1. No category

E
D
BYG
U
M M E Nf o r N B U .
O
D
G
N
lad
gang.
, 78. år
Medlems
b
side 6
–r
Me
dle
ett
ms
tal
let
til
20
12
:
væ
rs
013
NR. 1/2
k side 14-15
k
li
b
e
n
g
u
a
r
te
in
v
e
k
is
Bildeserien: Mag
side 18-24
Tema: VAL spesial
!
BYGDE
Ring oss
på 03100,
eller snakk med
din forsikringsrådgiver.
UNGDOMMEN
NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU.
Få svar på alle spørsmål du
har om forsikring!
Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med
organisasjonene i landbruket.
Hele 7 av 10 bønder er forsikret i hos oss.
Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler
– samtidig som du blir medeier i Gjensidige.
Ta kontakt så hjelper vi deg med å finne
forsikringsløsninger som passer dine behov.
LEDER:
Kjære medlemmer,
Jeg vil få begynne med å gratulere og takke alle for at vi har klart
å passere 6000 medlemmer - det er mange år siden vi har passert
dette tallet. Vi må faktisk helt tilbake til 1995.
Men når vi ser på tallene så er kanskje den største forandringen fra
tidligere år at medlemsutviklingen gjennom året er mye jevnere enn
før - da har vi som regel økt mest på slutten av året. Dette skyldes
nok den jevne aktiviteten vi nå har klart å opprettholde større deler
av året, for jeg har inntrykk av at vi har mer aktivitet i perioden vi
er i nå kontra tidligere år. Dette blir viktig at vi tar viderefører, for å
kunne tilby et jevnere tilbud til våre medlemmer er meget positivt. Det
er også et godt bevis på at vi verver med den gode aktiviteten vår.
Og når det gjelder verving så håper jeg alle lokallag og fylkeslag
satser stort på Vårsprell nå i mars.
Aktiviteten er noe av styrken vår - med alle muligheter for
hva vi kan arrangere så skiller vi oss fra de fleste andre
ungdomsorganisasjoner. Vi er en organisasjon som favner
bredt og der alle skal kunne føle seg ”hjemme”.
Et stort satsningsområde for oss og et stort tema for resten
av befolkningen fremover vil være stortingsvalget som skal
holdes i september. Norges Bygdeungdomslag arbeider aktivt
for ungdommens interesser og mulighetene man har til bo og
trives i Bygde-Norge. Det er viktig at vi som organisasjon og
vi som ungdommer setter fokus på de sakene vi mener er viktige. Derfor regner jeg med å se mange arrangementer og
stor synlighet i forskjellige media der vi setter dagsorden eller
er med og kommenterer på dagsaktuelle saker. ”Stem.Bestem”
skal vi også gjennomføre i år – et prosjekt som skal hjelpe til
med akkurat dette.
Så da ønsker jeg til slutt alle lykke til inn i en aktiv BU-vår!
Vennlig hilsen,
Erik Krogrud, NBU-leder
BYGDEUNGDOMMEN NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU.
Opplag: 6600 | Redaktør: Ole Ramshus Sælthun | Grafisk form: Guribye design | Trykk: Ecoprint
Forsidefoto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU i Rogaland (frå Kulturnemndas fotokonkurranse)
Dødlinje neste nr: 23.05.2013 ISSN: 0333-1997
Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr, 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr,
1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva.
Adresse: NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo | Tlf: 22 05 48 00 | [email protected] | www.nbu.no
Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt.
4
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
NBU-aktuelt på
Til ei kvar tid skjer det mykje i Norges Bygdeungdomslag.
I denne spalta får du på fem minuttar oversikt over noko
av det som er viktigast å få med seg akkurat no.
5 minuttar
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
5
Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett
Vårsprell
15.-24.mars
Våren er en fantastisk tid, ikke minst for oss som er
BU-ere. Tett oppunder påske vil lokallag over hele landet dra i gang aktivitet og moro, og håpet er at alle
disse vårsprellene skal få våre 6023 medlemmer fra
i fjor, til å betale kontingenten på ny. Søk deg inn på
ditt lokal- og fylkeslags facebook- eller hjemmeside,
og få med deg hva som skjer i ditt område!
Fredag
14. desember 2012
Meninger
Men med jula kommer en ekstra mulighet: ungdommen dere vil at skal flytte hjem, er hjemme!
Etablert 1918
Norges Bygdeungdomslags tillitsvalgte
Ansvarlig redaktør: Sissel Skjervum Bjerkehagen
Daglig leder: Kari Framstad Lokrheim
Utgiver: A/S Hadeland • Sentralbord 61 31 31 31 • Trykk: Nr.1 Trykk A/S avd. Gjøvik
Leder
Debatt
E-post: [email protected]
Lesermeninger kan også legges inn på www.hadeland.net/debatt
Hemmat tell jul – en julegave til norske kommuner!
GAMLE HELTER: Jørn Didriksen (til høyre) og Knut Kupper'n Johannesen spår en ny istid på Jevnaker.
Foto: Rune Pedersen
Skøyteentusiastene på
Jevnaker viser vegen
Ildsjelene i Jevnakers skøytegruppe viser at alt er mulig så
lenge man har pågangsmot og en kommune i ryggen som
har skjønt at idrettsanlegg bidrar til god folkehelse. – Vi
er veldig stolte av å ha fått en slik bane i skøytesportens
vugge. Det er store ord, men Jevnakers skøytetradisjoner
går generasjoner tilbake i tid, sa klubbens egen Jørn Didriksen under åpningen onsdag kveld. Han hadde trommet
sammen et sterkt felt av gamle skøytestjerner som kastet
glans over åpningen.
Mesterskapsplan 2014
1.representantskap 2013 vedtok fyrste helga i
februar mesterskapsplanen for 2014. Denne har
vore på høyring og enda opp med å verta identisk
som mesterskapsplanen for inneverande år. Desse
planane finn du på nbu.no under «Tevling» - «Våre
tevlinger».
Det spesielle
med den nye
Nå mangler bare en svømkunstisen på
mehall i Viggadalen for at
Jevnaker er
alle idrettsgrupper skal
flerbruken.
være fornøyde.
Anlegget er
tilsluttet en egen varmesentral. Overskuddsvarmen fra
isproduksjonen blir brukt til å varme opp idrettshallen,
svømmehallen, to skoler, omsorgssenteret og butikker i
sentrum. Visepresident i Norges Skøyteforbund mente det
var bursdag, julaften og 17. mai på en gang.
Utfordringen for klubben framover blir å opprettholde
trøkket og entusiasmen. Dessuten kreves det flere folk og
andre ildsjeler for å dra i gang nye idretter som den nye
banen er lagt til rette for. Jevnaker har rike bandytradisjoner, men de siste tiårene har aktiviteten ligget nede. For å
få ungene på banen kreves skolerte ildsjeler som brenner
for aktiviteten. De må bruke penger og ikke minst tid. Hvis
tilbudet blir bra nok, kommer ungene.
Det samme gjelder for aktiviteter som kunstløp og curling.
Sett fra et helseperspektiv er den ny kunstisbanen like bra
for Jevnaker, som Lygna er for Gran. Her kan folk trene
på det nivået de hører hjemme på, eller de kan ta med seg
ungene å leke. En isflate byr på alle muligheter.
Kunstisbanen på Jevnaker føyer seg inn i rekken av flotte
idrettsanlegg på Hadeland de siste åra. Det er også fint å
se at kommuner kan samarbeide over grensene for å skape
anlegg til felles glede. Både Ringerike og Gran har vært
gode bidragsytere. Nå mangler bare en svømmehall i Viggadalen for at alle idrettsgrupper skal være fornøyde.
n Diskuter lederen på www.hadeland.net/debatt
Hadeland er en partipolitisk uavhengig
lokalavis for kommunene Gran, Jevnaker og
Lunner. Avisen skal bedrive saklig, troverdig og
uavhengig journalistikk med høy etisk standard
basert på Vær Varsom-plakaten.
Klager kan rettes til ansvarlig redaktør, eller til Pressens Faglige Utvalg
(PFU), Rådhusgata 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.
Telefon 22 40 50 40, telefaks 22 40 50 55. E-post: [email protected]
I disse dager fullføres mang en
eksamensbesvarelse.
Kontorpulter ryddes, kofferter pakkes.
Biler, fly og tog fylles opp av ungdommer klare for å tilbringe julehøytiden hjemme hos familien
– hjemme i kommunen de vokste
opp.
For rundt en tredjedel av ungdommen som reiser hjem i jula
er turen hjem en tur fra det Statistisk sentralbyrå kategoriserer
som de «mest sentrale kommunene», tilbake til det som kalles en
«mindre sentral kommune». Lettere sagt: ut av byen og tilbake til
Distrikts-Norge – for noen uker.
Norges Bygdeungdomslag har
derfor et hett tips til kommuner
med ønske om befolkningsvekst,
noe man ut ifra enkel kommunaløkonomisk tankegang kan anta
er de aller fleste: her har dere en
gylden mulighet.
TIBE PR pekte i 2008 på tre
faktorer som påvirker en kommunes attraktivitet. Faktorene
kan tenkes som en pyramide.
Mest grunnleggende er det folk
forventer å finne i norske kommuner, som skole- og barnehagetilbud, fungerende vann og avløp
med mer. Dette er i mindre grad
avgjørende for hvor vi bosetter
oss ettersom det altså er grunnleggende faktorer der kommunene ikke skiller seg fryktelig mye
fra hverandre.
Andre faktor går på motivasjon,
og øker kommunens attraktivitet
og sjansen for at folk ønsker å bosette seg der. Eksempler på dette
er attraktive arbeidsplasser, boliger og tilgang til et variert kultur-
HJEM TiL JUL: Norges Bygdeungdomslag har tips til kommunene for å få
ungdommen til å bosette seg der.
Illustrasjonsfoto
liv. Siste faktor er det unike ved
kommunen – det den har å tilby
som få andre har. Dette er viktig
for kommunens omdømme – det
gjør at den skiller seg ut, og gjør
kommunens tilbud til innflyttere
lettere kommuniserbart.
Vis ungdommen at dere vil ha
dem! I Norges Bygdeungdomslag samler vi på engasjement og
gode opplevelser, og mener at
kommuner som klarer å tilby sine
innbyggere dette, gjør seg selv
unike. Med dette oppnår de den
tredje faktoren i attraktivitetspyramiden. Vi ønsker kommuner
som viser engasjement og interesse for sine ungdommer – både
for dem som bor der og de som
har flyttet ut – og vi ønsker at
de viser det hele året. Men med
jula kommer en ekstra mulighet:
ungdommen dere vil at skal flytte
hjem, er hjemme!
Så hva kan norske kommuner gjøre? Inviter til julefest, til
julekonsert, send den utflyttede
ungdommen et julekort – vis at
dere finnes, vis at dere er et godt
alternativ til framtidig bosted.
Vis at deres kommune har engasjement.
Dette tipset er Norges Bygdeungdomslags julegave til norske
kommuner. Velger dere å ta det
i bruk, kan dere anse gaven som
gjengjeldt.
God jul fra
Norges Bygdeungdomslags
tillitsvalgte
Norske aviser i Amerika – en tilføyelse
I en usignert artikkel i avisen
Hadeland 11. desember trengs
en presisering, samt utfyllende
kommentar når det gjelder Nelson-samlingen, en verdifull boksamling skjenket Gran Historielag, senere plassert på Hadeland
Folkemuseum på Halvdanshaugen.
Gjennom et samarbeid mellom
Historielaget, Gran bibliotek og
daværende Universitetsbiblioteket i Oslo ble det lokalt utarbeidet en elektronisk bibliografi som
del av kartleggingen av disse til
dels sjeldne, verdifulle bøkene og
brosjyrene. Arbeidet ble utført av
Anne Lise Jorstad og Gunvor Hilden. For å allmenngjøre dette interessante stoffet ble i samarbeid
med
Universitetsbibliotekets
dataavdeling hele bokregisteret
digitalisert, slik at man foruten
en trykt katalog over Nelson-boksamlingens vel 3500 titler, også
fikk data som kunne legges ut på
hjemmesidene til Norsk-Amerikansk Samling på Universitetsbiblioteket.
Forskerpublikum, studenter
og lokalhistorikere får på denne
måten tilgang til å studere oversikter over norsk-amerikansk
litteratur – både nasjonalbiblio-
tekets store samling norsk-amerikansk litteratur og bøkene som
er plassert i Gran, i én og samme
faglige sammenheng uavhengig
av at bøkene befinner seg på
ulike steder. Dataene er søkbare.
Man kan søke på personnavn,
stedsnavn og utgiversted, så vel
som fritekstsøk.
Skal du reise til S. Falls, kan du
finne ut hva slags bøker som ble
utgitt der før i tiden og av hvem.
Skal du søke opp hva som ble utgitt eller hvem som skrev og publiserte i Minneapolis, kan du for
eksempel søke på forfatternavn.
En skikkelig dugnad med lokalt og nasjonalt fagmiljø i skjønn
forening hindret den gang at bøkene forsvant til Norsk Utvandrermuseum på Hamar – som
var svært interessert i bøkene og
ga uttrykk for at de burde havnet
der.
I verste fall kunne de ha blitt
tatt av flommen som rammet Utvandrermuseet noen år seinere.
Nelson-prosjektet var et pionerarbeid og ble derfor støttet med
en viktig bevilgning fra Norsk
kulturråd. Mye gratisarbeid ble
utført av historielagets medlemmer og andre ildsjeler i Gran.
Kontaktforum Hadeland-Ame-
rika og Hadelandslaget har hatt
stor interesse for samlingen.
Hvis de hadde forblitt i Amerika,
ville samlingen høyst sannsynlig
blitt splittet opp og spredt for alle
vinde, bare sjeldenhetene ville
blitt kjøpt opp av universiteter og
andre samlere.
P.S. I tillegg til Odd Lovolls bok
Norske aviser i Amerika som kom
ut i fjor, samtidig med at Lovoll
ble tildelt en pris av Fritt Ord stiftelsen for sin presseforskning, er
det i år (2012) nettopp utkommet
en bok av Sverre Mørkhagen,
Drømmen om Amerika Innvandringen fra Norge 1825–1900. Her
fortelles om hadelendinger blant
andre Halvor «modum» – en tidlig utvandrer, Erik Egge og hans
hus i Iowa og Mons Grinager
– kaptein i den amerikanske borgerkrigen.
NBU til Dublin
Etter ein særs vellukka Københavntur i haust,
har Organisasjonsutvalet starta å planleggja ny
hausttur for NBUs «eldre» garde. Evalueringa av
turen til København viste at 100% av dei spurde
ville dra på liknande NBU-tur i 2013, og under
nemndshelga bestemte Organisasjonsutvalet at
Dublin vert destinasjonen. Sentralstyret vedtok i
siste møtet før jul at helga 1.-3.november er høve-
leg for å avvikla turen. Framleis vil aldersgrensa
vera 23 år, og meir detaljert info om program og
opplegg vil koma både på nbu.no og i Bygdeungdommen utover året.
NBU-sekretariatet i nye lokaler
I månadsskiftet januar/februar flytta NBU inn i nye
lokaler i Schweigaardsgate 34B, oppgang 2. Me
har no kome i stand i dei nye, fine og lyse lokala
våre. Det nye kontoret ligg altså i same kvartal som
der NBU-sekretariatet hadde kontor før, men me har
flytta frå E-blokka til B-blokka. Skal du besøkja oss
no er altså adressa Schweigaardsgate 34B oppgang 2.
Orre BU vant
verveprisen
Vennlig hilsen
Anne Lise
Jorstad
(red.anm. Det var
Harald Hvattum
som hadde skrevet
artikkelen. Ved en
glipp hadde navnet
falt ut.)
Med en fantastisk innspurt endte fjorårets vinner av
verveprisen på et medlemstall på hele 130 medlemmer. Fra å være 47 medlemmer 1. oktober, vokste
Orre BU med hele 177 prosent i tidsrommet vervekonkurransen varte. I det du leser dette har styret
mottatt premien - seks billetter til årets landsstevne. Vi
gratulerer de ivrige ververne i Orre BU!
Uttale slo an i media
Medlemsfordeler
Klart for vårkurs
Helga 15.-17.mars er det klart for NBUs vårkurs. Tillitsvalde i fylkesstyra samlast denne helga på Rica Hotel Hamar for å kursast i sine verv, samt i nokre sjølvvalde, NBU-relevante småkurs. Om lag 100 NBUarar
er venta til Hamar denne storveges kurshelga.
Ved å vera medlem i Norges Bygdeungdomslag
får du tilgang til 35 ulike rabattavtalar i landbrukets fordelsprogram, Agrol. Dette gjeld mellom
anna bil, drivstoff, telefoni, internett, byggevarer,
straum, hotel og mykje anna. Les på nbu.no under
«Tips til NBUere» - «Medlemsfordeler» om korleis
du sparar 1000 kroner årleg berre på bilen din
gjennom agrolavtala og NBU-medlemskap. I den
same artikkelen står det også om fordelane du
får gjennom Landkreditt bank og utvekslingsprogrammet IAEA ved NBU-medlemskap.
NBUs siste sentralstyremøte i 2012 vedtok ein
uttale «Hemmatt tell jul» som var ei oppmoding
til norske kommunar om å benytta seg av juletida til å ta seg ekstra godt av utflytta ungdom.
Ettersom dei aller fleste reiser heim til jul er
dette eit svært godt tidspunkt for kommunane
å visa utflytta ungdom at dei har noko å by på
for dei som måtte vurdera å koma heim. Julekort frå ordføraren til desse ungdommane og
julefest vart i utttalen føreslege som tiltak kommunane kunne stella i stand. Rundt ti lokalaviser
trykte uttalen, som hadde litt lokale vriar. Mellom anna stod den i Hallingdølen, Smaalenenes avis, Avisa Sør-Trøndelag, Oppland Arbeiderblad og Sarpsborg Arbeiderblad.
Uttale i media 2
1.representantskap 2013 vedtok fyrste helga i
februar uttalen «Lærlinger på plass!». Uttalen
uttrykte bekymring for arbeidsløysa blant ungdom generelt og det faktum at mange ikkje
får lærlingplass spesielt. Uttalen vart sendt ut
til media etter deadline for Bygdeungdommen.
Ny redaktør for
Bygdeungdommen
Ragnhild Meland er ny redaktør for Bygdeungdommen frå og med utgåve 2/2013 og
tek over stillinga som informasjonskonsulent i
NBU-sekretariatet etter Ole Ramshus Sælthun –
han startar i ny jobb ved organisasjonsavdelinga i Norges Bondelag. Meland er 26 år, kjem
frå Rindal i Møre & Romsdal, har journalist- og
kommunikasjonsutdanning frå både høgskulen i Volda og Norges Kreative fagskole og
har mellom anna jobba som redaktør for StudentTorget og journalist i Nettavisen. Meland
starta ved NBU-sekretariatet. 18.februar.
Billig LS-billett ved
tidlig betaling av kontingent
Fram til 1. april kan du sikre deg en billett til årets
landsstevne for kun 850 kroner. Spesialtilbudet
ble sendt ut med kontingenten tidligere, og de 30
første som benytter seg av tilbudet, får også en
LS T-skjorte! Klikk deg inn på deltaker.no/landsstevne, og kjøp billett. I perioden fra 1. april til
1. juli vil prisen gå opp til 900 kroner, og venter
du til etter 1.juli eller kjøper i døra er prisen 950.
Ny vervepris lansert
Lyst å vinne gratisbilletter til sommerens store høydepunkt - Landsstevne på Inderøy? Hjelp lokallaget
ditt til å vinne vårens vervekonkurranse. Seks billet-
ter går til det lokallaget som klarer å oppnå høyest
prosentandel av re-vervede medlemmer fra i fjor
innen 1.april. 6
Mer kraft.
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
Større enn på 17 år
6023 medlemmar vart fasit for medlemstalet i NBU anno 2012. Så stor har
ikkje organisasjonen vore sidan 1995!
Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU
- Ikkje er me berre
større enn på mange,
mange år – me nådde også
ein slags milepæl ved å koma
opp på 6000-talet. Det er berre for alle fylkes- og lokallag å
spretta champagnen! Seier Erik
Krogrud, leiar i Norges Bygdeungdomslag.
- Sunn vekst
I VEKST: I Bygdeungdommen
4/2012 illustrerte NBU-leia Erik
Krogrud kva retning medlemstalet i
NBU hadde. Når ein ved årsskiftet
gjorde opp 2012 og talas tale var klar
viste det seg at leiaren hadde sine ord i
behald – NBU gjekk frå 5851 medlemmar i 2011 til 6023 i 2012, altså ein
auke på 172 medlemmar.
Over 6000 medlemmar har det altså
ikkje vore i organisasjon sidan 1995.
90-talet må nærast karakteriserast som
eit krisetiår for NBU ettersom ein gjekk
frå 12 155 medlemmar i 1990 til 3 770
i år 2000. Då var botnen også nådd, og
ein brukte 2000-talet til å byggja sakte men
sikkert oppatt medlemsmassen – kvart år vart
ein nokon hundre fleire, og med unntak av ein
liten nedgang i 2009 har faktisk NBU vakse kvart
år sidan millenniumsskiftet.
- Kvifor har NBU vakse slik dei har gjort dei siste
åra?
- Fyrst og fremst fordi styre og stell på alle nivå i
organisasjonen har bestått av veldig mykje flinke folk
som har vore svært gode til å finna fengjande aktivitetar for dagens bygdeungdom. Me har fokus på å
skapa faktiske, fysiske møteplassar for ungdom, og
det trur eg verkeleg trengst i eit samfunn der meir og
meir ungdom i større og større grad sit for seg sjølve
og meiner dei er sosiale gjennom å «møtast» på nettet. Eg kunne ha funne veldig mange fleire årsaker til
medlemsauken, men eg trur dette er den viktigaste
grunnen, og den vil heilt sikkert verta enno viktigare
i framtida.
- Målet i år var jo 7020 medlemmar, og ein er
eit stykkje unna det – burde ikkje det vera eit skår
i gleda?
- Nei, på ingen måte. For det fyrste har eit mål fyrst
og fremst ein verdi ved at ein prøver å strekkja seg
mot det, og sjølv om ein ikkje heilt når målet oppnår
ein ganske sikkert eit betre resultat enn ein ville ha
gjort utan å setja eit ambisiøst mål. Så skal ein så
klart heller ikkje setja seg mål som er umoglege å
nå – det kan føra til motløyse å aldri nå måla sine,
men i det store og heile meiner eg me har ein grei
balansegang her.
- For det andre kan det vera farleg for ein organisasjon som vår å veksa «kunstig fort». Resultatet
kan då fort verta ein nedgang i medlemstalet i neste
omgang. Medlemsnedgang fører igjen gjerne til motløyse, og då er ein inne i ein farleg spiral. Slik organisasjonen har vakse dei ti-tolv siste åra med nokre
hundre medlemmar fleire kvart år trur eg er veldig
sunt. I tillegg skal me hugsa at NBU vaks med 550
medlemmar i 2011 – over ti prosent, og at me då
kulare å vera frå bygda enn det var på slutten av
90-talet. For vår eigen del gjekk me meir tilbake til
«kjerneverksemd» med fokus på lokal aktivitet der
kultur og tevling stod i sentrum, samt at me la vekt
på godt styrearbeid og prøvde å profesjonalisera
fylkesstyra. Dette var rimeleg annleis enn slik NBU
tenkte på slutten av 90-talet – då køyrde ein veldig
mykje store sentrale prosjekt som «Gay på landet»
og liknande. Kanskje kan dette skiftet av fokus ha
hatt noko å seia for at den negative trenden snudde.
:: 3,0 hk :: 42,6 cm³ :: 4,7 kg :: 35 cm sverd ::
klarar å veksa enno meir påfølgjande år vil eg seia
er godt gjort.
Skryt til laga
Krogrud er veldig klar på kven som skal ha skryt for
medlemsveksten.
- Heilt klart fylkes- og lokallaga våre – det er de
som har medlemmane og gjer den største jobben for
å få ungdommen rundt om i det ganske land til å oppdaga den fantastiske organisasjonen vår. Eg takkar
alle lag på både fylkes- og lokallagsnivå for framifrå
innsats i 2012.
- Fylkeslaget du sjølv var leiar for fram til årsmøtet
– Hedmark – vart jo for fyrste gong i NBU-historia
største fylkeslag med 990 medlemmar. Kva tenkjer
du om det?
- Som den hanen eg er, vert eg så klart veldig kry
av å vera vitne til Hedmark BU sin historiske vekst
og vil gratulera alle «heime»! Men på grunn av ein
viss inhabilitet skal eg avstå frå å kommentera det
ytterlegare, og heller retta litt ekstra skryt til eit anna
fylkeslag – Rogaland. Ikkje har dei berre knust sitt
eige medlemstalsmål, dei har også vakse med nesten 100 medlemmar året etter at det vart arrangert
landsstevne i Rogaland. Akkurat det er ein prestasjon, for veldig ofte kjem det ein medlemsnedgang i
eit fylkeslag året etter at dei har hatt landsstevnet. Det
er berre ei lita handfull unntak frå denne «regelen» i
NBU-historia, og ingen andre fylkeslag har klart dette
kunststykkjet dei siste fem åra. Så i staden for å skryta
uhemma av heimfylket mitt vil eg heller utfordra fylkesstyret til å ta Rogaland sitt eksempel og bestreba
vekst også i 2013.
På lokallagsnivå vart Surnadal BU igjen definitivt
størst i 2012 med heile 389 medlemmar.
- Det er så klart berre å ta av seg hatten for vervejobben dei gjer i Surnadal! Her kunne i det heile veldig mange lokallag ha vore nemnd, men eg avgrensar meg til å nemna spesielt dei fire andre på topp
fem – Skjeberg BU i Østfold, Voss BU i Hordaland,
Øvre Numedal BU i Buskerud og Romedal/Stange
BU i Hedmark – dei var i særklasse på Topp fem med
rundt 200 medlemmar alle saman. Også Orre BU i
Rogaland – vinnaren av verveprisen – må nemnast;
dei gjekk frå 47 medlemmar 1.oktober 2012 til 130
medlemmar ved årsslutt.
- Til slutt, tusenkronersspørsmålet; korleis skal NBU
halda fram å veksa i 2013?
- Det er heilt klart at den jamne, gode aktiviteten
i lokallaga må oppretthaldast. Det er der med i all
hovudsak skaffar og tek vare på medlemmane våre.
I tillegg er det veldig viktig å halda på den gode
trenden med ein jamnare aktivitet gjennom heile
året,samstundes som me må ta vare på den gode
utviklinga av dei sentrale arrangementa våre.
Mer sikkerhet.
SNUDDE TRENDEN: Anne Marit Igelsrud
sat i sentralstyret på byrjinga av 2000-talet
– dei fyrste åra ein såg medlemsvekst i NBU
sidan i 70-åra.
Mer glede.
COMFORT VERNEKLÆR
Ekstremt slitesterkt materiale med 13 % stretch, noe som gir en
unik passform og bevegelighet. Med unikt verneinnlegg. Ytterstoffet
(Schoeller) brukes bl.a. i klær til ekstremsport.
RULLEFILMAL FG4
Meget enkel og eksakt fil. Perfekt til vante brukere
som normalt filer på frihånd. Måten filen og malen
er bygget sammen på gjør at det blir enklere å
holde eksakt filvinkel!
Få serviceverksted med på kjøpet!
E
VIC
R
E
S
Slik snudde dei trenden
I år 2000 nådde NBU ein botn i medlemstalet på
3770 medlemmar etter 20 år med meir eller mindre
kontinuerleg nedgang. Men frå og med 2001 har
det berre gått oppover. Anne Marit Igelsrud sat fleire
år i Sentralstyret på denne tida og vart i 2003 leiar
for NBU. Ho forklarar korleis dei klarte å snu trenden slik:
- Det er nok veldig mykje tilfeldigheiter, heilt klart.
På den eine sida hadde me nok «tidsanda» litt med
oss: «Jakten på kjærligheten» og «Farmen» kom i
løpet av desse åra, noko som gjorde at det vart
MS 241 C-M (C-MQ)
Lett proffsag med elektronisk motorstyring (M-tronic) som setter en ny standard i klassen.
Drivstoffdoseringen reguleres elektronisk og tilpasses automatisk til omgivelsesbetingelsene.
Sagen har dermed alltid optimal motoreffekt. Ingen manuelle innstillingsendringer er nødvendig.
VER
ED
KST
Alle Stihl & Viking´s utsalgsteder har autorisert verksted og personell for din
trygghet, sikkerhet og fordel! Hos oss skal du få faglig veiledning til riktig
kjøp. Og i ettertid står vårt serviceverksted parat til å bistå deg med vedlikehold, service eller annen bistand du måtte trenge.
Velkommen til oss i den serviserende faghandelen!
www.stihl.no
8
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vinter
NBUlandet
rundt
e
k
a
k
r
e
p
p
e
p
e
v
Kreati
Nissefest
e
r
e
l
v
e
t
hus
Etter den store suksessen med nissefest i fjor, ordnet Orre BU like så
greit en ny fest i stand i år også.
Det ble servert gratis gløgg og
pizza til de som kom tidlig.
Rett før jul var det endelig tid for
pepperkakehustevlingen med Nærbø
BU. Før tevlingen limte styret sammen
pepperkakehusene og kjøpte inn all
pynten. 11 kreative tevlere stilte opp
for å konkurrere om å pynte årets
beste pepperkakehus.
Tekst og foto: Birgitte Steinsland, Orre BU
Det var ventet mye folk i år, så hele storsalen
på Orre Samfunnshus var dekket til fest.
130 rødkledde kom
Tekst og foto: May Tove Rosseland, Nærbø BU
Tevlingsdeltakerne fikk forsyne seg tre ganger med
pynt så her måtte de velge nøye før de gikk og satte
seg for å pynte. Det gjaldt som alltid i tevling å ikke ta
til seg mer enn en skal bruke, holde orden på arbeidsstasjonen sin og ikke minst, prøve å få til et finest
mulig resultat.
Storfornøyde
Det ble mange kreative dekorasjoner ! Da alle hadde
pyntet ferdig husene sine gikk de ut på gangen mens
vi plukket ut vinnerne. Både første, andre og tredje
plass fikk premier.
FLINKE TEVLERE: Alle de 11 deltakerne i
pepperkakehustevlinga samla!
Det ble også leid inn en DJ som hadde god
styring på musikken. Dermed ble det variert
musikk, og folk kunne få «swinge på rockefoten». Dette gjorde at stemninga var på
topp hele kvelden.
Det kom innom 130 rødkledde og
glade medlemmer i løpet av kvelden,
hvorav over 50 meldte seg inn. Festen ble avsluttet litt tidligere enn ønsket, men alt i alt var
det en super fest med god nissestemning!
Rogaland:
Både styret i Nærbø BU og tevlingsdeltakerne var
storfornøyde med den nye tevlingen som en del av
førjulskosen.
Det stilte seks lag med fem deltakere på hvert lag,
noe interimstyret var veldig fornøyde med. Det var
tett om førstepremien, men det var interimstyret sitt
lag som gikk av med seieren.
Etter tevlinga gikk den glade og
slitne forsamlingen inn i Drengestua
for å avholde årsmøte og da ble så
si alle med inn. Nytt styre ble valgt: Leder: Halvor Stavdal (med erfaring fra BU i Vestfold)
Nestleder: Lars Jøran Kjellemo
DET NYE LOKALLAGSSTYRET: Helene
Fossaas Kleppe, Robert Lien, Lars Jøran Kjellemo,
Hans Jørgen Bjerva og Halvor Stavdal. Foran
Cecilie Brask Findal.
Kasserer: Hans Jørgen Bjerva
Tevlingsleder: Cecilie B. Findal
Infoleder: Helene Fossaas Kleppe
Festleder/Kulturleder: Robert Lien
Videre ble det gitt informasjon
av Jørgen Hvitsten fra Vestfold
BU om hva Norges Bygdeungdomslag går ut på. Det virket
som mange var interessert og ville bli med videre!
Når årsmøte var ferdig ble det pizza og brus
til alle!
Tekst og foto: Alvhild Pettersen, leiar Voss BU
Onsdag 19.desember kom ca. 20 kjekke BUarar
for å kose seg ilag i Grimshalli. På kveldsbordet
sto det nysteikte runstykker, varm kakao og dei deiligaste pålegg.
Synte «Polarekspressen» i filmstugu
Praten gjekk om laust å fast rundt bordet. Etter
maten gjekk turen opp i «filmstugu» og julefilmen
Polarekspressen snurra på lerretet medan popcorn, mandariner og pepperkaker vart sendt rundt
i salen.
Dette var kjekt, veldig lettvint og noko me gjerne
vil gjenta fleire gonger.
Hordaland:
Siste torsdagen før jul arrangerte
Romedal/Stange BU pepperkakehusstyling for å sette prikken over i’en på
julestemningen.
Tekst og foto: Vilde-Glad Iversen, leder Romedal/Stange BU
Østfold:
Mellom 20 og 25 ivrige pepperkakebakere møtte
opp, og det ble en koslig kveld med en flott gjeng
fra Hedmark BU.
HØY PEPPERKAKEAKTIVITET: Her
bygges pepperkaker for harde livet!
John Deere slo an
Det ble laftet stabbur og mekket traktorer, og resultatet var alt fra et flott gårdstun til huset i Mummidalen.
3 x Ruud Olsen og Agnete Børresen stakk av med en
velfortjent premie etter å ha laget fineste pepperkakeverket – en knall grønn John Deere.
Alt i alt var det en stemningsfull kveld, og vi i styret
håper alle koste seg!
VINNERKREASJONEN: Ikke vanskelig å
skjønne at denne gikk av med seieren i pepprkakehusstylekonkurransen!
200 på
3.dagsball
Tekst og foto: Vilde-Glad Iversen,
leder Romedal/Stange BU
RØDT: Kun en
farge
gjaldt da Orre
BU arrangerte nissefe
st.
Pepperkakebaking i
Spydeberg
På selveste luciadagen inviterte
Spydeberg BU til julemøte for å
komme i skikkelig julestemning. Vi
samlet oss på Spydeberg skole
hvor vi bakte pepperkaker, lussekatter og drakk selvsagt gløgg.
Tekst: Hans Kristian Øverby, Spydeberg BU/
Martha Krog, infoleder Østfold BU,
Foto: Line Granerud, leder Spydeberg BU
Med stappfult lokale, god stemning og dansemusikk,
var det høy partyfaktor i ekte BU-stil.
Med julemusikk på høytaleren og melis, nonstop og brent sukker på fingrene ble helt klart
julestemningen satt i Spydeberg denne desemberkvelden.
Festdeltakerne ryddet etter seg
Kreative byggverk
Kvelden fortsatte til langt på natt med hæla i taket, og
festdeltakerne var til og med så ivrig at de like greit
ble med og hjalp til med oppryddinga. Vi håper alle
hadde en super kveld!
Telemark:
KLARE TIL FILMKVELD: 20 kjekke BUarar
møtte opp til filmkveld i Grimshalli.
Spenstige
pepperkakehus
3.dag jul møtte over 200 feststemte
BU’ere opp på 3. dagsball på Tingvold.
Ballet ble arrangert av Romedal/Stange, Løten og Vang, et samarbeid som
resulterte i en meget vellykket fest.
Tekst og foto: Cecilie B. Findal, tevlingsleder Søve BU
Lokallagsstyre ble valgt
Styret i Voss BU tenkte at ein avslappingskveld med film og kvelds hadde
vore tingen midt i julestria.
k:
Norges Bygdeungdomslag er i gang
igjen i Telemark. Søve er en av to
steder det nå reetableres lokallag.
Det nystartede laget kaller seg heretter Søve BU.
En torsdag kveld i januar var det invitert til konstituerende årsmøte og møtet startet med uformell
tevling i rundballe - pulling. På grunn av tekniske
problemer ble det etter rapportene mer rundballe rulling , men pytt - pytt.
Filmkveld med kvelds attåt i Grimshalli
r
Hedma
Første lokallag i fylket på mange år
9
FORNØYDE: Mathilde Dæhlien og Amund
Tømte hygger seg på 3.dagsballet.
Etter en kveld med kreative byggverk av pepperkaker og velsmakende lussekatter, var disse
bygdeungdommene definitivt klare for at julen
skulle komme til Indre Østfold.
De som hadde tatt turen til møtet hadde en
hyggelig og sosial kveld. Vi håper å gjenta suksessen når julen igjen nærmer seg i 2013.
10
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vinter
NBUlandet
rundt
Aust-Agder:
”91- Stomperud”
– jubileumsfest
I 2012 var det 90 år siden Sørum
Bygdeungdomslag ble stifta, og det blei
feira året etter – naturligvis.
Tekst og foto: Tina Bjørnvold, leder Akershus BU
POPULÆRT: Pubquizen til Vestre Toten BU har
hatt helt oppi 65 deltagende
Vi bestemte oss tidlig i 2012 for at dette måtte feires,
men det var først på høsten vi begynte planleggingen. Som vanlig er BU- høsten stappfull av aktiviteter,
så derfor så vi oss nødt til å utsette festen til rett over
nyåret. Dette gjorde jo ingenting, for hva passer vel
bedre i Stomperud- bygda Sørum enn en 91-års jubileumsfeiring?
GODT OPPMØTE: Tross i at mange påmeldte ikke fikk vært med på bowlingkvelden til AustAgder BU grunnet stort snøfall, var det en god gjeng som bowlet denne kvelden.
Akershus:
Om lag 90 deltakere på 91-årsjubileum
HYGGELIG: De noe eldre såg ut til å hygge seg.
Jubileumskomiteen bestod av de fem siste lederne,
og både gamle medlemmer og nåværende medlemmer ble invitert til storslått feiring lørdag 12. januar.
Liveband ble booka, mat ble bestilt, og bildeshow og
gamle filmklipp ble samlet sammen.
Da dagen kom var nærmere 90 deltagere samlet
for å mimre om gode BU- øyeblikk, og ikke minst:
for å skape nye. Kvelden ble en suksess, både unge
og gamle medlemmer skravla, swingte og koste seg
sammen denne kvelden.
SWINGTE SEG: Både ung og noe eldre swingte
seg godt på dansegulvet denne jubileumskvelden.
Hvis Sørum BU fortsetter slik de har gjort til nå
er vi sikre på at laget vil klare å holde det gående
i minst 90 år til. Vi gleder oss allerede til 100 års
jubileumet!
Swingkurs, BU-trim og romjulsfest
Mye skjer i Møre og Romsdal sine lokallag. Her kan du lese om noe av det!
Romsdal. Vi i Surnadal Bygdeungdomslag vil ønske
alle lykke til med det nye året, og mange nye arrangementer!
Møre og Romsdal:
de gleder seg virkelig til å få mer moro med GBU i
årene fremover. Vi i styret er veldig fornøyde med
at vi har fått til noe så storslagent som vi har klart å
holde oppegående i om lag 11 år!
GJEMNES BU
I Gjemnes Bygdeungdomslag har vi
stor suksess med noe vi kaller for BUtrim.
Tekst og foto: Therese Aa Fossem, Gjemnes BU
SWINGKURS: Surnadal BU satser friskt på
swingen for tida.
SURNADAL BU
Vi i Surnadal BU gleder oss til et nytt
og spennende år med mange morsomme aktiviteter!
Tekst og foto: Per Helge Aarnes, leder Surnadal BU
Det første som står på lista hos oss er swingkurs.
Vi hadde et kurs en stund før jul, og nå vil vi ha et
oppfriskningskurs. Dette ser vi frem til!
22. desember arrangerte vi nissefest, som er
en tradisjon i bygda. Festen ble virkelig bra, der
«Bernt og Gunnar» skapte liv! Folket svingte seg
på dansegulvet og hadde det kjempeartig. Disse to
trubadurene har også tidligere spilt på BU-arrangement, for eksempel høstkurset i Gjemnes i Møre og
BU-Trim er der vi samles for å trimme, og virkelig får
trimmet lattermusklene våre! Vi spiller fotball, innebandy og mye mer.
BU-Trim er for alle som vil møte opp, også for de
som ikke er medlemmer. De yngste som vi har med
er rundt 13 år, de syns det er gøy å få være med og
11
HALSA BU
Halsa BU arrangerte en heidundrende
romjulsfest i forsamlingshuset Lauvtun i
Betna tredjedag jul.
Bowlingkveld ble
kjempesuksess
Rett før jul arrangerte Aust-Agder
Bygdeungdomslag bowling i Arendal.
Tekst og foto: Helene Langmyr, kasserer, Aust-Agder BU
BU-TRIM: Gjemnes BU har holdt BU-trimmen i
gang i hele 11 år!
Handler om å ha det artig
Ni nye medlemmer
Det har blitt invitert til quiz hver måned i ett år nå og mer
quiz vil det bli kl.19.30 på hotellet på Toten. Kvelden
starter med en liten sosial sammenkomst, og en runde
i baren for de som kan legitimere at de har fylt 18 år.
Når tiden er inne samles ivrige deltakere i en sal
hvor det blir stilt spørsmål som: «hvor er havet dypest?» til litt enklere spørsmål som «hvor langt fra
stammen faller et eple?». Det hele dreier seg kun om
å delta og ha det artig i godt lag, med gamle gode
BU’ere. De eldre tar sjansen og utfordrer de yngre.
Eller var det omvendt?
Det har gått som en «farsott» på bygda til nå og
være helt opp i 65 (!!) deltagende. Hvis du er rundt
Toten-distriktet en fredagskveld er det bare å lokalisere Toten Hotell, Sillongen og slenge seg med, så få
man en god start på helga!
Etter at vi hadde spilt bowling reiste vi til Peppes Pizza
for å hygge oss med pizza og brus. De nye medlemmene fikk spandert to runder bowling og pizza, de
gamle medlemmene fikk en runde bowling og pizza.
Det var en vellykket kveld med masse hyggelige og
trivelige folk.
Denne kvelden fikk Aust-Agder Bygdeungdomslag ni nye medlemmer!
GOD STIL: Her ligger alt til
rette for en «strike».
Arrangerer eget
sommerstevne
Tekst: Tora Voll Dombu, bygdepolitisk nestleder Sør-Trøndelag BU, foto: Eva Sørløkk,
informasjonsansvarlig Sør-Trøndelag BU
Oppland:
På pubquizen samles både stort og litt mindre fra
bygdene rundt på Toten. Tru det eller ei, men det hender faktisk at det dukker opp folk storbys fra også.
Det er altså noen kjære osloborgere som lengter etter
den «gode lufta på Toten», og som da har hørt om
det store som skjer på Sillongen en gang i måneden.
Vi hadde et bra oppmøte med hele 17 deltagere.
Dessverre ble det et stort frafall av deltakere på
grunn av stort snøfall. For de som kom var humøret
på topp og stemninga meget god. Vi spilte bowling og vinneren ble premiert.
Etter flere år med samarbeid
om det som har vært Midtnorsk
BU-festival, er det nå klart at
i år arrangerer Sør-Trøndelag
BU sitt eget sommerstevne.
Vestre Toten Bygdeungdomslag inviterer til pub-quiz på Toten Hotell, Sillongen. Dette skjer ikke bare en gang i
blant, det har blitt et fast arrangement
og en fast møteplass første fredagen i
hver måned.
Tekst og foto: Atle Tollefsrud,
Vestre Toten Bygdeungdomslag
Tekst: Torunn Rognskog, Halsa BU
«Dj Tralljbært» sørga for god stemning, med god
hjelp fra humørfulle halsalenninger i god julestemning. I kiosken stod vår kjære nestleder Robert Lervik og tevlingsleder Karianne Reiten, stødige som
fjell, og serverte både pizza og kokte kaffe til fornøyde festdeltagere.
Det var et svært trivelig gjensyn med både nye
og gamle medlemmer i Halsa BU. For oss som sitter
i styret er det alltid like morsomt å kunne bidra til
at kommunens - og gjerne våre nabokommuners ungdommer kan samles. Til sammen fikk Halsa BU
vervet 11 nye medlemmer, og kan konkludere med
at festen var en stor suksess!
Hvem? Hva?
Hvor? + «en
kald en»
= pubquiz!
Sør-Trøndelag:
Stevnet vil foregå på Hølonda, 14.-16.
juni. Teknisk arrangør Hølonda BU lover
bålfest i solnedgang ved Svorksjøen,
tevlinger av alle slag, bankett og uforglemmelige opplevelser i trøndersk sommersol. Alle NBU-ere er velkomne, vi tar
gjerne i mot besøk fra resten av landet.
TEVLINGER: Sør-Trøndelag
BU sitt sommerstevne vil inneholde tevlinger av alle slag
12
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vinter
NBUlandet
rundt
Stokke og Andebu BU prøvde curling
18. januar pakket 20 curlingklare bygdeungdommer inn i bilene og kjørte
ned til Skien i Telemark for å prøve oss
på curlingbanen.
Tekst og foto: Anne Helene Sommerstad, leder Vestfold BU
I Skien ble vi møtt av en flink instruktør som ga oss lekre,
fargerike bukser av stoff rett fra farmors gamle gardiner,
og så viste han oss hva vi skulle gjøre for å treffe riktig.
Ble SABU-mestere i curling
Vi ble delt inn i fire lag, og fikk ha en liten turnering.
Etter å ha sklidd rundt og kastet stener på isen i et
par timer tok vi av oss sklisokkene og dro for å spise
pizza. Alle var kjempefornøyde med arrangementet
og skjønt enige om at curling var en veldig god ide,
selv om prestasjonene kanskje ikke var all verdens.
Gratulerer til laget med de stygge buksene som SABU-mestere i curling!
Vestfold:
Mange gjeve priser ble delt ut da NordTrøndelag BU (NTBU holdt fylkesårsmøte 9.februar.
Tekst: Espen Eikaas Syljuåsen, lagsutviklingsleder NBU,
foto: Morten Langdal, nestleder NTBU
19 stemmeberettigede fra de fem aktive lokallaga
møtte opp, i tillegg til 9 med uttalerett. Leder Erik Melting – som ble gjenvalgt - kunne se tilbake på et år
med mye aktivitet rundt i alle lokallaga, og ikke minst
et voksende medlemstall. Ved årsslutt telte NTBU 128
medlemmer. I tillegg kunne han vise til et stort engasjement for Grønn Utdanning-prosjektet, der vinneren
i Årets unge bonde-kåringen ble
Per Magnus Værdal fra Inderøy. Satser på stor medlemsvekst i landsstevneåret
På årsmøte var også hovedkomiteen for sommerens landsstevne som
presenterte sine planer og ideer,
og kunne samtidig rapportere at
arbeidet var godt igang. Ettersom
NTBU er årets arrangørfylke satser man på fortsatt vekst i medlemstallet. Målet er at samtlige av
fjorårets medlemmer har betalt
kontingent innen 1. april, og at
NTBU teller det dobbelte ved årsslutt! For å gi lokallaga gode betingelser valgte man også å sette
av ekstra midler til lagsutvikling
i budsjettet for det kommende
året. Nord-Trøndelag:
aker og Anette Mikkelsen Solberg
ÅRETS NTBUERE: Geir Ola Bratt
har lagt ned i Inderøy BU.
de
tsen
ble «Årets NTBUere» for innsa
Høythengende
priser
Til årsmøtefesten, som ble arrangert av Inderøy BU, var det hele
Kick-off fest for Modum BU
Modum BU ble restartet i høst, og har
brukt tida fra da til å planlegge en
real kick-off -fest for Modumfolket.
Tekst: Guro Bjørk Sørby, leder Buskerud BU
I forkant av festen var jentene i styret veldig spente
på selve kvelden. De hadde planlagt lenge og
nøye, skaffet mange vakter og hadde i grunn alt
under kontroll. Foreldre og gamle Modum BU-medlemmer stilte opp for å gjøre kvelden minneverdig.
69 påmeldte, og
på tradisjonelt
vis stod sodd
på menyen. Inderøy-sodd vel
å merke. Tema
var casino, og
stemningen var
særdeles god,
særlig under
både herrenes
og damenes
tale. En rekke
NTBU-ere ble
hedret for sin
innsats, deriblant
Even
Melting som
ble kåret til
årets nykomÅRETS NYKOM
MER: Even
mer
blant
Me
lting stakk av med pri
fem
nomisen for
nerte kandi- «Årets nykommer»
dater. Den
høythengende "Årets NTBU-er" ble også delt ut, og
prisvinnerne ble Geir Ola Brattaker og Anette Mikkelsen Solberg for innsatsen de har lagt ned i Inderøy
BU. Frosta BU ble tildelt prisen for årets lokallag.
Det hilses fra Nord-Trøndelag BU, som kan garantere jovial stemning når vi alle sees i uke 29!
Buskerud:
71 nye medlemmer!
Festen ble avholdt på Fjerdingstad Grendehus i
Øvre Eiker. Der hadde de rigga til med lyd, lys
og en skikkelig røykmaskin. I tillegg hadde de kiosk og mange i inngangen, slik at entreen skulle
gå raskt unna – hurra for effektivitet!
DJen var fra Wolfram lyd og lys og lagde skikkelig stemning hele kvelden. Og i løpet av de
fem timene festen varte var det over 80 inne
og hele 71 nye medlemmer! Hipp-hipp hurra –
Modum er bra!
Ein heilskapleg frivilligheitspolitikk?
Bygdemafiaen meiner dei politiske partia
ikkje skjønar kva statlege ordningar som
gagnar frivillige organisasjonar mest.
Noregs Ungdomslag, 4H Norge, Norsk frilyndt Ungdomsforbund og Norges Bygdeungdomslag har til
saman nærare 47.000 medlemmer, fordelt på hundrevis av lokale lag rundt om heile Noreg. I foraet
«Bygdemafiaen» diskuterer vi felles utfordringar. Vi
stiller oss undrande til at dei politiske partia i ein toppleiarkonferanse 14.januar – der 240 leiarar frå dei
frivillige organisasjonane var til stades – trekkjer fram
momskompensasjon og skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar som mest vellukka tiltak for ein
heilskapleg frivilligheitspolitikk.
Etter vårt syn har begge desse ordningane fleire
svakheiter, samt at vi meiner den beste statlege ordninga er heilt utegløymd:
CURLINGKLARE: Slik såg det ut da Stokke og
Andebu BU prøvde seg på curlingbanen
Landsstevnefylket holdt årsmøtet
I spalta «Gensek har
ordet» skriv generalsek
retæren i NBU om eit tem
a som er aktuelt for byg
deungdom om dagen. Denne
gongen har generalsek
retær
Astrid Seime brukt pla
ssen til å trykkja eit utd
rag av
ein kronikk om kva pol
itikarane bør satsa på
og ikkje
av verkemiddel for at
frivillige organisasjon
ar skal ha
best moglege kår. No
rges Bygdeungdomsla
g og dei
tre andre organisasjon
ane i diskusjonsforae
t «Bygdemafiaen» – Noreg
s Ungdomslag, 4H
Norge og
Norsk frilyndt Ungdo
msforbund – stod bak
kronikken
som vart sendt ut i me
dia.
Skattefrådragsordninga:
uvesentleg for mange
Denne ordninga medfører at privatpersonar kan få
skattefrådrag på pengegåver dei gir til frivillige organisasjonar. Dei som i størst grad dreg nytte av denne er
organisasjonane som tradisjonelt har ein ”givarkultur,”
nemleg dei internasjonale organisasjonane og trus- og
livssynsorganisasjonane. Til dømes drog ingen av våre
organisasjonar nytte av denne ordninga i 2012.
Skattefrådragsordninga er utvilsamt viktig for dei
organisasjonane som får store inntekter frå private
gjevarar, men ordninga kan neppe forsvarast som ein
del av staten sin heilskaplege frivilligheitspolitikk når
inntektene for mange er så små.
Gensek
har ordet:
Momskompensasjonsordninga:
Uforutsigbar og avgrensa
Momskompensasjonsordninga skal kompensere for
meirkostnadene frivillige organisasjonar fekk etter at
det blei innført moms på kjøp av varer og tenester.
Det er likevel fleire svakheiter ved ordninga. Mellom anna er det slik at lokallaga i organisasjonane
våre eig om lag 250 lokale ungdomshus - ofte dei
einaste forsamlingshusa i lokalsamfunn som vert nytta til 17. mai-feiringar for bygda, julerevyar og offentlege dansar. Mange av husa er gamle, bygd på
dugnad i mellomkrigsperioden. Det betyr at dei har
stort behov for kostbar rehabilitering, men dette kan
vi ikkje ta med i søknaden om momskompensasjon.
Tilskot til opplæringsaktivitet:
Utegløymd av alle
I paneldebatten på Frivillighet Norge sin toppleiarkonferanse var det ingen av politikarane som tok
fram tilskota som blir gitt til opplæringsaktivitet i
organisasjonane gjennom studieforbunda og Vaksenopplæringsforbundet. Vi er overraska over at
politikarane ikkje ser denne tilskotsordninga som ei
ordning å trekke fram når ein snakkar om heilskapleg frivilligheitspolitikk.
I denne paneldebatten var politikarane opptekne av
å finne ubyråkratiske og enkle ordningar, og nettopp
slik er tilskotet til opplæringsaktivitet. Likevel har tilskotet over statsbudsjettet stått stille over fleire år. Vi meiner det nettopp er desse midlane politikarane bør knive
om å auke ettersom dette er den mest sentrale statlege
ordninga for ein heilskapeleg frivilligheitspolitikk.
Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å
bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene
varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående ”experience of a lifetime”. Opplevelser
og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, fantastiske minner og vennskap for resten av livet.
Et skritt i din karriere
Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og
opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid.
Don’t just visit, live it!
For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture
- klikk inn på www.agriventure.com eller tlf.: 22 05 48 00
Styret, med bare jenter, er helt nye i BU, men
har allerede kommet langt på veg. De har mange planer for den videre drifta av lokallaget, og
gleder seg veldig til utviklinga framover. Målet er
å bli større enn Øvre Numedal BU!
13
Norges Bygdeungdomslag
Postboks 9377 Grønland
0135 Oslo
14
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
Kulturnemnda køyrde rett før jul i gang både ein fotokonkurranse
under temaet «friluftsliv» og ein eigen hashtag på Instagram,
#nbufriluft, med mål om å få inn masse flotte friluftslivsbilete. Både
konkurransen og hashtaggen slo an – nydelege augneblikk fanga
av linsa til mang ein BUar vart sendt inn i hopetal, og du må veldig
gjerne halda fram med å senda inn bilete på hashtaggen #nbufriluft
på Instagram! Her får du nokre av bileta frå både konkurransen og
Instagram som me tykte var finast! (Vinnarbiletet i fotokonkurransen
er headerbiletet på både facebook- og nettsida til NBU)
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
BILDESERIEN:
Foto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU i Rogaland + instagramfotografane (profilane til
instagramfotografane ser du øvst til venstre i alle bileta som kjem frå Instagram)
E
K
S
I
G
A
M
K
K
I
L
B
E
N
G
U
A
VINTER
15
16
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
Trafikkprosjektet
ruller videre
NBUs prosjekter:
l
l
i
p
s
t
t
e
r
b
NBUs
!
t
r
a
l
k
r
e
TRAFIKKPROSJEKTET
Etter at enda en runde med trafikksikkerhetsprosjektet er godt i gang, har vi
fått inn flere gode søknader. To behandlingsdatoer har passert, men det
er fortsatt penger igjen i potten!
NORDKAPP
Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder NBU,
foto: Vilde Glad-Iversen, leder Romedal/Stange BU
LONGYEARBYEN
På Vårkurs andre
helga i mars lanserere vi NBUs helt egne
og unike brettspill!
MÅLSELV
Her er litt om noen av prosjektene som er gjennomført
av lokallag:
KAUTOKEINO
Bilrebus i Romedal/Stange
VESTVÅGØY
Tekst: Hanne H. Bjørkli,
organisatorisk nestleder
i NBU, illustrasjon:
Marius S. Mellum,
organisasjonsutvalget
29. oktober arrangerte Romedal/Stange i Hedmark
bilrebus med trafikksikkerhetsquiz. Det var nærmere
30 deltagere som først deltok på en quiz om trafikksikkerhet, og deretter bar det ut på tur der deltagerne
ROGNAN
NBU-spillet et kunnskapsspill basert på organisasjonskunnskap, kunnskap
om NBU som organisasjon
og litt mer generell norgeskunnskap. Spilleplata ser
du ved siden av. Tanken
med spillet er å bruke
det som et alternativ eller
tillegg til annen organisasjonsopplæring.
INDERØY
900 spørsmål og
svar
HAREID
Torstein har sykdommen Spinal Muskel Atrofi (SMA), en
sykdom som fører til muskelsvinn. Dette innebærer at han
ligger i rullestol, men han er
allikevel engasjert på flere
områder og lever et aktivt liv.
FAGERNES
LØTEN
VOSS
Har mange jern i ilden
NBU-KONTORET
EIDSKOG
RÅDE
RE
UTSIRA
EVJE
NÆRBØ
SLIK SER DET UT:
Her ser du spillplaten for
NBUs brettspill.
LILLESAND
LYNGDAL
LINDESNES
En av søknadene som er mottatt er fra Nes i Akershus, der det søkes om penger til å lage sine egne
reflekser. Disse skal brukes på et arrangement der
viktigheten av refleksbruk, og farene ved å ikke bruke
refleks står i sentrum. I tillegg planlegger de et foredrag om hvordan man skal opptre i trafikken, både
som fotgjenger og bilist.
Disse aktivitetene er kjempegode eksempler på
hvilke aktiviteter som kan arrangeres, og viser at tra-
Tekst: Gunn Jorun Sørum, bygdepolitisk nestleder i NBU, foto: pressefoto
1-2 på terningen - spørsmål 1
3-4 på terningen - spørsmål 2
5-6 på terningen - spørsmål 3
SIGDAL
Reflekser i Nes
I høst har NBU satt fokus på integrering og mangfold gjennom et miniprosjekt på temaet. Dette ble
avsluttet under nemndshelga i november, hvor
deltakerne fikk høre Torstein Lerhols (26) erfaringer
med integrering i organisasjonslivet.
?
LER
TORVIKBUKT
måtte løse gåter som brakte dem videre til neste post.
I tillegg var det satt krav til den generelle trafikksikkerheten under rebusen som riktige vinterdekk og bruk
av sikkerhetsbelte.
I mål ventet det taco til sultne deltagere, og premie
til vinnerlaget. Arrangementet satte fokus på kunnskap om trafikk, beherskelse av kjøretøy, sikkerhet
og forsvarlig kjøring slik at alle passasjerer følte seg
trygge gjennom hele løypa.
BILREBUS: En god, enkel og engasjerende
aktivitet som passer godt i trafikkprosjektet er
bilrebus, som mellom andre Romedal-Stange BU i
Hedmark har arrangert med stor suksess
fikksikkerhet ikke trenger å være kjedelig. Potten med
penger er ennå ikke tom, så det er fortsatt muligheter
til å søke om både aktiviteter som allerede er blitt arrangert, og planlagte arrangementer.
Gjennom perioden har vi hatt to behandlingsfrister, men det er fortsatt en igjen der siste dato er 22.
april. Søknadsskjema finnes på nbu.no, og sendes til
[email protected].
Torstein
inspirerte til
integrering
NÆRØY
Spillet vil bli delt ut til alle
lokallag og fylkeslag, og
har et opplag på 200 i første omgang, men det vil bli
produsert mer for salg dersom interessen er stor nok.
I spillet er det hele 900
spørsmål og svar – det var
en hel del arbeid å få til.
Tusen takk til alle som har
bidratt for å få det i mål!
17
Byrå Burugla
For deltakerne på nemnds- INSPIRERTE: Torstein Lerhol har
helga, som i år fant sted i sykdommen Spinal Muskel Atrofi
Vestfold, fortalte Lerhol om (SMA), en sykdom som fører til muskelden fullførte lærerutdannel- svinn. Dette innebærer at han ligger i
sen og om engasjementet
rullestol, men han er allikevel engasjert
som ungdomspolitiker. Til
på flere områder og lever et aktivt liv.
tross for sitt fysiske handikap
har han mange jern i ilden,
og sitter i dag i sentralstyret i Senterungdommen.
Deltakerne fikk høre om hvordan en organisasjon på best mulig
måte kan jobbe med integrering av personer uansett om de har en
annen hudfarge, seksuell legning eller om de har fysiske handikap et budskap som inspirerte de sentrale nemndene i NBU.
Vil du lese mer om Torstein blogger han på http://meningsfyltliv.
wordpress.com
BLINKSKOT: Før jul heldt kulturnemnda fotokonkurranse med tema «friluftsliv», og
dette vart vinnarbiletet signert Christine Victoria Waaler, Høyland BU . Biletet er no
header på nbu.no og på facebooksida til NBU.
”Fjell, film og foto”
– nytt kulturprosjekt 2013
I januar fekk Norges Bygdeungdomslag innvilga søknaden
om midlar til nytt kulturprosjekt
hjå LNU kultur (Landsorganisasjonen for norske barne- og
ungdomsorganisasjonar).
Tekst: Kari Geitle Nesthus, kulturleiar NBU,
foto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU
Kulturprosjektet ”Fjell, film og foto” skal
vera med å få interessa for friluftsliv, film
og foto til å blomstre i organisasjonen vår.
Kurshelg og fond
Del 1 av prosjektet vil vera ei sentral kurshelg den 9.-11. august 2013 med kurs i
film og foto innanfor friluftsliv og natur. På
kveldstid vil det bli filmframsyning på lerret
ute i det fri og dunjakkedisko!
Del 2 av prosjektet er eit kursfond der
lokallag og fylkeslag kan søke om pengar
til kursing i film og foto i samband med
friluftsliv og natur. Dette blir spennande!
18
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
StortingsVAL
VAL SPESIAL
HVA? Ei helg med kurs og foredrag fra kjente foredragsholdere,
politikere og organisasjonsledere
HVOR? Rica Hotell Gardermoen
NÅR? 20.april kl.11.30 til 21.april kl.15.00
HVEM? For alle NBU-medlemmer, over 18 år som synes
politikk er kult/kjedelig/skummelt/kjempegøy (stryk det som ikke
passer) og har lyst til å lære mer!
PRIS? Egenandel kr.400,- (Overnatting i dobbeltrom, alle måltider, kurs)
Kurset er en unik mulighet til å lære mer om hvordan DU kan engasjere og
påvirke, til å lære mer om ulike politiske temaer og til å bli bedre kjent med andre
engasjerte bygdeungdommer!
v/ Erlend Fuglum - statssekretær i Kommunal– og Regionaldepartementet
14.15
14.30
Beinstrekk
Kommunesammenslåing - ja takk?
v/ Ove Vanebo, tidligere FpU-leder og rådgiver i Civita
15.30
16.00
Kaffe og biteti
Samvirke! Hvorfor?
v/ Vidar Kapelrud, Norsk Landbrukssamvirke
16.50
Landbrukspolitikk
v/ Eivinn Fjellhammer, Agrianalyse og Bondelaget
18.00
19.30
Oppsummering og avslutning
Middag - sosialt
SØNDAG 21.APRIL
Frokost
09.45
Kursstart - dagens program
10.00
Hvordan få gjennomslag?
11.00
EU på 30 minutter
v/ Pål Olerud, nestleder Ungdom mot EU
11.30
12.30
Lunsj og utsjekking
Sosiale medier - hvordan engasjere og hvordan påvirke?
v/ Marte Kjørstad, arte et Marte
14.30
15.00
Avslutning
Vel hjem!
Påmelding innen 1.april til [email protected]!
Endringer i programmet kan forekomme. Følg med på www.nbu.no for oppdatert versjon
19
StortingsVAL
Du bestemmer
- hvem som
bestemmer!
KVEN VINN?: Høgre-leiar Erna Solberg ligg an til å verta statsminsister frå 9.september av, men at
Jens Stoltenberg kan dra i land nok ein raudgrøn siger er på ingen måte umogleg, i følgje Frank Aarebrot.
9.september er datoen du allerede
nå kan streke kraftig under i kalenderen. Dette er nemlig dagen for
årets stortingsvalg, og din stemme
er mer verdt enn du tror!
Tekst: Gunn Jorunn Sørum, bygdepolitisk nestleder
i NBU, illustrasjon:arkiv, foto: internett
LØRDAG 20.APRIL
11.30
Innsjekk og lunsj
12.30
Velkommen - om kurset
12.45
Retorikk
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
I år er det 8.gang prosjektet «Stem.Bestem!» blir
gjennomført, og som NBU-medlem kan du se frem
til å møte på prosjektet flere ganger i løpet av året.
Først med en egen kurshelg i april (se program
ved siden av), senere på landsstevnet i Nord-Trøndelag, og ikke minst får lokallagene mulighet til å
gjennomføre egne aktiviteter for å få ungdom til å
bruke stemmeretten sin - og det er viktig!
Men hvorfor skal vi stemme?
Ville du latt bestemora di bestemme hvordan
din hverdag skal se ut? Hvilke fritidstilbud som
skal finnes for ungdom? Bør de som bor i Oslo
få bestemme om det fortsatt skal være mulig å
bo og arbeide i bygda di? Hvis svaret på disse
spørsmålene er nei, betyr det at DU selv må engasjere deg og bruke stemmeretten din ved valget.
Antageligvis vet du selv best hva du savner på
ditt hjemsted, hva slags helsetilbud du ønsker å
ha tilgang til, hvor mye skatt du vil betale og så
videre - og da er det om og gjøre å sørge for at
de som skal styre landet de neste fire årene deler
disse meningene.
Skulle du fremdeles lure på hvorfor du bør bruke stemmeretten din, kan du lese mer om temaet
på side 24 i spalten «Tanker fra en NBUer»
Men hvordan skal jeg bestemme meg?
Vi i Bygdepolitisk utvalg vil gjerne gjøre det lettere for våre medlemmer å bestemme seg for
hvem de skal stemme på i valget. Derfor vil vi
få produsert opp forskjellig materiale som lokallagene kan bestille til å bruke ved lokale aktiviteter i forbindelse med valget. Mer informasjon om
dette vil komme på nettsidene våre.
Er du interessert i å lære mer om hvordan du
kan være med på å påvirke ungdommers situasjon
og tilbud i Bygde-Norge kan du også være med
på den bygdepolitiske kurshelgen i april. Her får
du mulighet til å lære mer om nyttige verktøy du
kan bruke for å påvirke, du vil lære mer om ulike
politiske temaer og ikke minst bli kjent med andre
engasjerte bygdeungdommer fra hele landet! Følg
med på nbu.no for mer informasjon om prosjektet,
aktiviteter, hvordan du søker om penger til lokale
tiltak og for å lese mer om de ulike politiske partiene, samt selve valget 9.september!
Trur det vert
regjeringsskifte
Professor Frank Aarebrot trur mykje
skal til for at den raudgrøne regjeringa
bergar seg gjennom stortingsvalet
2013. I så fall meiner han KRF kan
verta redninga for distrikts- og landbrukspolitikken.
MYKJE KAN SKJE:
Professor og statsvitar ved
Universitetet i Bergen, Frank
Aarebrot, trur me får ei borgarleg regjering etter 9.september
2013, men er klar på at
veldig mykje kan skje innan
den tid.
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: internett
- Om ingenting spesielt skjer skal det mykje til for at
den raudgrøne regjeringa består. Men i politikk skjer
det eksterne ting som kan få stor innverknad, slik som
skandalar i partia eller noko heilt anna – den APsympatismen som Utøyatragedien utløyste er døme på
dette, så ein veit aldri, seier Aarebrot, professor ved
institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i
Bergen.
Har ikkje tru på Høgre-FRP-regjering
Partibarometra levnar dei raudgrøne lite håp om å halda på regjeringsmakta – februarmålingane i dei store
media gjekk i retning av at AP har ein oppslutnad på
mellom 25% og 30% medan både Senterpartiet og SV
ligg på mellom 3,5% og 4,5%, altså kjempar dei med
sperregrensa. Dei to «småpartia» på borgarleg side,
Venstre og KRF, ligg noko betre an på målingane – stort
sett mellom 4,5% og 6%. Høgre har mellom 30% og
35% oppslutnad og FRP 17-18%, noko som betyr at
dei to blåaste partia er veldig nær fleirtal åleine. Det
trur likevel ikkje Aarebrot vert tilfelle etter stortingsvalet
9.september:
- Høgre verkar til å ha ein svært lojal veljarmasse no
og ser veldig solide ut, så alt ligg til rette for at dei gjer
eit godt val. Men FRP mistar som regel noko oppslutnad
når det kjem til sjølve valet, så eg trur ikkje me får ei
Høgre-FRP-regjering.
For den som ønskjer sterk distrikts- og landbrukspolitikk er KRF partiet ein må setja sin lit til på den borgarlege sida, skal ein tru Aarebrot.
- Trøysta for bygdeungdommen er at KRF har ein
viss distriktsprofil og nok vil tala bygdenes sak i mange
spørsmål.
- Venstre utgjev seg jo også for å vera eit rimeleg
distriktsvennleg parti – er dei ikkje det?
- Vel, Unge Venstre verkar for meg å bestå mykje
av urban høgutdanna ungdom, så eg er meir usikker
på det. Men altså, KRF framstår som eit ganske solid
distriktsparti.
Åtvarar mot å stemma taktisk
- Det vert jo teikna opp tre moglege konstellasjonar for ei
regjering; dei raudgrøne, Høgre saman med KRF og Venstre eller altså Høgre saman med FRP. Alle dei fire borgarlege partia i regjering er vel eit fjerde alternativ, men finst
det då fleire moglegheiter for regjeringskonstellasjonar?
- Vel, det kan kanskje tenkjast at Senterpartiet ved å
gjera eit veldig godt val kunne koma i ein forhandlingssituasjon med Høgre, Venstre og KRF om å danna ei
fleirtalsregjering.
Men i så fall bør altså Senterpartiet veksa seg større
enn FRP, og vegen fram dit verkar lang. Uansett er Aarebrot sitt hottaste tips at verken Senterpartiet eller FRP
kjem i regjering.
- Eg trur Høgre kjem til å danna regjering saman
med anten Venstre eller KRF eller begge to.
- Dersom Høgre og FRP likevel kjem åleine i regjering; kva vi deil kunne stella i stand for distrikts- og landbrukspolitikken, då?
- Det vil nok verta relativt store forandringar, men eg
tvilar på at heller ikkje ei slik regjering vil tørre å ta vekk
veldig mykje av tilskota til den enkelte gardbrukaren.
Derimot trur eg dei vil sanera kommunestrukturen ein
heil del så ein får færre og større kommunar, noko som
igjen fører til større avstand til kommunesentrumet for
mange i distrikta.
- Om det framleis ser like håplaust ut for dei raudgrøne å koma attende når ein kjem til valdagen; vil det for
distriktsforkjemparar vera lurt å stemma Kristeleg folkeparti slik at dei får større sjanse til å koma i regjering og
ha slagkraft på landbruks- og distriktspolitiske spørsmål
i ein borgarleg regjeringskonstellasjon?
- Eg vil vel uansett seia at veljarane bør stemma på
det partiet dei meiner har den beste politikken. Altså
bør ein stemma Senterpartiet om ein er mest einige med
dei. Det er fyrst etter valet at korta kjem på bordet og
vidare skal delast ut. Byrjar veljarane å stemma taktisk
kan det gå riktig gale. Politikk er moglegheitenes spel,
og veldig mykje kan skje, avsluttar Aarebrot.
20
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
VAL SPESIAL
p
m
a
k
l
Klar ti
StortingsVAL
Det har til tider storma voldsomt rundt
SP-leiar Liv Signe Navarsete i stortingsperioden som no nærmar seg slutten.
Men ho er framleis kamplysten, og er fast
innstilt på å fyrst vinna fire nye år i raudgrøn regjering, og deretter vinna kampar
for distrikt og landbruk i regjering.
SKJEBNEVAL: Navarsete er klar på at svært
mykje står på spel for distrikta og landbruket, noko
som særskild bør oppta bygdeungdom.
Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU,
foto: Torbjørn Tandberg, kommunal- og regionaldepartementet
- Ja, me har absolutt framleis trua på å vinna valet og
få eit godt resultat for SP. Om ein ser litt tilbake i tid
har me veldig ofte gjort heller dårlege målingar og
gode val, seier leiar for Senterpartiet og kommunalminister, Liv Signe Navarsete.
Heilt uaktuelt å gå i regjering med Høgre
Ho har teke i mot Bygdeungdommen-redaksjonen på
kontoret sitt i Akersgata. Engasjementet lyser i augo
på SP-leiaren når ho svarar på spørsmåla som perler
på ei snor:
- Korleis skal regjeringa generelt og SP spesielt
jobba for å veksa tilstrekkeleg fram mot valet?
- Me skal få fram politikken vår, og det handlar for
SP sin del om to ting: det eine er å få gode resultat
i regjering. Til dømes gjeld dette saker som nasjonal
transportplan og jordbruksforhandlingane. Eg føler
også me har fått mykje gode resultat for distrikta og
landbruket; mellom anna kan jo det styrka tollvernet
me fekk til i haust nemnast. For det andre skal me
tydeleggjera vårt prosjekt og kva me vil framover. Me
må få fram at me gjer ein forskjel i regjering, ikkje
minst innan landbruk og distrikt
- Det har vore eit par saker nyleg - EØS-saka og
oljeboringa i Lofoten, til dømes - der AP verkar til å
overkøyra dykk to mindre partia i regjering. Kva trur
du slike politiske spenningar gjer med folk sin tillit til
regjeringa?
- Dette er fyrst og fremst medieskapte saker og dei
spenningane er ikkje der slik det vert framstilt. Me tre
regjeringspartia har naturlegvis ulike syn på enkeltsaker, men kjem fram til gode løysingar gjennom å diskutera desse ulike syna. Difor er me tre fast bestemte
å vinna valet til hauste
- Kan det for SP sitt vedkomande vera aktuelt å
gå inn i regjering med andre parti enn dagens regjeringspartnarar? Til dømes saman med Høgre, KRF
og Venstre?
- Det er heilt uaktuelt for oss å sitja i regjering med
Høgre. Me står frykteleg langt frå kvarandre i det
meste, særskild når det kjem til landbruks- og distriktspolitikk. Høgre står generelt for ei sentralisering og
liberalisering me ikkje er einige i.
- Men er det ikkje viktigare for SP å prøva å «redda» distrikta og landbruket ved å sitja i regjering enn
å vera tru mot dagens regjeringssamarbeid?
- Me vil ikkje sitja i regjering for ein kvar pris. Når
det ikkje ser ut til å vera mogleg å oppnå resultat, kan
me ikkje stå oppreist i eit regjeringssamarbeid.
- Berre SP kjempar skikkeleg for disktrikt og landbruk
- Frank Aarebrot sa i eit intervju med oss at KRF er eit
solid distrikts- og landbruksparti om dagen – kan dei
måla seg med SP på desse områda?
- KRF sat i regjering frå 2001 til 2005 og viste
då at desse områda på ingen måte er deira viktigaste prioritet. Ein fekk to minusoppgjer i jordbruket
og store kutt for distrikta. Når det er sagt er eg einig
Eg hugsar sjølv då eg for fyrste gong kunne stemma
ved politisk val i 2003. Det var ved eit kommune- og
fylkestingsval. Eg var 18 år og interessert i alt anna
enn politikk. Korleis skulle eg få tid til å engasjera
meg i det? Siste året på vidaregåande med mykje
viktig skulearbeid, store fotballkampar som skulle utkjempast, artige festar å få med seg og på toppen
av det heile gjekk valet av stabelen midt i reinsjakta.
Eg hadde nok tenkt å stemma, men det vart aldri
til. Om det vart AP eller SP eller nokon andre som
styrde i min kommune spelte knappast nokon rolle,
tenkte eg – så langt i livet hadde eg no aldri merka
til endringar i min kvardag grunna politiske omskiftingar. Dessutan slo eg meg til ro med klassikaren:
«mi stemme har ikkje noko å seia frå eller til likevel».
Kvifor er det bygdeungdommen sin
skjebne som står på spel?
No, ti år etter, vil eg seia eg var ung og dum. Det er
noko med at fyrst når ein byrjar å stå meir og meir på
eigne bein i slutten av tenåra og gjennom tjueåra at
dagleglivet vert påverka av dei som bestemmer i dette
landet. Ein byrjar å køyra bil og innser at vegen er
dårleg fordi politikarane ikkje gav pengar til å utbetra
den, ein må betala dyrt for leilegheit fordi politikarane ikkje har sørgja for stor nok bygging av bustader,
ein får ikkje barnehageplass fordi politikarane ikkje
har gjeve nok pengar til utbygging av barnehage, og
så vidare. Kven tenkte vel på slikt når eigen familie
var ein fjern tanke, medan mor og far fungerte som
gratis taxisjåfør og hadde hus ein kunne bu i?
Eg har også sett med eigne auger kor mykje politikk kan få å seia for eit samfunn. I kommunen min,
Lærdal, snakka politikarane varmt om økonomien,
og sette i verk store, kostbare prosjekt. Så gjekk det
eit par år, og ganske plutseleg var kassa heilt tom.
«Botnskrapa» var faktisk rådmannen sine ord. No må
ein spinka og spara på alt; mellom anna skal to av
dei tre kyrkjene i kommunen stengja vinterstid for å
spara straum, ein ungdomsskule skal leggjast ned og
kinoen vert vurdert nedlagd inntil vidare. Dette for å
spara nokre hundre tusen kroner; ein brøkdel av det
berre eitt av prosjekta ein starta for tre-fire år sidan
kosta.
At utforminga av politikken har noko å seia for
kvardagen, vil du altså garantert merka om du ikkje
har gjort det alt. Så vil ein del kanskje seia at stortingspolitikk ikkje får like store konsekvensar som lokalpolitikk. Eg trur ikkje det stemmer. Rett nok kan eg
ikkje påstå at eg til no har merka at politiske vedtak
i Stortinget har påverka kvardagen min noko særleg.
Men det trur eg er eit uttrykk for at eg er godt nøgd
Skjebneval
- Så har me jo eit jordbruksoppgjer snart som mange
av SP-veljarane er svært opptekne av.
- Jordbruksoppgjeret er vanskelegare å kjempa
fram fordi me er heilt åleine på Stortinget om å gje eit
så stort løft til jordbruket som me ønskjer. Det er umogleg for meg å seia noko meir om jordbruksoppgjeret
før me ei gong har byrja på det, men såpass
kan eg altså seia: det skal ikkje stå på oss!
med politikken som har vorte førd frå Stortinget – det
er når ein er godt nøgd at ein ikkje merkar noko, og
det trur eg er lett å gløyma.
Men eg trur altså ikkje at eg vil halda fram med
å vera godt nøgd uavhengig av kven som styrer. For
meg er distriktspolitikken uhyre viktig, og dermed
også landbrukspolitikken, for desse to heng nøye saman. Eg er livredd for kva nedprioritering av distrikta
vil kunne gjera med bygda og garden eg kjem frå.
Veldig mange politiske felt er viktige; helse-, utdannings- og næringspolitikk er kanskje dei aller viktigaste. Ja, det er skilnader på korleis partia vil føra
politikk på desse områda – heilt klart, men dei vil
alltid prioriterast høgt. Alle veljarane er opptekne av
desse tunge politiske områda, og difor vil eit parti
som er inne på Stortinget alltid prioritera dei. Så sjølv
om desse felta er uhyre viktige, er eg ikkje bekymra
for dei på same måte.
Det er annleis med distrikts- og landbrukspolitikk;
ikkje alle bryr seg om det, og dermed er det også
ein del parti som nedprioriterer desse områda. Kvifor
bryr ikkje alle seg om distrikts- og landbrukspolitikk?
Truleg fordi ganske mange tenkjer at ein bør kunne ha
det like greitt i byen som på bygda og at maten berre
er å importera. Eg trur nok dei aller fleste innser kor
viktig desse politiske områda er om dei sette seg inn i
kor viktig levande distrikt og landbruk er for «heilskapen» i det norske samfunnet; miljø, reiseliv, friluftsliv
og så vidare. Om alle hadde skjønt kva matsikkerheit
innebêr hadde ein nok kome riktig langt. Men det er
langt fram dit, og difor er det utruleg viktig at me som
ser verdien av levande distrikt og landbruk tenkjer på
det når valet står i haust. Det er for seint når landbruket og distrikta er «nedlagd», og dei som ikkje brydde
seg om slik politikk vert galne fordi det må byggjast
hus i oslomarka til dei som budde på bygda før, fordi
det vert enno større press på arbeidsmarknaden i
byen på grunn av alle innflyttarane frå bygda, og det
er eit stort mysterium kvar det vart av råvarene til alle
dei trendye norske restaurantane som har dukka opp.
Og for dei som trur eg no berre framsnakkar eitt
parti; det finst fleire parti med gode intensjonar på
desse områda, heilt klart. Men det finst også nokre
parti med dårlege eller i alle fall fråverande intensjonar her, og får desse nok makt trur eg alle som er
glade i bygda si vil merka at stortingspolitikk verkar
inn på kvardagen.
Kvifor kan di stemme avgjera?
Resonnementet ovanfor prøver å forklara kvifor det
framfor alle er bygdeungdommane sin skjebne og
framtid som står på spel no. Likevel er det fort å tenkja:
«mi stemme har ikkje noko å seia frå eller til likevel».
Ja, det skal mykje til for at ei stemme avgjer kven som
vert statsminister og regjeringsparti ettersom det er
drygt 2,5 millionar personar som stemmer ved stortingsval i Noreg. Men at nokre hundre eller få tusen
stemmer bikkar det heile i den eine eller andre retninga, er ikkje berre mogleg – det er til og med temmeleg
sannsynleg. Lat oss berre sjå på sist Stortingsval:
21
VAL av utdanning
SKAL VINNA: SP-leiar Liv Signe Navarsete har klokketru på fire nye år med raudgrøn regjering.
- Korleis trur du det vil sjå ut for distrikts-Norge
og landbruket dersom me får ei Høgre-Venstre-KRFregjering?
- Som sagt var det to minusoppgjer og store kutt til
distrikta sist me hadde ei slik regjering, og eg er viss
om at retninga vil verta ein heilt annan enn i dag.
Strukturendringane vil verta store innan for eksempel
kommunesektoren og landbruket; her vil dei store
verta større og det vil verrta få av dei mindre. Og det
Ole Ramshus Sælthun
har vore redaktør for
Bygdeungdommen og
formasjonskonsulent på
inNBU-kontoret i to år. I
den siste utgåva av bla
som han er redaktør for,
det
deler Ramshus Sælthu
n sine tankar om kvifor
er viktig å nytta stemme
det
retten.
Skjebnevalet
I intervjuet med Liv Signe Navarsete ovanfor omtalar
ho Stortingsvalet i haust som «skjebnevalet». Bondelaget kallar det «skjebneåret», og viser til både jordbruksoppgjeret og valet i haust. Men kven sin skjebne
snakkar dei om? Det er vår, bygdeungdommen, si
skjebne – framfor alt. Difor vert stemma di under stortingsvalet til hausten viktigare enn nokon gong.
i at KRF står nærast oss på mange områder, og eg
meiner KRF høyrer til på den raudgrøne sida heller
enn den mørkeblå. Men når det kjem til skikkeleg
prioritet av distrikt og landbruk gjeld berre eitt parti,
og det er oss.
- Kva vil me sjå av distrikts- og landbrukspolitikk
frå SP og regjeringa i det halve året som er att fram
mot valet for at de skal «kapra» veljarane i distrikta?
- Stor satsing på samferdsle er viktig for oss; både
på veg og jernbane i alle deler av landet. Fly er også
med i dette biletet – at me bevarar småflyplassane er
svært viktig for nærigslivet i distrikta. Dette har den
raudgrøne regjeringa satsa mykje på; i mi tid som
samferdsleminister frå 2005 til 2009 auka løyvingane til samferdsle med hundre milliardar, i perioden
før med borgarleg regjering auka løyvingane med
åtte milliardar. Også stor satsing på breiband må me
hugsa her – det er svært viktig infrastruktur for distrikta. God miljøpolitikk er viktig for oss, mellom anna
ved at me satsar på fornybar energi. Næringane innan skogbruk, oppdrett og fiske er me svært opptekne
av – det handlar om å utnytta naturressursane våre
best mogleg, og desse saksgfelta gler eg meg veldig
til å diskutera i valkampen. Så er naturlegvis god velferd i distrikta viktig for oss, og det vil eg påstå me
har i dag, men me må kjempa for å klara å halda på
det, noko me vil gjera.
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
er ikkje noko gale i at dei store vert større, men i eit
land som Noreg treng me dei mindre også.
- Og med ei Høgre-FRP-regjering, då?
- Eg skjønar ikkje korleis landbruket skal overleva
med ei regjering der FRP er med. Og landbruket er
jo så viktig for distrikta – både for andre næringar
og nye næringar. Det står frykteleg mykje og viktige
ressursar på spel. Det er difor eg har kalla dette eit
«skjebneval».
Tanker fra
en NBUer:
Som kjend hamna AP, SP
og SV i regjering, til og med
ei fleirtalsregjering. Det betyr at
dei til saman har over halvparten av stemmene – eller mandata, som det heiter - på Stortinget. Dermed
vil desse tre partia i dag få gjennom sakene dei står
samla om. Men, desse tre partia til saman hadde ikkje
over 50% av stemmene ved sist Stortingsval – dei hadde 47,9%. Den borgarlege sida med Venstre, Høgre,
FRP og KRF fekk 49,5% av stemmene (dei siste 2,6%
gjekk til småparti), men har likevel tre færre mandatar
på Stortinget enn dei raudgrøne. Korleis går det an?
Svaret ligg i hovudsak hjå Venstre. Dei kom ikkje
over den såkalla «sperregrensa» på 4%. Enkelt sagt
betyr det å hamna under denne grensa at ein får inn
vesentleg færre mandat, eller stemmer, på Stortinget.
Grunnen til at ei slik grense eksisterer, er for å unngå
at det skal sitja veldig mange småparti med nokre få
mandat på Stortinget – ein slik situasjon vil kunne føra
til at meiningane sprikar i alle retningar og Stortinget
såleis vil slita med å få sakene gjennom systemet.
Tilbake til Venstre i 2009; dei fekk 3,9% av stemmene. Fordi dei hamna under sperregrensa fekk dei
berre inn to mandat på Stortinget. Hadde dei fått 4%
tippar eg dei ville ha fått sju mandatar, minst seks
(Når ein kjem over sperregrensa får ein i underkant
av to mandat per prosent oppslutnad – til dømes har
SV med 6,2% oppslutnad 11 mandatar på Stortinget
i dag). Med seks eller sju mandatar til Venstre hadde
dei fire borgarlege partia hatt fleirtal på Stortinget,
og dermed ville me ha hatt borgarleg regjering i dag
(Viss alle fire hadde vorte einige om det, i alle fall)
Så til sjølve hovudpoenget: Kor mange stemmer
skulle til for at Venstre fekk 4% oppslutnad og kom
over sperregrensa? Rundt 2000 stemmer. Det er ikkje
sikkert me hadde fått borgarleg regjering likevel fordi
særskild Venstre og FRP stod langt frå kvarandre i
2009 slik at dei truleg ikkje ville ha vorte einige. Men
ein ting er sikkert; desse 2000 stemmene gjorde at
den raudgrøne regjeringa fekk fleirtal på Stortinget,
og det har nok hatt ganske mykje å seia for utfallet i
mange saker på dei snart fire åra som har gått.
I NBU var me nesten 5000 medlemmar over 18
år ved utgangen av 2012. På målingane no eit halvt
år før valet ligg både Venstre, SV og SP rundt sperregrensa. Det betyr at stemmene til dei 5000 NBUarane
i høgaste grad kan avgjera kven som vert i regjering
og kven som får fleirtal på Stortinget.
Tôrer du å lata den sjansen som du 9.september
har til å påverka politikken i Noreg gå frå deg?
22
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
KarriereVAL
VAL SPESIAL
Kva vegar gjekk
desse BU-arane?
Å skulle velgja ei utdanning som igjen legg føringar for ei yrkeskarriere på normalt om lag førti år er ikkje lett når ein er i
slutten av tenåra. I artikkelen på side 24 får du ein del tips om kva du bør tenkja på når du velgjer utdanning. Men korleis
går det vidare? Kva jobb får du og kor godt vil du trivast?
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Arkiv
Slike spørsmål er nok umogleg å gje svar på for nokon, så då kan det vera interessant å sjå litt på kva andre har gjort seg av erfaringar når det kjem til samanhengen mellom kva ein drøymer om å bli, kva ein faktisk utdannar seg til, kva jobbar
ein får og kor godt nøgd ein er med sine eigne val. Difor tok me ein ringerunde til
alle som sat i NBUs sentralstyre for ti år sidan, i styreåret 2002/2003, og høyrde
litt korleis det hadde gått med dei. Dette var spørsmåla me stilte:
Summerer ein svara til dei seks tidlegare NBUarane
på neste side, kan ein seie at:
• dei har gått temmeleg ulike utdannings- og karriervegar – frå agronomi til teiknespråktolk via eforvaltning.
• det verkar til å vera liten samanheng mellom kva
ein drøymer om å bli når ein er liten og kva utdannings- og karriereval ein gjer
• når ein ser tilbake hadde ein få tankar om at ein
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kva ville du bli då du var liten?
Kva utdanning har du?
Kva jobbar du med?
Trivst du med jobben?
Hadde du trudd du skulle jobba med akkurat dette då du var 15-16?
Angrar du på utdannings- og karriereval?
Om du kunne ha utdanna deg på ny, kva hadde det vorte?
Sjå svara her >>
skulle bli det ein faktisk vart når ein er 15-16 år.
• dei aller fleste har jobbar som er relaterte til utdanninga si
• alle er nøgde med jobben sin
• om lag halvparten kunne tenkt seg å ta andre utdanningar, men ingen er direkte misnøgde med
vegane dei har vald.
At ingen er misnøgde med jobben sin, er i alle fall
hyggjeleg lesnad. Det kan så klart vera veldig mog-
leg at NBUarar er spesielt tilpasningsdyktige, og dette
blanda med positiv innstilling (som me tørr påstå er
typisk for NBUarar) gjer ein nok vesentleg betre rusta
for arbeidslivet, uansett kva veg ein måtte gå. Så med
dei orda og råda i artikkelen på side 24 ønskjer me
alle som må ta eit utdanningsval eller karriereval i nær
framtid riktig lukke til, med håp om at Bygdeungdommen i alle fall ikkje har gjort vala vanskelegare!
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
23
KarriereVAL
Torunn Kvarme
Asbjørn Korsbakken
Alder: 30
ark
Kjem frå og bur: Stange, Hedm
Sentralstyreverv 2002/03:
Organisatorisk nestleiar
jer.
1. Eg hadde ingen spesifikke ønsk
ei blanding av
2. Forvaltningsinformatikk. Det er
ut på korleis ein
informatikk og samfunnsfag og går
ltning
forva
k
ronis
lagar elekt
k forvaltning
3. Eg jobbar i NAV innan elektronis
4. Eg trivst veldig bra.
for samfunn,
5. Eg hadde nok tenkt på noko innan
at det var
utan
Så
sjert.
enga
vore
alltid
for eg har
retninga.
den
i
fall
alle
i
eg
e
veldig konkret, tenkt
ein litt på om det
6. Alltid når ein er student så lurer
vanleg usikkerein driv med er lurt, men utover slik
fall ikkje etter at
alle
i
og
a,
angr
ikkje
eg
har
heit så
eg byrja å jobba.
7. Det hadde vorte det same
Alder: 33 år
Kjem frå og bur: Ulle
nsaker, Akershus
Sentralstyreverv 200
2/03:
Bygdepolitisk nestleiar
1. Tanta til mamma jobb
a i Norsk Eksportråd, og
det høyrdest litt fint ut, så
me var lydhøyre overfor
henne. Ho sa at det var vikt
ig å få jobb ved sidan
av skulen, samt at ein bur
de vera med i organisasjonsarbeid, for dette var
fine ting å ha på CV´en.
NBU her me vakse opp med
, så det var naturleg å
seia «ja» til verv her. Så
har eg hatt somarjobbar
frå tidleg ungdomsskule –
eg starta med å selja ka-
ker hjå bakaren. I samban
d med studiane seinare
så jobba eg på stader der
døve jobba.
2. Teiknespråktolk.
3. Eg jobbar som teiknes
pråktolk frilans. Det inne
ber at eg vert sendt hit og
dit som oppdragstakar
for NAV.
4. Ja, eg trivst.
5. Eg hadde nok ikkje trud
d eg skulle jobba med
dette då eg var 15-16 år,
nei – då visste eg vel
knapt kva det var.
6. Nei, eg kan ikkje seia
det.
7. Eg har aldri tenkt på
at eg burde ha vorte nok
o
anna.
Kristin Søyland
Alder: 34
, Rogaland
Kjem frå og bur: Varhaug
3: Leiar
2/0
200
rv
eve
Sentralstyr
1. Eg ville vel bli bibliotekar.
fag.
2. Cand.mag i humanistiske
b.
3. Bonde, samt litt lærarjob
4. Eg trivst veldig godt.
e mine trud5. Nei, men klassekameratan
som vart
min
sen
klas
i
on
nok
om
–
de det
Og det
dei.
sa
,
meg
det
var
bonde, så
så dei visste
var eg og ein til som vart det,
betre enn meg.
6. Nei, det gjer eg ikkje.
til det same.
7. Eg hadde utdanna meg
a, så hadde
ann
o
nok
Om eg skulle vald
kokk.
det vorte å utdanna seg til
FØR OG NO: Her er Sentralstyret 2002/03 med vararekkja
og ordførarkollegiet samla. Dei
seks i styret inkludert 1.vara som
me har snakka med er: Sondre
Imsgard (liggjande framme), f.v.,
fyrste rekkje: Bjarne Strøm, Kristin
Søyland og Anne Marit Igelsrud.
Torunn Kvarme sit rett bak
Søyland og Asbjørn
Korsbakken bakanfor
henne og litt til
venstre att.
Anne Marit Igelsru
d
Bjarne Strøm
Alder: 31
Kjem frå og bur: Hø
nefoss, Buskerud
Sentralstyreverv 20
02/03: Kulturleiar
Rabatt på mobil, bil og trelast
Ditt medlemskap i NBU gir deg betydelige rabatter hos Telenor,
Byggmakker og Montér - hvis du husker å si fra!
Les om mer om abonnement på mobiltelefon og mobilt bredbånd,
hotell, leiebil, gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller,
bensin, diesel, propan, bilvask og strøm på www.agrol.no!
Tlf.: 815 24 765
Agrol pruter for medlemmene i
Felleskjøpet Agri,
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal,
Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag
og Norges Bygdeungdomslag og
for ansatte i bedrifter tilsluttet
Norsk Landbrukssamvirke.
1. Bonde, kanskje.
2. Økonomi og ressursf
orvaltning med mastergrad frå UMB på Ås.
3. Eg er sjølvstendig næ
ringsdrivande med
firmaet «Hønefoss og om
egn bygdeservice».
(Det same firmaet som
Sondre Imsgard er med
i, red.anm) Så har eg eit
vikariat i Studieforbundet Næring og sam
funn.
4. Ja, eg gjer absolutt
det.
5. Nei, det hadde eg
nok ikkje.
6. Ja, kven har ikkje ang
ra til tider.
7. Kanskje elektrikar elle
r snekker.
Sondre Imsgard
Alder: 34
, Buskerud
Kjem frå: Ringerike
pland
Bur: Jevnaker, Op
sleiar
2002/03: Tevling
Sentralstyreverv
bonde,
t ønskje om å verta
1. Eg hadde sikker
rd
ga
frå
m
kje
je
sjølv om eg ikk
eg har gått
utdanning, samt at
2. Eg har agronom
kk.
kni
ftte
dri
anfor
teknisk fagskule inn
r gard
næringsdrivande - ha
3. Eg er sjølvstendig
viceføretak der
ser
de
byg
eit
i
d
me
med sau og er
med snikkering.
eg i hovudsak driv
utt det
sol
ab
r
gje
eg
4. Ja,
d eg
skje ikkje rekna me
kan
vel
e
5. Eg hadd
e. Sjølv om eg
ond
eb
sau
som
p
skulle enda op
hadde
om å verta bonde,
kanskje hadde ønskje
det.
eg nok ikkje trua på
e vald
e ønskja at ein hadd
6. Ein skulle kanskj
t ikkje skada å ta
ker
sik
e
dd
ha
t
De
noko annleis.
meir utdanning.
kunne
dverksbransjen, og
er
7. Eg trivst godt i han
an det området.Det
inn
fag
re
and
vd
gjerne prø
.
eid
arb
k
ktis
pra
d
me
viktig for meg
Alder: 32
Frå: Jevnaker, Oppla
nd
Bur: Steinkjer, NordTrøndelag
Sentralstyreverv
2002/03: 1.vara
(Vart
leiar i NBU påfølgjan
de periode)
1. Eg veit ikkje, fak
tisk trur eg ikkje eg
hadde
tankar om det.
2. Eg har økonomi
og administrasjon på
høgskule, samt agronom
utdanning.
3. Eg er daglig leia
r i Ungt entreprenørs
kap
Trøndelag.
4. Eg trivst veldig i
jobben.
5. Nei, det har nok
berre vorte slik.
6. Nei.
7. Då hadde eg nok
fullført utdanninga
på UMB
- der hoppa eg ove
r Økonomi og ressur
sforvaltning. Eg var leiar i
NBU i 2003 og 20
04, så det
er NBU sin «feil» at
det vart slik. Men eg
ville
aldri i verda ha byt
a ut den utdanninga
eg fekk
i NBU, altså!
24
01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN
VAL av utdanning
VAL SPESIAL
r
e
s
s
e
r
e
t
n
i
g
o
- Personlegdom
t
s
g
n
y
t
a
g
e
v
bør
Uansett kva som er trendy og ikkje
er Trude Kvammen Ekker i Emmali &
Ekker likevel klar på ein ting; verken
trendar, lønspotensiale eller arbeidsmarknaden bør vega tyngst når ein
gjer sitt val av studieretning.
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU,
foto: Emmali & Ekker
- Det er fire ting ein må kartleggja: Interesser, personlegdom, verdiar og evner. Den retninga ein velgjer må
spela på lag med alle desse fire. Å ta eit studie som
berre verkar lurt fordi det vil gje jobbar med høg løn og
er ei attraktiv utdanning på jobbmarknaden, er kanskje
ikkje så lurt når alt kjem til alt. Spelar du ikkje på lag
med dei faktorane som går på kven du er, vil du ikkje
lukkast uansett.
Mange fallgruver
Nettopp det med å tenkja på løn fyrst er altså ei fallgruve når ein skal velgja studie, i følgje karriererettleiaren:
- Har du ikkje interesser og ein personlegdom som
høver til det du driv med, vil du aldri klara å halda
oppe motivasjon over lang tid. Ei anna fallgruve går
på det at nokre studier markedsfører seg med ting dei
ikkje er. «Leiing» og «kreativitet» er typiske ord som
vert nytta i marknadsføringa av mange studier, og det
er ikkje på langt nær alle desse som er verken spesielt
kreative eller gjer ein eigna til leiarstillingar. Så ein
bør sjekka meir kva studiet faktisk går ut på. Ei tredje
fallgruve er å høyra for mykje på andre - andre er trass
alt ikkje deg.
- Norges Bygdeungdomslag har mange medlemmar
fra bygde-Norge og grisgrendte strøk – mange av oss
ønskjer å busetja oss på bygda seinare, og her er som
kjend ikkje arbeidsmarknaden like mangfaldig som i
byen – bør me bygdeungdommar tenkja oss spesielt
nøye om med tanke på kvar me kan få jobbar utfrå
utdanninga me velgjer?
- I utgangspunktet er det ganske viktig å tenkja gjennom dette – det er ei reell problemstilling. Eg vil seia dette med at ein kan jobba frå kvar som helst er litt «hypa»
– ein får nok aldri heilt avskaffa personleg oppmøte.
RETTLEIER: Trude Kvammen Ekker gjev usikre
ungdommar studierettleiing.
så ta dette i betraktning
3. Til slutt kan ein byrja å tenkja løn og korleis det
står til med arbeidsmarknaden for det aktuelle feltet;
altså bør dei verkeleg strategiske vala koma til slutt.
Det studiet du sit att med på toppen etter å ha fulgd
denne lista vil du altså truleg ha stor glede av!
Emmali og Ekker er
eit byrå som driv me
d utdannings- og karrierererett
leiing. Dei tilbyr pak
ker for å
hjelpa ungdom i val
av utdanning; her kar
tlegg dei
bakgrunnen til den som
treng hjelp og kjem gje
nnom
analysar fram til kva stud
ier som kan passa ved
komande, og dette skjer gjenno
m personleg oppmøte.
Eit slikt
opplegg kostar 4950
kroner. – Det er veld
ig durt å
velgja feil studie. Ofte
sit ungdommane med
kjensle av
eit indre kaos, og dei
må navigera i ein jun
gel av utdanningstilbod. Dette
er forhold me hjelper
til å rydda
opp i, seier Trude Kva
mmen Ekker.
- Grønn utdanning er trendy
Studiar som har med miljø, økologi,
ernæring og energi vil verta meir og
meir populært trur karriererettleiar
Trude Kvammen Ekker.
Her er alle
fylkesleiarane!
Akershus
Buskerud
Hedmark
MARTHE BOGSTAD GURO BJØRK
SØRBY
JON EINAR
HULLEBERG 22 år
Tlf: 900 16 921
[email protected]
20 år
Tlf: 905 37 588
[email protected]
Hordaland
Møre & Romsdal
MARIA HJELLE
YNGVE RØØYEN Nord-Trøndelag
ERIK MELTING
24 år
Tlf: 481 46 333
[email protected]
22 år
Tlf: 908 87 102
[email protected]
28 år
Tlf: 906 71 601
[email protected]
Oppland
Rogaland
Sør-Trøndelag
TORMOD
ROGNLIEN
OLAV VARHAUG
SIRI VOLL DOMBU
28 år
Tlf: 995 96 621
[email protected]
22 år
Tlf: 416 01 262
[email protected]
22 år
Tlf: 934 96 582
[email protected]
24 år
Tlf: 482 72 717
[email protected]
- Ernæring og helse, samt miljøretta studier er kanskje dei retningane som er mest i framgang for
tida. Her har det dukka opp massevis av private
tilbod dei siste åra. Juss, psykologi og medisin er jo
også veldig populært, men det er ikkje noko nytt på
same måte, seier Kvammen Ekker.
- Seier seg nesten sjølv
Ho er dagleg leiar og karrirerettleiar i firmaet Emmali
& Ekker som tilbyr uavhengig studie- og karriererettleiing. At dei grøne utdanningane vert viktige også i
framtida er ho ikkje i tvil om.
- Eg vil absolutt seia at alt som går på miljø,
økologi og energi er utdanningar i vekst. Og på ein måte
seier det seg litt sjølv, for dette
er ting me må ta innover oss
framover slik verda har utvikla
seg, og dermed vert det også
TRENDY: Prosjektet Grøn utdanning går no inn i sin fjerde vår, og skal ein trur karriererettleiaren Bygdeungdommen har snakka med er desse utdanningane dei mest trendy me har om dagen. Om det er
grunna NBU og McDonald´s sitt rekrutteringsprosjekt skal vera usagt, men alt tyder i alle fall på at desse
utdanningane vil veksa i framtida.
stort behov for ekspertar på områda.
- Så dei grøne utdanningane er inn – kva er då ut?
- Ein kan seia at den enorme interessen det var
25
Årsmøta i fylkeslaga vart halde i februar og mars, og to av 11 fylkesleiarar er
nye, samt at det har vorte utskiftingar av to fylkesleiarar i løpet av styreåret.
Her er harde fakta om kvar av dei!
Her er oppskrifta!
- Er det nokre spesielle utdanningsfelt som er særskild
eigna når ein vil busetja seg på stader med lite mangfaldig arbeidsmarknad?
- Tradisjonelle utdanningar vil det vera behov for
overalt. Undervisning, helse og sosial er sjølvsagde
områder her, men også ingeniør av mange slag, særskild innan industri, samt at dei med utdanningar innan
økonomi og administrasjon vil stort sett finna jobbar så
lenge det eksisterer eit slags sentra.
- Og motsett: er det nokon utdanningsfelt som i særskild stor grad låser ein til å bu i by eller på stader
med veldig mangfaldig arbeidsmarknad?
- Forskning kan ein vel seia er i denne enden av av
skalaen ettersom ein må ha store forskningsinstitusjonar for å utøva yrket. Også kreative yrker som teater
og scene krevjer ofte større miljø, det same gjeld til
dels samfunnsvitarar.
Oppsummert kan ein seia at Ekker meiner ein må
koma fram til sitt studieval gjennom ei slik oppskrift:
1. Fyrst tenkja interesser, personlegdom, verdiar og
evner; studieområde som går veldig på tvers av desse
bør ein stryka fyrst som sist.
2. Er det viktig for ein å kunne busetja seg på
ein plass med avgrensa arbeidsmarknad bør ein
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
for studier innan media og kommunikasjon for sekssju år sidan har avteke ein heil del, så det er vel den
tydelegaste «ut-trenden».
Vestfold
Østfold
ANNE-HELENE
SOMMERSTAD
ANNE-GRETHE
STRØMNES
19 år
Tlf: 454 87 051
[email protected]
20 år
Tlf: 995 05 818
[email protected]
BYGDE
UNGDOMMEN
NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo
Tlf: 22 05 48 00 | [email protected] | www.nbu.no
BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13
– et serviceorgan for
landbrukssamvirkets
bedrifter
Gjennom NBU får svært mange ungdommer grunnleggende opplæring i
demokrati og organisasjonsarbeid. NBU
utdanner dessuten en masse nye og
spennende landbruksambassadører –
både regionalt og nasjonalt. Dette arbeidet
kommer landbruket til nytte – både direkte
og indirekte.
Norsk Landbrukssamvirke er glade for å
ha NBU som samarbeidspartner og ser
fram til nye spennende prosjekter framover. Samarbeidet er regulert i en egen
sponsoravtale fra mars 2002.
Medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke:
HUMØRSIDEN
Norsk Landbrukssamvirke
e
k
k
y
m
s
e
t
r
a
b
k
k
i
F
i posten
Hedmark Bygdeungdomslag ønsket
seg sprellemannssmykke til jul i
Bygdeungdommen 4/2012. Ønsket
til hedmarkingene ble oppfylt av
hovedkomiteen for Landsstevnet 2013
– med en trøndersk vri, selvsagt.
Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU,
foto: Inger Johanne Sveen, økonomiansvarlig i HK
for LS 2013
- Jeg må si jeg smilte for meg selv. Det var et artig
påfunn, så jeg skreiv hele brevet på facebooksida til HBU-styret, og nyheten gikk flittig gjennom
jungeltelegrafen, sier Jon Einar Hulleberg, leder
i Hedmark BU.
Symbolet på trøndersk jovialitet og
virilitet
I Bygdeungdommen 4/2012 skrev mange av
NBUs fylkeslag en liste over hva de ønsket seg til
jul. Hedmark BU hadde mellom mye annet ønske
om å få produsert eget sprellemannsmykke. Slikt
noe finnes (foreløpig) ikke, men et nesten like
bra smykke finnes, og er faktisk svært populært i
visse (midtre) deler av Norge.
Hovedkomiteen for NBUs landsstevne på Inderøya i Nord-Trøndelag leste om Hedmark BUs
ønske og ville oppfylle dette så langt det lot seg
gjøre – de sendte hedmarkingene et bartesmykke vedlagt brev med følgende ordlyd:
ditt
Landkre
ing
sikr
For
ige
nsid
Gje
GE
NO
Norske Fe
lleskjøp
Scriptoriet, grafisk formgiving
allen
nerh
Gart
HOFF
Norske Potetindus
trier
Hon
ning
cent
ralen
und
orb
ierf
oge
s Sk
rge
No
g
lsdyralsla
Norsk Pe
Norsk Sau og Geit
vin
Nors
TINE BA
No
rtur
aB
A
«Kjære styret i Hedmark
Bygdeungdosmlag,
Nors
k Kjø
ttfea
vlsla
g
27
Tusen takk for et fantastisk landsstevne
i 2012! Nå er det snart Nord-Trøndelag
BU sin tur til å klippe snora for årets
høydepunkt i NBU! Og gleden er stor!
I disse dager jobber vi med å lage et
uforglemmelig landsstevne, spekket med
sjel og med store doser trønderkultur
som en av hovedingrediensene
Da vi leste Bygdeungdommen før jul at
et av deres høyeste ønsker på denne jord
var å få et sprellemannsmykke, tenkte vi
at dere kunne få noe nesten like bra av
oss! Samtidig kunne dere bli introdusert
for noe av det stolteste trønderkulturen
har å by på, symbolet på den trønderske
jovialiteten og viriliteten, barten!
Vi skjenker dere derfor dette bartesmykket, av ypperste trønderkvalitet, og
ønsker dere og resten av NBU hjertlig velkommen til NBUs Landsstevne på Inderøy
16-21-juli!
Ærbødigst, Hovedkomiteen for NBUs
landsstevne 2013»
NAVNETREKK: Brevet til Hedmark
BU var undertegnet samtlige i hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013
– her skriver Kari Haugen under
AV YPPERSTE
TRØNDERKVALITET:
Slik ser den ut, barten som
Hedmark BU har fått og
lovet å benytte seg flittig
av fram mot Landsstevnet
2013
- Jeg tror alle blei svært fornøyde –
alle likte det her, sier Hulleberg i Hedmark BU.
Skal bruke bartesmykket mye
- Vil dere gjøre som NTBU ber om – stille mannssterke til årets landsstevne?
- Det blir nok gjort! Vi stiller så mange vi klarer. Og vi klarte 144 ned til Rogaland, så vi må
prøve å få til enda flere nå når vi er såpass store.
Vi tenker det er viktig å få andre til å se hvordan
landsstevnet er også når det ikke blir arrangert
i eget fylke.
Nord-Trøndelag BU bør altså si seg fornøyde
med responsen fra hedmarkingene, kanskje med
unntak av Hullebergs svært overraskende svar
på Bygdeungdommens siste spørsmål:
- Kommer dere til å kjøpe mange bartesmykker
fram mot landsstevnet i sommer?
- Jeg tror kanskje ikke så veldig mange bartesmykker blir kjøpt, men vi skal i alle fall bruke
det vi nå har!
..skulle du derimot ønske å kjøpe bartesmykke, kan økonomiansvarlig i hovedkomiteen for
NBUs landsstevne 2013, Inger Johanne Sveen,
hjelpe deg videre om du sender en mail til:
[email protected]
INMFSLO
T
K
A
T
N
O
K ES BYGDEUNGDO AG
NORG
Leder
Erik Krogrud
47924101
[email protected]
Organisatorisk nestleder
Hanne Haldogard Bjørkli
454 71 857
[email protected]
Reisen til
landsstevnet
Bygdepolitisk nestleder
Gunn Jorunn Sørum
93 40 52 55
[email protected]
Tevlingsleder
Annette Lindahl Raakil
906 83 299
[email protected]
Lagsutviklingsleder
Espen Eikaas Syljuåsen
41 12 64 15
[email protected]
Kulturleder
Kari Geitle Nesthus
48139928
[email protected]
1. vara
Eli Anne Nyerrød
90667543
[email protected]
Generalsekretær
Astrid Seime
22 05 48 08
[email protected]
Organsiasjonskonsulent
Pål Trautmann Olerud
22 05 48 01
[email protected]
Økonomikonsulent
Marthe Kristin Molteberg
Tlf: 22 05 48 07
[email protected]
Informasjonskonsulent
Ragnhild Meland
22 05 48 10
[email protected]
Aktivitets- og medlemskonsulent
Mari Thune
22 05 48 03
[email protected]
NBU
PB 9377 Grønland
0135 Oslo,
[email protected]
22 05 48 00
SPENNENDE TUR TIL LS: Ta campingvogna di fatt og gjør turen til landsstevnet på
Inderøy morsommere med en stopp enten Aukrustsenteret i Østerdalen eller Hunderfossen i Gudbrandsdalen – da er dere garantert aktiviteter for hele reisefølget, uansett mental alder.
For å finne fram til NBUs landsstevne 2013 så kan vi ikke
love bort noen polarstjerne for
å finne retningen, men følger
du E6 så er du langt på vei.
Tekst og foto: Tor Odin Ekle, foto: internett
Turen til landsstevnet på Inderøy i NordTrøndelag er ikke så lang som mange
frykter. Men for moro skyld kan det være
verdt og legge inn en overnatting. Eller
bare finne andre måter for å få tiden til å
gå ekstra fort. Her er noen tips:
Billeker • Telle biler - Velg en farge eller et merke.
Hvem kommer først til 10?
• Ingen ord som begynner på P - Ikke lov
til å bruke ord som begynner på en bestemt bokstav
• Ord som begynner på B - Alle skal si et
ord som begynner på B. Den som ikke
kommer på et ord, går ut.
• Beat for Beat - En person sier et ord, den
andre skal begynne å synge en sang
som inneholder dette ordet.
Overnatting
Når en skal fra Østlandet til Trøndelag
så har en to alternative veivalg; enten
Østerdalen eller Gudbrandsdalen. Østerdalen anbefales for den som er
glad i furuskog og Kjell Aukrust. Alvdal
er en naturlig plass å ta overnattingen
på; her er Aukrustsenteret, og derifra
er det kun 4 timers kjøring igjen til Inderøya.
Gudbrandsdalen er for den som liker
svinger og generelt dalføre. Her kan
Hunderfossen være en fin plass å ligge
over. Dette er jo en attraksjon i seg selv
og kun 6 timers kjøring fra Inderøya.
Kommer en fra Vestlandet så er Sognefjellet en fin tur i seg selv. Undertegnede
kjørte her til Høstarrangementet på Voss
- anbefales på det sterkeste. Slår en opp
vogn eller telt på fjellet så er det kun 6
timers kjøring igjen.
Vi ses på Inderøy 16 Juli!
Kjenner du noen
som ønsker
seg medlemskap
i NBU?
Be de gå inn
på www.nbu.no!
Flyttet? Feil i navn
eller adresse?
Gå inn på "min sid
e" på
www.nbu.no. Dit
t medlemsnummer
(nummeret finner
du over adressen
din
her på side 28) fun
gerer som brukernavn og passord.