Markedsrapport 2016 - Landbruksdirektoratet
Markedsrapport 2016 Markeds- og prisvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 9/2017 15.2.2017 Landbruksdirektoratet Rapport: Avdeling: Markedsrapport 2016 Markeds- og prisvurderinger av sentrale norske landbruksvarer Avdeling handel og industri Dato: 15. februar 2017 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 9/2017 Forsidefoto: Copyright Animalia/Grethe Ringdal Markedsrapport 2016 1 Landbruksdirektoratet Forord I Markedsrapport 2016 gir Landbruksdirektoratet en oversikt over hvordan tilgangen på viktige norske landbruksvarer var i året som gikk. Vi presenterer tall over norsk produksjon, import og eksport, og vurderer markeds- og prissituasjonen for korn og kraftfôr, melk og meieriprodukter, kjøtt og egg, sentrale varer i grøntsektoren, samt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). Vi beskriver også utviklingen i norsk dagligvarehandel og forbruk. Rapporten har innledningvis et sammendrag, samt hovedtrekk først i hvert kapittel. Foran i rapporten finner du også ei ordliste som forklarer sentrale begrep og ordninger som vi refererer til. Prissystemene i norsk jordbruk, samt toll- og importordninger for jordbruksvarene, er for øvrig beskrevet mer detaljert i Markedsrapport 2015. Markedsrapporten er utarbeidet som en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene. Rapporten gir også en oversikt over utviklingen i de norske markedene for landbruksvarer for andre interesserte. Som supplement til denne rapporten utgir vi "Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016" (rapport nr. 5/2017). Omverdenrapporten beskriver også handelsavtaler som danner rammeverk for norsk landbruk og matindustri, og gir en bredere oversikt over Norges import av landbruksvarer. Denne rapporten gir ikke et utfyllende bilde av alle forhold som er av betydning for verdikjedene i norsk landbruk. Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) m.fl. omtaler utviklingen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri nærmere. Vi viser for øvrig til vår nettside www.landbruksdirektoratet.no for statistikk og informasjon om norsk jordbruk, pris- og markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og internasjonalt, samt handel. Oslo, 15. februar 2017 2 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Innhold Forord......................................................................................................................................................2 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3 Sammendrag ...........................................................................................................................................5 Ordliste ....................................................................................................................................................8 1 Korn, mel og kraftfôr ......................................................................................................................11 1.1 Tre gode kornår etter syv magre .................................................................................................11 1.2 Gode kornår gir lite import..........................................................................................................13 1.3 Håp om bedre bakekvalitet i norsk korn .....................................................................................14 1.4 Større prisforskjell mellom mathvete og matrug.........................................................................15 1.5 Både matkornforbruket og norskandelen falt i 2016 ...................................................................16 1.6 Svak økning i melprisene i 2016 .................................................................................................17 1.7 Stabilt kraftfôrsalg, ny økning for fjørfefôr.................................................................................18 1.8 Sesongmessige svingninger i prisene på kraftfôr – fortsatt lav prisvekst ...................................20 1.9 Norsk kraftfôr i grove trekk ........................................................................................................21 2 Melk og meieriprodukter ................................................................................................................26 2.1 Svak reduksjon i norsk produksjon av melk ...............................................................................26 2.2 Liten reduksjon i importen av meieriprodukter...........................................................................29 2.3 Målpris og pris til produsent økte ...............................................................................................31 3 Kjøtt og egg ......................................................................................................................................33 3.1 22 prosent økning i kjøttproduksjonen siden 2005 – kylling driver veksten ..............................33 3.2 Ny overskuddssituasjon i markedet for svinekjøtt ......................................................................35 3.3 Økt produksjon av storfekjøtt, men fortsatt stor import ..............................................................37 3.4 Økende overskudd i markedet for lammekjøtt ............................................................................41 3.5 Vekst i kyllingsektoren i 2016 ....................................................................................................43 Markedsrapport 2016 3 Landbruksdirektoratet 3.6 Etterlengtet bedring i eggmarkedet .............................................................................................45 4 Poteter, grønnsaker, frukt og bær..................................................................................................49 4.1 Produksjonsplanlegging, værforhold og import påvirker grøntmarkedet ...................................49 4.2 Stor omsetningsvekst for norske poteter .....................................................................................50 4.3 Mer norske agurker, men økt import ...........................................................................................50 4.4 Lagringssesong møtte sesongstart for noen grønnsaker ..............................................................51 4.5 Mer frukt, men fortsatt mye å gå på ............................................................................................54 4.6 Prisforhold og verdiuttak for grøntsektoren ................................................................................55 4.7 Produksjon av frukt og grønt til bearbeidingsindustrien .............................................................58 5 Bearbeidede jordbruksvarer – RÅK-varer ..................................................................................60 5.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris .................................................................60 5.2 Importen av RÅK-varer fortsetter å øke .....................................................................................61 5.3 Økt eksport av RÅK-varer i 2016 ...............................................................................................67 5.4 Større prisforskjeller på råvarer gir økte utbetalinger i RÅK-tilskudd........................................72 6 Dagligvarehandel og forbruk..........................................................................................................75 6.1 Norske matvarepriser øker ..........................................................................................................75 6.2 Dagligvaremarkedet i Norge er dominert av tre store aktører.....................................................76 6.3 Omsetning av matvarer gjennom dagligvarehandelen er stadig økende .....................................77 Vedlegg: Prisuttak ved utgangen av 2016 for målprisvarene korn, melk og svinekjøtt, samt for storfe, lam, egg og kylling Oversikt over kategorier for RÅK-import og RÅK-eksport. 4 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Sammendrag 2016 var nok et godt kornår. Det var overskudd og store lagre av meierivarer, svine- og lammekjøtt, mens salgsvekst bidro til balanse i markedene og økt produksjon av egg og kyllingkjøtt. Omsetningen av norske poteter økte kraftig, og året brakte gode fruktavlinger. Nedgang i verdensmarkedsprisene på landbruksvarer førte til at det ble utbetalt mer RÅK-tilskudd enn året før. Mye norsk korn for tredje år på rad I kornåret 2015–2016 var produksjonen av korn, oljefrø og erter på over 1,3 mill. tonn – den største kornavlingen på sju år. Med større norsk produksjon de siste tre årene har importen av både matkorn og fôrkorn gått ned. 2016-avlingene ser også ut til å være gode, og trolig vil bedre kvalitet på det norske kornet i 2016–2017 føre til at behovet for import av matkorn blir det laveste siden 2007–2008. Prisene på mel økte svakt i 2016. Lave råvarekostnader har gitt liten prisvekst på hvetemel de siste årene. Stabilt kraftfôrsalg, men økning for fjørfefôr Det samlede salget av kraftfôr var tilnærmet uendret fra året før. Omsetningen av kraftfôr til fjørfe økte med nær 6 prosent, mens salget av fôr til drøvtyggere og svin gikk noe ned. Kraftfôrprisene økte mindre enn de foregående årene. Andelen karbohydratråvarer i norsk kraftfôr har gått ned de siste årene, mens en større andel av karbohydratene i fôret kommer fra proteinråvarene. De siste sju årene har andelen importerte råvarer i kraftfôret økt. Redusert norsk melkeproduksjon, fortsatt mye meierivarer på reguleringslager Melkeleveransene ble redusert med 13,3 mill. liter til 1 543,2 mill. liter i 2016. Produksjonen var imidlertid større enn etterspørselen, og reguleringslagrene av både smør, ost og tørrmelk var på et stabilt høyt nivå, samtidig som det ble eksportert vel 1 000 tonn smør. Importen av meieriprodukter gikk ned ca. 170 tonn, til nesten 21 000 tonn i 2016. Men importen av ost økte. Ost og yoghurt er de største importvarene. Mer av alle norske kjøttslag i 2016, overskudd av gris og sau/lam Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og fjørfe har økt med 22 prosent siden 2005. Det er spesielt produksjonen av kylling- og svinekjøtt som har økt, mens produksjonen av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt endret seg lite fra 2005 til 2016. Ny overskuddssituasjon for svinekjøtt Markedet for svinekjøtt var i balanse i slutten av 2014 og store deler av 2015, men i 2016 utviklet det seg en ny overskuddssituasjon i svinekjøttmarkedet. Mens produksjonen økte med vel 2 prosent, var engrossalget om lag uendret. Overskuddet for året var på om lag 2 300 tonn. Større storfeproduksjon, men fortsatt stor import Produksjonen av storfekjøtt økte med 3 prosent i 2016. Med beskjeden salgsøkning etter fjorårets rekordsalg, ble underskuddet noe mindre enn året før. Den norskproduserte andelen av de totale tilførslene av storfekjøtt var likevel under 80 prosent. Tallet på kyr øker og gir grunnlag for framtidig vekst i storfeproduksjonen. Markedsrapport 2016 5 Landbruksdirektoratet Krevende overskuddssituasjon i markedet for saue- og lammekjøtt Flere dyr har lagt grunnlaget for økt produksjon av saue- og lammekjøtt de siste par årene. I 2016 ble produksjonsveksten begrenset til 2 prosent fordi slaktevektene gikk ned. Parallelt med produksjonsveksten er engrossalget av lammekjøtt gått ned, og det er oppstått et overskudd i markedet. Overskuddet var på om lag 1 800 tonn i 2016. Ved utgangen av året lå det om lag 3 200 tonn saue- og lammekjøtt på reguleringslager. Salgsvekst og økt produksjon av kyllingkjøtt Etter salgsnedgang og lav produksjon av kyllingkjøtt i 2015, var det igjen vekst i markedet for kyllingkjøtt i 2016. Salgsøkningen muliggjorde en produksjonsøkning på 7,4 prosent. Med stor etterspørsel og balanse i markedet gikk eksporten av kyllingkjøtt ned fra året før. Balanse i eggmarkedet – ikke egg på reguleringslager i høst Engrossalget av egg økte og bidro til at eggmarkedet kom i balanse i 2016. Tilførslene av egg til eggpakkeri økte med ca. 1 prosent, etter at det var tatt ut ca. 740 tonn egg gjennom førtidsslakting de første fem månedene av året. Varierende utvikling i grøntsektoren, god fruktsesong Etter en fin start på sesongen 2016, tok utviklingen litt ulike retninger for grønnsaksvekstene. Ved årsskiftet 2016/2017 hadde kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple oppnådd en pris i markedet som lå over målpris. For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. lavere enn hva målprisen gir mulighet for, mens det samlede prisuttaket for grønnsaker og frukt var 7,1 mill. kroner lavere. Stor omsetningsvekst for norske poteter Store norske potetavlinger i 2016 førte til at målprisen for første halvdel av avtaleåret 2016–2017 ikke ble oppnådd. Imidlertid økte omsetningen av alle typer norskproduserte poteter gjennom høsten, godt hjulpet av aktiv markedsføring og mer eksponering av norske poteter i butikk. I andre halvår 2016 økte salget av norske konsumpoteter med 9 000 tonn, tilsvarende 29 prosent. Varierende for frilandsgrønnsaker, god fruktsesong For isbergsalat kom avlingene nokså konsentrert, slik at markedet fikk store tilførsler på samme tid. Dette bidro til at prisene gikk ned og at målprisen ikke ble oppnådd. Løkavlingene var gode og salget av løk økte. I et tidvis turbulent blomkålmarked ble ikke målprisen oppnådd, men verdien som ble oppnådd for blomkålavlinga var langt bedre enn året før. Fruktsesongen 2016 ga større avlinger enn året før, men produksjonen var likevel langt mindre enn etterspørselen. Epler oppnådde en pris som lå over målpris. Både for jordbær og bringebær var det tidvise kvalitetsutfordringer og behov for å supplere markedet med import i norsk sesong. Økt import av ferdigvarer (RÅK-varer), og høyere tilskuddsutbetalinger til norske varer Norsk RÅK-industri møter i økende grad internasjonal konkurranse fra import. Importen er økende, og har med unntak av i 2009 økt hvert år siden 1994. I 2016 ble det importert ca. 486 000 tonn RÅKvarer til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner. Importen fordeler seg på mange aktører, men innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av all import gjort av fem eller færre importører. De fleste varene kommer fra EU. Eksporten av RÅK-varer økte i 2016, og var totalt på ca. 49 800 tonn. Verdien av eksporten økte også, og var på 2,2 mrd. kroner. I all hovedsak foregår denne eksporten til EU-land. Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. I 2016 gikk kvantumet av råvarer som mottok tilskudd ned med ca. 300 tonn sammenlignet med 2015, men 6 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet utbetalingen i kroner økte som følge av økt differanse mellom norske og internasjonale priser på landbruksvarer. Norske matvarepriser øker Mat og alkoholfrie varer er den tredje største forbruksposten til norske husholdninger. I desember 2016 lå konsumprisindeksen for denne varegruppen 1,7 prosent høyere enn i desember 2015. Prisindeksen for denne varegruppen økte sterkt i første halvår 2016, men falt igjen mellom august og desember. Omsetningen i norske dagligvarebutikker var i 2015 1 på 164,3 mrd. kroner ekskl. mva., en økning på 2,6 prosent fra 2014. Ferskmat som brød, egg, kjøtt og grønnsaker ble omsatt for 54,4 mrd. kroner, og den mest omsatte varegruppen under denne kategorien var grønnsaker og poteter. ______ 1 Tall for 2016 foreligger ikke på nåværende tidspunkt. Markedsrapport 2016 7 Landbruksdirektoratet Ordliste Administrative tollnedsettelser Det settes en lavere tollsats enn normal tollsats i en periode, for å legge til rette for import av varer som supplement til norsk produksjon. For viktige norske jordbruksvarer iverksettes det normalt generelle tollnedsettelser. Akkumulert noteringspris Gjennomsnittlig noteringspris for en gitt periode (jf. avtaleår) for jordbruksvarer omfattet av et prissystem. Er beregnet som en vektet gjennomsnittspris for den aktuelle varen, basert på de jevnlige noteringsprisene og tilhørende mengder av varen. Akkumulert noteringspris for en gitt periode kalles også prisuttak eller oppnådd pris/noteringspris. Forholdstall (melkekvote) Viser hvor stor andel av melkekvoten et foretak kan produsere i et kvoteår uten å bli ilagt overproduksjonsavgift. Generelle tollnedsettelser En generell reduksjon i tollsats for bestemte varenumre, og som gjelder for alle som importerer gjeldende vare innenfor et visst tidsrom. Iverksettes normalt når summen av norsk produksjon og import innenfor kvoter og andre ordninger ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter gitte landbruksvarer. Ved generelle tollnedsettelser settes tollsatsen til et nivå der summen av importpris og tollsats skal tilsvare norsk pris. I tilfeller der det ikke er norske varer i markedet kan tollen bli satt til null. GSP General System of Preferences. GSP-land er utviklingsland som får eksportere varer til Norge til en lavere tollsats enn normal tollsats. Importkvoter Tollkvoter gir rett til import av definerte mengder av ulike landbruksvarer, tollfritt eller til reduserte tollsatser. Enkelte av kvotene er globale, det vil si åpne for import fra alle land. I tillegg finnes det blant annet GSP-kvoter for import fra utviklingsland, samt bilaterale tollkvoter, det vil si kvoter fra et bestemt land eller grupper av land som følge av inngåtte frihandelsavtaler, eksempelvis med EU. I tillegg fastsettes årlig flere såkalte nasjonale kvoter, som er kvoter Norge etablerer uten at vi er forpliktet til det i en internasjonal avtale. Dette gjelder blant annet i kornsektoren. Matkorntilskudd Pristilskudd som utbetales til matmelmøllene for forbruk av norsk korn til produksjon av matmel, m.m. Ble frem til 30. juni 2013 også gitt til importert matkorn. Markedsregulator En definert markedsaktør som har ansvar for å gjennomføre markedsreguleringen i den aktuelle sektoren. Norske Felleskjøp er markedsregulator for korn, Tine er markedsregulator for melk, mens Nortura er markedsregulator for kjøtt og egg. Markedsregulering Ordning med ulike virkemidler som skal bidra til at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter jordbruksvarer, samt at produsentene får stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens 8 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet bestemmelser. Kostnadene ved markedsreguleringen dekkes av produsentene selv gjennom omsetningsavgiften. Eksempler på markedsreguleringstiltak er lagring av overskuddsvarer, å omdisponere matkorn til fôrkorn dersom det er overskudd av matkorn, eller å eksportere varer det er overskudd av (reguleringseksport). Melkeanvendelse Melka som inngår i produksjonen av ulike meieriprodukter. Målpris Er fastsatt i jordbruksavtalen, og skal være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de mulighetene for markedsregulering som er til disposisjon. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett avtaleår, 1. juli–30. juni. Per i dag har korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker målpris. Noteringspris Prisen som løpende oppnås for en definert vare (representantvare) i markedet. Noteringsprisen refererer til det fastsatte punktet (noteringspunktet) i verdikjeden der oppnådd pris (prisuttaket) for varen skal måles. Omsetningsavgift/omsetningsmidler En avgift som blir lagt på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme omsetningen og/eller regulere markedet. Avgiften betales av produsentene. Planlagt gjennomsnittlig engrospris Planlagt gjennomsnittlig engrospris blir fastsatt av markedsregulator Nortura for egg, storfekjøtt og lam. Prisen står for et halvår om gangen, og det tas sikte på at akkumulert noteringspris for perioden skal ligge nær opptil planlagt gjennomsnittlig engrospris. Prisnedskrivingstilskudd Korn: Et pristilskudd som utbetales til kornkjøpere for mottak av korn fra produsent. RÅK-varer: Tilskudd som gis for å kompensere differansen mellom råvarepris i Norge og i utlandet, slik at norsk næringsmiddelindustri skal være konkurransedyktig med utlandet ved bruk av norske råvarer i produksjonen. Prissystem Ulike prisordninger som omfatter mange av de mest sentrale norske jordbruksvarene. Danner utgangspunkt eller ramme for prisutviklingen for inntil ett år av gangen. Eksempler på prissystemer er målprissystemet, planlagt gjennomsnittlig engrospris og referansepris. Prisutjevningsordningen for melk (PU) Skal bidra til at melkeprodusentene får samme pris for melka uavhengig av geografisk lokalisering og hva melka blir brukt til hos meieriet (anvendelse). Enkelte melkeanvendelser som f.eks. drikkemelk blir ilagt avgift, mens andre melkeanvendelser som f.eks. modnet ost og tørrmelk får tilskudd. Prisuttak Den gjennomsnittlig oppnådde noteringsprisen i en definert periode for varer omfattet av et prissystem. Tilsvarer akkumulert noteringspris. Referansepris (kylling) En veiledende pris på engrosnivå for kyllingkjøtt fastsatt av Landbruksdirektoratet for hvert avtaleår, Markedsrapport 2016 9 Landbruksdirektoratet med basis i oppnådd pris (prisuttaket) på engrosnivå i foregående avtaleår. Prisdannelsen på kyllingkjøtt er fri, men dersom noteringsprisen overstiger øvre prisgrense, som er referanseprisen + 10 prosent, vil det bli iverksatt administrativ tollnedsettelse for kyllingkjøtt. Referanseprisen på fjørfe er ikke grunnlag for å innføre markedsregulerende tiltak. Reguleringseksport Eksport av overskuddsvarer fra Norge, der prisdifferansen mellom norsk prisnivå og prisen markedsregulator oppnår for varen ved eksport dekkes gjennom omsetningsmidler. Reguleringseksport er en del av markedsreguleringen. Gjennom WTO er det fastsatt hvor store mengder som kan reguleringseksporteres i løpet av et år. Reguleringslager Lager av midlertidig eller permanent overskuddsvare, dvs. lager ut over forretningsmessig lager. Kostnadene ved reguleringslagring er dekket over omsetningsavgiften, som et markedsreguleringstiltak. Representantvare Gjelder for varegrupper som er omfattet av et prissystem. Den definerte representantvaren er en vare eller et utvalg av varer som blir betraktet som dominerende og representativ for varegruppen. Representantvaren inngår i noteringsgrunnlaget som blir brukt for jevnlige prisnoteringer. RÅK-varer Bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). Denne typen varer er omfattet av en ordning med råvarepriskompensasjon (RÅK), der prisforskjellene på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet blir kompensert. Slik skal næringsmiddelindustrien i Norge kunne produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og samtidig være konkurransedyktig med utlandet. RÅK-ordningen er forankret i EØSavtalens protokoll 3. Styringspris Blir fastsatt i stedet for målpris, dersom akkumulert noteringspris i foregående avtaleår overskred den gjeldende målprisen. Utenlands bearbeiding En ordning som gjør det mulig for norske bedrifter å sende norske jordbruksråvarer til utlandet for å produsere matvarer, uten at det blir ilagt toll for de norske råvarene når matvarene gjeninnføres til Norge. Øvre prisgrense Er fastsatt i jordbruksavtalen, og gjelder for hver av jordbruksvarene som er omfattet av et prissystem. Normalt definert som 10 prosent over målpris/planlagt gjennomsnittlig engrospris/referansepris. Øvre prisgrense skal primært sikre forbrukerne mot for høye priser, og benyttes i forvaltningen av tollvernet. Det kan bli iverksatt administrativ tollnedsettelse dersom noteringsprisen for en vare overstiger øvre prisgrense to uker på rad. 10 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 1 Korn, mel og kraftfôr Hovedtrekk Produksjonen av korn, erter og oljefrø i 2015–2016 var på over 1,3 mill. tonn, det høyeste på syv år. Det var særlig mye hvete. 2016-avlingene ser også ut til å være svært gode, og markedsregulator Norske Felleskjøp har prognosert med en produksjon på 1,23 mill. tonn korn, erter og oljefrø. Mye norsk korn de siste tre årene har medført at behovet for import av både matkorn og fôrkorn har gått ned. Kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr var i 2015–2016 halvparten så store som gjennomsnittet for de foregående fem årene. Mye av den norske mathveten har de siste årene ikke hatt den kvaliteten matmelmøllene har etterspurt, men både fordelingen mellom kvalitetsklassene og innholdet av protein ser ut til å være langt bedre i 2016–2017. Norske Felleskjøp forventer dermed at behovet for matkornimport blir det laveste siden 2007–2008. Møllenes forbruk av matkorn var i 2016 på rundt 335 000 tonn, og 57 prosent av dette var norsk. Både det totale forbruket og norskandelen var litt lavere enn i 2015. Prisene på mel økte svakt i 2016. Lave råvarekostnader har gitt liten prisvekst på hvetemel de siste årene. Salget av kraftfôr i 2016 var uendret fra året før, i likhet med to år tilbake. Drøvtyggerfôr og svinefôr gikk ned, mens fjørfefôr økte. Kraftfôrprisene økte mindre enn i de foregående årene. Andelen karbohydratråvarer i norsk kraftfôr er gått ned de siste årene, mens en større andel av karbohydratene i fôret kommer fra proteinråvarene. De siste sju årene har andelen importerte råvarer i kraftfôret økt. 1.1 Tre gode kornår etter syv magre Produksjonen av korn, erter og oljefrø var i 2015–2016 på over 1,3 mill. tonn. Det var det høyeste siden 2008, som også var det beste kornåret i den siste tiårsperioden. 2016–2017 ligger også an til å bli et godt kornår, med en forventet total produksjon på 1,23 mill. tonn, ifølge markedsregulator Norske Felleskjøp. Det er 13 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene. Dermed har norske kornbønder nå tre gode avlingsår bak seg. Som vi leser av Tabell 1, var det særlig fôrhvete det var stor produksjon av i 2015–2016, men også rugavlingene var store sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående årene. En viktig forklaring på at det var mer fôrhvete og -rug sammenlignet med tidligere år, var de gode forholdene for å så høstkorn i 2014. Fint vær før innhøstingen i 2015 gjorde videre at avlingene per dekar skjøt i været. Dette medførte samtidig at proteininnholdet i kornet ble lavere enn vanlig. Dermed var andelen hvete som hadde matkvalitet bare 31 prosent, selv om mengden mathvete ikke var spesielt lav. Av de nesten 148 000 tonnene mathvete, besluttet imidlertid markedsregulator Norske Felleskjøp å omdisponere til fôr eller å overlagre til sammen 31 400 tonn (se nærmere beskrivelse av matkornmarkedet i avsnitt 1.3). Det ble også omdisponert 4 700 tonn matrug til fôr, i tillegg til at 48 100 tonn fôrkorn ble overlagret til neste sesong. Markedsrapport 2016 11 Landbruksdirektoratet Tabell 1: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, de tre siste årene og fem-års gjennomsnitt. Tonn 2014–2015 2015–2016 2016–2017* 5-års gjennomsnitt Hvete, mat 218 538 147 783 212 000 150 479 Hvete, fôr 152 437 325 024 74 000 163 610 Rug, mat 31 266 36 599 12 000 17 433 Rug, fôr 5 502 25 598 8 000 8 968 Bygg 499 502 479 308 574 000 492 904 Havre 270 309 269 156 330 000 238 283 1 262 3 926 1 178 816 1 287 394 1 210 000 1 072 856 Erter 2 087 3 535 5 000 2 145 Oljefrø 9 648 10 403 11 000 9 192 11 735 13 939 16 000 11 337 1 190 551 1 301 332 1 226 000 1 084 193 Rughvete Korn totalt Protein totalt Totalt korn, erter og oljefrø 1 180 *Prognose fra Norske Felleskjøp per november 2016 Kornhøsten 2016 ser også ut til å ha gitt en god kornproduksjon. Ifølge Norske Felleskjøps prognose er total hveteproduksjon en del mindre enn både de to foregående årene og tiårsgjennomsnittet, men andelen mathvete er derimot på hele 74 prosent. Etter to år med større rugproduksjon enn matmel- og kraftfôrindustrien klarte å bruke, ligger den an til å bli på snaue 20 000 tonn i 2016–2017. Dette kan både skyldes dårlige forhold for å så høstkorn, som rug er, i 2015, og at målprisen på matrug ikke er økt på to år. Produksjonen av både bygg og havre økte på sin side, og det ligger an til å bli 38 prosent mer havre i år enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Ettersom det er begrenset hvor mye havre kraftfôret bør inneholde, kan det dermed bli vanskelig å få brukt opp all havren i 2016–2017. Ny oppsving for kornproduksjonen? De tre siste kornårene har altså vært bedre enn gjennomsnittet for de siste ti årene, og særlig 2015– 2016 var på høyde med 1990-årene, da norsk kornproduksjon var på topp. Som Figur 1 viser, økte Norges produksjon av korn, erter og oljefrø kraftig i de tre tiårene fra ca. 1970. Tiårsgjennomsnittene økte fra knappe 354 000 tonn på 1960-tallet, til 1 275 000 tonn på 1990-tallet, med en topp på 1 546 000 tonn i 1990. Utover 2000-tallet stagnerte produksjonen, og gikk særlig ned fra rundt 2009. 12 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 1 600 000 1 400 000 1 200 000 Tonn 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016* 0 Figur 1: Utviklingen i norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, 1960–2016. Tonn Kilder: Budsjettnemnda for jordbruket (1960–2000) og Landbruksdirektoratet (2001–2016) *Tall for 2016 er siste prognose fra Norske Felleskjøp Arealene til kornproduksjon har gått jevnt nedover fra år 2000, i snitt med én prosent per år 2. I 2016 ble det søkt om produksjonstilskudd for kornarealer på 2,96 mill. dekar. Dette er ti prosent lavere enn i år 2000. I 2016 økte kornarealene for første gang siden 2002, noe som har bidratt til at produksjonen dette året ser ut til å holde seg høy. 1.2 Gode kornår gir lite import De store norske kornavlingene de siste tre årene har ført til at behovet for å importere korn er redusert. I 2015–2016 auksjonerte Landbruksdirektoratet bort importkvoter for 162 000 tonn matkorn og 205 000 tonn karbohydratråvarer til kraftfôr. For matkorn var det 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for de foregående fem årene, mens kvotene for karbohydratråvarer var nesten halvparten av gjennomsnittet. Fordi den norske kornproduksjonen ble langt større enn først forventet, var det utfordrende for Norske Felleskjøp å prognosere det totale importbehovet for sesongen. Til tross for at importkvotene var langt mindre enn vanlig, besluttet Norske Felleskjøp å overlagre 45 000 tonn norsk korn til neste sesong. Ifølge Norske Felleskjøps novemberprognose blir importbehovet i 2016–2017 på 90 000 tonn matkorn Matmel- og kraftfôrindustrien er avhengige av råvareimport for å supplere den norske kornproduksjonen, og kan importere korn til en nedsatt tollsats innenfor importkvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr, som Landbruksdirektoratet administrerer. Kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr omfatter også varer som ikke produseres i Norge, men som kraftfôrprodusentene er avhengige av, slik som roesnitter, mais og melasse. Tollsatsene blir satt slik at de skal utjevne prisforskjellen mellom norsk korn og korn på verdensmarkedet, og kvotestørrelsen avhenger av råvarebehovet som markedsregulator Norske Felleskjøp prognoserer. Aktørene som har kjøpt kvote kan benytte disse innenfor kvoteåret, som går fra 1. september til 31. august. ______ 2 Basert på søknader om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet Markedsrapport 2016 13 Landbruksdirektoratet og 341 000 tonn karbohydratråvarer til kraftfôr. For matkorn er det det laveste siden 2007–2008, mens det for karbohydratråvarer er 13 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Figur 2 viser utviklingen de siste ti årene i tilgangen på matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer, fordelt på norsk og import. Den store norske kornproduksjonen i 2015–2016 resulterte i at bare 16 prosent av de tilgjengelige karbohydratråvare 3 var importert, mens gjennomsnittet for de siste ti årene er 27 prosent. Over halvparten av matkornet var imidlertid importert, omtrent som gjennomsnittet. I 2016–2017 ser tilsvarende andeler ut til å bli 26 prosent for karbohydratråvarer og 29 prosent for matkorn. 1 800 1 600 1 000 tonn 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Fôrkorn norsk Fôrkorn import (karbo) Matkorn norsk Matkorn import Figur 2: Tilgjengelig matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer, norsk og import, siste ti år. 1 000 tonn *Prognose fra Norske Felleskjøp per november 2016 1.3 Håp om bedre bakekvalitet i norsk korn Som nevnt, er norske matmelmøller avhengige av å importere matkorn, selv i gode norske kornår. Det skyldes både at norsk produksjon sjelden er stor nok til å dekke forbruket, og at det norske kornet ikke har den kvaliteten møllene etterspør. Derfor har Norske Felleskjøp de fire siste årene brukt omsetningsmidler 4 til å omdisponere matkorn til fôr eller overlagre til neste sesong, såkalt markedsregulering. I 2015–2016 ble 25 000 tonn mathvete og 4 700 tonn matrug omdisponert til fôr, mens 6 400 tonn mathvete og 3 100 tonn matrug ble overlagret. For matrug skyldtes markedsreguleringsbehovet at rugproduksjonen var langt større enn behovet. Omdisponeringen av mathvete var derimot knyttet til enkelte kvalitetsklasser som det var mer av enn møllene klarte å bruke, i tillegg til at proteininnholdet i kornet var lavt. All mathvete sorteres inn i kvalitetsklasser fra 1 til 4 ut fra sortens protein- og ______ 3 Inkludert matkorn omdisponert til fôr, fratrukket overlagret korn 4 Se ordliste 14 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 400 000 13,5 350 000 13,0 300 000 12,5 Tonn 250 000 12,0 200 000 11,5 150 000 11,0 100 000 50 000 10,5 - 10,0 1 2 3 4 5 Protein-% gjennomsnitt bakekvalitet. For å produsere mel av riktig og stabil kvalitet, ønsker møllene at rundt halvparten av den norske hveten er klasse 1 og 2. Som Figur 3 viser, har det imidlertid vært stor overvekt av klasse 3 og 4 de siste årene. Figuren viser også gjennomsnittlig proteininnhold i mathveten per år. Protein-% snitt Figur 3: Årlig mathveteproduksjon fordelt på klasser, og gjennomsnittlig proteininnhold. Tall i tonn og prosent *Innlevert per januar 2017 I 2016–2017 ser fordelingen mellom kvalitetsklassene ut til å bli langt bedre tilpasset møllenes behov, i tillegg til at det generelle proteininnholdet i kornet er høyere. Blant de viktigste årsakene til dette er at det er utviklet en ny og bedre sort i klasse 1 (Mirakel), og at dårlige såforhold høsten 2015 gjorde at flere bønder sådde vårhvete, som sortene i klasse 1, 2 og 3 er. I tillegg har kornkjøperne de siste årene styrket tilleggsbetalingen for mathvete av klasse 1 og 2. Tilleggsbetalingen er også blitt bedre for mathvete med høyt proteininnhold, men proteininnholdet i kornet avhenger også svært mye av værforholdene gjennom dyrkingssesongen. 1.4 Større prisforskjell mellom mathvete og matrug Jordbruksavtalen fastsetter målpriser på mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø, som alle har blitt økt hvert år siden 2011–2012, jf. Figur 4. Unntaket er målprisen på matrug, som har stått uendret siden 2014–2015. Det skyldes at produksjonen av matrug de siste årene har vært større enn behovet. Ved å øke prisdifferansen mellom mathvete og matrug håper en å stimulere til mer produksjon av mathvete fremfor matrug. Målprisen på mathvete for 2016–2017 ble økt med 9 øre, til kr 3,17 per kg. For sesongen gjelder imidlertid en styringspris (se ordliste) på kr 3,16 per kg, fordi gjennomsnittlig oppnådd pris på varen i 2015–2016 var ett øre over målpris (overnotering). Målprisen på matrug i 2016–2017 er kr 2,82 per kg. Målprisene på fôrkornene bygg og havre for inneværende sesong ble økt med henholdsvis 7 og 6 øre, til kr 2,70 og 2,45 per kg. I likhet med mathvete, var det overnotering på bygg forrige avtaleår, og Markedsrapport 2016 15 Landbruksdirektoratet gjeldende styringspris er derfor kr 2,69 per kg 5. Målprisen på oljefrø er kr 5,63 per kg, 7 øre høyere enn i 2015–2016. Markedsregulator Norske Felleskjøp forventer å nå alle målprisene eller styringsprisene ved utgangen av 2016–2017. 300 Målpriser matkorn 300 250 250 200 200 150 Mathvete 100 Matrug Øre/kg Øre/kg Målpriser fôrkorn 150 Bygg 100 50 0 0 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 50 Havre Fôrkorn 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 350 Figur 4: Utvikling i målpriser/styringspriser på mat- og fôrkorn, siste ti år. Øre per kg T.o.m. 2006–2007 var det én samlet målpris på fôrkorn. 1.5 Både matkornforbruket og norskandelen falt i 2016 Langt det meste av forbruket av brød og bakervarer i Norge er basert på mel produsert i Norge, og som selges enten til bakerier og storhusholdning eller direkte til forbrukerne. Melet består imidlertid av både norsk og importert matkorn, og hvete utgjør nærmere 85 prosent av det totale forbruket. Som Figur 5 illustrerer, har møllenes årlige forbruk av matkorn variert gjennom de siste 60 årene, med en absolutt topp på 625 000 tonn i 1998. Siden har matkornforbruket falt kraftig, og nådde sitt laveste punkt på 331 000 tonn i 2012. Nedgangen henger både sammen med mindre forbruk av brød- og bakervarer per innbygger, og økende import av ferdigvarer som deiger og pizza. Avsnitt 5.2.4 beskriver markedet for slike bearbeidede varer nærmere. De siste årene har matkornforbruket steget noe, men gikk ned med snaue én prosent til litt over 335 000 tonn i 2016. Selv om hvete er det mest brukte matkornet, er det forbruket av havre som har økt mest de siste fire årene, til over 30 000 tonn i 2016. Forbruket av matrug har derimot blitt mer enn halvert fra over 50 000 tonn i 1961, til bare 21 000 tonn i 2016. ______ 5 Les mer om prisutviklingen for korn i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016) 16 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 450 000 80% 400 000 70% 350 000 Tonn 300 000 50% 250 000 40% 200 000 30% 150 000 Norskandel 60% 20% 100 000 10% 50 000 0% 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 - Hvete Rug Havre Bygg Andel norsk korn Figur 5: Utvikling i matkornforbruk per kornart og andel norsk korn, 1962–2016. Tall i tonn og prosent Som figuren viser, var andelen norsk korn av det samlede matkornforbruket svært lavt frem til rundt 1975, da en begynte å satse på norsk matkornproduksjon. Norskandelen var på topp mellom 2004 og 2008 med et gjennomsnitt på 75 prosent, før det igjen falt. Som omtalt i avsnitt 1.3, varierer både mengden og kvaliteten på norsk matkorn med været. For eksempel skyldtes bunnpunktet i 2012 den spesielt utfordrende kornhøsten i 2011. I 2015 brukte møllene 67 prosent norsk matkorn, noe som henger sammen med at det var relativt mye norsk mathvete av bra kvalitet i 2014. I 2016 var norskandelen 57 prosent. Dersom prognosene og de foreløpige analysene for den norske mathveten i 2016 slår til, kan vi altså forvente at norskandelen i melet blir langt høyere i 2017 enn de siste årene. For eksempel har noen møller meldt om nærmere 90 prosent norsk korn i deler av melproduksjonen ved årsskiftet 2016/2017. 1.6 Svak økning i melprisene i 2016 Landbruksdirektoratet innhenter både offisielle listepriser (bruttopriser) og rabatterte priser (faktiske priser eller nettopriser) fra norske matmelmøller. Figur 6 viser utviklingen fra 2004 i faktiske priser for siktet hvetemel til industri (blå linje), som er den mest solgte melkategorien, og for alt hvetemel, som inkluderer både hvetemel til industri og andre typer hvetemel (grønn linje). Brun linje illustrerer utviklingen i møllenes råvarekostnad, som et gjennomsnitt av norsk og importert mathvete 6, mens rød linje viser målpris for mathvete. Utviklingen i bruttopris for hvetemel til industri vises i grå linje. Fordi omfanget av rabatter og avtaler mellom møllene og deres kunder er stort, er avviket mellom bruttoprisene og de faktiske prisene stort. De faktiske prisene på hvetemel, både til industri og hvetemel totalt, økte med knappe 1 prosent i 2016. Året før var økningen på henholdsvis 3 og 1 prosent. Møllenes råvarekostnad har ikke endret seg siden 2014, jf. den brune linja i figuren, noe som forklarer den lave prisveksten på hvetemel de ______ 6 Vektet ut fra møllenes forbruk av hhv. norsk og importert mathvete, justert for tilskudd og toll. Markedsrapport 2016 17 Landbruksdirektoratet siste to årene. Selv om målprisen (pris til bonde) på mathvete økte disse årene, har høyere prisnedskrivingstilskudd og matkorntilskudd senket kornprisen videre i verdikjeden. Til sammenligning økte prisen på hvetemel til industri med hele 9 prosent fra 2011 til 2012, etter at internasjonale kornpriser i 2011 hadde vært svært høye samtidig som det var lite norsk matkorn. I de påfølgende årene gikk prisene ned igjen, til tross for at råvarekostnadene fortsatte å øke. I 2014 gikk både prisene og råvarekostnadene ned. Møllenes offisielle priser (grå linje) har derimot økt år for år, og var hele 14 prosent høyere i 2015 enn i 2014. 160 150 Indeks 2010=100 140 130 120 110 100 90 80 70 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Hvetemel industri Hvetemel total Råvarekostnad mathvete Målpris mathvete 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hvetemel industri - brutto Figur 6: Indeksert prisutvikling for mel, 2004–2016. 2010=100 Kilde: Landbruksdirektoratet Selv om målpris og pristilskudd er styrende for hva møllene må betale for både norsk og importert matkorn, vil andre faktorer som lagringskostnader, kvalitetshensyn og fordelingen mellom norsk og importert korn (jf. avsnitt 1.2) også påvirke kostnadsbildet. Samtidig er konkurransesituasjonen, både møllene seg imellom og mot importerte varer, styrende for hvilken pris møllene kan ta for melet. Kapittel 5.2.4 beskriver utviklingen i markedet for bearbeidede bakervarer nærmere. Markedet for ferdig mel er veldig konsentrert, og to store handelsmøller står for ca. 97 prosent av melsalget i Norge. Flere mindre aktører, ofte omtalt som bygdemøller, står for resten. 1.7 Stabilt kraftfôrsalg, ny økning for fjørfefôr Salget av kraftfôr på landsbasis var tilnærmet uendret i 2016, sammenliknet med 2015, jf. Figur 7. Forbruket av drøvtyggerfôr gikk ned med 1 prosent, tilsvarende reduksjonen i melkeproduksjon i samme periode. Antall storfe sommeren 2016 og prognoser for utviklingen i dyretall fremover viser imidlertid en oppgang. En forklaring på dette kan være at det har blitt færre melkekyr. Samtidig er det registrert en nedgang i kraftfôrforbruket per kg produsert melk og oppmerksomhet på bruk av mer 18 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet grovfôr 7. Grovfôravlingene ga jevnt over bra mengder i begge grovfôrsesongene som lå til grunn for produksjonen i 2016, men kvaliteten var varierende siste sesong. Sauenes bidrag til fôrforbruket var trolig begrenset, i lys av at tidlig slakting på lavere slaktevekter ble stimulert sammenliknet med året før. Omsetning i 1 000 tonn Forbruket av svinefôr viste en nedgang på nær 2 prosent i 2016, etter en oppgang i samme periode i fjor. Større produksjon av svinekjøtt, som omtalt i avsnitt 3.2.1, krever økt bruk av kraftfôr. Imidlertid var slaktingen av svin spesielt stor de første månedene av 2016. Disse dyrene ble fôret frem de siste månedene av 2015, og produksjonsøkningen slo derfor ut i større kraftfôrsalg i 2015 fremfor i 2016. Omsetningen av fôr til fjørfe gikk opp med nærmere 6 prosent, etter en reduksjon i 2015. Økt produksjon av slaktekylling, som omtalt i avsnitt 3.5.1, støtter utviklingen i fôrforbruket. 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Drøvtygger Svin Fjørfe Annet fôr Figur 7: Salg av kraftfôr per dyreslag, 2001–2016. 1 000 tonn Forbruket av kraftfôr for kornåret 2016–2017 er ventet å vise en liten nedgang fra forrige sesong. Det er estimert en reduksjon i bruken av fôr til drøvtyggere, en mindre nedgang i salget av fôr til svin og vekst til fjørfe sammenliknet med 2015–2016. 8 ______ 7 Tine råvare: Landsprognose for leveranse av kumjølk, desember 2016 8 Prognose fra Norske Felleskjøp, november 2016 Markedsrapport 2016 19 Landbruksdirektoratet 1.8 Sesongmessige svingninger i prisene på kraftfôr – fortsatt lav prisvekst Landbruksdirektoratet har gjennom mange år fulgt prisutviklingen på norskprodusert kraftfôr. Utgifter til kraftfôr utgjør en stor del av de totale produksjonskostnadene for mange bønder. Vi følger prisene på kraftfôr til svin, verpehøns, slaktekyllinger og to typer drøvtyggerfôr – med høy og moderat ytelse. Tallmaterialet er basert på prislister fra seks kraftfôrprodusenter fra ulike deler av landet. Gjennomsnittsprisene er justert for kvantumsrabatter, tidligbestillingsrabatter og fraktkostnader. Prisene på kraftfôr henger sammen med prisene på norsk korn gjennom en sesong. Dette betyr at prisene synker om høsten når det nye norske kornet kommer inn i produksjonen. Deretter stiger som regel kraftfôrprisene utover vinteren og våren frem mot sommeren igjen. Dette henger blant annet sammen med økte lagringskostnader for kornet. Prisene på alle typer kraftfôr påvirkes av dette, men prisene på drøvtyggerfôret påvirkes mest. Det er fordi det er her man bruker mest norsk korn i produksjon av fôret. I produksjonen av kraftfôret til svin og fjørfe er man mer avhengig av importerte råvarer. Prisene på importerte råvarer holder seg relativt stabile gjennom året, sammenliknet med prisene på de norske kraftfôrråvarene. Dette er fordi tollsatsene som blir fastsatt for denne importen skal utjevne forskjellene mellom prisen i utlandet og beregnede norske priser for avtaleåret. Men her tar man ikke hensyn til lagringskostnader. Derfor er det større svingninger i prisene på de norske råvarene. 4,70 4,40 Kr/kg 4,10 3,80 3,50 3,20 2,90 2,60 Drøv energi Drøv moderat Svin moderat Fjørfe verpefôr Fjørfe slaktekyllingfôr Figur 8: Prisutvikling på kraftfôr til drøvtyggere, slaktesvin, slaktekyllinger og verpehøns 2009–2016. Vektede månedspriser justert for rabatter og fraktkostnader. Kr per kg Som vi ser av Figur 8 har det vært en relativ jevn økning i kraftfôrprisene fra 2012 til 2015, men med svingninger i løpet av året som blant annet skyldes prisene på norsk korn gjennom sesong. For 2016 ser kurven litt annerledes ut. Vi ser blant annet at prisen på fôr til slaktekylling gikk markant ned ved årsskiftet 2015/2016. Dette skyldtes at produsentene gikk over til fôr uten det antibakterielle tilsetningsmiddelet narasin, som omtalt i avsnitt 3.5.1. Fôrtypene som Landbruksdirektoratet fulgte fram til årsskiftet 2015/2016, ble erstattet av andre typer uten narasin. Disse var billigere per kilo, men hadde samtidig lavere energiinnhold. Prisene er derfor ikke direkte sammenlignbare, og dette kan forklare det kraftige fallet i prisene på dette tidspunktet. For de andre fôrtypene fulgte utviklingen en mer normal kurve, men prisveksten var totalt sett lavere enn den har vært de siste årene. Vi ser også at det var større svingninger gjennom året i både i 2015 og 2016 enn det har vært tidligere. Dette kan henge sammen med at både 2015 og 2016 var to gode 20 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet kornår, med store norske avlinger. Dette førte til mindre behov for import av karbohydratråvarer. Prisene for alle fôrslagene gikk relativt mye opp sommeren 2016. Prisoppgang på soya kan være noe av årsaken til dette. I september var det nytt kornår, og prisene gikk ned, som normalt for årstiden. Fra 2013 til 2014 økte alle prisene som Landbruksdirektoratet følger med nærmere 5 prosent, mens prisene i 2015 økte med rundt 2–3 prosent. I 2016 var prisveksten enda lavere. Som Tabell 2 viser, økte prisene på fôr til drøvtyggere med henholdsvis 0,6 og 1,9 prosent fra 2015 til 2016. Fôrtypen "svin moderat" hadde en økning på 1,4 prosent, og prisene på fôr til verpehøns økte med 2 prosent. Vi ser at fôr til fjørfe slaktekylling gikk ned med 6,7 prosent, noe som blant annet skyldes overgang til nye fôrtyper, som nevnt ovenfor. Tabell 2: Vektede gjennomsnittspriser per måned i 2016, og vektet årsgjennomsnitt 2014–2016. Kr per kg År 2016 2014 2015 2016 2014-2015 2015–2016 Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Vektet årsgjennomsnitt Vektet årsgjennomsnitt Vektet årsgjennomsnitt Endring Endring Drøv energi 3,77 3,78 3,80 3,80 3,81 3,84 3,87 3,89 3,80 3,80 3,79 3,78 3,71 3,78 3,81 1,9 % 0,6 % Drøv Svin Fjørfe Fjørfe moderat moderat verpefôr slaktekylling 3,56 3,87 3,97 4,28 3,58 3,89 4,00 4,29 3,60 3,90 4,02 4,31 3,60 3,91 4,04 4,32 3,61 3,92 4,06 4,34 3,63 3,94 4,08 4,37 3,66 3,96 4,11 4,40 3,68 3,97 4,12 4,41 3,58 3,88 4,03 4,33 3,57 3,86 3,95 4,24 3,56 3,86 3,94 4,23 3,54 3,86 3,94 4,23 3,44 3,78 3,82 4,49 3,53 3,85 3,93 4,61 3,59 3,90 4,01 4,30 2,4 % 1,7 % 3,0 % 2,8 % 1,9 % 1,4 % 2,1 % -6,7 % 1.9 Norsk kraftfôr i grove trekk Norsk kraftfôr til husdyr består i grove trekk av noe mer enn 70 prosent karbohydrater, i overkant av 20 prosent proteiner og 2–3 prosent fett. Det resterende er i hovedsak mineraler og vitaminer, men også noe smaksstoffer, fargetilsetninger, limstoff o.l. Sammensetningen av fôret varierer blant annet mellom dyreslag, på hvilket stadium i livssyklusen dyret er, og hvordan den enkelte gård drives. Figur 9 viser forbruket av de tre største råvaregruppene, samt andelen av total mengde råvare som blir importert. Fra 2009 til 2015 økte det totale råvareforbruket med 11 prosent, mens forbruket av proteinråvarer gikk opp med 18 prosent og karbohydratråvarene med 9 prosent. Markedsrapport 2016 21 Forbruk i 1 000 tonn Landbruksdirektoratet 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2009 2010 Karbohydratråvarer 2011 2012 Proteinråvarer 2013 Fettråvarer 2014 2015 Andel import av total Figur 9: Forbruk av karbohydrat-, protein- og fettråvarer i kraftfôr til husdyr og andel importerte råvarer, 2009–2015. Tall i tonn og prosent Kraftfôrets sammensetning har endret seg Over år har det skjedd endringer i bruken av ulike typer råvarer til kraftfôrproduksjonen, blant annet som følge av endrede krav i dyreproduksjonene, tilgang og pris på råvarene og andre faktorer, som forbud mot fiskemel til drøvtyggere. Av karbohydratene i fôret utgjorde norske råvarer over 70 prosent i gjennomsnitt for de siste sju årene. Dette varierte imidlertid betydelig med tilgangen på norsk korn, fra 88 prosent i 2009 til 61 prosent i 2014. Mengden tilgjengelig norsk korn og proteinnivået i kornet påvirker i hvilken grad det er behov for å supplere med andre proteinkilder og karbohydrater. De siste årene har mengden av karbohydratråvarer i kraftfôret gått noe ned, men andelen de utgjør av det totale råvareforbruket har vist en større nedgang (Figur 10). Årsaken er at en større andel av karbohydratene i fôret kommer fra proteinråvarene. Parallelt med at behovet for karbohydratråvarer går ned, ser vi en reduksjon i bruken av norske karbohydratkilder. I tillegg til mengde, har karbohydratråvarenes egenskaper stor betydning i kraftfôrproduksjonen, og må følge endrede krav i dyreproduksjonene. Eksempelvis har avdråttsøkningen hos norske melkekyr bidratt til økt bruk av kraftfôr i fôrrasjonen. Mer kraftfôr i fôrrasjonen krever bl.a. karbohydratråvarer med lite stivelse for å unngå et surt miljø i vomma, og dermed redusert fôropptak. Konsekvensen er at bransjen de senere årene har økt bruken av roesnitter, som er uten stivelse. Roesnittene blir supplert med tungtfordøyelig stivelse i f.eks. mais og durra. Alle disse ingrediensene er importert. 22 Markedsrapport 2016 1 450 74% 1 450 1 400 73% 1 400 72% 1 350 90% 85% 80% 75% 1 350 70% 71% 1 300 70% 1 250 69% 1 200 68% Andel av totalt forbruk Forbruk i 1 000 tonn Landbruksdirektoratet 1 300 65% 60% 1 250 55% 1 200 50% Karbohydratråvarer Karbohydratråvarer Andel karbohydratråvare av totale råvarer Andel norsk av totale karbohydratråvarer Figur 10: Forbruk av karbohydratråvarer, andelen karbohydratråvarer av totale råvarer og andelen norske karbohydratråvarer av totale karbohydratråvarer i kraftfôr til husdyr, 2009–2015. Tall i tonn og prosent Proteinråvarene har økt i bruk, og andelen de utgjør av totalt råvareforbruk har steget noe. Samtidig har bruken av de ulike proteinråvarene endret seg over tid. De to viktigste proteinkildene i dag er soyamel og rapsmel. Forbruket av soyamel har holdt seg stabilt, og viser nå en nedadgående trend, mens rapsmel har økt både i kvantum og som andel av totalt råvareforbruk (Figur 11). I tillegg har forbruket av maisglutenmel gått opp. Alle disse proteinråvarene er importert. 400 Forbruk i 1 000 tonn 300 10% 250 8% 200 6% 150 4% 100 2% 50 0 Andel av totalt forbruk 12% 350 0% 2009 Rapsmel 2010 2011 Soyamel 2012 2013 Andel raps av total 2014 2015 Andel soya av total Figur 11: Forbruk av soyamel og rapsmel i kraftfôr til husdyr og andel av totalt råvareforbruk, 2009–2015. Tall i tonn og prosent Markedsrapport 2016 23 Landbruksdirektoratet Proteinråvarene inneholder ulike mengder med råprotein. Dermed varierer også innholdet av karbohydrater i de ulike proteinråvarene. Økt bruk av proteinkilder som rapsmel (lavere innhold av råprotein) og mindre bruk av soyamel (høyere innhold av råprotein) har medført at det er behov for større mengder med proteinråvarer enn tidligere til kraftfôrproduksjonen. Disse råvarene inneholder en betydelig andel karbohydrater, og raps inneholder mer karbohydrater enn soya. Resultatet har blitt økt bruk av importerte karbohydrater til kraftfôrproduksjonen. Et lavt proteininnhold i norsk korn i enkelte år bidrar i samme retning. For å beregne hvor mye karbohydrater fra proteinråvarene som har blitt brukt i fôrproduksjonen, har vi lagt til grunn at soyamel inneholder 34 prosent karbohydrater og rapsmel 41 prosent. Tilførselen av karbohydrater fra proteinråvarene soyamel og rapsmel økte fra 106 000 tonn i 2009, til 129 000 tonn i 2015, en økning på 21 prosent. Det samlede råvareforbruket økte som tidligere nevnt med 11 prosent i samme tidsrom, og andelen karbohydratråvarer har falt år for år. Dette tyder på at en økende del av det totale behovet for karbohydrater til fôrproduksjonen kommer fra proteinråvarene, som i stor grad er importert. For å hindre sykdomsoverføring brukes ikke lenger kjøttbeinmel som proteinkilde i fôr til husdyr. Også bruken av fiskemel har gått ned, fra over 17 000 tonn i 2009 til under 4 000 tonn i 2015, etter at et EU-direktiv forbød bruk av fiskemel i drøvtyggerfôr. Fiskemel inneholder en svært høy andel råprotein sammenliknet med andre proteinkilder. Det er imidlertid noen smaksmessige utfordringer med høy andel fiskemel i fôret. Råvarenes opprinnelse endrer seg Av råvarene som brukes til kraftfôr kommer ca. halvparten fra Norge målt i mengde. Importen, og hvordan den fordeler seg på de tre største råvaregruppene, er illustrert i Figur 12 9. Importen av proteinråvarer har vært jevnt økende de siste årene. For karbohydratråvarer er utviklingen noe mer ujevn, ettersom denne importen i større grad er avhengig av den norske kornhøsten. Som kjent var 2015 et svært bra kornår, men i perioden sett under ett har importen av karbohydratråvarer økt. Produksjonen av fôrkorn (bygg, fôrhvete, havre, fôrrug og rughvete) har variert mellom 721 000 og 1 171 000 tonn i løpet av de siste ti årene. ______ 9 I realiteten er den enda noe høyere, fordi det aller meste av mineraler og vitaminer (unntatt kalksteinsmel) er importert, men ikke med i figuren. 24 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 600 Import i 1 000 tonn 500 400 300 200 100 0 2009 2010 2011 Karbohydratråvarer 2012 2013 Proteinråvarer 2014 2015 Fettråvarer Figur 12: Mengde importert karbohydrat-, protein- og fettråvare til kraftfôr til husdyr, 2009–2015. Tonn I løpet av de siste syv årene har andelen import av totalt råvareforbruk (unntatt mineraler og vitaminer) økt fra 29 til 43 prosent. Denne økningen utgjør en mengde på 316 000 tonn, som tilsvarer 63 prosent oppgang i importert kvantum. Til sammenlikning var økningen i det samlede råvareforbruket på nær 200 000 tonn fra 2009 til 2015, som tidligere nevnt 11 prosent. Importerte råvarer har med andre ord bidratt til å dekke mer enn økningen i etterspørselen. Markedsrapport 2016 25 Landbruksdirektoratet 2 Melk og meieriprodukter Hovedtrekk ble redusert med 13,3 mill. til 1mill. 543,2 mill. liter iØkningen 2016. Leveransene var Melkeleveransene økte med 28,7 mill. liter til 1liter 556,2 liter i 2015. var større enn likevel større enn etterspørselen i markedet, medførte økt reguleringsbehov. Reguleringsetterspørselen i markedet, noe som medførtenoe økt som reguleringsbehov. Reguleringslagrene av både lagreneostavog skummetmelkpulver derfor 2016, reguleringslageret av av ostsmør. var på et stabilt smør, tørrmelk økte derforøkte i 2015, ogidet ble mens foretatt reguleringseksport høyt nivå gjennom året. Lageret av smør ble redusert med om lag 100 tonn, samtidig som det ble foretatt reguleringseksport velrapportert 1 000 tonn Mengden anvendt melk somavble tilsmør. prisutjevningsordningen økte med 41,3 mill. liter. Størst økning var det i anvendt melk til modnet ost til dagligvaremarkedet, men også anvendelsen Mengden melkØkt somproduksjon ble rapportert til prisutjevningsordningen ned med 24,4 mill. til tørrmelkanvendt økte sterkt. av ost skyldes økt etterspørsel igikk dagligvaremarkedet og liter fra 2015 til 2016. Størst nedgangavvar dettil i anvendt melk til modnet ost dagligvaremarkedet og til lageroppbygging. Anvendelsen melk ost for eksportmarkedet ble til redusert med 12,3 prosent. tørrmelk. Tine SA er den største meieriaktøren i det norske markedet med 80,5 prosent av den anvendte Tine SA er den største meieriaktøren i det norske markedet med 79,9 prosent av den anvendte melka. melka i 2016. Importen av meieriprodukter gikk opp ca. 1 550 tonn til nesten 23 000 tonn i 2015. Det er ost og Importensom av meieriprodukter gikk ned ca. 170 tonn, til nesten 21 000 tonn i 2016. Men importen av yoghurt er de største importvarene. ost økte. Ost og yoghurt er de største importvarene. Prisen på norsk melk øker. Veid noteringspris for kalenderåret 2015 var 13 øre høyere per liter enn Noteringsprisen gikk opp med 6 øre per liter fra 2015 til 2016. for 2014. Målprisfor blemelk oppnådd i avtaleåret 2014–2015. Veid gjennomsnittlig noteringspris for andre halvår 2015 var kr 5,29 per liter. Målprisen er kr 5,28 per liter for avtaleåret 2015–2016. 2.1 Svak reduksjon i norsk produksjon av melk Norsk melkeproduksjon ble noe redusert i 2016 sammenlignet med 2015. Reduksjonen var noe mindre enn det som ble prognosert ved inngangen til året. Det ble levert 1 543,2 mill. liter ku- og geitemelk. Dette var 13,3 mill. liter mindre enn i 2015, en reduksjon tilsvarende 0,9 prosent. Nedgangen skyldes reduserte forholdstall 10 for melkekvotene som følge av mindre behov for melk i meieriindustrien. I 2016 ble det levert 1 522,8 mill. liter kumelk og 20,4 mill. liter geitemelk til meieri. Leveransene av kumelk ble redusert med 13,5 mill. liter, eller 0,9 prosent, mens leveransene av geitemelk økte med 0,2 mill. liter, som tilsvarer 0,8 prosent. Mengden lokalt foredlet kumelk var 1,9 mill. liter i 2016, opp fra 1,8 mill. liter i 2015. Dette utgjorde 1,3 promille av produsert kumelk i 2016. For geitemelk var denne andelen større. Mengden lokalt foredlet geitemelk var 1,0 mill. liter (0,9 mill. liter i 2015), som tilsvarte 5,1 prosent av all produsert geitemelk. I 2016 var det mer tilgjengelig melkefett enn det som ble etterspurt. Dette skyldes at melka som ble produsert hadde en høy fettprosent (4,27) og at denne ble høyere enn prognosert. I 2016 ble det ______ 10 26 Se ordliste Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet eksportert vel 1 000 tonn smør som reguleringseksport. Reguleringslageret 11 av smør ble redusert med om lag 100 tonn, og var på 2 550 tonn ved utgangen av 2016. Produksjonen av geitemelk var høyere enn etterspørselen etter geitemelksprodukter. Omtrent 93 prosent av den norskproduserte melka ble anvendt i produkter for det norske markedet, mens resten ble brukt i produkter for eksport. Anvendelsen av melk til produksjon av ost for eksportmarkedet økte med 2,7 prosent i 2016 sammenlignet med 2015. All denne osten som ble eksportert var merkevareeksport. Det har ikke vært reguleringseksport av ost siden 2007. Merkevareeksport er en prisgruppe i Prisutjevningsordningen for melk. Melk som brukes i produksjon av produkter i denne gruppen får fra 1. juli 2016 et tilskudd på kr 1,10 per liter. Modna oster som går til det norske markedet får 36 øre per liter melk i tilskudd. Differansen på 74 øre per liter melk regnes som eksportstøtte. Reguleringseksport: Markedsregulator (Tine) kan eksportere smør eller ost for å balansere melkemarkedet i Norge. Det gis tilskudd til reguleringseksport over omsetningsmidlene. Når eksportstøtten fjernes, faller disse Reguleringslagrene av hvitost lå gjennom store deler av tilskuddene bort. Eksportstøtten skal utfases året over nivået i 2015, men lagrene er redusert til under innen utgangen av 2020. dette nivået de siste månedene i 2016. Lageret av ost var ved utgangen av 2016 likevel på nesten 8 000 tonn. Reguleringslagrene av skummetmelkpulver har økt med 20 prosent i 2016 og var på nær 1 300 tonn ved utgangen av året. Reduksjon i anvendt norsk melk I 2016 ble det rapportert en anvendelse 12 på 1 543,6 mill. liter ku- og geitemelk til prisutjevningsordningen for melk. Dette var 24,4 mill. liter, tilsvarende 1,6 prosent, mindre enn i 2015, jf. Tabell 3. Størst nedgang i volum var det i anvendelsen av melk til modnet ost til dagligvaremarkedet, en nedgang på 19,3 mill. liter. Anvendelsen av melk til tørrmelk gikk også ned relativt mye. Her var nedgangen på 10,5 mill. liter. Tine SA er den største aktøren i det norske meierimarkedet. Tines andel av anvendt melk utgjorde 79,9 prosent av totalt anvendt melk i 2016. Det er tre mellomstore aktører i det norske markedet, Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk. Synnøve Finden produserer hovedsakelig ost, Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og fersk ost, mens Normilk produserer melkepulver. Rørosmeieriet, Mondelez og Lillehammer Ysteri er mindre aktører i det norske markedet, som også deltar i prisutjevningsordningen for melk. ______ 11 Reguleringslager er lager utover forretningsmessig lager, jf. ordliste. 12 Med anvendelse av melk mener vi melka som inngår i produksjonen av meieriprodukter. Anvendelsen beregnes vha. salgstall, lagerkorreksjoner og omregningsfaktorer. Markedsrapport 2016 27 Landbruksdirektoratet Tabell 3: Anvendelse av norsk melk 2014–2016, fordelt på produktgruppe og marked. Mill. liter Nr. Prisgrupper 2014 2015 2016* 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Sure smaksatte, dagligvare Ikke smaksatte, dagligvare Søte smaksatte, dagligvare Ferske oster, dagligvare Modnede oster, dagligvare Geitemelksprod., dagligvare Tørrmelk Flytende produkter, industri Ferske oster, industri Modnede oster, industri Geitemelksprod., industri Oster, geitemelk merkevareeksp. 53,8 470,7 30,8 45,8 554,5 13,7 97,6 32,1 0,1 110,2 2,9 119,4 56,9 462,3 30,5 49,0 581,5 14,3 119,1 31,2 0,1 115,6 2,8 104,9 1 531,6 1 568,0 Sum 56,8 459,9 31,6 54,1 562,2 13,1 108,5 30,6 0,2 115,4 3,6 107,7 Endring 2015–2016 (volum) -0,1 -2,4 1,1 5,1 -19,3 -1,2 -10,5 -0,6 0,1 -0,2 0,8 2,8 Endring 2015–2016 (prosent) -0,2 -0,5 3,5 10,4 -3,3 -8,1 -8,8 -2,1 52,7 -0,2 30,0 2,7 1 543,6 -24,4 -1,6 *Foreløpige tall for 2016 Reduksjon i produksjonen av tørrmelk og modnet ost Anvendelsen av melk til produksjon av konsummelk 13 i Norge gikk ned med 0,3 prosent fra 2015 til 2016. Bruken av melk til sure smaksatte produkter i dagligvaremarkedet, hvor blant annet yoghurt inngår, ble redusert med 0,2 prosent, som vist i Tabell 3. Anvendelsen av melk til produksjonen av den søte smaksatte melka økte med 3,5 prosent. Samlet sett gikk anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost og ferske oster ned med 1,3 prosent fra 2015 til 2016. Etterspørselen etter ost produsert i Norge økte med 0,7 prosent i denne perioden. Melk brukt til å produsere fersk ost økte med 10,5 prosent, mens anvendt melk til produksjon av modnet ost gikk ned med 2,1 prosent. Anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost til dagligvaremarkedet gikk ned med 3,3 prosent fra 2015 til 2016. Bruken av melk til produksjon av modnet ost til industrimarkedet gikk ned med 0,2 prosent, mens bruken av melk til produksjonen av ost til merkevareeksport økte med 2,7 prosent. Anvendelsen av melk til produksjon av tørrmelkprodukter gikk ned med 8,8 prosent i 2016, sammenlignet med 2015. Produksjonen av tørrmelkprodukter var 11 268 tonn, mot 12 091 tonn året før. Lavere melketilgang gjør at tørrmelkproduksjonen reduseres, noe som er ønskelig siden reguleringslageret av skummetmelkpulver er stort. Reguleringslageret økte likevel med om lag 200 tonn. ______ 13I 28 kategorien konsummelk inngår drikkemelk, yoghurt, smakstilsatt melk og rømme (prisgruppe 1–3). Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 2.2 Liten reduksjon i importen av meieriprodukter Importen av meieriprodukter har over mange år vært økende. Fra 2015 til 2016 gikk denne importen litt ned. Som vist i Tabell 4 ble det totalt importert 20 770 tonn i 2016, mot 20 937 tonn i 2015. Yoghurt og syrnet melk står for en reduksjon i importen på nesten 1 000 tonn, mens importen av ost økte med om lag 665 tonn og melkepulver med 100 tonn. Målt i verdi økte importen av meieriprodukter med nesten 60 mill. kroner. Osteimporten er størst både i mengde og verdi, og omtales videre i avsnitt 2.2.2. Yoghurt og syrnet melk er den nest største gruppen importerte meieriprodukter. Yoghurt er mer omtalt i avsnitt 2.2.1. Syrnet melk utgjør kun 25 tonn til en verdi av 1,7 mill. kroner av denne gruppen. Den tredje største gruppen meieriprodukter i importstatistikken er melkepulver og konsentrert melk. Mengden av disse produktene har doblet seg siden 2010 – importverdien har økt fra 16 til 37 mill. kroner. Det er flytende søtet/sukret konsentrert melk eller fløte som utgjør det meste av dette med 627 tonn. Skummetmelkpulver utgjør 270 tonn. Tabell 4: Import av meieriprodukter på tolltariffens kapittel 4 (import under UB-ordningen er ikke inkludert i tallene) Mengde (tonn) Tollposisjon Verdi (mill. kr) Endring 2015–2016 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Mengde Verdi 31 13 13 0,5 0,3 0,2 -2 % -4 % 722 988 1 076 27 34 37 9% 10 % 7 872 8 531 7 589 140 162 155 -11 % -4 % Myse 356 306 296 18 16 16 -3 % -5 % Smør 432 359 391 14 12 14 9% 9% 9 988 10 735 11 405 642 713 774 6% 9% 19 402 20 932 20 770 841 937 996 -1 % 6% Flytende melk Pulver og konsentrert melk Yoghurt og syrnet melk Ost Totalt meierivarer kap. 04 Kilde: SSBs handelsstatistikk Lavere import av yoghurt Importen av yoghurt ble redusert med 926 tonn og 5 mill. kroner fra 2015 til 2016. Dette tallet omfatter ikke syrnet melk som er inkludert i tallene i Tabell 4. Frukt- og smaksatt yoghurt (RÅKyoghurt) utgjorde ca. 5 000 tonn av importen, mens naturell yoghurt utgjorde ca. 2 560 tonn. Til sammen ble det importert 7 563 tonn yoghurt, til en verdi av 154 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 11 prosent i mengde og 3 prosent i verdi. Figur 13 viser utviklingen i mengden importert yoghurt. Det ble ikke importert yoghurt på ordningen for utenlands bearbeiding (UB) i 2016. Av den naturelle yoghurten er det 85 prosent som kommer fra Hellas og Sverige, mens 66 prosent av RÅK-yoghurten kommer fra Hellas og Polen. De tre største aktørene står samlet for 74 prosent av importert mengde. Markedsrapport 2016 29 Landbruksdirektoratet 6 000 5 000 Tonn 4 000 3 000 2 000 1 000 2010 2011 2012 2013 Naturell yoghurt 2014 2015 2016 RÅK-yoghurt Figur 13: Utviklingen av importert yoghurt. Varenummer 04.03.1010 i tolltariffen er naturell yoghurt, 04.03.1030 og 04.03.1091 er RÅK-yoghurt. Tonn Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM) ble det solgt 50 870 tonn norsk yoghurt i dagligvaremarkedet og i storhusholdningen. Inkludert import er totalmarkedet for yoghurt på 58 433 tonn. Importen utgjorde dermed 13 prosent av totalmarkedet for yoghurt i 2016, noe som er nedgang på 2 prosentpoeng fra 2015. Ifølge Nielsen Norge ble det solgt yoghurt i dagligvarehandelen til en verdi av 2 339 mrd. kroner 14. CIF 15 importverdien utgjør kun 6 prosent av salgsverdien i butikk. Alene økte markedet for naturell yoghurt med 300 tonn i 2016 sammenlignet med 2015, og den norske yoghurten stod for økningen. Importen av naturell yoghurt hadde en andel av totalmarkedet på 27 prosent i 2016, en reduksjon på 3,6 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Markedet for RÅKyoghurtene gikk ned med 376 tonn, og det var importen som tapte markedsandeler da salget av norsk RÅK-yoghurt gikk opp. For RÅK-yoghurt utgjorde importen 10 prosent av markedet i 2016, noe som er en reduksjon på 1,3 prosentpoeng fra 2015. Økt import av ost Importen av ost har økt fra 7 300 tonn i 2009 til 11 400 tonn i 2016. I 2016 økte osteimporten med 670 tonn, mens verdien av osteimporten økte med 61 mill. kroner, sammenlignet med året før. Tollfrie kvoter på ost utgjør 7 400 tonn, og disse ble nesten fullt utnyttet i 2016. Import av ost til ordinær toll utgjorde omlag 4 100 tonn. Det ble importert mest av faste oster (tollvarenr. 04.06.9092, 04.06.9097 og 04.06.9098). De utgjorde ca. 2 700 tonn. Det er også på de faste ostene at importen økte mest, med 419 tonn (18 prosent) økning fra 2015 til 2016. Sammensetningen av osteimporten er illustrert i Figur 14. ______ 14 Dette inkluderer også salg av skyr og kvarg, ikke bare yoghurt under varenummer 04.03.1010,-1030,-1091. 15 CIF (Cost, insurance, freight), utgifter inkludert forsikring og frakt. 30 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Nest størst var importen av ferske oster med en importmengde på ca. 2 150 tonn. Fetaost ble det importert ca. 2 125 tonn av, mens hvitmuggoster utgjorde ca. 1 900 tonn. I tillegg til ordinær import av ost og import på kvotene, var det import av ost på ordningen med utenlands bearbeiding (UB. Se ordliste). Dette er ost som er produsert i utlandet på norsk melk. I 2016 utgjorde denne importen ca. 2 450 tonn. 12 000 10 000 Tonn 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 Ferske oster (inkl. mysost) Revet ost og smelteost Fetaost og fetaliknende oster Hvitmuggoster 2014 2015 Blåmuggoster Faste oster 2016 Figur 14: Utvikling i importen av ost fordelt på ostetyper. UB er ikke inkludert. Tonn Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter ble det omsatt 100 340 tonn ost i Norge i 2016. Omsetningen økte med 1 554 tonn, tilsvarende 1,6 prosent, sammenlignet med året før. Importert ost tok da 665 tonn av denne omsetningsøkningen. 2.3 Målpris og pris til produsent økte Prisen Tine betalte melkeprodusentene for melka var kr 5,61 per liter i 2015. Som det går frem av Tabell 5, har prisen for melka som blir utbetalt til Tines melkeprodusenter gått opp de siste årene. Økningen skyldes økt målpris på melk og økt etterbetaling fra Tines industridel. Veid gjennomsnittlig noteringspris for 2016 var kr 5,31 per liter melk solgt som råvare fra Tine råvare. Dette er 6 øre per liter, eller 1,1 prosent, høyere enn i 2015. Markedsrapport 2016 31 Landbruksdirektoratet Tabell 5: Utbetaling til Tines produsenter 2005, 2013–2016. Kr per liter Målpris/styringspris – 1. halvår – 2. halvår Noteringspris – 1. halvår – 2. halvår Veid gj.sn. noteringspris Utbetalt fra Tine råvare1 Utbetalt fra Tines industridel2 Totalt utbetalt 2005 2013 2014 2015 2016 3,79/ 3,77 3,82/ 3,72 3,82 3,77 3,54 0,10 3,64 4,82/ 5,05/ 4,82 5,053 4,92 4,65 0,26 4,91 5,05/ 5,20/ 5,063 5,194 5,12 4,85 0,43 5,28 5,20/ 5,28/ 5,224 5,295 5,25 5,02 0,59 5,61 5,28/ 5,38/ 5,255 5,38 5,31 1Kilde: Tine råvares regnskap og årsrapporter Tines årsrapporter 3Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2013 og første halvår 2014 er lik målpris for avtaleåret 2013–2014 på kr 5,05 per liter. 4Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2014 og første halvår 2015 er lik målpris for avtaleåret 2014–2015 på kr 5,20 per liter. 5Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2015 og første halvår 2016 er kr 5,27 per liter, som er ett øre per liter lavere enn målpris for avtaleåret 2015–2016 på kr 5,28 per liter. 2Kilde: I 2016 sto Tines produsenter for leveranser av 1 438 mill. liter kumelk og 20,4 mill. liter geitemelk. Av dette volumet ble 1 456 mill. liter omsatt fra Tine råvare til aktørene i markedsordningen for melk. Det er dette volumet som ligger til grunn for prisnoteringene for melk som sammenlignes med målpris. I 2016 utgjorde det 94,3 prosent av det produserte melkevolumet i Norge. For 2015 var tilsvarende tall 94,6 prosent. 32 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 3 Kjøtt og egg Hovedtrekk Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og fjørfe har økt med 22 prosent siden 2005. Produksjonen av kylling har vært den viktigste driveren, men det har òg vært jevn økning i produksjonen av svinekjøtt. Mens produksjonen av storfekjøtt var lavere i 2016 enn tolv år tidligere, var produksjonen av saue- og lammekjøtt på samme nivå. Overskudd av svinekjøtt Det utviklet seg en ny overskuddssituasjon i markedet for svinekjøtt i 2016. Mens engrossalget av svinekjøtt var om lag uendret fra året før, økte produksjonen med 2 prosent. Overskuddet for året endte på om lag 2 300 tonn. Markedsregulator Nortura forventer at oppnådd pris for avtaleåret 2016–2017 vil ende 50 øre under målprisen for perioden. Produksjonsøkning for storfe, men fortsatt lav norsk markedsandel I 2016 økte den norske produksjonen av storfekjøtt med om lag 3 prosent. Produksjonsøkningen var sterkere enn salgsveksten, slik at underskuddet ble noe mindre enn året før og importen gikk svakt ned. Norskprodusert andel storfekjøtt i markedet var likevel så lav som 79 prosent. De siste to årene har antallet kyr gått opp, noe som legger grunnlag for økt norsk storfekjøttproduksjon. Krevende overskuddssituasjon for lam Økende bestand av sau og lam har ført til at produksjonen av saue- og lammekjøtt har økt de siste par årene. Samtidig er engrossalget av sau/lam gått ned, og det er oppstått et overskudd av lammekjøtt. I 2016 økte produksjonen av saue- og lammekjøtt med 2 prosent, og ved utgangen av året lå det om lag 3 200 tonn saue- og lammekjøtt på reguleringslager. Overskuddssituasjonen har ført til prisnedgang på lammekjøtt. Vekst i markedet for kyllingkjøtt Etter sterk nedgang i salg og produksjon av kyllingkjøtt i 2015, var det en oppsving i kyllingmarkedet i 2016. Salgsvekst muliggjorde en produksjonsøkning på 7,4 prosent fra året før. Det er fortsatt lave noteringspriser for kyllingkjøtt. Balanse i eggmarkedet Økt engrossalg av egg bidro til balanse i eggmarkedet i 2016. Tilførslene av egg til eggpakkeri økte med ca. 1 prosent, etter at det var tatt ut ca. 740 tonn egg gjennom førtidsslakting de første fem månedene av året. Bruken av dette reguleringstiltaket gikk betydelig ned sammenlignet med året før. Med bakgrunn i den bedrede markedssituasjonen ble planlagt gjennomsnittlig engrospris for egg satt opp i andre halvår 2016. 3.1 22 prosent økning i kjøttproduksjonen siden 2005 – kylling driver veksten Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, fjørfekjøtt og sau/lam har økt med 22 prosent siden 2005. På samme måte som for den globale produksjonen av kjøtt, er den norske produksjonsveksten i Markedsrapport 2016 33 Landbruksdirektoratet perioden 2005–2016 drevet av sterk økning i de kraftfôrbaserte produksjonene svin og fjørfe. Den grovfôrbaserte produksjonen av storfe og sau/lam har på sin side utviklet seg lite. 16 Figur 15 viser utviklingen i norsk fjørfe- og husdyrproduksjon i perioden 2005–2016. Produksjonen av kyllingkjøtt har økt med hele 83 prosent siden 2005, mens svinekjøttproduksjonen har økt med 22 prosent i perioden. Produksjonsveksten for disse to kjøttslagene har vært drevet av økende etterspørsel. De siste årene har imidlertid veksten i engrossalget av svinekjøtt bremset opp. Det siste årets utvikling i markedet for svinekjøtt er omtalt i avsnitt 3.2, mens markedet for kyllingkjøtt beskrives i avsnitt 3.5. Etter noen års nedgang, var produksjonen av saue- og lammekjøtt i 2016 oppe på nivå med produksjonen i 2005. Engrossalget av saue- og lammekjøtt har imidlertid ikke hatt den samme oppadgående utviklingen som produksjonen de siste par årene. Markedssituasjonen for lammekjøtt det siste året er omtalt i avsnitt 3.4. Produksjonen av storfekjøtt har gått ned fra 2005 til 2016, og har ikke kunnet følge etterspørselsveksten i perioden. Utviklingen i storfekjøttmarkedet er omtalt i avsnitt 3.3. 400 000 350 000 300 000 Tonn 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 2005 2006 2007 Gris 2008 Storfe 2009 2010 Kylling 2011 Sau/lam 2012 2013 2014 2015 Kalkun Figur 15: Norsk produksjon av svinekjøtt, storfe, kylling og sau/lam 2005–2016. Tonn Kilde: Landbruksdirektoratet, jf. leveranseregisteret for slakt. ______ 16 Les om den internasjonale utviklingen i produksjon og handel med landbruksvarer i Omverdenrapport 2016, (Landbruksdirektoratet, 2017). 34 Markedsrapport 2016 2016 Landbruksdirektoratet 3.2 Ny overskuddssituasjon i markedet for svinekjøtt Overskudd av svinekjøtt – effektivitetsøkning gir større produksjon Etter å ha vært i balanse i slutten av 2014 og store deler av 2015, var markedet for svinekjøtt igjen preget av overskudd i 2016. I løpet av første halvår økte mengden svinekjøtt på reguleringslager, jf. liten tabell, og det ble nødvendig å ta i bruk reguleringseksport for å redusere lagrene. Svinekjøtt på reguleringslager i 2016. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn Hele/ halve Skåret Uke slakt vare Totalt 1 385 385 15 2 298 - 2 298 31 2 608 45 2 653 42 2 232 89 2 321 52 50 774 824 Mens engrossalget av svinekjøtt var om lag uendret fra året før, økte produksjonen av svinekjøtt med vel 2 prosent, jf. Tabell 6. Dette bidro til at året endte i et overskudd på om lag 2 300 tonn, etter at det var tatt inn en planlagt mengde spekk og importert noe svinekjøtt innenfor kvoter 17. Som i 2015, var produksjonsøkningen i hovedsak drevet av at tallet på levendefødte og avvendte grisunger per kull gikk opp. Færre bedekninger 18 og lavere slaktevekter var ikke tilstrekkelig til å motvirke denne effektivitetsøkningen. Kilde: Totalmarked kjøtt og egg Tabell 6: Produksjon og handel1 av svinekjøtt 2007 og 2014–2016. Tonn Norsk produksjon2 + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel3 2007 117 740 6 943 1 910 122 772 94 % 2014 128 819 4 284 5 417 127 687 97 % 2015 134 667 2 523 3 275 133 915 98 % 2016 137 714 2 036 5 656 134 094 98 % Endring siste år 2% -19 % 73 % - 1Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall av svin under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert bearbeidede kjøttvarer av svin under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02. 2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstallene inkluderer slakt som går i retur til produsent for privat forbruk eller omsetning utenfor engrosleddet. 3I beregningen av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene. De siste årene har stor etterspørsel etter svineribbe fra dagligvarehandelen ført til at det er oppstått underskudd av ribbe fram mot jul. Markedet er derfor blitt supplert med ribbe importert til nedsatt toll. Aktørene i svinekjøttsektoren har imidlertid iverksatt og gjennomført tiltak for å forebygge nye underskuddssituasjoner i ribbemarkedet, ved å øke tilførslene av norskprodusert ribbe. I 2016 ble så å si alt av hele/halve slakt på reguleringslager skåret ned for å dekke etterspørselen etter ribbe fram mot jul, jf. tabell i faktaboks. I 2015 gikk importen av sideflesk med bein kraftig ned fra året før, mens det i 2016 ______ 17 Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017. http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html 18 Kunstig sædoverføring til purker Markedsrapport 2016 35 Landbruksdirektoratet ikke ble iverksatt generelle tollnedsettelser for å supplere markedet med fersk svineribbe til jul. Importen av sideflesk med bein til nedsatt toll i årene 2010–2016 er vist i Figur 16. Salgsvekst og balanse i markedet for svinekjøtt i 2015 førte til at målprisen for avtaleåret 2015–2016 ble økt med 70 øre per kg fra avtaleåret før. Den oppnådde prisen for perioden endte imidlertid noe under målpris 19. For avtaleåret 2016–2017 ble målprisen økt med ytterligere 9 øre per kg, men med stort overskudd i markedet ser det ikke ut til å være mulig å ta ut målprisen. Per januar 2017 forventer Nortura at oppnådd pris 20 for avtaleåret 2016–2017 vil ende 50 øre under målpris. Omsetningsavgiften for gris ble økt med 10 øre, til kr 0,50 per kg, ved inngangen til 2016. Med bakgrunn i det økende overskuddet i markedet, ble avgiften økt ytterligere fra juli, til kr 1 per kg. Overskudd av svinekjøtt ga stor eksport – importen noe ned Overskuddssituasjonen i markedet for svinekjøtt i 2016 bidro til at eksporten av svinekjøtt økte med 73 prosent, til ca. 5 650 tonn, jf. Tabell 6. Av det eksporterte kvantumet var 56 prosent ordinært ubearbeidet svinekjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.03. Nær 2 000 tonn ble eksportert som en del av markedsreguleringen, mot 165 tonn året før. Landbruksdirektoratet anslår at om lag 1 600 tonn ubearbeidet svinekjøtt ble eksportert for utenlands bearbeiding (UB) i 2015. Kjøttet som blir eksportert gjennom UB-ordningen, blir gjeninnført til Norge som saltet/speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10, eller som pølser og andre kjøttprodukter under posisjon 16.01–02. Om lag 1 200 tonn av importen var saltet og speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10. Dette kvantumet omfatter blant annet 399 tonn skinke innenfor EU-kvoten på 400 tonn, samt ca. 280 tonn saltet/speket kjøtt importert til ordinær toll. Landbruksdirektoratet anslår at vel 500 tonn var svinekjøtt gjeninnført under UB-ordningen. Resten av kjøttet som ble eksportert til UB, ble importert som bearbeidede kjøttvarer under tolltariffens posisjon 16.01–16.02. Tonn Importen av svinekjøtt endte på vel 2 000 tonn, om lag 500 tonn mindre enn året før. Den viktigste årsaken til nedgangen var at det ikke ble importert sideflesk med bein til nedsatt toll i 2016, mens det i 2015 ble importert nær 400 tonn sideflesk under tollnedsettelser før jul, jf. Figur 16. Ordinært ubearbeidet svinekjøtt under tolltariffens posisjon 02.03 utgjorde om lag 800 tonn av den samlede importen. Av dette kvantumet ble 598 tonn importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn, mens 5 tonn kom innenfor WTO-kvoten på 1 381 tonn. 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Import av sideflesk med bein Figur 16: Import av sideflesk med bein i årene 2010–2016. Tonn ______ 19 Se detaljer i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016) 20 Akkumulert noteringspris. Se forklaring i ordliste 36 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Overskudd også i 2017 I Norturas prognose fra januar 2017 21 er det ventet at produksjonen av svinekjøtt vil ende på om lag samme nivå i år som i 2016. Samtidig er det ventet en begrenset salgsøkning på 0,5 prosent. Dersom produksjonen og salget utvikler seg slik Nortura forventer, kan det gå mot et overskudd av gris på om lag 1 600 tonn i 2017. 3.3 Økt produksjon av storfekjøtt, men fortsatt stor import Høyere slaktevekter og flere voksne storfe til slakt I likhet med årene før, var det i 2016 et stort underskudd av storfekjøtt i det norske markedet. Etter en salgsvekst på hele 10 prosent i 2015, dekker norsk produksjon nå under 80 prosent av etterspørselen etter storfekjøtt. I 2016 økte imidlertid produksjonen av storfekjøtt sterkere enn salget, slik at markedsbalansen ble noe bedre enn året før. Kvalitetstilskudd på storfe I jordbruksavtalen for 2013–2014 ble det etablert et kvalitetstilskudd for storfe. Formålet med tilskuddet er å stimulere til økt produksjon gjennom flere dyr og økte slaktevekter per dyr. Tilskuddet kan gis til produsent på all storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av slaktekategorien ku. Kvalitetstilskuddet beregnes ut ifra antall kg slakt som omsettes, multiplisert med en sats fastsatt i henhold til jordbruksavtalen. Satsen ble fastsatt til kr 4,00 per kg for 2016, mens satsen i 2017 er differensiert slik at det utbetales kr 3,00 per kg for storfe kvalitet O og kr 7,00 per kg for kvalitet O+ og bedre. Som det går fram av Tabell 7, gikk produksjonen av storfekjøtt opp med 3 prosent, til om lag 81 700 tonn. Veksten ser ut til å skyldes en kombinasjon av at det ble slaktet flere okser og kyr, og at slaktevektene for de ulike storfekategoriene gikk opp. Slaktevektene for okse økte mest. En økende andel kjøttfe i storfebestanden og kvalitetstilskuddet for storfeslakt (se faktaboks), er faktorer som har gitt høyere slaktevekter for okse de siste årene. En sterk nedgang i tallet på slaktede kalver de siste to årene har bidratt til at det blir flere voksne storfe til slakt. Til tross for noe bedre markedsbalanse enn i 2015, var det samlede underskuddet av storfekjøtt for året på om lag 15 600 tonn, etter import innenfor kvoter og tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland. Uten storfekjøtt på reguleringslager, jf. tabell i faktaboks, ble underskuddet dekt gjennom import av storfekjøtt til nedsatt toll. Storfekjøtt på reguleringslager i 2016. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn Hele/ halve slakt Skåret vare 1 0 0 0 15 0 0 0 31 0 0 0 41 21 0 21 52 21 0 21 Uke Tollen på hele/halve slakt av storfe var nedsatt ved inngangen til året, og den generelle tollnedsettelsen (se ordliste) ble videreført fram til 13. september, da det var full dekning med norsk storfekjøtt. Mot slutten av november var det igjen lite norsk vare, og det ble iverksatt ny generell tollnedsettelse fra 22. november. Denne tollnedsettelsen ble videreført inn i 2017. På grunn av tilstrekkelig dekning med Totalt Kilde: Totalmarked kjøtt og egg, Nortura ______ 21 Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg per januar 2017. http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html Markedsrapport 2016 37 Landbruksdirektoratet biff og filet i markedet, ble det ikke iverksatt tollnedsettelse på bakpart/pistol i 2016. Planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe var kr 58,70 per kg i første halvår 2016, og ble økt til kr 59,20 per kg i andre halvår 2016. For begge de to halvårene endte den akkumulerte noteringsprisen tett oppunder planlagt gjennomsnittlig engrospris. 22 Tabell 7: Produksjon og handel1 av storfe i 2007 og 2014–2016. Tonn 2 Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel3 2007 84 674 9 419 518 93 575 90 % 2014 78 597 11 555 275 89 877 87 % 2015 79 671 22 366 255 101 782 78 % 2016 Endring siste år 81 674 3% 21 518 -4 % 171 -33 % 103 021 1% 79 % 1% 1Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall av storfe under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert bearbeidede kjøttvarer av storfe under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02. 2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstallene inkluderer slakt som går i retur til produsent for privat forbruk eller omsetning utenfor engrosleddet. 3I beregningen av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene. Økning i antallet kyr gir grunnlag for vekst i norsk storfekjøttproduksjon Den norske produksjonen av storfekjøtt har lenge vært betydelig mindre enn forbruket. Mens engrossalget av storfekjøtt har økt med nær 15 prosent siden 2001, er produksjonen gått ned med nesten 5 prosent i samme periode. Norsk storfekjøttproduksjon er sterkt knyttet til melkeproduksjonen, og det har vært lite vanlig å drive spesialisert storfekjøttproduksjon. En nedgang i melkeproduksjonen rundt år 2000 23 og økende ytelse hos norske melkekyr, har ført til at det er blitt behov for færre melkekyr i Norge, og tallet på melkekyr er gått ned. Bestanden av ammekyr til spesialisert storfekjøttproduksjon er gått opp i samme periode, men veksten har ikke vært tilstrekkelig til å utjevne nedgangen i melkekubestanden. Den samlede bestanden av mordyr (kyr) er dermed blitt mindre. Uten vekst i mordyrtallet har ikke produksjonen av storfekjøtt kunnet følge salgsutviklingen. Figur 17 viser utviklingen i tallet på melkekyr og ammekyr siden 1999, sammenstilt med norsk produksjon og import av storfekjøtt. Som det går fram av den blå linja for totalt antall kyr, har den negative utviklingen i kubestanden nå stoppet opp. I 2015 og 2016 utlignet veksten i ammekubestanden nedgangen i tallet på melkekyr, og det samlede kutallet økte. Tall fra søknader om produksjonstilskudd fra Landbruksdirektoratet, viser at det per 31. juli 2016 var om lag 150 flere søkere (produsenter) med ammekyr for spesialisert storfekjøttproduksjon enn i 2014. Antallet ammekyr økte ______ 22 Som vedlegg bakerst i rapporten finner du oversikt over oppnådde priser i kjøttsektoren i andre halvår 2016. Les for øvrig om prisutviklingen for storfe i første halvår 2016 i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016). 23I perioden 1998–2001 ble det inndratt melkekvoter på i alt 175 mill. liter. "Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter" (Partssammensatt arbeidsgruppe, 2007). https://evalueringsportalen.no/evaluering/evaluering-av-omsetningsordningen-for-melkekvoter 38 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet med 9 500 i samme periode. Flere norske kyr legger grunnlaget for økt storfekjøttproduksjon de neste årene. 400 000 120 000 350 000 100 000 80 000 250 000 200 000 60 000 150 000 Tonn Antall dyr 300 000 40 000 100 000 20 000 50 000 0 0 1999 2001 2003 2005 2007 Norsk produksjon av storfekjøtt Melkekyr per 31. juli Kyr i alt 2009 2011 2013 2015 Import av storfekjøtt Ammekyr for kjøttprod. per 31. juli Engrossalg storfekjøtt Figur 17: Utviklingen i antall mordyr (kyr), norsk produksjon og import av storfekjøtt 1999–2016. Tall i stykk og tonn Kilde: Landbruksdirektoratet/NIBIO, SSB, Totalmarked kjøtt og egg Nok et år med stor import av storfekjøtt Som vist i Tabell 7, gikk importen av storfekjøtt i 2016 ned med om lag 6 prosent fra den rekordstore importen året før, som følge av at det var noe bedre markedsbalanse. Nær 100 prosent av importen var ordinært ubearbeidet storfekjøtt under tolltariffens posisjon 02.01 og 02.02, og av dette var ca. 15 800 tonn hele/halve slakt importert under generelle tollnedsettelser. Fordelingen av importen innenfor kvoter og generelle tollnedsettelser er vist i Figur 18. Den samlede importen omfattet også 1 071 24 tonn storfekjøtt importert innenfor WTO-kvoten på 1 084 tonn og hele EU-kvoten på 900 tonn. Det ble også til sammen importert 3 688 tonn storfekjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland. Swaziland eksporterte 488 tonn innenfor sitt tollfrie eksportkvantum til Norge på 500 tonn, mens importen fra Namibia og Botswana kom innenfor deres kvote på 500 tonn og ordningen der disse landene har et tak for tollfri import på 2 700 tonn. I tillegg importerte Norge 245 tonn biffer og fileter innenfor GSP-kvoten 25 til en tollsats på kr 107,11 per kg. Det ble også eksportert 171 tonn storfekjøtt fra Norge i 2015. Landbruksdirektoratet anslår at om lag 100 tonn av eksportkvantumet ble ført ut under ordningen for utenlands bearbeiding (UB). Dette kjøttet tas inn igjen til Norge som tørket/saltet/speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10, eller som bearbeidede kjøttvarer (eksempelvis pølser og kjøttboller) under tolltariffens posisjon 16.01 og 16.02. ______ 24 Utbeinet kjøtt er oppjustert med omregningsfaktor 25 Importkvote på 500 kg biffer og fileter gjennom ordningen Generalized System of Preferences (GSP), der den tidligere tollsatsen for GSP-land er beholdt. Opprettet med virkning fra 1.1.2013. Markedsrapport 2016 39 Landbruksdirektoratet 25 000 Tonn 20 000 15 000 10 000 5 000 2011 Generelle tollnedsettelser 2012 2013 SACU-import 2014 WTO-kvote 2015 EU-kvote 2016 Annen import Figur 18: Importen av storfekjøtt i årene 2011–2016 fordelt på ulike kvoter og importordninger. Tonn SACU-importen 26 omfatter samlet import fra Namibia, Botswana og Swaziland innenfor de tre ordningene disse landene kan eksportere til sammen 3 700 tonn storfekjøtt tollfritt til Norge. Videre vekst i produksjonen i 2017 I Norturas prognose fra januar 2017, er det forventet at produksjonen av storfekjøtt vil øke med ytterligere 2 prosent, tilsvarende ca. 1 900 tonn, i 2017. Produksjonsøkningen drives av vekst i tallet på okser til slakt og høyere slaktevekter, spesielt for denne storfekategorien. I prognosen er det ventet beskjeden salgsøkning, og det ser ut til at markedsbalansen styrkes sammenlignet med 2016. Dersom produksjonen og salget utvikler seg slik det er forventet i prognosen, går det mot et underskudd på 12 400 tonn etter import innenfor kvoter og tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland. 27 ______ 26 SACU er betegnelsen på Den sørafrikanske tollunion, som består av Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland 27 Totalmarked kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017. http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html 40 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 3.4 Økende overskudd i markedet for lammekjøtt Flere lam til slakt, men lavere vekter dempet produksjonsveksten Den norske produksjonen av lammekjøtt har i flere år vært mindre enn etterspørselen, og flere ganger i løpet av det siste tiåret har norskprodusert andel lammekjøtt i markedet ligget under 90 prosent. Økning i dyrebestanden og høyere slaktevekter førte imidlertid til at andelen norsk lammekjøtt økte i 2014. De siste to årene har en sterk salgsnedgang parallelt med økt produksjon av lammekjøtt ført til at det har utviklet seg en krevende overskuddssituasjon i markedet. Saue- og lammekjøtt på reguleringslager i 2016. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn Uke Hele/ halve slakt Skåre vare Totalt 1 1 433 0 1 433 15 1 990 0 1 990 En sterk økning i tallet på sau er driveren bak de siste årenes produksjonsvekst for lam. Ved beiteslipp i 2016 var bestan31 1 704 0 1 704 den av sau og lam ca. 4 prosent større enn på samme tids41 2 281 0 2 281 punkt i 2015. Med et betydelig reguleringslager av lam52 3 208 0 3 208 mekjøtt etter slaktesesongen 2015 og forventning om økende Kilde: Totalmarked kjøtt og egg, Nortura overskudd i markedet, søkte markedsregulator Nortura i 2016 å begrense slaktevektene og gjøre mer lammeslakt tilgjengelig for salg i starten av lammesesongen. Blant annet la Nortura en prisløype for høsten 2016 der prisen ble trappet ned ukentlig gjennom september for å stimulere produsentene til å levere lam til slakt tidligere enn vanlig. Tabell 8: Produksjon og handel1 av lammekjøtt i 2007 og 2014–2016. Tonn Norsk produksjon2 + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel3 2007 23 425 2 690 81 26 035 90 % 2014 24 154 2 394 28 26 520 91 % 2015 25 583 1 605 14 27 174 94 % 2016 25 987 875 9 26 852 97 % Endring siste år 2% -46 % -34 % -1 % 3% 1Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall av sau/lam under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert bearbeidede kjøttvarer av sau/lam under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02. 2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstallene inkluderer slakt som går i retur til produsent for privat forbruk eller omsetning utenfor engrosleddet.. 3 I beregning av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene. Lavere slaktevekter for både sau og lam bidro til at produksjonsveksten i 2016 ble begrenset til nær 2 prosent, som vist i Tabell 8. Imidlertid gikk engrossalget av lammekjøtt ned med nærmere 4 prosent, og var lavere enn produksjonen 28. Gjennom høsten økte reguleringslageret av saue- og lammekjøtt ______ 28Totalmarked kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017. http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html Markedsrapport 2016 41 Landbruksdirektoratet betydelig, jf. tabell i faktaboks. Året endte i et overskudd på i underkant av 1 800 tonn, etter at det var importert nær 900 tonn lammekjøtt innenfor kvoter. Ved utgangen av 2016 lå det over 3 200 tonn kjøtt av sau og lam på reguleringslager. Det er et betydelig overskudd i et marked på 25 000–26 000 tonn. Lavere pris og høyere frysefradrag Overskuddssituasjonen gjorde det nødvendig å sette ned prisen på lammekjøtt i 2016. I mars 2016 satte markedsregulator Nortura ned planlagt gjennomsnittlig engrospris for første halvår 2016 fra kr 70,50 per kg til kr 69,60 per kg. For andre halvår 2016 ble planlagt gjennomsnittlig engrospris satt ned ytterligere, til kr 67,60 per kg. Den fastsatte prisen ble oppnådd i første halvår, mens akkumulert noteringspris endte noe under planlagt gjennomsnittlig engrospris i andre halvår. 29 Med bakgrunn i at det ligger betydelige mengder fryst saue- og lammekjøtt på reguleringslager, er frysefradraget på sau og lam økt flere ganger i løpet av det siste året. Frysefradraget trekkes fra engrosprisen, slik at fryst saue- og lammekjøtt fra lager selges til en redusert pris. Overskudd ga liten import av lammekjøtt – ingen generelle tollnedsettelser Importen av sau/lam gikk ned for andre år på rad, som en følge av økt norsk produksjon og mindre behov for å supplere markedet med importert lammekjøtt. Nær 100 prosent av importen var ordinært ubearbeidet kjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.04. Kun en liten andel av importen var speket/saltet lammekjøtt under tolltariffens posisjon 02.10. Som vist i Figur 19, ble det ikke importert lammekjøtt innenfor generelle tollnedsettelser i 2016. Import innenfor den årlige importkvoten på 600 tonn fra Island utgjorde 547 tonn, mens det ble importert ca. 140 tonn beinfritt lammekjøtt fra Namibia innenfor ordningen der Namibia, Botswana og Swaziland kan eksportere opp til 400 tonn lammekjøtt tollfritt til Norge per år. I tillegg ble det importert ca. 164 tonn lammekjøtt med og uten bein innenfor WTO-kvoten på 208 tonn. Det ble også eksportert 9 tonn lammekjøtt. Av dette lille kvantumet var vel 7 tonn speket eller saltet kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10. ______ 29 Som oversikt over oppnådde priser i kjøttsektoren i andre halvår 2016 i vedlegget. Les for øvrig om prisutviklingen for lam i første halvår 2016 i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016). 42 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 3 500 Tonn 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2011 2012 Generelle tollnedsettelser 2013 Kvote Island 2014 WTO-kvote 2015 Tollfritt SACU 2016 Annen import Figur 19: Importen av lammekjøtt i perioden 2011–2016 fordelt på ulike kvoter og importordninger. Tonn Tollfri import fra SACU omfatter import innenfor ordningen der Namibia, Botswana og Swaziland kan eksportere 400 tonn saue- og lammekjøtt til Norge per år. Nytt overskudd av lammekjøtt i 2017 I markedsregulators prognoser for 2017 er både produksjonen og salget av lammekjøtt forventet å øke. Foreløpig er det ventet en sterkere vekst i salget enn produksjonen, og det ser dermed ut til at overskuddet i markedet vil bli noe mindre enn i 2016. Året ser ut til å ende i et overskudd på 1 300 tonn etter import innenfor kvoter og ordningen med tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland. I tillegg kommer lageret av lammekjøtt som var på over 3 200 tonn ved inngangen til 2017. 30 3.5 Vekst i kyllingsektoren i 2016 Produksjonen av kyllingkjøtt opp 7 prosent Markedet for kyllingkjøtt fikk en oppsving i 2016, etter en periode med lavt salg og sterk nedgang i produksjonen. Salget av kyllingkjøtt begynte å gå ned i 2. tertial 2014, og det ble nødvendig å redusere produksjonen kraftig i 2015 for å tilpasse produksjonsmengden til etterspørselen. Medieoppmerksomhet rundt antibiotikaresistente bakterier i kylling bidro til nedgangen i markedet fra høsten 2014. I 2016 snudde imidlertid den negative salgsutviklingen for kyllingkjøtt, og det ble grunnlag for igjen å øke produksjonen. Sterkest var salgsveksten i tredje tertial 2016, da engrossalget begynte å nærme seg nivået fra før salgsnedgangen i 2014. Salgsøkningen la grunnlag for en produksjonsøkning på 7,4 ______ 30 Totalmarked kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017: http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html Markedsrapport 2016 43 Landbruksdirektoratet prosent. Mens antallet slaktede kyllinger økte med nær 4 prosent fra året før, gikk den gjennomsnittlige slaktevekta opp med vel 3 prosent. Til tross for betydelig vekst det siste året, er produksjonen fortsatt et stykke under nivået fra 2014, jf. Tabell 9. Debatten rundt antibiotikaresistens bidro til at alle markedsaktørene i 2015 lanserte kyllingkjøtt produsert uten bruk av det antibakterielle fôrtilsettingsmiddelet narasin. Bruken av dette middelet fases nå ut, og det meste av norsk kyllingkjøtt ble i 2016 produsert uten narasin. Veksten i salget og produksjonen av kyllingkjøtt er forventet å fortsette i 2017. Tabell 9: Produksjon og handel1 av kylling i 2007 og 2014–2016. Tonn Norsk produksjon2 + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel3 2007 60 969 55 365 60 659 100 % 2014 93 549 306 3 743 90 112 100 % 2015 80 325 623 1 476 79 471 99 % 2016 86 305 724 965 86 064 99 % Endring siste år 7% 16 % -35 % 8% - 1Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall av kylling under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert bearbeidede kjøttvarer av kylling under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02. 2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. 3 I beregning av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene. Lite behov for å eksportere kylling i 2016 Interessen for å importere fjørfekjøtt er generelt lav. Dette skyldes både at den norske produksjonen av kyllingkjøtt er stor, og at fjørfesektoren i Norge har en gunstig sykdomssituasjon sammenlignet med andre land. Med større etterspørsel økte importen av kyllingkjøtt med ca. 100 tonn i 2016, til 724 tonn. Om lag 630 tonn ble importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 800 tonn per år. Det gir en utnyttelsesgrad på 79 prosent for denne kvoten. Videre ble det importert nær 70 tonn kyllingkjøtt innenfor WTOkvoten på 221 tonn, en økning på 60 tonn fra året før. Det ble òg importert ca. 8 tonn kyllingkjøtt til ordinær toll. Import- og eksportmengdene som framkommer i Tabell 9, er kyllingkjøtt som ikke er bearbeidet, og som ligger under kapittel 2 i tolltariffen. I tillegg importerer vi bearbeidede kyllingprodukter under kapittel 16. Mesteparten av dette er norsk kyllingkjøtt som gjeninnføres til Norge gjennom ordningen for utenlands bearbeiding (UB). Eksporten av kyllingkjøtt gikk ned med om lag 500 tonn i 2016. Landbruksdirektoratet anslår at eksporten av kyllingkjøtt til UB var på vel 500 tonn, mens det resterende eksportkvantumet var ordinær eksport av kyllingkjøtt det er overskudd av i det norske markedet. Eksporten av kylling som følge av overskudd ble halvert i 2016, sammenlignet med året før. 44 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Fortsatt lave noteringspriser på kylling En nedadgående utvikling i engrosprisnoteringene for kyllingkjøtt har ført til at referanseprisen på kylling er satt ned de to siste avtaleårene. Referanseprisen for avtaleåret 2016–2017 er kr 29,46 per kg. Ved utgangen av 2016 var den akkumulerte noteringsprisen kr 28,35 per kg, dvs. kr 1,11 under referanseprisen. Etter å ha økt jevnt siden 2007, gikk noteringsprisen for kylling ned fra januar 2015. Bakgrunnen for prisnedgangen var reduserte kostnader i slakteri- og foredlingsleddet, men det ser også ut til at markedssituasjonen i 2015 bidro til å holde prisene på et lavt nivå. Salgsvekst til tross – ved inngangen til 2017 er noteringsprisene for kylling på sitt laveste siden 2010. Dette gjenspeiler først og fremst ytterligere effektivisering og kostnadsreduksjon i slakteri- og foredlingslinja. 3.6 Etterlengtet bedring i eggmarkedet Tomt reguleringslager i høst For første gang etter omstruktureringen av eggsektoren i 201231 ser vi en etterlengtet bedring i eggmarkedet. Dette skyldes en nedgang i antall klekte verpekyllinger i 2015, økt salg i 2016 og markedsregulering gjennom førtidsslakting. Antall klekte verpekyllinger gikk ned med 2,2 prosent i 2015 sammenlignet med 2014, noe som hadde en positiv virkning på produksjonen i 2016. Dette ga færre verpehøner i produksjon. Engrossalget gikk opp 3,1 prosent i 2016, delvis grunnet økt markedsføring av egg 32. På grunn av stor overkapasitet ga Omsetningsrådet tillatelse til å ta ut inntil 2 000 tonn ved førtidsslakting i 2016 f.o.m. uke 48 i 2015. Tilførslene av egg ble redusert med 737 tonn gjennom førtidsslakting i de fem første månedene av 2016. Som en konsekvens av dette, økte tilførslene med kun 0,9 prosent fra året før. Se Tabell 10 for detaljert informasjon og historikk. Tabell 10: Tilførsler og engrossalg av egg 2012–2016. Tonn Tilførsler til eggpakkerier 2012 58 095 2013 59 491 2014 60 454 2015 60 662 2016 61 487 Engrossalg 58 191 58 972 60 587 60 439 62 304 Differanse tilførsler og engrossalg Beregnet reduserte mengder produsert pga. førtidsslakt -95 519 -134 247 -80 0 1 164 1 124 2 233 737 Kilde: Engrossalg oppgitt av Totalmarked kjøtt og egg, Nortura. ______ 31Omstruktureringen fulgte av regelverksendring på europeisk og nasjonalt nivå. 32 Omsetningsrådet innvilget 5 mill. kroner ekstra i budsjettet til Opplysningskontoret for kjøtt og egg for henholdsvis 2016 og 2017 som en ekstra satsing på egg. Markedsrapport 2016 45 Landbruksdirektoratet Som en del av markedsreguleringen for egg har aktørene mulighet til å få priskompensasjon ved innenlands produksjon av skilleprodukter. Dette kompenseres med en fastsatt sats for salg av eggeplomme og/eller eggehvite både innenlands og utenlands. De senere årene er det kun eggehviten som er blitt kompensert, da eggeplomme er et attraktivt produkt i markedet. Det ble i 2016 gitt priskompensasjon for om lag 1 505 tonn eggehvite. Engrossalget er en beregning med utgangspunkt i tilførslene, justert for import og eksport av skallegg (ferske hønseegg), samt lagerendringer for egg og eggprodukter m.m. For å få et totalbilde på tilgjengelig mengde egg og eggprodukter i markedet, må man i tillegg til differansen vist i tabellen ta hensyn til lagrene av egg og eggprodukter. 1000 900 800 700 Tonn 600 500 400 300 200 100 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 Uke 2016 2015 2014 Figur 20: Reguleringslager av skallegg i 2014–2016. Tonn Kilde: Totalmarked kjøtt og egg De siste årene har det periodevis vært mye skallegg på reguleringslager som følge av overskuddet. På grunn av markedsregulerende tiltak, samt økning i salget av egg, har det vært mindre egg på reguleringslageret i 2016 enn tidligere år. Ved inngangen til 2016 var lageret på 203 tonn. På det meste var lageret i 2016 på 271 tonn i uke seks, jf. Figur 20. Til sammenligning var de største lagrene på 725 tonn i 2015 og 800 tonn i 2014. F.o.m. uke 38 i 2016 var lageret tomt, og det var behov for import av egg til produksjon av eggprodukter. Det er seks eggpakkerier i Norge. To av dem dominerer markedet, og har en samlet markedsandel på 88 prosent. Markedsregulator Nortura er den desidert største. I tillegg til salg gjennom eggpakkeriene, selges det betydelige mengder egg direkte fra gården, gjennom Bondens marked eller andre kanaler for direktesalg. Direktesalget har økt betydelig de siste årene. Direktesalget i 2015 var på ca. 6 630 tonn, om lag 70 tonn lavere enn i 2014. Tall for direktesalg er ikke endelige for 2016. Se Tabell 11 for detaljert oversikt over utviklingen av direktesalget. 46 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 11: Utvikling av direktesalg av egg i perioden 2009–2015. Kg År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Direktesalg 4 404 500 3 662 713 5 444 857 5 944 583 6 701 394 6 628 522 Endring fra året før 5,6 % -16,8 % 48,7 % 9,2 % 12,7 % -1 % Kilde: Landbruksdirektoratet Lite internasjonal handel med egg og eggprodukter Egg er et produkt som først og fremst produseres for innenlands konsum, og det er derfor lite internasjonal handel med egg og eggprodukter. Markedssituasjonen i Norge påvirker import og eksport i liten grad. Eksport er tidligere blitt brukt som et markedsregulerende tiltak33. Etter omlegging til volummodellen er eksport som reguleringstiltak ikke lenger mulig. Norge produserer salmonellafrie egg 34 i mengder som er tilstrekkelig for å dekke eget forbruk. Det er derfor lite behov for å importere egg, og faren for salmonellasmitte gjør importen av ferske egg fra de fleste land lite aktuelt. Det er likevel behov for noe import av skallegg for å supplere norsk produksjon av eggprodukter i perioder. I 2011 og 2012, da eggsektoren var under omstilling, var importen av egg spesielt høy. I 2016 importerte Norge tre ganger mer egg enn i 2015. Årsaken er den positive utviklingen i markedet, jf. avsnitt 3.6.1. I motsetning til 2015, da mesteparten av skalleggimporten kom fra Polen, importerte Norge i 2016 mest fra Danmark og minimale mengder fra Sverige, Estland, Tyskland og noen andre europeisk land. Se for øvrig Tabell 12. Det foregår også noe utenlands bearbeiding (UB) av eggprodukter i Danmark og Sverige. Gjennom UB sendes skallegg ut som råvare og tas inn som bearbeidede/konserverte eggprodukter. Av den totale importen i 2016 var ca. 3 prosent gjeninnførsel av varer etter bearbeiding og 96 prosent vanlig import av egg med eller uten skall. Ca. 1 prosent er varer som sendes til den norske delen av kontinentalsokkelen, norskeide fartøy, fly, Svalbard og Jan Mayen. I 2016 gikk ca. 8 prosent av eksporten til utenlands bearbeiding, mens størstedelen på 92 prosent var vanlig eksport av konsumegg. Norge har en tollfri EU-kvote for import av 290 tonn konsum- og produksjonsegg (befruktede egg), samt en WTO-kvote med redusert toll på 1 295 tonn for import av konsumegg. I kalenderåret 2016 ble det brukt 86 prosent av EU-kvoten og 32 prosent av WTO-kvoten. ______ 33 Fram til juli 2013 ble overskudd av egg eksportert som et markedsreguleringstiltak. Det var da reguleringseksport av skallegg, heleggpulver og eggehvite. Reguleringseksport av heleggpulver og eggehvite har vært benyttet hvert år, mens reguleringseksport av skallegg har vært benyttet sjeldnere. I perioder har reguleringseksporten utgjort en betydelig del av total eksport. For å oppfylle forpliktelser i hht. WTO-avtalen ble blant annet egg tatt ut av målprissystemet og over i volummodellen fra og med avtaleåret 2013–2014. Reguleringseksport er ikke et tilgjengelig virkemiddel i volummodellen. 34 Det er kun Sverige, Danmark, Finland og Norge som produserer salmonellafrie egg i Europa. Markedsrapport 2016 47 Landbruksdirektoratet Tabell 12: Import og eksport av egg og eggprodukter 2012–2016. Kg Import Ferske hønseegg (skallegg) 2012 1 187 472 2013 220 832 2014 329 610 2015 202 648 2016 697 460 Eggeplommer, tørket Eggeplommer, ellers Helegg, tørket Helegg, ellers Eggalbumin (eggehvite), tørket Eggalbumin (eggehvite), ellers 4 210 7 950 114 155 64 316 123 12 30 18 340 28 830 73 398 16 35 0 26 361 42 603 76 088 20 38 32 20 420 30 524 92 522 43 37 285 13 105 29 351 99 188 173 Eksport Ferske hønseegg (skallegg) Eggeplommer, ellers Helegg, tørket Helegg, ellers Eggalbumin (eggehvite), tørket Eggalbumin (eggehvite), ellers 2012 296 110 9 000 7 955 7 907 1 081 527 2013 68 519 110 835 12 256 1 230 870 2014 100 383 100 853 1 102 592 2015 159 164 182 1 185 2 025 1 113 133 2016 60 801 39 900 40 627 6 350 1 142 900 Kilde: SSBs handelsstatistikk. Tallene refererer til handel med hele egg, egg uten skall og deler av egg på tolltariffens posisjon 04.07 og 04.08, samt eggalbumin på posisjon 35.05. Eggprisene øker Produsent- og engrosprisene på egg fra ulike driftsformer og spesialiteter er differensiert på grunnlag av ulike driftskostnader og ulike behov i markedet. På grunn av bedre markedssituasjon, ble planlagt gjennomsnittlig engrospris satt opp fra andre halvår 2016. Planlagt gjennomsnittlig engrospris blir satt av markedsregulator for et halvår om gangen. For første halvår 2016 ble den satt til kr 18,40 per kg, og var uendret fra andre halvår 2015. I andre halvår 2016 ble den satt opp med 20 øre. Prisnoteringen omfatter alle egg av klasse A, dvs. forbrukerkvalitet, med unntak av økologiske egg. Oppnådd pris for første halvår 2016 endte 13 øre under planlagt gjennomsnittlig engrospris for perioden, mens avviket var 16 øre under for andre halvår. Se for øvrig Målprisrapport 2015–2016 35. Produsentprisen, dvs. prisen som eggpakkeriet betaler til produsentene for innleverte egg, ble satt opp i januar og juli 2016 av markedsregulator Nortura. Produsentprisen gikk opp med 11 øre f.o.m. 1. januar 2016 til kr 13,45 per kg. På grunn av økt engrospris og redusert omsetningsavgift ble produsentprisen satt ytterligere 35 øre opp til kr 13,80 per kg f.o.m. 4. juli 2016. Omsetningsavgiften på egg var kr 1,00 per kg fra 1. juli 2015 til 1. juli 2016, da den ble satt ned til 80 øre per kg. ______ 35 48 Målprisrapport 2015–2015 (Landbruksdirektoratet, 2016). Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 4 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Hovedtrekk Sesongen 2016 hadde en fin oppstart, men utviklet seg litt ulikt for grønnsaksvekstene. For noen var det kvalitetsutfordringer og varierende grad av balanse i markedet. Ved årsskiftet hadde kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple oppnådd et prisuttak i markedet som ligger over målpris. Det er første gang på lenge at en oppnår målpris for agurk. For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. mindre enn hva målprisen gir mulighet for, mens det samlede prisuttaket for grønnsaker og frukt var 7,1 mill. kroner lavere. Værforhold som førte til ujevne tilførsler av grønnsaker, påvirket produktprisen. Det samme gjorde varierende etterspørsel og importpriser. For poteter ble ikke målpris oppnådd, fordi avlingene ble store, men omsetningen av norske poteter økte samtidig mye i første halvdel av avtaleåret 2016–2017. Fruktsesongen var bedre enn året før, men produksjonen dekker langt i fra etterspørselen. Bærsesongen bidro med fine bær, men i begrensede mengder, grunnet sykdommer og skadedyr. 4.1 Produksjonsplanlegging, værforhold og import påvirker grøntmarkedet Markedet for frukt og grønnsaker skiller seg på mange måter fra øvrige markeder i norsk jordbruks- og matproduksjon. Det er den sektoren i landbruket som har størst importkonkurranse, og videre foreligger det ingen form for mottaks- eller forsyningsplikt som kan sammenlignes med ordningene for kjøtt, melk eller korn. Verdikjeden har i tillegg få virkemidler til å regulere markedet. For ferske produkter er det to hovedmarkeder, dagligvaremarkedet (konsum) og industri. Det er et tett samarbeid mellom grossister og produsentorganisasjoner. Grossistene bestiller varer hos de produsentorganisasjonene som de samarbeider med, basert på prognoser for etterspørsel fra dagligvarehandelen. Tilgangen på norske ferskvarer påvirkes av produksjonsplanlegging og værforhold, samt en del andre faktorer. Variasjoner i værforhold kan føre til at det med få dagers mellomrom er mangel på produkter og deretter overskudd. For enkelte produkter kan det derfor oppstå en periode med overskudd, selv om tilførslene er for små for sesongen eller året under ett. Norsk produksjon av frukt og grønnsaker må tilpasse eget tilbud til konkurrerende import. Sektoren for poteter, grønnsaker, frukt og bær har et stort mangfold av produkter og kvaliteter. Målpriser settes for et fåtall produkter, dvs. matpotet, ti grønnsaker og epler. 36 Flere faktorer bidrar til å bestemme produsentpris: etterspørsel fra grossister, tilgangsprognoser eller faktiske tilførsler fra produsentene og tilgjengelige priser på importprodukter. Dersom det oppstår f.eks. etterspørselssvikt og ubalanse i markedet for produkter som ikke kan lagres, er det vanlig å dumpe prisene eller unngå å høste produktene. Raske skiftninger i værforhold kan derfor føre til raske prissvingninger. I 2016 ______ 36 Les om prisutviklingen for målprisvarene i avtaleåret 2015–2016 i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016) Markedsrapport 2016 49 Landbruksdirektoratet skjedde dette for f.eks. isbergsalat, blomkål og tidligkål. Lagringsdyktige produkter er mer robuste mot periodevise svingninger i etterspørsel. Tollvernet er ikke sterkere enn at grossistene står fritt til å velge mellom norske og importerte produkter. Godt samarbeid mellom produsentene og at forbrukerne foretrekker produkter med norsk opprinnelse, er forhold som kan styrke prisen til produsent. Over mange år har det vært en betydelig importvekst for de fleste grønnsaksslagene og matpoteter, inkludert mange av de tradisjonelle grønnsakene som produseres i Norge. For de fleste produkter er det lite som tyder på at importveksten er svekket. For matpoteter er det også import i perioder med god tilgang fra norske produsenter. Høsten 2016 var imidlertid et eksempel på det motsatte, der en samlet verdikjede bidro til å fremme omsetningen av norske poteter, fordi avlingene ble spesielt store. Utviklingen i forbrukermarkedene for hhv. poteter, veksthusgrønnsaker, frilandsgrønnsaker og frukt og bær er omtalt i avsnitt 4.2–4.5. Verdiuttaket i grøntsektoren samt oppnådde priser for målprisvarene per første halvår av avtaleåret 2016–2017 er omtalt i avsnitt 4.6. I avsnitt 4.7 omtaler vi utviklingen i produksjonen av frukt og grønt til norsk bearbeidingsindustri. 4.2 Stor omsetningsvekst for norske poteter Markedet for poteter i 2016 var et resultat av to svært ulike vekstsesonger, med hhv. moderate og rikelige avlinger. Våren 2016 var preget av moderate mengder med norske lagringspoteter fra 2015, små avlinger i Europa og høye importpriser. Nypoteter fra utlandet kom likevel til å utfordre salget av de norske lagringspotetene tidlig denne våren. Ny norsk sesong kom i gang i juni, mens det ennå var mye importerte nypoteter i det norske markedet. Sommerens salg av norske nypoteter forløp likevel med priser over målpris, jf. avsnitt 4.6. Da avlingsprognosene for lagringspotetene ble klare høsten 2016, ble det forespeilet rikelige mengder. Dette førte til en prisnedgang. Avlingene viste seg å bli store, men denne gangen tok en samlet verdikjede grep om mengdene på et tidlig tidspunkt. Betydelig markedsføring og eksponering i butikk bidro til at salget av alle typer norske konsumpoteter økte. For de seks siste månedene av året utgjorde dette en økning på over 9 000 tonn, eller 29 prosent, sammenlignet med samme periode i 2015. Vanlige poteter alene økte med 26 prosent. Importen gikk samtidig ned. Stadig flere sorter, varianter, størrelser og innbydende pakningstyper av poteter er tilgjengelig fra norske produsenter. Dette har samlet sett bidratt til å redusere ønsket og behovet for import. Omsetningen av delikatessepoteter gikk eksempelvis opp fra 26 tonn i 2015 til 635 tonn i 2016, mens vanlige poteter økte med 1 300 tonn, til nær 51 000 tonn. Selv om forbrukerne kjøpte betydelig mer norske poteter på slutten av året, viste samtidig importen en vekst på over 11 000 tonn på årsbasis, til nær 60 000 tonn. Det er grunn til å tro at industripoteter utgjorde mesteparten av mengdene, jf. avsnitt 4.7.3. 4.3 Mer norske agurker, men økt import I vintermånedene blir agurker produsert i fri konkurranse med import, som er tollfri på den tiden av året. Flere norske aktører har fattet interesse for vinterproduksjon av agurker, og leveransene var noe høyere i 2016 enn året før. Det er etterspørsel etter agurkene, og kvaliteten har vært god. I overgangen til full norsk produksjon om våren er det behov for suppleringsimport. Som tidligere var 50 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet importprisen styrende for den norske prisfastsettelsen. Etter hvert bidro norsk overproduksjon til en periode med lageropphopning av agurker, men senere var det god balanse mellom tilbud og etterspørsel. Etter to år med stor omsetningsvekst for agurker, viste 2016 en mer moderat oppgang på 140 tonn, til over 16 400 tonn. Importen hadde samme prosentvise fremgang, til over 8 600 tonn. Verdien av agurker fra EU gikk opp med 10 prosent, noe som tyder på at prisnivået i Europa nok engang økte. 37 I likhet med agurker var det forhåndsbestilte mengder av spesialvarianter av tomater til avtalte priser i vintersesongen. I perioden frem mot hovedsesong og full norsk produksjon i mai, er suppleringsimport av tomater vanlig. I perioden med tollbeskyttelse blir likevel produsentprisen i stor grad styrt av importprisen. Tomatvariantene som tilbys i norsk sesong er mange, og det kommer stadig nyheter i butikkene. I 2016 utgjorde målprisvaren runde tomater under 46 prosent av den totale omsetningen av norske tomater, mot 60 prosent året før. Salget av cherrytomater og noen andre tomatvarianter økte mye. Importen lå stabilt på 25 000 tonn, derav ca. 6 000 tonn i norsk sesong. Verdien av importen i norsk sesong og samlet for året gikk ned i 2016. Siden en stadig økende andel av importen er spesialtomater med høy pris, indikerer dette at prisnivået hos våre viktigste handelspartnere Spania og Nederland gikk ned fra året før. Konkurransen er utfordrende for norske produsenter. 4.4 Lagringssesong møtte sesongstart for noen grønnsaker I mai møttes gammel og ny sesong for grønnsaksproduksjonen. Lagringsgrønnsakene minket, veksthusproduksjonene økte og de første sommergrønnsakene ble høstet. Etter sesongstart for salat, ruccola og spinat kom det snø enkelte steder i landet. Den kalde værtypen utsatte dermed utviklingen av vekster som rabarbra og asparges. Skiftende markedssituasjon for isbergsalat Etter at en kald værtype ga forsinkelser i oppstarten av sesongen, ble den første norske isbergsalaten høstet i midten av mai. Dermed kom avlingene fra Vestlandet og Østlandet mer konsentrert enn normalt, og i løpet av et par uker med finvær ble markedet dekket med norsk vare. Prisene sank betraktelig med de gode tilførslene. Sommeren bar preg av skiftninger mellom stor tilgang eller knapphet, god kvalitet eller kvalitetsutfordringer, laber eller god etterspørsel og salg, værmessige utfordringer, vindskader osv. En stund var det en uvanlig situasjonen ved at Vestlandet ble forsynt med salat fra Østlandet, fordi det var et underskudd i vest. Gode løkavlinger og økt salg Våre viktigste løkvekster, gul og rød kepaløk, hadde en omsetning på nær 20 000 tonn i 2016, en økning på 1 300 tonn eller 7 prosent fra 2015. Oppgangen for rød kepaløk var på hele 18 prosent i ______ 37 Les mer om den internasjonale utviklingen i grøntsektoren i Omverdenrapport 2016 – Omverdenen til norsk landbruk og matindustri (Landbruksdirektoratet, 2017). Markedsrapport 2016 51 Landbruksdirektoratet samme periode. Store lagerbeholdninger av gul kepaløk ble omsatt helt til ny norsk sesong startet med fersk bunteløk i juli 2016. Fra august kom tørket løk på markedet, og det ble raskt full markedsdekning. Innhøsting for lagring pågikk utover i september i tørre og fine forhold i åkeren, slik at kvaliteten ble veldig bra. Markedsforholdene var stabile. Ved årsskiftet var det godt med norsk gul løk på lager, og man kan forvente forsyninger frem mot ny sesong. Mengdene med rødløk var imidlertid noe lavere enn på samme tid i 2015. I løpet av 2016 gikk importen ned for både gul og rød løk. Vårløk viser en forbruksøkning. Omsetningsveksten for norsk vårløk var på 10 prosent fra 2015, etter en tilsvarende oppgang året før. Samtidig økte importkvantumet med 8 prosent i 2016. Det har også vært en verdiøkning på 20 prosent på importen, til mer enn 41 mill. kroner. Sjalottløk dyrkes av et lite antall produsenter, men omsetning utgjorde over 400 tonn i 2016, som var en vekst på 19 prosent fra 2015. Med en gjennomsnittlig pakkepris på kr 6 for 250 gram, gir det en verdi på rundt 10 mill. kr. til produsent. Det har vært en stor importøkning i kvantum og verdi det siste året, og denne løken kommer til Norge i og utenfor norsk sesong. Norsk purre omsettes i et turbulent norsk marked, som primært er forårsaket av at enkelte større produsenter selger billig purre uten leveringsavtaler. Slik har det vært over lengre tid. Parallelt er konkurransen mot importert vare utfordrende. Omsetningen av norsk purre gikk ned i tilsvarende mengder som importen økte, men kiloprisen på importvarene ble i gjennomsnitt høyere i 2016 enn i 2015. Bedret situasjon for hvitkål, turbulent for blomkål Alle kålvekstene ble i større eller mindre grad angrepet av skadedyret kålmøll i vekstsesongen 2016. Verst gikk det utover de tidlige plantingene, og en del av avlingene gikk tapt. Store mengder hvitkål lå på lager vinteren 2016, og førte til at det var norsk kål i markedet til ny sesong startet i første del av mai. Parallelt ble det solgt importert nykål fra Ungarn og Makedonia, noe som bidro til å bremse salget av norsk lagret kål. Omsetningen av norsk nykål var imidlertid bra en stund utover sommeren, med markedsbalanse og god kvalitet. I perioder var kålhodene for store, når mye kål var høsteklar på samme tid, eller nå salget var labert og innhøstingen forsinket. For øvrig var skadedyret kålmøll en utfordring i sommerkålen. I fårikålsesongen er det normalt en betydelig omsetning av kål, men denne lot vente på seg pga. varmt høstvær. Vinterkål for lagring var mindre utsatt for skader fra kålmøll enn de tidligere avlingene. Markedet og kvaliteten var stort sett stabilt frem mot salgstoppen før jul. Det var mindre kål på lager ved årsskiftet 2016–2017 enn de to foregående årene. Blomkål kom på markedet i begynnelsen av juni 2016. Varmt vær ga raskt stor tilgang og lave priser. Overgangen mellom import og norsk sesong var ikke spesielt smidig, slik at det fortsatt var mye importert vare fra Spania og Nederland i butikkhyllene da ny norsk sesong startet. I perioder var det ikke markedsbalanse, med overskudd eller underskudd som resultat. Faktorer som etterspørselssvikt og skadedyrangrep påvirket situasjonen. Til tider var markedet turbulent. Den spesielt varme perioden i september bidro til lageroppbygging og stort leveringspress. Omsetningen for 2016 ble i sum større enn i 2015. Brokkoli følger ofte blomkål i sesongsvingninger. I 2016 fikk de to produktene en lignende start, men de skilte senere lag. Mengdene økte ikke så fort for brokkoli, salget var bra og kvaliteten god. På tross av kålmøllangrep var det nok brokkoli. Det var stort sett kontroll på mengdene. Et overskudd i september fulgte av god vekst og lav etterspørsel, som følge av bl.a. mange kampanjer på blomkål. Billig 52 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet import kom også på markedet. Kvaliteten var fin mot slutten, men utsorteringen var stor og konkurransen mot import merkbar. Over 7 mill. pakker eller ca. 3 tonn med brokkoli ble solgt i 2016, en oppgang på 18 prosent fra 2015. Rosenkål hadde en omsetningsnedgang i 2016 sammenliknet med 2015, som også var et dårlig år. Produksjonen holdt så vidt til jul og nyttårshøytiden. Stor utsortering etter skader fra kålmøll førte til en liten salgbar avling. Av samme grunn var tilførslene små og prisen høy i utlandet. Rød rosenkål er på vei inn i markedet, og utfyller den grønne rosenkålen på smak og farge. Rosettkål føyer seg inn i det nye utvalget av kålvekster som kommer, og som er en krysning av grønnkål og rosenkål. Grønnkål har blitt et populært produkt, og viste en omsetningsøkning på 50 prosent fra 2015, til 78 tonn. Rotvekstene holdt stand, men lite kålrot For de fleste rotgrønnsakene var det en stabil etterspørsel, men avlingsnivået varierte fra knapt til rikelig. Enkelte produkter hadde stor omsetningsvekst. Gulrot har jevnt over hatt store avlinger av fin kvalitet de siste årene. Vinteren 2016 var det imidlertid noe mindre avlinger på lager, i tillegg til at butikkjedene startet en priskrig på gulrot. Etter en periode med svært høy omsetning startet suppleringsimport allerede i april, og i mai var det utsolgt for norske gulrøtter. Dermed økte importen spesielt mye i perioden frem til ny norsk sesong i juni. Buntgulrot og pakket kilosvare gjorde sin inntreden i markedet, begge av god kvalitet. På det meste ble det solgt rundt 700 tonn gulrøtter på en uke. Med varmt høstvær fulgte en mer moderat etterspørsel. Samtidig var veksthastigheten stor, og kjølekapasiteten strakk ikke til for de store avlingene som skulle høstes for lagring. Først i begynnelsen av november var alle gulrøttene i hus. Omsetningen i 2016 ble omtrent som i 2015. Lagerbeholdningene ved årsskiftet var imidlertid mye større enn året før, og på samme nivå som to år tidligere. Det er god grunn til å tro at det vil være gulrøtter frem til neste sesong. Andre varianter av gulrøtter fra de store grossistene utgjør nå 445 tonn, en økning på 80 prosent fra i 2015. Knollselleri startet ny sesong i juli, etter en tidlig sesongslutt for lagringsvaren og en lengre importperiode våren 2016. Totalt for 2016 førte dette til en lavere norsk omsetning enn i 2015, men høstens salg var bedre enn tilsvarende periode året før. Dobbelt så høye lagerbeholdninger per 1. januar 2017 enn året før gir forventninger om at det vil være knollselleri tilgjengelig fram mot sommeren. Dette er mulig med dagens moderne lagre, som det er gjort store investeringer i de siste årene. For kålrot overlappet gammel og ny sesong hverandre i overgangen mai/juni. Kvaliteten og størrelsen var veldig fin, men høy pris og dårlig etterspørsel førte til at utbudet var større enn salget. I perioder var rotstørrelsen ujevn, og etter hvert ble det oppdaget indre feil i kålrot fra noen arealer, og store avlinger ble ødelagt. Sammen med ujevne avlingsnivåer bidro dette til at totalavlingene var mindre enn i de to foregående årene. Omsetningen lå på over 11 000 tonn, men var noe lavere i 2016 enn i 2015. Lagerbeholdningene var mye lavere ved årsskiftet enn for de to siste årene, så mye tyder på at tilgangen vil bli knapp til våren. Pastinakk og persillerot hadde en stor omsetningsvekst i året som gikk. Markedsrapport 2016 53 Landbruksdirektoratet 4.5 Mer frukt, men fortsatt mye å gå på Fruktsesongen ga større avlinger enn i 2015, men tilførslene var likevel jevnt over mye lavere enn etterspørselen. En del av sommeren var preget av mye gråvær og nedbør, mens finværet satte inn om høsten. Værtypen påvirket fruktslagene ulikt. Epler levert til konsum utgjorde 7 616 tonn i 2016, som er den største avlingen som er registrert de siste årene. I et lengre perspektiv er likevel avlingen moderat mot mengdene som ble produsert i enkelte år tidligere på 2000-tallet. I det varme høstværet var det en utfordring å høste eplene før de ble for modne og tapte lagringsevnen sin. Dette lyktes man stort sett med. Frukten kunne dermed selges i november og desember. I motsetning til 2015, ga sesongen 2016 jevnt over bedre avlinger på Vestlandet enn Østlandet. Det ga seg utslag i store mengder med den sene sorten aroma, som det er mye av i vest. Salget av aroma ble holdt oppe av stor oppmerksomhet rettet mot butikkjedene, for ikke å miste hylleplass. Salget av epler før jul besto av sortene aroma og rubinstep, i likhet med de siste årene. Moreller nådde et respektabelt avlingsnivå, på tross av at værforholdene var ugunstige om våren og under høsting. Et økende antall produsenter dyrker moreller i tunell, som beskytter bedre mot uheldige værtyper. Kvaliteten på morellene var bra, men den totale avlingen på 491 tonn var mindre enn etterspørselen. Plommer er etterspurt, og arealet med plommetrær øker. Avlingen øker likevel ikke tilsvarende, og endte på 1 165 tonn i 2016. De største utfordringene er kulde under og etter blomstring, og fuktige forhold under modningen. En middels bærsesong med kvalitetsutfordringer Tidlig i juni kom de første jordbærene og bringebærene fra tunellproduksjon på markedet. I midten av juni startet den norske jordbærsesongen, med noe ujevn kvalitet. Noen partier ble avvist til forbrukermarkedet som følge av dårlig kvalitet. Kjølig vær holdt igjen modningen. På et tidlig tidspunkt kom imidlertid skader fra insektet snutebille, dernest utfordringer med soppsykdommen gråskimmel. Midt i den beste sesongen ble det importert bær fra Belgia for å dekke etterspørselen. Tilførslene stabiliserte seg etter hvert. Utover i august var norske bær tilgjengelige for forbrukerne, men import var helt nødvendig i tillegg, inntil sesongen var over samme måned. Registrert omsetning gjennom store norske grossister gikk ned med over 1 000 tonn i 2016. I tillegg kommer bær som selges direkte fra produsenter til forbrukere. Bringebær fra friland var klare for salg ved sankthanstider, men de store mengdene kom i midten av juli. Likevel var det en viss spredning på sesongen mellom landsdeler pga. vekslende værforhold. Før sesongstart var det forventninger om økte tilførsler, og spenning knyttet til hvor mye bringebær konsummarkedet kunne ta unna. Gode tilførsler av bringebær av bra kvalitet bidro en stund til å avhjelpe mangelen på jordbær, men perioder med dårlig vær forårsaket kvalitetsforringelser også her. Soppsykdommen gråskimmel var den største utfordringen i landets største bringebærfylke, Sogn og Fjordane. Små og regelmessige mengder med regn bidro til å holde bringebærhekkene fuktige og fremme utviklingen av soppen, samt reduserte virkningen av sprøytemidler. Bær som så helt fine ut ved høsting utviklet gråskimmel etter kort tid i omsetning. Mer av avlingen enn forventet var ikke salgbar i konsummarkedet. Produsenter som dyrket under tunell i år tok ut en betydelig høyere avling til konsum enn fra friland. Etterspørselen etter bringebær måtte delvis dekkes av import i august, før sesongen tok slutt. 54 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 4.6 Prisforhold og verdiuttak for grøntsektoren I første halvdel av avtaleåret 2016–2017 ble målpris oppnådd for kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple jf. Tabell 13. Landbruksdirektoratet har beregnet hvor mye av jordbruksavtalens midler som er tatt ut i markedet ved årsskiftet i avtaleåret 2016–2017. For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. lavere enn hva målprisen gir mulighet for, som nevnt tidligere. Samlet for grønnsaker og frukt var det et prisuttak i markedet på 7,1 mill. kroner mindre enn hva målprisene gir rom for, og for grønnsakene alene 8 mill. kroner lavere. Prisutviklingen for de enkelte produktene er omtalt nedenfor, samt vist i Tabell 13. Tabell 13: Akkumulerte priser for potet, grønnsaker og epler avtaleåret 2016–2017, per 31. desember 2016. Øre per kg eller per angitt enhet Vareslag Målpris Oppnådd pris Avvik Verdiuttak, 1 000 kr Potet 441 425 -16 Kepaløk 687 723 36 -5 388,6 2 362,0 1755 1577 -178 -2 292,6 616 607 -9 -299,5 1470 1598 128 1 209,6 Purre Hvitkål Rosenkål Blomkål, 1 000 stk. 867 761 -106 -6 214,8 Gulrot 898 916 18 2 938,0 1693 1666 -27 -221,1 Isbergsalat, 1 000 stk. 883 801 -82 -5 248,8 Agurk 757 775 18 3 481,9 Tomat 1807 1689 -118 -3 772,5 Epler 1554 1569 15 917,4 Knollselleri Potet Våren 2016 lå prisen på norske poteter over målpris som følge av små avlinger, samt høye priser i Europa (Figur 21). Til tross for et lavere salg av norske poteter, førte høye produsentpriser til at verdien på avlingen ble høy. Høstens store avlinger førte til at prisen på poteter gikk ned, og den holdt seg under målpris fra oktober til nyttår. Siste halvår, som tilsvarer nytt avtaleår 2016–2017, ble prisuttaket i markedet lavere enn hva målprisen gir mulighet for. Markedsrapport 2016 55 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1 450 1 350 1 250 1 150 1 050 950 850 750 650 550 450 350 250 Tonn Øre/kg Landbruksdirektoratet 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 2016 Uke Målpris Noteringspris Omsetning Figur 21: Prisutvikling og omsetning av potet i 2016 950 1 450 850 1 250 750 1 050 650 850 550 650 450 450 350 250 250 50 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 2016 Uke Målpris Figur 22: Prisutvikling og omsetning av agurk i 2016 56 Markedsrapport 2016 Noteringspris Omsetning Tonn Øre/stk. Agurk Norsk overproduksjon førte til lav produsentpris tidlig i sesongen. Gjennom deler av sommeren og hele høsten var det god balanse mellom tilbud og etterspørsel og generelt høye importpriser. Oppgjørsprisen lå høyere enn målprisen for første gang på lenge, og målprisen ble oppnådd i første halvdel av avtaleåret 2016–2017. Verdiuttaket i markedet var høyere enn målprisen skulle tilsi, noe som var en stor forbedring fra tidligere år. Landbruksdirektoratet Tomat Oppgjørspris til produsent var under målpris i hele målprisperioden for runde tomater. Selv om det fortsatt var et stort avvik til målpris, var verdiuttaket på norske tomater likevel litt høyere i første halvdel av avtaleåret 2016–2017 enn i tilsvarende periode i 2015. Isberg Gode tilførsler sommeren 2016 førte til at oppgjørsprisen til produsent holdt seg under målpris store deler av sesongen, og i sum oppnådde produsentene lavere pris enn hva målprisen ga mulighet for i første halvår av avtaleåret 2016–2017. Løk Produsentene tok ut målpris i konsummarkedet i første halvår av avtaleåret 2016–2017. Prisen på gul løk holdt seg stabil, til tross for store avlinger og lave priser til storhusholdningsmarkedet, som konkurrerer med konsummarkedet. Purre Som tidligere var det ikke mulig å ta ut målprisen for norske produsenter i første halvår av avtaleåret 2016–2017, og verdien av avlingen ble enda dårligere enn i samme periode i 2015. Turbulente forhold internt i det norske markedet var årsaken. Hvitkål I likhet med året før tok produsentene ikke ut målpris første halvdel av avtaleåret 2016–2017. Verdiuttaket bedret seg imidlertid fra samme periode i 2015, som igjen var bedre enn i siste halvdel av 2014. Faktorer som kålmøllskader og frost i Trøndelag bidro til å redusere avlingene, som i utgangspunktet ikke var store. Det burde derfor ha vært mulig å ta ut målpris. Blomkål Til tider var det et turbulent marked med store prisforskjeller. I gjennomsnitt lå oppgjørsprisen til produsent en krone under målpris første halvdel av avtaleåret 2016–2017, og avviket var mye større enn dette i starten og slutten av sesongen. Blomkål hadde nok en gang størst avstand til målpris av alle grønnsakene, på tross av at målprisen ikke ble hevet i 2016. Det var likevel en stor forbedring i verdiuttaket sammenliknet med samme periode året før. Rosenkål Små avlinger og høyt prisnivå førte til at målprisen på rosenkål ble oppnådd. Gulrot I sum ble målprisen tatt ut i første halvdel av avtaleåret 2016–2017 pga. solid etterspørsel og god tilgang på gulrot av høy kvalitet, som ga gode priser. Verdiuttaket var høyere enn hva målprisen tilsier. Knollselleri Priser i konsummarkedet og til storhusholdning er svært ulike. Produsentprisen ble presset i konsummarkedet mot slutten av året og ble ikke høy nok til å ta ut målpris i løpet av første halvdel av avtaleåret 2016–2017. Kålrot Prisen på kålrot var lavere enn normalt mot slutten av 2015, men bedret seg noe i 2016. Epler Tilførslene var jevnt over lavere enn etterspørselen, som ga en høy produsentpris og målprisoppnåelse Markedsrapport 2016 57 Landbruksdirektoratet for avtaleåret 2016–2017. Epler oppnådde dermed et verdiuttak som var høyere enn hva målprisen skulle tilsi. Moreller og plommer Produsentprisen gikk i gjennomsnitt noe opp fra året før. 4.7 Produksjon av frukt og grønt til bearbeidingsindustrien Det blir produsert store mengder frukt og grønt på kontrakt som bearbeides på ulike måter av norsk industri. Kontraktene omfatter grønnsaker, bær og poteter, og industrien bearbeider disse råvarene til frosne grønnsaker, syltetøy, saft og potetprodukter. Råvarene som produseres på kontrakt er i stor grad spesialtilpasset til industriformål og kan i liten grad erstatte, eller bli erstattet av, tilsvarende råvarer til andre formål. Liten jordbæravling, men mer bringebær til industrien Avlingen av jordbær til industri var på om lag 565 tonn i sesongen 2016. Til sammenligning ble det levert ca. 965 tonn jordbær til industri i 2015. Det lave avlingen skyldes at det var en vanskelig sesong for jordbær til industri, akkurat som for konsumjordbær, jf. avsnitt 4.5.1. Mengden bringebær som ble levert til industrien var omtrent 1 174 tonn i 2016. Som omtalt i avsnitt 4.5.1 var det noen utfordringer med levering til konsum, og det ble derfor levert mer til industrien. Mange produsenter leverer til både forbruker- og industrimarkedet, og det er samme sort som benyttes til begge anvendelser. Totalt sett var det også større avling enn tidligere år. Til sammenligning ble det levert ca. 885 tonn bringebær til industrien i sesongen 2015. Det ble levert i overkant av 600 tonn solbær til industriell bearbeiding. Dette er mindre enn året før, men 2015 var et svært godt avlingsår for solbær. I tillegg ble det levert ca. 53 tonn kirsebær, som var mindre mengde enn året før. Årsaken til lavere avling på kirsebær skyldes at en del produsenter har skiftet ut trær, og det tar opp til 3–5 år før de bærer fullt igjen. I hovedsak ble både solbærene og kirsebærene konsentrert eller presset til saft, og kvaliteten var gjennomgående god for begge typene. Større tilgang på epler til industrien Den gode eplesesongen til konsum, som omtalt i avsnitt 4.5, gjenspeilet seg også i industriens tilgang på epler til press og til konsentratproduksjon. Den økte avlingen til konsum medførte også at noe av frukten som ble levert ble sortert ut fordi eplene var for store. Disse eplene gikk til produksjon av juice. Årlig presses det over 5 500 tonn epler til ferskpresset juice. Det har vært en økende etterspørsel etter pressepler de siste årene, og siden 2011 har det kommet mange flere aktører i markedet som produserer juice på norske epler. Flere produsenter velger også å levere epler til press. Produksjonen av eplekonsentrat til framstilling av juice var på omtrent 40 tonn i 2016, noe som tilsvarer omtrent 320 tonn epler. Dette var dobbelt så mye som i 2015, men historisk sett er dette små mengder. Noe av årsaken til det er at eplene i økende grad blir til ferskpresset juice. 58 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Store avlinger for de fleste grønnsaker med kontraktsproduksjon Det produseres mye norske grønnsaker på kontrakt for norsk bearbeidingsindustri. Det var store avlinger for de fleste kulturene i 2016, med unntak for rosenkål, hvor man hadde de samme utfordringene som med rosenkål til konsum, jf. avsnitt 4.4.3. For enkelte kulturer ble det også avtalt (kontrahert) levering av større mengder. Dette hang blant annet sammen med kampanjene på julevarer i dagligvarehandelen. Tabell 14: Avtalt mengde grønnsaker til norsk konservesindustri i 2016. Tonn Kontrahert mengde, tonn Agurker Aspargesbønner Blomkål Gul gulrot Tabell 14 viser en oversikt over den avtalte mengden grønnsaker til norsk konservesindustri i 2016. 2 069 995 2 849 508 Oransje gulrot stor 5 384 Oransje gulrot skive 3 720 Hodekål 4 299 Kålrot 709 Store avlinger på poteter til industri Pastinakk 100 Det var store avlinger av poteter til industri Purre 650 denne sesongen. Ved lagertellingen per 1. Rosenkål 1 129 november 2016 var det mer industripoteter på Rødbeter 2 282 lager enn per 1. november 2015. Det produseres Rødkål 1 507 egne sorter som går til industriproduksjon, som Sellerirot 872 har egenskapene som gjør at de egner seg bedre til f.eks. fritering. De vanligste sortene er Erter 3 724 saturna, innovator, Lady Claire, peik og bruse, med ulike anvendelsesområder. Totalt ble det kontrahert nær 106 000 tonn poteter til chips- og pommes fritesindustri i 2016. Samlet for disse to områdene var det vel 120 000 tonn poteter tilgjengelig, dvs. 13,6 prosent mer enn avtalt. Markedsrapport 2016 59 Landbruksdirektoratet 5 Bearbeidede jordbruksvarer – RÅK-varer Hovedtrekk Økt import gir økt konkurranse for norsk RÅK-industri. I 2016 ble det importert ca. 486 000 tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner, en økning på henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet med 2015. Innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av importen gjort av et mindre antall importører. Eksporten av norske RÅK-varer økte i mengde og i verdi i 2016. Totalt ble det eksportert 49 800 tonn varer til en verdi av 2,2 mrd. kroner. Eksporten av utvalgte RÅK-varer i mengde er redusert med 33 prosent i 2016 sammenlignet med 2005, mens importen har gått opp med 62 prosent i samme periode. Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Totalt ble det utbetalt 246 mill. kroner i tilskudd til 100 062 tonn ferdigvarer i 2016, en reduksjon på ca. 300 tonn fra 2015. 5.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) er forankret i EØS-avtalens protokoll 3. Den skal legge til rette for frihandel med industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på landenes egen produksjon av jordbruksråvarer. For å oppnå dette, kompenseres det for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet. Dermed kan næringsmiddelindustrien i Norge produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og samtidig være konkurransedyktig. Tilskudd og toll er virkemidler som skal utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge. Det skal også gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Ferdigvarer i RÅK-ordningen er utsatt for internasjonal RÅK-industriens avtak av råvarer (2015): konkurranse gjennom den sterke økningen i importen de siste ti årene. • 14 prosent av norsk melkeproduksjon I denne rapporten beskriver vi markedssituasjonen for sentrale RÅK-varer 38 ved å se på import- og eksportutvikling og tilskuddsutbetalinger. Totalmarkedet i mengde for de ulike varegruppene er basert på import, norsk produksjon som mottar tilskudd og eksport. • • • • • 72 prosent av norsk matkorn 14 prosent av norsk bær- og fruktproduksjon 10 prosent av norsk eggproduksjon 5 prosent av norsk potetproduksjon 2 prosent av norsk kjøttproduksjon Kilde: NIBIO I avsnitt 5.2 er importutviklingen for RÅK-varer og markedsposisjonen for norske RÅK-varer beskrevet. I avsnitt 5.3 er eksportutviklingen for norskproduserte RÅK-varer beskrevet, mens avsnitt 5.4 viser utbetalingen av tilskudd til norske RÅK-varer. ______ 38 Statistikken viser ikke import og eksport av alle varenumrene i tolltariffen som er omfattet av protokoll 3. Vi har gjort et utvalg av varenummer i tolltariffen som omfattet ferdigvarer som det også er produksjon av i Norge, og som er mest utsatt for internasjonal konkurranse. 60 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 5.2 Importen av RÅK-varer fortsetter å øke Importen av RÅK-varer økte i både mengde og verdi fra 2015 til 2016, med hhv. 4,9 prosent i mengde og 6 prosent i verdi. Import av både mineralvann og øl bidro til mye av økningen. Uten disse to varegruppene økte importen med 2,7 prosent. Siden 2005 har importen av RÅK-varer økt med 62 prosent i mengde. Dersom vi utelukker import av mineralvann og øl, er økningen på 45 prosent. Tabell 15 og Tabell 16 viser utviklingen i importert mengde og verdi for et utvalg av RÅK-varer. I statistikken som presenteres er ikke grensehandel inkludert. Ifølge SSB omfattet denne ca. 14 mrd. kroner i 2015. Fra og med fjerde kvartal 2015 til og med tredje kvartal 2016, gikk grensehandelen ned sammenlignet med samme periode året før. Mer informasjon om grensehandelen finnes i Omverdenrapport 2016 39. ______ 39 Omverdenrapport 2016 – Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. (Landbruksdirektoratet, 2017). Markedsrapport 2016 61 Landbruksdirektoratet Tabell 15: Importutviklingen for utvalgte ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. Tonn Mengde (1 000 kg) Yoghurt 2005 2014 2015 2016 Endring siste år, 15/16 Endring 05/16 650 4 926 5 680 5 008 -12 % 671 % 2 999 3 336 3 583 3 742 4% 25 % - 1 811 1 733 1 721 -1 % - 1 218 3 588 3 308 3 695 12 % 203 % Sukkervarer 21 091 24 677 24 280 25 913 7% 23 % Sjokolade 15 343 20 352 19 540 19 252 -1 % 25 % Sjokolademasse 3 799 4 569 4 581 4 569 0% 20 % Iskrem 2 447 2 640 2 510 3 922 56 % 60 % Deiger 2 700 8 204 9 736 10 967 13 % 306 % Pasta og lignende 13 084 25 263 26 198 26 112 0% 100 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 14 788 10 750 13 121 13 900 6% -6 % 7 080 10 747 10 896 10 975 1% 55 % Kjeks 11 770 12 840 12 927 12 730 -2 % 8% Kake 6 634 8 534 8 582 8 537 -1 % 29 % Pizza 7 749 8 426 8 947 9 396 5% 21 % Brødvarer 32 475 48 026 49 011 49 902 2% 54 % Øvrig bakverk 18 722 28 064 28 697 29 018 1% 55 % Syltetøy/pulp 3 318 2 718 2 704 2 467 -9 % -26 % Sauser 19 350 29 523 30 674 30 919 1% 60 % Supper 1 141 1 903 1 792 1 719 -4 % 51 % Andre næringsmidler 11 621 24 190 24 745 26 763 8% 130 % Modifisert stivelse 15 858 4 281 4 326 4 736 9% -70 % Mineralvann 32 270 91 662 93 247 101 844 9% 216 % Øl 20 949 23 297 22 425 27 330 22 % 30 % 267 055 404 326 413 244 435 136 5% 63 % Andre RÅK-varer 33 110 48 420 50 314 51 185 2% 55 % Sum RÅK-varer 300 166 452 746 463 558 486 321 4,9 % 62 % - 362 834 387 082 332 271 -14 % - Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet Osteerstatninger* Barnemat og morsmelkerstatning Knekkebrød Sum utvalg Fiskefôr** Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19.01.9091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016. ** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093 62 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 16: Importutviklingen for utvalgte ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. 1 000 kr Verdi (1 000 kr) Yoghurt Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet Osteerstatninger* Barnemat og morsmelkerstatning Endring siste år, 15/16 Endring 05/16 2005 2014 2015 2016 5 987 85 932 107 431 101 585 -5 % - 48 842 87 090 92 230 98 493 7% 102 % 67 529 61 391 59 924 -2 % - 138 698 140 845 157 702 12 % 467 % 27 791 Sukkervarer 664 939 1 001 247 1 104 431 1 161 751 5% 75 % Sjokolade 631 488 1 034 922 1 101 922 1 134 200 3% 80 % Sjokolademasse 77 659 118 209 128 118 133 529 4% 72 % Iskrem 59 607 96 587 99 164 129 472 31 % 117 % Deiger 53 931 168 074 211 589 240 015 13 % 345 % Pasta og lignende 131 210 334 694 408 647 406 932 0% 210 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 218 478 317 094 395 651 423 730 7% 94 % 94 276 231 192 240 249 259 504 8% 175 % Kjeks 225 657 346 866 384 816 351 368 -9 % 56 % Kake 184 836 293 650 311 412 319 451 3% 73 % Pizza 169 801 223 916 256 494 274 169 7% 61 % Brødvarer 403 404 725 240 777 974 832 284 7% 106 % Øvrig bakverk 405 399 719 666 791 387 808 647 2% 99 % Syltetøy/pulp 48 172 73 182 78 334 74 212 -5 % 54 % Sauser 334 940 748 488 838 181 863 738 3% 158 % Supper 30 590 64 393 65 339 65 515 0% 114 % Andre næringsmidler 59 190 1 131 321 1 146 624 1 269 950 11 % - Modifisert stivelse 69 391 37 122 36 693 43 038 17 % -38 % 190 934 962 617 1 057 218 1 202 122 14 % 530 % 96 640 260 149 288 882 342 320 18 % 254 % 4 233 161 9 267 879 10 125 023 10 753 653 6% 154 % Andre RÅK-varer 473 027 846 197 934 266 951 444 2% 101 % Sum RÅK-varer 4 706 189 10 114 075 11 059 289 11 705 096 6% 149 % - 2 588 272 3 060 895 2 268 277 -26 % - Knekkebrød Mineralvann Øl Sum utvalg Fiskefôr** Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19.01.9091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016. ** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093 Markedsrapport 2016 63 Landbruksdirektoratet I 2016 ble det importert ca. 486 000 tonn RÅK-varer til mat til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner. • 88 prosent av importen kommer fra EU-land, som i 2015. • Det meste av RÅK-varer importeres fra Sverige. Om lag 122 000 tonn, eller 25 prosent av alle importerte RÅK-varer, har opprinnelse i vårt naboland. Importen fra Sverige økte med 2 prosent fra 2015 til 2016. Verdien av varene som importeres fra Sverige var 2,6 mrd. kroner. • Flere av de største importørene innenfor ulike varegrupper er norske produsenter som supplerer egen produksjon med import. • Importen av varegrupper som inneholder høye andeler av råvarer som det er produksjon av i Norge øker mest i prosent. Dette er varegrupper som iskrem, deiger og sukkervarer. • Yoghurt 40 hadde størst nedgang i importert mengde. Mer informasjon om import av yoghurt i avsnitt 2.2.1. • Importen av "Andre RÅK-varer" økte med 2 prosent både i mengde og verdi i 2016 sammenlignet med 2015. Varenummer 20.02.9090 i tolltariffen, "tilberedte tomater" bidro mest til økningen, mens varenummer 20.02.9010 i tolltariffen, "tomatpure" hadde størst nedgang. Samlet sett var det en økning for disse to varenumrene i tolltariffen. For å gi et mer fullstendig bilde av konkurransesituasjonen har vi sett på importutviklingen for noen sentrale varegrupper. Økt import av sukkervarer, stabil import av sjokolade og sjokolademasse Det ble importert 25 913 tonn sukkervarer i 2016. Dette er en økning på 7 prosent fra 2105. Disse tallene inkluderer også import av sukkerfrie varer klassifisert på varenumrene 21.06.9041–9044. Verdien av denne importen var på over 1,1 mrd. kroner, og hadde en økning på 5 prosent i forhold til 2015. "Sukkervarer, ellers" på 18 437 tonn utgjorde 71 prosent av den totale importerte mengden sukkervarer. Dette er en litt større andel enn tidligere år. Økningen i importen kom samtidig som mengden norskproduserte sukkervarer som det ble utbetalt tilskudd til gikk ned. Sukkervarer basert på norske jordbruksvarer har dermed fått større konkurranse fra importerte sukkervarer i 2016. Den samlede importen av sjokolade var 19 252 tonn i 2016. Dette er nesten tilsvarende mengde som i 2015. Verdien av importen var på over 1,1 mrd. kroner, og økte med 3 prosent fra året før. Om lag 63 prosent av den totale mengden og verdien av den importerte sjokoladen var "annen sjokolade, herunder sukkervarer med innhold av kakao", på varenummer 18.06.9010 i tolltariffen. Totalmarkedet for sjokolade i Norge er estimert til 42 201 tonn i 2016. Importen utgjorde 45,6 prosent av totalmarkedet i 2016, en tilsvarende andel som i 2015. Fra 2005 til 2016 har importen av sjokolade økt med 25 prosent, mens eksporten av sjokolade er redusert. Totalmarkedet har likevel økt, men mengden norskprodusert sjokolade det er utbetalt tilskudd til er redusert i den samme perioden. Det ______ 40 64 Varenummer i tolltariffen 04.03.1030 og 04.03.1091 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet betyr at sjokolade produsert på norske råvare har tapt markedsandeler mot importert sjokolade fra 2005 til 2016. Importen av sjokolademasse endret seg lite fra 2015, og var på 4 569 tonn i 2016. Verdien av importen var på 133,5 millioner, noe som er en økning på 4 prosent fra 2015. Sjokolademasse er halvfabrikata som inngår i norsk næringsmiddelindustri. Historisk sett har importert mengde på dette varenummeret i tolltariffen variert mye fra år til år. I tillegg til ordinær import foregår det også netthandel med sukkervarer og sjokolade, som ikke registreres i handelsstatistikken. Denne netthandelen er estimert til ca. 1 000 tonn i året, noe som tilsvarer ca. 2 prosent av den totale importen av sukkervarer og sjokolade registrert i SSBs handelsstatistikk. Grensehandelen er ikke en del av statistikken. Ifølge Norske sjokoladefabrikkers forening er det tidligere blitt gjort undersøkelser som har vist at grensehandelen av sukkervarer og sjokolade utgjør nesten 8 prosent av totalforbruket i Norge. 41 Større import av is til Norge Det ble importert 3 922 tonn spise-is til en verdi av ca. 130 mill. kroner i 2016. Dette er en økning på 56 prosent i mengde og 31 prosent i verdi sammenlignet med 2015. Iskrem er den varen i vårt utvalg som hadde sterkest importøkning i prosent det siste året. Fra 2005 til 2015 har importverdien steget med 117 prosent, mens importen i mengde økte med 60 prosent. Mengden iskrem som ble importert i 2016 økte mer enn verdien. Det tyder på at det blir importert billigere varer med en lavere enhetsverdi. Det er iskrem med innhold av sjokolade på varenummer 21.05.0010 i tolltariffen, som er den største varegruppen innenfor iskrem, med 58 prosent av importert mengde. Totalt ble det importert 2 269 tonn slik is i 2016. Nesten 25 prosent av all iskrem som ble importert i 2016 kom fra Slovenia, ca. 20 prosent fra Sverige og 14 prosent fra Nederland. I 2016 var det 49 virksomheter som importerte iskrem. Det importeres stadig mer mineralvann og øl I 2016 ble det importert 101 840 tonn mineralvann til en verdi av ca. 1,2 mrd. kroner. Dette var en økning på 9 prosent i mengde og 14 prosent i verdi sammenliknet med 2015. Omtrent 70 prosent av importen kom inn på varenummer 22.02.1000 i tolltariffen, som er vann eller mineralvann tilsatt sukker, andre søtningsmidler eller smakstoffer. Det er også dette varenummeret som utgjør det meste av økningen. Det importeres mest mineralvann fra Sverige, Nederland og Danmark, samlet sett ca. 60 prosent. Det ble importert 27 300 tonn øl i 2016, en økning på 22 prosent fra 2015. Importen var størst for øl med 3,75–4,75 prosent alkohol, og det var også denne varen som økte mest. Det importeres mest øl fra Mexico og Estland med henholdsvis 18 og 10 prosent av totalimporten. Importen fra Estland økte mest. ______ 41 «Godteriforbruket stabilt – Sukkerforbruket lavt. (Norske sjokoladefabrikkers forening, 2015) http://www.sjokoladeforeningen.no/index.php?content=6 Markedsrapport 2016 65 Landbruksdirektoratet Økt import av bakervarer Totalt ble det i 2016 importert 131 525 tonn brød og bakervarer 42 til Norge, en økning på ca. 2 prosent sammenlignet med 2015. Verdien av importen utgjorde ca. 3 mrd. kroner. Deiger og pizza hadde størst vekst i importen, mens det var nedgang for kjeks. Importen av pizza øker fortsatt, for femte år på rad. Økningen gjelder for alle varenumrene under kategorien pizza fra 2015 til 2016. Totalt ble det importert 9 396 tonn pizza til en verdi av 274 mill. kr i 2016. Sammenlignet med 2005 er dette en økning på 21 prosent i mengde og 61 prosent i verdi. Det ble importert pizza fra tolv land, men 94 prosent kom fra Tyskland, Italia og Sverige. Deiger på varenummer 19.01.2092 i tolltariffen har hatt en økning i importert mengde og verdi de siste seks årene. Fra 2010 til 2016 har importen økt med 106 prosent i mengde. 72 prosent av denne importen kommer fra Danmark, Frankrike, Østerrike og Belgia. De tre største importørene har en andel på 47 prosent av importen. Figur 23 viser en gruppert 43 oversikt over importutviklingen av bakervarer de siste fem årene. Figur 23: Importen av ulike grupper bakervarer siste fem år. Tonn Ifølge Flesland 44 er totalmarkedet for bakervarer i Norge i 2016 prognosert til å være ca. 382 000 tonn eller 12,7 milliarder kroner. 45 Importen utgjør ca. 34 prosent av mengden og ca. 24 prosent av verdien. ______ 42 Følgende grupper er inkludert: Knekkebrød, Kjeks, Kake, Pizza, Brødvarer, Øvrig bakverk og Deiger 43 Grupperingen etter varenummer i tolltariffen i Figur 23 er forskjellig fra grupperingen av bakervarer i Tabell 15. Øvrig bakverk er delt opp i flere grupper i denne figuren. 44 Flesland markedsinformasjoner AS: Bakevarer 2015/2016 Nøkkeltall om varegruppene 45 Salg fra Bakeribransjen 66 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Det vil være noe feilmargin i disse tallene, ettersom importstatistikken også inkluderer forskjellige typer snacks. Som omtalt i avsnitt 1.5, gikk møllenes forbruk av matkorn ned i 2016. Med parallell importøkning for bakervarer, ser det ut til at norskandelen i totalmarkedet for disse varegruppene gikk noe ned. Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter har økt med 6 prosent i mengde og 7 prosent i verdi i 2016 sammenlignet med 2015. 9 prosent av importen kommer til Norge etter utenlands bearbeiding (UB). Det er varenummer 19.04.1098 i tolltariffen, "ellers", som er størst i denne varegruppen – 69 prosent av importen kommer under dette varenummeret. 82 prosent av importen kommer fra Sverige, Tyskland og Nederland. Det er over hundre aktører som importerer disse varene, men de fem største aktørene står for 64 prosent av importen. 5.3 Økt eksport av RÅK-varer i 2016 Eksporten av RÅK-varer hadde en positiv utvikling med en økning på 8,1 prosent i mengde og 15 prosent i verdi i 2016. Mineralvann og øl er RÅK-varene det eksporteres mye av. Disse varene inneholder ikke tilskuddsberettigede råvarer. Dersom vi tar ut eksportert mengde av mineralvann og øl er økningen på 7,1 prosent. Selv om mengden eksporterte RÅK-varer var høyere enn i 2015 er den fremdeles lav historisk sett. Eksportert mengde av RÅK-varer er redusert med 33 prosent siden 2005. Tabell 17 og Tabell 18 viser utviklingen i eksportert mengde og verdi for et utvalg av RÅK-varer. Markedsrapport 2016 67 Landbruksdirektoratet Tabell 17: Eksportutviklingen for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. Tonn Mengde (1 000 kg) 2005 2014 2015 Endring siste år, 15/16 2016 Endring 05/16 Yoghurt 0 0 0 1 0% 0% Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 0 6 31 6 -81 % - Osteerstatninger* - 26 0 3 - - 64 24 80 16 -80 % -75 % Sukkervarer 5 112 1 241 1 241 989 -20 % -81 % Sjokolade 6 318 3 757 3 888 4 051 4% -36 % 138 1 689 1 069 586 -45 % 326 % Iskrem 2 797 154 75 113 52 % -96 % Deiger 8 0 10 15 41 % 87 % Pasta og lignende 266 73 114 60 -47 % -77 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 230 292 382 329 -14 % 43 % Knekkebrød 439 335 652 1 182 81 % 169 % Kjeks 160 160 80 130 64 % -19 % Kake 512 436 442 481 9% -6 % Pizza 2 271 2 324 2 742 2 776 1% 22 % 484 1 271 1 549 1 517 -2 % 213 % 5 306 3 980 3 609 3 099 -14 % -42 % 178 79 26 65 147 % -64 % Sauser 3 548 542 479 1 209 152 % -66 % Supper 1 111 1 149 970 921 -5 % -17 % Andre næringsmidler 2 508 7 807 8 315 10 427 25 % 316 % 32 64 1 5 221 % -86 % 35 770 11 322 15 052 16 423 9% -54 % 3 228 1 620 2 159 2 459 14 % -24 % 70 481 38 326 42 965 46 861 9% -34 % Andre RÅK-varer 3 614 3 050 3 118 2 937 -6 % -19 % Sum RÅK-varer 74 095 41 376 46 083 49 798 8,1 % -33 % - 842 4 824 776 -84 % - Barnemat og morsmelkerstatning Sjokolademasse Brødvarer Øvrig bakverk Syltetøy/pulp Modifisert stivelse Mineralvann Øl Sum utvalg Fiskefôr** Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016. ** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093 68 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 18: Eksportutviklingen for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. 1 000 kroner Verdi (1 000 kr) Yoghurt 2005 2014 2015 Endring siste år, 15/16 2016 Endring 05/16 0 20 51 18 -64 % 0% 29 168 1 168 95 -92 % 227 % - 113 5 75 - - 1 105 829 2 234 712 -68 % -36 % Sukkervarer 117 836 74 399 87 933 76 314 -13 % -35 % Sjokolade 219 225 167 930 176 106 200 549 14 % -9 % 3 262 46 098 33 053 18 121 -45 % 456 % Iskrem 49 585 3 093 1 678 2 158 29 % -96 % Deiger 181 9 574 408 -29 % 125 % Pasta og lignende 7 757 6 213 8 390 4 822 -43 % -38 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 4 298 8 428 6 307 6 527 3% 52 % 12 315 17 387 37 940 71 635 89 % 482 % Kjeks 4 104 4 748 3 102 3 512 13 % -14 % Kake 12 545 14 666 15 975 18 280 14 % 46 % Pizza 32 122 47 758 59 811 64 193 7% 100 % 6 559 22 099 25 830 31 374 21 % 378 % 102 976 109 059 109 025 87 509 -20 % -15 % 2 722 2 100 840 2 069 146 % -24 % Sauser 47 371 21 052 21 578 33 181 54 % -30 % Supper 42 435 58 699 62 068 59 127 -5 % 39 % Andre næringsmidler 26 115 1 173 854 1 105 442 1 354 429 23 % - 305 492 9 78 752 % -74 % Mineralvann 85 722 39 706 55 263 57 739 4% -33 % Øl 13 432 21 940 30 851 38 036 23 % 183 % 792 001 1 840 860 1 845 233 2 130 959 15 % 169 % Andre RÅK-varer 69 982 79 024 82 877 86 738 5% 19 % Sum RÅK-varer 861 983 1 919 884 1 928 110 2 217 696 15 % 61 % - 6 365 38 240 24 999 -35 % - Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet Osteerstatninger* Barnemat og morsmelkerstatning Sjokolademasse Knekkebrød Brødvarer Øvrig bakverk Syltetøy/pulp Modifisert stivelse Sum utvalg Fiskefôr** Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016. ** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093 Det ble eksportert ca. 50 000 tonn RÅK-varer fra Norge i 2016, til en verdi av ca. 2,2 mrd. kr. Verdien av eksporten økte med ca. 15 prosent sammenlignet med 2015. • Det er i hovedsak til EU det eksporteres norske RÅK-varer. 87 prosent av kvantumet og 55 prosent av verdien eksporteres til et EU-land. Markedsrapport 2016 69 Landbruksdirektoratet • Sverige er det enkeltlandet hvor det leveres mest norskprodusert RÅK-varer. Målt i kvantum gikk 59 prosent av eksporten til vårt naboland, noe som er en økning på 2 prosent fra 2015. • Utenfor EU importerte USA, med ca. 3 850 tonn, mest norske RÅK-varer. Dette utgjør 7,4 prosent av all eksport i 2016. • Sjokolade, pizza og andre brødvarer er varegrupper det ble eksportert mer av i 2016, mens det ble eksportert mindre av øvrige bakverk og sukkervarer. Redusert eksport av sukkervarer, men økt eksport av sjokolade Det ble eksportert 989 tonn sukkervarer 2016. Dette er en nedgang på 18 prosent sammenlignet med året før. Verdien av eksporten var på 76,3 mill. kroner, noe som er en nedgang på 13 prosent i forhold til 2015. Det er en reduksjon i eksporten på alle varenumrene i tolltariffen, men det er særlig varenumrene 17.04.9010 "marsipanmasse" og 17.04.9092 "pastiller, sukkertøy og drops" som står for store deler av reduksjonen. Det eksporteres mest av "pastiller, sukkertøy, drops" og "sukkervarer, ellers" på varenummer 17.04.9099 i tolltariffen. Eksportert mengde sjokolade økte med 4 prosent fra 2015 til 2016. Totalt ble det eksportert 4 051 tonn til en verdi av 200,5 mill. kroner. Dette er en økning i verdien på 14 prosent sammenlignet med året før. 67 prosent av sjokoladen eksporteres til Sverige. Eksporten av sjokolademasse gikk ned både i mengde og verdi i 2016. Det ble eksportert 586 tonn sjokolademasse til en verdi av 18 mill. kroner, en reduksjon fra 2015 på 45 prosent både i mengde og verdi. Vekst i eksport av andre næringsmidler I 2016 ble det eksportert ”andre næringsmidler” på posisjon 21.06 46 for ca. 1,3 mrd. kroner, noe som er en økning på ca. 23 prosent fra 2015. Totalt ble det eksportert ca. 10 400 tonn varer innenfor denne gruppen, en økning på ca. 25 prosent fra 2015. Eksporten økte mest på varenummer 21.06.9039 47 i tolltariffen, og det er én aktør som bidro til denne økningen. Eksportnedgangen var størst på varenummer 21.06.9098 i tolltariffen. Vi ser at det har vært en omklassifisering av ett produkt fra varenummer 21.06.9098 til varenummer 21.06.9039 i tolltariffen. Disse to varenumrene utgjorde 99 prosent av eksportert mengde i varegruppen. Det er spesielt to typer varer som det eksporteres mest av under disse varenumrene i tolltariffen, og de inneholder ikke norske jordbruksråvarer. Det er to aktører som eksporterer ca. 60 prosent av mengden av andre næringsmidler. De to viktigste mottakerlandene for eksport av andre næringsmidler var Sverige og USA, med ca. 73 prosent av ______ 46 Følgende varenumre er tatt ut: 21.06.1001/9041/9043/9044/9093 47 Eksempel på varer som blir importert under dette varenummeret i tolltariffen er smakstilsetninger til drikkevarer og kosttilskudd. 70 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet eksportert mengde. Eksporten til USA og Japan har derimot høyest verdi med 42 prosent av totalverdien for 2016. Økt eksport av bakervarer – norsk knekkebrød er populært Totalt er det eksportert ca. 9 200 tonn bakervarer 48 fra Norge i 2016, en økning på 1 prosent sammenlignet med 2015. Verdien av eksporterte bakervarer var på ca. 275 mill. kroner, dette er en økning på 10 prosent sammenlignet med 2015. Eksporten av knekkebrød fortsetter å øke. I 2016 ble det for første gang eksportert over 1 000 tonn knekkebrød. Totalt ble det eksportert nesten 1 200 tonn knekkebrød til en verdi av vel 71 mill. kroner, noe som er en vekst på 82 prosent i mengde og 88 prosent i verdi. Det meste av knekkebrødet eksporteres til USA (24 %), etterfulgt av Frankrike (17 %), Sverige (14 %) og Finnland (10 %). Av bakervarer eksporteres det mest til Danmark, Sverige, og Finland, ca. 70 prosent av denne eksporten går til disse landene. Det er nesten 80 bedrifter som eksporterer bakervarer fra Norge. Økt eksport av både mineralvann og øl Det var en økning på 9 prosent i eksporten av mineralvann fra Norge i 2016 målt mot 2015. Totalt ble det eksportert 16 423 tonn mineralvann. Eksportøkningen kom hovedsakelig for brus på varenummer 22.02.1000. Det er én bedrift som hovedsakelig bidrar til økningen på dette varenummeret. Det har også vært en økning på 14 prosent i mengde i eksporten av øl fra Norge. Dette skyldes i hovedsak en økning på 48 prosent av øl med en alkoholprosent over 4,75. Totalt ble det eksportert øl for ca. 38 millioner kroner i 2016. Siden 2005 har mengden eksportert øl gått ned med 24 prosent, mens verdien av eksporten er nesten tredoblet. Dette kan tyde på at det er dyrere øltyper som blir eksportert. Figur 24 viser hvilke land norsk eksport av øl gikk til i 2016. Klart mest gikk til Danmark, som mottok 40 prosent av norsk øl til en verdi av ca. 10 mill. kroner. ______ 48 Følgende grupper er inkludert: Knekkebrød, Kjeks, Kake, Pizza, Brødvarer, Øvrige bakverk Markedsrapport 2016 71 Landbruksdirektoratet Figur 24: Oversikt over hvilke land norsk øl eksporteres til, prosent av eksportert mengde i 2016 5.4 Større prisforskjeller på råvarer gir økte utbetalinger i RÅK-tilskudd Det utbetales tilskudd til et utvalg av RÅK-varer som produseres i Norge basert på norske jordbruksråvarer. Tabell 19 viser utbetalt prisnedskrivingstilskudd (PNS) for utvalgte RÅK-varer i perioden 2014–2016. Tabell 19: Utbetalinger i PNS-ordningen for ulike tollposisjoner Tollpos. Varegruppe 17.04 Sukkervarer 18.06 Sjokolade 19.01 19.02 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. Pasta Mengde (kg) 2014 2015 2 794 419 2 844 083 2016 2 354 640 Beløp (kr) 2014 2015 1 585 859 2 349 166 2016 2 058 038 27 776 254 27 277 145 27 159 374 12 659 930 34 345 302 48 823 518 7 746 974 2 971 784 8 945 557 3 007 882 10 088 439 3 153 006 7 332 716 1 973 345 12 227 685 2 557 802 15 867 000 3 740 507 32 552 262 35 224 096 3 148 944 4 580 747 4 136 031 4 654 938 3 272 671 4 858 809 1 608 118 10 926 657 2 639 046 9 353 214 4 228 053 11 209 048 12 909 549 12 616 493 366 326 470 634 634 400 21.03 21.04 Brød, kaker og annet bakverk Sauser og preparater for tillaging av sauser Supper og buljonger 21.05 Spise- is 13 348 579 21.06 Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt 1 263 996 1 391 636 604 601 3 313 779 3 961 098 1 443 302 96 183 959 100 390 918 100 062 073 139 886 577 168 864 063 218 073 676 19.05 72 Markedsrapport 2016 35 954 040 100 119 847 100 960 116 130 069 810 Landbruksdirektoratet Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. I 2016 ble det utbetalt tilskudd for totalt 100 062 tonn RÅK-varer, som ga et tilskuddsbeløp på totalt 218,1 mill. kroner. Dette var en liten nedgang i mengde og en økning på 29 prosent i beløp sammenlignet med 2015. Økningen i utbetalingene i RÅK-tilskudd skyldes økte PNSsatser som følge av lavere internasjonale råvarepriser og høyere norske råvarepriser. Mest tilskudd til meierivarer De nesten 218 mill. kronene som ble utbetalt i prisnedskrivning i 2016 ble utbetalt på grunnlag av forbruk av 21 000 tonn meieri-, egg-, potet- og kjøttråvare. Figur 25 viser hvordan tilskuddsmidlene fordeler seg på råvare, målt i henholdsvis mengde og verdi. Figur 25: Fordeling av tilskuddsmidler for hver råvaregruppe i 2016 i verdi og i mengde Vi ser av figuren over at det er meierivarer som får mest tilskudd. Totalt går ca. 69 prosent av tilskuddet til meieriråvarer, og 62 prosent av kvantumet som mottar tilskudd er meieriråvarer. 53 prosent av tilskuddet utbetales til 5 000 tonn av råvaren modnet ost til industri. Av øvrige meieriråvarer er det melkepulver av ulike kvaliteter som mottar mest i tilskudd. Omregnet til melk ble det utbetalt tilskudd i RÅK-ordningen til 123 mill. liter i 2016, som utgjør ca. 8 prosent av melkeleveransen i 2016. Totalt avtar norsk RÅK-industri 14 prosent av norsk melkeproduksjon, jf. faktaboks i avsnitt 5.1. Markedsrapport 2016 73 Landbruksdirektoratet Kjøttsorteringer mottok nesten 48 mill. kroner i prisnedskrivning i 2016. Totalt ble det utbetalt tilskudd til 2 775 tonn kjøtt Dette utgjorde 22 prosent av tilskuddsutbetalingene, men bare 13 prosent av kvantumet. Storfekjøttsortering 14 % er største kjøttvare. Råvarer basert på egg mottok ca. 8,9 mill. kroner. Om lag 66 prosent av utbetalingene gikk til ferdigvarer som inneholdt heleggmasse. Av øvrige eggeråvarer som mottok tilskudd i 2016 gikk det aller meste til heleggpulver. Tilskudd til eggeråvare ble tildelt på grunnlag av ca. 970 tonn råvare. Fra jord til bord Det går med store mengder jordbruksråvarer til produksjon av norske RÅK-varer. Det er en rekke ulike råvarer som kan motta tilskudd. Nedenfor har vi kategorisert dem i basisgruppene melk, kjøtt og egg. Råvare Melk Antall liter/kg (1 000) Antall dyr 123 237 17 120 Storfekjøtt 1 849 9 615 Svinekjøtt 424 7 350 Fårekjøtt 264 18 530 Kylling 239 239 000 29 216* 97 390 Egg Det ble utbetalt ca. 10,2 mill. kroner i prisned*Antall egg i 1 000. Et egg veier 63 gram inkl. skall skrivingstilskudd (PNS) for poteter over RÅKordningen i 2016. Dette ble utbetalt for en mengde på ca. 4 370 tonn. Av potetråvarene var det mel og flak av poteter, med en utbetaling på nesten 5,8 mill. kroner, som fikk mest tilskudd. 74 Markedsrapport 2016 Landbruksdirektoratet 6 Dagligvarehandel og forbruk Hovedtrekk Mat og alkoholfrie varer er den tredje største forbruksposten til norske husholdninger, og utgjorde 11,8 prosent av de totale utgiftene i 2012. Konsumprisindeksen for denne varegruppen sank mellom november og desember som følge av tilbud i forbindelse med jul. Det norske dagligvaremarkedet er nå dominert av tre store aktører eller såkalte paraplykjeder. Fra 5. november 2014 mistet det norske dagligvaremarkedet en stor aktør ved salg av Ica Norge til Coop Norge. Netthandelen øker, men forblir en liten andel av det totale markedet. Omsetningen i norske dagligvarebutikker var i 2015 på 164,3 mrd. kroner ekskl. mva., en økning på 2,6 prosent fra 2014. 6.1 Norske matvarepriser øker Konsumprisindeksen (KPI) måler den månedlige prisutviklingen på en fast kurv av varer og tjenenester (eller forbruksposter) som etterspørres av norske forbrukere. Ifølge den siste forbrukerundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, er mat og alkoholfrie varer den tredje største forbruksposten til norske husholdninger, og utgjorde 11,8 prosent av de totale utgiftene i 2012. Andre vare- og tjenestegrupper, med en større andel enn 10 prosent av de totale utgiftene til norske husholdninger, er presentert i Figur 26. Under "andre varer og tjenester" inngår bl. a. møbler og husholdningsartikler, klær og skotøy, restaurant- og hotelltjenester, alkoholdrikker og tobakk, post og teletjenester, helsepleie og utdanning. Andre varer og tjenester 28 % Bolig, lys og brensel 31 % Kultur og fritid 10 % Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 12 % Transport 19 % I desember 2016 lå konsumprisindeksen 3,5 prosent over nivået i desember 2015. Varegruppen bolig, lys og brensel Figur 26: Forbruksutgift per husholdning etter økte med 5,6 prosent, og var dermed en viktig bidragsyter til vare- og tjenestegruppe. økningen i den samlede konsumprisindeksen. Matvarer og Kilde: SSB, Forbrukerundersøkelsen 2012 alkoholfrie drikkevarer lå i desember 2016 1,7 prosent høyere enn i desember 2015. Prisindeksen for denne varegruppen økte sterkt i første halvår 2016, men falt igjen mellom august og desember. Største fallet var fra november til desember, da prisindeksen for mat og drikkevarer gikk ned 2,8 prosent på grunn av juletilbud. Se Figur 27 for utviklingen i konsumprisindeksen i perioden januar 2015–desember 2016. Markedsrapport 2016 75 Landbruksdirektoratet 2015 2016 2015 September Juli Mai Mars Januar November September Juli Mai Mars Endring fra samme måned året før 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Januar November September Juli Mai Mars Januar November September Mai Mars Januar Juli Indeks 1998 = 100 190 180 170 160 150 140 130 120 110 2016 Figur 27: Utvikling i konsumprisindeksen for ulike varer og tjenester i Norge i perioden 2015–2016 Kilde: Konsumprisindeksen, SSB I 2016 økte prisene for fisk mest, med 8,9 prosent, sammenlignet med året før. Prisene på grønnsaker og frukt gikk ned med 4,3 prosent, og prisene på egg gikk ned med 1 prosent fra desember 2015 til desember 2016. 6.2 Dagligvaremarkedet i Norge er dominert av tre store aktører Bunnpris 3,9 % Med en omsetning på om lag 164 mrd. kroner, er dagligvarehandelen det desidert største markedet for mat og dagligvarer. Men mat og dagligvarer omsettes også gjennom mange andre kanaler; servicemarkedet (kiosker og bensinstasjoner) og storhusholdninger (hotell/restaurant, kantine/catering og institusjoner), samt gjennom direktesalg, Bondens marked, gårdsutsalg, internetthandel m.fl. Dagligvaremarkedet er i endring. Fra "fire store", er det blitt "tre store". I 2015, etter vurdering i Konkurransetilsynet, mistet det norske markedet en stor aktør ved salg av Ica Norge til Coop Norge 49. Det norske dagligvaremarkedet er nå dominert av tre store aktører eller såkalte paraplykjeder – NorgesGruppen, Coop Norge og Rema 1000 50 – som til sammen har en markedsandel på 96 prosent. Se Figur 28 for fordelingen av markedsandelene. I 2015 hadde NorgesGruppen en markedsandel på 41,2 prosent av Rema 1000 24,2 % ICA Norge 2,7 % Figur 28: Paraplykjedenes verdiandel Kilde: Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016 49 For mer informasjon om denne endringen i markedet, se Markedsrapport 2015 (Landbruksdirektoratet, 2016) 50 Nielsen betrakter Rema 1000 både som en paraplykjede og en konseptkjede. Markedsrapport 2016 NorgesGruppen 41,2 % Coop Norge 27,9 % ______ 76 Øvrige 0,1 % Landbruksdirektoratet omsetningen i dagligvaremarkedet. Coop hadde en andel på 27,9 prosent i 2015, men gjennom kjøp av Ica Norge, øker markedsandelen til over 30 prosent når overtagelsen er avsluttet 51. Rema 1000 er også en betydelig markedsaktør med en markedsandel på 24,2 prosent. Netthandel med mat og drikkevarer Ifølge Dibs’ annual report about e-commerce, Nordic E-commerce 2016 52, er handel av dagligvarer den fjerde største kategorien innen netthandel av varer i Norge, etter elektronisk utstyr, kjøretøy/båter og mote. I 2014 økte salget av mat og drikkevarer på nettet med 70,5 prosent. I første tertial 2015 økte salget av mat og drikkevarer på nett med 122,2 prosent, sammenlignet med samme periode året før, skriver Virke, Norges næringslivs nest største hovedorganisasjon, i sin rapport om netthandel 53. Prinsippet med mat og dagligvarer levert på døra er ikke ny, men det er mange som snakker om at denne gangen er det større sjanse til å lykkes. Årsaken til det er sannsynligvis "økt modenhet hos forbrukerne, der flere tørr å prøve tjenestene" 54. I 2016 så vi i tillegg mer aktiv markedsføring av tjenestene, som også er blitt gjort mer tilgjengelige ved at noen aktører har utviklet egne applikasjoner for smarttelefon. Det var fire store aktører innen netthandel av mat i 2015, som omsatte dagligvarer på nett for 830,1 mill. kroner samme året 55. Disse er Godtlevert.no, Adamsmatkasse.no, Kolonial.no og Kolonihagen.no. De to første er de største og leverer middagskasser. Kolonial.no er fullsortiment dagligvarebutikk og Kolonihagen.no leverer kun økologiske varer og en kombinasjon av matkasser og dagligvarer. I tillegg til disse fire store, er det flere mindre og regionale aktører som selger dagligvarer på nett. Vi har ikke en fullstendig oversikt over alle aktørene, og heller ikke over hele omsetningen gjennom netthandelen av mat og drikkevarer. Sammenlignet med omsetningen på over 164 mrd. kroner gjennom dagligvarekjedene, forblir netthandelen liten. 6.3 Omsetning av matvarer gjennom dagligvarehandelen er stadig økende Dette kapitlet er basert på informasjon publisert av det globale informasjons- og medieforetaket Nielsen i rapporten Markedsrapport dagligvare 2016. Rapporten, som utkommer årlig, gir en samlet oversikt over hva som omsettes i norske dagligvarebutikker og noen viktige hovedtrekk i salget av mat og drikke i dagligvarehandelen, strukturert i forskjellige varekategorier. Rapporten for 2016 viser tall for 2015. Meieriprodukter vil forekomme innenfor flere av Nielsens varekategorier, ved at f.eks. melk er omfattet av kategorien drikkevarer. Salgstallene inkluderer mva. som var på 15 prosent i perioden ______ 51 Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016. Nielsen omtaler ikke oppkjøpet av Ica-gruppen og heller ikke den nye totalandelen Coop Norge har fått i.o.m. at overtagelsen ikke var avsluttet innen utgangen av 2015. 52Dibs’ annual report about e-commerce, Nordic E-commerce 2016 53 Netthandel i Norge. Statistikk for 2014 og første tertial 2015 54 Netthandel i Norden 2016, Postnord 55 «De fire store» innen nettmat omsatte for mer enn 830 mill. kroner i fjor, Netthandel.no Markedsrapport 2016 77 Landbruksdirektoratet 2012–2014 på matvarer, og 25 prosent for non-food, dyremat, tobakk og sigaretter, samt for øl med mer enn 0,7 prosent volumprosent alkohol. Omsetningen i norske dagligvarebutikker økte i 2015 med 2,62 prosent, til 164,3 mrd. kroner ekskludert merverdiavgift 56. Figur 29 viser utviklingen fra 2014 til 2015 per superkategori, dvs. overordnede varekategori. 60 2014 Mrd. kroner 50 2015 40 30 20 10 Ferskmat (brød, kjøtt, egg m.m.) Drikkevarer Langtidsholdbar mat Meieriprodukter (ekskl. melk) Dypfryst mat Figur 29: Omsetning av utvalgte kategorier i dagligvarehandelen i perioden 2014–2015. Mrd. kroner inkl. mva. Kilde: Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016. I Markedsrapport dagligvare 2016 er tall for kjøtt, frukt og grønt presentert for første gang, men kun med verditall. Totalen for fersk mat-kategorien er av den grunn ikke sammenlignbar med tidligere rapporter. Tabell 20: Omsetningen av matvarer i norske dagligvarebutikker i verdi, fordelt på superkategorier. Mrd. kroner Superkategori 2014 2015 Endring, prosent Ferskmat (brød, kjøtt, grønnsaker, egg m.m.) 51,53 5,6 Drikkevarer 32,80 54,40 33,80 Langtidsholdbar mat 25,42 25,92 2,0 Meieriprodukter (ekskl. melk) 15,50 15,53 0,2 9,20 10,06 9,3 Dypfryst mat ______ 56 78 Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016 Markedsrapport 2016 3,0 Landbruksdirektoratet Ferske grønnsaker og poteter er den mest omsatte varegruppen i norsk dagligvarehandel, fulgt av øl og ost. Omsetningen for fersk mat-kategorien var i 2015 på 54,4 mrd. kroner, jf. Tabell 20. De mest omsatte varegruppene under denne kategorien var grønnsaker og poteter med 10,6 mrd. kroner, frukt og bær 8,0 mrd. kroner og kjøtt og brød med 4,9 mrd. kroner for hver. Brødsalget er gått ned de siste årene målt i mengde, men verdien av omsetningen har økt svakt. Det betyr at gjennomsnittsprisen er blitt høyere, og det kan også komme av at dyrere brødtyper er kommet på markedet. Sammenlignet med året før, var nedgangen i omsatt mengde i 2015 på 2,6 prosent. Egg omsettes for 2 mrd. kroner, og økningen i 2015 var sterkere i verdi enn i mengde. I kategorien meieriprodukter var det en omsetning på 15,5 mrd. kroner i 2015. Ost utgjør 53,2 prosent av hele varekategorien meieriprodukter, tilsvarende 8,3 mrd. kroner. I 2015, i motsetning til året før, økte verdien og salgsmengden i samme takt. Det ble omsatt 50 900 tonn yoghurt i 2015, til en verdi av 2,3 mrd. kroner. Verdien gikk derimot ned med 2,7 prosent, noe som tyder på en prisnedgang. Det ble omsatt matfett for 2,2 mrd. kroner. Av drikkevarer er øl det største segmentet. Melkesegmentet omfatter alle varianter melk (søt, syrnet, smaksatt, soyamelk m.m.). Salget av melk var på 6,1 mrd. kroner i 2015. Målt i liter, har salget av melk gått ned flere år på rad, jf. utviklingen i markedet for meieriprodukter omtalt i kapittel 2. I 2015 gikk omsetningen ned med 0,9 prosent, til 377,4 mill. liter. Fruktdrikk og juice omsatte for 2,6 mrd. kroner i 2015. I varekategorien dypfryst mat ble omsetningen 10,1 mrd. kroner i 2015. De mest omsatte dypfryste produktene er desserter, pizza og fisk. Langtidsholdbar mat er alt spiselig som holder lenge i romtemperatur. Dette er en stor kategori som favner mange ulike varegrupper. Kategorien hadde en samlet økning i omsetningen på 2 prosent i 2015 sammenlignet med 2014. Totalt ble det omsatt 25,9 mrd. kroner i kategorien. Snacks er den største varegruppen i kategorien, etterfulgt av hermetisk fisk og kjeks. Hermetiske grønnsaker er den femte mest omsatte varegruppen i kategorien. I varegruppen ble det omsatt varer for over 1,1 mrd. kroner. Markedsrapport 2016 79 Landbruksdirektoratet Vedlegg Tabell 21: Prisuttak sammenlignet med målpris for korn, melk og kjøtt per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017. Kr per kg eller angitt enhet* Varegruppe Representantvare Korn Hvete, matkorn Rug, matkorn Bygg Havre Oljefrø Melk av ku og geit (kr per liter) Slaktegris Melk Svinekjøtt Målpris 2. halvår 2016 Akk. noteringspris 3,16** 2,82 2,69** 2,45 5,63 5,38 32,43 3,04 2,80 2,61 2,40 5,64 5,38 32,25 Avvik -0,12 -0,02 -0,08 -0,05 0,01 +0,00 -0,18 Målprisåret Progn. avvik 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 -0,50 **Prisuttak per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017 for poteter, grønnsaker og epler er vist i Tabell 13, i kapittel 4 om poteter, grønnsaker og frukt. **Styringspris Tabell 22: Prisuttak for storfe, lam og egg per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017. Kr per kg Varegruppe Representantvare Storfe Lam Egg Ung okse Lam Egg klasse A Planlagt gj.snittlig engrospris 2. halvår 2016 59,20 67,60 18,60 Akkumulert noteringspris Avvik 59,09 67,09 18,44 -0,11 -0,51 -0,16 Planlagt gj.snittlig engrospris 1. halvår 2017 60,00 64,60 18,80 Tabell 23: Prisuttak for fjørfe per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017. Kr per kg Varegruppe Representantvare Kylling Kylling 80 Markedsrapport 2016 Referansepris 2. halvår 2016 29,46 Akkumulert noteringspris 28,25 Avvik -1,21 Landbruksdirektoratet Tabell 24: Tollvarenummer brukt for de ulike kategoriene for RÅK-import og RÅK-eksport Varenavn Tollposisjon/tollvarenummer Yoghurt Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 04.03.1030/1091 Osteerstatninger 19.01.9091 Barnemat og morsmelkerstatning 19.01.1010,-1090, 20.07.1001,-1007–8, 21.04.2001 Sukkervarer 17.04 og 21.06.9041–44 Sjokolade 18.06.3100,-3200,-9010 Sjokolademasse over 2 kg 18.06.2090 Iskrem 21.05 Deiger 19.01.2092 Pasta og lignende Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 19.02.1100/1900/2091/2099/3001/3009/4000 Knekkebrød 19.05.1000 Kjeks 19.05.3100 Kake 19.05.9031 Pizza 19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097 Brødvarer 19.05.9091 Øvrig bakverk 19.05 Syltetøy/pulp 20.07.9 Sauser 21.03 utenom 21.03.1000 Supper 21.04 utenom 21.04.2001 Andre næringsmidler 2106 utenom 21.06.1000/1001, 9031, 9041–9044, 9090, 9093 Modifisert stivelse 35.05 utenom 35.05.2000 Mineralvann 22.02 Øl 22.03 Fiskefôr 21.06.1001/9093 04.03.9001/9002, 22.02.9030 19.04.1098/2010/2090 Markedsrapport 2016 81 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 78 60 60 00 E-POST: [email protected] LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta www.landbruksdirektoratet.no
© Copyright 2024