1. No category

Konkurransesituasjonen
for bearbeidede
landbruksvarer
2. kvartal 2016
RAPPORT NR. 18 / 2016
AUGUST 2016
Rapport:
Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2016
Avdeling:
Handel og industri
Dato:
August 2016
Ansvarlig:
Arbresha Shamolli
Bidragsytere:
Øyvind Bråthen, Jon Fredrik Strandrud, Sigurd Siem
Rapport-nr.:
18/2016
Forsidebilde:
Colourbox.com
Innledning
Norsk næringsmiddelindustri som produserer bearbeidede landbruksvarer (RÅK-industri) består av
mange ulike aktører med både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet
av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn andre
landbruksvarer. Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) har som formål å utjevne
for råvareprisforskjeller ved produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er
prisnedskriving, eksportstøtte og tollsatser.
Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av konkurransesituasjonen for bearbeidede
landbruksvarer (RÅK-varer) for førstehalvår i 2013-2016. Dette gjøres ved å se på utviklingen av
import og eksport, internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til
råvareprisutjevning. Statistikken for import og eksport av RÅK-varer er i hovedsak en bearbeiding av
handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken over tilskuddsutbetalingene er hentet fra
Landbruksdirektoratet. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale
priskilder.
På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og
råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres
etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden
etter at salget har funnet sted. November og desember 2015 er for eksempel utbetalt i henholdsvis
januar og februar 2016. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i
perioden november 2015 - april 2016. Tilskuddsutbetalingen for denne perioden er utført i første
halvår 2016, derfor presenterer vi utbetalinger i første halvår 2016 og ikke salg.
For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike
grupperinger av RÅK-varer under ett. Grupperingene i handelsstatistikken omfatter i noen tilfeller
flere varenummer enn de som vises i tabellen for tilskuddsutbetalinger. Dette gjelder for blant annet
sukkervarer og sjokolade.
I første kapittel beskriver vi tilskuddsutbetalingene som RÅK-industrien i Norge har mottatt for
produksjon av et utvalg RÅK-varer. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling
for sentrale råvarer som benyttes i Norge ved produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi
Norges handel for et utvalg av RÅK-varer.
Rapporten publiseres kvartalsvis for å kunne fange opp utviklingen i handel for et utvalg av RÅKvarer mellom ulike land. Rapporten gir en oversikt over markedssituasjonen for sentrale RÅK-varer
som det er mye produksjon av i Norge.
Oslo, august 2016
2
Innholdsfortegnelse
Innledning ...............................................................................................................................................2
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3
Sammendrag ...........................................................................................................................................4
1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer .......................................................................................5
2 Internasjonal prisutvikling ...............................................................................................................7
2.1 Norsk krone styrket seg mot euro .................................................................................................7
2.2 Liten prisoppgang på korn, tross gode lagerprognoser .................................................................8
2.3 Internasjonale meieripriser falt i andre kvartal..............................................................................8
2.4 Noe lavere priser på råvarer av egg ...............................................................................................9
2.5 Lavere priser på kjøttsorteringer .................................................................................................10
3 Import og eksport av RÅK-varer ...................................................................................................11
3.1 Iskrem, sukkervarer og brus bidro til økt import av RÅK-varer .................................................11
3.2 Eksport av RÅK-varer.................................................................................................................16
Sammendrag
Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til
I perioden januar - juni 2016 var det en økning i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt
prisnedskrivningstilskudd (PNS) til. Økningen var på 3 prosent sammenlignet med samme periode i
2015. Økningen i mengde skyldes økt salg av sjokolade.
Norsk krone har styrket seg målt mot euro så langt i 2016
Endringer i valutakursen påvirker de internasjonale råvareprisene når disse regnes om til norske
kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen
styrket seg i løpet av første halvår i 2016, men det har vært variasjoner i perioden. I perioden har
EURNOK gått fra 9,64 til 9,30, med et gjennomsnitt på 9,42. Kursen som er lagt til grunn ved
fastsettelse av gjeldende tilskuddssatser er 9,29 EURNOK. Ved innhenting av verdensmarkedspriser
på råvarene regnes prisene om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den
aktuelle perioden. Kursen som er benyttet i andre kvartal 2016 er 9,32 EURNOK.
Lave råvarepriser på det europeiske markedet
Vi er inne i en periode med lave råvarepriser på det europeiske markedet. Dette gjelder for de fleste
innsatsvarene til bearbeidingsindustrien, men særlig gjelder dette de internasjonale priser på
meieriråvarer. EU har iverksatt tiltak for privatlagring og det kjøpes meieriråvarer til
internvensjonspris. Dette gjelder for eksempel skummetmelkpulver. Kjøp til internvensjonspris har
foregått i hele 2016, noe som har gitt lageroppbygging. Størrelsen på lagrene påvirker også
forventningene til prisen.
Den internasjonale prisen på kjøttsorteringer følger også samme utvikling, med lavere priser. Dette
fordi lave priser på meieriråvarer har ført til økt slakting av ku i EU, noe som har gitt prispress på
storfekjøtt. Prisen for de fleste råvarer av egg er også synkende, men her er nedgangen fra et høyt
prisnivå i 2015.
Økt import av RÅK-varer
Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 6 prosent i mengde og 11 prosent i
verdi i første halvår i 2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Det er mineralvann og øl,
sukkervarer, iskrem, og deiger som har hatt størst økning i importert mengde. Ser vi bort fra import av
iskrem, sukkervarer, og mineralvann, så er importert mengde uendret i første halvdel av 2016
sammenlignet med samme periode i 2015.
Økt eksport av mineralvann og redusert eksport av andre RÅK-varer
Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 33 prosent i mengde og 16 prosent i verdi i løpet av
første halvår 2016, sammenlignet med første halvår i 2015. Det er eksporten av mineralvann som står
for all økningen i mengde, mens de andre varegruppene stort sett har reduksjon i eksportert mengde.
______
1
RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi
mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal.
4
1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer
Formålet med råvarepriskompensasjon er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og
levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For de råvarene
og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og
internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for
råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving (PNS) av innenlandske
jordbruksråvarer som brukes i produksjon av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer
(eksportrestitusjon - XR).
Mengden ferdigvarer det blir utbetalt PNS-tilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅKindustri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-juni 2016 ble utbetalt tilskudd for totalt 51 572 tonn,
dette er salgsmengden for november 2015-april 2016. Sammenlignet med samme periode i fjor er
dette en økning på 3 prosent i mengde. Økningen i mengde skyldes en økning for sjokolade.
Utbetalingene i verdi var på totalt 113 mill. kroner, en økning på 43 prosent sammenlignet med
samme periode i 2015. Økningen i utbetalt beløp skyldes økte satser for tilskudd til meieriråvarer og
økt mengde for sjokolade. Satsene fastsettes normalt årlig, men ble i 2015 justert også per 1. juli som
følge av ustabile priser på meieriråvarer internasjonalt. Ordningen fikk økt bevilgning via
jordbruksoppgjøret for å dekke underkompensasjon for meieriråvarer.
Utviklingen i første halvår 2016 i utbetalt mengde for de utvalgte ferdigvarene har vært følgende:
•
Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 24 prosent
sammenlignet med samme periode i 2015.
•
Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet
med samme periode i 2015.
•
Mengden bakervarer (posisjon 19.01 og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til,
viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i 2015.
•
Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en
nedgang på 47 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Dette skyldes nedgang i
mengden majones og remulade som det ble utbetalt tilskudd til. Satsen for tilskudd til råvaren
eggeplomme konservert har vært kr 0 per kg siden 1. januar 2015. Det er derfor lite interessant
å søke om tilskudd for ferdigvaren majones og remulade.
Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden tilskuddssatser endres årlig er det
lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, derfor presenteres kun mengden det har
vært utbetalt tilskudd til.
Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg), og endring per tollvare i januar-juni 2015/2016
Varenummer i
tolltariffen
Varebetegnelse
Mengde jan- Mengde jan- Endring Endring
jun 2015 (kg) jun 2016 (kg) 15/16 (%) 15/16 (kg)
Sukkervarer
1 469 931
1 252 186
-15
-217 745
Sjokolade
Næringsm. av mel, stivelse eller
maltekstr.
13 865 111
17 149 667
24
3 284 555
3 946 161
4 135 609
5
189 448
Pasta
1 503 790
1 581 972
5
78 182
Brød, kaker og annet bakverk
7 003 824
6 738 222
-4
-265 602
11 288 505
-1
-80 597
21.03.9010, 9099
Pizza
11 369 101
Sauser og preparater for tillaging av
sauser
2 726 273
1 456 677
-47
-1 269 597
21.04.1011-2001
Supper og buljonger
2 332 738
2 561 309
10
228 571
21.05.0010-0090
Spise- is
5 347 414
4 862 086
-9
-485 328
21.06.9098
Tilberedte næringsmidler for øvrig
709 027
545 374
-23
-163 653
Sum utbetalinger
50 273 371
51 571 607
3
1 298 236
17.04.9010-9099
18.06.2090-9010,
9090
19.01.1010-2091,
2098, 9098
19.02.1100, 1900,
2091-3009
19.05.3100, 3200,
9031, 9033, 9092,
9098
19.05.9010, 9021,
19.01.2097
6
2 Internasjonal prisutvikling
Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av
RÅK-varer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for
råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i
internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og
informasjon om dette på våre nettsider. 2
2.1 Norsk krone styrket seg mot euro
Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk
krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å
eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt.
2015 var preget av at norsk krone var meget svak, og ved inngangen til 2016 var kronen på historisk
laveste nivå med kurs på 9,64 målt mot euro. I første og andre kvartal 2016 har det vært store
svingninger i EURNOK, men trenden er at kronen har styrket seg, og ved utgangen av andre kvartal
var kursen 9,30. Ved fastsettelse av tilskuddssatsene for 2016 lå det inne en forventning om at kronen
ville styrke seg mot euro i løpet av 2016.
Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte
gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Gjennomsnittskursen i andre kvartal i 2016 er
9,32 EURNOK. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser som er gjeldende for 2016 har vi lagt til grunn
en kurs på 9,29 EURNOK. Figur 1 viser kronen målt mot euro så langt i 2016. Den rette linjen er
kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i 2016.
Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro, januar-juni 2016
______
2
https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling
2.2 Liten prisoppgang på korn, tross gode lagerprognoser
Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og mel er også en vesentlig avtaker av norsk
matkorn. NIBIO anslår at 72 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer.
Importen av bakervarer viser at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse.
Global kornproduksjon har i 2015-2016 vært svært høy, noe som har ført til lave priser på
verdensmarkedet. Samtidig har uro i soyamarkedet ført til en liten prisoppgang i mai. Utsiktene for
årets avling og dermed tilhørende lagerprognoser fremover er svært gode og dette gir lave priser i det
internasjonale markedet.
Det gis ikke RÅK-tilskudd til norsk mel som inngår i produksjon av RÅK-varer. Innenfor
kornsektoren er det to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre råvarer av korn. Det ene
er prisnedskrivningstilskuddet til korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre
tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel.
2.3 Internasjonale meieripriser falt i andre kvartal
I analysen av konkurransesituasjonen for meieriråvare har Landbruksdirektoratet brukt
gjennomsnittspriser for perioden mars 2016 til mai 2016.
De internasjonale prisene på meieriråvarer falt videre i årets andre kvartal, og er nå på et svært lavt
nivå. Produksjonen av meieriråvarer er fortsatt høy i EU og det er store lagre av smør og
skummetmelkpulver, noe som i sin tur vil dempe eventuelle prisøkninger i tiden som kommer. Figur 2
viser prisutviklingen for sentrale meieriråvarer for perioden juni 2013 til andre kvartal 2016. Prisene er
presentert i norske kroner.
40,0
35,0
30,0
Kr/kg
25,0
Ost
20,0
Smør
15,0
Helmelkspulver
10,0
Skummetmelkpulver
5,0
0,0
År og mnd
Figur 2: Internasjonal prisutvikling for sentrale meieriråvarer, juni 2013-mai 2016
8
Markedssituasjonen i EU er preget av høyere tilbud enn etterspørsel. Ved utgangen av juni hadde EU
kjøpt inn 230 000 tonn SMP til intervensjonslagring, og dette ventes å påvirke prisene fremover. 3
Prisen på SMP har ligget på nivå med intervensjonspris i hele 2016, noe som har ført til
lageroppbygging.
I løpet av juli har prisene på internasjonale meieriråvarer økt noe. Særlig for smør og
skummetmelkpulver har utviklingen vært økende, men det er for tidlig å si om dette er en varig trend.4
2.4 Noe lavere priser på råvarer av egg
Prisene for eggprodukter har stort sett sunket i EU andre kvartal 2016. Unntaket er prisen for
konservert eggeplomme som fortsatte prisoppgangen fra første kvartal. Figur 3 viser utviklingen i
prisene på eggråvarer fra juni 2013 til og med andre kvartal 2016.
70,0
60,0
Kr/kg
50,0
40,0
Heleggpulver
30,0
Eggeplommepulver
20,0
Konservert eggeplomme
Heleggmasse
10,0
0,0
År og mnd
Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, juni 2013-mai 2016.
I 2015 var det mangel på egg i USA på grunn av fugleinfluensa, noe som førte til en sterk
prisoppgang, særlig for pulverprodukter. Mangelen på egg i USA førte til at det for første gang på
flere år ble eksportert egg fra EU til USA i et betydelig kvantum. Der EU i 2014 eksporterte ca. 3000
tonn egg over Atlanteren, var de tilsvarende tallene for 2015 50 000 tonn. Hele denne mengden ble
eksportert i andre halvår 5. Selv om eksporten til USA i første halvår 2016 har vært på 14 000 tonn,
ligger det an til lavere eksporttall for i år, noe som kan gi lavere priser i EU.
______
3
Short Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets – Summer 2016. http://ec.europa.eu/agriculture/marketsand-prices/short-term-outlook/pdf/2016-7_en.pdf
4
5
Prisinnhenting Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling
Committee for the Common Organisation of the Agricultural Markets – “EU Market Situation for Eggs”, 20 juli 2016
https://circabc.europa.eu/sd/d/18f7766e-e9a9-46a4-bbec-94d4c181183f/0%20Circa%20%20egg%20no%20links.pdf
2.5 Lavere priser på kjøttsorteringer
De internasjonale prisene for både storfe-, får- og svinekjøttsortering har fortsatt sin nedgang den siste
perioden, særlig gjelder dette for storfekjøttsortering. Prisnivået er vesentlig lavere enn ved årsskiftet.
Figur 4 viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i
RÅK-industrien.
40,0
35,0
30,0
Kr/kg
25,0
Fårekjøttsortering 25 %
20,0
Storfekjøttsortering 14 %
15,0
Fjørfe, ikke MUK
10,0
Svinekjøttsortering 23 %
MUK-fjørfe
5,0
0,0
År og mnd
Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe, juni 2013-mai 2016
Den internasjonale prisen på storfekjøttsortering har gått ytterligere ned i løpet av årets andre kvartal,
og prisnivået er nå 40 prosent lavere enn ved toppnoteringen sommeren 2014. Signalene i EU er for
øyeblikket at prisene kan bli enda lavere. Lave meieripriser fører til restrukturering av meierisektoren
der eldre kyr blir slaktet. Dette gir seg igjen utslag i prisene på kjøtt, og da særlig prisen for ku. 6
Prisen på svinekjøttsortering 23 % har gått ned siden første kvartal. Det er imidlertid økt etterspørsel
og eksport til Kina og Sør-Korea. I tillegg gir en tidlig sommervarme i Europa økt omsetning av
grillprodukter. Fett og plussprodukter ligger fortsatt lavt i pris, men det er forventet et oppsving i løpet
av kort tid.
Verdensmarkedsprisene på lammekjøtt har falt fra mars til juni, noe som blant annet skyldes at en
tidlig påske ga tidlig nedgang i etterspørselen. EU melder om økt produksjon av kjøtt fra sau og lam,
samtidig som de forventer at forbruket skal holde seg stabilt. 7
Prisene på høns og hel kylling har gått noe ned siden forrige rapportering, og ligger også lavere enn i
juni 2015. Prisnedgangen skyldes blant annet lave fôrkostnader og økt produksjon. Prisen på
stykningsdeler som mellomvinger og føtter har økt den siste måneden, ettersom Kina har økt sin
etterspørsel etter disse varene.
______
6
Short Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets – Summer 2016. http://ec.europa.eu/agriculture/marketsand-prices/short-term-outlook/pdf/2016-7_en.pdf
7
Ibid.
10
3 Import og eksport av RÅK-varer
Landbruksdirektoratet forvalter ordningen for tollnedsettelse på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale
varegruppene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse.
Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i
import og eksport i første halvår for 2013, 2014, 2015 og 2016.
3.1 Iskrem, sukkervarer og brus bidro til økt import av RÅK-varer
I utvalget av RÅK-varer ble det samlet sett i årets to første kvartaler importert ca. 202 132 tonn til en
verdi av ca. 4,6 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 6 prosent i mengde og 11 prosent i verdi,
sammenlignet med samme periode i 2015. Økningen i verdi er påvirket av at kronen er svakere målt
mot euro sammenliknet med for et år siden. Den norske kronen har i gjennomsnitt vært ca. 9 prosent
svakere første halvår 2016 sammenliknet med første halvår i 2015.
Varegruppene mineralvann og øl, sukkervarer, og iskrem, har hatt størst vekst og bidratt til økningen i
importert mengde. Målt i mengde er økningen størst for mineralvann på varenummer 22.02.1000. Ser
vi bort fra økningen i disse varegruppene er importert mengde så langt i 2016 lik som i samme periode
i 2015, mens verdien har økt med 3 prosent. I tidligere år har det vært en større økning i importen fra
et år til neste. En medvirkende årsak kan være den svake norske kronen.
Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, ca. 50 prosent av importen har
vært fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i.
Figur 5: Import av RÅK-utvalget i til og med andre kvartal 2016 fordelt per land, i mengde
Tabell 2 og Tabell 3 viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for første
halvår i 2013-2016. Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene.
Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer første halvår i 2013-2016, i tonn
Mengde (1000 kg)
Yoghurt
(04.03.1030/1091)
Melkebaserte
drikkevarer
syrnet/usyrnet
(04.03.9001/9002,
22.02.9030)
Osteerstatninger
(19.01.9091)
Sukkervarer (17.04 og
21.06.9041-44)
Sjokolade
(18.06.3100,-3200,9010)
Sjokolademasse
(18.06.2090)
2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring
2013
2014
2015
2016
13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m)
2 274
2 320
2 977
2 606
2%
28 %
-12 %
-371
1 563
1 667
1 680
1 847
7%
1%
10 %
168
0
881
903
850
-
3%
-6 %
-53
11 088
12 051
11 317
13 204
9%
-6 %
17 %
1 886
9 947
8 823
8 295
8 359
-11 %
-6 %
1%
63
1 608
2 440
2 466
2 372
52 %
1%
-4 %
-94
3 267
3 804
4 752
5 246
16 %
25 %
10 %
494
11 340
12 408
13 339
12 993
9%
8%
-3 %
-346
3 705
4 199
6 062
6 021
13 %
44 %
-1 %
-41
5 482
5 368
5 393
5 505
-2 %
0%
2%
113
Kjeks (19.05.3100)
5 698
5 775
6 014
5 228
1%
4%
-13 %
-785
Kake (19.05.9031)
Pizza
(19.05.9010/9021/902
2 og 19.01.2097)
Brødvarer
(19.05.9091)
4 541
4 273
4 231
4 177
-6 %
-1 %
-1 %
-53
3 832
3 913
4 178
4 366
2%
7%
4%
188
24 667
23 686
24 415
24 624
-4 %
3%
1%
210
Øvrig bakverk (19.05)
Syltetøy/pulp
(20.07.9)
13 571
14 232
14 486
14 308
5%
2%
-1 %
-178
1 308
1 399
1 468
1 395
7%
5%
-5 %
-73
Sauser (21.03)
14 592
14 536
15 086
15 375
0%
4%
2%
288
939
988
846
916
5%
-14 %
8%
70
1 571
1 678
1 683
2 880
7%
0%
71 %
1 197
72 251
53 799
58 143
67 590
-26 %
8%
16 %
9 447
2 647
2 195
2 171
2 269
-17 %
-1 %
5%
98
195 891
180 434
189 904
202 132
-8 %
5%
6%
12 228
Deiger (19.01.2092)
Pasta og lignende
(19.02)
Frokostblandinger,
müsli og andre
kornprodukter
(19.04.1098/2010)
Knekkebrød
(19.05.1000)
Supper (21.04 utenom
21.04.2001)
Iskrem (21.05)
Mineralvann og øl
(22.02 og 22.03,
utenom 22.02.9030)
Modifisert stivelse
(35.05)
Totalt utvalg
12
Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer tom. andre kvartal i 2013-2016, i 1000 kroner
Verdi (1000 kr)
Yoghurt
(04.03.1030/1091)
Melkebaserte
drikkevarer
syrnet/usyrnet
(04.03.9001/9002,
22.02.9030)
Osteerstatninger
(19.01.9091)
Sukkervarer (17.04
og 21.06.9041-44)
Sjokolade
(18.06.3100,-3200,9010)
Sjokolademasse
(18.06.2090)
Deiger (19.01.2092)
Pasta og lignende
(19.02)
2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring
2013
2014
2015
2016
13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (kr)
27 089
38 776
54 758
55 127
43 %
41 %
1%
369
42 027
42 028
43 586
49 134
0%
4%
13 %
5 547
0
32 947
31 553
29 747
-
-4 %
-6 %
-1 806
414 691
472 398
483 768
574 147
14 %
2%
19 %
90 380
416 352
417 513
433 307
474 020
0%
4%
9%
40 712
32 595
61 250
61 766
76 888
66 785
99 964
69 207
118 947
89 %
26 %
8%
30 %
4%
19 %
2 422
18 983
138 010
164 126
203 718
206 734
19 %
24 %
1%
3 017
106 420
119 620
176 331
195 165
12 %
47 %
11 %
18 834
111 176
141 707
115 980
156 445
119 752
172 764
130 509
149 107
4%
10 %
3%
10 %
9%
-14 %
10 758
-23 657
146 437
147 025
147 719
155 794
0%
0%
5%
8 075
91 968
103 280
114 715
129 001
12 %
11 %
12 %
14 286
338 533
357 573
376 327
415 402
6%
5%
10 %
39 075
328 514
366 267
392 152
406 078
11 %
7%
4%
13 926
32 136
37 034
39 447
41 661
15 %
7%
6%
2 214
Sauser (21.03)
Supper (21.04
utenom 21.04.2001)
346 756
367 183
405 541
439 039
6%
10 %
8%
33 498
28 662
32 548
29 572
34 998
14 %
-9 %
18 %
5 426
Iskrem (21.05)
Mineralvann og øl
(22.02 og 22.03,
utenom 22.02.9030)
48 848
60 833
67 730
90 742
25 %
11 %
34 %
23 011
573 755
592 716
657 686
814 640
3%
11 %
24 %
156 954
25 001
18 511
18 918
23 365
-26 %
2%
24 %
4 447
3 451 927 3 781 458 4 136 094 4 602 565
10 %
9%
11 %
466 471
Frokostblandinger,
müsli og andre
kornprodukter
(19.04.1098/2010)
Knekkebrød
(19.05.1000)
Kjeks (19.05.3100)
Kake (19.05.9031)
Pizza
(19.05.9010/9021/9
022 og 19.01.2097)
Brødvarer
(19.05.9091)
Øvrig bakverk
(19.05)
Syltetøy/pulp
(20.07.9)
Modifisert stivelse
(35.05)
Totalt utvalg
Økt konkurranse for norsk iskrem i første halvår 2016
Importen av iskrem i første halvår 2016 har økt med 71 prosent i mengde og 34 prosent i verdi
sammenlignet med samme periode i 2015. Det er importert 2 880 tonn iskrem til og med andre kvartal
2016, økningen sammenlignet med samme periode i 2015 er på 1 197 tonn. Ifølge AC Nielsen
markedsrapport for dagligvarehandelen ble det solgt 41,4 millioner liter iskrem i 2015. Omgjort til
kilo gir dette ca. 20 727 tonn med iskrem 8.
Det er en ny importør som står for den største økningen av importen i 2016. 64 prosent av importen
kommer fra Slovenia, Nederland og Spania. Enhetsverdien for importert iskrem har gått ned i første
halvår 2016. Mens det tidligere ble importert hovedsakelig iskrem av høyere kvalitet 9 er det nå iskrem
med lavere verdi per enhet som importeres. Figur 6 viser utviklingen i importert mengde og
enhentsverdi samlet for de ulike varenumrene i tolltariffen som iskrem blir klassifisert under for første
halvår i 2005-2016.
Figur 6: Importert mengde og verdi per kg for iskrem. 1.halvår i 2005-2016, varenummer 21.05.0010-0090
Importøkning for alkoholfrie drikkevarer og øl
I årets to første kvartaler har import av mineralvann og øl gått betydelig opp sammenliknet med
samme periode i 2015. Fordelt på mengde og verdi er økningen henholdsvis på 16 prosent og 24
prosent. Det meste av økningen i varegruppen har vært på varenummer 22.02.1000, som er
vann/mineralvann som er smaksatt eller tilsatt sukker eller søtningsstoffer. Den største andelen av
importen på dette varenummeret er fra Sverige (38 prosent). Nest størst økning i varegruppen er på
varenummer 22.03.0040 som er øl med alkoholprosent på 3,75 til 4,75. Det importeres mest øl fra
Mexico.
______
8
Vi antar at en liter iskrem utgjør 500 gram iskrem.
9
Markedssituasjonen i RÅK-industrien 3. kvartal 2012
14
Import av sukkervarer tilbake på normalt nivå i andre kvartal
Importen av sukkervarer har økt med 17 prosent i mengde og 19 prosent i verdi sammenliknet med de
to første kvartalene i 2015. Det er i all hovedsak import av sukkervarer uten innhold av kakao på
varenummer 17.04.9099 (smågodt) som øker. På dette varenummeret importeres det fra 50 land,
halvparten kommer fra Sverige og Danmark. I første kvartal var det priskrig i de store varekjedene på
smågodt, og dette bidro til en betydelig importøkning i årets første kvartal som også gir effekt på
første halvår samlet sett. Dersom vi ser på andre kvartal 2016 isolert sett er importen tilsvarende som i
andre kvartal 2015.
Veksten i import av bakevarer avtar
Veksten i importen av bakevarer 10 har de siste årene avtatt. Ser en samlet på denne gruppen og
sammenligner første halvår 2015 med første halvår 2016 har importen vært lik. Importen av kjeks har
imidlertid gått ned mens import av deiger har økt. Når det gjelder nedgang i importen av kjeks er det
en ny utvikling, i årene 2012 til 2015 var importen nokså stabil.
Økningen i import av deiger følger den samme trenden som den har gjort siden 2010, og
sammenligner vi import av deiger første halvår 2015 med samme periode 2016 er veksten på 494 tonn
eller 10 prosent. Det var 50 aktører som sto for deigimporten første halvår i 2016, og de ti største
importørene stod for 82 prosent av importert mengde. Over 30 prosent av importen kommer fra
Danmark, mens 16 prosent av deigen kommer fra Frankrike. Det ble første halvår 2016 importert
deiger for nesten 119 mill. kroner. Sammenlignet med samme periode året før er det en økning på 19
prosent eller 19 mill. kroner. I snitt har hver kg deig en verdi på 22,7 kr. Råvaretollsatsen for import av
deiger fra EU er 1,49 kr per kg.
Lavere import av frukt- og smaksatt yoghurt
Importen av yoghurt 11 er redusert med 12 prosent i mengde og økt med 1 prosent i verdi i første halvår
2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Det er importert 371 tonn mindre yoghurt i første
halvår 2016, sammenlignet med 2015. Begge varenumrene bidrar til denne reduksjonen. Importen av
yoghurt utgjør 2 606 tonn første halvår 2016, til en verdi av ca. 55 mill. kroner.
Av importert mengde er det ca. 85 prosent som kommer fra Hellas, Polen og Tyskland. Det er 19
aktører som har importert yoghurt til Norge til og med uke 26 i 2016, de tre største aktørene står for
ca. 90 prosent av importen. Grafen under viser utviklingen i import i perioden 2010 til og med 2.
kvartal 2016. Importen av yoghurt med smak har vært økende de siste fire årene.
______
10
11
Bakervarer omfatter her deiger, frokostblandinger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk
Varenummer 04.03.1030 «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og 04.03.1091 «med innhold av smaksstoff eller
kakao»
Figur 7: Utviklingen i importert frukt- og smaksatt yoghurt for perioden 2010-2016.
Varenummer i tolltariffen 04.03.1030 omfatter fruktyoghurt, og 04.03.9091 omfatter smaksatt yoghurt.
Økt import av melkebaserte drikkevarer
Importen av melkebaserte drikkevarer har økt med 10 prosent i mengde og 16 prosent i verdi til og
med andre kvartal 2016 sammenlignet med samme periode 2015. Det er importen av produkter under
varenummer 22.02.9030 «alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeproteiner» som bidrar til
økningen. Dette varenummeret står også for 99,8 prosent av importert mengde. Eksempler på
produkter som importeres under dette varenummeret er melk som er smaksatt, yoghurt drikk, iskaffe
osv. De fire største aktørene står for ca. 60 prosent av importert mengde.
3.2 Eksport av RÅK-varer
Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 33 prosent i mengde og 12 prosent i verdi i første
halvår i 2016, sammenlignet med det samme periode i 2015. Det er eksportert ca. 20 500 tonn til en
verdi av ca. 400 mill. kroner i denne perioden i 2016. For andre kvartal isolert sett er økningen både i
mengde og verdi på 11 prosent hvilket betyr at veksten fra første kvartal har avtatt.
Det er eksport av mineralvann under varenummer 22.02.1000 som står for økningen i eksportert
mengde. Tar vi ut denne eksporten reduseres eksportert mengde av utvalget i første halvår 2016 med 7
prosent sammenlignet med første halvår 2015, mens verdien øker med 4 prosent. Svak norsk krone
tilsier at norske varer blir mer konkurransedyktige i utlandet. Men statistikken viser at den svake
kronen ikke har påvirket eksporten i første halvår 2016.
Det eksporteres mest til Sverige av utvalget av RÅK-varer. Den høye prosentandelen er i stor grad
påvirket av eksporten på mineralvann under varenummer 22.02.1000 som også går til Sverige. Figur 8
viser fordelingen av eksporten i mengde per land for første halvår 2016.
16
Figur 8: Eksport av RÅK-varer utvalget i første halvår 2016 fordelt per land, i mengde
Tabell 4 og Tabell 5 nedenfor viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og
prosentvis endring for første halvår i 2013-2016.
Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første halvår for 2013-2016, i tonn
Mengde (1000 kg)
Melkebaserte
drikkevarer
syrnet/usyrnet
(04.03.9001/9002,
22.02.9030)
Osteerstatninger
(19.01.9091)
Sukkervarer (17.04 og
21.06.9041-44)
Sjokolade
(18.06.3100,-3200,9010)
Sjokolademasse
(18.06.2090)
2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring
2013
2014
2015
2016
13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m)
56
2
1
5
-97 %
-44 %
-
4
0
22
0
0
-
-99 %
-100 %
0
511
558
601
599
9%
8%
0%
-2
1 825
1 982
2 017
2 044
9%
2%
1%
27
1 243
962
597
297
-23 %
-38 %
-50 %
-300
8
0
5
10
-99 %
-
104 %
5
98
33
65
31
-66 %
94 %
-53 %
-34
133
54
218
104
-59 %
302 %
-52 %
-114
170
144
327
523
-15 %
127 %
60 %
196
42
103
47
57
149 %
-54 %
20 %
9
204
214
225
249
5%
5%
11 %
25
1 309
1 179
1 624
1 461
-10 %
38 %
-10 %
-163
657
671
862
789
2%
29 %
-8 %
-73
1 677
2 010
1 713
1 491
20 %
-15 %
-13 %
-222
Syltetøy/pulp (20.07.9)
62
52
14
30
-17 %
-72 %
110 %
16
Sauser (21.03)
Supper (21.04 utenom
21.04.2001)
578
313
225
210
-46 %
-28 %
-7 %
-16
493
628
485
451
28 %
-23 %
-7 %
-34
81
85
29
76
4%
-65 %
159 %
47
5 851
5 932
6 376
12 100
1%
7%
90 %
5 724
3
46
1
4
-
-97 %
188 %
3
15 000
14 992
15 434
20 530
0%
3%
33 %
5 096
Deiger (19.01.2092)
Pasta og lignende
(19.02)
Frokostblandinger,
müsli og andre
kornprodukter
(19.04.1098/2010)
Knekkebrød
(19.05.1000)
Kjeks (19.05.3100)
Kake (19.05.9031)
Pizza
(19.05.9010/9021/9022
og 19.01.2097)
Brødvarer
(19.05.9091)
Øvrig bakverk (19.05)
Iskrem (21.05)
Mineralvann og øl
(22.02 og 22.03,
utenom 22.02.9030)
Modifisert stivelse
(35.05)
Totalt utvalg
18
Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første halvår for 2013-2016, i 1000 kroner
Verdi (1000 kr)
Melkebaserte
drikkevarer
syrnet/usyrnet
(04.03.9001/9002,
22.02.9030)
2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring
2013
2014
2015
2016
13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m)
1 009
44
78
73
-96 %
78 %
-7 %
-5
0
64
5
0
-
-92 %
-100 %
-5
Sukkervarer (17.04 og
21.06.9041-44)
30 034
33 941
41 670
48 435
13 %
23 %
16 %
6 765
Sjokolade (18.06.3100,3200,-9010)
77 209
88 524
87 040
94 190
15 %
-2 %
8%
7 150
Sjokolademasse
(18.06.2090)
28 044
25 228
17 695
9 048
-10 %
-30 %
-49 %
-8 647
172
2
289
279
-99 %
-
-3 %
-10
3 863
2 781
5 327
2 561
-28 %
92 %
-52 %
-2 766
Frokostblandinger, müsli
og andre kornprodukter
(19.04.1098/2010)
Knekkebrød
(19.05.1000)
4 590
840
3 283
1 729
-82 %
291 %
-47 %
-1 553
6 890
7 715
19 240
32 439
12 %
149 %
69 %
13 199
Kjeks (19.05.3100)
1 836
2 955
1 761
1 794
61 %
-40 %
2%
33
Kake (19.05.9031)
6 765
7 301
7 882
9 429
8%
8%
20 %
1 546
Pizza
(19.05.9010/9021/9022
og 19.01.2097)
25 575
24 139
34 246
33 727
-6 %
42 %
-2 %
-519
Brødvarer (19.05.9091)
11 625
11 745
14 363
17 104
1%
22 %
19 %
2 741
Øvrig bakverk (19.05)
40 696
53 725
49 950
44 014
32 %
-7 %
-12 %
-5 936
Syltetøy/pulp (20.07.9)
1 188
1 323
500
707
11 %
-62 %
41 %
207
Sauser (21.03)
12 916
10 560
10 537
9 842
-18 %
0%
-7 %
-695
Supper (21.04 utenom
21.04.2001)
24 376
27 907
30 438
30 838
14 %
9%
1%
400
1 712
1 829
617
1 154
7%
-66 %
87 %
536
29 982
29 268
32 781
62 153
-2 %
12 %
90 %
29 373
112
242
6
57
115 %
-98 %
-
51
308 594
330 132
357 708
399 575
7%
8%
12 %
41 867
Osteerstatninger
(19.01.9091)
Deiger (19.01.2092)
Pasta og lignende
(19.02)
Iskrem (21.05)
Mineralvann og øl
(22.02 og 22.03, utenom
22.02.9030)
Modifisert stivelse
(35.05)
Totalt utvalg
Eksport av mineralvann og øl
Eksporten av mineralvann og øl har økt betraktelig i første halvår av 2016 sammenlignet med første
halvår i 2015. Spesielt sterk var økningen i første kvartal på varenummer 22.02.1000. Økningen på
dette varenummeret skyldes i stor grad at en bedrift har eksportert til sin egen organisasjon i Sverige.
Bedriften har hatt redusert produksjon i Sverige på grunn av ombygging av en fabrikk. Det er derfor
ikke grunnlag for å anta at økningen er av varig karakter.
Eksport av bakervarer
Bakervarer omfatter her deiger, frokostblandinger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk
fra tabellen over. Sett under ett har eksportert mengde av disse varene gått ned med 7 prosent, mens
verdien av eksporten har økt med 7 prosent. Målt i mengde er det brødvarer, pizza, øvrig bakverk og
frokostblandinger som er redusert fra første halvår 2015, mens eksport av knekkebrød, kjeks og kake
har økt.
20
LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO
POSTADRESSE:
Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo
BESØKSADRESSE:
Stortingsgt. 28, 0161 Oslo
TELEFON: 24 13 10 00
TELEFAKS: 24 13 10 05
E-POST: [email protected]
LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA
BESØKSADRESSE:
Løkkeveien 111, 9510 Alta
TELEFON: 78 45 70 20
TELEFAKS: 78 45 70 49
www.landbruksdirektoratet.no