Bygdeungdommen 2/2012
E D BYG M M E Nf o r N B U . O D G blad UN Medlems 012 NR. 2/2 gang. , 77. år g n i n d a l p p O til landsstevnet side 6-7 el 2 side 8-12 d t e t r a -k øtter side 27 r U e d NB g y b e k r med ste t s i n i p l a p p To BYGDE UNGDOMMEN NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. LEDER: Kjære bygdeungdommer! Som leder i NBU får man være med på mye rart. Det erfarer man selvsagt når man turnerer rundt om i organisasjonen og havner i en god del settinger man ikke ville havnet i andre steder. I juryen for Statens pris for attraktivt sted, for eksempel. Og for å ta en snarvei i assosiasjonene her; akkurat ordet attraktivitet går det an å si en del om. Attraktivitet. Hva er det? Vel, for det første så tenker man vel gjerne at det har noe med utseende på noe eller noen å gjøre, og det stemmer. Men hvordan kan en vurdere attraktiviteten til en organisasjon? Hvordan kan en vurdere attraktiviteten til NBU? Hvorfor er NBU en attraktiv organisasjon for meg? Et aspekt står i alle tilfeller tindrende klart. Å være leder i Norges Bygdeungdomslag har den herlige bieffekten at man får mulighet til å treffe store deler av den aktive medlemsmasse på hjemmebane. Det å kunne pakke snippsekken, reise til en annen kant av landet og føle seg hjemme er veldig spennende, og ikke så reint lite artig. Hvert eneste lokallag tilfører noe nytt til NBU, men samtidig er grunnverdiene i organisasjonen det samme over hele landet; det er lufta i BU som gjør det. Det er lufta i BU som er med å gjøre oss attraktive. Våre arrangementer handler om å skape settinger der folk trives. Det som fungerer en plass, er ikke nødvendigvis en suksess et annet sted. Som de organisasjonsmenneskene vi er, er tipshefter og idebanker noe vi er gode på, men det kan aldri erstatte de løsningene og den kreativiteten medlemmer og tillitsvalgte i NBU har i sine lokallag. Aldri glem at det er dere som er eksperter på deres eget nærmiljø. Kun dere kan gjøre NBU til en attraktiv organisasjon lokalt. Starter... Alltid. Vårt største utstillingsvindu når det gjelder attraktivitet og NBU er naturlig nok Landsstevnet. En stygg-gammal, omreisende bygdefestival som ungdommen selv arrangerer for annen ungdom; der vertsbygdas særegenheter setter preg på en tradisjonsrik maurtue av tevlinger, konserter og opplevelser; der stemningen er høy, og terskelen lav for å sosialiseres og bli kjent. Den nye revolusjonen. Den nye profesjonelle STIHL MS 241. Nytt M-tronic system som letter din hverdag! Se den i 360° på www.stihl-showroom.no I år går turen til Nes på Hedmarken – hjertet av Innlandet, og en plass så pen at en skulle tru det var på Toten. Reisetipset er som følger: ta med både langstøvler og sandaler, lytt til erfarne fjellfolk, vern om campingstolen din, få med deg swingtevlinga og håndhils på minst én ny person hver dag. Vi sees på Nes! - Inger Johanne Helth Sveen BYGDEUNGDOMMEN NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. Opplag: 4800 | Redaktør: Ole Ramshus Sælthun | Grafisk form: Guribye design | Trykk: Ecoprint Forsidefoto: Malin Larsen (2. plass i fotokonkurransen "Fang øyeblikket") Dødlinje neste nr: 10.08.2012 ISSN: 0333-1997 Du tror det ikke før du har prøvd den. Les på www.stihl.no Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr, 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr, 1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo | Tlf: 22 05 48 00 | [email protected] | www.nbu.no Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt. støtte fra Norad/ Norges Vel. 4 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN NBU-aktuelt på Til enhver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag. I denne spalten får du på fem minutter oversikt over noe av det som er viktigst å få med seg akkurat nå. 5 minutter BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 Deltok på Holmenkollstafetten 2012 Christiania Bygdeungdomslag stilte mann- og kvinnesterke til årets Holmenkollstafett. Det var Norsk Landbrukssamvirke som gjorde det mulig for oss å stille, da de sponset oss med hele inngangsbeløpet. Dette gjorde at drømmen om å delta i verdens største stafett ble virkelighet! Det var deltakere i fra flere fylkeslag som stilte overivrige til årets Holmenkollstafett. Bård Bjørkevik fra Buskerud stilte opp på 1. etappe, og deretter var det bygdeungdommer fra Akershus, Hedmark, Vestfold, Oppland og Østfold som tok stafettpinnen videre. Leder i Christiania Bygdeungdomslag Iver Tøsti fikk æren av å løpe over målstreken til en veldig bra 61. plass av 131 lag i klasse A5, sammensatte lag. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett å p U B N d e Bli m ! g n i r d brevan Klart for NBUs årsmøte 16-17.juli avholdes NBUs årsmøte i Ringsaker kommune, Hedmark. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ og legger føringer for det kommende arbeidsåret. Det er også valg av en del styrerepresentanter og direktevalgte. Om lag 130 NBUere er ventet til årsmøtet, som altså finner sted i forkant av Landsstevnet. nbu.no vil legge ut oppdateringer fra årsmøtet, så følg med her! NBU med på å arrangere VM i Stihl Timbersports I september arrangerer Norge for første gang VM i Stihl Timbersports. NBU er med og arrangerer dette storslagne arrangementet på Lillehammer. 10.mai var det en presseevent på Rådhusplassen i Oslo der det ble offentliggjort at ingen ringere enn Olaf Tufte er med på det norske landslaget. Brøttum BU skal feire at de arrangerte VM i motorsag for 25 år siden og står for en del underholdning rundt VM. Hold deg oppdatert på nbu.no NBU synlege i jordbruksoppgjeret Etter at faglaga i landbruket braut med Staten etter eit tilbod på 900 millionar i jordbruksoppgjeret, deltok mange NBUarar på ymse aksjonar rundt om i landet. Vestfold BU, Sør-Trøndelag BU og Møre og Romsdal BU var nokre av laga som gjorde seg bemerka. Frå sentralt hald oppmoda NBU faglaga om å bryta fordi organisasjonen meiner tilbodet frå Staten ikkje tek rekrutteringa til landbruket på alvor, samt fordi NBUs kjerneføremål - levande bygder - er avhengige av eit sterkt landbruk. Dessutan heldt bygdepolitisk nestleiar i NBU, Espen Eikaas Syljuåsen, appell under hovuddemonstrasjonen i Oslo 21.mai. NBU fekk også ein heil del medieoppslag i samband med jordbruksoppgjeret. Les også «Tanker fra en NBUer» på side 8 som omhandler temaet. NORGES RÅESTE MOTORBLAD ENT N BLI ABON 10-12.august arrangerer Kulturnemnda i NBU tur på Bøverbreen i Jotunheimen. Profesjonelle breførarar er hyra inn så det heile skal gå trygt føre seg, og dei står dessutan for alt av breutstyr som trengst. Overnatting vil skje i telt på eigna stad i området, og det er plass til 24 personar på tu- ren - her gjeld fyrstemann til mølla, og ein må i alle høve melda seg på innan 10.juli. Påmelding skjer ved e-post til [email protected] eller telefon 91151651. Prisen er liten - 550 kroner per person, men eit lite påslag må påreknast om det vert færre enn 15 deltakarar. Aldri sur på NBU-tur! Meld deg på Købentur! Den 2. - 4. november inviterer NBUs organisasjonsutvalg medlemmer over 23 år til en uforglemmelig høsttur til København og Sjælland. Fredag kveld møtes vi på byen i København og på lørdag deles gruppen i to. Én gruppe blir busset ut på landsbygda for gårdsbesøk i samarbeid med Dansk Landboungdom mens den andre blir igjen i København for å utforske det byen har by på. Lørdag kveld møtes vi igjen til en bedre middag. Det skal bli en tur med et godt program, men samtidig med god tid til å gjøre det man selv vil. I så måte er det mulig å komme tidligere enn fredag, og reise tilbake senere enn søndag. Det legges opp til overnatting på samme hotell, men siden man reiser fra mange forskjellige steder Norges land legges det ikke opp til felles reise. Så for å oppleve en fantastisk tur med røde pølser, en lille til frokosten, fristaten Christiania, danske gods og herlige bygdeungdommer - sett av datoen i dag! Mer detaljert og praktisk informasjon kommer på NBUs nettsider. Nye tevlingsregler Tevlingsnemnda har gjort noen endringer i trafikk- og mopedtevlinga. I hovedsak er det snakk om større fokus på sikkerhet, og endringene kan man finne på nbu.no under Tevling-Våre Tevlinger-MesterskapsplanTrafikk/Moped. 5 259,- KUN VER A G T U 6 FOR 43 % Du spasirnei lørssalg er 76 kr.) (Pris per maga BESTILL I DAG! Traktor kommer ut seks ganger i året. Ordinær pris for helårs-abonnement er kr. 432,-.Traktor selges i løssalg for kr. 76,- per blad. Abonnementet løper til det sies opp av abonnenten. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter i Norge og gjelder til 31. 12. 2012. Send SMS med kodeord traktor til 1960, kontakt oss på telefon: 21 31 44 41 eller e-post: [email protected] 6 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 Årets landsstevne går av stabelen på Nes, Hedmarks flotteste sted, 17.-22.juli 2012. VELKOMMEN: Swingskjørt og brylkrem er naturlige ingredienser under et rocka landsstevne. Finn fram g o n e m e r k l y r b a t r ø j k s swing UTSIKTEN: På dette jordet vil det bli folksomt 17-22.juli. Nå er det virkelig ikke lenge til årets landsstevne på Nes i Hedmark smeller i gang. Vi har gleda oss i lange tider til å ønske akkurat DEG hjertelig velkommen til det vi håper og tror blir årets sommeropplevelse! Tekst og foto: Silje Nybakken, infoansvarlig NBUs landsstevne 2012 Paradis på jord Plasseringen av stevneområdet er nemlig ikke tilfeldig - med beliggenheten midt i Mjøsa med strender, brygger og berg, jordbrukslandskapet som dekker hele ”Neslandet” og ”Øya” med korn, grønnsaker, frukt- og bærproduksjon i fleng på flotte og store gårder som har vært i drift helt siden middelalderen. Mangfoldet av små attraksjoner som tilbyr det meste innen matopplevelser, overnatting, kunst og håndverk etterlater liten tvil om at det her er en liten bit av paradis på jord! Nes er en perle som rett og slett oser sommeridyll lang vei. Nytt stevne, nye muligheter Sist Hedmark arrangerte Landsstevner var i 2005. Dette ble arrangert på Jønsberg, og for de som var til stede vil nok været denne uka aldri bli glemt. Vi skal ikke rippe opp i dette, men vi håper definitivt på bedre vær denne gangen her. Vi vel veldig gjerne love dere flott vær, med sol fra skyfri himmel, Mjøsa som viser seg fra sitt beste og glitrer med hjelp fra solens stråler. Vi håper å kunne gi dere denne opplevelsen, men vi kan dessverre ikke spå været, og for de av dere som ikke har deltatt på Landsstevnet før ber vi dere huske at vi bor på et jorde og det er ikke alltid like tørt der. Så vær heller forberedt og ta med deg fornuftig skotøy, som for eksempel gummistøvler. Hardt arbeid og variasjon Forberedelsene har vart lenge og vi driver fortsatt på, for å lage et Landsstevne DU sent vil glemme! Stemningen har bygget seg opp over det ganske land og i Hedmark har det gått opp for alle og en hver at i sommer er det faktisk vår tur til å arrangere årets store happening, landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag. Det er, og har hele tiden vært, HK sitt mål at nettopp du som kommer til oss skal oppleve en uke fylt med de obligatoriske landsstevneaktivitetene, samtidig som vi vil tilby det lille ekstra. Årets landsstevne er gjennomtråklet av en rosa tråd, men et rocka landsstevne inneholder mer enn bare brylkrem og polkadotter. Utover i ukeprogrammet håper vi stevnedeltakerne vil sette pris på et variert konsertprogram og stevneaktiviteter for alle og en hver! Tradisjon tro vil en selvfølgelig også finne de gode tevlingene som hver kveld under premieutdelinga kroner Norgesmestere av ypperste klasse. Hovedkomiteen for Norges Bygdeungdomslags Landsstevne 2012 har jobbet hardt for å kunne tilby deg et variert tilbud og vi håper du setter av uke 29 for å ta turen til Nes i Hedmark! Konserter Når dagens tevlinger er unnagjort, maten er fortært og sola er på vei ned, åpner vi storteltet for konsertopplevelser i fleng. Jobben med å booke band har vært både lang og hard, men når vi ser på det vi har fått til må vi si at vi er utrolig stolte av å kunne tilby dere ei uke spekka med rock`n roll og mye god musikk. Vi vet at for mange handler ikke landsstevnet bare om tevlinger og de klassiske aktivitetene. Konsertene er for mange en stor del av stevnet og vi håper derfor at det er noe for en hver smak med band som Oslo Ess Datarock, Plumbo, Hellbillies og Vazelina! Her det bare å by opp damene til dans og la det rykke i rockefoten! Billettservice Nytt av året er at alle billettyper kan kjøpes på forhånd via www.billettservice.no. Her er det mulighet for å sikre seg både ukepass, helgepass og billetter til de åpne konsertene! Vi håper dette kan være med på å minske køer i sekretariatet ved ankomst og at dette vil gjøre det enklere for både deltagere og arrangører i en ellers hektisk fase. Det å kjøpe billett via billettservice gjør også at du vil spare penger, mot det å kjøpe i ved ankomst. Så ikke nøl, kjøp billetten din nå! Spenn på vogna og kom Det er med STOR glede og stolthet vi kan ønske velkommen til Hedmarks flotteste sted og Landsstevnet 2012! Vi håper dette blir et stevne som skaper minner for livet og at du får en uforglemmelig opplevelse hos oss! Vi gleder oss til å se deg i uke 29! Følg med på www.landsstevne.no, der vil det komme oppdatert program og nyheter helt fram til stevnet. Og om du har noen som sitter hjemme og lurer på hva som skjer under selve uka har vi som mål å komme med daglige oppdateringer på hendelser, tevlingsresultater og nyheter fra stevneområdet. Så følg med, her blir det mye moro! MJØSAS HVITE SVANE: Skibladner er Mjøsas store severdighet. Vi sees! 7 Småbarnsmor og HK-leder med stålkontroll! Kjerstin Lundgård har den krevende jobben å være leder for hovedkomiteen til Landsstevnet samtidig som hun er nybakt mor. Dermed blir det tidlig landsstevnedebut for datteren Mathilde. Tekst: Silje Nybakken, infoansvarlig NBUs Landsstevne 2012, foto: Morten Berntsen, Hedmark BU beste fylkeslaget på årsmøtet. Sentralstyret begynte å lese opp begrunnelsen og HBU-sangen begynte å spille i årsmøtesalen - da var jeg utrolig stolt. Det året fylte også Hedmark 60 år, så det var ekstra stort å komme ned i fylkesleiren da, som selvsagt var bursdagspynta. Stemningen var elektrisk! - Det er under 60 dager igjen til Rock`n Roll Tjuetolv braker løs, Kjerstin, hvordan har du det? - Jeg har det både og! På den ene siden så gleder jeg meg noe helt enormt, på den andre siden er jeg litt nervøs. Men jeg gleder meg helt klart mest! - Hvordan er det å være leder for et så stort arrangement? - Spennende! Dette er en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Læringskurven er bratt og svært interessant. Vi skal på dugnad lage et arrangement for medlemmene i BU, som kanskje er den eneste ferieuka de har om sommeren, og da sier det seg selv at dette er krevende. Det skal være av bra kvalitet, det vi får til. - Temaet i år er som kjent Rock`n Roll Tjuetolv, flere fylker har hatt fester med 50-tallstema, det har vært kjolesying og flåtebygging, hva tenker du om at dette? - Kjempemoro!! Jeg har aldri vært med på en sånn oppladning til landsstevnet før. Det må bety at vi har truffet med temaet og at dette er noe det kan gjøres mye ut av. Det var også noe av målet vårt da vi bestemte temaet. Kreativiteten er forhåpentligvis ikke brukt opp ennå, vi er spente på om vi ser noen artige og kreative innslag både i tida som er igjen og i uke 29. - I år har dere booka noen store bandnavn, hva gjør det for stevnet? - Ja, vi håper bandprogrammet tilfredsstiller alle - det var også noe av målet med stort spenn i programmet. Vi tror bandprogrammet bidrar til at noen som lurte på om de skulle dra på stevnet tar turen nå. Samtidig må jeg passe på å si at det å være på landsstevnet er en helt utrolig opplevelse, man lever i et slags vakuum ei uke. Når du kommer hjem er du kanskje litt lei baguetter og grillmat, men det blir bagateller sammenliknet med det du har opplevd i løpet av uka. Den gode stevnefølelsen er vanskelig å beskrive, den må oppleves. - Ja, du har vært med på noen stevner, hva er din beste opplevelse? - Først kan jeg jo si at jeg ikke helt skjønte greia på det første stevnet jeg var på i 2004, da var vi på Hellerud i Akershus, jeg var helt ny i BU og visste ikke helt hva jeg gikk til. Men så var det den gode BUfølelsen som fanget meg og siden har jeg blitt hekta. Men noe av det frekkeste jeg var med på var i 2007, da vi var på Vestfossen. Jeg var fylkesleder og vi hadde jobba hardt det siste året for å bli kåra til det - Mange sier at BU er et stort ekteskapsbyrå… - Hehe, ja det er i alle fall en god grunn til å reise på landsstevnet; mange har funnet kjærligheten der! Jeg er vel også en av dem, selv om det skulle ta noen år før han skjønte det. - Jaså…? - Joda, det var sist Hedmark hadde Landsstevnet, i 2005, jeg ble utrolig betatt av Ole Marius som jobba mye dugnad. Jeg fikk vel etter hvert også sagt det til han, men det skulle altså gå helt til 2009 før han også skjønte at dette var verdt å satse på. Så nå, sommeren 2012, kommer vi på LS alle tre, for som seg hør og bør må det være noen i HK som har en liten baby, og Mathilde får altså være med på sitt første stevne. - Siste oppfordring fra Hovedkomiteen? - Bli med på landsstevnet, det er en fantastisk opplevelse hvis du ikke har vært der før. Kast deg med på tevlinger og anna moro som skjer. Kos deg med grillmat og konserter. Og har du vært på stevne før; da vet du at landsstevnet også i år er verdt å få med seg! Vi gleder oss til å se DEG på Rock`n Roll Tjuetolv! 8 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 k r a m e r Frå A s e n e d u til Sk Hva med fremtiden? Det er oss! Tanker fra en NBUer: d er den AUST: Aremark i Østfol -Noreg der austlegaste staden i Sør . det har eksistert lokallag Siste års søkertall til landbruksutdanninger viser at det finnes engasjerte unge som ser for seg en fremtid innenfor landbruket. Men hva er fremtiden for disse unge, når regjeringa ikke legger til rette for at det fortsatt skal være en levende næring? Gjennom Norges Bygdeungdomslags historie over 66 år har organisasjonen hatt aktivitet i samtlege 19 fylker i Norge. Her er den ultimate oversikta over aktiviteten i alle fylkeslag! Sjekk også ut NBU-kartet del 2 som står over to sider etter denne artikkelen! Tekst: Andrea Skullestad, bygdepolitisk nestleder Østfold BU Tekst og illustrasjon: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: internett Gjennom årets Grønn Utdanning-kampanje, som Norges Bygdeungdomslag hadde i samarbeid med Nationen og McDonald’s, økte søkertallet til grønne utdanning med 21 %. For 2010 økte vi søkertallet med 18 %, og i 2011 var tallene stabile. Mer kompetanse bidrar til lønnsomhet Når man får flere unge til å velge grønne utdanninger, vil dette føre til vekst og utvikling i næringa. Dette er også en rekrutteringsfaktor inn i landbruket. Derfor bør fokuset på grønn utdanning være stort for å synliggjøre viktigheten av disse utdanningene. Mer kompetanse kan bidra til økt lønnsomhet, derfor er en kompetanseheving i norsk landbruk svært viktig for utviklinga. 9 , var en av BP-nest i Østfold, Andrea Skullestad jordbruksårets i seg sjerte enga som mange NBUere gene etter et lavt oppgjør der faglaga brøt forhandlin leserinnlegg som tilbud fra Staten. Skullestad skrev et Arbeiderblad sborg Sarp t anne blant i trykk på kom kloke ord i disse klart så er trykk vi og og Moss Avis, . Bygdeungdommen også Når dagens unge skal velge utdanning, er inntektsmulighetene en viktig faktor. Vi sier ikke at inntekt skal være en grunn til å velge et yrke innenfor landbruket, men det skal ikke være en grunn til å velge det bort. Det er viktig at den norske bonden kan være gründer, nytenkende, og utnytte de nærliggende mulighetene. Derfor er det viktig at det finnes gode investeringsvirkemidler, som rentestøtte og gunstige lånebetingelser, slik at de unge kan satse og lykkes med sin nytenking. Noe som er like viktig som rekruttering er å opprettholde selve næringa. Det hjelper ikke om det er mange engasjerte unge, om det ikke er en levende næring. ØBU mener at å opprettholde selvforsyningsgraden er et essensielt element i norsk landbruk. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette, er jordvern. Hvis ikke nedbyggingen av dyrka mark bremses ned, kan ikke selvforsyningsgraden opprettholdes. Vi kan ikke dyrke korn i betong. Og vi kan ikke spise olje. Kan ikke dyrke korn i betong Samtidig skal den tradisjonelle driften verdsettes, og det må kunne gå an å leve av dette. Norsk matproduksjon skal ikke drives på dugnad. Å være bonde er ofte en livsstil, mer enn et yrke. Ferie, helgefri og normale arbeidsdager er sjelden en selvfølgelighet. For å sikre rekrutteringa til næringa, bør gode ordninger for ferieavvikling og avløser ligge til grunn. Et eksempel på dette er at unge bønder bør kunne ha mulighet til å ta fri i forbindelse med fødsel. Inntekt bør stå i forhold til arbeidstid og innsats. Bøndene må framstå positive Dersom den positive omtalen av næringa starter hos bøndene selv, vil den generelle oppfatingen av norsk landbruk kunne heve seg fordi næringa består av positive aktører. Positive holdninger er med på å skape en god stemning rundt landbruket, og et bilde av en attraktiv næring. Praten rundt middagsbordet på gården er også med på å påvirke de unges oppfatning av næringa. NBU har lagt til rette for rekruttering til landbruket, nå er det på tide at regjeringa gjør sin del av arbeidet. Det har vært nok festtaler nå. Visste du at Rogaland BU har den historiske rekorden i tal medlemmar for eit fylkeslag? Eller at den fyrste leiaren i NBU kom frå Akershus? Eller at Oslo og Vest-Agder er dei to einaste fylka sør for Finnmark som ikkje har hatt eigne fylkeslag Vidstrakt aktivitet Om du les vidare finn du ut meir om dette, og på dei to sidene etter denne artikkelen ser du også eit kart over alle lokallaga som har vore i NBU opp gjennom. I førre utgåve av Bygdeungdommen presenterte me aktiviteten og lokallaga i dei ni nordlegaste fylka, no tek me dei ti sørlegaste fylka, frå Østfold med sitt austlegaste lokallag Aursmark til Rogaland med sitt vestlegaste lokkallag Skudenes: Buskerud: Stifta fylkesstyret alt i 1939, altså sju år før NBU vart ein landsomfattande, samla organisasjon, og Buskerud BU hadde sitt fyrste Landsstevne på Kongsberg i 1956. To lokallag har skild seg ut som motorane i Buskerud heile vegen; Sigdal og Eggedal BU og Lier BU, men det har til tider vore utstrakt aktivitet med til saman 17 lokallag spreidd rundt om i heile fylket, sjølv om det generelt har vore mindre aktivitet i nordvest enn søraust. Buskerud BU var eitt av dei aller største fylkeslaga heile vegen fram til slutten av 80-talet – i 1963 hadde Buskerud BU 1111 medlemmar, og var større enn til dømes både Oppland og Hedmark. Fylkeslaget vaks jamt og trutt – i 1975 stod dei med 1717 medlemmar, og så kom ein eksplosiv vekst fram til 1980 då dei gjorde bestenotering med eit medlemstal på 2574. Men ved inngangen av 80-åra er det mykje tale om dårleg økonomi i årsmeldingane frå fylkeslaget, og dette blanda med ein generell medlemsflukt frå organisasjonen gjorde at det gjekk bratt nedover – 1988 talde Buskerud BU 1169 medlemmar og i 1996 var medlemstalet 283. Så gjekk det verken markant oppover eller nedover dei neste ti åra – stort sett låg medlemstalet på mellom 150 og 250 til og med i 2007. Medan NBU generelt hadde klart å stabilisera medlemstalet utover 2000-talet etter dei svært dårlege 90-åra, kom den verkelege krisa på medlemssida i Buskerud BU fyrst i 2008 og 2009 – då var det tilhøvesvis 86 og 70 medlemmar i fylkeslaget. Heldigvis har pila så snudd – frå 2009 til utgangen av 2011 har Buskerud BU firdobla medlemstalet sitt og står no med 282 medlemmar, samt at dei har fått eitt nytt og stort lokallag – Øvre Numedal BU! Akershus: Eit av dei verkeleg store BU-fylka med organisasjonens fyrste leiar, Harald Rød frå Drøbak. I motsetnad til mange av dei andre større fylkeslaga har ikkje Akershus sitt medlemstal hatt så store svingingar opp gjennom. Aktiviteten har også vore jamt fordelt utover fylket, så det ser ikkje ut til at nokre lokallag har vore veldig dominerande i høve andre. Akershus BU heldt også det andre Landsstevnet i NBUs historie - på Ås i 1947. Medlemstalet auka jamt og trutt frå 1264 medlemmar i 1960 til 1655 i 1970. Men så kom ikkje den eksplosjonen i medlemstalet på 70-talet som mange andre fylkeslag opplevde – ved inngangen på 80-åra låg det framleis på 17-1800 medlemmar i Akershus BU. Likevel klarde fylkeslaget å halda noko lunde stand dei neste 20 åra – rett nok var berre ein tredjedel av medlemsmassen att i 1997 då dei talde 656 medlemmar – men i motsetnad til dei andre fylkeslaga som hadde vore verkeleg store på slutten av 70-talet, klarde altså Akershus seg bra. Deretter har medlemstalet heldt seg rimeleg jamt – rett nok kom dei oppatt i over 1000 medlemmar midt på 2000-talet og var då størst av alle fylkeslag – men dei siste åra har det ligge jamt på mellom 600 og 700 medlemmar. Ved utgangen av 2011 noterte Akershus BU ein medlemsmasse på 647. Oslo: Det er kanskje sjølvmotseiande at det i det heile har vore BU-aktivitet i fylket som berre femnar om hovudstaden, men det har det altså vore. Rett nok har det aldri vore eige fylkeslag i Oslo, men tre lokallag opp gjennom tidene som har vore organisert under Akershus BU. Aker & Oslo BU hadde kjend aktivitet på 60-70- og 80-talet, og dei hadde i denne perioden fleire medlemmar i fylkesstyret i Akershus BU. Når aktiviteten her forsvann er noko uvisst, men på 2000-talet har det dukka opp nyare initiativ i hovudstaden: I 2004 starta ein opplandsgjeng som hadde forvilla seg til hovudstaden opp Majorstua BU, og desse var aktive i ein treårsperiode før dei la seg sjølve ned. I 2011 kom eit nytt «hovudstadslag», Christiania BU, som også bestod av tilflyttarar med BU-bakgrunn, dei fleste frå Hedmark. Desse vert på fylkesplan rekna som medlemmar av Akershus BU. med 50 medlemmar. Så tok det seg litt opp att før ein fekk den kanskje mest imponerande medlemsveksten eit fylkeslag kan skilta med på denne sida av årtusenskiftet – i 2010 meir enn tredobla Vestfold BU medlemstalet og heldt fram veksten i 2011 så dei ved utgangen av året stod med 342 medlemmar. Østfold: Eit av dei absolutt største BU-fylka med røter i fylkeslaget heilt tilbake til 1938, og har dei siste åra også vore størst av alle. Østfold BU hadde sitt fyrste landsstevne på Mysen i 1950 og aktiviteten har vore svært godt spreidd utover heile fylket med til tider mange- og-tjue-lokallag der ingen har vore veldig klart dominerande. På medlemstalssida har Østfold BU følgd den same trenden som naboen i vest, Akershus, med litt over 1000 medlemmar ved inngangen på 60-åra, for så å auka til 1533 i 1963 og deretter liggja jamt på mellom 1500 og 2000 medlemmar fram til fyrste del av 80-talet – heller ikkje Østfold BU hadde den eksplosjonen i medlemsmassen som til dømes Oppland og Buskerud opplevde rundt 1980. Så gjekk det nedover på 80- og 90-talet, men aldri under 600 medlemmar – botnnoteringa ser ut til å ha vore 1996 med 658 medlemmar. Så tok det seg oppatt ved tusenårsskiftet, og Østfold BU har deretter ligge svært jamt på rundt 1000 medlemmar – dei tre siste åra har dei også vore størst av alle fylkeslag, og kunne i 2011 notera ein medlemsmasse på 990. Telemark: Var med frå starten av, men klarde aldri å verta noko markant BU-fylke og har hatt mykje samarbeid med Vestfold BU opp gjennom. Hadde sitt fyrste landsstevne i Skien i 1954. Dei fleste lokallaga har ligge søraust i fylket og Lunde BU i Nome kommune har vore eit dominerande lag. Medlemstalet ser ut til å ha ligge på mellom 100 og 200 meir eller mindre heile vegen – dei einaste åra som skil seg markant ut er overgangen frå 70- til 80-talet, mellom anna talde Telemark BU 442 medlemmar i 1979 før dei få år seinare var under 200 medlemmar att. Utover 90-talet fall medlemsmassen under 100 og i 1996 var det 27 att. I årsmeldinga dette året skriv fylkeslaget at dei har vore på «sparebluss» grunna medlemssituasjonen og at berre eitt lokallag – Grenland BU – har hatt noko form for aktivitet dette året. Etter 1996 er det ikkje fleire årsmeldingar å spora opp frå Telemark BU – framleis hadde dei nokre titals betalande medlemmar til over tusenårsskiftet, men så fall også desse vekk. Vestfold: Har vore med frå starten av, men må likevel finna seg i å historisk sett verta betrakta som eit av dei mindre BU-fylka. Dei heldt sitt fyrste landsstevne i Sandejord i 1966. Trass i rimeleg få lokallag har desse vore spreidd utover heile fylket, og av dei lokallaga som framleis er levande, står Vestre Skjee og Stokke fram som sentrum for mykje av aktiviteten, samt at dei no døde lokallaga Sandar (Sandefjord) og Sem (Tønsberg) har hatt mykje styrerepresentasjon. Fylkeslaget har altså aldri tald dei same medlemsmassane som fylka lengre nord på austlandet og i 1970 stod Vestfold BU med 134 medlemmar. Likevel nytte dei godt av den generelle BU-tilveksten og hadde i 1981 ein medlemsmasse på 505. Så kjem det tiåret der Vestfold klarde seg vesentleg betre enn dei fleste andre fylker – Vestfold BU mista nemleg svært få medlemmar gjennom 80-talet, og stod i 1990 med 490 medlemmar – då var dei størst blant dei mindre fylkeslaga. Fullt så bra gjekk det ikkje på 90- og 00-talet – i 98 stod Vestfold BU med 178 medlemmar, og i 2005 - då dei fleste fylkeslaga byrja å ta seg oppatt etter «dei harde 90-åra» - kom botnnotering Aust-Agder: Trass i at dette aldri har vore noko stort BU-fylke, kan det på sett og vis reknast som «Norges Bygdeungdomslags vogge» når det kjem til namnet. Då NBU vart stifta i 1946 sprang det ut frå Bondelaget sin ungdomsorganisasjon – «Ungdomsfylkingen». Denne underorganisasjonen av Bondelaget låg nede under krigen, og ei nemnd vart sett ned då krigen var over for å sjå på korleis ungdomsarbeidet skulle organiserast vidare. Ein valde då at det skulle verta ein sjølvstendig organisasjon utan direkte tilknyting til Bondelaget. Samstundes ville ein skifta ut namnet «Ungdomsfylking» fordi det kunne assosierast med nazismen ettersom Nasjonal Samling sin ungdomsorganisasjon nettopp hadde denne benemninga. Mannen som då kom opp med namnet «Norges Bygdeungdomslag» var Tarjei O. Ramse frå Tovdal i Aust-Agder. Likevel fekk ikkje AustAgder eige fylkeslag før i 1970, og då saman med Vest-Agder under namner «Agder BU». Likevel var Aust-Agder dominerande i fylkesstyret, og ettersom aktiviteten i nabofylket døydde ut kalla dei seg AustAgder BU frå 1981. Holt BU var det klart dominerande lokallaget i starten, men etter kvart kom Moland/ 10 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 NBU-kartet del 2 Hurdal BU TI I SØR: Kartet syner alle lokallag me kjenner til i Norges ti sørlegaste fylker. Tilhøvet mellom storleiken fylka har fått på kartet og den fysiske storleiken i røynda stemmer ikkje overeins – på kartet har me blese opp fylker med mange lokallag og nedjustert storleiken på fylker med færre lokallag. Dette for å gjera kartet så oversiktleg som mogleg. Likevel er fylka oppstilte temmeleg rett etter korleis dei ligg i høve nord-sør og vestaust-aksane. Aker og Oslo BU Eidsvoll BU Majorstua BU Christiania BU Nes BU Ullensaker BU Nannestad BU Sørum BU Nittedal/Hakadal BU Gjerdrum BU VEST: Skudenes i Rogaland er den vestlegaste staden i Noreg der det har eksistert Aurskog og Høland BU Bærum BU Skedsmo BU Rælingen BU lokallag Spydeberg BU Hærland BU Asker BU Froland BU, Gjerstad BU og Åmli BU meir og meir på bana. I motsetnad til den generelle BU-trenden på medlemssida hadde ikkje Aust-Agder BU sine gullår på 70- og 80-talet – då var det jamt mellom 100 og 150 medlemmar i fylkeslaget. Derimot var fylkeslaget på topp på slutten av 80-talet og ved inngangen av 90-talet – då skaut medlemstalet i vêret og i 1990 var medlemsmassen 453. I 1993 heldt dei også sitt fyrste og einaste landsstevne på Evje/Hornnes. Men så døydde plutseleg aktiviteten heilt ut, og frå midten av 90-talet leverte ikkje fylkeslaget årsmeldingar. Nokre titals betalande medlemmar var det utover 90-talet og i 1999 vart det gjort eit forsøk på å starta oppatt fylkeslaget, men alt året etter gav dei opp. På 2000-talet har det vore nokre få betalande medlemmar frå Aust-Agder og i 2011 starta ein kvintett tilknytt Holt vidaregåande skule opp Aust-Agder BU, då organisert som eit lokallag, og dei hadde ved utgangen av 2011 åtte betalande medlemmar. Vest-Agder: Må nok seiast å vera det fylket sør for Finnmark der NBU har slege minst an, kanskje i tillegg til Oslo. Det har aldri vore eige fylkeslag i VestAgder, men pussig nok har fylket hatt eitt landsstevne – i Kristiansand så tidleg som i 1951. På denne tida hadde ein del fylke utan fylkeslag eiga fylkestevlingsnemnd, og truleg var dette Landsstevnet arrangert i regi av denne. Så er det heller ikkje heilt rett at fylket aldri har hatt fylkeslag – i 1970 vart nemleg Agder Bygdeungdomslag starta opp og her var det med eitt lokallag frå Vest-Agder – Lista BU. Dei hadde styrerepresentantar i fylkeslaget kvart år fram til 1975, men då la laget seg sjølve ned. Frå 1981 av byrjar også fylkeslaget å kalla seg Aust-Agder BU, så truleg har det ikkje vore aktivitet i Vest-Agder på slutten av 70-talet. Men paradoksalt nok var det i 1981 at det starta oppatt aktivitet i Vest-Agder – no i form av Sirdal BU – men desse vart lagd under Rogaland sitt fylkeslag, truleg fordi Sirdal låg mykje nærare Rogaland enn Aust-Agder. Sirdal BU fekk over 100 medlemmar alt fyrste året og heldt seg der i ein tiårsperiode. På 90-talet låg medlemsmassen på rundt 70, og det vert nemnd i Rogaland BU si jubileumsbok at lange avstandar førde til få fylkesstyrerepresentantar frå lokallaget og at dei til tider følte seg noko «på sida» av fylkeslaget. Sirdal BU døydde ut rundt tusenårsskiftet, men vart restarta i 2005. Etter 2008 har det likevel ikkje kome årsmeldingar frå lokallaget så laget er rekna som daudt i dag, men også seinare har det vore fylkesstyrerepresentantar frå Sirdal i Rogaland BU. Rogaland: Må seiast å vera «NBUs vogge» i ordets rette forstand – det var i Stavanger den 10.august 1946 det heile starta med formell stifting av NBU, det fyrste landsstevnet vart halde på same stad dei påfølgjande dagane, og dessutan har Rogaland BU truleg den historiske rekorden i tal medlemmar for eit fylkeslag. I tillegg har Rogaland BU hatt definitivt flest lokallag opp gjennom – 37 i alt. Aktiviteten har vore spreidd utover heile Rogaland, men flest lokallag har ligge i vestlege deler av fylket. Det har vore mange store lokallag i fylket, og det er skrive eiga jubileumsbok om RBU, så frå dette fylket har me mykje betre historikk enn for dei øvrige fylkeslaga. At Rogaland har vore ein slik bauta i BU-samanheng er eigentleg spesielt i seg sjølv, for dei verkeleg store NBU-fylka utom Rogaland ligg alle på austlandet. Grunnen til at NBU har slege så godt an akkurat i Rogaland kan nok vera fleire – kortare avstandar og lettare infrastruktur enn dei fleste andre fylker i Sør-, Vest, - Midtog Nord-Norge kan vera ein grunn, at landbruket står svært sterkt i Rogaland ein annan, samt det at det altså var her NBU starta opp så ein kjapt fekk ei stor medlemsmasse og tidleg BU-tradisjon ein tredje grunn. I alle fall – frå starten av var det kring 1000 medlemmar i Rogaland BU før dei nådde ein fyrste topp i 1956 med ein medlemsmasse på 1700. Så gjekk det, i motsetnad til dei fleste andre fylkeslag, nedover fram til 1967 – då var det berre 645 medlemmar att. Fram til 1974 heldt medlemsmassen seg på mellom 700 og 1000 før det gjekk til himmels – i 1975 meir enn dobla medlemstalet seg til 1915 og deretter gjekk det berre ein veg fram til 1980 og 3400 medlemmar, eit tal berre Oppland BU har vore i nærleiken av med sine drygt 3000 OBUarar same året. Grunnen til denne enorme medlemsveksten i NBU generelt og RBU spesielt meiner forfattar av jubileumsboka til RBU, Hallvard Nordås, hadde å gjera med at mange vart engasjerte gjennom EF-striden i 1974, at det vart vesentleg meir pengestøtte til organisasjonslivet frå Staten på denne tida, at det gjekk ei «nostalgibølgje» gjennom folket der ein dyrka bygdekulturen og at NBU klarde å engasjera eit større lag av befolkninga enn berre «bondeungdommen». Trass i ein viss tilbakegang med «jappetida» på 80-talet – i motsetnad til dei politiske og idealistiske 70-åra – heldt RBU seg på rundt 2500 medlemmar gjennom heile tiåret og var størst av alle fylkeslag. Men så har det gått temmeleg bratt nedover heile vegen. I 1996 var RBU under 1000 medlemmar for fyrste gong på over tjue år, men for så vidt klarde framleis RBU seg betre enn dei andre store fylkeslaga. Nedgangen heldt likevel fram vidare etter tusenårsskiftet då mange av dei andre store fylkeslaga byrja å ta seg opp att, og i 2001 mista RBU standen dei hadde hatt sidan slutten av 70-talet som NBUs største fylkeslag – Oppland tok over denne posisjonen i eitt år før Østfold i 2002 vart størst. Rogaland svingte mellom 400 og 600 medlemmar fram til 2009, som vart botnnotering med ein medlemsmasse på 375. Dermed vart det svært gledeleg for BU-bastionen Rogaland å sjå ei nesten dobling av medlemstalet ved utgangen av 2011 då dei talde 631 medlemmar – den største medlemsmassen dei har hatt på ti år! Hordaland: Er eit fylke som eigentleg både har organisert og utvikla seg annleis enn dei andre fylkeslaga i NBU. Det fyrste lokallaget, Kvam BU, kom til i Øystese i 1967, men det hadde eksistert eit fylkesstyre for Hordaland BU heilt frå starten av. Hordalendingane var med på sentrale tevlingar før det vart stifta lokallag, og fylket hadde sitt fyrste landsstevne så tidleg som i 1953 på Voss. Men det var fyrst i 1968 at Voss BU kom til, og det er fyrst frå då av ein kan snakka om eit fylkeslag med noko særleg innhald. Fleire lokallag har vorte skipa i Hordaland, men heile vegen har Voss BU og Kvam BU vore dei definitivt dominerande lokallaga. På medlemssida var Hordaland BU småe på 70-talet då alle andre fylkeslag vaks, og hadde i 1980 222 medlemmar. Men då det gjekk nedover for alle andre gjekk det oppover for Hordaland BU, og dei hadde sine «gullår» rundt overgangen frå 80- til 90-talet – mellom anna var det 490 medlemmar i Hordaland BU i 1989. Så gjekk det noko nedover – i år 2000 var medlemsmassen halvert og 2005 vart botnnotering med 165 medlemmar. Frå då av tok fylkeslaget – det vil seia Voss BU og Kvam BU – seg godt opp att og hadde ved utgangen av 2011 345 medlemmar. Skiptvet BU Enebakk BU Kråkstad/Ski BU Frogn BU Askim BU Trøgstad BU Hobøl BU Ås BU Vestby BU Våler BU Aursmark BU Svinndal BU Eidsberg BU Rakkestad og Degernes BU Sande BU Rygge BU Re Botne/Hillestad BU Onsøy BU Re Bu Råde BU Tune BU Sem BU Aremark BU Hedrum BU Borge BU Tjølling BU Sandar BU Stokke og Andebu BU 11 Berg BU Skjeberg BU Idd BU 12 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 – Døde/levande lokallag Gensek har ordet: At eit lokallag er markert som svart betyr ikkje at laget i praksis er dødt. Inndelinga i døde og levande lokallag er nemleg basert på innleveringa av årsskjema 2011. Med andre ord – dersom lokallaget ikkje leverte årsmeldingsskjema i 2011 vert det på kartet kategorisert som dødt sjølv om det kan ha vore aktivi tet der. Levende lokallag = grønt Døde lokallag = svart Nedlagte lokallag = rødt Bredbånd Ål BU like viktig som Nes & Flå BU Osterøy BU Kvam BU 13 Krødsherad BU vann og vei Voss BU Ringerike BU Norderhov BU Øvre Numedal BU Nedre Numedal BU Rollag & Veggli BU Modum BU Lier BU Nedre Eiker BU Sigdal & Eggedal BU Fusa BU Bakke BU Os BU Haug BU Røyken BU Hurum BU Ytre Sandsvær BU Kvinnherad BU Etne BU Søre- Sveio BU Ferkingstad BU Skudenes BU Hovin BU Suldal BU Nedstrand BU Skjold og Vats BU Imsland BU Tuastad BU Hjuksebø BU Jelsa BU Ombo BU Seljord/Flatdal BU Søve BU Grenland BU Finnøy BU Hjelmeland BU Sjernarøy BU Rennesøy BU Utstein kloster/ Mosterøy BU Tovdal BU Forsand BU Gjesdal BU Høyland BU Sola BU Øksnevad BU Bjerkreim BU Klepp BU Orre BU Gjøvdal BU Drangedal BU Åmli BU Gjerstad BU Bygland BU Lund BU Nærbø BU Time BU Vegårshei BU Sirdal BU Ogna BU Vigrestad BU Evje & Hornnes BU Eigersund BU Helleland BU Lunde BU Hetland/Madla BU Stavanger BU Heskestad BU Holt BU Moland/Froland BU Sokndal BU Høvåg BU Lista BU «Rapporten slår fast at bredbånd er like nødvendig infrastruktur som vei, vann og strøm» sier kommunalog regionalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding. Hun viser til en rapport som handler om samfunnsøkonomisk nytte av å bygge ut høykapasitetsbredbånd i områder der markedet i utgangspunktet ikke finner det lønnsomt. At Bygde-Norge må kunne huse stedsuavhengige arbeidsplasser og være attraktive steder å starte næringsvirksomhet, har NBU sitt representantskap tidligere uttalt, og i den ferske pressemeldingen ser Navarsete ut til å ha tatt innover seg dette. Hovedmålsettingen er vi altså enige om, men tre momenter uroer fortsatt NBU: Ser man langt nok framover? Strand BU Randaberg BU Varhaug BU Fyresdal BU Regjeringen begynner å forstå viktigheten av høyhastighetsbredbånd i utkantstrøk. Men Norges Bygdeungdomslag (NBU) etterlyser konkret handling som skal få dette i stand. Bamble BU Sannidal BU Når det kommer til utbygging av digital infrastruktur må spørsmålet i et samfunnsøkonomisk perspektiv være om dagens utbygging takler kapasiteten som kreves om ti til 15 år, minst. De lærde strides om hvor bredt bredbånd man faktisk trenger i framtida. Teleekspert Tore Aarønæs mener at fiberutbyggerne har hatt for stor tro på markedet og dermed gått på store økonomiske tap. Telebransjeveteran Tore Rykkel mener fibernett vil gi en fleksibel og robust infrastruktur innenfor telekommunikasjon, som på sikt ville lønne seg fordi fiber takler de fysiske utfordringene i mange tiår framover. Norges Bygdeungdomslag mener at det er åpenbart at den teknologiske utviklingen og etterspørselen for dataflyt over lengre avstander som har vært de siste 10-15 årene, heller vil øke enn avta. Når Rykkel videre skriver at fibernettet er velegnet for distriktene fordi det har større rekkevidde, stiller NBU seg bak Rykkels argumentasjon. Derfor er det skuffende når kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fokuserer på at 4 Mbit/s er «nødvendig med dagens bruk». Når det i fortsettelsen står om bredbåndsutvikling at gevinstene av framtidige tjenester er vanskelige å beregne, må vi spørre om det innen teknologisk utvikling ikke er nettopp framtida som er viktigst? Og framtida for Distrikts-Norge handler mest av alt om arbeidsplasser, og da snakker vi gjerne bedrifter med stort internettbehov. For slike aktører er fibernett - der man i dag kan få båndbredde på flere hundre Mbit/s, og fremdeles benyttes bare en brøkdel av kapasiteten - det eneste gode alternativet. Dette har fiskeribedriften Salaks utenfor Harstad smertelig fått erfare. De får ikke utnyttet sine nyinvesterte teknologiske systemer til fulle fordi båndbredden ikke har stor nok kapasitet, skrev Nationen nylig. For, at utkantkommuner som har fått fibernett opplever positive effekter på næringsutviklinga viste en rapport fra Distriktssenteret i 2010. Det ble lettere å rekruttere kompetanse og å sikre eksisterende arbeidsplasser, konkluderte man. Et betimelig spørsmål med tanke på moderne distriktspolitikk blir da; hvor raskt bredbånd vil en bedrift som ønsker å etablere seg hvor som helst i Norge kreve om ti år? Hvor lenge må man vente før nettet er oppe igjen etter ekstremvær? Drøye 2000 husstander på Nord-Vestlandet hadde ikke internett- og mobiltilgang over en uke etter stormen Dagmar, noe som sender signaler om at dette er mindre attraktive steder å bo. I følge Per Morten Hoff i IKT Norge hadde mye av problemene etter Dagmar vært unngått hvis kabler gikk i jord heller enn master. Men fordi det, i følge Hoff, finnes mange lokale forskrifter som fordyrer nedgraving av kabler, har det også blitt færre kabler i jord og følgelig en tregere utbygging av fibernettet. En sentral forskrift for «smartere grøftegraving» har IKT Norge etterlyst lenge fra politikerne uten at noe har skjedd. Skal regjeringen ha en seriøs distriktspolitikk, må man vise dette med handling gjennom konkrete politiske vedtak og praktiske tiltak, noe det ser ut til å skorte på her. Hva vil Staten bidra økonomisk med framover? Norges Bygdeungdomslag mener altså at fibernett vil løse mange av Distrikts-Norges fremtidige problemstillinger rundt både nettkapasitet, næringsutvikling og ekstremvær. Men hva regjeringen vil bruke av penger på videre utvikling av nettet, sier pressemeldingen fra KRD ingenting om. At «ikke alle investeringer i bredbånd som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan bli realiserte uten tilskudd» synes NBU vitner om at KRD har skjønt en hel del, men et svar på hva man konkret skal gjøre med dette framover, etterlyser vi. At akseptabel internettdekning i mesteparten av Distrikts-Norge er på plass, kan vi rose regjeringen for. Men for å få høyhastighetsbredbånd distribuert såpass vidt at en bedrift kan ha virksomhet hvor som helst i landet – noe NBU mener er et vilkår for moderne distriktspolitikk – er det en lang vei å gå. At det vil koste en hel del å gå denne veien er det liten tvil om. Men la oss se på noen faktorer som kan gjøre det samfunnsøkonomiske regnskapet mer spiselig: 1. Færre kabelmaster blir ødelagt av framtidas ekstremvær fordi fiberen går i jord. Med færre master hadde noen av de 400 millionene Dagmar kostet nettselskapene vært spart. 2. I forhold til mange andre teknologier er fibernettet svært robust og allsidig – det skal faktisk holde i mange tiår. 3. Stedsuavhengige videokonferanser og «digital møteteknologi» som virker besparende på reiseutgifter og tilhørende klimautslipp vil trolig bli en effekt av fibernett. 4. Et påtvunget samarbeidsregime mellom aktører – både Stat, kommune og tele-/nettoperatørene vil kunne gjøre enhetskostnadene vesentlig lavere i følge telebransjeveteran, Tore Rykkel. Om det samfunnsøkonomiske regnskapet vil gå i pluss, er vanskelig å si. Men at dette vil være en langsiktig investering og et viktig signal for framtida til Distrikts-Norge, er helt sikkert. I spalten «Gensek har ordet» skriver generalsekretæren i NBU om et tema som er aktuelt for bygdeungdom om dagen. Denne gangen er temaet Årstein Skjæveland tar opp behovet for bredbåndssatsning i Distrikts-Norge. Kronikken ble sendt bredt ut til lokal- og regionalaviser i mai, og har kommet på trykk i et titalls av disse, blant annet Agderposten, Romsdals Budstikke, Østlandets Blad, Trønder-Avisa og Avisa Nordland. 14 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 BILDESERIEN: S R U K VÅR Siste helga i mars var nærare 100 NBUarar frå fylkesstyra samla på Furnes i Hedmark for å verta kursa i sine verv. Ei innhaldsrik og svært vellukka helg bestod av – framfor alt – kursing, men også sosiale tilstelningar som bli-kjend-opplegg, bankett og idèmyldring. Her får du nokre smakebitar frå vårkurshelga i bileteform! Alle foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU 15 16 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 NBUs prosjekter: Inspirerende revyhelg Hvis du lurer på hvor lang tid det tar å fylle 25 plasser på en kurshelg i revyoppstart vet jeg svaret. Det tar 20 timer og tre minutter - nøyaktig. Tekst: Kristin Samskott, kulturleder, foto: Øyvind Alm, Østre Toten BU Interessen for den største kurssatsningen innen revy i organisasjonen på lenge var overveldende. Kulturaktiviteter i organisasjonen er i medvind, og kompetansenivået er økende. Derfor er det enda mer spennende når en kan samle et kobbel med noen av de mest engasjerte menneskene i NBU, for å gi dem en prøvesmak på nettopp revy. Utømmelig fantasi Kursholderen for helga var Marit Lian, en sprudlende dame med tålmodighet, glimt i øyet og bred kunnskap om revyfaget. Med hennes hjelp ble helga både inspirerende og lærerik, en uslåelig kombinasjon. Lian holdt oss fokuserte hele helga, enten temaet var produksjonsteori, skrivetrening eller improvisasjonstrening. KLAR REVY GÅ! Grønn utdanning til Agroteknikk HER VIL DET SKJE: Norges Varemesse på Lillestrøm er åstaden for Agroteknikk, der Grønn utdanning vil spela ei sentral rolle på det 750 kvadratmeter store ungdomstorget. Norges Bygdeungdomslag har gjennom prosjektet Grønn utdanning fått eit overordna ansvar for ungdomstorget under Agroteknikk i haust. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Agroteknikk BRED DELTAKELSE: De 25 som deltok på ei svært så vellykka revyhelg kom fra hele åtte forskjellige fylkeslag Fakta: Klar-revy-gå er navnet på NBUs revyprosjekt. Her skal man gi et innblikk i revyf aget, og engasjere til å prøve ut revy selv; enten som arrangør, tekstforfatter, skuespiller eller publikummer. ”Frys”, roper Lian, mens de to som er i gang med oppgaven prøver så godt de kan å stå aldeles stille. Når de får lov å starte igjen, er en av dem byttet ut med en ny deltaker som sender historien i en helt ny retning. Her skifter det fort mellom fisking, bilmekking, kjøping av fantasigjenstander og opplæring i effektfull trening. Fantasien og kreativiteten virker utømmelig, og latteren fyller rommet på det jevne. Stort fokus på TRAFIKKtrafikksikkerhet PROSJEKTET Etter at årets utgave av Trafikkprosjektet fikk en ny vri, har det vært aktivitet rundt om i lokallaga. Deltakere fra åtte fylkeslag Effektive improvisasjonsøvelser gjør at folk blir kjent med hverandre fort – da man blir tvunget til å gå inn i en ukjent situasjon sammen. Dette gjorde at gruppen fort ble et team, og det også et svært trivelig team. Mange av de øvelsene som Lian lærte bort i løpet av kurset er svært gode å bruke for eksempel i kurssammenheng, og i settinger der man skal bryte isen og skape relasjoner på kort tid. Deltakere fra åtte forskjellige fylkeslag hadde tatt veien til Jessheim, en nesten bemerkelsesverdig god geografisk spredning som lover godt for revyaktiviteten og engasjementet rundt scenekunst i organisasjonen fremover. NBU som arena for revy har på vårparten hatt glede av blant annet storstilt jubileumsrevy i Hedmark og en prisvinnende 17.- mai-parade i Voss. Hva blir det neste? - Ettersom Agroteknikk 2012 satsar stort på at landbruksskulane skal få vist seg fram på messa og me i samarbeid med McDonald´s over tre år har køyrd «Grønn utdanning» for å rekruttera til dei same skulane, er det klart at det er mange synergiar å dra vekslar på, seier generalsekretær i NBU, Årstein Skjæveland. - Ungdom møter ungdom «Grønn utdanning», er inne i sin tredje sesong. I vårdelen har ein satsa stort på ei eiga facebookside for å auka søknadsmassen til dei grøne utdanningane. Ein auke i førstevalssøkjarar til landbruksstudiar på nærare 21 prosent våren 2012 syner at ein har luk- kast godt. Dette har ikkje gått ubemerka hen i landbruksnæringa, og Tor Anders Høgaas, ansvarleg for ungdomsprogrammet under Agroteknikk, er glad for å ha fått NBU og Grøn utdanning med på laget. - Engasjerte og kreative medlemmar i NBU som ønskjer liv på bygdene som dessutan snakkar ungdommens språk er viktig for oss når me altså satsar stort på denne målgruppa i år. Dette er ungdom som møter ungdom, noko som må vera eit bra utgangspunkt. Dermed skulle alt liggja til rette for at haustdelen av prosjektet vert storarta. Her er kåringa av «Årets unge bonde» hovudtiltaket i år som før, men med Grønn utdanning sin inntreden på Agroteknikk vil ein ny dimensjon verta tilførd prosjektet. - Dei konkrete planane for Grønn utdanning sine tiltak og aktivitetar på Agroteknikk og korleis me vil avvikla Årets unge bonde-kåringa i haust held me førebels tett til brystet. Heilt sikkert er det i alle fall at NBU har mykje spennande i vente her, så det er berre å følgja med på nbu.no, agroteknikk.no, facebooksidene til Grønn utdanning og dei neste utgåvene av Bygdeungdommen for å halda tritt med alt som kjem til å skje gjennom ein spennande haust, avsluttar Skjæveland. Norges mest attraktive sted Etter å ha utkonkurrert 237 andre kandidater endte Ulsteinvik opp som tidenes første vinner av Statens pris for mest attraktiv stad. Våren 2011 oppnevnte kommunalminister Liv Signe Navarsete Statens pris for attraktiv bustad, en pris for å sette fokus på hva som gjør et sted attraktivt, og å honorere de beste innen det å BOLYST jobbe med og gjøre sine steder attraktive, både for seg selv og for folk på flyttefot. 238 kandidater ble nominert, fra det ganske land, hvorav sju finalekandidater ble plukket ut og besøkt. Ulsteinvik ble kåret som vinner den 21. mai, og mer om prisen og vinneren kan du lese på på www.distriktssenteret.no NBUs brettspel tek form Organisasjonsutvalet har halde to fruktbare samlingar der ein har kome langt på veg med NBUs brettspel. Takka vere kreative NBUarar som har delteke på samlingane er formen på spelet no meir eller mindre i boks, det har kome inn hundrevis av gode spørsmål til spelet, og fleire spørsmål skal koma til, samt at ein no byrjar å nærma seg eit namn på spelet. Følg med på www.nbu.no for oppdateringar om NBUs brettspel, som skal lanserast i februar 2013. Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder, foto: Hordaland BU SJEKK: Kunnskap om hvordan peile olje var en av postene under Voss BUs bilrebusløp i høst Årets utgave la mer vekt på aktivitet, og bestod av en aktivitetspott som lokallag og fylker kunne søke om midler fra. Samtidig hadde lokal- og fylkeslag gode muligheter til å få ting gratis i godt samarbeid med Gjensidige og Trygg Trafikk. Mye i gjære Voss BU var tidlig ute - allerede i høst - og arrangerte rebusløp med ulike poster og aktiviteter som fremmet trafikksikkerhet blant unge. I april arrangerte Svinndal BU trafikktevling på tevlingsdag, og fikk opp del- 17 tagerantall i forhold til tidligere år. Ellers planlegger Østfold BU foredrag fra Trygg Trafikk og Statens Vegvesen på kommende lokallagssamling, og Jevnaker BU skal arrangere dag på glattkjøringsbane med instruktører for å øke fokuset på hvordan bilen blir påvirket av skiftende kjøreforhold. Brøttum BU gjentar suksessen fra i fjor, og planlegger trafikkdag i samarbeid med Felgen trafikkskole etter landsstevnet med veltepetter, bråstopp, og andre aktiviteter. Rabatt for bygdeungdom Krev Agrol-rabatt på byggevarene hos Montér og Byggmakker Vil du ha rabatt på mobil, data, internett, foto, video, hotell, leiebil, gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller, bensin, diesel, propan, bilvask eller skadedyrbekjempelse? – se www.agrol.no Tlf.: 815 24 765 Agrol pruter for medlemmene i Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke. BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 NBUlandet rundt gjensidige.no Hva bør jeg forsikre? er jeg godt nok dekket? Hva skal jeg velge av egenandel? trenger jeg gjeldsforsikring? - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vår Swingende borgertog! Etter mye bra aktivitet i Akershus BU (ABU) i det siste, fant Ullensaker BU ut at de også ville feire nasjonaldagen sammen. A20856/02.12/Foto: Sverre chr. Jarild Tekst: Dina Berg, redaktør Akershus BU, foto: Liv Klever, Skedsmo BU Få svar på alle spørsmål du har om forsikring Gjensidige har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder er forsikret hos Gjensidige. Vi hjelper deg med å finne løsninger som passer dine behov. Ta kontakt med Gjensidige på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler – samtidig som du blir medeier i Gjensidige. En brukskonto skal brukes Hvorfor betale for å bruke egne penger? Hos oss betaler du ingen gebyrer når du bruker kort og brukskonto. Kr 0,– For varekjøp i både Norge og utlandet Kr 0,– For minibankuttak i både Norge og utlandet Kr 0,– Ved overføringer og betalinger i nettbanken Les mer på Landkredittbank.no eller ring 23 00 08 00 Snakk med oss på Facebook: Facebook.com/landkredittbank 19 Ideen ble tatt videre til en invitasjon som ble sendt rundt i ABU. Dette resulterte i at vi på eftan 17.mai stilte opp mannsterke utenfor kulturhuset på Jessheim, med den fine fana vår, et hjemmesnekra solid og trillebart musikkanlegg og en god spilleliste, i bunad og Rock’n roll-antrekk. BEMERKET: Gjengen fra Akershus BU gjorde seg bemerket i Borgertoget. Aldersuavhengig rekruttering Vi hadde også store bunker med NBUflyers som ble delte ut til potensielle medlemmer på sidelinjen. Ikke alle var enige om aldersgruppen vi søkte, og delte ut flyere til alle mellom 10 og 60, men noen interesserte ungdommer vil jeg tro vi klarte å fange opp! Fremmet budskap Tidligere leder i ABU, Lars Halvor Stokstad, gikk som frontfigur med fana, deretter fulgte swingende par som førte til store øyne, morsomme kommentarer og underholdningsverdi for de mange som møtte opp. Alt i alt møtte mange bygdeungdommer opp for å marsjere og swinge seg i toget, og etterhvert som toget bevegde seg fanget vi opp flere og flere bygdeungdommer som gladelig hang seg på! Det var mange svette panner ved togets slutt, kanskje ikke så rart etter å ha danset i tre kilometer i strekk. At vi fikk vist oss fram er det i alle fall ingen tvil om! Høyt holdt vi plakater med påskriften «Av, for, med Ungdom» «Ja til levende bygder» og «EKTE MORRO – www.nbu.no». Noen blant publikum ropte «hvor er brødet?» så et og annet budskap må vi ha klart å fremme. Allerede nå har det dukket opp ideforslag for neste års opptreden i borgertoget, som garantert vil bli minst like blikkfangende! us Akersh MOBIL SWINGMUSIKK: Med et rullende musikkanlegg og swingdansende bygdeungdom sperret mange opp øynene for ABUerne. 50 tals-fest på Voss! nd Hordala Laurdag 28.april var det endeleg klart for 50 tals-fest i Solheim. Litt oppvarming og ein liten forsmak på kva me skal få oppleva ei heil veka i sommar var akkurat det me trengte no. POSERING..: ..i beste 50-tals and. Tekst og foto: Kristine Kvarme Ure, Voss BU Tredje veka i juli må alle setja av for årets landsstevne der det blir ei heil veke med ”Rock`n Roll” på Nes i Hedmark – men fyrst var det altså oppvarming på Voss. Rett kledd Ein skikkeleg 50 talls-fest hadde me gledd oss til lenge, og etter kvart som gjestane kom såg ein at gutane hadde dressa seg opp i dongeribuksa med oppbrett og bukseselar, mokkasiner og skinnjakke. Jentene hadde fjonga seg opp i store swing-/folda skjørt, kjolar, skinnjakke og tøysko. Det var også høg ”brylkrem og hårspray faktor” hjå alle saman! Når dei fleste gjestene hadde kome var det dekka og klart til eit godt måltid som styret og nokon hjelpsame mødre hadde stelt i stand. Me blei servert betasuppe og dette var veldig godt før ein skulle ut på dansegolvet for å swinga rockefoten. Dans og loddsal Etter at alle hadde fått seg litt å eta gjekk me opp på dansegolvet og der hadde Moonshine rigga seg til for å spela opp til dans. Dei hadde øvd inn nokre 50-tals-klassikarar og var også kledd i 50-talsklede. Frå fyrste songen var det mange som koste seg på dansegolvet og fekk sving på skjørta sine. Litt seinare på kvelden vart det loddsal og premieutdeling. Det var mykje flotte premiar som butikkar og bedrifter rundt i vossabygda hadde sponsa – alt frå heiskort, labbar og puslespel til fruktkorg. BEREDT: Sminke var minst like viktig på 50-talet som i dag, så då er det viktig å vera beredt! 20 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vår NBUlandet rundt INSPIRERENDE: Deltakerne på GIRA2012 ble inspirerte til videre arbeid i lokallagsstyrene. Kurs for lokallagstyrene i STBU med BU Samhald Svært jevnt under HedOpp 30. mars – 1. april var det igjen duket for vårens store høydepunkt, nemlig HEDOPP. 115 tevlingslystne ungdommer fra Oppland og Hedmark hadde møtt opp og var klare for kamp på Thune Skole på Eina. Og vinneren ble.. Papirduken ble flittig brukt til kladdeark for å se hvordan stillingen lå an. Ut fra resultatlistene og kladden på duken som stemte overens, stakk Oppland av med seieren. Oppland fikk dermed sitt tredje og siste napp i vandrepokalen som endelig endte på «riktig side av Mjøsa». Neste år skal det kjempes på nytt og det blir spennende å se hvem som tar det første nappet i den nye pokalen da! Midt i russetida inviterte fylkesstyret lokallagsstyrene i STBU til kurs – GIRA2012. Mange møtte opp og fikk blant annet med seg et særegent foredrag med Christian Falch, filmskaper stasjonert i Orkdal. Aust-Agder: lag: Tekst og foto: Solvår Skar, infoleder STBU nde ø r T r ø S Tekst og foto: Karoline Rudstaden, Gran BU Allerede da BUerne ankom ble helgas første tevling satt i gang, nemlig spekemat. Videre gikk turen til Grendehuset for sosialisering med bygdeswing og dempet belysning. Tevlingslyst Dagen etter begynte vi tidlig med tevlingsstart i 5 om dagen. Etter denne fulgte tevlingene slag i slag. Borddekking, Stihl –cup, kokkekamp, eksteriørbedømming av hest og storfe, og en spenna gæren-tevling som i anledningen hadde fått navnet «Einatevlinga». Her ble blant annet kunnskap om sexstillinger og hvor mange BUere som gikk i en Volvo 240 prøvd ut. SÅ HATTEN PASSER: Ingen cowboyfest uten en real cowboyhatt! Arrangerte COWBOYFEST Til slutt kom finstasen på før musikkunnskapene skulle testes, så bar det ned til grendehuset for bankett. Spenningen var til å ta og føle på da kamprop for Hedmark og Oppland ble sunget fram til premieutdelinga begynte. Det var jevn kamp og det var bare tre poeng som skilte fylkene fra hverandre. Oppland: 21 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 Endelig var tiden inne for å hive på seg cowboyhatten, hoppe i bootsa, sale på hesten, og komme seg på cowboyfesten som Aust-Agder Bygdeungdomslag hadde smelt i gang! VANT: Endelig endte pokalen hos Oppland for godt. Vårarrangementet Lørdag 21. april inviterte Svinndal BU til Vårarrangementet. Her var Østfolds ivrigste tevlere (+ en inntrenger fra Møre) samla til blant annet trafikktevling. Etter at alle hadde lukeparkert med vekslende hell, var det selvfølgelig klart for ”Trafikklysfest”. sivile status og utrykke dette i et grønt, gult eller rødt antrekk. Flertallet av festdeltagerne var kledd i grønt, men etter lengre fartstid i NBU (Norges største ekteskapsbyrå) blir vel de fleste rødkledde med tiden. Østfold: Tekst og foto: Martha Krogh, infoleder ØBU 12 deltagere stilte opp til presisjonskjøring med bil i trafikktevinga. Her skulle de testes i lukeparkering og diverse ryggeøvelser. Særlig jentene var svært nervøse og skeptiske ved start, men resultatene ble slett ikke så verst. Trafikklysfest Etter at alle hadde lukeparkert, lagt spekematen på fatet og spilt ”hestebingo”, var det duket for ”Trafikklysfest”. Her måtte folk ha klart for seg sin PRESISJON: Rygging og lukeparkering krever presisjon og en stødig hånd. Tekst: Guro Hem Vevstad, AABU, foto: Lars Erik Håland, AABU Vi var en noe spent og nervøs gjeng bygdeungdommer fra AABU som endelig var ferdig med planleggingen av vår første offisielle fest etter oppstart av lokallaget i 2011. Folk kom fra fjernt og nært Danse-/partybandet Finlandia Trio fra Larvik fikk opp stemningen, og spilte opp til dans, med både gamle og nye slagere. Det tok ikke lange tida før de første parene var oppe på dansegulvet, og det var morsomt å se hvor flinke de hadde blitt etter å ha gått på swingkurset vi arrangerte i høst. Nortura hadde sagt seg villige til å sponse oss med pølser, så vi hadde noe å bite i mellom all dansinga. Det var mange som fant veien til Fjellheim på Vegårshei, og det kom folk fra mange kanter av Agder-kommunene, så avstand ble ikke noe tema når det ble arrangert en real fest! Dermed kunne vi senke skuldrene og kose oss med dans og moro ut i de sene nattetimer. Det var stor enighet om at kvelden var vellykka, og vi ser allerede frem mot et nytt arrangement. Slagordet vårt er tross alt «å skape liv i bygdene», og det håper vi selvfølgelig å få til. Kurset var ment for å inspirere styrene til videre aktivitet og som en oppfriskning etter høstkurs. I tillegg til Christian Falch besto programmet også av foredrag om styrearbeid med Gunn Jorunn Sørum og idemyldring omkring vår planlagte promofilm. Deltagerne fikk også kose seg med gratis pizza og brus, og kom med mange flotte ideer til filmen. lov til å filme denne mannen i aksjon, selv om blant annet Discovery Channel har forsøkt. Inviterte eksorsisten til hytta på Røros Falch la i foredraget vekt på hvordan hans valg om å drive filmproduksjon fra Orkdal heller har vært en fordel for ham enn et problem. Christian Falch er en filmskaper stasjonert i Orkdal som produserer store dokumentarfilmer som blir solgt over hele verden. Det siste eksempelet er filmen hans om den Vatikan-godkjente eksorsisten Padre Fortea. Falch er trolig en av de første i verden som har fått - Jeg inviterte eksorsisten til hytta på Røros i sommer, men det gjenstår å se om han dukker opp, humret Falch, som ikke syntes å være spesielt preget av alle djevelutdrivelsene han hadde vært vitne til. Dugnadsånd og arbeidsro - En av fordelene med å drive filmproduksjon i Orkdal Telemark! er den enorme dugnadsånden man finner på bygda, samt arbeidsroen. I tillegg skiller man seg ut i mengden av produksjonsselskap, siden de fleste av dem ligger i Oslo, uttalte Falch. Hans neste dokumentar handler om 47 år gamle Jan Erling fra Hemne som sier opp jobben og selger alt han eier for å bli rockestjerne. Foredraget høstet mye latter, og viste oss at man kan få til det meste, selv om man ikke er stasjonert i en storby. GIRA2012 var et vellykket arrangement, og vi vil takke de som bidro, og alle som møtte opp! ! i v r e m m o k Her Vestfold: Året er 2011, og en gjeng medlemmer av Vestfold BU er i Langesund under landbrukshelga. Under denne hendelsen er det et kurs for unge bønder- ‘Er det din tur?’ Her er det tidligere leder i Vestfold, Jørgen Hvitstein, gledelig forteller om vårt fylkes oppgang med stor iver. I samme slengen forteller han at vi ønsker å være med på å blåse liv i Telemark BU igjen! Tekst: Silje Pettersen Røisgård, infoleder Vestfold BU, foto: arkiv Nå er året 2012, og vi har ennå ikke blåst liv i særlig mye. Derfor trådte Jørgen Hvitstein , uten verken klubba eller lederrollen, fram på et fylkesstyremøte tidligere i år. Han ville gjerne få de som fortsatt sitter i styret, og ikke minst de nye til å forstå at dette faktisk er en veldig viktig sak å få gjort! 18 lekre kommuner Vi ser hvor viktig rolle Vestfold BU spiller når rådgiveren i Vestfold Bondelag skryter ubegrenset av samarbeidet oss imellom. Han sier at det er mange BU’ere som før eller siden havner i Bondelaget enten som medlemmer, tillitsvalgte eller ansatte. De trenger oss, faktisk! Og hvorfor skal ikke Telemark Bondelag kunne ha samme gleden?! Telemark ruger på 18 lekre kommuner i alle størrelser. Hvor mange lokallag er det ikke mulig å få satt i gang? Som nærmeste nabofylke i sørøst-Telemark er det mest trolig at vi marsjerer inn mot Siljan og tar det derfra! Porsgrunn er også et stort potensiale, med studenter fra fjern og nær som kanskje har vært BU-medlemmer i hjembygda si og kunne tenke seg å være aktive selv på bortebane. Vi har så stor slagmark at vi bør i grunn sette nesa mot det nydelige fylket i skrivende stund! Skal ikke invadere nabofylket Planen er å ha en myk start ved å invitere, ikke invadere. Vi har mange morsomme aktiviteter i løpet av sommerhalvåret, og hva er vel ikke bedre enn å VIKTIG: Tidligere leder I Vestfold BU, Jørgen Hvitstein, synes det er viktig å fortsette jobben med å blåse liv I Telemark BU. la dem få føle litt på BU-moroa? Vi gleder oss til å sette igang med å starte ett lokallag, og håper på et glimrende samarbeid med Telemark i framtida! Vi klarte å smigre Aust-Agder! Vi klarer Telemark også! 22 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vår NBU- Sydde sine egne swingkjoler landet rundt FLITTIGE: Mange flittige jenter og en flittig gutt sydde landsstevnekjoler. Årets landsstevne, Rock’n roll – Tjuetolv er rett rundt hjørnet, og i den anledning har Løten Bygdeungdomslag arrangert kurs i å sy 50-tallskjoler. Tekst og foto: Ragnhild Karset Gjermshus, Løten BU Ferdig på to kvelder Løten BU stilte med stoff til kurset, og de oppmøtte kunne enten sy seg en rød eller blå kjole! Med bånn gass på pedalen, en stor dose konsentrasjon, litt frustrasjon innimellom, og en enda større dose med latter og moro klarte alle BU-erne å få ferdig 50-tallskjolen etter bare to kvelder. Imponerende! Resultatet kunne alle se på Rock’n roll-festen 5.mai. De som ennå ikke har sett denne fantastiske kjolen, og de herlige jentene inni den, får garantert sett de på Landsstevnet, Rock’n roll – Tjuetolv på Nes i uke 29! Kurset ble fylt opp av mange herlige 50-tallsinspirerte jenter, i tillegg til en unghønk fra Enge Søndre. Han var der for å sy til kjæresten sin, som ikke hadde mulighet selv. Sprekt gjort! Den første kvelden gikk med til klipping av delene, mens det virkelig ble spennende den andre kvelden. Det er ikke veldig lett å sy kjole, så om de passet i alle kanter og retninger var bare bonus! Men med god hjelp, gikk det ganske greit likevel. RESULTAT: Ingerid Bye Sørum med ferdigsydd kjole. Arrangerte drive-in-kino Tekst og foto: Ragnhild Karset Gjermshus, Løten BU Til tross for at det var midt i våronna, strømmet det på med biler til Enge Søndre gård. Rundt 40 BU’ere fant veien og var klare for en 50-tallsinspirert kveld, med litt grilling først og deretter film på storskjerm. Godt med grill Grillene ble på imponerende vis fyrt opp med hjelp av litt Aspen, så det ble raskt varm mat. Grillene var virkelig gode å ha utover. Det var nemlig litt kaldt denne kvelden, så den ble et naturlig samlingspunkt mens de frammøtte ventet på at mørket skulle komme HJERNETRIM Tekst og foto: Randi Undheim, infoleder Rogaland BU Like etter at søljene, 17.mai-sløyfene og bunadsskjortene var lagt bort, arrangerte Varhaug BU quiz på Stallen på Bryne. På denne tilstelningen deltok rundt 35 stykker, fordelt på sju lag, med representanter fra nesten alle lokallag i RBU. Quizen har etter hvert blitt et fast innslag hos Varhaug og deltakertoppen har vært i påsken de siste årene, med mellom 60 og 70 ivrige quizdeltakere. Ekstrapoeng for dikt Unghønk sydde for kjæresten Løten Bygdeungdomslag har blitt bitt av rock’n roll-basillen og fortsatte 50-tallstrenden med Drive-in kino. Varhaug serverer Varhaug BU er for tiden et av lagene i Rogaland der de har mest av det vi kaller jevn og god aktivitet. Et av bidragene til dette er den prestisjetunge quizen som arrangeres omtrent annenhver måned. Siste quiz ut var den 18.mai. : Hedmark Løten BU arrangerte 5.mai Kickoff-fest på Ådalsbruk samfunnshus til årets landsstevne. I forkant av festen og i forbindelse med Rock’n roll – Tjuetolv, måtte jentene ha en kjole med enorm swingradius i ordentlig 50-tallstil som de kunne rocke dansegulvet med. Derfor ble kurs i swingkjolesying arrangert på Løten ungdomsskole i slutten av mars der alle smekre jenter som hadde mulighet fikk hjelp av to dyktige kursholdere fra hovedkomiteen til Landsstevnet med å sy seg kjole. Hvem har vel ikke lyst på en så fin kjole som Hovedkomiteen har? ANNERLEDES KINO: Å se kino fra bil var en ikke så rent lite eksotisk opplevelse for de omtrent 40 «kinogjengerne». sigende. Noen holdt også varmen med sine fantastiske fotballkunster, mens andre var så klare for Drivein at de ikke en gang gikk ut av bilen. Så da koste folket seg med god mat og en hel del slarving før filmen startet. Mange av lokallagene i Hedmark var representert denne kvelden, noe som gjør det hele ekstra hyggelig! Grease på skjerm, lyd via radio Da mørket endelig hadde senket seg, bilene sto linet opp ved siden av hverandre, radioene stilt inn på 23 18.mai var det altså dags igjen. Quizdeltakerne fant seg lag og inntok plassene – med spisset konsentrasjon og skjerpet konkurranseinstinkt. Selve quizen er alltid velkomponert med i overkant av 40 spørsmål fordelt på 4 runder. Vi får brynet de små grå innenfor de fleste tenkelige kategorier som sport, underholdning, geografi, historie og litt lokalkunnskap. VINNERNE: Ingen premie kan vel være bedre enn penger rett i lommeboka, eventuelt til baren. Spesielt for denne runden på Stallen var at lagene fikk komponere et eget dikt om Varhaug BU – og vinneren av denne oppgaven fikk seg en klekkelig mengde bonuspoeng. God margin vant med god margin foran lag nummer 2. Gratulerer! Etter gode priser i baren under spørreleken, fortsatte kvelden for mange videre med debatt om spørsmål, komponering av egne rebuser og svingning på dansegulvet. Vi gleder oss allerede til neste quizrunde. Et av lagene trakk til slutt det aller lengste strået og Inderøy BU i medvind Årets lokallag i Nord-Trøndelag (NTBU), Inderøy BU, har jobbet godt for å gjøre BU synlig i distriktet. De har en god avtale med lokalavisa «Inderøyningen» som så langt i år har trykket det aller meste Inderøy BU har bedt om. Tekst: Rodgeir Geving, infoleder i Nord-Trøndelag BU, foto: Line Anita Næss Under «Kvennavikdåggån» i Mosvik i år fikk Inderøy BU et helt spesielt oppdrag. Kvennavikdåggån er en hyllest til den oppdiktede jektbåtskipperen Martin Kvennavika fra Mosvik (som fra 1.1.2012 ble en del av Inderøy kommune). Dansa swing på grus FM-107.2, full varme på bilene og snacks og drikke var funnet fram var det endelig klart for Grease på storskjerm på låveveggen og lyd inne i hver enkelt bil. En ny opplevelse for mange av BU’erne. Det var helt fantastisk moro at dette ble gjennomført og enige er alle om at dette faktisk var veldig kult. En litt annerledes medlemskveld, men det er virkelig noe å anbefale andre lokallag å arrangere, for dette var utrolig gøy! Trøtte og fornøyde etter filmopplevelsen dro alle etter hvert hjem til hvert sitt før det brakte løs med Kickoff-fest i ordentlig rock’n roll-stil dagen etter. Rogaland: Martin Kvennavika opplever bare komiske episoder på sin ferd som jektbåtskipper, og personene rundt ham minner om noe vi bare ser på Vømmølfestivalen. Disse personene og skrønene er det laget flere bøker og teaterstykker om, blant annet «Jøbbersdan» (bokmål: bursdagen) som ble oppført i pinsehelga i 2012. Handlingen om kring Martin Kvennavika er lagt til tidlig på 1900-tallet, og i år ble forestillingen oppført utendørs på Mosvik bygdetun. Inderøy BU ble headhuntet til å varme opp publikum før forestillingene. Arrangørene ville ha noe som var tidsriktig og som publikum ble i stemning av, utover det var det forholdsvis frie tøyler. Hva passer vel bedre enn swingdansere i gamle klær til et slikt oppdrag? Like ved inngangen fikk danserne ubegrenset med plass til å bevege seg på. Helt ypperlig plassering, i og med at alle tilskuere måtte passere der på vei opp til forestillingen. Det at underlaget var grusgårdsplass så ikke ut til å hindre danserne i det hele tatt. Faktisk var det morsomt både for dansere og tilskuere å se på. De fleste vil kanskje bare fnyse av tanken på å danse på grusen – Inderøy BU, derimot, fikser det meste! Kreative tevlinger i pausene ag: N ndel ø r T d or Folk brukte god tid forbi swingarenaen begge dager, mange stoppet til og med helt opp for å KREATIVE TEVLINGER: Når man ikke danset under Kvennabeundre kunsten. BU stilte med 3-6 vikdåggån, sonderte man terrenget for nye potensielle tevlinger. Ulike par som til en hver tid var aktive former for stille lengde ble blant annet utprøvd. i dansen, og ut fra publikums tilbakemeldinger høres det ut som dette kan bli interessant også ved senere anledninger! oppover skaftet) og «bruk-triks-og-tyngdekraft-for-åBUere er som kjent kreative sjeler, og ventetid få-motstanderen-over-streken-før-du-selv-blir-trukketmellom dansene ble selvfølgelig benyttet til å finne over». på tidsriktige tevlinger. Med såpass godt oppmøte Det skal også nevnes at NTBU også har hatt stor sukav medlemmer var det helt på sin plass å gjennomsess med dugnad i år. Da årets vømmøl-ekvipasje skulle føre tevlingene også. Øvelsene som ble funnet på lages, møtte det opp nærmere 20 som deltok. Faktisk er og gjennomført var sidelengs stille lengde, bakdet litt av et luksusproblem, da det er vanskelig å finne lengs stille lengde, høydehopp med samlede føtter, nok jobb til hver enkelt. Men det er jo tydelig at dugstavsprang med lurk (Hans Rotmos «rytmeinstrunadsånden i NTBU er større enn de fleste andre drivment», en lang stokk med sko i bunnen og ølkorker krefter. 24 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter og vår Fokuserer på promotering I høst kom medlemsblad, banner og slagord opp som en sak på styremøte i Buskerud. Hvorfor har ikke vi det, tenkte vi. Hvor er promoterings- og inkluderingsartiklene våre? Dette måtte vi gjøre noe med. Tekst og illustrasjon: Guro Bjørk Sørby, leder Buskerud BU Det gikk dermed ikke lang tid før en slagordkon- kurranse kom til verden, ei heller planlegging av utseende og navn på herligheten vår. Etter noe tid og mange gode forslag, ble vi enige om BUSKEN som navn på bladet vårt. Kort tid etter kom slagordet vårt på plass, og straks etter var selve logoen også et faktum. Viktig med promotering Etter ei god stund med planlegging, skriving, diskusjon, latter og kramper i magen ble BUSKEN til – Buskeruds nye medlemsblad! Som vi er stolte! Det er lenge siden det har vært medlemsblad i Bus- NBUlandet rundt d: Buskeru kerud. Undertegnede har spurt litt rundt blant gamle medlemmer og har ikke fått noe godt svar på når siste kom ut. Det er viktig med promotering. Folk må få vite at det er noe som heter bygdeungdomslag i Buskerud! Nå som medlemstallet er på vei opp er det spesielt viktig slik at folk veit at det skjer noe, når og hvor det skjer noe. Uten medlemmer er vi ingenting. Vi i styret i Buskerud BU er derfor meget fornøyde med vårt nye blad, og vil gjerne dele det med andre som kan ha interesse av det. Send derfor en mail til [email protected] om du kunne tenke deg et eksemplar av herligheten – god lesning! Arrangerte gævvhælg Lørdag og søndag 26. og 27. mai, hadde Møre og Romsdal Bygdeungdomslag ei såkalt ”Gævvhælg” der vi inviterte alle i lokallagstyrene til å bli med på ei artig (som gævv betyr) helg på ei hytte. NBU løper for samvirket Tekst og foto: Robert Lervik, aktivitetsleder Møre & Romsdal BU Helga bestod av organisasjonsopplæring, forskjellige tevlinger og andre sosiale aktiviteter. Målet med helga er å knytte tettere bånd mellom lokallagene og opp til fylkestyret. Et av lokallagene har et helt ferskt og nyvalgt styre, med en ganske lav gjennomsnittsalder, så vi brukte denne helga på å motivere og lære opp de nye som har kommet til. Møre & Romsdal: Gjorde godt Bamsemums-spise-konkurranse, vedtevling, spekemattevling, øksekast og båltenning var litt av aktivitetene som stod på planen. Noen av tevlingene KNYTTET BÅND: Grilling er ypperlig for å knyte bånd i en organisasjon. ble introdusert til de nye, siden de aktivt blir brukt i BU-sammenheng. Lørdagskvelden ble det grilling og sosialt utover de sene nattetimer. En slik hyttetur kan anbefales til alle fylker, som en effektiv måte å skape bedre kontakt innad i fylket. Alt i alt var gjengen fornøyd med helga, nye bånd ble knyttet og andre forsterket. En hel helg med og om BU gjorde godt for alle! God deltakelse på tevlingsløp En lørdag i april skinte sola over Batnfjord sentrum, 40 stykker møtte opp for å være med på tevlingsløpet som Gjemnes Bygdeungdomslag arrangerte for medlemmer og ikke medlemmer. Tekst & foto: Arnhild Heggemsli Harstad, Gjemnes BU Her ble deltakerne sendt ut til poster som var plassert over hele sentrum. Det var spørsmål om lokale kunnskaper, flagg, reklamer, hinderløype og eggkasting med mer. Utkledning skapte latter Etter at alle var ferdige, var grillen varm og alle kunne få kjøpe grilltallerken og brus! Dette var en artig dag både for store og små, og det var ekstra artig at vinnerlaget var noen som flyttet til kommunen for tre år siden. Mange tok oppfordringen om å kle seg ut, noe som skapte latter hos alle. Dagen ble avsluttet med en god BU-fest. PÅ SYKKEL: Et effektivt framkomsmiddel er viktig under et tevlingsløp. – sprek bygdeungdom deltok på Holmenkollstafetten! 2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. Samvirkebedrifter bidrar til sosial og økonomisk utvikling over hele verden. Les mer om samvirke på www.landbruk.no 02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN Møblert 3-roms til utleie Miljøvennlig 3-roms med smarte løsninger leies ut for lengre eller kortere perioder. All oppvarming skjer ved hjelp av gass (enten fra fis eller flaske). Varmtvannstanken er uendelig stor, i og med at alt vann må varmes opp via komfyren. Tre bluss, alle fungerer fint. Moderne vegg-til-vegg-gulv Kjøleskapet kan drives enten ved gass, landstrøm eller det medfølgende 12-voltsbatteriet. Noe kortere levetid må dog påregnes ved bruk av batteri. Batteriet er koblet til vedlikeholdslader som igjen bør kobles til landstrøm (220v). Overskuddsvarmen fra kjøleskapet går direkte ut i foajeen, og forlenger tiden du kan sitte der utover de sene sommertimer. Foajeen er belagt med moderne vegg-til-vegg-gulv som hindrer fukt og kulde å komme opp. Gulvet er i tillegg slitesterk og godt å gå på, kan lett plukkes ut for spyling/vasking. Får gjort mye på fem sekunder Salongen er som ny, knapt nok brukt. På fem sekunder har du forvandlet den til en king-size-bed. Og på fem nye sekunder har du plutselig salongen tilbake. I forkant av enheten er et enkelt soverom/en sovealkove med 2 senger, der køyesenga enkelt kan demonteres hvis ønskelig. Interiøret for øvrig er klassisk løvtynn kryssfinér, godt gammeldags gulvbelegg og sjarmerende sikksakk-striper i puter. Gardiner er i vårens farger og lyser opp tilværelsen! Generell info / utstyr: • Fullt servise (6-20 personer på stående buffé, mye fint i «engangs») • Stekepanner (2 stk) og kjeler • Gassflaske (kokebluss, sentralvarme og kjøleskap) • Stereoanlegg med USB og Aux i front • Glass til tannkosten • Garderobe med innlagt varme (gass) • Mange smarte oppbevaringsrom Pris: 2000,- pr uke, langtidsleie etter avtale. Utleier: Rodgeir Geving, Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag. Kontakt: [email protected] eller 994 98 513. Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående ”experience of a lifetime”. Opplevelser og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, fantastiske minner og vennskap for resten av livet. Et skritt i din karriere Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid. Don’t just visit, live it! For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture - klikk inn på www.agriventure.com eller tlf.: 22 05 48 00 Norges Bygdeungdomslag Postboks 9377 Grønland 0135 Oslo HUMØRSIDEN 26 BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 27 Navn: Kjetil Jansrud Alder: 26 alen, Oppland Fra: Vinstra i Gudbrandsd beste alpinister ens verd Aktuell: En av han vant sin førsom tok steget helt opp da første helga ste verdenscupseier i Kvitfjell er-G ble Sup i ass 1.pl til g tilleg i mars. I i det ass 3.pl og r Utfo i det en andreplass ne vannvittige andre Super-G-rennet den Jansrud uttrykte helga for Vinstra-gutten. Da nye Felleskjøden rfor ove me sias stor entu godt NBU like tok ter, Twit petreklamen på det er å være kontakt for å høre hvordan lille Vinstra. Og stor alpinist fra forholdsvis tok seg tid til en ring 26-å ske pati den sym nå i hånda! du er hold t å svare – resultate Toppalpinist med sterke bygderøtter Kjetil Jansrud tok sin første verdenscupseier hjemme i Kvitfjell på senvinteren. I tillegg til 1.plassen i Super-G ble det også en 2.plass i Utfor og 3.plass i det andre Super-G-rennet. Bygdeungdommen har spurt 26-åringen fra Vinstra om hans forhold til og tanker om bygda, den nye Felleskjøpetreklamen, idretten og kvinner. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, bilete: privat - Du kommer jo fra Gudbrandsdalen og Vinstra med mye fjell og bratte bakker; hvordan har naturen bidratt til at du ble toppalpinist? - Naturen spiller jo alltid en rolle for hva man ofte ender opp med å gjøre, og ikke minst i hvilken grad man lærer seg å sette pris på naturen. Nå er det ikke slik at man MÅ bo nærme naturen for å lykkes som idrettsutøver, men jeg tror den korte veien til både bakker å løpe i, og bakker å stå ned på ski har hjulpet meg til valget om å blir alpinist. Jeg husker jeg fikk mine første alpintski i en alder av seks år, og brukte mye tid i starten med å stå på ski i egen hage. Det er det svært få som har mulighet til i de store byene. Kanskje var dette den utløsende faktoren? - De fleste av våre beste vinteridrettsutøvere kommer fra bygda, eller i alle fall mindre urbane strøk - du selv fra Vinstra, Marit Bjørgen fra Rognan, Therese Johaug fra Dalsbygda, Petter Northug fra Mosvik, Tora Berger fra Lesja, Ole Einar Bjørndalen fra Simostranda, Tarjei Bø fra Stryn - tror du det å vokse opp nær skog og mark gir fordeler i forhold til det å bli god i idrett? - Jeg tror det er mye som spiller inn i regnestykket som leder opp til om man lykkes eller ikke. Men, jeg tror noe av det kan komme av sosiale tilbud. I bygda, med nærhet til natur, så har man et litt annet forhold til hva man bruker tiden på. Når jeg var ung var sport det morsomste jeg kunne gjøre. Jeg hadde tilgang til det hele tiden, og det var ikke i mine tanker å «henge i sentrum». Jeg synes jeg ser alt for mange ungdommer i byen som hadde hatt godt av en oppvekst på landsbygda der de sosiale tilbudene er annerledes. - Er det sånn at man i idrettsmiljøet innimellom drar noen sirligheter om byfolk når man selv kommer fra bygda? Din nærmeste kollega og konkurrent Aksel Lund Svindal er jo fra Lørenskog rett utenfor Oslo. - Selvfølgelig blir det masse sirligheter, men det går begge veier. Jeg leverer av meg sirligheter, og Aksel med flere leverer noen tilbake. Dessuten må jeg få påpeke at Lørenskog IKKE er bygda, selv om Aksel kanskje tror det er det. - Hva slags forhold har du selv til bygda i dag? - Jeg har et nært forhold til bygda, og føler på alle måter jeg representerer Vinstra når jeg er ute og konkurrerer. Dessverre har jeg ikke så mye tid til å dra hjemom som jeg skulle ønske, men jeg får utrolig mye hyggelige tilbakemeldinger fra lokalmiljøet når jeg er ute og reiser. Dessuten blir jeg møtt med smil og hyggelige spørsmål hver gang jeg er hjemme, og det er noe som bare styrker båndet og røttene jeg har til plassen. - Du twitret stor entusiasme over den nye Felleskjøpetreklamen nylig – hva syntes du var så bra med den? - Jeg synes den tok byfolket på kornet. Nå er det ikke slik at det er bare de fra byen som ikke har kunnskap eller energi til å gjøre jobben skikkelig, men jeg river meg i håret hver gang jeg ser personer som har dårlige redskaper eller hyrer inn arbeid for å gjøre noe de kunne klart strålende selv. Det er for mange mennesker i dag som ikke tør å få skitt under neglene. Vi fra bygda (og Felleskjøpet) ser på dette som elementær lærdom og det er på tide at dessertgenerasjonen får rompa opp av sofaen, uavhengig av hvor god råd de har. - Det ble jo dratt fram at du var singel på Senkveld her forleden; er du på jakt? Etter bygdejenter/-damer kanskje? - Det ble jo konstatert ganske så kraftig at jeg var singel på Senkveld. Om jeg er på jakt er jo et annet spørsmål. Jeg trives veldig godt i eget selskap, men om det er noen bygdejenter med bein i nesa og noe mellom ørene der ute, så er det selvfølgelig hyggelig om de sier hei. - Norges Bygdeungdomslag liker å kalle seg «Norges største ekteskapsbyrå»; du vurderer ikke å bli medlem? - Haha. Jeg viser til tidligere svar om trivsel i eget selskap, men Bygdeungdomslaget er jo noe man burde vurdere å bli medlem i - absolutt - Så må vi jo dra det klassiske «sportsjournalistspørsmålet»; hvordan var det å ta alle de tre pallplassene på ei helg i Kvitfjell nå på senvinteren? - Det var en helt ubeskrivelig følelse å vinne foran et hjemmepublikum. Det er få forunt å få lov til å konkurrere rett utenfor sin egen dørstokk, og det å vinne i tillegg er noe som nesten ingen får oppleve. Det var også ekstra hyggelig å gi noe direkte tilbake til de i lokalmiljøet som har støttet meg opp igjennom karrieren. Forhåpentligvis var seieren på hjemmebane en liten tilbakebetaling for timene de har lagt ned for meg. - Hvordan ser du på de kommende alpintsesongene? - Jeg ser veldig positivt på de kommende sesongene, og tar stadig flere steg fysisk etter den tidligere ryggskaden. Sselv om den plager meg til tider enda har jeg alle muligheter for å lykkes enda bedre i årene som kommer. - Og deg selv mer personlig i framtida; ser du for deg å slå deg ned på bygda «til slutt»? - Jeg har vel egentlig aldri tenkt langt inn i framtida. Vi lever litt fra dag til dag, sesong til sesong, vi alpinister. Men jeg kommer nok ikke til å bosette meg i Oslo; selv om jeg liker meg i urbane strøk så er sjansen for å flytte hjem store. Hvorvidt det blir helt til Vinstra eller litt lenger ned i dalen mot Lillehammer gjenstår å se. Det kommer vel kanskje litt an på hva som skjer med det tidligere spørsmålet om bygdejenter/-damer. INMFSLO T K A T N O K ES BYGDEUNGDO AG NORG Leder Inger Johanne Sveen 412 39 835 [email protected] Organisatorisk nestleder Hanne Haldogard Bjørkli 454 71 857 [email protected] Bygdepolitisk nestleder Espen Eikaas Syljuåsen 41 12 64 15 [email protected] Tevlingsleder Annette Lindahl Raakil 906 83 299 [email protected] Lagsutviklingsleder Sindre Frøhaug 97010628 [email protected] Kulturleder Kristin Samskott 90 61 79 37 [email protected] 1. vara Gunn Jorunn Sørum 93 40 52 55 [email protected] Generalsekretær Årstein Skjæveland 22 05 48 08 [email protected] Organsiasjonskonsulent Ida Marie Grimstad 22 05 48 01 [email protected] Økonomikonsulent Marthe Kristin Molteberg Tlf: 22 05 48 07 [email protected] Informasjonskonsulent Ole Ramshus Sælthun 22 05 48 10 [email protected] Aktivitets- og medlemskonsulent Mari Thune 22 05 48 03 [email protected] NBU PB 9377 Grønland 0135 Oslo, [email protected] 22 05 48 00 Smørebom og ti års festpause stoppet ikke Birken-Sondre Forhenværende tevlingsleder og evigværende Therese Johaug-tilhenger Sondre Stubrud trenet seg opp til et formnivå som gav en tid på tre timer og ti minutter under Birken. Selv er Stubrud passe fornøyd etter det han karakteriserer som en smørebom. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: privat - 3:10:42 er jo en svært imponerende tid, du må være godt fornøyd selv, eller? - 3:10 er en ganske bra tid ja, og var nok maks av det jeg kunne få til med den smurningen jeg hadde under skiene. Jeg hadde bomma litt på klisteret, og ble grundig frakjørt så snart det ble litt annet enn oppover. Men jeg sprakk ikke, og det er det viktigste i et så langt løp som Birken. Jeg hadde en litt tung periode midtveis, men kom meg etter en stor kopp med cola ved Kvarstad. Med så mye publikum og andre deltakere langs løypa er det lettere å motivere seg selv til ekstra innsats enn det er når man er mutters alene i skogen. - Eliteløperne i verdenscupen går jo ei femmil på cirka to og en halv time nå til dags, og det er fire kilometer kortere enn Birken – hvor høyt sikter du egentlig? - Jeg vet egentlig ikke hvor høyt jeg sikter ennå. Det kommer veldig an på hvor godt jeg får trent i sommer. Men både Beitosprinten og NM på ski er foreløpige mål for vinteren, og hvertfall i fristil håper jeg å ikke være helt sist på resultatlista. Men for å nå opp i en idrett som langrenn kreves det at mye skal klaffe skal man ha overskudd til å legge ned den treningen som trengs. Minimumsmålet er å bli i så god form at jeg går Birken på under tre timer selv på en dårlig dag - Hvor hardt var det å gå Birken på den tiden du fikk? - Med dårlige ski er det fort å miste litt motivasjon, og ikke klare å ta seg helt ut. Så jeg var ikke helt ødelagt når jeg kom i mål, og hadde ikke noe stort problem med å gå en tur på cirka to og en halv mil morgenen etter. - Hvor mye trening har du lagt ned til Birken? - Etter ti års festpause fra trening og litt over en måned som invalid etter en prolaps sent i oktober startet jeg treningen i starten av desember og trente cirka 60 timer i løpet av måneden. I januar og februar ble det ca 170 timer til sammen. Siste par ukene før selve Birken slet jeg med vond rygg, og fikk ikke trent som jeg burde. - Hvordan var det å sla BP-nest Espen Syljuåsen med en time og tre kvarter? - Målet var å slå Espen med over to timer, så jeg var ganske aktiv på å følge passeringstidene hans etter jeg selv kom i mål. Men jeg var nok mer imponert over Espen enn jeg var skuffet over meg selv. Under fem timer med relativt lite trening, og få kilometer på ski i løpet av vinteren står det respekt av. Selv om jeg var misfornøyd med skiene mine hadde jeg nok bedre ski enn Espen, og med godt over en time tidligere start hadde jeg bedre forhold og mye mindre folk rundt meg i løypa. - Det er jo også videnkjent at du har en viss forkjærlighet for Therese Johaug; kan innsatsen din i Birken brukes til å imponere henne? - I dag har jeg møtt Therese på rulleski to ganger, men jeg kjørte bil og anså det som en dårlig plan å stoppe for å slå av en prat. Jeg tror ikke innsatsen ville vært imponerende for henne, men tror ikke det ville ha vært negativt heller. Jeg får satse på å imponere mer når det blir ny skisesong! - Hva er planene på ski-/idrettsfronten videre? - Planene på ski og idrettsfronten er å prøve å trene systematisk og seriøst fram til neste skisesong og se hvordan formen er da. Så får jeg realitetskorrigere planer da. Ser det bra ut er det vel bare å klemme på, og ser det ikke fullt så bra ut så får jeg gli inn i den store birkenhopen. - Og på BU-fronten? - På BU-fronten er planene litt avhengig av hvordan det går sportslig; jeg er ganske sikker på at jeg er ferdig som tillitsvalg. Og eventuelle høye sportslige ambisjoner blir vanskelig å kombinere med et aktivt BU-liv. Men i første omgang gleder jeg meg veldig til sommerstevne i Oppland, og Landsstevnet på Nes – spesielt til Oslo Ess skal spille. Jeg har også ambisjoNavn: Sondre Stu ner om å forsyne meg brud Alder: 25 grovt av premiefatet på Fr a: Øyer, Oppland Landsstevnet etter flere BU-tilknytning: år med lite tevlinger på Flere ver v på ulike nivå, sist som tevlin grunn av andre arbeidsgsleder i Sentralsty ret fra oppgaver. 2009-2011 Aktuell: Gikk de t 54 kilometer lange Birkebeinerr ennet 2012 på tre timer og ti minutte r. Fakta:
© Copyright 2024