Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer
Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2016 RAPPORT NR. 18 / 2016 AUGUST 2016 Rapport: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2016 Avdeling: Handel og industri Dato: August 2016 Ansvarlig: Arbresha Shamolli Bidragsytere: Øyvind Bråthen, Jon Fredrik Strandrud, Sigurd Siem Rapport-nr.: 18/2016 Forsidebilde: Colourbox.com Innledning Norsk næringsmiddelindustri som produserer bearbeidede landbruksvarer (RÅK-industri) består av mange ulike aktører med både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn andre landbruksvarer. Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) har som formål å utjevne for råvareprisforskjeller ved produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving, eksportstøtte og tollsatser. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) for førstehalvår i 2013-2016. Dette gjøres ved å se på utviklingen av import og eksport, internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til råvareprisutjevning. Statistikken for import og eksport av RÅK-varer er i hovedsak en bearbeiding av handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken over tilskuddsutbetalingene er hentet fra Landbruksdirektoratet. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2015 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2016. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november 2015 - april 2016. Tilskuddsutbetalingen for denne perioden er utført i første halvår 2016, derfor presenterer vi utbetalinger i første halvår 2016 og ikke salg. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Grupperingene i handelsstatistikken omfatter i noen tilfeller flere varenummer enn de som vises i tabellen for tilskuddsutbetalinger. Dette gjelder for blant annet sukkervarer og sjokolade. I første kapittel beskriver vi tilskuddsutbetalingene som RÅK-industrien i Norge har mottatt for produksjon av et utvalg RÅK-varer. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer som benyttes i Norge ved produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi Norges handel for et utvalg av RÅK-varer. Rapporten publiseres kvartalsvis for å kunne fange opp utviklingen i handel for et utvalg av RÅKvarer mellom ulike land. Rapporten gir en oversikt over markedssituasjonen for sentrale RÅK-varer som det er mye produksjon av i Norge. Oslo, august 2016 2 Innholdsfortegnelse Innledning ...............................................................................................................................................2 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3 Sammendrag ...........................................................................................................................................4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer .......................................................................................5 2 Internasjonal prisutvikling ...............................................................................................................7 2.1 Norsk krone styrket seg mot euro .................................................................................................7 2.2 Liten prisoppgang på korn, tross gode lagerprognoser .................................................................8 2.3 Internasjonale meieripriser falt i andre kvartal..............................................................................8 2.4 Noe lavere priser på råvarer av egg ...............................................................................................9 2.5 Lavere priser på kjøttsorteringer .................................................................................................10 3 Import og eksport av RÅK-varer ...................................................................................................11 3.1 Iskrem, sukkervarer og brus bidro til økt import av RÅK-varer .................................................11 3.2 Eksport av RÅK-varer.................................................................................................................16 Sammendrag Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - juni 2016 var det en økning i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til. Økningen var på 3 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Økningen i mengde skyldes økt salg av sjokolade. Norsk krone har styrket seg målt mot euro så langt i 2016 Endringer i valutakursen påvirker de internasjonale råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen styrket seg i løpet av første halvår i 2016, men det har vært variasjoner i perioden. I perioden har EURNOK gått fra 9,64 til 9,30, med et gjennomsnitt på 9,42. Kursen som er lagt til grunn ved fastsettelse av gjeldende tilskuddssatser er 9,29 EURNOK. Ved innhenting av verdensmarkedspriser på råvarene regnes prisene om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Kursen som er benyttet i andre kvartal 2016 er 9,32 EURNOK. Lave råvarepriser på det europeiske markedet Vi er inne i en periode med lave råvarepriser på det europeiske markedet. Dette gjelder for de fleste innsatsvarene til bearbeidingsindustrien, men særlig gjelder dette de internasjonale priser på meieriråvarer. EU har iverksatt tiltak for privatlagring og det kjøpes meieriråvarer til internvensjonspris. Dette gjelder for eksempel skummetmelkpulver. Kjøp til internvensjonspris har foregått i hele 2016, noe som har gitt lageroppbygging. Størrelsen på lagrene påvirker også forventningene til prisen. Den internasjonale prisen på kjøttsorteringer følger også samme utvikling, med lavere priser. Dette fordi lave priser på meieriråvarer har ført til økt slakting av ku i EU, noe som har gitt prispress på storfekjøtt. Prisen for de fleste råvarer av egg er også synkende, men her er nedgangen fra et høyt prisnivå i 2015. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 6 prosent i mengde og 11 prosent i verdi i første halvår i 2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Det er mineralvann og øl, sukkervarer, iskrem, og deiger som har hatt størst økning i importert mengde. Ser vi bort fra import av iskrem, sukkervarer, og mineralvann, så er importert mengde uendret i første halvdel av 2016 sammenlignet med samme periode i 2015. Økt eksport av mineralvann og redusert eksport av andre RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 33 prosent i mengde og 16 prosent i verdi i løpet av første halvår 2016, sammenlignet med første halvår i 2015. Det er eksporten av mineralvann som står for all økningen i mengde, mens de andre varegruppene stort sett har reduksjon i eksportert mengde. ______ 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Formålet med råvarepriskompensasjon er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving (PNS) av innenlandske jordbruksråvarer som brukes i produksjon av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon - XR). Mengden ferdigvarer det blir utbetalt PNS-tilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅKindustri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-juni 2016 ble utbetalt tilskudd for totalt 51 572 tonn, dette er salgsmengden for november 2015-april 2016. Sammenlignet med samme periode i fjor er dette en økning på 3 prosent i mengde. Økningen i mengde skyldes en økning for sjokolade. Utbetalingene i verdi var på totalt 113 mill. kroner, en økning på 43 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Økningen i utbetalt beløp skyldes økte satser for tilskudd til meieriråvarer og økt mengde for sjokolade. Satsene fastsettes normalt årlig, men ble i 2015 justert også per 1. juli som følge av ustabile priser på meieriråvarer internasjonalt. Ordningen fikk økt bevilgning via jordbruksoppgjøret for å dekke underkompensasjon for meieriråvarer. Utviklingen i første halvår 2016 i utbetalt mengde for de utvalgte ferdigvarene har vært følgende: • Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 24 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. • Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. • Mengden bakervarer (posisjon 19.01 og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. • Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 47 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Dette skyldes nedgang i mengden majones og remulade som det ble utbetalt tilskudd til. Satsen for tilskudd til råvaren eggeplomme konservert har vært kr 0 per kg siden 1. januar 2015. Det er derfor lite interessant å søke om tilskudd for ferdigvaren majones og remulade. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden tilskuddssatser endres årlig er det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, derfor presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg), og endring per tollvare i januar-juni 2015/2016 Varenummer i tolltariffen Varebetegnelse Mengde jan- Mengde jan- Endring Endring jun 2015 (kg) jun 2016 (kg) 15/16 (%) 15/16 (kg) Sukkervarer 1 469 931 1 252 186 -15 -217 745 Sjokolade Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. 13 865 111 17 149 667 24 3 284 555 3 946 161 4 135 609 5 189 448 Pasta 1 503 790 1 581 972 5 78 182 Brød, kaker og annet bakverk 7 003 824 6 738 222 -4 -265 602 11 288 505 -1 -80 597 21.03.9010, 9099 Pizza 11 369 101 Sauser og preparater for tillaging av sauser 2 726 273 1 456 677 -47 -1 269 597 21.04.1011-2001 Supper og buljonger 2 332 738 2 561 309 10 228 571 21.05.0010-0090 Spise- is 5 347 414 4 862 086 -9 -485 328 21.06.9098 Tilberedte næringsmidler for øvrig 709 027 545 374 -23 -163 653 Sum utbetalinger 50 273 371 51 571 607 3 1 298 236 17.04.9010-9099 18.06.2090-9010, 9090 19.01.1010-2091, 2098, 9098 19.02.1100, 1900, 2091-3009 19.05.3100, 3200, 9031, 9033, 9092, 9098 19.05.9010, 9021, 19.01.2097 6 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av RÅK-varer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 2 2.1 Norsk krone styrket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. 2015 var preget av at norsk krone var meget svak, og ved inngangen til 2016 var kronen på historisk laveste nivå med kurs på 9,64 målt mot euro. I første og andre kvartal 2016 har det vært store svingninger i EURNOK, men trenden er at kronen har styrket seg, og ved utgangen av andre kvartal var kursen 9,30. Ved fastsettelse av tilskuddssatsene for 2016 lå det inne en forventning om at kronen ville styrke seg mot euro i løpet av 2016. Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Gjennomsnittskursen i andre kvartal i 2016 er 9,32 EURNOK. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser som er gjeldende for 2016 har vi lagt til grunn en kurs på 9,29 EURNOK. Figur 1 viser kronen målt mot euro så langt i 2016. Den rette linjen er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i 2016. Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro, januar-juni 2016 ______ 2 https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling 2.2 Liten prisoppgang på korn, tross gode lagerprognoser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og mel er også en vesentlig avtaker av norsk matkorn. NIBIO anslår at 72 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer viser at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Global kornproduksjon har i 2015-2016 vært svært høy, noe som har ført til lave priser på verdensmarkedet. Samtidig har uro i soyamarkedet ført til en liten prisoppgang i mai. Utsiktene for årets avling og dermed tilhørende lagerprognoser fremover er svært gode og dette gir lave priser i det internasjonale markedet. Det gis ikke RÅK-tilskudd til norsk mel som inngår i produksjon av RÅK-varer. Innenfor kornsektoren er det to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre råvarer av korn. Det ene er prisnedskrivningstilskuddet til korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel. 2.3 Internasjonale meieripriser falt i andre kvartal I analysen av konkurransesituasjonen for meieriråvare har Landbruksdirektoratet brukt gjennomsnittspriser for perioden mars 2016 til mai 2016. De internasjonale prisene på meieriråvarer falt videre i årets andre kvartal, og er nå på et svært lavt nivå. Produksjonen av meieriråvarer er fortsatt høy i EU og det er store lagre av smør og skummetmelkpulver, noe som i sin tur vil dempe eventuelle prisøkninger i tiden som kommer. Figur 2 viser prisutviklingen for sentrale meieriråvarer for perioden juni 2013 til andre kvartal 2016. Prisene er presentert i norske kroner. 40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 Ost 20,0 Smør 15,0 Helmelkspulver 10,0 Skummetmelkpulver 5,0 0,0 År og mnd Figur 2: Internasjonal prisutvikling for sentrale meieriråvarer, juni 2013-mai 2016 8 Markedssituasjonen i EU er preget av høyere tilbud enn etterspørsel. Ved utgangen av juni hadde EU kjøpt inn 230 000 tonn SMP til intervensjonslagring, og dette ventes å påvirke prisene fremover. 3 Prisen på SMP har ligget på nivå med intervensjonspris i hele 2016, noe som har ført til lageroppbygging. I løpet av juli har prisene på internasjonale meieriråvarer økt noe. Særlig for smør og skummetmelkpulver har utviklingen vært økende, men det er for tidlig å si om dette er en varig trend.4 2.4 Noe lavere priser på råvarer av egg Prisene for eggprodukter har stort sett sunket i EU andre kvartal 2016. Unntaket er prisen for konservert eggeplomme som fortsatte prisoppgangen fra første kvartal. Figur 3 viser utviklingen i prisene på eggråvarer fra juni 2013 til og med andre kvartal 2016. 70,0 60,0 Kr/kg 50,0 40,0 Heleggpulver 30,0 Eggeplommepulver 20,0 Konservert eggeplomme Heleggmasse 10,0 0,0 År og mnd Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, juni 2013-mai 2016. I 2015 var det mangel på egg i USA på grunn av fugleinfluensa, noe som førte til en sterk prisoppgang, særlig for pulverprodukter. Mangelen på egg i USA førte til at det for første gang på flere år ble eksportert egg fra EU til USA i et betydelig kvantum. Der EU i 2014 eksporterte ca. 3000 tonn egg over Atlanteren, var de tilsvarende tallene for 2015 50 000 tonn. Hele denne mengden ble eksportert i andre halvår 5. Selv om eksporten til USA i første halvår 2016 har vært på 14 000 tonn, ligger det an til lavere eksporttall for i år, noe som kan gi lavere priser i EU. ______ 3 Short Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets – Summer 2016. http://ec.europa.eu/agriculture/marketsand-prices/short-term-outlook/pdf/2016-7_en.pdf 4 5 Prisinnhenting Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling Committee for the Common Organisation of the Agricultural Markets – “EU Market Situation for Eggs”, 20 juli 2016 https://circabc.europa.eu/sd/d/18f7766e-e9a9-46a4-bbec-94d4c181183f/0%20Circa%20%20egg%20no%20links.pdf 2.5 Lavere priser på kjøttsorteringer De internasjonale prisene for både storfe-, får- og svinekjøttsortering har fortsatt sin nedgang den siste perioden, særlig gjelder dette for storfekjøttsortering. Prisnivået er vesentlig lavere enn ved årsskiftet. Figur 4 viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien. 40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 Fårekjøttsortering 25 % 20,0 Storfekjøttsortering 14 % 15,0 Fjørfe, ikke MUK 10,0 Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe 5,0 0,0 År og mnd Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe, juni 2013-mai 2016 Den internasjonale prisen på storfekjøttsortering har gått ytterligere ned i løpet av årets andre kvartal, og prisnivået er nå 40 prosent lavere enn ved toppnoteringen sommeren 2014. Signalene i EU er for øyeblikket at prisene kan bli enda lavere. Lave meieripriser fører til restrukturering av meierisektoren der eldre kyr blir slaktet. Dette gir seg igjen utslag i prisene på kjøtt, og da særlig prisen for ku. 6 Prisen på svinekjøttsortering 23 % har gått ned siden første kvartal. Det er imidlertid økt etterspørsel og eksport til Kina og Sør-Korea. I tillegg gir en tidlig sommervarme i Europa økt omsetning av grillprodukter. Fett og plussprodukter ligger fortsatt lavt i pris, men det er forventet et oppsving i løpet av kort tid. Verdensmarkedsprisene på lammekjøtt har falt fra mars til juni, noe som blant annet skyldes at en tidlig påske ga tidlig nedgang i etterspørselen. EU melder om økt produksjon av kjøtt fra sau og lam, samtidig som de forventer at forbruket skal holde seg stabilt. 7 Prisene på høns og hel kylling har gått noe ned siden forrige rapportering, og ligger også lavere enn i juni 2015. Prisnedgangen skyldes blant annet lave fôrkostnader og økt produksjon. Prisen på stykningsdeler som mellomvinger og føtter har økt den siste måneden, ettersom Kina har økt sin etterspørsel etter disse varene. ______ 6 Short Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets – Summer 2016. http://ec.europa.eu/agriculture/marketsand-prices/short-term-outlook/pdf/2016-7_en.pdf 7 Ibid. 10 3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen for tollnedsettelse på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale varegruppene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport i første halvår for 2013, 2014, 2015 og 2016. 3.1 Iskrem, sukkervarer og brus bidro til økt import av RÅK-varer I utvalget av RÅK-varer ble det samlet sett i årets to første kvartaler importert ca. 202 132 tonn til en verdi av ca. 4,6 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 6 prosent i mengde og 11 prosent i verdi, sammenlignet med samme periode i 2015. Økningen i verdi er påvirket av at kronen er svakere målt mot euro sammenliknet med for et år siden. Den norske kronen har i gjennomsnitt vært ca. 9 prosent svakere første halvår 2016 sammenliknet med første halvår i 2015. Varegruppene mineralvann og øl, sukkervarer, og iskrem, har hatt størst vekst og bidratt til økningen i importert mengde. Målt i mengde er økningen størst for mineralvann på varenummer 22.02.1000. Ser vi bort fra økningen i disse varegruppene er importert mengde så langt i 2016 lik som i samme periode i 2015, mens verdien har økt med 3 prosent. I tidligere år har det vært en større økning i importen fra et år til neste. En medvirkende årsak kan være den svake norske kronen. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, ca. 50 prosent av importen har vært fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. Figur 5: Import av RÅK-utvalget i til og med andre kvartal 2016 fordelt per land, i mengde Tabell 2 og Tabell 3 viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for første halvår i 2013-2016. Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene. Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer første halvår i 2013-2016, i tonn Mengde (1000 kg) Yoghurt (04.03.1030/1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) Osteerstatninger (19.01.9091) Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) Sjokolade (18.06.3100,-3200,9010) Sjokolademasse (18.06.2090) 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring 2013 2014 2015 2016 13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m) 2 274 2 320 2 977 2 606 2% 28 % -12 % -371 1 563 1 667 1 680 1 847 7% 1% 10 % 168 0 881 903 850 - 3% -6 % -53 11 088 12 051 11 317 13 204 9% -6 % 17 % 1 886 9 947 8 823 8 295 8 359 -11 % -6 % 1% 63 1 608 2 440 2 466 2 372 52 % 1% -4 % -94 3 267 3 804 4 752 5 246 16 % 25 % 10 % 494 11 340 12 408 13 339 12 993 9% 8% -3 % -346 3 705 4 199 6 062 6 021 13 % 44 % -1 % -41 5 482 5 368 5 393 5 505 -2 % 0% 2% 113 Kjeks (19.05.3100) 5 698 5 775 6 014 5 228 1% 4% -13 % -785 Kake (19.05.9031) Pizza (19.05.9010/9021/902 2 og 19.01.2097) Brødvarer (19.05.9091) 4 541 4 273 4 231 4 177 -6 % -1 % -1 % -53 3 832 3 913 4 178 4 366 2% 7% 4% 188 24 667 23 686 24 415 24 624 -4 % 3% 1% 210 Øvrig bakverk (19.05) Syltetøy/pulp (20.07.9) 13 571 14 232 14 486 14 308 5% 2% -1 % -178 1 308 1 399 1 468 1 395 7% 5% -5 % -73 Sauser (21.03) 14 592 14 536 15 086 15 375 0% 4% 2% 288 939 988 846 916 5% -14 % 8% 70 1 571 1 678 1 683 2 880 7% 0% 71 % 1 197 72 251 53 799 58 143 67 590 -26 % 8% 16 % 9 447 2 647 2 195 2 171 2 269 -17 % -1 % 5% 98 195 891 180 434 189 904 202 132 -8 % 5% 6% 12 228 Deiger (19.01.2092) Pasta og lignende (19.02) Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) Knekkebrød (19.05.1000) Supper (21.04 utenom 21.04.2001) Iskrem (21.05) Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) Modifisert stivelse (35.05) Totalt utvalg 12 Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer tom. andre kvartal i 2013-2016, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Yoghurt (04.03.1030/1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) Osteerstatninger (19.01.9091) Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) Sjokolade (18.06.3100,-3200,9010) Sjokolademasse (18.06.2090) Deiger (19.01.2092) Pasta og lignende (19.02) 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring 2013 2014 2015 2016 13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (kr) 27 089 38 776 54 758 55 127 43 % 41 % 1% 369 42 027 42 028 43 586 49 134 0% 4% 13 % 5 547 0 32 947 31 553 29 747 - -4 % -6 % -1 806 414 691 472 398 483 768 574 147 14 % 2% 19 % 90 380 416 352 417 513 433 307 474 020 0% 4% 9% 40 712 32 595 61 250 61 766 76 888 66 785 99 964 69 207 118 947 89 % 26 % 8% 30 % 4% 19 % 2 422 18 983 138 010 164 126 203 718 206 734 19 % 24 % 1% 3 017 106 420 119 620 176 331 195 165 12 % 47 % 11 % 18 834 111 176 141 707 115 980 156 445 119 752 172 764 130 509 149 107 4% 10 % 3% 10 % 9% -14 % 10 758 -23 657 146 437 147 025 147 719 155 794 0% 0% 5% 8 075 91 968 103 280 114 715 129 001 12 % 11 % 12 % 14 286 338 533 357 573 376 327 415 402 6% 5% 10 % 39 075 328 514 366 267 392 152 406 078 11 % 7% 4% 13 926 32 136 37 034 39 447 41 661 15 % 7% 6% 2 214 Sauser (21.03) Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 346 756 367 183 405 541 439 039 6% 10 % 8% 33 498 28 662 32 548 29 572 34 998 14 % -9 % 18 % 5 426 Iskrem (21.05) Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 48 848 60 833 67 730 90 742 25 % 11 % 34 % 23 011 573 755 592 716 657 686 814 640 3% 11 % 24 % 156 954 25 001 18 511 18 918 23 365 -26 % 2% 24 % 4 447 3 451 927 3 781 458 4 136 094 4 602 565 10 % 9% 11 % 466 471 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) Knekkebrød (19.05.1000) Kjeks (19.05.3100) Kake (19.05.9031) Pizza (19.05.9010/9021/9 022 og 19.01.2097) Brødvarer (19.05.9091) Øvrig bakverk (19.05) Syltetøy/pulp (20.07.9) Modifisert stivelse (35.05) Totalt utvalg Økt konkurranse for norsk iskrem i første halvår 2016 Importen av iskrem i første halvår 2016 har økt med 71 prosent i mengde og 34 prosent i verdi sammenlignet med samme periode i 2015. Det er importert 2 880 tonn iskrem til og med andre kvartal 2016, økningen sammenlignet med samme periode i 2015 er på 1 197 tonn. Ifølge AC Nielsen markedsrapport for dagligvarehandelen ble det solgt 41,4 millioner liter iskrem i 2015. Omgjort til kilo gir dette ca. 20 727 tonn med iskrem 8. Det er en ny importør som står for den største økningen av importen i 2016. 64 prosent av importen kommer fra Slovenia, Nederland og Spania. Enhetsverdien for importert iskrem har gått ned i første halvår 2016. Mens det tidligere ble importert hovedsakelig iskrem av høyere kvalitet 9 er det nå iskrem med lavere verdi per enhet som importeres. Figur 6 viser utviklingen i importert mengde og enhentsverdi samlet for de ulike varenumrene i tolltariffen som iskrem blir klassifisert under for første halvår i 2005-2016. Figur 6: Importert mengde og verdi per kg for iskrem. 1.halvår i 2005-2016, varenummer 21.05.0010-0090 Importøkning for alkoholfrie drikkevarer og øl I årets to første kvartaler har import av mineralvann og øl gått betydelig opp sammenliknet med samme periode i 2015. Fordelt på mengde og verdi er økningen henholdsvis på 16 prosent og 24 prosent. Det meste av økningen i varegruppen har vært på varenummer 22.02.1000, som er vann/mineralvann som er smaksatt eller tilsatt sukker eller søtningsstoffer. Den største andelen av importen på dette varenummeret er fra Sverige (38 prosent). Nest størst økning i varegruppen er på varenummer 22.03.0040 som er øl med alkoholprosent på 3,75 til 4,75. Det importeres mest øl fra Mexico. ______ 8 Vi antar at en liter iskrem utgjør 500 gram iskrem. 9 Markedssituasjonen i RÅK-industrien 3. kvartal 2012 14 Import av sukkervarer tilbake på normalt nivå i andre kvartal Importen av sukkervarer har økt med 17 prosent i mengde og 19 prosent i verdi sammenliknet med de to første kvartalene i 2015. Det er i all hovedsak import av sukkervarer uten innhold av kakao på varenummer 17.04.9099 (smågodt) som øker. På dette varenummeret importeres det fra 50 land, halvparten kommer fra Sverige og Danmark. I første kvartal var det priskrig i de store varekjedene på smågodt, og dette bidro til en betydelig importøkning i årets første kvartal som også gir effekt på første halvår samlet sett. Dersom vi ser på andre kvartal 2016 isolert sett er importen tilsvarende som i andre kvartal 2015. Veksten i import av bakevarer avtar Veksten i importen av bakevarer 10 har de siste årene avtatt. Ser en samlet på denne gruppen og sammenligner første halvår 2015 med første halvår 2016 har importen vært lik. Importen av kjeks har imidlertid gått ned mens import av deiger har økt. Når det gjelder nedgang i importen av kjeks er det en ny utvikling, i årene 2012 til 2015 var importen nokså stabil. Økningen i import av deiger følger den samme trenden som den har gjort siden 2010, og sammenligner vi import av deiger første halvår 2015 med samme periode 2016 er veksten på 494 tonn eller 10 prosent. Det var 50 aktører som sto for deigimporten første halvår i 2016, og de ti største importørene stod for 82 prosent av importert mengde. Over 30 prosent av importen kommer fra Danmark, mens 16 prosent av deigen kommer fra Frankrike. Det ble første halvår 2016 importert deiger for nesten 119 mill. kroner. Sammenlignet med samme periode året før er det en økning på 19 prosent eller 19 mill. kroner. I snitt har hver kg deig en verdi på 22,7 kr. Råvaretollsatsen for import av deiger fra EU er 1,49 kr per kg. Lavere import av frukt- og smaksatt yoghurt Importen av yoghurt 11 er redusert med 12 prosent i mengde og økt med 1 prosent i verdi i første halvår 2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Det er importert 371 tonn mindre yoghurt i første halvår 2016, sammenlignet med 2015. Begge varenumrene bidrar til denne reduksjonen. Importen av yoghurt utgjør 2 606 tonn første halvår 2016, til en verdi av ca. 55 mill. kroner. Av importert mengde er det ca. 85 prosent som kommer fra Hellas, Polen og Tyskland. Det er 19 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med uke 26 i 2016, de tre største aktørene står for ca. 90 prosent av importen. Grafen under viser utviklingen i import i perioden 2010 til og med 2. kvartal 2016. Importen av yoghurt med smak har vært økende de siste fire årene. ______ 10 11 Bakervarer omfatter her deiger, frokostblandinger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk Varenummer 04.03.1030 «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og 04.03.1091 «med innhold av smaksstoff eller kakao» Figur 7: Utviklingen i importert frukt- og smaksatt yoghurt for perioden 2010-2016. Varenummer i tolltariffen 04.03.1030 omfatter fruktyoghurt, og 04.03.9091 omfatter smaksatt yoghurt. Økt import av melkebaserte drikkevarer Importen av melkebaserte drikkevarer har økt med 10 prosent i mengde og 16 prosent i verdi til og med andre kvartal 2016 sammenlignet med samme periode 2015. Det er importen av produkter under varenummer 22.02.9030 «alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeproteiner» som bidrar til økningen. Dette varenummeret står også for 99,8 prosent av importert mengde. Eksempler på produkter som importeres under dette varenummeret er melk som er smaksatt, yoghurt drikk, iskaffe osv. De fire største aktørene står for ca. 60 prosent av importert mengde. 3.2 Eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 33 prosent i mengde og 12 prosent i verdi i første halvår i 2016, sammenlignet med det samme periode i 2015. Det er eksportert ca. 20 500 tonn til en verdi av ca. 400 mill. kroner i denne perioden i 2016. For andre kvartal isolert sett er økningen både i mengde og verdi på 11 prosent hvilket betyr at veksten fra første kvartal har avtatt. Det er eksport av mineralvann under varenummer 22.02.1000 som står for økningen i eksportert mengde. Tar vi ut denne eksporten reduseres eksportert mengde av utvalget i første halvår 2016 med 7 prosent sammenlignet med første halvår 2015, mens verdien øker med 4 prosent. Svak norsk krone tilsier at norske varer blir mer konkurransedyktige i utlandet. Men statistikken viser at den svake kronen ikke har påvirket eksporten i første halvår 2016. Det eksporteres mest til Sverige av utvalget av RÅK-varer. Den høye prosentandelen er i stor grad påvirket av eksporten på mineralvann under varenummer 22.02.1000 som også går til Sverige. Figur 8 viser fordelingen av eksporten i mengde per land for første halvår 2016. 16 Figur 8: Eksport av RÅK-varer utvalget i første halvår 2016 fordelt per land, i mengde Tabell 4 og Tabell 5 nedenfor viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for første halvår i 2013-2016. Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første halvår for 2013-2016, i tonn Mengde (1000 kg) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) Osteerstatninger (19.01.9091) Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) Sjokolade (18.06.3100,-3200,9010) Sjokolademasse (18.06.2090) 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring 2013 2014 2015 2016 13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m) 56 2 1 5 -97 % -44 % - 4 0 22 0 0 - -99 % -100 % 0 511 558 601 599 9% 8% 0% -2 1 825 1 982 2 017 2 044 9% 2% 1% 27 1 243 962 597 297 -23 % -38 % -50 % -300 8 0 5 10 -99 % - 104 % 5 98 33 65 31 -66 % 94 % -53 % -34 133 54 218 104 -59 % 302 % -52 % -114 170 144 327 523 -15 % 127 % 60 % 196 42 103 47 57 149 % -54 % 20 % 9 204 214 225 249 5% 5% 11 % 25 1 309 1 179 1 624 1 461 -10 % 38 % -10 % -163 657 671 862 789 2% 29 % -8 % -73 1 677 2 010 1 713 1 491 20 % -15 % -13 % -222 Syltetøy/pulp (20.07.9) 62 52 14 30 -17 % -72 % 110 % 16 Sauser (21.03) Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 578 313 225 210 -46 % -28 % -7 % -16 493 628 485 451 28 % -23 % -7 % -34 81 85 29 76 4% -65 % 159 % 47 5 851 5 932 6 376 12 100 1% 7% 90 % 5 724 3 46 1 4 - -97 % 188 % 3 15 000 14 992 15 434 20 530 0% 3% 33 % 5 096 Deiger (19.01.2092) Pasta og lignende (19.02) Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) Knekkebrød (19.05.1000) Kjeks (19.05.3100) Kake (19.05.9031) Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) Brødvarer (19.05.9091) Øvrig bakverk (19.05) Iskrem (21.05) Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) Modifisert stivelse (35.05) Totalt utvalg 18 Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første halvår for 2013-2016, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal 2. kvartal Endring Endring Endring Endring 2013 2014 2015 2016 13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m) 1 009 44 78 73 -96 % 78 % -7 % -5 0 64 5 0 - -92 % -100 % -5 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 30 034 33 941 41 670 48 435 13 % 23 % 16 % 6 765 Sjokolade (18.06.3100,3200,-9010) 77 209 88 524 87 040 94 190 15 % -2 % 8% 7 150 Sjokolademasse (18.06.2090) 28 044 25 228 17 695 9 048 -10 % -30 % -49 % -8 647 172 2 289 279 -99 % - -3 % -10 3 863 2 781 5 327 2 561 -28 % 92 % -52 % -2 766 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) Knekkebrød (19.05.1000) 4 590 840 3 283 1 729 -82 % 291 % -47 % -1 553 6 890 7 715 19 240 32 439 12 % 149 % 69 % 13 199 Kjeks (19.05.3100) 1 836 2 955 1 761 1 794 61 % -40 % 2% 33 Kake (19.05.9031) 6 765 7 301 7 882 9 429 8% 8% 20 % 1 546 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 25 575 24 139 34 246 33 727 -6 % 42 % -2 % -519 Brødvarer (19.05.9091) 11 625 11 745 14 363 17 104 1% 22 % 19 % 2 741 Øvrig bakverk (19.05) 40 696 53 725 49 950 44 014 32 % -7 % -12 % -5 936 Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 188 1 323 500 707 11 % -62 % 41 % 207 Sauser (21.03) 12 916 10 560 10 537 9 842 -18 % 0% -7 % -695 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 24 376 27 907 30 438 30 838 14 % 9% 1% 400 1 712 1 829 617 1 154 7% -66 % 87 % 536 29 982 29 268 32 781 62 153 -2 % 12 % 90 % 29 373 112 242 6 57 115 % -98 % - 51 308 594 330 132 357 708 399 575 7% 8% 12 % 41 867 Osteerstatninger (19.01.9091) Deiger (19.01.2092) Pasta og lignende (19.02) Iskrem (21.05) Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) Modifisert stivelse (35.05) Totalt utvalg Eksport av mineralvann og øl Eksporten av mineralvann og øl har økt betraktelig i første halvår av 2016 sammenlignet med første halvår i 2015. Spesielt sterk var økningen i første kvartal på varenummer 22.02.1000. Økningen på dette varenummeret skyldes i stor grad at en bedrift har eksportert til sin egen organisasjon i Sverige. Bedriften har hatt redusert produksjon i Sverige på grunn av ombygging av en fabrikk. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at økningen er av varig karakter. Eksport av bakervarer Bakervarer omfatter her deiger, frokostblandinger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk fra tabellen over. Sett under ett har eksportert mengde av disse varene gått ned med 7 prosent, mens verdien av eksporten har økt med 7 prosent. Målt i mengde er det brødvarer, pizza, øvrig bakverk og frokostblandinger som er redusert fra første halvår 2015, mens eksport av knekkebrød, kjeks og kake har økt. 20 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: [email protected] LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta TELEFON: 78 45 70 20 TELEFAKS: 78 45 70 49 www.landbruksdirektoratet.no
© Copyright 2024