Nå ligger denne utgaven ute på nett (som PDF). Her finner
NR. 2/2016, 81. årgang. Medlemsblad for Norges Bygdeungdomslag 2 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 KALENDER BYGDE UNGDOMMEN 18.-19. 19.-24. 12.-14. 14.-16. 21.-23. juli: Årsmøte i Norges Bygdeungdomslag, Surnadal juli: Landsstevnet 2016, Surnadal august: Friluftstur til Vansjø, Østfold oktober: Høstarrangementet 2016 på Jæren oktober: Utenlandstur for medlemmer over 23 år, sted kommer INNHOLD Få full oversikt over aktivitetene på nbu.no. Klikk deg inn på BU der du bor for å se aktiviteter nær deg. NR. 2/2016, 81. årgang. Medlemsblad for Norges Bygdeungdomslag 3 Leder Gunn Jorunn Sørum – 934 05 255 [email protected] Organisatorisk nestleder Martha Sofie Krog – 984 67 073 [email protected] Bygdepolitisk nestleder Ragnhild Duserud – 416 33 140 [email protected] Tevlingsleder Sondre Klaseie – 909 14 771 [email protected] 5 8 10 14 Lagsutviklingsleder Vegard Solbakken Mellum – 977 01 285 [email protected] Kulturleder Lars-Amund Skari – 902 28 878 [email protected] Arrangementsleder Olav Varhaug – 995 96 621 [email protected] 1. vara Trond Martin Wiersholm – 958 31 025 [email protected] Generalsekretær Signe Lindbråten – 932 22 335 [email protected] Organisasjonskonsulent Pål Trautmann Olerud – 22 05 48 00 [email protected] Levende bygder i 70 år! Norges Bygdeungdomslag har gjennom 70 år utgjort en forskjell. Vi har utgjort en forskjell i tusenvis av enkeltmedlemmers liv, i flere hundre bygder rundt om i landet, og ikke minst har vi utgjort en forskjell for Bygde-Norges rolle i det norske samfunnet. Et jubileum er en god anledning til å gjøre seg bedre kjent med BUs historie. Det sier seg nesten selv at i en organisasjon som NBU samler det seg opp mange dokumenter, bilder, minner og kuriositeter i løpet av 70 år. I dette nummeret av Bygdeungdommen – som for øvrig har 80-årsjubileum i år – har vi samlet noen av høydepunktene. Vi håper dette kan bidra til at dere lesere lærer NBU enda bedre å kjenne, og at utdragene fra historien vår kan bringe fram både nysgjerrighet, stolthet og latter. Selv om det er viktig å ha historien og tradisjo- nene med seg, er det for en ungdomsorganisasjon like viktig å alltid ha blikket rettet framover. For oss som er tillitsvalgte bør oppdraget med å forvalte en organisasjon ha samme perspektiv som en bonde som driver en gård bør ha. Målet bør være å overlate organisasjonen til neste generasjon i bedre stand enn den var når man selv tok over. 70 gode år i NBU er dermed ingen hvilepute. Fokus må være på hvordan vi som forvalter NBU i dag kan utvikle og styrke organisasjonen for å skape mange gode år for organisasjonen framover. Med stor og stabil medlemsvekst over flere år, et sterkt organisasjonsapparat og lange, gode tradisjoner er vi godt rustet for det de neste 70 årene måtte bringe. Våre beste forutsetninger ligger allikevel i menneskene som utgjør NBU. Gjennom 70 år har vi vært Norges største vennegjeng. Engasjementet og innsatsen hver enkelt legger ned utgjør til sammen kjernen i NBU, hvor tryggheten, tilliten og trivselen oss bygdeungdommer imellom står i fokus. Med det som utgangspunkt er jeg helt sikker på at NBU vil kunne utgjøre en forskjell også i framtida. En aktiv sommer og høst står foran oss i jubileumsåret. På vegne av sentralstyret ønsker jeg lykke til med det gode og viktige arbeidet. Vi sees i Surnadal i uke 29! Gunn Jorunn Sørum Leder i Norges Bygdeungdomslag Velkommen som medlem i Norges Bygdeungdomslag! Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon av og for ungdom. Vi jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å skape aktivitet på bygda. Vi vil at ungdom skal ha et tilbud der de bor. Aktiviteten i NBU er veldig variert og som medlem kan du selv være med å bestemme hva som skal arrangeres. Det kan være filmkveld for ti medlem- mer i lokallaget, eller landsstevne for 1500 medlemmer fra hele landet. Som medlem i NBU har du blant annet mulighet til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet, som er to landsdekkende arrangementer der det kommer folk fra hele landet for å tevle, ha det sosialt og ta en skikkelig bygdefest. På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag. Det arrangeres for eksempel fem bygdefester hver eneste helg året gjennom. I tillegg er det nesten 500 kultur- og tevlingsarrangement fordelt utover landet på ett år. Som NBU-medlem får du ta del i alt dette. Velkommen som medlem i NBU. Vi kan love deg mye moro og mange nye venner der du bor. Lurer du på noe? Ta kontakt med leder Gunn Jorunn Sørum på telefon: 934 05 255 eller e-post: [email protected] Økonomi- og tevlingskonsulent Marte Gjestvang Olimb – 948 35 577 [email protected] Medlemskonsulent Natalie Ekroll – 468 20 632 [email protected] Informasjonskonsulent Ragnhild Meland – 948 35 368 [email protected] Opplag: 7000 Ansvarlig redaktør: Signe Lindbråten Redaktør: Ragnhild Meland Forsidefoto: Arkiv/Gunn Jorunn Sørum Dødlinje neste nummer: 26. august 2016 ISSN: 0333-1997 20 22 Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr, 1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva. Aktuelt .................................................................. 4 Bildeserie: Landsstevner ........................................ 22 Tidslinje: NBU 1946-2016 ...................................... 6 Test av gamle profileringsartikler ............................ 24 Intervju med Brita Skallerud ..................................... 8 Fylkessidene ........................................................ 26 Adresse: NBU-historien ..................................................... 11 Intervju med tre generasjoner ................................ 32 Tanker fra en NBU-er og Hei, medlem! ................... 12 Swing ble dans nummer 1..................................... 34 Landsstevnet 2016 ............................................... 14 Den moderne bygda ............................................ 36 Orakel fra 1941 .................................................. 16 BP har ordet ........................................................ 37 Småplukk ............................................................ 18 Tips og triks + jubileumsquiz .................................. 38 NBU, PB 9377 Grønland, 0135 Oslo [email protected] 22 05 48 00 Tevling før og nå .................................................. 20 4 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 5 Aktuelt Til en hver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag. I denne spalten får du oversikt over noe av det som er viktigst å få med seg akkurat nå. TEKST OG FOTO: RAGNHILD MELAND/ARKIV Kjøp NBU-t-skjorta på nett Vi har endelig fått inn alle størrelsene av NBU-t-skjorta igjen. Vi tilbyr disse størrelsene: Dame: S, M, L og XL. Unisex: S, M, L, XL og XXL. T-skjortene koster 100 kroner per stykk. Frakt og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg. Vi har en liten del av nettbutikken til Norges Bondelag. Du finner den her.: http://www.bondelaget.no/nettbutikk/nbu Jeg skal på Landsstevnet Tre kjappe spørsmål til en person som gleder seg til sommerens landsstevne i Surnadal. Inviterte Høyre-topper til bygdefest Oppfordret Høyre til å satse på levende bygder. Høyres landsmøte ble avholdt på Gardermoen 8.-10. april. Fredag 8. april ble politikerne bydd opp til dans av Norges Bygdeungdomslag. En gjeng fra sentralstyret troppet opp i bunader og andre tradisjonelle plagg, med bannere og plakater hvor det sto: «Bli med på dansen, Erna», «Ja til levende bygder», «Få swing på bygda» «Kan Erna og Jan Tore komme til dansegulvet for sin bygde-swing» og «Bli med på dansen for levende bygder». Målet med stuntet var å påvirke Høyre til å satse mer på distriktene og å flytte ut flere statlige arbeidsplasser, slik at flere har mulighet til å både jobbe og bo på bygda. Høyrepolitikerne var ikke så interessert i å danse, men slo velvillig av en prat med aksjonistene. Navn: MaritWiersholm(22), 1| Østfold Bygdeungdomslag 1. Hvorfor skal du på Landsstevnet? 2. Hvorfor bør man sette av uke 29 til å dra til Surnadal? 3. Hva er det beste med Landsstevnet? 4. Hvem vil du utfordre til å svare på disse spørsmålene i neste utgave? 1. Jeg skal på Landsstevnet rett og slett fordi det er sommerens høydepunkt! Jeg klarer ikke å se for meg en sommer uten å dra dit, og treffe igjen alle bekjente i Norges største vennegjeng. Livet er rett og slett bra på Landsstevnet! Innstilt som ny leder Tora Voll Dombu (24) fra Meldal er innstilt som ny leder i Norges Bygdeungdomslag etter at Gunn Jorunn Sørum har takket nei til gjenvalgt etter tre år som leder for organisasjonen. Det blir Jysla jillt på Nærbø! Velkommen til Høstarrangementet 14.-16. oktober. Høstarrangementet finner i år sted i Rogaland – nærmere bestemt på Nærbø, som ligger på Jæren. Her blir det blant annet NM i motorsag, eksteriørbedømming av sau, bløtkakepynting, osteanretning, maskinmelk og 5 om dagen, samt NBU-mesterskap i handyman, friluftsmatch og bygdequiz. 15. oktober skal 70-årsjubilanten Norges Bygdeungdomslag hedres med bankett. Program kommer. Følg med på nettsiden: www.høstarrangement.no og Facebooksiden NBUs Høstarrangement for mer informasjon. Følg NBU på Snapchat Norges Bygdeungdomslag har fått seg konto på Snapchat. Her legger vi ut bilder i forbindelse med forskjellige aktiviteter som blir arrangert både lokalt og sentralt. Legg oss til, da vel. Du finner oss ved å søke opp bygdeungdomslag. Valg av nytt styre skjer på årsmøtet i Surnadal 18.-19.juli. Voll Dombu studerer samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo. Hun er er glad, stolt og spent over valgkomiteens innstilling. – Bygdeungdomslaget har gitt meg så mye gjennom så mange år, og det er en stor ære å bli innstilt til å styre NBU videre det neste året, sier hun. 2. Som sagt er det sommerens høydepunkt, og et eventyr man så absolutt ikke har lyst til å gå glipp av. Det er konserter, tevlinger og andre aktivitet. Man har alltid noen og være sammen med, og en «Norge-rundt-tur» i de sene nattetimer må så absolutt oppleves. 3. Det beste med Landsstevnet må være alle menneskene som er samlet sammen på et jorde i en hel uke. Det er lite som slår følelsen av å komme kjørende mot leirområdet og tenke at her skal jeg leve livet i ei ukes tid. Så ja, menneskene og samholdet i organisasjonen er nok det beste med. Jeg må ta med til slutt at årsmøtebanketten også er et stort høydepunkt. Det er lite som gir like stor gåsehudfaktor som når 150 bygdeungdommer fra hele landet får på seg bunad og dress, og er klare for fest. Det er stas! 4. Erik Haave Bli med på kanotur 12.-14. august Kulturnemnda i Norges Bygdeungdomslag inviterer deg med på årets friluftstur. I år går turen til Østfold og Vansjø. Vansjø er Østfolds største innsjø og fremkomstmiddelet denne helga blir kano. Det er tilrettelagt for overnatting og matlaging på flere av øyene på Vansjø, det blir overnatting i telt og/eller lavvo og fellesmåltider. I innsjøen holder det blant annet til 14 fiskearter, så her er det gode muligheter til å prøve fiskelykken. Vi åpner påmeldinga 3. juli klokken 15. Det er et begrenset antall plasser – så førstemann til mølla. Mer info og link til påmeldingssiden finner du på www.nbu.no og på vår Facebookside (Norges Bygdeungdomslag) i god tid før 3. juli. 6 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Noen viktige hendelser i NBUs historie Her ser du noe av det som har skjedd i organisasjonen fra 1946 og til i dag. TEKST: RAGNHILD MELAND, INFOKONSULENT I NBU FOTO: FREDRIK BYE OG NBU-ARKIVET 1960 10. AUGUST 1946 NBU-klubba ble delt ut for første gang, og det var Østfold Bygdeungdomslag som fikk den. Klubba blir delt ut den dag i dag under årsmøtet til det beste organisatoriske fylkeslaget. Norges Bygdeungdomslag ble stiftet i Stavanger, og organisasjonens første landsstevne ble arrangert fra 10.-11. august i samme by. Harald Røed ble valgt som organisasjonens første formann. 1979: OLA PLØYER ÅKER OG KARI DEKKER BORD 1993: DIALEKTTEVLING Under landsstevnet på Evje ble det for første gang prøvd dialekttevling. Deltakerne fikk høre på lydklipp og skulle slik finne ut hvor personene som snakket kom fra. Lagene fikk også utdelt et kart. Tevlingen fikk i 1995 status som NBU-mesterskap. 7 2007-2010: TRIVSELSBYGDA Trivselsbygda var et samarbeidsprosjekt mellom 4H, Norges Bygdekvinnelag og NBU. Prosjektet startet i 2007 med mål om at organisasjonene skulle bli flinkere til å skape og ivareta trivelige, aktive og levende bygder. Prosjektet ble avsluttet i desember 2010. Medlemmer i NBUs sentralstyre bød høyretopper opp til bygdedans da de troppet opp utenfor hotellet hvor Høyre avholdt sitt landsmøte i april for å signalisere at regjeringspartiet bør satse på sentralisering og distriktspolitikk. 1994: EU-KAMPEN NBU var aktiv i kampen for et nei til EU. I samarbeid med andre ungdomsorganisasjoner ble det blant annet arrangert «Tokt mot EU». Dette var en båttur med 45 stopp hvor nei-budskapet ble fremmet. Med på turen var også den 200 kilo tunge gallionsfiguren Gurilur. Norges Bygdeungdomslag mottok Gurilur som en gave fra Bondelaget etter EU-kampen, og i dag står treskulpturen på NBU-kontoret. NBU lagde et debatthefte med denne tittelen som et innlegg i likestillingsdebatten hvor organisasjonen tok et oppgjør med seg selv og sine fastlåste kjønnsrollemøster. Under NM i innetevlinger deltok bare ni gutter mot 189 jenter. 2016: BYGDEFESTEN PÅ HØYRES LANDSMØTE 2013: HELLER MATJORD EN LACKBORD 25. november skulle daværende landbruksminister Sylvi Listhaug befare Delijordet i Vestby hvor det er planlagt å bygge et IKEA-varehus på matjord. Mange aksjonister fra Norges Bygdeungdomslag, Bondelaget, Naturvernforbundet møtte opp for å signalisere sin motstand. 1979: ALL TIME HIGH Med 18.000 medlemmer er dette det året hvor Norges Bygdeungdomslag hadde aller flest medlemmer. 1946 50-TALLET: NEMNDENE BLIR TIL Nemndsarbeid var viktig i organisasjonen på 50-tallet. De viktigste nemndene var disse: Landstevlingsnemnda, nemnda for sosiale og kulturelle saker og kulturspørsmål, nemnda for yrkesopplæring i landbruket, nemnda for faglige og økonomiske saker, nemnda for husstell og heimeyrket og bygdefolkets opplysningsnemnd. 1965: NBU-NYTT SÅ DAGENS LYS Bygdeungdommen ble nedlagt i 1952, og først 13 år senere fikk NBU medlemsblad igjen. NBU-nytt fungerte både som et medlemsblad og et tillitsmannsblad og kom ut i fire eksemplarer årlig. I 1981 ble NBU-nytt nedlagt og Bygdeungdommen kom tilbake. 1984: UTEN JENTER STOPPER BYGDE-NORGE 2006: KONGELIG BESØK PÅ HØSTARRANGEMENTET I forbindelse med aksjonen «Uten jenter stopper Bygde-Norge» fikk NBU mye oppmerksomhet fra både media og politikere. NBU aksjonerte blant annet for å prøve å få prinsesse Märtha Louise til å ta sin rettmessige odel på Skaugum. Siste helga i september ble Høstarrangementet «No jøtt tæll sirkus» arrangert på Hadeland,og her dukket også kronprins Haakon opp. Han tok seg god tid og fikk se på alt fra motorsagtevling til bløtkakepynting. Den kommende monark fikk også med seg kvistefinalen i motorsag-NM og kunne etterpå dele ut kongepokalen til Knut Reidar Buraas. 2016 2014: ÅRSMØTEBANKETT PÅ EIDSVOLL Det var et vakkert øyeblikk da deltakerne på årsmøtet i NBU gikk polonese ved Eidsvollsbygningen og til slutt dannet en ring rundt stedet der Grunnloven ble undertegnet 200 år tidligere. 1952: AMATØRTEATER Interessen for amatørteater kom like etter krigen og flere av NBUs lokallag startet amatørteatergrupper. I 1952 opprettet Rogaland, Oppland og Hedmark egne fylkesteaternemnder for å ta teatervirksomheten til et høyere nivå. 1989: NORGES BYGDEUNGDOMSLAG STØTTER BLITZ Oslos bystyre vedtok å rive Blitz-huset, noe NBU syns var veldig synd. Bygdepolitisk nestleder Hildur Staume uttalte at NBU ønsket å være behjelpelige med å skaffe lokaler til Blitz-ungdommen dersom de ønsket å ta imot invitasjonen om å flytte ut til distriktet. 2010: GRØNN UTDANNING OG ÅRETS UNGE BONDE Grønn utdanning er et samarbeidsprosjekt mellom NBU, McDonalds Norge og Felleskjøpet Agri. Målet er å øke rekrutteringen til grønne utdanninger. Prosjektet startet i 2010 og pågår fortsatt. Kåringen «Årets unge bonde» så også dagens lys dette året i forbindelse med Grønn utdanning-prosjektet. Roar Lima Grødeland fra Jæren fikk prisen som går til en ung bonde under 35 år, som er et forbilde og en inspirator for andre. 8 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Ja-mennesket Brita Skallerud (50) har vært engasjert i Bygdeungdomslaget siden 80-tallet. Det var som fylkesleder i Akershus Bygdeungdomslag hun fikk øynene opp for Bondelaget, hvor hun nå er 2. nestleder på sjuende året. TEKST OG FOTO: RAGNHILD MELAND, INFOKONSULENT I NBU Du har sikkert sett henne i avisen, på tv, hørt henne på radio eller lest leserinnlegg med hennes signatur. Brita er en engasjert dame som brenner for levende bygder og landbrukspolitikk, og hun blir hyllet for sin evne til å kommunisere. Enten hun forteller barna på aktivitetsgården hun driver hvor mater de spiser kommer fra, eller snakker om landbrukspolitikk på Dagsnytt atten ordlegger hun seg slik at alle forstår budskapet. Hun er 2. nestleder i Bondelaget og representerer samme organisasjon i Norges Bygdeungdomslag sitt sentralstyre. Hun har også mange år som aktivt NBU-medlem bak seg. – Jeg ble medlem i 1982 og dro på mitt aller første Landsstevne til Seljord i Telemark. Været var så utrolig bra, og alt var nytt – jeg husker at jeg kjente på den friheten det var å være der, forteller hun. Festplanlegger Landsstevnet ga mersmak og hun engasjerte seg i lokallaget sitt, Gjerdrum BU. Brita ble valgt inn i styret som festsjef. Å planlegge fest på 80-tallet sammenlignet med 2016 har sine ulikheter: – Dette var før mobilen kom. Vi skrev og sendte festinvitasjoner. Alle som skulle delta på festen måtte melde seg på via telefon. En halvtime etter at påmeldingslisten ble lagt ut var den fulltegnet og folk måtte stå på venteliste. – Hva var den morsomste festen du arrangerte? – Det var nok kaggefesten som vi arrangerte hver fjerdedag jul i Bøndernes hus i Gjerdrum. Det var Bygdeungdomslaget som sørget for at huset gikk rundt. Til fylkesstyret Etter å ha vært festsjef i fem år ble hun nestleder i Akershus Bygdeungdomslag, og to år senere ble hun leder. – Det var som fylkesleder i Akershus Bygdeungdomslag jeg fikk sansen for Bondelaget, som leder representerte jeg fylkeslaget i Akershus Bondelag sitt styre. I juni ble hun gjenvalgt som 2. nestleder i Bondelaget, et verv hun har hatt siden 2009 og som føyer seg inn i rekken av mange. CV-en er lang. Akkurat nå sitter hun blant som styremedlem i Nei til EU og er nyvalgt nestleder i Inn på tunet, som nylig har blitt et samvirkeforetak. – Grunnen til at jeg sitter og har sittet i mange styrer er fordi jeg har representert Bondelaget. Jeg har fått hvert med på utrolig mye takket være den organisasjonen. Man får også veldig mye igjen for å si ja. – Hva motiverer deg? – Det er jo at du skal utføre enn jobb som forhåpentligvis gjør noe enklere eller bedre for noen. Dette er medlemsrelaterte, demokratiske prosesser. Det er der du kan gjøre en forskjell – og det er der jeg vil være med. Hun er veldig sosial og liker og møte nye mennesker, noe hun virkelig får gjort i jobben sin. – Man lærer mye om folk gjennom å ha den jobben jeg har – blant annet har jeg lært at alle mennesker har gode egenskaper, og at det finnes noe bra i alle. Du må like å ha med folk å gjøre for å drive med deg jeg gjør, det er en veldig sosial jobb og du treffer mange forskjellige mennesker. Engasjert familie Brita og mannen Øyvind fant hverandre gjennom Bygdeungdomslaget. Alle de tre døtrene er også engasjerte NBU-medlemmer. – Vi er en sånn familie som er veldig aktive. Skal man få gjort noe, får man gjøre det selv. Da Marthe (26) takket for seg som leder for Akershus Bygdeungdomslag tidligere i år har hun hatt verv i 4H og NBU siden hun var ti år. Mor Brita kvier seg heller ikke til å ta en lørdagskveld på BU-fest som vakt. Det syns jeg er veldig hyggelig. Man møter veldig mange koselige mennesker – både unge og eldre. tilfeldig hva man utdannet seg til. Vi hadde ikke det presset. Hvis Brita selv skulle ansatt noen, er det på et Landsstevneområde hun ville gått for å headhunte. – Det er helt utrolig hva ungdommen får til. Jeg fulgte Landsstevnet på Hvam i 2014 veldig tett, og ble kjempeimponert over alt som ble bygget og ordnet – i minste detalj. Skulle jeg ansatt noen ville jeg gått inn på et slikt område, da ser man hva man får. 9 3 om Brita Møteeksperter Hvordan blir Norges Bygdeungdomslag oppfattet av organisasjonene rundt oss? – Som veldig seriøse. Du blir kjent med folk som deler dine interesser, og slik skapes verdier. Det er mange som ser at det kommer dyktige folk fra organisasjonen. NBU er en veldig praktisk organisasjon, og det man lærer her har man bruk for i de aller fleste situasjoner – ta bare hvordan du holder et møte, sier hun og fortsetter: Det finnes veldig mange mennesker som ikke vet hvordan man styrer og gjennomfører et møte. Det er jo helt merkelig for oss med bakgrunn i NBU. – Hva er den største forskjellen på organisasjonen nå og på 80-tallet? – Muligheten man har på sosiale medier. At du kan ha kontakt med medlemsmassen, og det er helt fantastisk. Potensialet er nok stort og uutnyttet. Løfter fram enkeltpersoner Hun forteller at hun til stadighet er stolt over organisasjonen. – Det at NBU ble kåret til Årets Felleskjøpet-profil under årsmøtet til Felleskjøpet Agri var veldig morsomt. Det å se at mennesker i organisasjonen utvikler seg blir jeg også stolt over. Mange kommer inn som ganske sjenerte, og blomstrer når de går ut. At Norges Bygdeungdomslag evner å utvikle enkeltpersoner bidrar også til at organisasjonen utvikler seg videre. – Hvordan tror du bygda ser ut om 30 år? – Det kommer an på. Både de som bor på bygda nå og de unge må se verdiene av å bo der. Ellers blir det ingen levende bygder. Den regjeringen vi har nå er ikke så villig til akkurat dette, da alt skal sentraliseres. Man må være villig til å flytte offentlige arbeidsplasser og å skape nye arbeidsplasser. Skoler, butikk og arbeidsplass er viktig for levende bygdesamfunn. Også må man ha noen ildsjeler, det nytter ikke å ha den holdningen at noen gjør det for oss. Man må ha en stor vilje selv når man skal få til noe. Som Brita sier. «Skal man få til noe, må man gjøre det selv» Nils T. Bjørke, tidligere leder i Norges Bondelag Brita er ei jente med eit brennande engasjement for jordbruket og bygdene. Ho er ein god støttespelar og triveleg å samarbeida med. Det har vore mange friske diskusjonar, for ho står for sine meiningar. Gunn Jorunn Sørum, avtroppende leder i Norges Bygdeungdomslag Brita har et fantastisk stort engasjement for bygdeungdommen. Som medlem i sentralstyret vårt fra Bondelaget i 7(!!) år bidrar hun med kontinuitet, masse kunnskap og gode råd, som er uvurderlig nyttig for oss ungdommene. Marthe Bogstad, datter Mamma har alltid vært opptatt av organisasjonsarbeid. Hun har vært flink til å dra med oss tre jentene, og det er ikke uten grunn at samtlige av hennes døtre har hatt verv i 4H og BU opp gjennom årene, samt plaketten etter mange år i 4H. Jeg hadde aldri turt å takke ja til et lederverv i ABU, hadde det ikke vært for god organisasjonsopplæring fra hu mor i ung alder. TOTALLEVERANDØREN DU KAN STOLE PÅ Ungdommen nå til dags Hun har med andre ord mye kontakt med ungdom, men mener at forskjellen på ungdommen nå og før er minimal. – Det er ikke så stor forskjell på ungdom før og nå. Man kan tro det er det, men det stemmer ikke. Det er to ting jeg har lagt merke til: Det ene er at vi måtte planlegge litt mer enn de gjør nå. Vi hadde litt bedre oversikt over hva vi skulle, men er kanskje fordi ungdommen i dag har så mange valgmuligheter. Det andre er at det er et veldig stort fokus på at alle skal bli noe. Før tror jeg det var mer FAKTA Brita Skallerud (50) ENGASJERT: Brita Skallerud har sittet som Bondelagets representant i NBUs sentralstyre i sju år. Bor: Randby gård, Ullensaker Familie: Mannen Øyvind og døtrene Marthe (26), Jorunn (25) og Kjersti (23) Jobb: Driver Randby aktivitetsgård, 2. nestleder i Norges Bondelag, styremedlem i Nei til EU, nestleder i Inn på tunet, Bondelagsrepresentant i NBUs sentralstyre. Aktuell: Tok gjenvalg som 2. nestleder i Norges Bondelag under årsmøtet i starten av juni. Et verv hun har hatt siden 2009. Hun har sittet like lenge som Bondelagets representant i NBUs sentralstyre. Mangeårig og aktiv NBUmedlem. I 2012 ble hun tildelt NBUs æresdiplom. Felleskjøpet har i 120 år hatt som sin viktigste rolle å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt. Det er det også i fremtiden! Vi kaller det bondenytte! Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no 10 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 NBU BLIR TIL Gjennom 70 år har Norges Bygdeungdomslag preget mang en bygd og, ved flere anledninger, den nasjonale dagsorden. Sterke røtter Stor oppslutning Organisasjonen Norges Bygdeungdomslag ble riktig nok stiftet i 1946, men røttene strekker seg enda lenger tilbake. Det er flere eksempler på at bygdeungdom samlet seg i lokale lag allerede på slutten av 1800-tallet. Ville ha med ungdommen Et mer formelt startpunkt kan allikevel sies å være 1916, når Norsk Landmandsforbund (Norges Bondelag) tok opp spørsmålet om å få ungdommen med i bondebevegelsen. Det skulle imidlertid ta nærmere 20 år før arbeidet virkelig kom i gang. Da ble det til gjengjeld fart på sakene, og i 1940 var det 140 bondeungdomslag og 340 ungdomsnemnder i drift. Arbeidet fortsatte en stund under okkupasjonsmak- Håndbok for Bondeungdomslag, 1935 Norges Bygdeungdomslag blir til Ungdommene som var samlet til utsendingsmøte i Stavanger 10.august 1946 kunne neppe ane hvordan organisasjonen de stiftet den dagen skulle utvikle seg og se ut 70 år senere. Allikevel er det grunn til å mene at de tok framsynte valg, for både navnet, organiseringen, aktiviteten og selve formålet står seg godt selv i 2016. TEKST: GUNN JORUNN SØRUM «Norges Bondelag såg at det trengte ungdomen, og ungdomen sjølv vilde gjerne inn i bondereisinga med all si kraft og alt sitt pågangsmod.» ten, men da Norges Bondelag la ned sin virksomhet i 1941 fulgte ungdommen etter. Det gikk ikke lenge etter at krigen var slutt før Norges Bondelag igjen tok opp tanken om ungdomsarbeid. 26.juli 1945 ble det satt ned en ny ungdomsnemnd, som skulle jobbe for å få opp igjen ungdomsarbeidet i bygdene. 10.-11. august 1946 ble det første Landsstevnet etter krigen arrangert i Stavanger. I den forbindelse ble det holdt et utsendingsmøte. Norges Bygdeungdomslag ble formelt opprettet og lover for organisasjonen vedtatt. Harald Røed, som hadde ledet ungdomsnemnda, ble valgt til formann. Det skulle ikke ta lang tid etter oppstarten før aktiviteten var tilbake på et høyt nivå. I 1949 var cirka 7000 medlemmer med, fordelt på 10 fylker og 141 lokallag. De første årene ble i stor grad brukt til å bygge opp og stabilisere organisasjonen. Dagens struktur med sentralt medlemsregister, sentralstyre, representantskap og årsmøte har i stor grad stått fast siden 1951. Fra å være en organisasjon som i stor grad fokuserte på tevling, har senere kultur og bygdepolitikk kommet til som bærebjelker i NBU. Formålet var i oppstarten, som i 2016, å arbeide for å gjøre Bygde-Norge levende gjennom aktivisering og skolering av bygdeungdom. HÅNDBOK: Allerede i 1935 ble det skrevet en «Håndbok for Bondeungdomslag», som kunne være grei å slå opp i når man skulle danne lokal- og fylkeslag. – Det er håpløst, men vi gir øss itte! Kontingenten var på ei krone og eksteriørbedømming av ku var en av de mest populære aktivitetene. Slik husker tidligere sentralstyremedlem Erik Skjeseth NBUs første år. Vi spoler 70 år tilbake, til høsten 1946. Erik Skjeseth er 24 år gammel og skal snart ta over hjemgården i Ringsaker da han reiser på et studielederkurs i regi av Bygdefolkets Opplysningsforbund. Forbundet samarbeider med nystiftede Norges Bygdeungdomslag, og noen måneder senere blir Erik valgt til formann i Hedmark Bygdeungdomslag, når fylkeslaget stiftes 21.mars 1947. – Det må ha vært en alvorlig nødssituasjon som gjorde at jeg ble formann. Jeg hadde aldri ledet et møte eller deltatt i noen form for organisert diskusjon. Og det passet jo egentlig sabla dårlig, ler 94-åringen og viser til den kommende gårdsoverdragelsen. Møteplass for lokallaga Nødsituasjon eller ikke – ungdomsarbeidet i bygdene blomstrer opp igjen etter krigen. Fylkeslederne møtte fast i sentralstyret i NBU, og Erik fikk dermed ei hånd på rattet i utviklinga av den nye organisasjonen for bygdeungdom. – Den viktigste funksjonen vår den gangen var å være en møteplass og fellesnevner for de lokale laga. Vi var glade til for at vi klarte å holde orden på såpass, forteller Skjeseth. Tevlingsaktiviteten bygges opp Og det var krevende å bygge opp en organisasjon fra grunnen av. Få hadde erfaring fra organisasjonsarbeid. Med hjelp fra naboer i øst kom tevlingsaktiviteten imidlertid raskt i gang. – Jeg husker godt et tevlingslederkurs vi hadde med instruktør fra «Jordbrukernas Ungdomsförbund» i Sverige. De hadde lang tradisjon for tevling, og det var vel også slik vi endte opp med å ta det svenske begrepet og kalle det tevling også her, sier Skjeseth. Håndmelking og pløying ble raskt populære. Perioden var også preget av stor interesse for avl og NRF-ku, og dette bidro til å gjøre eksteriørbedømming av ku til en av de fremste tevlingene. – Vi gir øss itte! Det ble mange år i BU på den tidligere fylkeslederen, og han er således en av få som i 2016 kan minnes de første årene i organisasjonens historie. Hvor NBU og Bygde-Norge er om 70 nye år mener allikevel Skjeseth det er vanskelig å ha en klar formening om. – Det er vanskelig å si noe om hvordan det ble framover. Jeg som er over 90 år kan tillate meg å være pessimist, men det kan ikke dere som er unge. Verden har forandret seg mer på de 70 årene som har gått siden NBU ble stiftet, enn på de 1000 årene før det. – Men til tross for alle forandringene på 70 år driver vi jo fortsatt med bygdefest, melking av ku og eksteriørbedømming? – Ja, og det må væra rein trass. Det er håpløst, men vi gir øss itte! Det er et bra valgspråk, sier 94-åringen lattermildt. La fundamentet Og kanskje er det trass som har sørget for å holde tradisjonene i hevd i 70 år. Allikevel ville NBU neppe stått med sterke røtter og samtidig være både sprek og aktuell i 2016, om det ikke hadde vært for det solide organisatoriske fundamentet som Skjeseth og de andre tillitsvalgte bygde opp i organisasjonens første år. Arven har senere blitt forvaltet av flere generasjoner brennende engasjerte bygdeungdommer. Den dag i dag er det nettopp de tradisjonsrike aktivitetene, ispedd ungdommelig engasjement og evne til fornyelse – og kanskje litt trass – som skiller NBU fra andre og gjør oss til den spreke 70-åringen vi er. En utvidet versjon av intervjuet med Erik Skjeseth ligger på NBUs nettsider, under fanene «Om oss» og «Historien». Her finner du også flere artikler om NBUs historie. 11 VAR MED FRA STARTEN: Erik Skjeseth er i dag 94 år gammel og en av de få som husker at Norges Bygdeungdomslag ble stiftet. 12 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 TANKER FRA EN NBU-ER: Bygda 2030 «Ska itj vi ta å lægg ne’ herre organisasjon?» Sitatet tilhører en markant, tidligere NBU-leder hvis navn ikke skal nevnes. Det var en del av sjargongen, mest humoristisk ment, men jeg husker godt jeg skvatt første gang salva ble fyrt av på et styremøte. For hva er strengt talt vitsen? Med NBU altså. SSBs befolkningsframskrivinger gir oss en kikk inn i krystallkula: i 2030 har Norge nesten én million flere innbyggere enn i dag. Disse vil kreve fritid, frihet i hverdagen, naturopplevelser, gode velferdsordninger og offentlige tjenester, egen bolig og mulighet til å velge hvor de skal bo og leve uavhengig av hvor de jobber. Infrastruktur og fortetting I 2030 – tror jeg – vil satsninga på infrastruktur og kollektivtransport ha ført til at befolkningsveksten er mindre sentralisert enn alle fryktet og spådde femten år tidligere. Groruddalen vil ikke være overbefolket og Tynset vil ikke være dødt. Folk har mulighet til å velge bosted i mindre grad ut fra hvor de ønsker å jobbe og i større grad ut fra hvor de ønsker å leve. I 2030 vil hensynet til jordvernet og trendene med landsbystørrelse ha sørget for fortetting av bebyggelsen. Lillestrøm har ikke kollapset og det er fortsatt igjen matjord i Akershus. Fordi noen skjønte at disse ressursene har en verdi som er større enn asfalt. Stedsutforming vil være like viktig som arkitektur, og munnhellet «det går alltid et tog» vil få fornyet tillit. Næring og ny vår Industribygg som før sto tomme har fått en ny vår som blomstrende næringshager der gründere og pendlere kan møtes og ha sin arbeidsplass i tillegg til hjemmekontor. Det er bredbånd i alle hjem og mulighetene for stedsuavhengige arbeidsplasser gjør at bygdene ikke er renplukket for høyt utdannede, ressurssterke og ambisiøse mennesker, men mer sammensatte enn tidligere. Samtidig har stadig flere bedrifter snudd fokus fra outsourcing til insourcing; en vanvittig økonomisk vekst i den tidli- gere vareproduserende delen av verden har gjort at man i større grad ønsker å produsere her hjemme, og Bygde-Norge byr på gode plasser å etablere seg. I befolkningen møtes viktigheten av landbrukets rolle som produsent av fellesgoder og sunn, kortreist kvalitetsmat av stadig større forståelse, noe som omsider har sørget for en nedbremsing av avgangen i bruk og reduksjon av antall matprodusenter. Havbruk og landbruk har vært innom en legitimitets-brytekamp eller to, men har funnet roen i en symbiose som strengt talt virker ganske opplagt bare man fikk tenkt seg om. Møteplasser og perspektiver Universitetene og høyskolene har ikke flyttet på seg, og fortsatt er det slik at ungdom, både fra Toten og Asker, flytter ut av sine nærmiljøer for å studere. Og fortsatt er det slik at de gode opplevelsene og assosiasjonene man har fra stedet man vokste opp sørger for at ungdom velger steder som ligner på disse når de skal etablere seg. Med seg har de erfaring og kunnskap som er en berikelse for plassen de flytter til; bygd og by er ikke motsetninger, de er supplementer. Bygde-Norge har gått fra å skamme seg over å være bygd til å selge seg sjøl og sin egenart. Det er ikke lenger noe rush for å få bystatus; bygdene har skjønt at man må være ærlig for å få noen til bo der. Å velge bygda er å velge livsstil, på samme måte som det å velge å bo i by, og det er det blitt aksept for. Det er ikke slutt på bygd og by-debatten, men uansett om du bor i distriktene eller en storby har du tilgang på både marka og bredbånd. Mulighetene er de samme. Tempoet er forskjellig. Kultur og de gode sosiale møteplassene spiller fortsatt en større betydning for trivsel enn det vi greier å forklare. Folk har råd til å ha fritid og bruker det gjerne på arbeid som gagner fellesskapet. En viktig stemme Norges Bygdeungdomslag vil (fortsatt) være en betydelig organisasjon som forvalter ungt engasjement, og som tilbyr en unik arena for å prøve og feile i et ungdomsnettverk med alle muligheter. Organisasjonen vil stå for en betydelig demokratiopplæring, da som før, og skaffe til veie handlekraftige bygdeungdommer med klare stemmer og kloke hoder i stort monn. Etter å ha tenkt seg om i et par sekunder brukte den tidligere nevnte NBU-lederen alltid å konkludere med at en nedleggelse ville være både prematurt, uklokt og ikke så rent lite kjedelig, for så å fortsette møtet. Jeg både var og er enig. Jeg tror 70 år med bygdeungdomslag er for lite. Bygdene vil trenge ungdom også i fremtiden, og noen må være der for å minne dem på det. For, som en annen NBU-leder, Tore Wiig (1953-1956) har sagt det: «Det er inga bygd som har så god råd at ho kan la vera å ta vare på ungdomen.» FAKTA Inger Johanne Helth Sveen (29) er tidligere leder i Norges Bygdeungdomslag og har hatt en rekke verv i organisasjonen. Her skriver hun om framtidsutsiktene for bygda og NBU. Hei medlem! Hvem er du? Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag? Landsstevner og Høstarrangementer, vanskelig å velge hvilket. Anbefaler alle å bli med på det! Sloveniaturen med Rural Youth Europe (RYE) i fjor høst kommer også høyt opp på lista over artige arrangement i BU-sammenheng! Hvorfor meldte du deg inn? Hvis du skal beskrive NBU med tre ord – hvilke vil du bruke? Oda Hollingsæter, er 20 år og bor på Frosta. Jeg har vært medlem siden 2011, så 5 år til sommeren. Jeg ble dratt med av Inger-Helene Rognhaug inn i lokallagsstyret uten å helt vite hva jeg sa ja til, men jeg har ikke angret et sekund. Hva er det beste med å være medlem i Norges Bygdeungdomslag? Alle menneskene du blir kjent med og at det er rom for alt og alle. Hva er det morsomste du har vært med på av arrangementer i BU-sammenheng? Styggartig, vennskap, flørt. Spørsmål fra Bodil Naavik: Hva er det drøyeste du har vært med på i BUsammenheng? Ahh, vanskelig å velge bare en ting her. Tror nok høstkursbanketten på Battenfjorden i 2012 tar førsteplassen. Det var mitt første BU-arrangement uttenfor NTBU, for ei helg! Repskapbanketten i fjor er nok en god nummer to. Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og hvilket spørsmål vil du stille vedkommende? Edvard Sæterbø Bele. Hva er ditt beste sjekketriks? 14 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Slik kommer du deg til Landsstevnet Sommeren vakreste eventyr finner sted i Surnadal fra 19. til 24. juli. Vi håper å se deg der. TEKST: ROBERT LERVIK OG RAGNHILD MELAND FOTO: FREDRIK BYE OG SURNADAL BU Har du ikke skaffet deg landsstevnepass enda? Det er absolutt ikke for sent. Fra 19. juli blir det full fres i den lille kommunen som ligger på Nordmøre – midt mellom Trondheim og Kristiansund, omkranset av fjord og fjell. – Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Surnadal i uke 29. Vi er godt i gang med forhåndssalget av stevnepass og anbefaler alle å kjøpe i forkant av stevnet, siden vi kommer til å øke prisen i døra, sier leder for hovedkomiteen Yngve Røøyen. Mye moro på programmet Under Landsstevnet skal det tevles i åtte norgesmesterskap, ti NBU-mesterskap i tillegg til Stihl cup og Gjensidige cup. På scenen finner du Erik & Kriss, Staysman & Lazz, Trang Fødsel, Lises Kvantesmekanikk, Jävlar på kärlek, Too far gone, Comet kid, Elcuero i tillegg til at Dr. Bombay og Infinity skal diske opp med skikkelig 90-tallsnostalgi. Dette er stedet for du får deg venner for livet – kanskje til og med en kjæreste. Norges Bygdeungdomslag er jo tross alt Norges største ekteskapsbyrå. Par har funnet hverandre, giftet seg og fått barn gjennom 70 år. Så, nå lurer du sikkert på hvordan du kommer deg dit disse begivenhetene vil finne sted i uke 29? Det er ingen tvil om at det finnes et reisetilbud for det meste og de fleste når det er snakk om en sommertur til Nordmøre. Skulle man foretrekke kollektivtransport er dette fullt mulig å gjennomføre, men bil er absolutt å anbefale for de som ønsker å ha med campingvogn da dette vanskeliggjør både fly-, tog- og busstur. Reiseruter med bil og annen motorisert ferdsel langs asfaltert vei: Fra Oslo: Kjører du Rv3 (Østerdalen via Elverum) tar det ca. sju timer å komme seg til Surnadal. Oslo – retning Trondheim – avkjøring mot Elverum – Elverum retning Trondheim – Berkåk – Storås – Surnadal Kjører du E6 (Gudbrandsdalen) er reiseveien sju og en halv time. Alternativ 1: For de som ikke ønsker å oppleve Nordmøres største turistattraksjon - Fjord1 og ferje- FAKTA OM SURNADAL • Surnadal ligger 12 mil sørvest for Trondheim og har i underkant av 6000 innbyggere. • Sentrum av Surnadal heter Skei. Dette er en fem minutters kjøretur fra landsstevenområdet. Her finner du matbutikker, pizzarestaurant, Kina-restaurant, Vinmonopolet, kulturhus med kino, Surnadal hotell, frisør og Amfisenteret med diverse butikker. • På landsstevnets nettsider finner du et interaktivt kart over Surnadal, landsstevneområdet og sentrum. Her er også de ulike fasilitetene godt merket. • Det har blitt arrangert landsstevne i Surnadal to ganger tidligere – i 1981 og 2006. STEVNECAMP: Det er bare å begynne å glede seg til å ta med campingvogna og teltet til Landsstevnet i Surnadal i uke 29. Dette bildet er fra Landsstevnet på Hvam i 2014. sambandet Rykkjem – Kvanne. Noe lengre enn Østerdalen, men med til tider høyere veistandard. Oslo – Lillehammer – Dombås – Dovre – Oppdal – Berkåk – Storås – Surnadal. Alternativ 2 for ferjeentusiaster (via Rv70): Oslo – Lillehammer – Dombås – Dovre – Oppdal (følg Rv 70 til Sunndal) – Sunndal – Rykkjem/Kvanne (ca. 15 minutter overfartstid) – Surnadal. (Reisetid: ca. 8 timer) Med ferje: Oslo – Gran – Gjøvik – Lillehammer – Dombås – Dovre – Oppdal – Sunndal – Rykkjem/ Kvanne (ca. 15 minutter overfartstid) – Surnadal (Reisetid: ca. 8 timer) Eller da fergefritt: tilsvarende til Oppdal men videre til Berkåk, til Storås så Surnadal. Fra Stavanger: Via Odda: Stavanger – Haugesund – Odda – Vossevangen – Lærdal – Fossbergom. Følg deretter E6 (se beskrivelse over). Denne turen tar ca. 14 timer. Via Kristiansand: Stavanger – Kristiansand– OsloFølg deretter veibeskrivelsen fra Oslo ovenfor. Fra Bergen: Tidenes kyst og fjord-race med reisetid på ca. 11 timer: Bergen – Stryn – Stranda (eventuelt Ørsta/Volda med lengre reisetid) – Vestnes – Molde – Batnfjordsøra – Kanestraum/Halsa – Surnadal. Fra Trøndelag: Fra Steinkjer er reisetiden ca. 3,5 timer med bil, fra Stjørdal drøye 2 timer og fra Trondheim knappe 2 timer bak rattet: Steinkjer - Verdal - Levanger - Stjørdal - Trondheim Orkanger - Storås - Rindal - Surnadal. Fly: For de som foretrekker luft under vingene er nærmeste flyplass Trondheim lufthavn Værnes eller Kristiansund lufthavn Kvernberget. Fra Værnes er det drøye to timer til Surnadal via Rv.65 (Trondheim – Orkanger – Fannrem – Storås – Surnadal). Det er her gode bussforbindelser. Fra Kvernberget er det knappe 2 timer reisevei via E39 og Rv65. Denne ruten inneholder en ferge (Kanestraum-Halsa, overfartstid ca. 20 min). Her er det også muligheter for buss. (Kristiansund – Kanestraum – Halsa – Betna – Surnadal) Et annet godt alternativ er Årø Flyplass Molde. Etter landing følger en busstur på drøye 2 timer før du er trygt fremme i Surnadal via fergesambandet HalsaKanestraum. DUGNADSGJENG: Mange mennesker er i sving for å sørge for et superbra Landsstevne i juli. Her ser du noen av dem. Nostalgi Slik skaffer Landsstevnepass Ordforklaringer: Menyen på Landsstevnet i 1971 i Orre Pris per porsjon: Ikke fått tak i billett til Landsstevne ennå? Fortvil ikke, det er absolutt ikke for sent. Prisen nå er 1100,- for ukespass og 650,- for helgepass. I billetten får du tilgang til hele stevneområdet fra tirsdag til søndag (fredag til søndag for helgepass), alle konserter, tevlinger og aktiviteter som foregår utover uka. Her kjøper du billett: Gå til www.deltaker.no/landsstevne2016 Hævva: Har lyst på noe(n): «E e hævva på burger» «E e hævva på ho så vannj NM i blomsterdekorering». Bakels: Vafler – serveres ofte med smørgrøt. Bedre kjent som bakels å græt. E væt’kje: Jeg vet ikke Gøtj: Gøy/morsomt. «D e så gøtj å vårrå på landsstevne» Hånstær: Raring – brukes når en person har gjort noe rart/teit Skamle: Flaut Oppgjænnå: Oppover Kjøttkaker/poteter/grønne erter: 8 kroner Lapskaus: 6 kroner Ertesuppe: 3 kroner Pølse/poteter/grønnsaker: 7 kroner «Alt er garanterte kvalitetsvarer og servers på engangstallerkener med bestikk» Kilde: NBU-nytt nr. 2 1971 På www.landsstevne.no finner du informasjon om alt fra leirbygging til årsmøtet, ta en titt! 15 Her har det blitt arrangert Landsstevne 1946-2016 1946: 1947: 1948: 1949: 1950: 1951: 1952: 1953: 1954: 1955: 1956: 1957: 1958: 1959: 1960: 1961: 1962: 1963: 1964: 1965: 1966: 1967: 1968: 1969: 1970: 1971: 1972: 1973: 1974: 1975: 1976: 1977: 1978: 1979: 1980: 1981: 1982: 1983: 1984: 1985: 1986: 1987: 1988: 1989: 1990: 1991: 1992: 1993: 1994: 1995: 1996: 1997: 1998: 1999: 2000: 2001: 2002: 2003: 2004: 2005: 2006: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: 2014: 2015: 2016: Stavanger, Rogaland Ås, Akershus Stjørdal, Nord-Trøndelag Hamar, Hedmark Mysen, Østfold Kristiansand, Vest-Agder Gjøvik, Oppland Voss, Hordaland Skien, Telemark Trondheim, Sør-Trøndelag Kongsberg, Buskerud Ås, Akershus Sola, Rogaland Ekeberg, Oslo Høvringen, Oppland Fredrikstad, Østfold Steinkjer, Nord-Trøndelag Hamar, Hedmark Voss, Hordaland Åndalsnes, Møre og Romsdal Sandefjord, Vestfold Hemsedal, Buskerud Seljord, Telemark Fåberg, Oppland Meldal, Sør-Trøndelag Orre, Rogaland Kalnes, Østfold Stange, Hedmark Mære, Nord-Trøndelag Hvam, Akershus Voss, Hordaland Jarlsberg, Vestfold Modum, Buskerud Toten, Oppland Øksnevad, Rogaland Surnadal, Møre og Romsdal i samarbeid med Sør-Trøndelag Seljord, Telemark Førde, Sogn og Fjordane Eidsberg, Østfold Kongsvinger, Hedmark Mære, Nord-Trøndelag Hellerud, Akershus Larvik, Vestfold Krødsherad, Buskerud Vinstra, Oppland Nærland, Rogaland Etne, Hordaland Evje/ Hornnes, Aust-Agder Onsøy, Østfold Helgøya, Hedmark Oppdal, Sør-Trøndelag Ås, Akershus Sigdal, Buskerud Larvik, Vestfold Breim, Sogn og Fjordane Gausdal, Oppland Fredrikstad, Østfold Øksnevad, Rogaland Hellerud, Akershus Jønsberg, Hedmark Surnadal, Møre og Romsdal Vestfossen, Buskerud Hoston, Sør-Trøndelag Kolbu, Oppland Trøgstad, Østfold Nærbø, Rogaland Nes, Hedmark Inderøy, Nord-Trøndelag Hvam, Akershus Vikersund, Buskerud Surnadal, Møre og Romsdal 16 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 k k y D Test en selskapslek anno 1941 Orakelet gir deg svar. Selskapsleker er jo slett ikke uvanlig kost, og det viser seg at dette er noe de har drevet med i lang tid. I Bygdeungdommen nr. 2 1941 ble orakelet «Numeral» gjengitt fra boka «Selskapsleker». Her har du en gylden anledning til å bli spådd – enkelt er det også: «Den som ønsker å få rede på sin livsskjebne nevner fire tallord (numeral)». Tallene må ligge mellom 1 og 30. Alle fire svar lest i sammenheng gir så orakelets spådom». Lykke til! BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 t e v i k r ia 17 18 GRATULASJONER BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Ledere i Norges Bygdeungdomslag 1946 1948 1950 1952 1953 1956 1959 1962 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1979 1981 1984 1985 1986 1988 1990 1992 1995 1996 1999 2001 2003 2005 2007 2008 2011 2012 2013 - 1948 1950 1952 1953 1956 1959 1962 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1979 1981 1984 1985 1986 1988 1990 1992 1995 1996 1999 2001 2003 2005 2007 2008 2011 2012 2013 2016 Harald Røed, Drøbak Albert Swift, Tønsberg Gunnar Nyerrød, Vormsund Lennart Melbye, Nes, Hedmark Tore Wiig, Orre, Rogaland Einar Straume, Helgja, Telemark Øyvind Mo, Berg, Østfold Edvard Grimstad, Råde, Østfold Egil Tomter, Rælingen, Akershus Nils Røed, Lier, Buskerud Magne Nilsen, Stavanger, Rogaland Einar Moe, Øyer, Oppland Arne H. Skeie, Voss, Hordaland Ole Furua Rødby, Hurum, Buskerud Erik Fløystad, Moland, Aust-Agder Stein Håland, Spydeberg, Østfold Sivert Dombu, Meldal, Sør-Trøndelag Tor Petter Husvegg, Varhaug, Rogaland Eli Blakstad, Furnes, Hedmark Jan Tjosås, Kvam Hordaland Sigrid Hjørnegård, Ås, Akershus Eli Reistad, Sigdal/Eggedal, Buskerud Ragnhild Finden Barka, Nes, Hedmark Guri Størvold, Beitstad, Nord-Trøndelag Maren Hersleth Holsen, Hærland Kristin Søyland, Gjesdal, Rogaland Anne Marit Igelsrud, Jevnaker, Oppland Elin Bjørnstad, Degernes, Østfold Gunnar H. Husby, Hoston, Sør-Trøndelag Nils Håvard Øyås, Melhus, Sør-Trøndelag Inger Johanne Helth Sveen, Reinsvoll, Oppland Erik Krogrud, Nes, Hedmark Gunn Jorunn Sørum, Veldre, Hedmark Generalsekretærer i NBU Norges Bygdeungdomslag har hatt ansatte helt fra starten i 1946. Det har variert hvor mange ansatte NBU-kontoret har hatt og hva titlene til de ansatte har vært, og dette har dessverre vært dårlig dokumenter, derfor er det noen hull i historien her: 1946 og i mange år framover var Aslaug Berntsen NBUs sekretær. Fra 15.01.56 ble Edvard Grimstad ungdomssekretær og mannlig konsulent. 1959-1961: Einar Storsul – konsulent 15.09.61-31.12-66: Johannes Skøyen – landssekretær 1959 - 1961 Einar Storsul, konsulent 15.09.61 - 31.12.66 Johannes Skøyen, landssekretær 01.01.67 - 20.02.72 Per Kval-Engstad-landssekretær 21.02.72 - 30.04.72 Aud Asmyh (konst. generalsekretær) 01.05.72 - 01.07.74 Mathias Kjærstad 22.07.74 - 31.12.76 Odd Kåre Markegård 01.01.77 - 01.02.78 Erling Bratheim 01.02.78 - 01.08.79 Norunn G. Tveit 01.08.79 - 01.04.82 Tor A. Stabbetorp 01.03.82 - 18.05.82 Marit Wergeland (konst.) 18.05.82 - 01.10.84 Anna Ma. Nyerrød 12.07.84 - 15.01.86 Kirsten T. Bryne 13.01.86 - 01.05.88 Rune Øygard 01.05.88 - 01.08.93 Randi Dørum 05.03.90 - 01.08.93 Amund Johnsrud (vikarierende til 16.04.91. Deretter ble stillingen delt mellom Dørum og Johnsrud) 01.08.93 - 01.05.95 Heidi Kirkeby 01.05.95 - 31.07.97 Trine Skei Grande 09.06.97 - 01.07.01 Unni Synnøve Fuglestad 20.06.01 - 01.09.02 Anne Polden 15.08.02 - 31.12.04 Ketil Kolstad 01.12.04 - 01.08.07 Guro Bjørnstad 01.07.07 - 30.04.10 Randi Ledal Gjertsen 01.05.10 - 01.05.13 Astrid Seime 15.08.11 - 01.08.12 Årstein Skjærveland (vikar for Astrid Seime) 01.05.13 - d.d Signe Lindbråten Medlemmer i NBU 1946-2015 Det er en glede for meg som leder av Norsk Landbrukssamvirke å få hilse NBU i forbindelse med 70-årsjubileumet. Alle som er aktive i norsk landbruk vet hvor viktig deres organisasjon har vært og fortsatt er, for å bidra med rekruttering til landbruket. For oss i organisasjonene er dere alltid en viktig rekrutteringsarena for å skaffe oss flinke og engasjerte tillitsvalgte. At dere de siste åra har klart å snu utviklingen og øke medlemstallet er ekstra gledelig. Skal vi håpe at det fører til bedre rekruttering til næringa i neste omgang? Til lykke med jubileet og arrangementene i den forbindelse. Det blir helt sikkert mange minnerike opplevelser Hilsen Sveinung Svebestad, leder i Norsk Landbrukssamvirke (Svebestad gikk av som leder i Norsk Landbrukssamvirke i mai 2016 – etter at denne hilsenen var oversendt, red.anm.) Gratulerer så mye med 70-års dagen! Jeg har hatt æren av å spille på Landsstevnet to ganger (blir min tredje gang til sommeren) og jeg har elsket det! Makan til stemning er det vanskelig å finne andre steder i landet. Føler det er de beste folka fra hvert distrikt som kommer på en slags all-star event hver sommer. Det er ikke veldig ofte jeg drar ut i festivalcamper for å feste etter konsert, men på NBU-treffene MÅ jeg bare! Er så morsomt. Skikkelig hjemmebane for oss i Staysman & Lazz. Hilsen Stian Thorbjørnsen (Staysman) FUN FACTS: n Motorsagtevling ble første gang gjennomført som demonstrasjonstevling under Landsstevnet i Seljord 1968. n Fram til 1949 hadde hvert fylkeslag en representant i sentralstyret. Eg vil få gratulere Norges Bygdeungdomslag så mykje med 70-årsjubileet! Bygdeungdomslaget spelar ei viktig rolle ved å gi unge menneske interesse og tru på ei framtid for bygdene og landbruket, og spelar gjennom det ei nøkkelrolle for rekruttering til landbruket. Mi oppmoding er at Norges Bygdeungdomslag i minst like stor grad skal skape aktivitet og liv i bygdeNoreg også dei neste sytti åra. Lukke til vidare! Helsing Jon Georg Dale, Landbruks- og matminister Som leder i Norges bygdeparti vil jeg ønske bygdenes organisasjon til lykke med dagen! Som tidligere BUer synes jeg også at det er veldig hyggelig å se at dere er en organisasjon i vekst. Det faktum at Norges Bygdeungdomslag er i vekst i sitt søttiende år er et tegn på at det er en organisasjon som trengs i samfunnet. Dere er en viktig røst for ungdom og en morsom organisasjon å bruke tida si i. Gratulerer med jubileet! Trygve Magnus Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet Norges Bygdeungdomslag er en svært viktig rekrutteringsarena for norsk landbruk, og kanskje den viktigste opplæringsarenaen for tillitsvalgtarbeid i Norges Bondelag. Veldig mange av våre styremedlemmer på alle nivåer startet sin karriere i Norges BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Bygdeungdomslag. Jeg er svært imponert over arbeidet i organisasjonen til beste for norsk matproduksjon og livet på bygda, og ønsker dere til lykke med 70-årsjubileet! Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Levende bygder og sterke lokalsamfunn kjennetegner Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Da trenger vi aktive bygdeungdommer som ikke lar oss politikere i fred. Gratulerer med jubileet! Jan Tore Sanner, Kommunal- og moderniseringsminister Norges Bygdeungdomslag 70 år Gode avtaler for medlemmene i Felleskjøpet, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag, andelseierne i Norges Skogeierforbund, og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke. Tlf: 815 24 765 - www.agrol.no n Fra 1953 hadde NBU ei tevling som het «Vakre tun», som antas å ha gått ut på å ordne fine gardstun. Tevlinga hadde ca. 500 deltagere, fram til den ble avsluttet i 1958. n NBU hadde tidligere kontorer i Inkognitogata 4, bak slottet. Her var det også egne hybler for de ansatte på kontoret. n NBU har tidligere hatt eget lotteri. I 1971 var hovedpremien en bil! n I 1948 ble det delt ut 6 norgemestertitler på NBUs tevlinger n NBU fikk i oppstarten hjelp av Jordbrukare Ungdommens Förbund i Sverige til å komme i gang med tevlinger. Trolig er det derfor vi kaller det nettopp tevling. n Trøndelagsbandet Sie Gubba nevner NBU i sin sang Bykar. «Men bylivet det vart for trist, ho kom fløittan hem en dag. Og no e ho aktivt medlem i Norges Bygdeungdomslag!». n Landsstevnet varte kun i to dager de første 20 årene det ble arrangert (1946-1966). Skal du bygge? Unngå tidkrevende anbud og spar penger hos Montér med Agrol-rabatt 20-47 % på plater 32-35 % på isolasjon og byggfolie 41 % på konstruksjonsvirke 34 % på utvendig kledning Rabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser. 30 % på takrenner 27 % på listverk 25 % på sement og mørtel 19 20 å n g o r ø ng f BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 21 Tevli TOK MED POKALEN HJEM: Akershus Bygdeungdomslag fikk pokalen på Landsstevnet på Nes i 2012. BARNEVOGNTEVLING: Under Landsstevnet i Hoston i 2008 ble det arrangert NM i barnevogntrilling. Her er Gunnar Husby (bak), Lars Halvor Stokstad (i midten) og Anders Klaseie i farta. VINNERE: Denne glade gjengen er fra Klepp Bygdeungdomslag og de har akkurat vunnet volleyballtevlingen i Orreturneringen. Årstall er ukjent, men det kan se ut som det er tidlig 90-tall? KONSENTRERT: Anne-Grethe Strømnes tevler i motorsag under Landsstevnet på Toten i 2009. OSTEANRETNING: Tre fornøyde tevlere med hver sitt osteanretningsfat under Høsttevlingen i 1975. Sted og mennesker er ukjent. SPENNA GÆÆRN: Vestfold Bygdeungdomslag tevler i «Spenna gæærn» under Landsstevnet i Vikersund i 2015. Fra venstre: Anne-Helene Sommerstad, Elise Røisgård, Lars Harald Frågodt, Inger- Martha Skjelland og Pål Agnar Tveitan (foran). Tevlingsaktiviteten har alltid vært veldig viktig for Norges Bygdeungdomslag. Her ser du noen bilder av tevlinger av både eldre og nyere dato. TEKST: MARTE OLIMB OG RAGNHILD MELAND FOTO: ARNHILD H. HARSTAD, NBU-ARKIVET For 70 år siden var det yrkestevlinger som gjaldt. Hensikten med tevling var at man skulle gi opplæring i landbruk og husstell. De mannlige tevlingene bestod av tekniske tevlinger, husdyr-skogbrukstevlinger, mens kvinnene tevlet innenfor husstell og håndarbeid. Gjennom de 70 årene Norges Bygdeungdomslag har eksistert har det hele tiden vært forandring i hvilke tevlinger som har stått på programmet. Mens noen tevlinger ble tatt bort fordi de ikke fungerte, ble andre tatt av programmet fordi de ble regnet som for gammeldagse. Tevlingene har også blitt modernisert gjennom tiden. Eksempelvis har håndmelking ble avløst av maskinmelking og pløying med hest ble avløst av traktorpløying. Her har vi samlet noen bilder fra tevlinger opp gjennom tidene. Vi har dessverre svært lite informasjon om noen av bildene. Vet du hvor de er tatt og hvem personene er? Send en e-post til [email protected]. SWING: Torstein Klev og Anette Småvollan Johansen har vunnet swingtevlingen i flere år i juniorklassen. Her fra Landsstevnet på Inderøy i 2013. Tevlinger fra tidlige år: 5 OM DAGEN: Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag tevler i 5 om dagen under Høstarrangementet i Mysen i 2015. Fra venstre: Therese Aasen Fossem, Stig Hofstad og Erik Melting. BLØTKAKEPYNTING: Ranveig Amlie tevler NM i bløtkakepynting under Høstarrangementet i Surnadal i 2011. • • • • • • • • • • • • • • • • KONSENTRERT: Dette bildet er tatt i september i 1965 på Hvam i Akershus. Her ser vi en konsentrert tevler innenfor en håndarbeidsgren – kanskje prydsøm? TEKNOLOGI OG BLOMSTER I SKJØNN FORENING: Dette bildet har vi heller ikke så mye informasjon om. Sannsynligvis tatt på midten av 90-tallet, sannsynligvis under et landsstevne. Tevlingen er nok blomsterdekorering og tevleren er Lene Sikveland. TA EN POTET: Vegard Solbakken Mellum tevler kokkekamp sammen med Audun Ruud (i bakgrunnen) under Landsstevnet på Hvam i 2014. MED SYMASKIN: Tevling i maskinsøm har vært på NBUs mesterskapsplan, så antagelig er det denne tevlinga som vises på bildet, men sted, årstall og personer er dessverre ukjent. Det har også blitt arrangert tekstiltevlinger. Her skulle deltakerne sy sitt eget plagg og vise fram det ferdige resultatet i en mannekengoppvisning. • • • • • Skogplanting Rundballepulling Prydsøm Pløying med hest Håndmelking Skjortestryking Dialekttevling Potetskrelling Diktdeklamasjon Tekstiltevling Sildeanretning Strikking Kvinnelig trekamp (smørbrødskjæring, stryking og knapphullsøm) Baking Stopping Spinning (med rokk, ikke treningssykkel) Varekjennskap Rotveksttynning Kryddertevling Dømming av griseslakt Gulrotopptaking 22 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Minner fra Landsstevner Var du til stede når noen av disse bildene ble tatt? FOTO: NBU-ARKIVET, METTE HOLTE 23 Det første Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag sin historie var et todagers arrangement. 10.-11. august 1946 i forbindelse med at organisasjonen ble stiftet. Dette skjedde i Stavanger. Deretter har det blitt arrangert hvert år – oversikten over hvor stevnene har funnet sted de siste 70-årene finner du på side 15. Vi kunne uten problem fylt hele bladet med Landsstevne-tilbakeblikk, men det går dessverre ikke, så her har vi plukket ut noen. Vi har dessverre ikke så mye informasjon om de enkelte bildene, men kjenner du igjen noen/vet noe om bildene blir vi glade om du sender oss en e-post: [email protected]. 1965: Dette året dro bygdeungdommene til Åndalsnes for å delta på Landsstevnet. 1949: I 1949 ble Landsstevnet arrangert på Hamar. Her tevles det i pløying. 1970: Meldal var vertskommune for det første stevnet på 70-tallet. 2003: Ledervorspiel under Landsstevnet i Øksnevad i 2003. Foran liggende: Patrick Reurink (Møre og Romsdal BU), bak fra venstre og rundt: Øyvind Sogn (Oppland BU), Mariann Sikveland (Rogaland BU), Anne Marit Igelsrud (daværende leder i NBU), Camilla Skaugen (Hedmark BU), Rune Steine (Hordaland BU), Hilde Hoston (Sør-Trøndelag BU), Synnøve Veien (daværende Sogn og Fjordane BU) og Jørgen Thorsov (Akershus BU) . Den siste personen har vi ikke fått noe navn på. 1989: Jentene fra Møre og Romsdal BU gikk til topps til tautrekking under Landsstevnet i Krødsherad i 1989. Fra venstre: Helga Krangnes, Ingrid Løfaldli, Ingfrid Opøyen, Inger Johanne Væge, Inger Astrid Moen, Sigrid Skjølsvold. Navn på den siste er foreløpig ukjent, men fotografen mener hun er fra Fræna. 2015: Tappeløp i verdens største skiflygningsbakke under Landsstevnet i Vikersund i fjor. 2012: Dette året ble Landsstevnet arrangert på Nes i Hedmark. Supermannen og superkvinnen er Bodil Naavik og Geir Ola Brataker fra NordTrøndelag Bygdeungdomslag 1972: Per H. Gylland i gang med motorsaga under Landsstevnet på Kalnes i 1972. 1991: Dette året var det Landsstevne på Jæren – nærmere bestemt på Nærland. Her ser du en gjeng som er klare for en uke med moro. Slagordet for stevnet var «Liv og lyst på jærkyst». 2006: For ti år siden ble Landsstevnet arrangert i Surnadal, som hadde slagordet «Ha kje kviddj me». På dette bilde ser du campere fra Midt-Norgeleiren utkledd som trønderbataljonen. 1994: Mangfold i Østfold var slagordet for stevnet i 1994 som ble arrangert på Onsøy. Bildet er fra promoteringen av stevnet under Landsstevnet i Evje i 1993. I bassenget sitter Marianne Bjørgen og Øyvind Funderud. 24 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Test av profileringsartikler Vi har tatt en titt på ulike profileringsartikler Norges Bygdeungdomslag har hatt gjennom årenes løp og rullet terningen. Juryen har bestått av: Ellen Krageberg, medlem i NBU siden 1988. Om produktet: T-skjorter med «NBU» bortgjemt i mye grafikk, ble laget til et kulturprosjekt i 2009 i et begrenset opplag. Nytte og funksjonalitet: T-skjorter er alltids nyttig. Har pent snitt, men størrelsene er alt for små. Estetikk: Her har noen vært litt for kreative på tegnebrettet. Det kommer ikke frem noe budskap. Moderne og tidløs?: Ikke moderne nå, og antagelig ikke helt moderne da det kom ut heller. Tror ikke helt det traff BU-ånden. Flere verv i Biri og Oppland BU, samt flere hovedkomiteer. Jobbet på NBU kontoret fra 1998 til 2001 og har flere profileringsartikler på samvittigheten. Er nå leder i Norges Bygdekvinnelag. Marte Olimb, medlem siden 2005. Hatt flere verv i Østre Toten, Jevnaker BU og Oppland BU. Jobber nå på kontoret med blant annet medlemsrekruttering. Signe Lindbråten, generalsekretær i NBU. Har tid- ligere jobbet med profilering og verving i flere frivillige organisasjoner. Om testen: Et lite utvalg av logo- og kampanjeprodukter produsert av NBU sentralt gjennom tiden ble testet. Av plassmangel har vi ikke tatt med alle produktene vi testet. Det er begrenset informasjon om produksjonsår for disse produktene så vi tar et lite forbehold om bakgrunnsinformasjonen. Om produktet: Den såkalte «storskjorta». En voldsomt stor skjorte i naturbomull med treknapper – kan minne om noe kommunistene ville likt. Ble produsert på tidlig 90-tall. Nytte og funksjonalitet: Den passer i alle fall til alle. Den robuste og stive kvaliteten gjør at den gjerne kan brukes som fjøskjole. Estetikk: Ellen hadde en slik i sin tid, men bruke den aldri. Fargen er veldig lite tiltrekkende for jenter og treknappene gjør det ikke noe bedre. Moderne og tidløs?: Store klær var moderne, men fargene og designet på denne gjør at den passer bedre i kommunistbevegelsen enn på freshe bygdeungdommer. 25 Om produktet: Svart t-skjorte med NBU-logo foran og «bli med» bak. Første opplag trykket i 2014, andre i 2016. Nytte og funksjonalitet: Veldig nyttig, og NBU kommer tydelig frem både foran og bak. God kvalitet og svart passer til det meste. Estetikk: Som et produkt som skal gi NBU oppmerksomhet er den pen, men i seg selv er den ikke voldsomt vakker. Moderne og tidløs?: Så lenge vi ikke får ny logo vil denne være aktuell. Aldri av mote, aldri på mote. Om produktet: Såkalt «Onestrapbag» med NBU-logo. En sekk med en skråstropp som var meget populær i noen minutter på nittitallet. Produsert i 1998. Nytte og funksjonalitet: Veldig funksjonell, enkel å ta av og på med borrelåsen, plass til Nokia 5110 foran og rommet bak er tilpasset en sekspakk. Estetikk: Som et profileringsprodukt er den fin, men produktet i seg selv er ikke særlig kledelig, i alle fall ikke på jenter. (Journ.anm: Det viser seg at Ellen har selv vært med på å produsere dette produktet og juryen splitter seg i om dette fortsatt står seg som et godt produkt eller ikke). Moderne og tidløs?: Dette var et topp moderne produkt i 1998, men nå er det selve symbolet på alt det vi ikke savner fra 90-tallet. PS! Dissens ved generalsekretær: terningkast 2 Om produktet: Genser med fargeblokker i rosa, hvit og blå med «Sats på bygda» foran. Laget i forbindelse med «Sats på bygda»-prosjektet på 80-tallet. Nytte og funksjonalitet: Enda mer nyttig med genser i kalde Norge enn en t-skjorte. Budskapet kommer tydelig frem. Estetikk: Veldig kul genser. Fine og utypiske BU-farger. Pent som plagg i seg selv og budskapet kommer tydelig frem. En favoritt blant juryen. Moderne og tidløs?: NBU forutså den populære ballgenser-moten på 80-tallet med denne genseren. I dag er den igjen retro-kul. Om produktet: Oransje «Stem bestem»-t-skjorte med påskriften «Stem 12. september» bakpå. Produsert i forbindelse med valgprosjektet i 2005. Nytte og funksjonalitet: Veldig nyttig som maleplagg. Budskapet kommer tydelig frem og den skrikende fargen gir mye oppmerksomhet. Estetikk: Dekker det best basale behovet for å ha tøy på kroppen, ellers ulekker farge og passform. Hvem kler egentlig oransje? Moderne og tidløs?: 13. september 2011 ble denne uaktuell. Om produktet: Hvit enkel t-skjorte med den gamle kornakslogoen. Produsert på 70-tallet. Nytte og funksjonalitet: NBU-logoen kommer tydelig frem. Et nyttig produkt i god kvalitet. Estetikk: Pent og enkelt design i farger som passer fint sammen. Så enkel at det fortsatt er moderne. Om produktet: Kassett laget i forbindelse med «Få swing på bygda di»-prosjektet i 1986. Samlekassett med diverse sanger og fresh rapp om NBU og ungdom på bygda mellom sangene. Nytte og funksjonalitet: Litt slitsomt med den rappen mellom sangene, men det får til en viss grad frem budskapet. Fungerte nok fint intern i organisasjonen for å få fokus på prosjektet. Estetikk: Litt usikker på i hvilke sammenhenger denne ble bruket, kanskje i bilen? Rappen gjør at man ikke kan bruke den på fest i alle fall. Moderne og tidløs?: Juryen slet litt med det tekniske – var ikke lett å få tak i spiller, men lyden og budskapet er fint. Flere av sangene er evige slagere. 26 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 NBU landet rundt Planla året på nemndshelg Har du tips til hva vi bør skrive om på fylkessidene? Send mail til: [email protected] HEDMARK: Hedmark Bygdeungdomslag har tre år på rad mottatt tevlingspokalen under Landsstevnet, og nå satses det på å øke rekrutteringen og tevlingsdeltakelsen ytterligere i fylket. TEKST OG FOTO: MAJA AAS, MEDLEM I INFONEMNDA TEKST OG FOTO: CAMILLA BYE, INFOLEDER I HEDMARK BU Rundt 20 ungdommer var til stede denne solfylte vårhelgen. Her ble det planlagt aktiviteter og lagt planer for året. I tillegg var det sosialt opplegg med leker, konkurranser og temakveld. Helga var delt opp i nemndsdeler hvor nemndene jobbet hver for seg, og fellesdeler hvor alle jobbet sammen. Under årsmøtet i Hedmark Bygdeungdomslag ble det vedtatt at fylkeslagets temaår for 2016 skulle være tevling. En av fellesdelene på lørdagen var foredrag ved bygdepolitisk nestleder Gulbrand Romsaas. Han fortalte om bygdepolitikk og forklarte flere begreper innenfor temaet. TEMAFEST: Deler av gjengen har tatt på seg campinguniformen i forbindelse med campingtemakveld. Campingtema På lørdag kveld var det tid for temakveld, nemlig camping. Folk kledde seg opp i grilldresser, slitte tskjorter og slippers. Nybrottsnemnda stod for middagen; grillmat med masse godt tilbehør. På søndag la alle nemndene fram sitt arbeid. Den harde jobbingen kom godt fram her. Det ble blant annet planlagt temakveld for landsstevnet, oppdatering av Ekko, bedre oppfølging av lokallaga, i tillegg til at alle nemndene laget egne mål. KJØKKENTJENESTE: Amalie Trandem, Aurora Sveia Berntsen, Simen Gjølberg Johansen sørger for middagen. Så flisføyka står! Som sagt så gjort: Bragernes torg er fylkets absolutte senter for uteliv, og kommunen liker varierte kulturopplevelser. Vi tromma sammen mannskapene og rigga i stand. 19 tevlere og en jevn strøm av tilsku- God oppslutning Siden årsmøtet har de flinke lokallagene våre arrangert alt fra kurs i 5 om dagen, swingkurs og swingkvelder, kurs i eksteriørbedømming av sau, blomsterdekorering og spekematanretning. Oppmøtet på arrangementene har vært veldig bra, og vi håper å se alle fremmøtte under tevling både på Fylkesstevnet, Landsstevnet og Høstarrangementet. BLOMSTERKURS: Instruktør Christine Sundmoen lærer bort blomsterdekoreringsknep til Ingalill L. Kristiansen (til venstre) og Madelen Løvlien. HEDMARK: Hedmark Bygdeungdomslag har i løpet av de siste årene samlet inn store summer til Krafttak mot kreft, og også i år engasjerte hele ti av våre lokallag seg i innsamlingsaksjonen. Dette resulterte i en sum på over 170 000 kroner. TEKST: CAMILLA BYE, INFOLEDER I HEDMARK BU FOTO: TRUDE MYHRE, INFOLEDER I FURNES BU Bygdeungdommene fra Hedmark, i samarbeid med andre organisasjoner og frivillige, samlet i løpet av de to første ukene i mars måned inn 172 807 kroner til inntekt for Krafttak mot kreft. De fleste innsamlingene skjedde i regi av Bygdeungdomslaget, men noen lokallag hadde også god hjelp i samarbeidet med de lokale bygdekvinnelagene. Sørger for bedre livskvalitet Pengene skal gå til å bedre livskvaliteten til pasienter TEKST: SIGMUND ANDERSSON FOTO: SIGMUND ANDERSSON OG TORGEIR JORDE Mange skuelystne Hedmark har hatt og har fremdeles en rekke gode tevlere, og vi håper nå på å øke rekrutteringen ved å tilby et bredt spekter av tevlingskurs- og arrangementer. Godt samarbeid BUSKERUD: 21. mai var foreløpig høydepunkt i en ny kultur. Bragernes Torg er sentrum i Norges femte største by, Drammen og denne dagen ble det arrangert Stihl cup her. Så da vi var på Høstarrangementet i Mysen med elleve li-unger og ingen tevla motorsag fant vi ut at vi burde ha et tevlingskurs. Med en europamester i nabolaget var det ingen sak å få til et godt kurs, og da spørsmålet om hvem som skulle arrangere årets Stihl cup dukka opp så var vel reaksjonen «ja, hvorfor ikke?» Tevlingskurs Hedmark BU tok et krafttak mot kreft Bygdepolitisk input Ble kurset av europameste 27 Med tevling i fokus! AKERSHUS: Helgen 22.-24. april var hele fylkesstyret og deres nemnder samlet på Furukollen feriehjem på Neskollen for å planlegge det kommende arbeidsåret. Freddy Kalas hadde tenkt å bruke torget til musikkvideoinnspilling denne lørdagen, men fikk klar beskjed fra kommunen om at her er det Lier Bygdeungdomslag som ruler scenen. I Lier er det mange som har et forhold til motorsag, enten som skaubrukere, bønder eller arborister midt i markedet for folk med skygge på verandaen og alt for mye penger. BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 SAMLET INN PENGER: Furnes Bygdeungdomslag er et av lokallagene som har vært med å samle inn penger til Krafttak mot kreft i vår. og pårørende, slik at de får så mange gode leveår som overhodet mulig. Dette er en sak som har fått mye fokus i Hedmark BU etter at Kreftforeningen har Kombinerte motorsagkurs og Stihl cup HELE GJENGEN: Tevlere, dommere, og ikke minst dugnadsgjeng etter endt Stihl cup midt i Drammen by. ere samt god stemning og positive tilrop fra samtlige utesteder. Vi satser på mange nye runder med flisføyk og god stemning også i framtida! NYBEGYNNER: Hilmar Hansen fra Frogn & Nesodden BU hadde aldri tevla før. Han fikk gjennomgått regelverket ti sekunder før startklokka peip, men klarte seg likevel brukbart på resultatlista. Det er ikke farlig å prøve! HORDALAND: 23. april arrangerte Kvam BU og Hordaland BU motorsagkurs og Stihl cup ved Dalatun i Norheimsund. Deltagarane øvde på sverdsnu før dei bevegde seg vidare til løypa og fikk prøve seg på kvisting, i tillegg til å lære seg kva teknikkar ein bør tenke på. TEKST OG FOTO: HORDALAND BU Sol og snø Klokka 09.00 stod jenter og gutar med skogskle på, motorsagene låg klare og stokkane stod og venta for dagens motorsagkurs etterfylgt av Stihl cup. Det var Johnny Rosseland som var kurshaldar denne dagen. Etter å ha fylt bensin og olja på saga, og lært seg grunnleggande sikkerhet og teknikk i bruk av motorsag fikk ungdommane prøve seg. Trøblete start – Dette såg så lett ut da du gjorde det, seier Helena Bru til Rosseland, etter at ho drog i startsnora. Motorsaga ville nemlig ikkje starte. Etter mykje prøving og litt hjelp viste det seg at det var ei kald motorsag ho hadde med og gjere, og det er ikkje berre berre. Stihl cupen starta klokka 12.00. 13 deltagarar deltok på tevlinga, nokon var nybegynnarar og andre har vore med før. Jone Tyssedal tok førsteplassen framfor Åmund Kolltveit og Torstein G. Storaas. Sol og snø prega været, men publikum hadde med seg campingstoler og gode kle. Pengar til Malawi Kaffi og varme vaflar blei selt til inntekt for Malawiprosjektet «Bønder støtter bønder», som er eit samarbeidsprosjekt mellom Utviklingsfondet, Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag. MOTORSAGKURS: Kursholdar Johnny Rosseland følgjer med når Helena Bru kvistar under Stihl cupen. holdt foredrag under årsmøtet, og de siste årene har flere og flere lokallag tatt del i aksjonen. 28 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 NBU landet rundt Har du tips til hva vi bør skrive om på fylkessidene? Send mail til: [email protected] Gjemnes BU 20 år! Krafttak mot kreft med OBU MØRE OG ROMSDAL: Lokallaget Gjemnes Bygdeungdomslag feiret sine første 20 med bankett. OPPLAND: Oppland Bygdeungdomslag har i flere år samlet inn gode penger til Krafttak mot kreft. Engasjementet for å ta dette krafttaket er økende i lokallagene våre, og i år resulterte det i en totalsum på 55 948,50 kroner til Kreftforeningen! TEKST: RENATE BERG STRAND, INFOLEDER GJEMNES BU FOTO: ELIN STEINKJÆR Gjemnes Bygdeungdomslag, ett av de fire lokallagene i Møre og Romsdal, har 20 års-jubileum i 2016. 16. april inviterte vi derfor nye og gamle medlemmer i MRBU, samt Gjemnes Bondelag til bankett på Batnfjord Samfunnshus. TEKST: SOLVEIG BLEKEN, LEDER GRAN/BRANDBU BU FOTO: GAUSDAL BYGDEUNGDOMSLAG 30 til bords Det var totalt 30 gjester til bords under banketten, med god mat servert av Victor – en lokal kokk i Gjemnes. Etter middagen var det duket for kaffe og kaker, men bak i kulissene var det lurerier på gang. Komiteen hadde nemlig laget en kake av tre, og håpet at en intetanende gjest skulle bite på kroken. Og jammen skjedde ikke akkurat det – til brølende latter fra hele forsamlingen. GJEMNES BU HAR BLITT VOKSEN: 30 personer ble invitert til 20-årsjubileum i regi av Gjemnes Bygdeungdomslag. Gaven tatt i bruk Under kaffen fikk jubilanten en flott bålpanne i gave fra Gjemnes Bondelag – og denne ble innviet noen uker etter på bålpanne-festen i regi av lokallaget. Kaffen ble etterfulgt av en heidundrende jubileumsfest med egen trubadur. Her var det åpent for alle som ikke rakk banketten. Vi hadde det kjempegøy, alle sammen! NORD-TRØNDELAG: Satser på å få til motorsaglag på Landsstevnet. At kreftsaken er en sak som engasjerer, er det ikke tvil om, og lysten til å gi er stor. Medlemmene har i flere år vært flinke til å engasjere seg og arrangere innsamlingsaksjoner, og i løpet av årets to aksjonsuker har Oppland Bygdeungdomslag samlet inn den nette sum av 55 948,50 kroner til Kreftforeningen. Mange naturtalenter på Stihl cup ROGALAND: Flere av deltakerne hadde aldri tatt i en sag før. TEKST: VILDE BILSTAD, INFOLEDER ROGALAND BU FOTO: ALISE TORLAND Til tross for dette viste det seg å være mange naturtalent fra det flate fylket som Rogaland er. Alle deltakerne stilte opp med godt mot og topp humør. Håper på økt motorsaginteresse Lørdag 21.mai arrangerte Levanger Bygdeungdomslag fylkesuttak i Stihl cup under de årlige «Moandagan» ved Magneten kjøpesenter. Sandnes BU er selv fornøyde med utførelsen av øvelsene, og håper videre at andre lokallag i fylket vil sette i gang med motorsagtevlinger for å øke deltagelsen, og forhåpentligvis kvalifisere noen til norgescupen. Rogaland BU har og et håp om at motorsag med dette skal bli en mer populær og attraktiv tevling, slik man ser i andre fylkeslag i dag. Tradisjonelt arrangement Det har blitt en tradisjon at vi stiller opp med motorsagtevling på Moan, og det er populært blant publikum. Åtte tevlere deltok, deriblandt to damer, og det gir håp for at vi fortsetter den gode trenden med å stille motorsaglag på Landsstevnet FIKK MED SEG POKALEN HJEM FOR GODT: Jublende opplendinger da det ble klart at pokalen gikk til dem – for tredje året på rad. Fikk med pokalen hjem OPPLAND: Helga 18.-20. mars arrangerte Gran/Brandbu Bygdeungdomslag årets HedOpp-kamp. Her var det tevlinger av forskjellige slag og med strålende vær, godt oppmøte og med seier til Oppland kunne vel ikke helga gått stort bedre! TEKST: SOLVEIG BLEKEN, LEDER GRAN/BRANDBU BU Rundt 100 bygdeungdommer fra Hedmark og Oppland tok turen til Grymyr i Vestre Gran for å kjempe om pokalen. Mange deltakere Tevlingsdeltakelsen var god, spesielt fra opplendingene sin side. Vant vi HedOpp-kampen i år, fikk vi tross alt med oss pokalen hjem – for tredje år på rad, og dermed for godt. Stevnehelga startet fredag med innkvartering på Grymyr skole etterfulgt av bygdequiz og pølseservering på Fjordvang, som var festlokalet for helga. Tevling og bankett På lørdag ble det tevlet i Stihl cup, borddekking, 5 om dagen, handyman og eksteriørbedømming av storfe og hest. På kvelden var det tid for bankett, premieutdeling og fest på Fjordvang. Bandet Dum og Deilig spilte opp, og det ble en kveld med god stemning, dans og sang utover seine nattetimer. Knuste hedmarkingene Spenningen var på topp under premieutdelinga, og for Oppland sin del toppet den seg da det ble klart at hedmarkingene ble knust og opplendingene kunne ta med seg pokalen hjem. Gratulerer og hurra for alle opplendinger som tok i et tak for å få hjem pokalen! Og tusen takk til hedmarkingene som tok turen over «elva» for å kjempe om pokalen nok et år. STIHL CUP: Ni gutter og tre jenter deltok på Stihl cup i Sandnes i april. Med fokus på bygda i 2046 SØR-TRØNDELAG: I mai var det Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag sin tur til å ha ansvar for jubileumsprosjektet til NBU. TEKST OG FOTO: JULIE GUNNERØD, INFOLEDER SØR-TRØNDELAG BU Hvert fylkeslag har ansvar for å gjennomføre en aktivitet i forbindelse med jubileumsprosjektet «Bygda:2046». I mai var det vår tur. Vi ville prøve å engasjere flest mulig, men mai er som kjent en travel måned for mange og å få til noe arrangement så vi på som litt vanskelig. Fra ordførere til bønder Dermed bestemte vi oss for å lage noen spørsmål som vi kunne stille forskjellige folk i fylket vårt, angående hvordan de så for seg bygda om 30 år. Vi lagde ei lang liste over folk vi ville spørre. Det var alt fra ordførere til unge bønder og oss selv. Svarene ble publisert på vår Facebook-side så snart de kom inn. Vil bo på bygda De fleste som svarte var klare på at folk vil fortsette å bosette seg på bygda, også om 30 år. Det vil være bedre infrastruktur og mer automatikk i landbruket. Flere arbeidsplasser var også nevnt hos mange. Dette er nok faktorer som gjør at det vil enda mer attraktivt å bo på bygda. Inkluderende bygder Landbruket er viktig for mange – både for bevaring av kulturlandskap og arbeidsplasser. I tillegg nevner flere at skal bygda bestå må den være inkluderende. Innvandrere skal være like velkomne som andre i bygda. Skoler og barnehager, samt gode kulturtilbud er også noe som flere ser på som viktig. RESULTATET: Vi stilte mange mennesker spørsmål om Bygda 2046 og fikk laget en «skoledagbokmal» og publiserte bildet på Facebooksiden vår. 29 Men det stopper ikke med bøssebæring. Flere lokallag har i tillegg donert bort større summer etter å ha gått i overskudd på ymse arrangementer. Blant annet ga Øyer/Tretten Bygdeungdomslag overskuddet på 1100 kroner etter et fjøspub-arrangement, Gausdal Bygdeungdomslag ga overskuddet pluss en donasjon fra egen kasse, totalt 20 000 kroner, fra en konsert med gausdalsbandet G35. Vi håper denne gode tradisjonen vedvarer, og takker alle som var med og bidro. Flinke med saga TEKST OG FOTO: ODA HOLLINGSÆTER, INFOLEDER NORD-TRØNDELAG BU PALLPLASSERING: Erik Okkehaug tok andreplass i Stihl cup på Levanger 21. mai. Stort engasjement Ga bort overskudd Sandnes Bygdeungdomslag arrangerte 9. april Stihl Cup på Svilhus. Total deltok 12 stykker – ni gutter og tre jenter. Denne tevlingen var en amatørtevling, hvor mange av deltakerne aldri hadde tatt i en sag før. Stihl cup på Levanger 1.plass: Stig Hofstad (Stjørdal BU) 2.plass: Erik Okkenhaug (Levanger BU) 3.plass: Kjell Inge Munkeby (Levanger BU) Beste dame: Jenny Skagen (Levanger BU). Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon der pengene som samles inn går uavkortet til kreftforskning og livsforlengende og forbedrende tiltak til pasienter og deres pårørende. BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 30 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 NBU landet rundt Vellykket vestfoldmesterskap VESTFOLD: Lørdag 7. mai ble det arrangert vestfoldmesterskap i Sande. TEKST OG FOTO: KATHRINE SKAUG, INFOLEDER VESTFOLD BU Vestfoldmesterskapet ble arrangert for andre gang, og nok en gang var det en suksess med mange tevlere og tilskuere. Blir mer populært å tevle Mange bygdeungdommer fra Vestfold og andre fylker tok turen til Sande for å delta på tevlinger – og ikke minst for å se på andre tevle. I de siste årene har medlemstallet til Vestfold økt betraktelig, som også har ført til at tevlingsinteressen blant medlemmene har blitt større. Tevlingene som ble arrangert denne dagen var Stihl cup, TRT, kokkekamp og borddekking. Det var mange deltagere på alle tevlingene, og kreativiteten og engasjementet til tevlerne skal det ikke stå på. Vellykket vårdag Alle var storfornøyde etter endt dag. Både tevlere og publikum koste seg i sola. Dagen ble avsluttet med låvefest, hvor mange bygdeungdommer tok turen for å se igjen venner og kjente – og svinge seg på dansegulvet til trubadur Sondre Bamrud, som sørget for god stemning hele kvelden. TEVLET I KOKKEKAMP: Fra venstre og rundt bordet: Gunn Jorunn Sørum, Benedikte Didrikson, Mathias Lien Nordhaug og Pål Agnar Tveitan BEDRIFTSBESØK: Sammen med Bondelaget og Bygdekvinnelaget fikk medlemmer i Eidsberg og Hærland mulighet til å besøke Nortura Hærland. Det ble en lærerik ettermiddag for de cirka 70 frammøtte. Bedriftsbesøk på Nortura Hærland ØSTFOLD: Bygdeungdommer, bygdekvinner og medlemmer i Bondelaget fikk omvisning blant kyllinger og kalkuner. Onsdag 6. april arrangerte Eidsberg og Hærland Bygdeungdomslag bedriftsbesøk på Nortura Hærland. Her har Nortura nylig åpnet nytt kylling- og kalkunslakteri som slakter 12 000 kyllinger i timen. TEKST OG FOTO: MAREN ANNA BRANDSRUD, SEKRETÆR, EIDSBERG OG HÆRLAND BU Stor interesse Nærmere 70 bygdeungdommer, bygdekvinner og bondelagsmedlemmer fikk se den imponerende fabrikken. Bedriftsbesøket startet med en presentasjon der byggeprosessen, fabrikken og Priors arbeid ble presentert. Deretter ble det servering av pølser før omvisningen. Vi fikk følge hele prosessen, fra mottak av kylling og kalkun med vaskeri av kasser og trailere, deretter slakteavdeling og til slutt kjølelagre og ekspedisjonsavdeling. STIHL 90 år! STIHL fyller 90 år i 2016. Vi ser frem mot 90 nye sterke år som kvalitetsleverandør av skog og hage produkter! Les mer om STIHL på: stihl.no stihl.no 32 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 33 Tre generasjoner om bygda, fremtiden og gamle dager LIVSERFARING: Dagfinn Sundsbø ble født det året Norges Bygdeungdomslag ble stiftet. –NBU trengs mer enn noen sinne, sier han. korn. Vi hadde to meierier i Fet kommune, men nå er det ingen igjen på hele Romerike. Når jeg deltar på Bondelagets arrangementer, er det tre-fire av de frammøtte som har full jobb på gården og 30-40 stykker som har full jobb utenfor gården og driver jorda på kvelden, eller leier den bort. Bygda har endra seg, men det er fint å se at bondefellesskapet fortsatt er der. FREMTIDEN: Jens Andor Sogn er sønn av to NBU-medlemmer og kjenner organisasjonen godt til tross for hans unge alder. UNGDOMMEN: Anne Siri Himle er 17 år er født og oppvokst på Voss. Hun ser for seg en fremtid hvor hun bor på bygda. I forbindelse med 70-årsjubileet har vi stilt spørsmål til tre personer på henholdsvis 7, 17 og 70 år om bygda de bor i, hvordan de ser for seg fremtiden på bygda og ungdommen nå tid dags. – Hva har NBU betydd for deg? og bygda di? – For meg har det medlemskapet i Bygdeungdomslaget gjort at jeg har blitt kjent med mange flere mennesker. Det blir arrangert mange morsomme aktiviteter – både fester, tevlinger og andre ting som jeg kan delta på. TEKST: MARTE OLIMB, GUNN JORUNN SØRUM OG RAGNHILD MELAND Foto: Privat Vi møter Jens Andor på snart sju år, som er ektefødt NBUer, og allerede har flere landsstevner bak seg. Han bor på en flott sauegård i Sognbygda på Jevnaker, og er akkurat ferdig med middagen etter skoledagen. Snart er han klar for å gå ut igjen i fjøset for å se til de nyankomne lammeungene. – Hva er det beste med å bo på bygda? – At det er sauer her! Og fjøslukt, sier han og smiler. Det har dom ikke i byen der onkel bor. Hvordan tror du bygda di vil se ut om 70 år? – Jeg trur det er masse hus her! Og at det er dinosaurer og veldig grått. Nei, det var visst i fortiden det. Jeg trur far og mor bor oppi huset der farmor bor og jeg bor nedi leiligheten her, sier han og peker ned i etasjen under. – Har du noen tips til dagens bygdeungdom? – Jeg trur bygdeungdommen driver med kunst og internett, også synes jeg at de skal prate mer om kristendom. Kan det siste være et hint om at vi bør beholde den kristne formålsparagrafen? Spør mor og blunker lurt. – Hvordan har du lyst til å bo når du blir større? – Her, i leiligheten under her, også skal ungene mine bo oppe og komme ned og vekke meg om morgenen. – Tror du at du blir medlem i NBU når du blir stor? – Ja, så klart! Jeg skal drive med kunst i BU. – Hva vil du bli når du blir stor? – Søppelmann! Kommer det kontant fra gutten, mens far står og rister på hodet i bakgrunnen. Finn på no’ anna da? Nei, far, jeg bestemmer hva jeg vil bli, og det er søppelmann. – Hva skal du gjøre om kvelden da? – Da skal jeg gå tur med hunden min. Det skal være en hund som kan gjete sauene, så jeg kan slappe av litt på sofaen. Også skal jeg ha hest, og gris og ku. I en stor låve nedpå her, sier han og peker i retning fjøset. Nei, der, sier han og peker i en annen retning ut mot hagen. Ungdommen Anne Siri Himle (17) er født og oppvokst i Bordalen som ligger fem kilometer sør for Voss sentrum. Hun går for tiden på videregående og gleder seg til å ta fatt på barnehagelærerutdannelse på sikt. – Hva liker du best med bygda du bor i? – Det er veldig fint her, både sommer og vinter. I tillegg syns jeg det bor en passelig mengde folk i bygda, også liker jeg at det skjer litt ting her – at det ikke er helt «dødt». – Hvorfor er det bra å være ungdom og bo i bygda di? – Det er et godt miljø her. Og som nevnt er det verken for mange eller for få som bor her. Det gjør at du finner folk som er lik deg, men uten at det er alt for mange folk rundt deg. Det er mye å finne på – både arrangerte ting, men det er også mange fine plasser man kan dra for å «henge». Også er det er flotte muligheter til å gå fine fjellturer her. – Er det viktig for deg å velge en utdanning hvor du kan få jobb og flytte tilbake til bygda etterpå? – Jeg har «alltid» visst at jeg vil bli barnehagelærer. Yrket gir jo meg en mulighet til å flytte tilbake til Voss, så jeg har aldri vurdert om det er viktig for meg eller ikke i valg av yrke. Men å flytte tilbake til Voss er noe jeg godt kan tenke meg – og om det ikke blir Voss, så har jeg i hvert fall et sterkt ønske å kunne bo i en bygd. – Hva har NBU betydd for bygda di? – Blant annet bidratt til at ungdommene i bygda har hatt en bra plass å være når de skal på fest. Mange har nok også blitt mer informert om og engasjert i landbruket og Bygde-Norge ved å være medlem. – Hva tenker du er best – å vokse opp i en bygd eller i byen? Og hvorfor? – Jeg tenker at det er best å vokse opp på bygda. Det er mer fritt rundt deg, og du har ikke folk rundt deg heile tida. Jeg føler også at det er tryggere å bo på bygda. Du lærer mer om hvordan ting fungerer, og man blir gjerne mer arbeidsom og hjelpsom når det gjelder fysisk arbeid. Jeg har et inntrykk av at folk som vokser opp på bygda generelt er tøffere, og at de ikke er redde for å ta i et tak. I tillegg får du et bedre forhold til naturen. – Hvordan tror du bygda di ser ut om 70 år? – Hvis den nåværende utviklingen fortsetter frykter jeg at det ikke er så mye av den «vesle» bygda igjen. Bygda blir da mer lik en by, og det syns jeg er synd. Født i 1946 Dagfinn Sundsbø blir 70 år i september, og er oppvokst på en gård i Fet på Romerike. Der var det ikke BU-lag, men Dagfinn ville gjerne på stevne, og har senere vært medlem i både Bærum og Trøgstad BU. Som medlem fikk han med seg minst ti BU-stevner, og i 1975 satt han i hovedkomiteen for Landsstevnet på Hvam. – Hvorfor er det viktig å jobbe for levende bygder? – Levende bygder har med både samfunnssyn og identitet å gjøre. At bygda lever betyr jo at den brukes slik den skal – til matproduksjon, virkesproduksjon, men også til naturopplevelser. Vi lever av det naturen gir oss, ikke av fabrikkbygninger og kjøpesenter. Jeg er jo oppvokst på bygda,men er ikke odelsgutt og har aldri drømt om å bli bonde, men jeg har bondeidentitet. Jeg gleder meg over at det gror og gremmer meg over jord som ikke holdes i hevd. Jeg vet at vi er veldig mange som har det sånn. Bonde- og bygdeidentiteten lever i oss om vi bor på Grünerløkka eller på Kapp. – Hva er den største forskjellen på Bygde-Norge fra når du var ungdom og til i dag? – Det er blitt mindre. Da jeg vokste opp hadde vi ku, gris, høns og korn. Så ble det gris og korn. Nå er det – Trengs NBU i 2016, og hvorfor? – Dere trengs mer enn noensinne, mener jeg. Nettopp det faktum at det skjer så store endringer rundt oss, gjør det viktig at noen tar opp kampen for bygdesamfunnet, for naturbasert produksjon og for bygdebasert kultur. Så husker jeg jo fra mine egne dager i NBU at det sosiale fellesskapet er en svært viktig del. Ungdom som blir med i BU i lokalsamfunnet sitt får det triveligere på bygda enn de som ikke er med. Den trivselen og det fellesskapet dere bygger, er minst like viktig som den ideologiske oppvåkningen dere skaper. – Hvordan tror du Bygde-Norge er om 70 år? – Det er ikke så lett å si noe fornuftig om det, men jeg kan jo håpe og tro. Jeg opplever at matproduksjon og naturforvaltning har fått en høyere status igjen de siste årene. Det håper jeg utvikler seg videre. Antagelig vil vi se at bygdesamfunnet blir viktigere som opplevelsesarena for folk. Da håper jeg vi ikke utvikler bygda som en ren turistdestinasjon. Bygdefolk må gjerne gjøre seg næring av å være turistverter, men det er viktig at by og bygd ikke fjerner seg mer fra hverandre enn vi allerede har gjort. Vi er avhengig av hverandre, trenger å lære av hverandre og rett og slett mennesker sammen. – Har du en oppfordring til oss som er bygdeungdommer i dag? – Vær stolt av bygda di og sett pris på det du kommer fra. Men du har ingen grunn til være hovmodig – du er verken bedre eller dårligere enn naboen din i Storgata. 34 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 35 FRA SPRINGAR TIL SWING BU-fest og swingdansing går hånd i hånd. Slik har imidlertid ikke alltid vært… TEKST: GUNN JORUNN SØRUM FOTO: NBU-ARKIVET Dro du på BU-fest for 70 år siden var det verken toner fra Spotify eller slitne coverband som flommet fra scenen. Sjansen var derimot stor for at klang fra trekkspill og fele fylte bygdehuset, og slik skulle det være i BU-sammenheng i flere tiår framover. Etter stiftelsen i 1946 ble dans og leik fort populære aktiviteter. Mange lokallag arrangerte bygdefester fra oppstarten med dans som mazurka, pols, reinledner eller polka som en naturlig del av festlighetene. Kulturaktiviteten ble allikevel ikke representert i sentralleddet før i 1968, den gang med amatørnemnd og leiknemnd. - Fri oss for saxofonas raseri! I Bygdeungdommen nr. 23 i 1939 kommer den første referansen til swingsjangeren, beskrevet uten den helt store begeistringen: «Den slags musikk som kalles swing, og som serveres på mange av festa til bygdelaga i Oslo – og andre steder. Det er snart ikke verd å høyre musikk lenger hvis det ikke er «swing». Å herre – fri oss på landsbygda for saxofonas raseri!». Det blir sagt at 50-tallets NBU jobber for å «demme opp for impulser utenfra» med henvisning til rockeopprøret i byene. NBU som bærer og viderefører av norsk kulturarv og tradisjoner vektlegges tungt i de første tiårene, og de tradisjonelle norske folkedansene hadde dermed sin naturlige plass. Så sent som i 1983 ble det på et møte i regi av leiknemnda konkludert med at norsk folkedans, folkemusikk og nyskaping innenfor dette området måtte prioriteres i NBU. Leik på landsstevne Leikaktiviteten var stor. Dette preget allikevel ikke landsstevnet i stor grad, før man i 1970 prøvde seg med leik også på Landsstevnet for første gang på flere år. Det meldes at mottakelsen var lunken det første året, men at oppslutningen etter hvert tok seg såpass opp at leiken ble et fast innslag på stevnet. I 1979 hadde 72 av NBUs lokallag egne folkedansgrupper, og dette året ble det avholdet over 1000 kurs i folkedans i organisasjonen. Swingen når bygdeungdommen Ut fra årsmeldinger kan man lese at swing får større plass i NBU rundt midten av 80-tallet, selv om man kan anta at det ble dansa swing i BU også før dette. NBU flørter på denne tiden med flere typer dans. På landsstevnene 1985-1990 sto blant annet kurs i gammeldans, swing, tango, samba, lambada og breakdance på programmet. I 1989 blir leik- og amatørnemnda slått sammen til kulturnemnda slik vi kjenner den i dag. Året etter blir NBU-mesterskap i swing arrangert for første gang, med 37 deltagende par. Nivået har vært høyt fra starten, og ved flere anledninger har vinnerne konkurrert for NBU i NM i swing, med gode resultater. Publikumsfavoritt På slutten av 90-tallet gikk antallet swingkurs ned, men etter år 2000 kom en ny oppblomstring. I dag er swingkurs en populær rekrutteringsaktivitet lokalt, og swingtevling er fortsatt en deltagermagnet og publikumsfavoritt. Det blir gang på gang bevist at det ikke finnes den musikksjanger man ikke kan danse swing til, og kanskje er det derfor swingen fortsatt står så sterkt. Ulike dansegrener har preget organisasjonen og bygdefestene i større eller mindre grad. Dansegleden er det imidlertid grunn til å tro at har holdt seg stabilt høy gjennom de 70 år NBU har fått swing på BygdeNorge – for dansegulvene i bygdehusene fylles til stadighet også i 2016. Penger tilbake når du har kjørt pent Som ung betaler du mer for bilforsikringen, fordi du er mer utsatt for skader. Da bør du få litt tilbake når du har kjørt uten skader, synes vi. Med Ungdomsavtalen kan du få tilbake opptil 6 000 kroner når du har blitt 23 år. Ring oss på 03100 eller kom innom et av kontorene våre, så hjelper vi deg. A13_0261/04.2014 36 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 Den moderne bygda Da bygdeforsker og professor Reidar Almås fortalte en hviterussisk bygdesosiologstudent om den norske bygda ble hun overrasket. I Hviterussland emigrerer ungdommen til byene så fort de fikk mulighet. Slik har det også vært i Norge, men nå vil ungdommen gjerne bo i landlige omgivelser. Aldri har det vært mer trendy å bo på bygda og snakke dialekt, men det tok litt tid. – Det som er spesielt med den norske bygda er at den er såpass moderne. Folk har en moderne livsstil og like levekår som i bysamfunnet. Du trenger ikke reise lenger enn til Tyskland eller Frankrike for å se store forskjeller på by- og bygdefolk, forteller Almås. Alene eller sammen? Når det gjelder kommunestruktur tror jeg det er vanskelig å være prinsippfast ved enten ja eller nei til sammenslåing. I noen tilfeller kan sammenslåing være hensiktsmessig, f.eks. av hensyn til geografi eller infrastruktur, mens andre steder kan kommuner klare seg FAKTA I spalten «BP har ordet» skriver bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag, Ragnhild Duserud om et aktuelt tema. I dette nummeret tar hun for seg kommunesammenslåing. Forskjellene stagnerte på 70-tallet Moderne etterkrigstid Men la oss gå enda litt lengre bak i tid. Siden Norges Bygdeungdomslag fyller 70 år i 2016 tar vi et hopp tilbake for å høre hvordan det stod til i Bygde-Norge i den første etterkrigstida. – I 1946 var det en stor andel som jobbet i primærnæringene. Hele 30 prosent arbeidet i landbruket – til sammenligning er det to prosent som jobber der i dag. På grunn av krigen var ekstra mange sysselsatt i matproduksjon, fortsetter han. Etter krigen ble det stor etterspørsel etter arbeidskraft på grunn av gjenreising og industrialisering. Moderniseringa av landbruket førte til mye overflødig arbeidskraft på gårdene. – Det skjedde også en mekanisering i landbruket. Traktoren kom, i tillegg fikk folk fryse og kjølemuligheter og vaskemaskiner, noe som gjorde husarbeidet lettere. Det ble også enklere å få ferske matvarer ut til forbrukerne, sier Almås. Flukten fra kuskit og fjøs Da var det ikke bruk for mye av arbeidskraften til tjenestejentene og drengene lenger. De måtte skaffe seg arbeid utenfor gården, dermed fikk vi en «flukt fra landsbygda». I byene var det et skrikende behov for arbeidskraft. – På denne tiden var det virkelig lavstatus å bo på bygda. De som flyttet syns at de var heldige som de kom seg bort fra kuskit og fjøs. De var gjerne litt høye på pæra da de kom tilbake til hjemplassen, sier han. Hvor mange kommuner blir vi til slutt? Det er interessant å følge prosesser og vedtak i de ulike kommunene. Det er kommuner som gjennomfører innbyggerundersøkelser uten at innbyggerne vet hva svarene skal brukes til, og det er kommuner som vurderer sammenslåing med kommuner som ikke engang grenser til hverandre. Når noen kommuner også «konkurrerer» om hvem de skal slå seg sammen med, er det ikke lett å forstå hvilke alternativer som i det hele tatt finnes. TEKST: RAGNHILD MELAND, INFOKONSULENT I NBU FOTO: BYGDEFORSKNING OG NBU-ARKIVET Utjevningen kan vi takke velferdsstaten og oljepenger for, men vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til 70-tallet for å se at gapet var større. Deretter skjedde det mye, med blant annet utbyggingen av velferdsstaten. – På 70-tallet var det ennå betydelige forskjeller i både levekår, livsstil og klesdrakt hvis vi sammenligner bygda og byen. Etter hvert skjedde det en utjevning da velferdskommunen ble utbygd. Dessuten virket innføringen av Folketrygden i 1967 og inntekstsopptrappingen i landbruket fra 1976, sier bygdeforskeren. BP HAR ORDET: Kommunereform har preget nyhetsbildet det siste halvannet året. I skrivende stund er det flere kommuner som har hatt og skal avholde folkeavstemninger, og en rekke andre kommuner holder på med innbyggerundersøkelser. En av de tingene som er så spesielt med landet vårt er at du ikke kan se forskjell på hvem som er fra byen hvem som er fra bygda. VIL BO PÅ BYGDA: Å bo på bygda har blitt mer trendy de siste 10-15 årene. Norges Bygdeungdomslag sier ja til levende bygder over hele landet. Fra lavstatus til høystatus Frykter tvangssammenslåing Slik er det ikke nå lenger. Det er mer populært å bo – Hvordan vil bygda forandre seg i framtiden? på bygda nå enn noen gang. Folk drømmer om å – Bygdene er fortsatt i rivende utvikling, og det meste slippe bilkø, høye boutgifter og mange ønsker seg er positivt. Men jeg frykter sentraliseringen av offentet småbruk på landet. I en underlige arbeidsplasser. Særlig tror jeg søkelse utført av Norstat for Grønn at kommunereformen kan være en utdanning i 2013 svarte 2 av 3 at trussel for bygda der kommunen de kunne tenke seg å bo på bygda betyr mye som arbeidsplass og om de fikk relevant jobb. samfunnsaktør. Identiteten er særI løpet av de siste årene har det lig viktig for folk som bor i små å bo på bygda gitt mer status enn kommuner. Enda mer alvorlig er før. Flere skildringer av livet på det om vi får tvangssammenslålandet i media, kan være noe av inger av kommuner. Det blir da grunnen, tror Almås. færre som får mulighet til å delta – I Iøpet av de siste 10-15 årene i lokalpolitikken, større avstand til har det har blitt mer trendy å ha politikerne og mindre deltakelse i bakgrunn fra en bygd. Noe av demokratiske beslutninger, sier han grunnen kan være programserier og kommer med et aktuelt eksemsom «Farmen» og «Jakten på kjærpel fra hjemfylket: ligheten». Vi har også fått et godt – Ta for eksempel Klæbu som og variert tilbud innenfor kortreist nå skal slås seg sammen med mat og det er mye omtale av natur, Trondheim. De får proporsjonalt friluftsliv og bygdeturisme, forteller 1,5 representant i bystyret og BYGDEFORSKER: Reidar bygdeforskeren. tidligere hadde de eget kommuAlmås er forsker og professor i – Utbyggingen av bredbåndet nestyre. Dette er tunge byrder bygdesosiologi. er også en faktor, selv om hele lanpå skuldrene til de som skal representere så mange mennesdet ikke er omfattet av det enda. ker. Hvis man trumfer igjennom Med bredbåndet og kommusammenslåing, som ikke er tilfelle i Klæbu der nikasjonsmulighetene det gir har det kommet flere jobbmuligheter. Bredbåndet har vært med på knytte flertallet ønsker å bli en del av Trondheim, tror jeg byen og bygda tettere sammen, både sosialt og at lokaldemokratiet vil lide, avslutter Almås. økonomisk. 37 Sikker fremtid godt alene slik det allerede er. Det er viktig å ta i betraktning HVA som er målet med en eventuell sammenslåing. Er det noe som ikke fungerer i dag, som kan løses bedre i en større kommune? En sammenslåing fordi «politikerne» ønsker det kan neppe være det beste argumentet. Viktig med lokalkunnskap og tilstedeværelse En kommune yter en rekke servicetilbud for innbyggerne, skaper arbeidsplasser og forvalter ressurser. Jeg som innbygger verdsetter at en saksbehandler i kommunen har lokalkjennskap til bygda (ja, ofte også nabolaget) jeg kommer fra, og synes det er praktisk at vedkommende har kontorplass i nærheten av der jeg bor slik at det er enkelt å «stikke innom». Jeg er spent på hvordan tjenestetilbud kan endres gjennom en kommunesammenslåing – et av argumentene er jo å slå sammen flere tjenester og at de skal få bedre kvalitet. Lokalkunnskap og tilstedeværelse tror jeg heller ikke skal undervurderes. Jeg stiller også spørsmål ved demokratiet vårt i de tilfellene der mange kommuner slår seg sammen. I mindre kommuner er det ikke uvanlig å kjenne en folkevalgt politiker. Dersom min kommune hadde blitt slått sammen med fem andre kommuner tror jeg det skal mer til for at jeg og mine sambygdinger vil ha like god kjennskap til politikerne som det vi har i dag. Engasjement og levende bygder med når alle vedtak er gjort. Uansett hvor mange kommunestyrer vi ender opp med, er det viktig med gode talerør for bygdefolket – og bygdeungdommen. Det sier oss at vi i Bygdeungdomslaget må fortsette det arbeidet vi gjør med å skape engasjement på bygda og å fremme bygdenes interesse – selv om det kanskje skulle bli lengre vei til ordføreren og de som bestemmer. Regjeringen vår, med Jan Tore Sanner i spissen, har virkelig fått kommunestruktur på agendaen. Det er vanskelig å spå hvor mange kommuner vi sitter igjen Spar smart nå! GSU 5% BSU 4% Uansett hva fremtiden bringer har vi spareproduktet som passer for deg! Med en generelt lav sparerente har du som er ung en stor fordel, nemlig mulighet for å spare i BSU og GSU med ekstra god rente. Skal du i fremtiden kjøpe egen gård eller bolig, er det smart å spare litt hvert år, allerede nå – det kan bli mye på sikt! Les mer på Landkredittbank.no eller snakk med oss på 23 00 08 00 38 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 2016 39 TIPS & TRIKS: Jubileums- QUIZ 1: Hvor mye kostet et medlemskap i NBU i 1947? a)1 krone b) 50 øre c) 75 øre 2: Hva er det nordligste stedet NBU har arrangert stevne? a) Hammerfest i Finnmark b) Nordreisa i Troms c) Evenes i Nordland 3: NBU har hatt 35 ledere. Hvilket av dagens fylkeslag har aldri fostret en leder i NBU? a) Møre og Romsdal b) Nord-Trøndelag c) Vestfold 4: Hvilket år hadde NBU sist like mange medlemmer som i 2015? a)1990 c) 1957 c) 1994 5: Hva het NBUs første leder? a) Harald Røed b) Gunnar Nyerrød c) Erik Skjeseth 6: Hva stod egentlig forkortelsen NBU for før navneendringen i 1946? a) Norsk Bygdeungdom b)Norges Bygdeungdoms Forening c) Norges Bondelags Ungdomsfylking. 7: På hvilket landssteve ble det tevla med motorsag for første gang? BANKETTETIKETTE Årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag er rett rundt hjørnet. I forbindelse med årsmøtet blir det også arrangert bankett, aldri vært på bankett før sier du? Fortvil ikke, for her kommer en aldri så liten guide til god bankettetikette. • Kom presis! • Når man gård til bords stiller man seg ban stolen og venter. Når vertskapet ber vær så god kan man sette seg. • Jenta har sin bordkavaler på hjertesiden (venstresiden). Bordkavaleren trekker du stolen for jenta. • Bordkavaleren skal varte opp jenta, med oppmerksomhet og konversasjon og være behjelpelig under hele bordsettet. • Pent antrekk! • Konverser med alle på bordet. • Er det mange typer bestikk – begynn alltid med det ytterste • Den lille tallerkenen på sin venstre side er din kuvertasjett. • Er det varm mat kan man begynne å spise når man får den. Få man servert kald mat skal man vente til alle rundt bordet har fått eller man blir bedt versågod av vertskapet eller toastmaster. • Mat på fat skal serveres på din vestre side. Mat som serveres på tallerken skal settes fram foran deg fra høyre side. • La maten komme til munne, ikke munnen til maten. • Ikke få fram bordet under middagen. • Når det blir holdt taler skal man holde opp å spise. • Skal du holde tale – avtal med toastmasteren. • Det er lov å skåle og det er lov å synge. • Ifølge Toppen Bech bør man ikke skåle med glasset over høyden på haka, da dette er vulgært. • Stettglass holdes med tommelen og to fingre under det punktet hvor glasset og stetten møter hverandre. Er det kald drikk bør man holde lenger ned. • Er man bordkavaler skåler man først med sin borddame, så damen på venstre side, så alle andre. • Når man er ferdig med å spise/er forsynt, legger man bestikket samlet på tallerkenens høyre side. • Man spiser aldri av kniven. • Har man forsynt seg selv bør man spise opp. Har du fått servert er det ikke nødvendig å true det i seg. • Etter maten legges servietten (uansett papir eller stoff) sammenbrettet ved siden av tallerken. • Når man går fra bordet skyver man stolen tilbake innunder bordet. Kake til jubilanten Norges Bygdekvinnelags hilsen til 70 års-jubilanten NBU kommer på ekte bygdekvinne-vis: i form av ei herlig bløtkakeoppskrift. Bløtkaka var vinneren i NBKs oppskriftskonkurranse i forbindelse med dere satsing på norsk frukt og bær i 2014 og 2015. Jordbær eller ripssyltetøy: Som Bygdekvinnelaget selv sier: løp og kjøp norsk frukt og bør – og NYT! Enten du velger mormors sikre varianter eller velger å eksperimentere, er resultatet så godt som garantert. Sånn er det bare – med råvarer av ypperste klasse. Vaniljekrem: Jordbærbløtkake Hvem kan stå i mot en deilig bløtkake med friske bær? Til denne kaken kan det brukes bare rips eller jordbær eller en blanding. Videre kan det varieres med sesongens bær sommeren igjennom. 800 g bær røres sammen med 400 g sukker. Det blir ca. 1 l syltetøy som fryses. Til denne kaken trengs det ca. 4 dl syltetøy. Sukkerbrød: • • • • 4 1 1 1 egg ½ dl sukker ½ dl hvetemel ts bakepulver • Tines vaniljekrem blandes med 3 dl pisket kremfløte. • Pisk egg og sukker til en fyldig eggedosis. Bland mel og bakepulver som røres lett inn i eggedosisen og tas så over i en smurt kakeform. Inn i ovn ved 180 g C. Stekes ca. 22 min. Avkjøles og deles i 3 lag. • Kaken fylles med vaniljekrem og syltetøy. Pyntes med krem og friske bær. Oppskrift: Reidun Lippestad, Hobøl a) Jarlsberg i 1977 b) Seljord i 1968 c) Steinkjer i 1962 8: For hvilket stortingsparti har en tidligere generalsekretær i NBU har blitt leder av? a) SV b) KrF c) Venstre 9: Hva het medlemsbladet til NBU i perioden 1965 til 1980? a) NBU-nytt b) Bygdeundommen c) Bygdenytt 10: Hvilket år ble NBU-klubba delt ut for første gang? a) 1970 b) 1960 c) 1950 1: c) 75 øre. (Tilsvarer 15 kroner i 2016) 2: b) Nordreisa i Troms. Høstarrangementet i 1993. 3: a) Møre og Romsdal. (Det har heller ikke fylkeslagene i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane) 4: c) 1994 (7.209 medlemmer). 5: a) Harald Rød. 6: c) Norges Bondelags Ungdomsfylking. 7: b) Seljord, 1968. 8: c) Venstre. (Trine Skei Grande var generalsekretær fra 1995 til 1997) 9: b) NBU-NYTT 10: b) 1960 BANKETTKLARE: Bunadskledd gjeng fra Østfold Bygdeungdomslag klar for bankett etter årsmøtet i Nes i 2012. VIL DU BLI LANDBRUKSBLOGGER? Norsk landbrukssamvirke og Nationen vil ha flere unge stemmer i landbruket opp og frem! Har du mye på hjertet om landbruk, landbrukspolitikk, drift, norsk matproduksjon, handelspolitikk eller næringspolitikk? Bli landbruksblogger, da vel! Bloggene blir publisert i Nationens nettavis og vil potensielt bli lest av hele næringen. Send en epost til [email protected] med en liten tekst om deg selv, hva du er opptatt av og hvorfor akkurat du vil bli landbruksblogger for å bli med. Vi gleder oss til å høre dine meninger!
© Copyright 2024