951:
1952:
1953:
1954:
1955:
1956:
1957:
1958:
1959:
1960:
1961:
1962:
1963:
1964:
1965:
1966:
1967:
1968:
1969:
1970:
1971:
1972:
1973:
1974:
1975:
1976:
1977:
1978:
1979:
1980:
1981:
1982:
1983:
1984:
1985:
1986:
1987:
1988:
1989:
1990:
1991:
1992:
1993:
1994:
1995:
1996:
1997:
1998:
1999:
2000:
2001:
2002:
2003:
2004:
2005:
2006:
2007:
2008:
2009:
2010:
2011:
2012:
2013:
2014:
2015:
2016:
Stavanger, Rogaland
Ås, Akershus
Stjørdal, Nord-Trøndelag
Hamar, Hedmark
Mysen, Østfold
Kristiansand, Vest-Agder
Gjøvik, Oppland
Voss, Hordaland
Skien, Telemark
Trondheim, Sør-Trøndelag
Kongsberg, Buskerud
Ås, Akershus
Sola, Rogaland
Ekeberg, Oslo
Høvringen, Oppland
Fredrikstad, Østfold
Steinkjer, Nord-Trøndelag
Hamar, Hedmark
Voss, Hordaland
Åndalsnes, Møre og Romsdal
Sandefjord, Vestfold
Hemsedal, Buskerud
Seljord, Telemark
Fåberg, Oppland
Meldal, Sør-Trøndelag
Orre, Rogaland
Kalnes, Østfold
Stange, Hedmark
Mære, Nord-Trøndelag
Hvam, Akershus
Voss, Hordaland
Jarlsberg, Vestfold
Modum, Buskerud
Toten, Oppland
Øksnevad, Rogaland
Surnadal, Møre og Romsdal
i samarbeid med Sør-Trøndelag
Seljord, Telemark
Førde, Sogn og Fjordane
Eidsberg, Østfold
Kongsvinger, Hedmark
Mære, Nord-Trøndelag
Hellerud, Akershus
Larvik, Vestfold
Krødsherad, Buskerud
Vinstra, Oppland
Nærland, Rogaland
Etne, Hordaland
Evje/ Hornnes, Aust-Agder
Onsøy, Østfold
Helgøya, Hedmark
Oppdal, Sør-Trøndelag
Ås, Akershus
Sigdal, Buskerud
Larvik, Vestfold
Breim, Sogn og Fjordane
Gausdal, Oppland
Fredrikstad, Østfold
Øksnevad, Rogaland
Hellerud, Akershus
Jønsberg, Hedmark
Surnadal, Møre og Romsdal
Vestfossen, Buskerud
Hoston, Sør-Trøndelag
Kolbu, Oppland
Trøgstad, Østfold
Nærbø, Rogaland
Nes, Hedmark
Inderøy, Nord-Trøndelag
Hvam, Akershus
Vikersund, Buskerud
Surnadal, Møre og Romsdal
16
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
k
k
y
D
Test en
selskapslek
anno 1941
Orakelet gir deg svar.
Selskapsleker er jo slett ikke uvanlig kost,
og det viser seg at dette er noe de har
drevet med i lang tid. I Bygdeungdommen nr. 2 1941 ble orakelet «Numeral»
gjengitt fra boka «Selskapsleker».
Her har du en gylden anledning til å bli
spådd – enkelt er det også:
«Den som ønsker å få rede på sin livsskjebne nevner fire tallord (numeral)».
Tallene må ligge mellom 1 og 30. Alle
fire svar lest i sammenheng gir så orakelets spådom».
Lykke til!
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
t
e
v
i
k
r
ia
17
18
GRATULASJONER
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Ledere i Norges Bygdeungdomslag
1946
1948
1950
1952
1953
1956
1959
1962
1966
1968
1970
1972
1974
1976
1979
1981
1984
1985
1986
1988
1990
1992
1995
1996
1999
2001
2003
2005
2007
2008
2011
2012
2013
-
1948
1950
1952
1953
1956
1959
1962
1966
1968
1970
1972
1974
1976
1979
1981
1984
1985
1986
1988
1990
1992
1995
1996
1999
2001
2003
2005
2007
2008
2011
2012
2013
2016 Harald Røed, Drøbak
Albert Swift, Tønsberg
Gunnar Nyerrød, Vormsund
Lennart Melbye, Nes, Hedmark
Tore Wiig, Orre, Rogaland
Einar Straume, Helgja, Telemark
Øyvind Mo, Berg, Østfold
Edvard Grimstad, Råde, Østfold
Egil Tomter, Rælingen, Akershus
Nils Røed, Lier, Buskerud
Magne Nilsen, Stavanger, Rogaland
Einar Moe, Øyer, Oppland
Arne H. Skeie, Voss, Hordaland
Ole Furua Rødby, Hurum, Buskerud
Erik Fløystad, Moland, Aust-Agder
Stein Håland, Spydeberg, Østfold
Sivert Dombu, Meldal, Sør-Trøndelag
Tor Petter Husvegg, Varhaug, Rogaland
Eli Blakstad, Furnes, Hedmark
Jan Tjosås, Kvam Hordaland
Sigrid Hjørnegård, Ås, Akershus
Eli Reistad, Sigdal/Eggedal, Buskerud
Ragnhild Finden Barka, Nes, Hedmark
Guri Størvold, Beitstad, Nord-Trøndelag
Maren Hersleth Holsen, Hærland
Kristin Søyland, Gjesdal, Rogaland
Anne Marit Igelsrud, Jevnaker, Oppland
Elin Bjørnstad, Degernes, Østfold
Gunnar H. Husby, Hoston, Sør-Trøndelag
Nils Håvard Øyås, Melhus, Sør-Trøndelag
Inger Johanne Helth Sveen, Reinsvoll, Oppland
Erik Krogrud, Nes, Hedmark
Gunn Jorunn Sørum, Veldre, Hedmark
Generalsekretærer i NBU
Norges Bygdeungdomslag har hatt ansatte helt fra starten i 1946. Det
har variert hvor mange ansatte NBU-kontoret har hatt og hva titlene til de
ansatte har vært, og dette har dessverre vært dårlig dokumenter, derfor
er det noen hull i historien her:
1946 og i mange år framover var Aslaug Berntsen NBUs sekretær.
Fra 15.01.56 ble Edvard Grimstad ungdomssekretær og mannlig konsulent.
1959-1961: Einar Storsul – konsulent
15.09.61-31.12-66: Johannes Skøyen – landssekretær
1959 - 1961
Einar Storsul, konsulent
15.09.61 - 31.12.66
Johannes Skøyen, landssekretær
01.01.67 - 20.02.72
Per Kval-Engstad-landssekretær
21.02.72 - 30.04.72
Aud Asmyh (konst. generalsekretær)
01.05.72 - 01.07.74
Mathias Kjærstad
22.07.74 - 31.12.76
Odd Kåre Markegård
01.01.77 - 01.02.78
Erling Bratheim
01.02.78 - 01.08.79
Norunn G. Tveit
01.08.79 - 01.04.82
Tor A. Stabbetorp
01.03.82 - 18.05.82
Marit Wergeland (konst.)
18.05.82 - 01.10.84
Anna Ma. Nyerrød
12.07.84 - 15.01.86
Kirsten T. Bryne
13.01.86 - 01.05.88
Rune Øygard
01.05.88 - 01.08.93
Randi Dørum
05.03.90 - 01.08.93
Amund Johnsrud (vikarierende til 16.04.91.
Deretter ble stillingen delt mellom
Dørum og Johnsrud)
01.08.93 - 01.05.95
Heidi Kirkeby
01.05.95 - 31.07.97
Trine Skei Grande
09.06.97 - 01.07.01
Unni Synnøve Fuglestad
20.06.01 - 01.09.02
Anne Polden
15.08.02 - 31.12.04
Ketil Kolstad
01.12.04 - 01.08.07
Guro Bjørnstad
01.07.07 - 30.04.10
Randi Ledal Gjertsen
01.05.10 - 01.05.13
Astrid Seime
15.08.11 - 01.08.12
Årstein Skjærveland (vikar for Astrid Seime)
01.05.13 - d.d
Signe Lindbråten
Medlemmer i NBU 1946-2015
Det er en glede for meg som leder av Norsk Landbrukssamvirke
å få hilse NBU i forbindelse med
70-årsjubileumet. Alle som er aktive i norsk landbruk vet hvor viktig
deres organisasjon har vært og
fortsatt er, for å bidra med rekruttering til landbruket. For oss i organisasjonene er
dere alltid en viktig rekrutteringsarena for å skaffe
oss flinke og engasjerte tillitsvalgte.
At dere de siste åra har klart å snu utviklingen og
øke medlemstallet er ekstra gledelig. Skal vi håpe at det
fører til bedre rekruttering til næringa i neste omgang?
Til lykke med jubileet og arrangementene i den
forbindelse. Det blir helt sikkert mange minnerike
opplevelser
Hilsen Sveinung Svebestad,
leder i Norsk Landbrukssamvirke
(Svebestad gikk av som leder i Norsk Landbrukssamvirke i mai 2016 – etter at denne hilsenen var
oversendt, red.anm.)
Gratulerer så mye med 70-års
dagen! Jeg har hatt æren av å
spille på Landsstevnet to ganger
(blir min tredje gang til sommeren)
og jeg har elsket det! Makan til stemning er det vanskelig å finne andre
steder i landet. Føler det er de beste
folka fra hvert distrikt som kommer på en slags all-star
event hver sommer. Det er ikke veldig ofte jeg drar
ut i festivalcamper for å feste etter konsert, men på
NBU-treffene MÅ jeg bare! Er så morsomt. Skikkelig
hjemmebane for oss i Staysman & Lazz.
Hilsen Stian Thorbjørnsen (Staysman)
FUN FACTS:
n Motorsagtevling ble første gang gjennomført som
demonstrasjonstevling under Landsstevnet i Seljord 1968.
n Fram til 1949 hadde hvert fylkeslag en representant i sentralstyret.
Eg vil få gratulere Norges Bygdeungdomslag så mykje med 70-årsjubileet!
Bygdeungdomslaget spelar ei viktig rolle ved å gi unge menneske
interesse og tru på ei framtid for
bygdene og landbruket, og spelar
gjennom det ei nøkkelrolle for rekruttering til landbruket. Mi oppmoding er at Norges Bygdeungdomslag i
minst like stor grad skal skape aktivitet og liv i bygdeNoreg også dei neste sytti åra. Lukke til vidare!
Helsing Jon Georg Dale,
Landbruks- og matminister
Som leder i Norges bygdeparti vil
jeg ønske bygdenes organisasjon
til lykke med dagen!
Som tidligere BUer synes jeg også
at det er veldig hyggelig å se at
dere er en organisasjon i vekst.
Det faktum at Norges Bygdeungdomslag er i vekst i sitt søttiende år er et tegn på at
det er en organisasjon som trengs i samfunnet. Dere
er en viktig røst for ungdom og en morsom organisasjon å bruke tida si i. Gratulerer med jubileet!
Trygve Magnus Slagsvold Vedum,
leder i Senterpartiet
Norges Bygdeungdomslag er en svært viktig rekrutteringsarena for norsk landbruk, og kanskje den
viktigste opplæringsarenaen for tillitsvalgtarbeid i
Norges Bondelag. Veldig mange av våre styremedlemmer på alle nivåer startet sin karriere i Norges
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Bygdeungdomslag. Jeg er svært
imponert over arbeidet i organisasjonen til beste for norsk matproduksjon og livet på bygda, og
ønsker dere til lykke med 70-årsjubileet!
Lars Petter Bartnes,
leder i Norges Bondelag.
Levende bygder og sterke lokalsamfunn kjennetegner Norge.
Slik ønsker vi at det fortsatt skal
være. Da trenger vi aktive bygdeungdommer som ikke lar oss
politikere i fred. Gratulerer med
jubileet!
Jan Tore Sanner,
Kommunal- og moderniseringsminister
Norges Bygdeungdomslag
70 år
Gode avtaler for medlemmene
i Felleskjøpet, Norges Bondelag,
Norges Bygdekvinnelag og Norges
Bygdeungdomslag, andelseierne i Norges
Skogeierforbund, og for ansatte i bedrifter
tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke.
Tlf: 815 24 765 - www.agrol.no
n Fra 1953 hadde NBU ei tevling som het «Vakre tun», som antas å
ha gått ut på å ordne fine gardstun. Tevlinga hadde ca. 500
deltagere, fram til den ble avsluttet i 1958.
n NBU hadde tidligere kontorer i Inkognitogata 4, bak slottet. Her var
det også egne hybler for de ansatte på kontoret.
n NBU har tidligere hatt eget lotteri. I 1971 var hovedpremien en bil!
n I 1948 ble det delt ut 6 norgemestertitler på NBUs tevlinger
n NBU fikk i oppstarten hjelp av Jordbrukare Ungdommens Förbund
i Sverige til å komme i gang med tevlinger. Trolig er det derfor vi
kaller det nettopp tevling.
n Trøndelagsbandet Sie Gubba nevner NBU i sin sang Bykar. «Men
bylivet det vart for trist, ho kom fløittan hem en dag. Og no e ho
aktivt medlem i Norges Bygdeungdomslag!».
n Landsstevnet varte kun i to dager de første 20 årene det ble arrangert
(1946-1966).
Skal du bygge?
Unngå tidkrevende anbud og spar penger hos Montér med Agrol-rabatt
20-47 % på plater
32-35 % på isolasjon og byggfolie
41 % på konstruksjonsvirke
34 % på utvendig kledning
Rabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser.
30 % på takrenner
27 % på listverk
25 % på sement og mørtel
19
20
å
n
g
o
r
ø
ng f
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
21
Tevli
TOK MED POKALEN HJEM: Akershus
Bygdeungdomslag fikk pokalen på Landsstevnet på
Nes i 2012.
BARNEVOGNTEVLING: Under Landsstevnet i
Hoston i 2008 ble det arrangert NM i barnevogntrilling. Her er Gunnar Husby (bak), Lars Halvor
Stokstad (i midten) og Anders Klaseie i farta.
VINNERE: Denne glade gjengen er fra Klepp
Bygdeungdomslag og de har akkurat vunnet volleyballtevlingen i Orreturneringen. Årstall er ukjent,
men det kan se ut som det er tidlig 90-tall?
KONSENTRERT: Anne-Grethe Strømnes tevler i
motorsag under Landsstevnet på Toten i 2009.
OSTEANRETNING: Tre fornøyde tevlere med
hver sitt osteanretningsfat under Høsttevlingen i
1975. Sted og mennesker er ukjent.
SPENNA GÆÆRN: Vestfold Bygdeungdomslag tevler i «Spenna gæærn» under Landsstevnet i Vikersund i 2015. Fra venstre: Anne-Helene Sommerstad, Elise
Røisgård, Lars Harald Frågodt, Inger- Martha Skjelland og Pål Agnar Tveitan (foran).
Tevlingsaktiviteten har alltid vært veldig
viktig for Norges Bygdeungdomslag.
Her ser du noen bilder av tevlinger av
både eldre og nyere dato.
TEKST: MARTE OLIMB OG RAGNHILD MELAND
FOTO: ARNHILD H. HARSTAD, NBU-ARKIVET
For 70 år siden var det yrkestevlinger som gjaldt.
Hensikten med tevling var at man skulle gi opplæring
i landbruk og husstell. De mannlige tevlingene bestod av tekniske tevlinger, husdyr-skogbrukstevlinger,
mens kvinnene tevlet innenfor husstell og håndarbeid.
Gjennom de 70 årene Norges Bygdeungdomslag
har eksistert har det hele tiden vært forandring i
hvilke tevlinger som har stått på programmet. Mens
noen tevlinger ble tatt bort fordi de ikke fungerte, ble
andre tatt av programmet fordi de ble regnet som
for gammeldagse. Tevlingene har også blitt modernisert gjennom tiden. Eksempelvis har håndmelking
ble avløst av maskinmelking og pløying med hest ble
avløst av traktorpløying.
Her har vi samlet noen bilder fra tevlinger opp
gjennom tidene. Vi har dessverre svært lite informasjon om noen av bildene. Vet du hvor de er tatt og
hvem personene er? Send en e-post til [email protected].
SWING: Torstein Klev og Anette Småvollan
Johansen har vunnet swingtevlingen i flere år i juniorklassen. Her fra Landsstevnet på Inderøy i 2013.
Tevlinger fra tidlige år:
5 OM DAGEN: Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag tevler i 5 om dagen under Høstarrangementet i Mysen i 2015. Fra venstre: Therese Aasen
Fossem, Stig Hofstad og Erik Melting.
BLØTKAKEPYNTING: Ranveig Amlie tevler
NM i bløtkakepynting under Høstarrangementet i
Surnadal i 2011.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
KONSENTRERT: Dette bildet er tatt i september i
1965 på Hvam i Akershus. Her ser vi en konsentrert
tevler innenfor en håndarbeidsgren – kanskje prydsøm?
TEKNOLOGI OG BLOMSTER I SKJØNN FORENING: Dette bildet har vi heller ikke så mye
informasjon om. Sannsynligvis tatt på midten av 90-tallet, sannsynligvis under et landsstevne. Tevlingen er
nok blomsterdekorering og tevleren er Lene Sikveland.
TA EN POTET: Vegard Solbakken Mellum tevler
kokkekamp sammen med Audun Ruud (i bakgrunnen) under Landsstevnet på Hvam i 2014.
MED SYMASKIN: Tevling i maskinsøm har vært på
NBUs mesterskapsplan, så antagelig er det denne tevlinga som vises på bildet, men sted, årstall og personer er
dessverre ukjent. Det har også blitt arrangert tekstiltevlinger. Her skulle deltakerne sy sitt eget plagg og vise fram
det ferdige resultatet i en mannekengoppvisning.
•
•
•
•
•
Skogplanting
Rundballepulling
Prydsøm
Pløying med hest
Håndmelking
Skjortestryking
Dialekttevling
Potetskrelling
Diktdeklamasjon
Tekstiltevling
Sildeanretning
Strikking
Kvinnelig trekamp (smørbrødskjæring, stryking og knapphullsøm)
Baking
Stopping
Spinning (med rokk, ikke treningssykkel)
Varekjennskap
Rotveksttynning
Kryddertevling
Dømming av griseslakt
Gulrotopptaking
22
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Minner fra Landsstevner
Var du til stede når noen av disse
bildene ble tatt?
FOTO: NBU-ARKIVET, METTE HOLTE
23
Det første Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag
sin historie var et todagers arrangement. 10.-11.
august 1946 i forbindelse med at organisasjonen ble
stiftet. Dette skjedde i Stavanger. Deretter har det blitt
arrangert hvert år – oversikten over hvor stevnene har
funnet sted de siste 70-årene finner du på side 15.
Vi kunne uten problem fylt hele bladet med Landsstevne-tilbakeblikk, men det går dessverre ikke, så
her har vi plukket ut noen. Vi har dessverre ikke så
mye informasjon om de enkelte bildene, men kjenner
du igjen noen/vet noe om bildene blir vi glade om du
sender oss en e-post: [email protected].
1965: Dette året dro bygdeungdommene til
Åndalsnes for å delta på Landsstevnet.
1949: I 1949 ble Landsstevnet arrangert på
Hamar. Her tevles det i pløying.
1970: Meldal var vertskommune for det første stevnet på 70-tallet.
2003: Ledervorspiel under Landsstevnet i Øksnevad i 2003. Foran liggende: Patrick Reurink (Møre og Romsdal BU), bak fra venstre og rundt: Øyvind Sogn
(Oppland BU), Mariann Sikveland (Rogaland BU), Anne Marit Igelsrud (daværende leder i NBU), Camilla Skaugen (Hedmark BU), Rune Steine (Hordaland BU),
Hilde Hoston (Sør-Trøndelag BU), Synnøve Veien (daværende Sogn og Fjordane BU) og Jørgen Thorsov (Akershus BU) . Den siste personen har vi ikke fått noe
navn på.
1989: Jentene fra Møre og Romsdal BU gikk til topps til tautrekking under Landsstevnet i Krødsherad
i 1989. Fra venstre: Helga Krangnes, Ingrid Løfaldli, Ingfrid Opøyen, Inger Johanne Væge, Inger Astrid
Moen, Sigrid Skjølsvold. Navn på den siste er foreløpig ukjent, men fotografen mener hun er fra Fræna.
2015: Tappeløp i verdens største skiflygningsbakke under Landsstevnet i Vikersund i fjor.
2012: Dette året ble Landsstevnet arrangert på
Nes i Hedmark. Supermannen og superkvinnen er
Bodil Naavik og Geir Ola Brataker fra NordTrøndelag Bygdeungdomslag
1972: Per H. Gylland i gang med motorsaga
under Landsstevnet på Kalnes i 1972.
1991: Dette året var det Landsstevne på Jæren –
nærmere bestemt på Nærland. Her ser du en gjeng
som er klare for en uke med moro. Slagordet for
stevnet var «Liv og lyst på jærkyst».
2006: For ti år siden ble Landsstevnet arrangert
i Surnadal, som hadde slagordet «Ha kje kviddj
me». På dette bilde ser du campere fra Midt-Norgeleiren utkledd som trønderbataljonen.
1994: Mangfold i Østfold var slagordet for
stevnet i 1994 som ble arrangert på Onsøy. Bildet
er fra promoteringen av stevnet under Landsstevnet
i Evje i 1993. I bassenget sitter Marianne Bjørgen
og Øyvind Funderud.
24
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Test av profileringsartikler
Vi har tatt en titt på ulike profileringsartikler Norges Bygdeungdomslag har hatt gjennom årenes
løp og rullet terningen.
Juryen har bestått av:
Ellen Krageberg, medlem i NBU siden 1988.
Om produktet: T-skjorter med «NBU»
bortgjemt i mye grafikk, ble laget til et
kulturprosjekt i 2009 i et begrenset opplag.
Nytte og funksjonalitet: T-skjorter er alltids nyttig. Har pent snitt, men størrelsene er alt for små.
Estetikk: Her har noen vært litt for kreative på tegnebrettet. Det kommer ikke frem noe budskap.
Moderne og tidløs?: Ikke moderne nå, og antagelig ikke helt moderne da det kom ut heller. Tror ikke
helt det traff BU-ånden.
Flere verv i Biri og Oppland BU, samt flere hovedkomiteer. Jobbet på NBU kontoret fra 1998 til 2001 og
har flere profileringsartikler på samvittigheten. Er nå
leder i Norges Bygdekvinnelag.
Marte Olimb, medlem siden 2005. Hatt flere verv
i Østre Toten, Jevnaker BU og Oppland BU. Jobber
nå på kontoret med blant annet medlemsrekruttering.
Signe Lindbråten, generalsekretær i NBU. Har tid-
ligere jobbet med profilering og verving i flere frivillige organisasjoner.
Om testen:
Et lite utvalg av logo- og kampanjeprodukter produsert av NBU sentralt gjennom tiden ble testet. Av
plassmangel har vi ikke tatt med alle produktene vi
testet. Det er begrenset informasjon om produksjonsår for disse produktene så vi tar et lite forbehold om
bakgrunnsinformasjonen.
Om produktet: Den såkalte «storskjorta». En voldsomt
stor skjorte i naturbomull med
treknapper – kan minne om
noe kommunistene ville likt.
Ble produsert på tidlig 90-tall.
Nytte og funksjonalitet: Den passer
i alle fall til alle. Den robuste og stive
kvaliteten gjør at den gjerne kan brukes
som fjøskjole.
Estetikk: Ellen hadde en slik i sin tid,
men bruke den aldri. Fargen er veldig
lite tiltrekkende for jenter og treknappene gjør det ikke noe bedre.
Moderne og tidløs?: Store klær var
moderne, men fargene og designet på
denne gjør at den passer bedre i kommunistbevegelsen enn på freshe bygdeungdommer.
25
Om produktet: Svart t-skjorte med NBU-logo foran og «bli
med» bak. Første opplag trykket i 2014, andre i 2016.
Nytte og funksjonalitet:
Veldig nyttig, og NBU kommer tydelig
frem både foran og bak. God kvalitet og
svart passer til det meste.
Estetikk: Som et produkt som skal gi
NBU oppmerksomhet er den pen, men i
seg selv er den ikke voldsomt vakker.
Moderne og tidløs?: Så lenge vi ikke
får ny logo vil denne være aktuell. Aldri
av mote, aldri på mote.
Om produktet: Såkalt «Onestrapbag» med
NBU-logo. En sekk med
en skråstropp som var
meget populær i noen minutter på nittitallet. Produsert i 1998.
Nytte og funksjonalitet: Veldig
funksjonell, enkel å ta av og på med
borrelåsen, plass til Nokia 5110 foran
og rommet bak er tilpasset en sekspakk.
Estetikk: Som et profileringsprodukt er den fin, men produktet i seg
selv er ikke særlig kledelig, i alle fall
ikke på jenter. (Journ.anm: Det viser
seg at Ellen har selv vært med på å
produsere dette produktet og juryen
splitter seg i om dette fortsatt står seg
som et godt produkt eller ikke).
Moderne og tidløs?: Dette var et
topp moderne produkt i 1998, men nå er det selve symbolet på alt det vi ikke
savner fra 90-tallet.
PS! Dissens ved generalsekretær: terningkast 2
Om produktet: Genser med
fargeblokker i rosa, hvit og blå
med «Sats på bygda» foran.
Laget i forbindelse med «Sats på
bygda»-prosjektet på 80-tallet.
Nytte og funksjonalitet: Enda mer
nyttig med genser i kalde Norge enn en
t-skjorte. Budskapet kommer tydelig frem.
Estetikk: Veldig kul genser. Fine og
utypiske BU-farger. Pent som plagg i seg
selv og budskapet kommer tydelig frem.
En favoritt blant juryen.
Moderne og tidløs?: NBU forutså den
populære ballgenser-moten på 80-tallet
med denne genseren. I dag er den igjen
retro-kul.
Om produktet: Oransje
«Stem
bestem»-t-skjorte
med påskriften «Stem 12.
september» bakpå. Produsert i forbindelse med
valgprosjektet i 2005.
Nytte og funksjonalitet: Veldig
nyttig som maleplagg. Budskapet
kommer tydelig frem og den skrikende
fargen gir mye oppmerksomhet.
Estetikk: Dekker det best basale
behovet for å ha tøy på kroppen,
ellers ulekker farge og passform.
Hvem kler egentlig oransje?
Moderne og tidløs?: 13. september
2011 ble denne uaktuell.
Om produktet: Hvit enkel
t-skjorte med den gamle kornakslogoen. Produsert på 70-tallet.
Nytte og funksjonalitet:
NBU-logoen kommer tydelig
frem. Et nyttig produkt i god kvalitet.
Estetikk: Pent og enkelt design i farger
som passer fint sammen. Så enkel at det
fortsatt er moderne.
Om produktet:
Kassett
laget i forbindelse med «Få
swing på bygda di»-prosjektet i 1986.
Samlekassett med diverse
sanger og fresh rapp
om NBU og ungdom på
bygda mellom sangene.
Nytte og funksjonalitet: Litt slitsomt med
den rappen mellom sangene, men det får til en viss grad frem budskapet. Fungerte nok fint intern i organisasjonen for å få fokus på prosjektet.
Estetikk: Litt usikker på i hvilke sammenhenger denne ble bruket, kanskje i bilen?
Rappen gjør at man ikke kan bruke den på fest i alle fall.
Moderne og tidløs?: Juryen slet litt med det tekniske – var ikke lett å få tak i
spiller, men lyden og budskapet er fint. Flere av sangene er evige slagere.
26
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
NBU landet rundt
Planla året på
nemndshelg
Har du tips til hva vi bør skrive om på
fylkessidene? Send mail til: [email protected]
HEDMARK: Hedmark Bygdeungdomslag har tre år på rad mottatt tevlingspokalen under Landsstevnet, og nå
satses det på å øke rekrutteringen og
tevlingsdeltakelsen ytterligere i fylket.
TEKST OG FOTO: MAJA AAS, MEDLEM I INFONEMNDA
TEKST OG FOTO: CAMILLA BYE, INFOLEDER I HEDMARK BU
Rundt 20 ungdommer var til stede denne solfylte vårhelgen. Her ble det planlagt aktiviteter og lagt planer
for året. I tillegg var det sosialt opplegg med leker,
konkurranser og temakveld.
Helga var delt opp i nemndsdeler hvor nemndene
jobbet hver for seg, og fellesdeler hvor alle jobbet
sammen.
Under årsmøtet i Hedmark Bygdeungdomslag ble det
vedtatt at fylkeslagets temaår for 2016 skulle være
tevling.
En av fellesdelene på lørdagen var foredrag ved
bygdepolitisk nestleder Gulbrand Romsaas. Han
fortalte om bygdepolitikk og forklarte flere begreper
innenfor temaet.
TEMAFEST: Deler av gjengen har tatt på seg
campinguniformen i forbindelse med campingtemakveld.
Campingtema
På lørdag kveld var det tid for temakveld, nemlig
camping. Folk kledde seg opp i grilldresser, slitte tskjorter og slippers. Nybrottsnemnda stod for middagen; grillmat med masse godt tilbehør.
På søndag la alle nemndene fram sitt arbeid. Den
harde jobbingen kom godt fram her. Det ble blant
annet planlagt temakveld for landsstevnet, oppdatering av Ekko, bedre oppfølging av lokallaga, i tillegg
til at alle nemndene laget egne mål.
KJØKKENTJENESTE: Amalie
Trandem, Aurora Sveia Berntsen,
Simen Gjølberg Johansen sørger
for middagen.
Så flisføyka står!
Som sagt så gjort: Bragernes torg er fylkets absolutte
senter for uteliv, og kommunen liker varierte kulturopplevelser. Vi tromma sammen mannskapene og
rigga i stand. 19 tevlere og en jevn strøm av tilsku-
God oppslutning
Siden årsmøtet har de flinke lokallagene våre arrangert alt fra kurs i 5 om dagen, swingkurs og swingkvelder, kurs i eksteriørbedømming av sau, blomsterdekorering og spekematanretning.
Oppmøtet på arrangementene har vært veldig
bra, og vi håper å se alle fremmøtte under tevling
både på Fylkesstevnet, Landsstevnet og Høstarrangementet.
BLOMSTERKURS: Instruktør Christine Sundmoen lærer bort blomsterdekoreringsknep til Ingalill
L. Kristiansen (til venstre) og Madelen Løvlien.
HEDMARK: Hedmark Bygdeungdomslag har i løpet av de siste årene
samlet inn store summer til Krafttak
mot kreft, og også i år engasjerte hele
ti av våre lokallag seg i innsamlingsaksjonen. Dette resulterte i en sum på
over 170 000 kroner.
TEKST: CAMILLA BYE, INFOLEDER I HEDMARK BU
FOTO: TRUDE MYHRE, INFOLEDER I FURNES BU
Bygdeungdommene fra Hedmark, i samarbeid med
andre organisasjoner og frivillige, samlet i løpet av
de to første ukene i mars måned inn 172 807 kroner
til inntekt for Krafttak mot kreft.
De fleste innsamlingene skjedde i regi av Bygdeungdomslaget, men noen lokallag hadde også god hjelp
i samarbeidet med de lokale bygdekvinnelagene.
Sørger for bedre livskvalitet
Pengene skal gå til å bedre livskvaliteten til pasienter
TEKST: SIGMUND ANDERSSON
FOTO: SIGMUND ANDERSSON OG TORGEIR JORDE
Mange skuelystne
Hedmark har hatt og har fremdeles en rekke gode tevlere, og vi håper nå på å øke rekrutteringen ved å tilby
et bredt spekter av tevlingskurs- og arrangementer.
Godt samarbeid
BUSKERUD: 21. mai var foreløpig
høydepunkt i en ny kultur. Bragernes
Torg er sentrum i Norges femte største
by, Drammen og denne dagen ble det
arrangert Stihl cup her.
Så da vi var på Høstarrangementet i Mysen med
elleve li-unger og ingen tevla motorsag fant vi ut at
vi burde ha et tevlingskurs. Med en europamester i
nabolaget var det ingen sak å få til et godt kurs, og
da spørsmålet om hvem som skulle arrangere årets
Stihl cup dukka opp så var vel reaksjonen «ja, hvorfor ikke?»
Tevlingskurs
Hedmark BU tok et krafttak mot kreft
Bygdepolitisk input
Ble kurset av europameste
27
Med tevling i fokus!
AKERSHUS: Helgen 22.-24. april var
hele fylkesstyret og deres nemnder samlet
på Furukollen feriehjem på Neskollen for
å planlegge det kommende arbeidsåret.
Freddy Kalas hadde tenkt å bruke torget til musikkvideoinnspilling denne lørdagen, men fikk klar
beskjed fra kommunen om at her er det Lier Bygdeungdomslag som ruler scenen.
I Lier er det mange som har et forhold til motorsag,
enten som skaubrukere, bønder eller arborister midt
i markedet for folk med skygge på verandaen og alt
for mye penger.
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
SAMLET INN PENGER: Furnes Bygdeungdomslag er et av lokallagene som har vært med å samle
inn penger til Krafttak mot kreft i vår.
og pårørende, slik at de får så mange gode leveår
som overhodet mulig. Dette er en sak som har fått
mye fokus i Hedmark BU etter at Kreftforeningen har
Kombinerte motorsagkurs og Stihl cup
HELE GJENGEN: Tevlere, dommere, og ikke minst dugnadsgjeng etter endt Stihl cup midt i Drammen by.
ere samt god stemning og positive tilrop fra samtlige
utesteder.
Vi satser på mange nye runder med flisføyk og
god stemning også i framtida!
NYBEGYNNER: Hilmar Hansen
fra Frogn & Nesodden BU hadde aldri
tevla før. Han fikk gjennomgått regelverket ti sekunder før startklokka peip,
men klarte seg likevel brukbart på
resultatlista. Det er ikke farlig å prøve!
HORDALAND: 23. april arrangerte
Kvam BU og Hordaland BU motorsagkurs
og Stihl cup ved Dalatun i Norheimsund.
Deltagarane øvde på sverdsnu før dei bevegde
seg vidare til løypa og fikk prøve seg på kvisting, i
tillegg til å lære seg kva teknikkar ein bør tenke på.
TEKST OG FOTO: HORDALAND BU
Sol og snø
Klokka 09.00 stod jenter og gutar med skogskle på,
motorsagene låg klare og stokkane stod og venta for
dagens motorsagkurs etterfylgt av Stihl cup.
Det var Johnny Rosseland som var kurshaldar denne dagen. Etter å ha fylt bensin og olja på saga, og
lært seg grunnleggande sikkerhet og teknikk i bruk av
motorsag fikk ungdommane prøve seg.
Trøblete start
– Dette såg så lett ut da du gjorde det, seier Helena Bru til Rosseland, etter at ho drog i startsnora.
Motorsaga ville nemlig ikkje starte. Etter mykje prøving og litt hjelp viste det seg at det var ei kald motorsag ho hadde med og gjere, og det er ikkje berre
berre.
Stihl cupen starta klokka 12.00. 13 deltagarar deltok
på tevlinga, nokon var nybegynnarar og andre har
vore med før. Jone Tyssedal tok førsteplassen framfor
Åmund Kolltveit og Torstein G. Storaas.
Sol og snø prega været, men publikum hadde med
seg campingstoler og gode kle.
Pengar til Malawi
Kaffi og varme vaflar blei selt til inntekt for Malawiprosjektet «Bønder støtter bønder», som er eit samarbeidsprosjekt mellom Utviklingsfondet, Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag.
MOTORSAGKURS: Kursholdar Johnny
Rosseland følgjer med når Helena Bru kvistar under
Stihl cupen.
holdt foredrag under årsmøtet, og de siste årene har
flere og flere lokallag tatt del i aksjonen.
28
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
NBU landet rundt
Har du tips til hva vi bør skrive om på
fylkessidene? Send mail til: [email protected]
Gjemnes BU 20 år!
Krafttak mot kreft med OBU
MØRE OG ROMSDAL: Lokallaget
Gjemnes Bygdeungdomslag feiret sine
første 20 med bankett.
OPPLAND: Oppland Bygdeungdomslag har i flere år samlet inn gode
penger til Krafttak mot kreft. Engasjementet for å ta dette krafttaket er økende i lokallagene våre, og i år resulterte
det i en totalsum på 55 948,50 kroner
til Kreftforeningen!
TEKST: RENATE BERG STRAND, INFOLEDER GJEMNES BU
FOTO: ELIN STEINKJÆR
Gjemnes Bygdeungdomslag, ett av de fire lokallagene i Møre og Romsdal, har 20 års-jubileum i
2016. 16. april inviterte vi derfor nye og gamle medlemmer i MRBU, samt Gjemnes Bondelag til bankett
på Batnfjord Samfunnshus.
TEKST: SOLVEIG BLEKEN, LEDER GRAN/BRANDBU BU
FOTO: GAUSDAL BYGDEUNGDOMSLAG
30 til bords
Det var totalt 30 gjester til bords under banketten,
med god mat servert av Victor – en lokal kokk i
Gjemnes. Etter middagen var det duket for kaffe og
kaker, men bak i kulissene var det lurerier på gang.
Komiteen hadde nemlig laget en kake av tre, og håpet at en intetanende gjest skulle bite på kroken. Og
jammen skjedde ikke akkurat det – til brølende latter
fra hele forsamlingen.
GJEMNES BU HAR BLITT VOKSEN: 30 personer ble invitert til 20-årsjubileum i regi av Gjemnes
Bygdeungdomslag.
Gaven tatt i bruk
Under kaffen fikk jubilanten en flott bålpanne i gave
fra Gjemnes Bondelag – og denne ble innviet noen
uker etter på bålpanne-festen i regi av lokallaget.
Kaffen ble etterfulgt av en heidundrende jubileumsfest
med egen trubadur. Her var det åpent for alle som
ikke rakk banketten.
Vi hadde det kjempegøy, alle sammen!
NORD-TRØNDELAG: Satser på å få
til motorsaglag på Landsstevnet.
At kreftsaken er en sak som engasjerer, er det ikke tvil
om, og lysten til å gi er stor. Medlemmene har i flere
år vært flinke til å engasjere seg og arrangere innsamlingsaksjoner, og i løpet av årets to aksjonsuker
har Oppland Bygdeungdomslag samlet inn den nette
sum av 55 948,50 kroner til Kreftforeningen. Mange naturtalenter på Stihl cup
ROGALAND: Flere av deltakerne
hadde aldri tatt i en sag før.
TEKST: VILDE BILSTAD, INFOLEDER ROGALAND BU
FOTO: ALISE TORLAND
Til tross for dette viste det seg å være mange naturtalent fra det flate fylket som Rogaland er. Alle deltakerne stilte opp med godt mot og topp humør.
Håper på økt motorsaginteresse
Lørdag 21.mai arrangerte Levanger Bygdeungdomslag fylkesuttak i Stihl cup under de årlige «Moandagan» ved Magneten kjøpesenter.
Sandnes BU er selv fornøyde med utførelsen av øvelsene, og håper videre at andre lokallag i fylket vil
sette i gang med motorsagtevlinger for å øke deltagelsen, og forhåpentligvis kvalifisere noen til norgescupen. Rogaland BU har og et håp om at motorsag med dette skal bli en mer populær og attraktiv
tevling, slik man ser i andre fylkeslag i dag. Tradisjonelt arrangement
Det har blitt en tradisjon at vi stiller opp med motorsagtevling på Moan, og det er populært blant publikum.
Åtte tevlere deltok, deriblandt to damer, og det gir
håp for at vi fortsetter den gode trenden med å stille
motorsaglag på Landsstevnet
FIKK MED SEG POKALEN HJEM FOR GODT: Jublende opplendinger da det ble klart at pokalen gikk til dem – for tredje året på rad.
Fikk med pokalen hjem
OPPLAND: Helga 18.-20. mars
arrangerte Gran/Brandbu Bygdeungdomslag årets HedOpp-kamp. Her var
det tevlinger av forskjellige slag og
med strålende vær, godt oppmøte og
med seier til Oppland kunne vel ikke
helga gått stort bedre!
TEKST: SOLVEIG BLEKEN, LEDER GRAN/BRANDBU BU
Rundt 100 bygdeungdommer fra Hedmark og Oppland tok turen til Grymyr i Vestre Gran for å kjempe
om pokalen.
Mange deltakere
Tevlingsdeltakelsen var god, spesielt fra opplendingene sin side. Vant vi HedOpp-kampen i år, fikk vi
tross alt med oss pokalen hjem – for tredje år på rad,
og dermed for godt.
Stevnehelga startet fredag med innkvartering på
Grymyr skole etterfulgt av bygdequiz og pølseservering på Fjordvang, som var festlokalet for helga.
Tevling og bankett
På lørdag ble det tevlet i Stihl cup, borddekking, 5
om dagen, handyman og eksteriørbedømming av
storfe og hest. På kvelden var det tid for bankett, premieutdeling og fest på Fjordvang. Bandet Dum og
Deilig spilte opp, og det ble en kveld med god stemning, dans og sang utover seine nattetimer. Knuste hedmarkingene
Spenningen var på topp under premieutdelinga, og
for Oppland sin del toppet den seg da det ble klart at
hedmarkingene ble knust og opplendingene kunne ta
med seg pokalen hjem.
Gratulerer og hurra for alle opplendinger som tok
i et tak for å få hjem pokalen!
Og tusen takk til hedmarkingene som tok turen
over «elva» for å kjempe om pokalen nok et år.
STIHL CUP: Ni gutter og tre jenter deltok på Stihl cup i Sandnes i april.
Med fokus på bygda i 2046
SØR-TRØNDELAG: I mai var det
Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag sin
tur til å ha ansvar for jubileumsprosjektet til NBU.
TEKST OG FOTO: JULIE GUNNERØD, INFOLEDER
SØR-TRØNDELAG BU
Hvert fylkeslag har ansvar for å gjennomføre en
aktivitet i forbindelse med jubileumsprosjektet «Bygda:2046». I mai var det vår tur. Vi ville prøve å engasjere flest mulig, men mai er som kjent en travel
måned for mange og å få til noe arrangement så vi
på som litt vanskelig.
Fra ordførere til bønder
Dermed bestemte vi oss for å lage noen spørsmål som
vi kunne stille forskjellige folk i fylket vårt, angående
hvordan de så for seg bygda om 30 år. Vi lagde
ei lang liste over folk vi ville spørre. Det var alt fra
ordførere til unge bønder og oss selv. Svarene ble
publisert på vår Facebook-side så snart de kom inn.
Vil bo på bygda
De fleste som svarte var klare på at folk vil fortsette å
bosette seg på bygda, også om 30 år. Det vil være
bedre infrastruktur og mer automatikk i landbruket.
Flere arbeidsplasser var også nevnt hos mange. Dette
er nok faktorer som gjør at det vil enda mer attraktivt
å bo på bygda.
Inkluderende bygder
Landbruket er viktig for mange – både for bevaring av kulturlandskap og arbeidsplasser. I tillegg
nevner flere at skal bygda bestå må den være
inkluderende. Innvandrere skal være like velkomne
som andre i bygda. Skoler og barnehager, samt gode
kulturtilbud er også noe som flere ser på som viktig.
RESULTATET: Vi stilte
mange mennesker spørsmål
om Bygda 2046 og fikk laget
en «skoledagbokmal» og
publiserte bildet på Facebooksiden vår.
29
Men det stopper ikke med bøssebæring. Flere lokallag har i tillegg donert bort større summer etter å ha
gått i overskudd på ymse arrangementer. Blant annet
ga Øyer/Tretten Bygdeungdomslag overskuddet på
1100 kroner etter et fjøspub-arrangement, Gausdal
Bygdeungdomslag ga overskuddet pluss en donasjon
fra egen kasse, totalt 20 000 kroner, fra en konsert
med gausdalsbandet G35.
Vi håper denne gode tradisjonen vedvarer, og takker alle som var med og bidro.
Flinke med saga
TEKST OG FOTO: ODA HOLLINGSÆTER, INFOLEDER
NORD-TRØNDELAG BU
PALLPLASSERING: Erik
Okkehaug tok
andreplass i Stihl
cup på Levanger 21.
mai.
Stort engasjement
Ga bort overskudd
Sandnes Bygdeungdomslag arrangerte 9. april Stihl
Cup på Svilhus. Total deltok 12 stykker – ni gutter og
tre jenter. Denne tevlingen var en amatørtevling, hvor
mange av deltakerne aldri hadde tatt i en sag før.
Stihl cup på Levanger
1.plass: Stig Hofstad (Stjørdal BU)
2.plass: Erik Okkenhaug (Levanger BU)
3.plass: Kjell Inge Munkeby (Levanger BU)
Beste dame: Jenny Skagen (Levanger BU).
Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon der pengene som samles inn går
uavkortet til kreftforskning og livsforlengende og
forbedrende tiltak til pasienter og deres pårørende. BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
30
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
NBU landet rundt
Vellykket vestfoldmesterskap
VESTFOLD: Lørdag 7. mai ble det
arrangert vestfoldmesterskap i Sande.
TEKST OG FOTO: KATHRINE SKAUG, INFOLEDER
VESTFOLD BU
Vestfoldmesterskapet ble arrangert for andre gang,
og nok en gang var det en suksess med mange tevlere og tilskuere.
Blir mer populært å tevle
Mange bygdeungdommer fra Vestfold og andre
fylker tok turen til Sande for å delta på tevlinger – og
ikke minst for å se på andre tevle. I de siste årene har
medlemstallet til Vestfold økt betraktelig, som også
har ført til at tevlingsinteressen blant medlemmene
har blitt større.
Tevlingene som ble arrangert denne dagen var
Stihl cup, TRT, kokkekamp og borddekking. Det var
mange deltagere på alle tevlingene, og kreativiteten
og engasjementet til tevlerne skal det ikke stå på.
Vellykket vårdag
Alle var storfornøyde etter endt dag. Både tevlere og
publikum koste seg i sola.
Dagen ble avsluttet med låvefest, hvor mange
bygdeungdommer tok turen for å se igjen venner og
kjente – og svinge seg på dansegulvet til trubadur Sondre Bamrud, som sørget for god stemning hele kvelden.
TEVLET I KOKKEKAMP: Fra venstre og rundt bordet: Gunn Jorunn Sørum, Benedikte Didrikson,
Mathias Lien Nordhaug og Pål Agnar Tveitan
BEDRIFTSBESØK: Sammen med Bondelaget og Bygdekvinnelaget fikk medlemmer i Eidsberg og Hærland mulighet til å besøke Nortura Hærland. Det ble en
lærerik ettermiddag for de cirka 70 frammøtte.
Bedriftsbesøk på Nortura Hærland
ØSTFOLD: Bygdeungdommer, bygdekvinner og medlemmer i Bondelaget fikk
omvisning blant kyllinger og kalkuner.
Onsdag 6. april arrangerte Eidsberg og Hærland
Bygdeungdomslag bedriftsbesøk på Nortura Hærland. Her har Nortura nylig åpnet nytt kylling- og
kalkunslakteri som slakter 12 000 kyllinger i timen.
TEKST OG FOTO: MAREN ANNA BRANDSRUD,
SEKRETÆR, EIDSBERG OG HÆRLAND BU
Stor interesse
Nærmere 70 bygdeungdommer, bygdekvinner og
bondelagsmedlemmer fikk se den imponerende
fabrikken. Bedriftsbesøket startet med en presentasjon der byggeprosessen, fabrikken og Priors arbeid
ble presentert. Deretter ble det servering av pølser før
omvisningen.
Vi fikk følge hele prosessen, fra mottak av kylling
og kalkun med vaskeri av kasser og trailere, deretter
slakteavdeling og til slutt kjølelagre og ekspedisjonsavdeling.
STIHL 90 år!
STIHL fyller 90 år i 2016. Vi ser frem mot 90 nye sterke
år som kvalitetsleverandør av skog og hage produkter!
Les mer om STIHL på: stihl.no
stihl.no
32
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
33
Tre generasjoner om bygda, fremtiden og gamle dager
LIVSERFARING: Dagfinn Sundsbø ble født det
året Norges Bygdeungdomslag ble stiftet. –NBU
trengs mer enn noen sinne, sier han.
korn. Vi hadde to meierier i Fet kommune, men nå er
det ingen igjen på hele Romerike. Når jeg deltar på
Bondelagets arrangementer, er det tre-fire av de frammøtte som har full jobb på gården og 30-40 stykker
som har full jobb utenfor gården og driver jorda på
kvelden, eller leier den bort. Bygda har endra seg,
men det er fint å se at bondefellesskapet fortsatt er
der.
FREMTIDEN: Jens Andor Sogn er sønn av to NBU-medlemmer og kjenner organisasjonen godt til tross for hans unge alder.
UNGDOMMEN: Anne Siri Himle er 17 år er født og oppvokst på Voss. Hun ser for seg en fremtid hvor
hun bor på bygda.
I forbindelse med 70-årsjubileet har vi
stilt spørsmål til tre personer på henholdsvis 7, 17 og 70 år om bygda de
bor i, hvordan de ser for seg fremtiden
på bygda og ungdommen nå tid dags.
– Hva har NBU betydd for deg? og bygda di?
– For meg har det medlemskapet i Bygdeungdomslaget gjort at jeg har blitt kjent med mange flere
mennesker. Det blir arrangert mange morsomme
aktiviteter – både fester, tevlinger og andre ting som
jeg kan delta på.
TEKST: MARTE OLIMB, GUNN JORUNN SØRUM OG
RAGNHILD MELAND Foto: Privat
Vi møter Jens Andor på snart sju år, som er ektefødt
NBUer, og allerede har flere landsstevner bak seg.
Han bor på en flott sauegård i Sognbygda på Jevnaker, og er akkurat ferdig med middagen etter skoledagen. Snart er han klar for å gå ut igjen i fjøset for
å se til de nyankomne lammeungene.
– Hva er det beste med å bo på bygda?
– At det er sauer her! Og fjøslukt, sier han og smiler.
Det har dom ikke i byen der onkel bor.
Hvordan tror du bygda di vil se ut om 70 år?
– Jeg trur det er masse hus her! Og at det er
dinosaurer og veldig grått. Nei, det var visst i fortiden
det. Jeg trur far og mor bor oppi huset der farmor bor
og jeg bor nedi leiligheten her, sier han og peker ned
i etasjen under.
– Har du noen tips til dagens bygdeungdom?
– Jeg trur bygdeungdommen driver med kunst og
internett, også synes jeg at de skal prate mer om
kristendom. Kan det siste være et hint om at vi bør
beholde den kristne formålsparagrafen? Spør mor og
blunker lurt.
– Hvordan har du lyst til å bo når du blir større?
– Her, i leiligheten under her, også skal ungene mine
bo oppe og komme ned og vekke meg om morgenen.
– Tror du at du blir medlem i NBU når du blir stor?
– Ja, så klart! Jeg skal drive med kunst i BU.
– Hva vil du bli når du blir stor?
– Søppelmann! Kommer det kontant fra gutten, mens
far står og rister på hodet i bakgrunnen. Finn på no’
anna da? Nei, far, jeg bestemmer hva jeg vil bli, og
det er søppelmann.
– Hva skal du gjøre om kvelden da?
– Da skal jeg gå tur med hunden min. Det skal være
en hund som kan gjete sauene, så jeg kan slappe av
litt på sofaen. Også skal jeg ha hest, og gris og ku.
I en stor låve nedpå her, sier han og peker i retning
fjøset. Nei, der, sier han og peker i en annen retning
ut mot hagen.
Ungdommen
Anne Siri Himle (17) er født og oppvokst i Bordalen
som ligger fem kilometer sør for Voss sentrum. Hun
går for tiden på videregående og gleder seg til å ta
fatt på barnehagelærerutdannelse på sikt.
– Hva liker du best med bygda du bor i?
– Det er veldig fint her, både sommer og vinter. I
tillegg syns jeg det bor en passelig mengde folk i
bygda, også liker jeg at det skjer litt ting her – at det
ikke er helt «dødt».
– Hvorfor er det bra å være ungdom og bo i bygda di?
– Det er et godt miljø her. Og som nevnt er det verken
for mange eller for få som bor her. Det gjør at du
finner folk som er lik deg, men uten at det er alt for
mange folk rundt deg. Det er mye å finne på – både
arrangerte ting, men det er også mange fine plasser
man kan dra for å «henge». Også er det er flotte
muligheter til å gå fine fjellturer her.
– Er det viktig for deg å velge en utdanning hvor du
kan få jobb og flytte tilbake til bygda etterpå?
– Jeg har «alltid» visst at jeg vil bli barnehagelærer.
Yrket gir jo meg en mulighet til å flytte tilbake til Voss,
så jeg har aldri vurdert om det er viktig for meg eller
ikke i valg av yrke. Men å flytte tilbake til Voss er noe
jeg godt kan tenke meg – og om det ikke blir Voss, så
har jeg i hvert fall et sterkt ønske å kunne bo i en bygd.
– Hva har NBU betydd for bygda di?
– Blant annet bidratt til at ungdommene i bygda
har hatt en bra plass å være når de skal på fest.
Mange har nok også blitt mer informert om og
engasjert i landbruket og Bygde-Norge ved å være
medlem.
– Hva tenker du er best – å vokse opp i en bygd eller
i byen? Og hvorfor?
– Jeg tenker at det er best å vokse opp på bygda. Det
er mer fritt rundt deg, og du har ikke folk rundt deg
heile tida. Jeg føler også at det er tryggere å bo på
bygda. Du lærer mer om hvordan ting fungerer, og
man blir gjerne mer arbeidsom og hjelpsom når det
gjelder fysisk arbeid. Jeg har et inntrykk av at folk
som vokser opp på bygda generelt er tøffere, og at
de ikke er redde for å ta i et tak. I tillegg får du et
bedre forhold til naturen.
– Hvordan tror du bygda di ser ut om 70 år?
– Hvis den nåværende utviklingen fortsetter frykter
jeg at det ikke er så mye av den «vesle» bygda igjen.
Bygda blir da mer lik en by, og det syns jeg er synd.
Født i 1946
Dagfinn Sundsbø blir 70 år i september, og er
oppvokst på en gård i Fet på Romerike. Der var
det ikke BU-lag, men Dagfinn ville gjerne på
stevne, og har senere vært medlem i både Bærum og
Trøgstad BU. Som medlem fikk han med seg minst ti
BU-stevner, og i 1975 satt han i hovedkomiteen for
Landsstevnet på Hvam.
– Hvorfor er det viktig å jobbe for levende bygder?
– Levende bygder har med både samfunnssyn og
identitet å gjøre. At bygda lever betyr jo at den
brukes slik den skal – til matproduksjon, virkesproduksjon, men også til naturopplevelser. Vi lever
av det naturen gir oss, ikke av fabrikkbygninger og
kjøpesenter. Jeg er jo oppvokst på bygda,men er ikke
odelsgutt og har aldri drømt om å bli bonde, men
jeg har bondeidentitet. Jeg gleder meg over at det
gror og gremmer meg over jord som ikke holdes i
hevd. Jeg vet at vi er veldig mange som har det sånn.
Bonde- og bygdeidentiteten lever i oss om vi bor på
Grünerløkka eller på Kapp.
– Hva er den største forskjellen på Bygde-Norge fra
når du var ungdom og til i dag?
– Det er blitt mindre. Da jeg vokste opp hadde vi ku,
gris, høns og korn. Så ble det gris og korn. Nå er det
– Trengs NBU i 2016, og hvorfor?
– Dere trengs mer enn noensinne, mener jeg.
Nettopp det faktum at det skjer så store endringer
rundt oss, gjør det viktig at noen tar opp kampen
for bygdesamfunnet, for naturbasert produksjon og
for bygdebasert kultur. Så husker jeg jo fra mine
egne dager i NBU at det sosiale fellesskapet er en
svært viktig del. Ungdom som blir med i BU i lokalsamfunnet sitt får det triveligere på bygda enn de
som ikke er med. Den trivselen og det fellesskapet
dere bygger, er minst like viktig som den ideologiske
oppvåkningen dere skaper.
– Hvordan tror du Bygde-Norge er om 70 år?
– Det er ikke så lett å si noe fornuftig om det, men jeg
kan jo håpe og tro. Jeg opplever at matproduksjon
og naturforvaltning har fått en høyere status igjen
de siste årene. Det håper jeg utvikler seg videre.
Antagelig vil vi se at bygdesamfunnet blir viktigere som opplevelsesarena for folk. Da håper jeg
vi ikke utvikler bygda som en ren turistdestinasjon.
Bygdefolk må gjerne gjøre seg næring av å være
turistverter, men det er viktig at by og bygd ikke
fjerner seg mer fra hverandre enn vi allerede har
gjort. Vi er avhengig av hverandre, trenger å lære av
hverandre og rett og slett mennesker sammen.
– Har du en oppfordring til oss som er bygdeungdommer i dag?
– Vær stolt av bygda di og sett pris på det du kommer fra. Men du har ingen grunn til være hovmodig
– du er verken bedre eller dårligere enn naboen din
i Storgata.
34
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
35
FRA SPRINGAR TIL SWING
BU-fest og swingdansing går
hånd i hånd. Slik har imidlertid
ikke alltid vært…
TEKST: GUNN JORUNN SØRUM
FOTO: NBU-ARKIVET
Dro du på BU-fest for 70 år siden var det verken toner fra Spotify eller slitne coverband som flommet fra
scenen. Sjansen var derimot stor for at klang fra trekkspill og fele fylte bygdehuset, og slik skulle det være i
BU-sammenheng i flere tiår framover.
Etter stiftelsen i 1946 ble dans og leik fort populære aktiviteter. Mange lokallag arrangerte bygdefester
fra oppstarten med dans som mazurka, pols, reinledner eller polka som en naturlig del av festlighetene.
Kulturaktiviteten ble allikevel ikke representert i sentralleddet før i 1968, den gang med amatørnemnd
og leiknemnd.
- Fri oss for saxofonas raseri!
I Bygdeungdommen nr. 23 i 1939 kommer den første
referansen til swingsjangeren, beskrevet uten den helt
store begeistringen:
«Den slags musikk som kalles swing, og som serveres på mange av festa til bygdelaga i Oslo – og
andre steder. Det er snart ikke verd å høyre musikk
lenger hvis det ikke er «swing». Å herre – fri oss på
landsbygda for saxofonas raseri!».
Det blir sagt at 50-tallets NBU jobber for å
«demme opp for impulser utenfra» med
henvisning til rockeopprøret i byene. NBU som bærer og
viderefører av norsk kulturarv og tradisjoner
vektlegges tungt i de første tiårene, og de
tradisjonelle norske folkedansene hadde dermed sin
naturlige plass. Så sent som i 1983 ble det på et
møte i regi av leiknemnda konkludert med at norsk
folkedans, folkemusikk og nyskaping innenfor dette
området måtte prioriteres i NBU.
Leik på landsstevne
Leikaktiviteten var stor. Dette preget allikevel ikke
landsstevnet i stor grad, før man i 1970 prøvde seg
med leik også på Landsstevnet for første gang på
flere år. Det meldes at mottakelsen var lunken det
første året, men at oppslutningen etter hvert tok seg
såpass opp at leiken ble et fast innslag på stevnet.
I 1979 hadde 72 av NBUs lokallag egne
folkedansgrupper, og dette året ble det avholdet over
1000 kurs i folkedans i organisasjonen.
Swingen når bygdeungdommen
Ut fra årsmeldinger kan man lese at swing får større
plass i NBU rundt midten av 80-tallet, selv om man
kan anta at det ble dansa swing i BU også før dette.
NBU flørter på denne tiden med flere typer dans.
På landsstevnene 1985-1990 sto blant annet kurs
i gammeldans, swing, tango, samba, lambada og
breakdance på programmet.
I 1989 blir leik- og amatørnemnda slått sammen
til kulturnemnda slik vi kjenner den i dag. Året etter blir NBU-mesterskap i swing arrangert for første
gang, med 37 deltagende par. Nivået har vært høyt
fra starten, og ved flere anledninger har vinnerne
konkurrert for NBU i NM i swing, med gode resultater.
Publikumsfavoritt
På slutten av 90-tallet gikk antallet swingkurs ned,
men etter år 2000 kom en ny oppblomstring. I dag
er swingkurs en populær rekrutteringsaktivitet lokalt,
og swingtevling er fortsatt en deltagermagnet og
publikumsfavoritt.
Det blir gang på gang bevist at det ikke finnes
den musikksjanger man ikke kan danse swing til, og
kanskje er det derfor swingen fortsatt står så sterkt.
Ulike dansegrener har preget organisasjonen og
bygdefestene i større eller mindre grad. Dansegleden
er det imidlertid grunn til å tro at har holdt seg stabilt
høy gjennom de 70 år NBU har fått swing på BygdeNorge – for dansegulvene i bygdehusene fylles til
stadighet også i 2016.
Penger tilbake når du har kjørt pent
Som ung betaler du mer for
bilforsikringen, fordi du er mer utsatt
for skader. Da bør du få litt tilbake
når du har kjørt uten skader, synes
vi. Med Ungdomsavtalen kan du få
tilbake opptil 6 000 kroner når du
har blitt 23 år.
Ring oss på 03100 eller kom innom et
av kontorene våre, så hjelper vi deg.
A13_0261/04.2014
36
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
Den moderne bygda
Da bygdeforsker og professor Reidar Almås fortalte
en hviterussisk bygdesosiologstudent om den norske
bygda ble hun overrasket. I Hviterussland emigrerer
ungdommen til byene så fort de fikk mulighet. Slik
har det også vært i Norge, men nå vil ungdommen
gjerne bo i landlige omgivelser. Aldri har det vært
mer trendy å bo på bygda og snakke dialekt, men
det tok litt tid.
– Det som er spesielt med den norske bygda er
at den er såpass moderne. Folk har en moderne
livsstil og like levekår som i bysamfunnet. Du trenger
ikke reise lenger enn til Tyskland eller Frankrike for
å se store forskjeller på by- og bygdefolk, forteller
Almås.
Alene eller sammen?
Når det gjelder kommunestruktur tror jeg det er
vanskelig å være prinsippfast ved enten ja eller nei til
sammenslåing. I noen tilfeller kan sammenslåing være
hensiktsmessig, f.eks. av hensyn til geografi eller infrastruktur, mens andre steder kan kommuner klare seg
FAKTA
I spalten «BP har ordet» skriver bygdepolitisk
nestleder i Norges Bygdeungdomslag, Ragnhild
Duserud om et aktuelt tema. I dette nummeret
tar hun for seg kommunesammenslåing.
Forskjellene stagnerte på 70-tallet
Moderne etterkrigstid
Men la oss gå enda litt lengre bak i tid. Siden Norges
Bygdeungdomslag fyller 70 år i 2016 tar vi et hopp
tilbake for å høre hvordan det stod til i Bygde-Norge
i den første etterkrigstida.
– I 1946 var det en stor andel som jobbet i primærnæringene. Hele 30 prosent arbeidet i landbruket – til sammenligning er det to prosent som jobber
der i dag. På grunn av krigen var ekstra mange sysselsatt i matproduksjon, fortsetter han.
Etter krigen ble det stor etterspørsel etter arbeidskraft på grunn av gjenreising og industrialisering.
Moderniseringa av landbruket førte til mye overflødig
arbeidskraft på gårdene.
– Det skjedde også en mekanisering i landbruket.
Traktoren kom, i tillegg fikk folk fryse og kjølemuligheter og vaskemaskiner, noe som gjorde husarbeidet
lettere. Det ble også enklere å få ferske matvarer ut til
forbrukerne, sier Almås.
Flukten fra kuskit og fjøs
Da var det ikke bruk for mye av arbeidskraften til
tjenestejentene og drengene lenger. De måtte skaffe
seg arbeid utenfor gården, dermed fikk vi en «flukt
fra landsbygda». I byene var det et skrikende behov
for arbeidskraft.
– På denne tiden var det virkelig lavstatus å bo på
bygda. De som flyttet syns at de var heldige som de
kom seg bort fra kuskit og fjøs. De var gjerne litt høye
på pæra da de kom tilbake til hjemplassen, sier han.
Hvor mange kommuner blir vi til slutt?
Det er interessant å følge prosesser og vedtak i de ulike
kommunene. Det er kommuner som gjennomfører innbyggerundersøkelser uten at innbyggerne vet hva svarene skal brukes til, og det er kommuner som vurderer
sammenslåing med kommuner som ikke engang grenser til hverandre. Når noen kommuner også «konkurrerer» om hvem de skal slå seg sammen med, er det ikke
lett å forstå hvilke alternativer som i det hele tatt finnes.
TEKST: RAGNHILD MELAND, INFOKONSULENT I NBU
FOTO: BYGDEFORSKNING OG NBU-ARKIVET
Utjevningen kan vi takke velferdsstaten og oljepenger
for, men vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til
70-tallet for å se at gapet var større. Deretter skjedde
det mye, med blant annet utbyggingen av velferdsstaten.
– På 70-tallet var det ennå betydelige forskjeller
i både levekår, livsstil og klesdrakt hvis vi sammenligner bygda og byen. Etter hvert skjedde det en
utjevning da velferdskommunen ble utbygd. Dessuten virket innføringen av Folketrygden i 1967 og
inntekstsopptrappingen i landbruket fra 1976, sier
bygdeforskeren.
BP HAR ORDET:
Kommunereform har preget nyhetsbildet det siste halvannet året. I skrivende
stund er det flere kommuner som har
hatt og skal avholde folkeavstemninger,
og en rekke andre kommuner holder
på med innbyggerundersøkelser.
En av de tingene som er så spesielt med landet vårt er at du
ikke kan se forskjell på hvem
som er fra byen hvem som er
fra bygda.
VIL BO PÅ BYGDA: Å bo på bygda har blitt mer trendy de siste 10-15 årene.
Norges Bygdeungdomslag sier ja til levende bygder over hele landet.
Fra lavstatus til høystatus
Frykter tvangssammenslåing
Slik er det ikke nå lenger. Det er mer populært å bo
– Hvordan vil bygda forandre seg i framtiden?
på bygda nå enn noen gang. Folk drømmer om å
– Bygdene er fortsatt i rivende utvikling, og det meste
slippe bilkø, høye boutgifter og mange ønsker seg
er positivt. Men jeg frykter sentraliseringen av offentet småbruk på landet. I en underlige arbeidsplasser. Særlig tror jeg
søkelse utført av Norstat for Grønn
at kommunereformen kan være en
utdanning i 2013 svarte 2 av 3 at
trussel for bygda der kommunen
de kunne tenke seg å bo på bygda
betyr mye som arbeidsplass og
om de fikk relevant jobb.
samfunnsaktør. Identiteten er særI løpet av de siste årene har det
lig viktig for folk som bor i små
å bo på bygda gitt mer status enn
kommuner. Enda mer alvorlig er
før. Flere skildringer av livet på
det om vi får tvangssammenslålandet i media, kan være noe av
inger av kommuner. Det blir da
grunnen, tror Almås.
færre som får mulighet til å delta
– I Iøpet av de siste 10-15 årene
i lokalpolitikken, større avstand til
har det har blitt mer trendy å ha
politikerne og mindre deltakelse i
bakgrunn fra en bygd. Noe av
demokratiske beslutninger, sier han
grunnen kan være programserier
og kommer med et aktuelt eksemsom «Farmen» og «Jakten på kjærpel fra hjemfylket:
ligheten». Vi har også fått et godt
– Ta for eksempel Klæbu som
og variert tilbud innenfor kortreist
nå skal slås seg sammen med
mat og det er mye omtale av natur,
Trondheim. De får proporsjonalt
friluftsliv og bygdeturisme, forteller
1,5 representant i bystyret og
BYGDEFORSKER: Reidar
bygdeforskeren.
tidligere hadde de eget kommuAlmås er forsker og professor i
– Utbyggingen av bredbåndet
nestyre. Dette er tunge byrder
bygdesosiologi.
er også en faktor, selv om hele lanpå skuldrene til de som skal representere så mange mennesdet ikke er omfattet av det enda.
ker. Hvis man trumfer igjennom
Med bredbåndet og kommusammenslåing, som ikke er tilfelle i Klæbu der
nikasjonsmulighetene det gir har det kommet flere
jobbmuligheter. Bredbåndet har vært med på knytte
flertallet ønsker å bli en del av Trondheim, tror jeg
byen og bygda tettere sammen, både sosialt og
at lokaldemokratiet vil lide, avslutter Almås.
økonomisk.
37
Sikker
fremtid
godt alene slik det allerede er.
Det er viktig å ta i betraktning HVA som er målet
med en eventuell sammenslåing. Er det noe som ikke
fungerer i dag, som kan løses bedre i en større kommune? En sammenslåing fordi «politikerne» ønsker det
kan neppe være det beste argumentet.
Viktig med lokalkunnskap og tilstedeværelse
En kommune yter en rekke servicetilbud for innbyggerne, skaper arbeidsplasser og forvalter ressurser.
Jeg som innbygger verdsetter at en saksbehandler i
kommunen har lokalkjennskap til bygda (ja, ofte også
nabolaget) jeg kommer fra, og synes det er praktisk at
vedkommende har kontorplass i nærheten av der jeg
bor slik at det er enkelt å «stikke innom».
Jeg er spent på hvordan tjenestetilbud kan endres
gjennom en kommunesammenslåing – et av argumentene er jo å slå sammen flere tjenester og at de skal
få bedre kvalitet. Lokalkunnskap og tilstedeværelse tror
jeg heller ikke skal undervurderes.
Jeg stiller også spørsmål ved demokratiet vårt i de
tilfellene der mange kommuner slår seg sammen. I
mindre kommuner er det ikke uvanlig å kjenne en folkevalgt politiker. Dersom min kommune hadde blitt slått
sammen med fem andre kommuner tror jeg det skal
mer til for at jeg og mine sambygdinger vil ha like god
kjennskap til politikerne som det vi har i dag.
Engasjement og levende bygder
med når alle vedtak er gjort. Uansett hvor mange kommunestyrer vi ender opp med, er det viktig med gode
talerør for bygdefolket – og bygdeungdommen.
Det sier oss at vi i Bygdeungdomslaget må fortsette
det arbeidet vi gjør med å skape engasjement på
bygda og å fremme bygdenes interesse – selv om det
kanskje skulle bli lengre vei til ordføreren og de som
bestemmer.
Regjeringen vår, med Jan Tore Sanner i spissen, har
virkelig fått kommunestruktur på agendaen. Det er
vanskelig å spå hvor mange kommuner vi sitter igjen
Spar smart nå!
GSU
5%
BSU
4%
Uansett hva fremtiden bringer har vi spareproduktet som passer for deg!
Med en generelt lav sparerente har du som er ung en stor fordel, nemlig mulighet for å spare i BSU og GSU med ekstra god
rente. Skal du i fremtiden kjøpe egen gård eller bolig, er det smart å spare litt hvert år, allerede nå – det kan bli mye på sikt!
Les mer på Landkredittbank.no eller snakk med oss på 23 00 08 00
38
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
BYGDEUNGDOMMEN
02 • 2016
39
TIPS & TRIKS:
Jubileums-
QUIZ
1: Hvor mye kostet et medlemskap i
NBU i 1947?
a)1 krone b) 50 øre c) 75 øre
2: Hva er det nordligste stedet NBU
har arrangert stevne?
a) Hammerfest i Finnmark b) Nordreisa i Troms
c) Evenes i Nordland
3: NBU har hatt 35 ledere. Hvilket
av dagens fylkeslag har aldri fostret
en leder i NBU?
a) Møre og Romsdal b) Nord-Trøndelag c)
Vestfold
4: Hvilket år hadde NBU sist like
mange medlemmer som i 2015?
a)1990 c) 1957 c) 1994
5: Hva het NBUs første leder?
a) Harald Røed b) Gunnar Nyerrød
c) Erik Skjeseth
6: Hva stod egentlig forkortelsen
NBU for før navneendringen i 1946?
a) Norsk Bygdeungdom b)Norges Bygdeungdoms Forening c) Norges Bondelags Ungdomsfylking.
7: På hvilket landssteve ble det tevla
med motorsag for første gang?
BANKETTETIKETTE
Årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag
er rett rundt hjørnet. I forbindelse med
årsmøtet blir det også arrangert bankett, aldri vært på bankett før sier du?
Fortvil ikke, for her kommer en aldri så
liten guide til god bankettetikette.
• Kom presis!
• Når man gård til bords stiller man seg ban stolen
og venter. Når vertskapet ber vær så god kan
man sette seg.
• Jenta har sin bordkavaler på hjertesiden (venstresiden). Bordkavaleren trekker du stolen for jenta.
• Bordkavaleren skal varte opp jenta, med oppmerksomhet og konversasjon og være behjelpelig
under hele bordsettet.
• Pent antrekk!
• Konverser med alle på bordet.
• Er det mange typer bestikk – begynn alltid med
det ytterste
• Den lille tallerkenen på sin venstre side er din kuvertasjett.
• Er det varm mat kan man begynne å spise når
man får den. Få man servert kald mat skal man
vente til alle rundt bordet har fått eller man blir
bedt versågod av vertskapet eller toastmaster.
• Mat på fat skal serveres på din vestre side. Mat
som serveres på tallerken skal settes fram foran
deg fra høyre side.
• La maten komme til munne, ikke munnen til maten.
• Ikke få fram bordet under middagen.
• Når det blir holdt taler skal man holde opp å
spise.
• Skal du holde tale – avtal med toastmasteren.
• Det er lov å skåle og det er lov å synge.
• Ifølge Toppen Bech bør man ikke skåle med glasset over høyden på haka, da dette er vulgært.
• Stettglass holdes med tommelen og to fingre under det punktet hvor glasset og stetten møter hverandre. Er det kald drikk bør man holde lenger
ned.
• Er man bordkavaler skåler man først med sin
borddame, så damen på venstre side, så alle
andre.
• Når man er ferdig med å spise/er forsynt, legger
man bestikket samlet på tallerkenens høyre side.
• Man spiser aldri av kniven.
• Har man forsynt seg selv bør man spise opp. Har
du fått servert er det ikke nødvendig å true det
i seg.
• Etter maten legges servietten (uansett papir eller
stoff) sammenbrettet ved siden av tallerken.
• Når man går fra bordet skyver man stolen tilbake
innunder bordet.
Kake til jubilanten
Norges Bygdekvinnelags hilsen til
70 års-jubilanten NBU kommer på ekte
bygdekvinne-vis: i form av ei herlig
bløtkakeoppskrift.
Bløtkaka var vinneren i NBKs
oppskriftskonkurranse i forbindelse
med dere satsing på norsk frukt og
bær i 2014 og 2015.
Jordbær eller ripssyltetøy:
Som Bygdekvinnelaget selv sier: løp og kjøp norsk
frukt og bør – og NYT! Enten du velger mormors
sikre varianter eller velger å eksperimentere, er resultatet så godt som garantert. Sånn er det bare – med
råvarer av ypperste klasse.
Vaniljekrem:
Jordbærbløtkake
Hvem kan stå i mot en deilig bløtkake med friske
bær? Til denne kaken kan det brukes bare rips eller
jordbær eller en blanding. Videre kan det varieres
med sesongens bær sommeren igjennom.
800 g bær røres sammen med 400 g sukker. Det blir
ca. 1 l syltetøy som fryses. Til denne kaken trengs det
ca. 4 dl syltetøy.
Sukkerbrød:
•
•
•
•
4
1
1
1
egg
½ dl sukker
½ dl hvetemel
ts bakepulver
• Tines vaniljekrem blandes med 3 dl pisket kremfløte.
• Pisk egg og sukker til en fyldig eggedosis. Bland
mel og bakepulver som røres lett inn i eggedosisen og tas så over i en smurt kakeform. Inn i
ovn ved 180 g C. Stekes ca. 22 min. Avkjøles og
deles i 3 lag.
• Kaken fylles med vaniljekrem og syltetøy. Pyntes
med krem og friske bær.
Oppskrift: Reidun Lippestad, Hobøl
a) Jarlsberg i 1977 b) Seljord i 1968
c) Steinkjer i 1962
8: For hvilket stortingsparti har en
tidligere generalsekretær i NBU har
blitt leder av?
a) SV b) KrF c) Venstre
9: Hva het medlemsbladet til NBU i
perioden 1965 til 1980?
a) NBU-nytt b) Bygdeundommen c) Bygdenytt
10: Hvilket år ble NBU-klubba delt
ut for første gang?
a) 1970 b) 1960 c) 1950
1: c) 75 øre. (Tilsvarer 15 kroner i 2016)
2: b) Nordreisa i Troms. Høstarrangementet i 1993.
3: a) Møre og Romsdal. (Det har heller ikke fylkeslagene i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane)
4: c) 1994 (7.209 medlemmer).
5: a) Harald Rød.
6: c) Norges Bondelags Ungdomsfylking.
7: b) Seljord, 1968.
8: c) Venstre. (Trine Skei Grande var generalsekretær
fra 1995 til 1997)
9: b) NBU-NYTT
10: b) 1960
BANKETTKLARE: Bunadskledd gjeng fra Østfold Bygdeungdomslag klar for bankett etter årsmøtet i Nes i 2012.
VIL
DU BLI
LANDBRUKSBLOGGER?
Norsk landbrukssamvirke og Nationen vil ha flere unge stemmer
i landbruket opp og frem!
Har du mye på hjertet om landbruk, landbrukspolitikk, drift, norsk
matproduksjon, handelspolitikk eller næringspolitikk?
Bli landbruksblogger, da vel!
Bloggene blir publisert i Nationens nettavis og vil potensielt bli lest
av hele næringen.
Send en epost til [email protected] med en liten tekst
om deg selv, hva du er opptatt av og hvorfor akkurat du vil bli
landbruksblogger for å bli med.
Vi gleder oss til å høre dine meninger!