1. No category

Markedsrapport
2016
Markeds- og prisvurderinger av sentrale
norske landbruksråvarer og RÅK-varer
RAPPORT NR. 9/2017
15.2.2017
Landbruksdirektoratet
Rapport:
Avdeling:
Markedsrapport 2016
Markeds- og prisvurderinger av sentrale norske landbruksvarer
Avdeling handel og industri
Dato:
15. februar 2017
Ansvarlig:
Seksjon markeds- og prisutvikling
Bidragsytere:
Avdeling handel og industri
Rapport-nr.:
9/2017
Forsidefoto: Copyright Animalia/Grethe Ringdal
Markedsrapport 2016
1
Landbruksdirektoratet
Forord
I Markedsrapport 2016 gir Landbruksdirektoratet en oversikt over hvordan tilgangen på viktige norske
landbruksvarer var i året som gikk. Vi presenterer tall over norsk produksjon, import og eksport, og
vurderer markeds- og prissituasjonen for korn og kraftfôr, melk og meieriprodukter, kjøtt og egg,
sentrale varer i grøntsektoren, samt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). Vi beskriver også
utviklingen i norsk dagligvarehandel og forbruk.
Rapporten har innledningvis et sammendrag, samt hovedtrekk først i hvert kapittel. Foran i rapporten
finner du også ei ordliste som forklarer sentrale begrep og ordninger som vi refererer til. Prissystemene i norsk jordbruk, samt toll- og importordninger for jordbruksvarene, er for øvrig beskrevet mer
detaljert i Markedsrapport 2015.
Markedsrapporten er utarbeidet som en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og
matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene. Rapporten gir også en oversikt over utviklingen i de norske markedene for landbruksvarer for andre interesserte. Som supplement til denne
rapporten utgir vi "Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016" (rapport nr. 5/2017).
Omverdenrapporten beskriver også handelsavtaler som danner rammeverk for norsk landbruk og
matindustri, og gir en bredere oversikt over Norges import av landbruksvarer.
Denne rapporten gir ikke et utfyllende bilde av alle forhold som er av betydning for verdikjedene i
norsk landbruk. Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi
(NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) m.fl. omtaler utviklingen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri nærmere. Vi viser for øvrig til vår nettside www.landbruksdirektoratet.no for statistikk og
informasjon om norsk jordbruk, pris- og markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og
internasjonalt, samt handel.
Oslo, 15. februar 2017
2
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Innhold
Forord......................................................................................................................................................2
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3
Sammendrag ...........................................................................................................................................5
Ordliste ....................................................................................................................................................8
1 Korn, mel og kraftfôr ......................................................................................................................11
1.1 Tre gode kornår etter syv magre .................................................................................................11
1.2 Gode kornår gir lite import..........................................................................................................13
1.3 Håp om bedre bakekvalitet i norsk korn .....................................................................................14
1.4 Større prisforskjell mellom mathvete og matrug.........................................................................15
1.5 Både matkornforbruket og norskandelen falt i 2016 ...................................................................16
1.6 Svak økning i melprisene i 2016 .................................................................................................17
1.7 Stabilt kraftfôrsalg, ny økning for fjørfefôr.................................................................................18
1.8 Sesongmessige svingninger i prisene på kraftfôr – fortsatt lav prisvekst ...................................20
1.9 Norsk kraftfôr i grove trekk ........................................................................................................21
2 Melk og meieriprodukter ................................................................................................................26
2.1 Svak reduksjon i norsk produksjon av melk ...............................................................................26
2.2 Liten reduksjon i importen av meieriprodukter...........................................................................29
2.3 Målpris og pris til produsent økte ...............................................................................................31
3 Kjøtt og egg ......................................................................................................................................33
3.1 22 prosent økning i kjøttproduksjonen siden 2005 – kylling driver veksten ..............................33
3.2 Ny overskuddssituasjon i markedet for svinekjøtt ......................................................................35
3.3 Økt produksjon av storfekjøtt, men fortsatt stor import ..............................................................37
3.4 Økende overskudd i markedet for lammekjøtt ............................................................................41
3.5 Vekst i kyllingsektoren i 2016 ....................................................................................................43
Markedsrapport 2016
3
Landbruksdirektoratet
3.6 Etterlengtet bedring i eggmarkedet .............................................................................................45
4 Poteter, grønnsaker, frukt og bær..................................................................................................49
4.1 Produksjonsplanlegging, værforhold og import påvirker grøntmarkedet ...................................49
4.2 Stor omsetningsvekst for norske poteter .....................................................................................50
4.3 Mer norske agurker, men økt import ...........................................................................................50
4.4 Lagringssesong møtte sesongstart for noen grønnsaker ..............................................................51
4.5 Mer frukt, men fortsatt mye å gå på ............................................................................................54
4.6 Prisforhold og verdiuttak for grøntsektoren ................................................................................55
4.7 Produksjon av frukt og grønt til bearbeidingsindustrien .............................................................58
5 Bearbeidede jordbruksvarer – RÅK-varer ..................................................................................60
5.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris .................................................................60
5.2 Importen av RÅK-varer fortsetter å øke .....................................................................................61
5.3 Økt eksport av RÅK-varer i 2016 ...............................................................................................67
5.4 Større prisforskjeller på råvarer gir økte utbetalinger i RÅK-tilskudd........................................72
6 Dagligvarehandel og forbruk..........................................................................................................75
6.1 Norske matvarepriser øker ..........................................................................................................75
6.2 Dagligvaremarkedet i Norge er dominert av tre store aktører.....................................................76
6.3 Omsetning av matvarer gjennom dagligvarehandelen er stadig økende .....................................77
Vedlegg:
Prisuttak ved utgangen av 2016 for målprisvarene korn, melk og svinekjøtt, samt for storfe, lam,
egg og kylling
Oversikt over kategorier for RÅK-import og RÅK-eksport.
4
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Sammendrag
2016 var nok et godt kornår. Det var overskudd og store lagre av meierivarer, svine- og lammekjøtt,
mens salgsvekst bidro til balanse i markedene og økt produksjon av egg og kyllingkjøtt. Omsetningen
av norske poteter økte kraftig, og året brakte gode fruktavlinger. Nedgang i verdensmarkedsprisene på
landbruksvarer førte til at det ble utbetalt mer RÅK-tilskudd enn året før.
Mye norsk korn for tredje år på rad
I kornåret 2015–2016 var produksjonen av korn, oljefrø og erter på over 1,3 mill. tonn – den største
kornavlingen på sju år. Med større norsk produksjon de siste tre årene har importen av både matkorn
og fôrkorn gått ned. 2016-avlingene ser også ut til å være gode, og trolig vil bedre kvalitet på det
norske kornet i 2016–2017 føre til at behovet for import av matkorn blir det laveste siden 2007–2008.
Prisene på mel økte svakt i 2016. Lave råvarekostnader har gitt liten prisvekst på hvetemel de siste
årene.
Stabilt kraftfôrsalg, men økning for fjørfefôr
Det samlede salget av kraftfôr var tilnærmet uendret fra året før. Omsetningen av kraftfôr til fjørfe
økte med nær 6 prosent, mens salget av fôr til drøvtyggere og svin gikk noe ned. Kraftfôrprisene økte
mindre enn de foregående årene.
Andelen karbohydratråvarer i norsk kraftfôr har gått ned de siste årene, mens en større andel av
karbohydratene i fôret kommer fra proteinråvarene. De siste sju årene har andelen importerte råvarer i
kraftfôret økt.
Redusert norsk melkeproduksjon, fortsatt mye meierivarer på reguleringslager
Melkeleveransene ble redusert med 13,3 mill. liter til 1 543,2 mill. liter i 2016. Produksjonen var
imidlertid større enn etterspørselen, og reguleringslagrene av både smør, ost og tørrmelk var på et
stabilt høyt nivå, samtidig som det ble eksportert vel 1 000 tonn smør.
Importen av meieriprodukter gikk ned ca. 170 tonn, til nesten 21 000 tonn i 2016. Men importen av ost
økte. Ost og yoghurt er de største importvarene.
Mer av alle norske kjøttslag i 2016, overskudd av gris og sau/lam
Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og fjørfe har økt med 22 prosent siden 2005.
Det er spesielt produksjonen av kylling- og svinekjøtt som har økt, mens produksjonen av storfekjøtt
og saue- og lammekjøtt endret seg lite fra 2005 til 2016.
Ny overskuddssituasjon for svinekjøtt
Markedet for svinekjøtt var i balanse i slutten av 2014 og store deler av 2015, men i 2016 utviklet det
seg en ny overskuddssituasjon i svinekjøttmarkedet. Mens produksjonen økte med vel 2 prosent, var
engrossalget om lag uendret. Overskuddet for året var på om lag 2 300 tonn.
Større storfeproduksjon, men fortsatt stor import
Produksjonen av storfekjøtt økte med 3 prosent i 2016. Med beskjeden salgsøkning etter fjorårets
rekordsalg, ble underskuddet noe mindre enn året før. Den norskproduserte andelen av de totale
tilførslene av storfekjøtt var likevel under 80 prosent. Tallet på kyr øker og gir grunnlag for framtidig
vekst i storfeproduksjonen.
Markedsrapport 2016
5
Landbruksdirektoratet
Krevende overskuddssituasjon i markedet for saue- og lammekjøtt
Flere dyr har lagt grunnlaget for økt produksjon av saue- og lammekjøtt de siste par årene. I 2016 ble
produksjonsveksten begrenset til 2 prosent fordi slaktevektene gikk ned. Parallelt med produksjonsveksten er engrossalget av lammekjøtt gått ned, og det er oppstått et overskudd i markedet. Overskuddet var på om lag 1 800 tonn i 2016. Ved utgangen av året lå det om lag 3 200 tonn saue- og
lammekjøtt på reguleringslager.
Salgsvekst og økt produksjon av kyllingkjøtt
Etter salgsnedgang og lav produksjon av kyllingkjøtt i 2015, var det igjen vekst i markedet for
kyllingkjøtt i 2016. Salgsøkningen muliggjorde en produksjonsøkning på 7,4 prosent. Med stor
etterspørsel og balanse i markedet gikk eksporten av kyllingkjøtt ned fra året før.
Balanse i eggmarkedet – ikke egg på reguleringslager i høst
Engrossalget av egg økte og bidro til at eggmarkedet kom i balanse i 2016. Tilførslene av egg til
eggpakkeri økte med ca. 1 prosent, etter at det var tatt ut ca. 740 tonn egg gjennom førtidsslakting de
første fem månedene av året.
Varierende utvikling i grøntsektoren, god fruktsesong
Etter en fin start på sesongen 2016, tok utviklingen litt ulike retninger for grønnsaksvekstene. Ved
årsskiftet 2016/2017 hadde kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple oppnådd en pris i markedet som lå
over målpris. For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. lavere enn hva målprisen gir mulighet for,
mens det samlede prisuttaket for grønnsaker og frukt var 7,1 mill. kroner lavere.
Stor omsetningsvekst for norske poteter
Store norske potetavlinger i 2016 førte til at målprisen for første halvdel av avtaleåret 2016–2017 ikke
ble oppnådd. Imidlertid økte omsetningen av alle typer norskproduserte poteter gjennom høsten, godt
hjulpet av aktiv markedsføring og mer eksponering av norske poteter i butikk. I andre halvår 2016
økte salget av norske konsumpoteter med 9 000 tonn, tilsvarende 29 prosent.
Varierende for frilandsgrønnsaker, god fruktsesong
For isbergsalat kom avlingene nokså konsentrert, slik at markedet fikk store tilførsler på samme tid.
Dette bidro til at prisene gikk ned og at målprisen ikke ble oppnådd. Løkavlingene var gode og salget
av løk økte. I et tidvis turbulent blomkålmarked ble ikke målprisen oppnådd, men verdien som ble
oppnådd for blomkålavlinga var langt bedre enn året før.
Fruktsesongen 2016 ga større avlinger enn året før, men produksjonen var likevel langt mindre enn
etterspørselen. Epler oppnådde en pris som lå over målpris. Både for jordbær og bringebær var det
tidvise kvalitetsutfordringer og behov for å supplere markedet med import i norsk sesong.
Økt import av ferdigvarer (RÅK-varer), og høyere tilskuddsutbetalinger til norske varer
Norsk RÅK-industri møter i økende grad internasjonal konkurranse fra import. Importen er økende, og
har med unntak av i 2009 økt hvert år siden 1994. I 2016 ble det importert ca. 486 000 tonn RÅKvarer til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner. Importen fordeler seg på mange aktører, men innenfor de
fleste varegruppene er minst halvparten av all import gjort av fem eller færre importører. De fleste
varene kommer fra EU.
Eksporten av RÅK-varer økte i 2016, og var totalt på ca. 49 800 tonn. Verdien av eksporten økte også,
og var på 2,2 mrd. kroner. I all hovedsak foregår denne eksporten til EU-land.
Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. I 2016 gikk
kvantumet av råvarer som mottok tilskudd ned med ca. 300 tonn sammenlignet med 2015, men
6
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
utbetalingen i kroner økte som følge av økt differanse mellom norske og internasjonale priser på
landbruksvarer.
Norske matvarepriser øker
Mat og alkoholfrie varer er den tredje største forbruksposten til norske husholdninger. I desember
2016 lå konsumprisindeksen for denne varegruppen 1,7 prosent høyere enn i desember 2015.
Prisindeksen for denne varegruppen økte sterkt i første halvår 2016, men falt igjen mellom august og
desember.
Omsetningen i norske dagligvarebutikker var i 2015 1 på 164,3 mrd. kroner ekskl. mva., en økning på
2,6 prosent fra 2014. Ferskmat som brød, egg, kjøtt og grønnsaker ble omsatt for 54,4 mrd. kroner, og
den mest omsatte varegruppen under denne kategorien var grønnsaker og poteter.
______
1
Tall for 2016 foreligger ikke på nåværende tidspunkt.
Markedsrapport 2016
7
Landbruksdirektoratet
Ordliste
Administrative tollnedsettelser
Det settes en lavere tollsats enn normal tollsats i en periode, for å legge til rette for import av varer
som supplement til norsk produksjon. For viktige norske jordbruksvarer iverksettes det normalt
generelle tollnedsettelser.
Akkumulert noteringspris
Gjennomsnittlig noteringspris for en gitt periode (jf. avtaleår) for jordbruksvarer omfattet av et
prissystem. Er beregnet som en vektet gjennomsnittspris for den aktuelle varen, basert på de jevnlige
noteringsprisene og tilhørende mengder av varen. Akkumulert noteringspris for en gitt periode kalles
også prisuttak eller oppnådd pris/noteringspris.
Forholdstall (melkekvote)
Viser hvor stor andel av melkekvoten et foretak kan produsere i et kvoteår uten å bli ilagt overproduksjonsavgift.
Generelle tollnedsettelser
En generell reduksjon i tollsats for bestemte varenumre, og som gjelder for alle som importerer
gjeldende vare innenfor et visst tidsrom. Iverksettes normalt når summen av norsk produksjon og
import innenfor kvoter og andre ordninger ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter gitte
landbruksvarer. Ved generelle tollnedsettelser settes tollsatsen til et nivå der summen av importpris og
tollsats skal tilsvare norsk pris. I tilfeller der det ikke er norske varer i markedet kan tollen bli satt til
null.
GSP
General System of Preferences. GSP-land er utviklingsland som får eksportere varer til Norge til en
lavere tollsats enn normal tollsats.
Importkvoter
Tollkvoter gir rett til import av definerte mengder av ulike landbruksvarer, tollfritt eller til reduserte
tollsatser. Enkelte av kvotene er globale, det vil si åpne for import fra alle land. I tillegg finnes det
blant annet GSP-kvoter for import fra utviklingsland, samt bilaterale tollkvoter, det vil si kvoter fra et
bestemt land eller grupper av land som følge av inngåtte frihandelsavtaler, eksempelvis med EU. I
tillegg fastsettes årlig flere såkalte nasjonale kvoter, som er kvoter Norge etablerer uten at vi er
forpliktet til det i en internasjonal avtale. Dette gjelder blant annet i kornsektoren.
Matkorntilskudd
Pristilskudd som utbetales til matmelmøllene for forbruk av norsk korn til produksjon av matmel,
m.m. Ble frem til 30. juni 2013 også gitt til importert matkorn.
Markedsregulator
En definert markedsaktør som har ansvar for å gjennomføre markedsreguleringen i den aktuelle
sektoren. Norske Felleskjøp er markedsregulator for korn, Tine er markedsregulator for melk, mens
Nortura er markedsregulator for kjøtt og egg.
Markedsregulering
Ordning med ulike virkemidler som skal bidra til at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter
jordbruksvarer, samt at produsentene får stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens
8
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
bestemmelser. Kostnadene ved markedsreguleringen dekkes av produsentene selv gjennom omsetningsavgiften. Eksempler på markedsreguleringstiltak er lagring av overskuddsvarer, å omdisponere
matkorn til fôrkorn dersom det er overskudd av matkorn, eller å eksportere varer det er overskudd av
(reguleringseksport).
Melkeanvendelse
Melka som inngår i produksjonen av ulike meieriprodukter.
Målpris
Er fastsatt i jordbruksavtalen, og skal være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra
balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de mulighetene for markedsregulering som er
til disposisjon. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett avtaleår, 1. juli–30. juni. Per i dag
har korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker målpris.
Noteringspris
Prisen som løpende oppnås for en definert vare (representantvare) i markedet. Noteringsprisen
refererer til det fastsatte punktet (noteringspunktet) i verdikjeden der oppnådd pris (prisuttaket) for
varen skal måles.
Omsetningsavgift/omsetningsmidler
En avgift som blir lagt på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme
omsetningen og/eller regulere markedet. Avgiften betales av produsentene.
Planlagt gjennomsnittlig engrospris
Planlagt gjennomsnittlig engrospris blir fastsatt av markedsregulator Nortura for egg, storfekjøtt og
lam. Prisen står for et halvår om gangen, og det tas sikte på at akkumulert noteringspris for perioden
skal ligge nær opptil planlagt gjennomsnittlig engrospris.
Prisnedskrivingstilskudd
Korn: Et pristilskudd som utbetales til kornkjøpere for mottak av korn fra produsent.
RÅK-varer: Tilskudd som gis for å kompensere differansen mellom råvarepris i Norge og i utlandet,
slik at norsk næringsmiddelindustri skal være konkurransedyktig med utlandet ved bruk av norske
råvarer i produksjonen.
Prissystem
Ulike prisordninger som omfatter mange av de mest sentrale norske jordbruksvarene. Danner utgangspunkt eller ramme for prisutviklingen for inntil ett år av gangen. Eksempler på prissystemer er målprissystemet, planlagt gjennomsnittlig engrospris og referansepris.
Prisutjevningsordningen for melk (PU)
Skal bidra til at melkeprodusentene får samme pris for melka uavhengig av geografisk lokalisering og
hva melka blir brukt til hos meieriet (anvendelse). Enkelte melkeanvendelser som f.eks. drikkemelk
blir ilagt avgift, mens andre melkeanvendelser som f.eks. modnet ost og tørrmelk får tilskudd.
Prisuttak
Den gjennomsnittlig oppnådde noteringsprisen i en definert periode for varer omfattet av et
prissystem. Tilsvarer akkumulert noteringspris.
Referansepris (kylling)
En veiledende pris på engrosnivå for kyllingkjøtt fastsatt av Landbruksdirektoratet for hvert avtaleår,
Markedsrapport 2016
9
Landbruksdirektoratet
med basis i oppnådd pris (prisuttaket) på engrosnivå i foregående avtaleår. Prisdannelsen på kyllingkjøtt er fri, men dersom noteringsprisen overstiger øvre prisgrense, som er referanseprisen + 10
prosent, vil det bli iverksatt administrativ tollnedsettelse for kyllingkjøtt. Referanseprisen på fjørfe er
ikke grunnlag for å innføre markedsregulerende tiltak.
Reguleringseksport
Eksport av overskuddsvarer fra Norge, der prisdifferansen mellom norsk prisnivå og prisen
markedsregulator oppnår for varen ved eksport dekkes gjennom omsetningsmidler.
Reguleringseksport er en del av markedsreguleringen. Gjennom WTO er det fastsatt hvor store
mengder som kan reguleringseksporteres i løpet av et år.
Reguleringslager
Lager av midlertidig eller permanent overskuddsvare, dvs. lager ut over forretningsmessig lager.
Kostnadene ved reguleringslagring er dekket over omsetningsavgiften, som et markedsreguleringstiltak.
Representantvare
Gjelder for varegrupper som er omfattet av et prissystem. Den definerte representantvaren er en vare
eller et utvalg av varer som blir betraktet som dominerende og representativ for varegruppen.
Representantvaren inngår i noteringsgrunnlaget som blir brukt for jevnlige prisnoteringer.
RÅK-varer
Bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). Denne typen varer er
omfattet av en ordning med råvarepriskompensasjon (RÅK), der prisforskjellene på jordbruksråvarer
mellom Norge og utlandet blir kompensert. Slik skal næringsmiddelindustrien i Norge kunne
produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og samtidig være konkurransedyktig med utlandet. RÅK-ordningen er forankret i EØSavtalens protokoll 3.
Styringspris
Blir fastsatt i stedet for målpris, dersom akkumulert noteringspris i foregående avtaleår overskred den
gjeldende målprisen.
Utenlands bearbeiding
En ordning som gjør det mulig for norske bedrifter å sende norske jordbruksråvarer til utlandet for å
produsere matvarer, uten at det blir ilagt toll for de norske råvarene når matvarene gjeninnføres til
Norge.
Øvre prisgrense
Er fastsatt i jordbruksavtalen, og gjelder for hver av jordbruksvarene som er omfattet av et prissystem.
Normalt definert som 10 prosent over målpris/planlagt gjennomsnittlig engrospris/referansepris. Øvre
prisgrense skal primært sikre forbrukerne mot for høye priser, og benyttes i forvaltningen av tollvernet. Det kan bli iverksatt administrativ tollnedsettelse dersom noteringsprisen for en vare overstiger
øvre prisgrense to uker på rad.
10
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
1 Korn, mel og kraftfôr
Hovedtrekk
Produksjonen av korn, erter og oljefrø i 2015–2016 var på over 1,3 mill. tonn, det høyeste på syv år.
Det var særlig mye hvete. 2016-avlingene ser også ut til å være svært gode, og markedsregulator
Norske Felleskjøp har prognosert med en produksjon på 1,23 mill. tonn korn, erter og oljefrø.
Mye norsk korn de siste tre årene har medført at behovet for import av både matkorn og fôrkorn har
gått ned. Kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr var i 2015–2016 halvparten så store som
gjennomsnittet for de foregående fem årene.
Mye av den norske mathveten har de siste årene ikke hatt den kvaliteten matmelmøllene har
etterspurt, men både fordelingen mellom kvalitetsklassene og innholdet av protein ser ut til å være
langt bedre i 2016–2017. Norske Felleskjøp forventer dermed at behovet for matkornimport blir det
laveste siden 2007–2008.
Møllenes forbruk av matkorn var i 2016 på rundt 335 000 tonn, og 57 prosent av dette var norsk.
Både det totale forbruket og norskandelen var litt lavere enn i 2015.
Prisene på mel økte svakt i 2016. Lave råvarekostnader har gitt liten prisvekst på hvetemel de siste
årene.
Salget av kraftfôr i 2016 var uendret fra året før, i likhet med to år tilbake. Drøvtyggerfôr og
svinefôr gikk ned, mens fjørfefôr økte. Kraftfôrprisene økte mindre enn i de foregående årene.
Andelen karbohydratråvarer i norsk kraftfôr er gått ned de siste årene, mens en større andel av
karbohydratene i fôret kommer fra proteinråvarene. De siste sju årene har andelen importerte
råvarer i kraftfôret økt.
1.1 Tre gode kornår etter syv magre
Produksjonen av korn, erter og oljefrø var i 2015–2016 på over 1,3 mill. tonn. Det var det høyeste
siden 2008, som også var det beste kornåret i den siste tiårsperioden. 2016–2017 ligger også an til å bli
et godt kornår, med en forventet total produksjon på 1,23 mill. tonn, ifølge markedsregulator Norske
Felleskjøp. Det er 13 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene. Dermed har norske
kornbønder nå tre gode avlingsår bak seg.
Som vi leser av Tabell 1, var det særlig fôrhvete det var stor produksjon av i 2015–2016, men også
rugavlingene var store sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående årene. En viktig forklaring
på at det var mer fôrhvete og -rug sammenlignet med tidligere år, var de gode forholdene for å så
høstkorn i 2014. Fint vær før innhøstingen i 2015 gjorde videre at avlingene per dekar skjøt i været.
Dette medførte samtidig at proteininnholdet i kornet ble lavere enn vanlig. Dermed var andelen hvete
som hadde matkvalitet bare 31 prosent, selv om mengden mathvete ikke var spesielt lav. Av de nesten
148 000 tonnene mathvete, besluttet imidlertid markedsregulator Norske Felleskjøp å omdisponere til
fôr eller å overlagre til sammen 31 400 tonn (se nærmere beskrivelse av matkornmarkedet i avsnitt
1.3). Det ble også omdisponert 4 700 tonn matrug til fôr, i tillegg til at 48 100 tonn fôrkorn ble
overlagret til neste sesong.
Markedsrapport 2016
11
Landbruksdirektoratet
Tabell 1: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, de tre siste årene og fem-års gjennomsnitt. Tonn
2014–2015
2015–2016
2016–2017*
5-års gjennomsnitt
Hvete, mat
218 538
147 783
212 000
150 479
Hvete, fôr
152 437
325 024
74 000
163 610
Rug, mat
31 266
36 599
12 000
17 433
Rug, fôr
5 502
25 598
8 000
8 968
Bygg
499 502
479 308
574 000
492 904
Havre
270 309
269 156
330 000
238 283
1 262
3 926
1 178 816
1 287 394
1 210 000
1 072 856
Erter
2 087
3 535
5 000
2 145
Oljefrø
9 648
10 403
11 000
9 192
11 735
13 939
16 000
11 337
1 190 551
1 301 332
1 226 000
1 084 193
Rughvete
Korn totalt
Protein totalt
Totalt korn, erter og oljefrø
1 180
*Prognose fra Norske Felleskjøp per november 2016
Kornhøsten 2016 ser også ut til å ha gitt en god kornproduksjon. Ifølge Norske Felleskjøps prognose
er total hveteproduksjon en del mindre enn både de to foregående årene og tiårsgjennomsnittet, men
andelen mathvete er derimot på hele 74 prosent. Etter to år med større rugproduksjon enn matmel- og
kraftfôrindustrien klarte å bruke, ligger den an til å bli på snaue 20 000 tonn i 2016–2017. Dette kan
både skyldes dårlige forhold for å så høstkorn, som rug er, i 2015, og at målprisen på matrug ikke er
økt på to år. Produksjonen av både bygg og havre økte på sin side, og det ligger an til å bli 38 prosent
mer havre i år enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Ettersom det er begrenset hvor mye havre
kraftfôret bør inneholde, kan det dermed bli vanskelig å få brukt opp all havren i 2016–2017.
Ny oppsving for kornproduksjonen?
De tre siste kornårene har altså vært bedre enn gjennomsnittet for de siste ti årene, og særlig 2015–
2016 var på høyde med 1990-årene, da norsk kornproduksjon var på topp. Som Figur 1 viser, økte
Norges produksjon av korn, erter og oljefrø kraftig i de tre tiårene fra ca. 1970. Tiårsgjennomsnittene
økte fra knappe 354 000 tonn på 1960-tallet, til 1 275 000 tonn på 1990-tallet, med en topp på
1 546 000 tonn i 1990. Utover 2000-tallet stagnerte produksjonen, og gikk særlig ned fra rundt 2009.
12
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
1 600 000
1 400 000
1 200 000
Tonn
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
1960
1962
1964
1966
1968
1970
1972
1974
1976
1978
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016*
0
Figur 1: Utviklingen i norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, 1960–2016. Tonn
Kilder: Budsjettnemnda for jordbruket (1960–2000) og Landbruksdirektoratet (2001–2016)
*Tall for 2016 er siste prognose fra Norske Felleskjøp
Arealene til kornproduksjon har gått jevnt nedover fra år 2000, i snitt med én prosent per år 2. I 2016
ble det søkt om produksjonstilskudd for kornarealer på 2,96 mill. dekar. Dette er ti prosent lavere enn i
år 2000. I 2016 økte kornarealene for første gang siden 2002, noe som har bidratt til at produksjonen
dette året ser ut til å holde seg høy.
1.2 Gode kornår gir lite import
De store norske kornavlingene de siste tre årene har
ført til at behovet for å importere korn er redusert. I
2015–2016 auksjonerte Landbruksdirektoratet bort
importkvoter for 162 000 tonn matkorn og 205 000
tonn karbohydratråvarer til kraftfôr. For matkorn
var det 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for de
foregående fem årene, mens kvotene for karbohydratråvarer var nesten halvparten av gjennomsnittet.
Fordi den norske kornproduksjonen ble langt større
enn først forventet, var det utfordrende for Norske
Felleskjøp å prognosere det totale importbehovet for
sesongen. Til tross for at importkvotene var langt
mindre enn vanlig, besluttet Norske Felleskjøp å
overlagre 45 000 tonn norsk korn til neste sesong.
Ifølge Norske Felleskjøps novemberprognose blir
importbehovet i 2016–2017 på 90 000 tonn matkorn
Matmel- og kraftfôrindustrien er avhengige av
råvareimport for å supplere den norske
kornproduksjonen, og kan importere korn til en
nedsatt tollsats innenfor importkvotene for
henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til
kraftfôr, som Landbruksdirektoratet administrerer.
Kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr omfatter
også varer som ikke produseres i Norge, men som
kraftfôrprodusentene er avhengige av, slik som
roesnitter, mais og melasse.
Tollsatsene blir satt slik at de skal utjevne
prisforskjellen mellom norsk korn og korn på
verdensmarkedet, og kvotestørrelsen avhenger av
råvarebehovet som markedsregulator Norske
Felleskjøp prognoserer. Aktørene som har kjøpt kvote
kan benytte disse innenfor kvoteåret, som går fra 1.
september til 31. august.
______
2
Basert på søknader om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet
Markedsrapport 2016
13
Landbruksdirektoratet
og 341 000 tonn karbohydratråvarer til kraftfôr. For matkorn er det det laveste siden 2007–2008, mens
det for karbohydratråvarer er 13 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.
Figur 2 viser utviklingen de siste ti årene i tilgangen på matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer,
fordelt på norsk og import. Den store norske kornproduksjonen i 2015–2016 resulterte i at bare 16
prosent av de tilgjengelige karbohydratråvare 3 var importert, mens gjennomsnittet for de siste ti årene
er 27 prosent. Over halvparten av matkornet var imidlertid importert, omtrent som gjennomsnittet. I
2016–2017 ser tilsvarende andeler ut til å bli 26 prosent for karbohydratråvarer og 29 prosent for
matkorn.
1 800
1 600
1 000 tonn
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
-
Fôrkorn norsk
Fôrkorn import (karbo)
Matkorn norsk
Matkorn import
Figur 2: Tilgjengelig matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer, norsk og import, siste ti år. 1 000 tonn
*Prognose fra Norske Felleskjøp per november 2016
1.3 Håp om bedre bakekvalitet i norsk korn
Som nevnt, er norske matmelmøller avhengige av å importere matkorn, selv i gode norske kornår. Det
skyldes både at norsk produksjon sjelden er stor nok til å dekke forbruket, og at det norske kornet ikke
har den kvaliteten møllene etterspør. Derfor har Norske Felleskjøp de fire siste årene brukt omsetningsmidler 4 til å omdisponere matkorn til fôr eller overlagre til neste sesong, såkalt markedsregulering.
I 2015–2016 ble 25 000 tonn mathvete og 4 700 tonn matrug omdisponert til fôr, mens 6 400 tonn
mathvete og 3 100 tonn matrug ble overlagret. For matrug skyldtes markedsreguleringsbehovet at
rugproduksjonen var langt større enn behovet. Omdisponeringen av mathvete var derimot knyttet til
enkelte kvalitetsklasser som det var mer av enn møllene klarte å bruke, i tillegg til at proteininnholdet i
kornet var lavt. All mathvete sorteres inn i kvalitetsklasser fra 1 til 4 ut fra sortens protein- og
______
3
Inkludert matkorn omdisponert til fôr, fratrukket overlagret korn
4
Se ordliste
14
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
400 000
13,5
350 000
13,0
300 000
12,5
Tonn
250 000
12,0
200 000
11,5
150 000
11,0
100 000
50 000
10,5
-
10,0
1
2
3
4
5
Protein-% gjennomsnitt
bakekvalitet. For å produsere mel av riktig og stabil kvalitet, ønsker møllene at rundt halvparten av
den norske hveten er klasse 1 og 2. Som Figur 3 viser, har det imidlertid vært stor overvekt av klasse 3
og 4 de siste årene. Figuren viser også gjennomsnittlig proteininnhold i mathveten per år.
Protein-% snitt
Figur 3: Årlig mathveteproduksjon fordelt på klasser, og gjennomsnittlig proteininnhold. Tall i tonn og prosent
*Innlevert per januar 2017
I 2016–2017 ser fordelingen mellom kvalitetsklassene ut til å bli langt bedre tilpasset møllenes behov,
i tillegg til at det generelle proteininnholdet i kornet er høyere. Blant de viktigste årsakene til dette er
at det er utviklet en ny og bedre sort i klasse 1 (Mirakel), og at dårlige såforhold høsten 2015 gjorde at
flere bønder sådde vårhvete, som sortene i klasse 1, 2 og 3 er. I tillegg har kornkjøperne de siste årene
styrket tilleggsbetalingen for mathvete av klasse 1 og 2. Tilleggsbetalingen er også blitt bedre for
mathvete med høyt proteininnhold, men proteininnholdet i kornet avhenger også svært mye av værforholdene gjennom dyrkingssesongen.
1.4 Større prisforskjell mellom mathvete og matrug
Jordbruksavtalen fastsetter målpriser på mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø, som alle har blitt
økt hvert år siden 2011–2012, jf. Figur 4. Unntaket er målprisen på matrug, som har stått uendret siden
2014–2015. Det skyldes at produksjonen av matrug de siste årene har vært større enn behovet. Ved å
øke prisdifferansen mellom mathvete og matrug håper en å stimulere til mer produksjon av mathvete
fremfor matrug. Målprisen på mathvete for 2016–2017 ble økt med 9 øre, til kr 3,17 per kg. For
sesongen gjelder imidlertid en styringspris (se ordliste) på kr 3,16 per kg, fordi gjennomsnittlig
oppnådd pris på varen i 2015–2016 var ett øre over målpris (overnotering). Målprisen på matrug i
2016–2017 er kr 2,82 per kg.
Målprisene på fôrkornene bygg og havre for inneværende sesong ble økt med henholdsvis 7 og 6 øre,
til kr 2,70 og 2,45 per kg. I likhet med mathvete, var det overnotering på bygg forrige avtaleår, og
Markedsrapport 2016
15
Landbruksdirektoratet
gjeldende styringspris er derfor kr 2,69 per kg 5. Målprisen på oljefrø er kr 5,63 per kg, 7 øre høyere
enn i 2015–2016. Markedsregulator Norske Felleskjøp forventer å nå alle målprisene eller styringsprisene ved utgangen av 2016–2017.
300
Målpriser matkorn
300
250
250
200
200
150
Mathvete
100
Matrug
Øre/kg
Øre/kg
Målpriser fôrkorn
150
Bygg
100
50
0
0
2005-2006
2006-2007
2007-2008
2008-2009
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013
2013-2014
2014-2015
2015-2016
2016-2017
50
Havre
Fôrkorn
2005-2006
2006-2007
2007-2008
2008-2009
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013
2013-2014
2014-2015
2015-2016
2016-2017
350
Figur 4: Utvikling i målpriser/styringspriser på mat- og fôrkorn, siste ti år. Øre per kg
T.o.m. 2006–2007 var det én samlet målpris på fôrkorn.
1.5 Både matkornforbruket og norskandelen falt i 2016
Langt det meste av forbruket av brød og bakervarer i Norge er basert på mel produsert i Norge, og som
selges enten til bakerier og storhusholdning eller direkte til forbrukerne. Melet består imidlertid av
både norsk og importert matkorn, og hvete utgjør nærmere 85 prosent av det totale forbruket. Som
Figur 5 illustrerer, har møllenes årlige forbruk av matkorn variert gjennom de siste 60 årene, med en
absolutt topp på 625 000 tonn i 1998. Siden har matkornforbruket falt kraftig, og nådde sitt laveste
punkt på 331 000 tonn i 2012. Nedgangen henger både sammen med mindre forbruk av brød- og
bakervarer per innbygger, og økende import av ferdigvarer som deiger og pizza. Avsnitt 5.2.4
beskriver markedet for slike bearbeidede varer nærmere.
De siste årene har matkornforbruket steget noe, men gikk ned med snaue én prosent til litt over
335 000 tonn i 2016. Selv om hvete er det mest brukte matkornet, er det forbruket av havre som har
økt mest de siste fire årene, til over 30 000 tonn i 2016. Forbruket av matrug har derimot blitt mer enn
halvert fra over 50 000 tonn i 1961, til bare 21 000 tonn i 2016.
______
5
Les mer om prisutviklingen for korn i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016)
16
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
450 000
80%
400 000
70%
350 000
Tonn
300 000
50%
250 000
40%
200 000
30%
150 000
Norskandel
60%
20%
100 000
10%
50 000
0%
1962
1964
1966
1968
1970
1972
1974
1976
1978
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
-
Hvete
Rug
Havre
Bygg
Andel norsk korn
Figur 5: Utvikling i matkornforbruk per kornart og andel norsk korn, 1962–2016. Tall i tonn og prosent
Som figuren viser, var andelen norsk korn av det samlede matkornforbruket svært lavt frem til rundt
1975, da en begynte å satse på norsk matkornproduksjon. Norskandelen var på topp mellom 2004 og
2008 med et gjennomsnitt på 75 prosent, før det igjen falt. Som omtalt i avsnitt 1.3, varierer både
mengden og kvaliteten på norsk matkorn med været. For eksempel skyldtes bunnpunktet i 2012 den
spesielt utfordrende kornhøsten i 2011.
I 2015 brukte møllene 67 prosent norsk matkorn, noe som henger sammen med at det var relativt mye
norsk mathvete av bra kvalitet i 2014. I 2016 var norskandelen 57 prosent. Dersom prognosene og de
foreløpige analysene for den norske mathveten i 2016 slår til, kan vi altså forvente at norskandelen i
melet blir langt høyere i 2017 enn de siste årene. For eksempel har noen møller meldt om nærmere 90
prosent norsk korn i deler av melproduksjonen ved årsskiftet 2016/2017.
1.6 Svak økning i melprisene i 2016
Landbruksdirektoratet innhenter både offisielle listepriser (bruttopriser) og rabatterte priser (faktiske
priser eller nettopriser) fra norske matmelmøller. Figur 6 viser utviklingen fra 2004 i faktiske priser
for siktet hvetemel til industri (blå linje), som er den mest solgte melkategorien, og for alt hvetemel,
som inkluderer både hvetemel til industri og andre typer hvetemel (grønn linje). Brun linje illustrerer
utviklingen i møllenes råvarekostnad, som et gjennomsnitt av norsk og importert mathvete 6, mens rød
linje viser målpris for mathvete. Utviklingen i bruttopris for hvetemel til industri vises i grå linje.
Fordi omfanget av rabatter og avtaler mellom møllene og deres kunder er stort, er avviket mellom
bruttoprisene og de faktiske prisene stort.
De faktiske prisene på hvetemel, både til industri og hvetemel totalt, økte med knappe 1 prosent i
2016. Året før var økningen på henholdsvis 3 og 1 prosent. Møllenes råvarekostnad har ikke endret
seg siden 2014, jf. den brune linja i figuren, noe som forklarer den lave prisveksten på hvetemel de
______
6
Vektet ut fra møllenes forbruk av hhv. norsk og importert mathvete, justert for tilskudd og toll.
Markedsrapport 2016
17
Landbruksdirektoratet
siste to årene. Selv om målprisen (pris til bonde) på mathvete økte disse årene, har høyere
prisnedskrivingstilskudd og matkorntilskudd senket kornprisen videre i verdikjeden. Til
sammenligning økte prisen på hvetemel til industri med hele 9 prosent fra 2011 til 2012, etter at
internasjonale kornpriser i 2011 hadde vært svært høye samtidig som det var lite norsk matkorn. I de
påfølgende årene gikk prisene ned igjen, til tross for at råvarekostnadene fortsatte å øke. I 2014 gikk
både prisene og råvarekostnadene ned. Møllenes offisielle priser (grå linje) har derimot økt år for år,
og var hele 14 prosent høyere i 2015 enn i 2014.
160
150
Indeks 2010=100
140
130
120
110
100
90
80
70
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Hvetemel industri
Hvetemel total
Råvarekostnad mathvete
Målpris mathvete
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Hvetemel industri - brutto
Figur 6: Indeksert prisutvikling for mel, 2004–2016. 2010=100
Kilde: Landbruksdirektoratet
Selv om målpris og pristilskudd er styrende for hva møllene må betale for både norsk og importert
matkorn, vil andre faktorer som lagringskostnader, kvalitetshensyn og fordelingen mellom norsk og
importert korn (jf. avsnitt 1.2) også påvirke kostnadsbildet. Samtidig er konkurransesituasjonen, både
møllene seg imellom og mot importerte varer, styrende for hvilken pris møllene kan ta for melet.
Kapittel 5.2.4 beskriver utviklingen i markedet for bearbeidede bakervarer nærmere.
Markedet for ferdig mel er veldig konsentrert, og to store handelsmøller står for ca. 97 prosent av
melsalget i Norge. Flere mindre aktører, ofte omtalt som bygdemøller, står for resten.
1.7 Stabilt kraftfôrsalg, ny økning for fjørfefôr
Salget av kraftfôr på landsbasis var tilnærmet uendret i 2016, sammenliknet med 2015, jf. Figur 7.
Forbruket av drøvtyggerfôr gikk ned med 1 prosent, tilsvarende reduksjonen i melkeproduksjon i
samme periode. Antall storfe sommeren 2016 og prognoser for utviklingen i dyretall fremover viser
imidlertid en oppgang. En forklaring på dette kan være at det har blitt færre melkekyr. Samtidig er det
registrert en nedgang i kraftfôrforbruket per kg produsert melk og oppmerksomhet på bruk av mer
18
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
grovfôr 7. Grovfôravlingene ga jevnt over bra mengder i begge grovfôrsesongene som lå til grunn for
produksjonen i 2016, men kvaliteten var varierende siste sesong. Sauenes bidrag til fôrforbruket var
trolig begrenset, i lys av at tidlig slakting på lavere slaktevekter ble stimulert sammenliknet med året
før.
Omsetning i 1 000 tonn
Forbruket av svinefôr viste en nedgang på nær 2 prosent i 2016, etter en oppgang i samme periode i
fjor. Større produksjon av svinekjøtt, som omtalt i avsnitt 3.2.1, krever økt bruk av kraftfôr. Imidlertid
var slaktingen av svin spesielt stor de første månedene av 2016. Disse dyrene ble fôret frem de siste
månedene av 2015, og produksjonsøkningen slo derfor ut i større kraftfôrsalg i 2015 fremfor i 2016.
Omsetningen av fôr til fjørfe gikk opp med nærmere 6 prosent, etter en reduksjon i 2015. Økt produksjon av slaktekylling, som omtalt i avsnitt 3.5.1, støtter utviklingen i fôrforbruket.
2 000
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
Drøvtygger
Svin
Fjørfe
Annet fôr
Figur 7: Salg av kraftfôr per dyreslag, 2001–2016. 1 000 tonn
Forbruket av kraftfôr for kornåret 2016–2017 er ventet å vise en liten nedgang fra forrige sesong. Det
er estimert en reduksjon i bruken av fôr til drøvtyggere, en mindre nedgang i salget av fôr til svin og
vekst til fjørfe sammenliknet med 2015–2016. 8
______
7
Tine råvare: Landsprognose for leveranse av kumjølk, desember 2016
8
Prognose fra Norske Felleskjøp, november 2016
Markedsrapport 2016
19
Landbruksdirektoratet
1.8 Sesongmessige svingninger i prisene på kraftfôr – fortsatt lav prisvekst
Landbruksdirektoratet har gjennom mange år fulgt prisutviklingen på norskprodusert kraftfôr. Utgifter
til kraftfôr utgjør en stor del av de totale produksjonskostnadene for mange bønder. Vi følger prisene
på kraftfôr til svin, verpehøns, slaktekyllinger og to typer drøvtyggerfôr – med høy og moderat ytelse.
Tallmaterialet er basert på prislister fra seks kraftfôrprodusenter fra ulike deler av landet. Gjennomsnittsprisene er justert for kvantumsrabatter, tidligbestillingsrabatter og fraktkostnader.
Prisene på kraftfôr henger sammen med prisene på norsk korn gjennom en sesong. Dette betyr at
prisene synker om høsten når det nye norske kornet kommer inn i produksjonen. Deretter stiger som
regel kraftfôrprisene utover vinteren og våren frem mot sommeren igjen. Dette henger blant annet
sammen med økte lagringskostnader for kornet. Prisene på alle typer kraftfôr påvirkes av dette, men
prisene på drøvtyggerfôret påvirkes mest. Det er fordi det er her man bruker mest norsk korn i produksjon av fôret. I produksjonen av kraftfôret til svin og fjørfe er man mer avhengig av importerte råvarer.
Prisene på importerte råvarer holder seg relativt stabile gjennom året, sammenliknet med prisene på de
norske kraftfôrråvarene. Dette er fordi tollsatsene som blir fastsatt for denne importen skal utjevne
forskjellene mellom prisen i utlandet og beregnede norske priser for avtaleåret. Men her tar man ikke
hensyn til lagringskostnader. Derfor er det større svingninger i prisene på de norske råvarene.
4,70
4,40
Kr/kg
4,10
3,80
3,50
3,20
2,90
2,60
Drøv energi
Drøv moderat
Svin moderat
Fjørfe verpefôr
Fjørfe slaktekyllingfôr
Figur 8: Prisutvikling på kraftfôr til drøvtyggere, slaktesvin, slaktekyllinger og verpehøns 2009–2016. Vektede
månedspriser justert for rabatter og fraktkostnader. Kr per kg
Som vi ser av Figur 8 har det vært en relativ jevn økning i kraftfôrprisene fra 2012 til 2015, men med
svingninger i løpet av året som blant annet skyldes prisene på norsk korn gjennom sesong. For 2016
ser kurven litt annerledes ut. Vi ser blant annet at prisen på fôr til slaktekylling gikk markant ned ved
årsskiftet 2015/2016. Dette skyldtes at produsentene gikk over til fôr uten det antibakterielle tilsetningsmiddelet narasin, som omtalt i avsnitt 3.5.1. Fôrtypene som Landbruksdirektoratet fulgte fram
til årsskiftet 2015/2016, ble erstattet av andre typer uten narasin. Disse var billigere per kilo, men
hadde samtidig lavere energiinnhold. Prisene er derfor ikke direkte sammenlignbare, og dette kan
forklare det kraftige fallet i prisene på dette tidspunktet.
For de andre fôrtypene fulgte utviklingen en mer normal kurve, men prisveksten var totalt sett lavere
enn den har vært de siste årene. Vi ser også at det var større svingninger gjennom året i både i 2015 og
2016 enn det har vært tidligere. Dette kan henge sammen med at både 2015 og 2016 var to gode
20
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
kornår, med store norske avlinger. Dette førte til mindre behov for import av karbohydratråvarer.
Prisene for alle fôrslagene gikk relativt mye opp sommeren 2016. Prisoppgang på soya kan være noe
av årsaken til dette. I september var det nytt kornår, og prisene gikk ned, som normalt for årstiden.
Fra 2013 til 2014 økte alle prisene som Landbruksdirektoratet følger med nærmere 5 prosent, mens
prisene i 2015 økte med rundt 2–3 prosent. I 2016 var prisveksten enda lavere. Som Tabell 2 viser,
økte prisene på fôr til drøvtyggere med henholdsvis 0,6 og 1,9 prosent fra 2015 til 2016. Fôrtypen
"svin moderat" hadde en økning på 1,4 prosent, og prisene på fôr til verpehøns økte med 2 prosent. Vi
ser at fôr til fjørfe slaktekylling gikk ned med 6,7 prosent, noe som blant annet skyldes overgang til
nye fôrtyper, som nevnt ovenfor.
Tabell 2: Vektede gjennomsnittspriser per måned i 2016, og vektet årsgjennomsnitt 2014–2016. Kr per kg
År
2016
2014
2015
2016
2014-2015
2015–2016
Måned
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Vektet årsgjennomsnitt
Vektet årsgjennomsnitt
Vektet årsgjennomsnitt
Endring
Endring
Drøv
energi
3,77
3,78
3,80
3,80
3,81
3,84
3,87
3,89
3,80
3,80
3,79
3,78
3,71
3,78
3,81
1,9 %
0,6 %
Drøv
Svin
Fjørfe
Fjørfe
moderat
moderat
verpefôr
slaktekylling
3,56
3,87
3,97
4,28
3,58
3,89
4,00
4,29
3,60
3,90
4,02
4,31
3,60
3,91
4,04
4,32
3,61
3,92
4,06
4,34
3,63
3,94
4,08
4,37
3,66
3,96
4,11
4,40
3,68
3,97
4,12
4,41
3,58
3,88
4,03
4,33
3,57
3,86
3,95
4,24
3,56
3,86
3,94
4,23
3,54
3,86
3,94
4,23
3,44
3,78
3,82
4,49
3,53
3,85
3,93
4,61
3,59
3,90
4,01
4,30
2,4 %
1,7 %
3,0 %
2,8 %
1,9 %
1,4 %
2,1 %
-6,7 %
1.9 Norsk kraftfôr i grove trekk
Norsk kraftfôr til husdyr består i grove trekk av noe mer enn 70 prosent karbohydrater, i overkant av
20 prosent proteiner og 2–3 prosent fett. Det resterende er i hovedsak mineraler og vitaminer, men
også noe smaksstoffer, fargetilsetninger, limstoff o.l. Sammensetningen av fôret varierer blant annet
mellom dyreslag, på hvilket stadium i livssyklusen dyret er, og hvordan den enkelte gård drives.
Figur 9 viser forbruket av de tre største råvaregruppene, samt andelen av total mengde råvare som blir
importert. Fra 2009 til 2015 økte det totale råvareforbruket med 11 prosent, mens forbruket av proteinråvarer gikk opp med 18 prosent og karbohydratråvarene med 9 prosent.
Markedsrapport 2016
21
Forbruk i 1 000 tonn
Landbruksdirektoratet
2 000
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
2009
2010
Karbohydratråvarer
2011
2012
Proteinråvarer
2013
Fettråvarer
2014
2015
Andel import av total
Figur 9: Forbruk av karbohydrat-, protein- og fettråvarer i kraftfôr til husdyr og andel importerte råvarer, 2009–2015.
Tall i tonn og prosent
Kraftfôrets sammensetning har endret seg
Over år har det skjedd endringer i bruken av ulike typer råvarer til kraftfôrproduksjonen, blant annet
som følge av endrede krav i dyreproduksjonene, tilgang og pris på råvarene og andre faktorer, som
forbud mot fiskemel til drøvtyggere.
Av karbohydratene i fôret utgjorde norske råvarer over 70 prosent i gjennomsnitt for de siste sju årene.
Dette varierte imidlertid betydelig med tilgangen på norsk korn, fra 88 prosent i 2009 til 61 prosent i
2014. Mengden tilgjengelig norsk korn og proteinnivået i kornet påvirker i hvilken grad det er behov
for å supplere med andre proteinkilder og karbohydrater.
De siste årene har mengden av karbohydratråvarer i kraftfôret gått noe ned, men andelen de utgjør av
det totale råvareforbruket har vist en større nedgang (Figur 10). Årsaken er at en større andel av
karbohydratene i fôret kommer fra proteinråvarene. Parallelt med at behovet for karbohydratråvarer
går ned, ser vi en reduksjon i bruken av norske karbohydratkilder.
I tillegg til mengde, har karbohydratråvarenes egenskaper stor betydning i kraftfôrproduksjonen, og
må følge endrede krav i dyreproduksjonene. Eksempelvis har avdråttsøkningen hos norske melkekyr
bidratt til økt bruk av kraftfôr i fôrrasjonen. Mer kraftfôr i fôrrasjonen krever bl.a. karbohydratråvarer
med lite stivelse for å unngå et surt miljø i vomma, og dermed redusert fôropptak. Konsekvensen er at
bransjen de senere årene har økt bruken av roesnitter, som er uten stivelse. Roesnittene blir supplert
med tungtfordøyelig stivelse i f.eks. mais og durra. Alle disse ingrediensene er importert.
22
Markedsrapport 2016
1 450
74%
1 450
1 400
73%
1 400
72%
1 350
90%
85%
80%
75%
1 350
70%
71%
1 300
70%
1 250
69%
1 200
68%
Andel av totalt forbruk
Forbruk i 1 000 tonn
Landbruksdirektoratet
1 300
65%
60%
1 250
55%
1 200
50%
Karbohydratråvarer
Karbohydratråvarer
Andel karbohydratråvare av totale råvarer
Andel norsk av totale karbohydratråvarer
Figur 10: Forbruk av karbohydratråvarer, andelen karbohydratråvarer av totale råvarer og andelen norske
karbohydratråvarer av totale karbohydratråvarer i kraftfôr til husdyr, 2009–2015. Tall i tonn og prosent
Proteinråvarene har økt i bruk, og andelen de utgjør av totalt råvareforbruk har steget noe. Samtidig
har bruken av de ulike proteinråvarene endret seg over tid. De to viktigste proteinkildene i dag er
soyamel og rapsmel. Forbruket av soyamel har holdt seg stabilt, og viser nå en nedadgående trend,
mens rapsmel har økt både i kvantum og som andel av totalt råvareforbruk (Figur 11). I tillegg har
forbruket av maisglutenmel gått opp. Alle disse proteinråvarene er importert.
400
Forbruk i 1 000 tonn
300
10%
250
8%
200
6%
150
4%
100
2%
50
0
Andel av totalt forbruk
12%
350
0%
2009
Rapsmel
2010
2011
Soyamel
2012
2013
Andel raps av total
2014
2015
Andel soya av total
Figur 11: Forbruk av soyamel og rapsmel i kraftfôr til husdyr og andel av totalt råvareforbruk, 2009–2015. Tall i tonn og
prosent
Markedsrapport 2016
23
Landbruksdirektoratet
Proteinråvarene inneholder ulike mengder med råprotein. Dermed varierer også innholdet av
karbohydrater i de ulike proteinråvarene. Økt bruk av proteinkilder som rapsmel (lavere innhold av
råprotein) og mindre bruk av soyamel (høyere innhold av råprotein) har medført at det er behov for
større mengder med proteinråvarer enn tidligere til kraftfôrproduksjonen. Disse råvarene inneholder en
betydelig andel karbohydrater, og raps inneholder mer karbohydrater enn soya. Resultatet har blitt økt
bruk av importerte karbohydrater til kraftfôrproduksjonen. Et lavt proteininnhold i norsk korn i enkelte
år bidrar i samme retning.
For å beregne hvor mye karbohydrater fra proteinråvarene som har blitt brukt i fôrproduksjonen, har vi
lagt til grunn at soyamel inneholder 34 prosent karbohydrater og rapsmel 41 prosent. Tilførselen av
karbohydrater fra proteinråvarene soyamel og rapsmel økte fra 106 000 tonn i 2009, til 129 000 tonn i
2015, en økning på 21 prosent. Det samlede råvareforbruket økte som tidligere nevnt med 11 prosent i
samme tidsrom, og andelen karbohydratråvarer har falt år for år. Dette tyder på at en økende del av det
totale behovet for karbohydrater til fôrproduksjonen kommer fra proteinråvarene, som i stor grad er
importert.
For å hindre sykdomsoverføring brukes ikke lenger kjøttbeinmel som proteinkilde i fôr til husdyr.
Også bruken av fiskemel har gått ned, fra over 17 000 tonn i 2009 til under 4 000 tonn i 2015, etter at
et EU-direktiv forbød bruk av fiskemel i drøvtyggerfôr. Fiskemel inneholder en svært høy andel
råprotein sammenliknet med andre proteinkilder. Det er imidlertid noen smaksmessige utfordringer
med høy andel fiskemel i fôret.
Råvarenes opprinnelse endrer seg
Av råvarene som brukes til kraftfôr kommer ca. halvparten fra Norge målt i mengde. Importen, og
hvordan den fordeler seg på de tre største råvaregruppene, er illustrert i Figur 12 9.
Importen av proteinråvarer har vært jevnt økende de siste årene. For karbohydratråvarer er utviklingen
noe mer ujevn, ettersom denne importen i større grad er avhengig av den norske kornhøsten. Som
kjent var 2015 et svært bra kornår, men i perioden sett under ett har importen av karbohydratråvarer
økt. Produksjonen av fôrkorn (bygg, fôrhvete, havre, fôrrug og rughvete) har variert mellom 721 000
og 1 171 000 tonn i løpet av de siste ti årene.
______
9
I realiteten er den enda noe høyere, fordi det aller meste av mineraler og vitaminer (unntatt kalksteinsmel) er importert,
men ikke med i figuren.
24
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
600
Import i 1 000 tonn
500
400
300
200
100
0
2009
2010
2011
Karbohydratråvarer
2012
2013
Proteinråvarer
2014
2015
Fettråvarer
Figur 12: Mengde importert karbohydrat-, protein- og fettråvare til kraftfôr til husdyr, 2009–2015. Tonn
I løpet av de siste syv årene har andelen import av totalt råvareforbruk (unntatt mineraler og vitaminer)
økt fra 29 til 43 prosent. Denne økningen utgjør en mengde på 316 000 tonn, som tilsvarer 63 prosent
oppgang i importert kvantum. Til sammenlikning var økningen i det samlede råvareforbruket på nær
200 000 tonn fra 2009 til 2015, som tidligere nevnt 11 prosent. Importerte råvarer har med andre ord
bidratt til å dekke mer enn økningen i etterspørselen.
Markedsrapport 2016
25
Landbruksdirektoratet
2 Melk og meieriprodukter
Hovedtrekk
ble redusert
med
13,3
mill.
til 1mill.
543,2
mill.
liter iØkningen
2016. Leveransene
var
Melkeleveransene økte
med 28,7
mill.
liter
til 1liter
556,2
liter
i 2015.
var større enn
likevel større enn
etterspørselen
i markedet,
medførte økt reguleringsbehov.
Reguleringsetterspørselen
i markedet,
noe som
medførtenoe
økt som
reguleringsbehov.
Reguleringslagrene
av både
lagreneostavog
skummetmelkpulver
derfor
2016,
reguleringslageret
av av
ostsmør.
var på et stabilt
smør,
tørrmelk økte derforøkte
i 2015,
ogidet
ble mens
foretatt
reguleringseksport
høyt nivå gjennom året. Lageret av smør ble redusert med om lag 100 tonn, samtidig som det ble
foretatt reguleringseksport
velrapportert
1 000 tonn
Mengden
anvendt melk somavble
tilsmør.
prisutjevningsordningen økte med 41,3 mill. liter.
Størst økning var det i anvendt melk til modnet ost til dagligvaremarkedet, men også anvendelsen
Mengden
melkØkt
somproduksjon
ble rapportert
til prisutjevningsordningen
ned med 24,4 mill.
til
tørrmelkanvendt
økte sterkt.
av ost
skyldes økt etterspørsel igikk
dagligvaremarkedet
og liter
fra 2015 til 2016. Størst
nedgangavvar
dettil
i anvendt
melk til modnet ost
dagligvaremarkedet
og til
lageroppbygging.
Anvendelsen
melk
ost for eksportmarkedet
ble til
redusert
med 12,3 prosent.
tørrmelk.
Tine SA er den største meieriaktøren i det norske markedet med 80,5 prosent av den anvendte
Tine SA er den største meieriaktøren i det norske markedet med 79,9 prosent av den anvendte
melka.
melka i 2016.
Importen av meieriprodukter gikk opp ca. 1 550 tonn til nesten 23 000 tonn i 2015. Det er ost og
Importensom
av meieriprodukter
gikk ned ca. 170 tonn, til nesten 21 000 tonn i 2016. Men importen av
yoghurt
er de største importvarene.
ost økte. Ost og yoghurt er de største importvarene.
Prisen på norsk melk øker. Veid noteringspris for kalenderåret 2015 var 13 øre høyere per liter enn
Noteringsprisen
gikk opp
med 6 øre
per liter fra
2015
til 2016.
for
2014. Målprisfor
blemelk
oppnådd
i avtaleåret
2014–2015.
Veid
gjennomsnittlig
noteringspris for andre
halvår 2015 var kr 5,29 per liter. Målprisen er kr 5,28 per liter for avtaleåret 2015–2016.
2.1 Svak reduksjon i norsk produksjon av melk
Norsk melkeproduksjon ble noe redusert i 2016 sammenlignet med 2015. Reduksjonen var noe mindre
enn det som ble prognosert ved inngangen til året. Det ble levert 1 543,2 mill. liter ku- og geitemelk.
Dette var 13,3 mill. liter mindre enn i 2015, en reduksjon tilsvarende 0,9 prosent. Nedgangen skyldes
reduserte forholdstall 10 for melkekvotene som følge av mindre behov for melk i meieriindustrien.
I 2016 ble det levert 1 522,8 mill. liter kumelk og 20,4 mill. liter geitemelk til meieri. Leveransene av
kumelk ble redusert med 13,5 mill. liter, eller 0,9 prosent, mens leveransene av geitemelk økte med
0,2 mill. liter, som tilsvarer 0,8 prosent.
Mengden lokalt foredlet kumelk var 1,9 mill. liter i 2016, opp fra 1,8 mill. liter i 2015. Dette utgjorde
1,3 promille av produsert kumelk i 2016. For geitemelk var denne andelen større. Mengden lokalt
foredlet geitemelk var 1,0 mill. liter (0,9 mill. liter i 2015), som tilsvarte 5,1 prosent av all produsert
geitemelk.
I 2016 var det mer tilgjengelig melkefett enn det som ble etterspurt. Dette skyldes at melka som ble
produsert hadde en høy fettprosent (4,27) og at denne ble høyere enn prognosert. I 2016 ble det
______
10
26
Se ordliste
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
eksportert vel 1 000 tonn smør som reguleringseksport.
Reguleringslageret 11 av smør ble redusert med om lag
100 tonn, og var på 2 550 tonn ved utgangen av 2016.
Produksjonen av geitemelk var høyere enn
etterspørselen etter geitemelksprodukter.
Omtrent 93 prosent av den norskproduserte melka ble
anvendt i produkter for det norske markedet, mens
resten ble brukt i produkter for eksport. Anvendelsen av
melk til produksjon av ost for eksportmarkedet økte med
2,7 prosent i 2016 sammenlignet med 2015. All denne
osten som ble eksportert var merkevareeksport. Det har
ikke vært reguleringseksport av ost siden 2007.
Merkevareeksport er en prisgruppe i
Prisutjevningsordningen for melk. Melk som
brukes i produksjon av produkter i denne
gruppen får fra 1. juli 2016 et tilskudd på kr 1,10
per liter. Modna oster som går til det norske
markedet får 36 øre per liter melk i tilskudd.
Differansen på 74 øre per liter melk regnes som
eksportstøtte.
Reguleringseksport: Markedsregulator (Tine)
kan eksportere smør eller ost for å balansere
melkemarkedet i Norge. Det gis tilskudd til
reguleringseksport over omsetningsmidlene.
Når eksportstøtten fjernes, faller disse
Reguleringslagrene av hvitost lå gjennom store deler av
tilskuddene bort. Eksportstøtten skal utfases
året over nivået i 2015, men lagrene er redusert til under
innen utgangen av 2020.
dette nivået de siste månedene i 2016. Lageret av ost var
ved utgangen av 2016 likevel på nesten 8 000 tonn.
Reguleringslagrene av skummetmelkpulver har økt med
20 prosent i 2016 og var på nær 1 300 tonn ved utgangen av året.
Reduksjon i anvendt norsk melk
I 2016 ble det rapportert en anvendelse 12 på 1 543,6 mill. liter ku- og geitemelk til prisutjevningsordningen for melk. Dette var 24,4 mill. liter, tilsvarende 1,6 prosent, mindre enn i 2015, jf. Tabell 3.
Størst nedgang i volum var det i anvendelsen av melk til modnet ost til dagligvaremarkedet, en
nedgang på 19,3 mill. liter. Anvendelsen av melk til tørrmelk gikk også ned relativt mye. Her var
nedgangen på 10,5 mill. liter.
Tine SA er den største aktøren i det norske meierimarkedet. Tines andel av anvendt melk utgjorde
79,9 prosent av totalt anvendt melk i 2016.
Det er tre mellomstore aktører i det norske markedet, Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk.
Synnøve Finden produserer hovedsakelig ost, Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og
fersk ost, mens Normilk produserer melkepulver. Rørosmeieriet, Mondelez og Lillehammer Ysteri er
mindre aktører i det norske markedet, som også deltar i prisutjevningsordningen for melk.
______
11
Reguleringslager er lager utover forretningsmessig lager, jf. ordliste.
12
Med anvendelse av melk mener vi melka som inngår i produksjonen av meieriprodukter. Anvendelsen beregnes vha.
salgstall, lagerkorreksjoner og omregningsfaktorer.
Markedsrapport 2016
27
Landbruksdirektoratet
Tabell 3: Anvendelse av norsk melk 2014–2016, fordelt på produktgruppe og marked. Mill. liter
Nr.
Prisgrupper
2014
2015
2016*
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Sure smaksatte, dagligvare
Ikke smaksatte, dagligvare
Søte smaksatte, dagligvare
Ferske oster, dagligvare
Modnede oster, dagligvare
Geitemelksprod., dagligvare
Tørrmelk
Flytende produkter, industri
Ferske oster, industri
Modnede oster, industri
Geitemelksprod., industri
Oster, geitemelk
merkevareeksp.
53,8
470,7
30,8
45,8
554,5
13,7
97,6
32,1
0,1
110,2
2,9
119,4
56,9
462,3
30,5
49,0
581,5
14,3
119,1
31,2
0,1
115,6
2,8
104,9
1 531,6
1 568,0
Sum
56,8
459,9
31,6
54,1
562,2
13,1
108,5
30,6
0,2
115,4
3,6
107,7
Endring
2015–2016
(volum)
-0,1
-2,4
1,1
5,1
-19,3
-1,2
-10,5
-0,6
0,1
-0,2
0,8
2,8
Endring
2015–2016
(prosent)
-0,2
-0,5
3,5
10,4
-3,3
-8,1
-8,8
-2,1
52,7
-0,2
30,0
2,7
1 543,6
-24,4
-1,6
*Foreløpige tall for 2016
Reduksjon i produksjonen av tørrmelk og modnet ost
Anvendelsen av melk til produksjon av konsummelk 13 i Norge gikk ned med 0,3 prosent fra 2015 til
2016. Bruken av melk til sure smaksatte produkter i dagligvaremarkedet, hvor blant annet yoghurt
inngår, ble redusert med 0,2 prosent, som vist i Tabell 3. Anvendelsen av melk til produksjonen av den
søte smaksatte melka økte med 3,5 prosent.
Samlet sett gikk anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost og ferske oster ned med 1,3
prosent fra 2015 til 2016. Etterspørselen etter ost produsert i Norge økte med 0,7 prosent i denne
perioden. Melk brukt til å produsere fersk ost økte med 10,5 prosent, mens anvendt melk til
produksjon av modnet ost gikk ned med 2,1 prosent.
Anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost til dagligvaremarkedet gikk ned med 3,3 prosent
fra 2015 til 2016. Bruken av melk til produksjon av modnet ost til industrimarkedet gikk ned med 0,2
prosent, mens bruken av melk til produksjonen av ost til merkevareeksport økte med 2,7 prosent.
Anvendelsen av melk til produksjon av tørrmelkprodukter gikk ned med 8,8 prosent i 2016, sammenlignet med 2015. Produksjonen av tørrmelkprodukter var 11 268 tonn, mot 12 091 tonn året før.
Lavere melketilgang gjør at tørrmelkproduksjonen reduseres, noe som er ønskelig siden reguleringslageret av skummetmelkpulver er stort. Reguleringslageret økte likevel med om lag 200 tonn.
______
13I
28
kategorien konsummelk inngår drikkemelk, yoghurt, smakstilsatt melk og rømme (prisgruppe 1–3).
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
2.2 Liten reduksjon i importen av meieriprodukter
Importen av meieriprodukter har over mange år vært økende. Fra 2015 til 2016 gikk denne importen
litt ned. Som vist i Tabell 4 ble det totalt importert 20 770 tonn i 2016, mot 20 937 tonn i 2015.
Yoghurt og syrnet melk står for en reduksjon i importen på nesten 1 000 tonn, mens importen av ost
økte med om lag 665 tonn og melkepulver med 100 tonn. Målt i verdi økte importen av
meieriprodukter med nesten 60 mill. kroner.
Osteimporten er størst både i mengde og verdi, og omtales videre i avsnitt 2.2.2. Yoghurt og syrnet
melk er den nest største gruppen importerte meieriprodukter. Yoghurt er mer omtalt i avsnitt 2.2.1.
Syrnet melk utgjør kun 25 tonn til en verdi av 1,7 mill. kroner av denne gruppen.
Den tredje største gruppen meieriprodukter i importstatistikken er melkepulver og konsentrert melk.
Mengden av disse produktene har doblet seg siden 2010 – importverdien har økt fra 16 til 37 mill.
kroner. Det er flytende søtet/sukret konsentrert melk eller fløte som utgjør det meste av dette med 627
tonn. Skummetmelkpulver utgjør 270 tonn.
Tabell 4: Import av meieriprodukter på tolltariffens kapittel 4 (import under UB-ordningen er ikke inkludert i tallene)
Mengde (tonn)
Tollposisjon
Verdi (mill. kr)
Endring 2015–2016
2014
2015
2016
2014
2015
2016
Mengde
Verdi
31
13
13
0,5
0,3
0,2
-2 %
-4 %
722
988
1 076
27
34
37
9%
10 %
7 872
8 531
7 589
140
162
155
-11 %
-4 %
Myse
356
306
296
18
16
16
-3 %
-5 %
Smør
432
359
391
14
12
14
9%
9%
9 988
10 735
11 405
642
713
774
6%
9%
19 402
20 932
20 770
841
937
996
-1 %
6%
Flytende melk
Pulver og konsentrert melk
Yoghurt og syrnet melk
Ost
Totalt meierivarer kap. 04
Kilde: SSBs handelsstatistikk
Lavere import av yoghurt
Importen av yoghurt ble redusert med 926 tonn og 5 mill. kroner fra 2015 til 2016. Dette tallet
omfatter ikke syrnet melk som er inkludert i tallene i Tabell 4. Frukt- og smaksatt yoghurt (RÅKyoghurt) utgjorde ca. 5 000 tonn av importen, mens naturell yoghurt utgjorde ca. 2 560 tonn. Til
sammen ble det importert 7 563 tonn yoghurt, til en verdi av 154 mill. kroner. Dette er en reduksjon på
11 prosent i mengde og 3 prosent i verdi.
Figur 13 viser utviklingen i mengden importert yoghurt. Det ble ikke importert yoghurt på ordningen
for utenlands bearbeiding (UB) i 2016. Av den naturelle yoghurten er det 85 prosent som kommer fra
Hellas og Sverige, mens 66 prosent av RÅK-yoghurten kommer fra Hellas og Polen. De tre største
aktørene står samlet for 74 prosent av importert mengde.
Markedsrapport 2016
29
Landbruksdirektoratet
6 000
5 000
Tonn
4 000
3 000
2 000
1 000
2010
2011
2012
2013
Naturell yoghurt
2014
2015
2016
RÅK-yoghurt
Figur 13: Utviklingen av importert yoghurt. Varenummer 04.03.1010 i tolltariffen er naturell yoghurt, 04.03.1030 og
04.03.1091 er RÅK-yoghurt. Tonn
Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM) ble det solgt 50 870 tonn norsk yoghurt i
dagligvaremarkedet og i storhusholdningen. Inkludert import er totalmarkedet for yoghurt på 58 433
tonn. Importen utgjorde dermed 13 prosent av totalmarkedet for yoghurt i 2016, noe som er nedgang
på 2 prosentpoeng fra 2015. Ifølge Nielsen Norge ble det solgt yoghurt i dagligvarehandelen til en
verdi av 2 339 mrd. kroner 14. CIF 15 importverdien utgjør kun 6 prosent av salgsverdien i butikk.
Alene økte markedet for naturell yoghurt med 300 tonn i 2016 sammenlignet med 2015, og den norske
yoghurten stod for økningen. Importen av naturell yoghurt hadde en andel av totalmarkedet på 27
prosent i 2016, en reduksjon på 3,6 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Markedet for RÅKyoghurtene gikk ned med 376 tonn, og det var importen som tapte markedsandeler da salget av norsk
RÅK-yoghurt gikk opp. For RÅK-yoghurt utgjorde importen 10 prosent av markedet i 2016, noe som
er en reduksjon på 1,3 prosentpoeng fra 2015.
Økt import av ost
Importen av ost har økt fra 7 300 tonn i 2009 til 11 400 tonn i 2016. I 2016 økte osteimporten med 670
tonn, mens verdien av osteimporten økte med 61 mill. kroner, sammenlignet med året før. Tollfrie
kvoter på ost utgjør 7 400 tonn, og disse ble nesten fullt utnyttet i 2016. Import av ost til ordinær toll
utgjorde omlag 4 100 tonn. Det ble importert mest av faste oster (tollvarenr. 04.06.9092, 04.06.9097
og 04.06.9098). De utgjorde ca. 2 700 tonn. Det er også på de faste ostene at importen økte mest, med
419 tonn (18 prosent) økning fra 2015 til 2016. Sammensetningen av osteimporten er illustrert i Figur
14.
______
14
Dette inkluderer også salg av skyr og kvarg, ikke bare yoghurt under varenummer 04.03.1010,-1030,-1091.
15
CIF (Cost, insurance, freight), utgifter inkludert forsikring og frakt.
30
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Nest størst var importen av ferske oster med en importmengde på ca. 2 150 tonn. Fetaost ble det
importert ca. 2 125 tonn av, mens hvitmuggoster utgjorde ca. 1 900 tonn. I tillegg til ordinær import av
ost og import på kvotene, var det import av ost på ordningen med utenlands bearbeiding (UB. Se ordliste). Dette er ost som er produsert i utlandet på norsk melk. I 2016 utgjorde denne importen ca. 2 450
tonn.
12 000
10 000
Tonn
8 000
6 000
4 000
2 000
0
2009
2010
2011
2012
2013
Ferske oster (inkl. mysost)
Revet ost og smelteost
Fetaost og fetaliknende oster Hvitmuggoster
2014
2015
Blåmuggoster
Faste oster
2016
Figur 14: Utvikling i importen av ost fordelt på ostetyper. UB er ikke inkludert. Tonn
Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter ble det omsatt 100 340 tonn ost i Norge i 2016.
Omsetningen økte med 1 554 tonn, tilsvarende 1,6 prosent, sammenlignet med året før. Importert ost
tok da 665 tonn av denne omsetningsøkningen.
2.3 Målpris og pris til produsent økte
Prisen Tine betalte melkeprodusentene for melka var kr 5,61 per liter i 2015. Som det går frem av
Tabell 5, har prisen for melka som blir utbetalt til Tines melkeprodusenter gått opp de siste årene.
Økningen skyldes økt målpris på melk og økt etterbetaling fra Tines industridel. Veid gjennomsnittlig
noteringspris for 2016 var kr 5,31 per liter melk solgt som råvare fra Tine råvare. Dette er 6 øre per
liter, eller 1,1 prosent, høyere enn i 2015.
Markedsrapport 2016
31
Landbruksdirektoratet
Tabell 5: Utbetaling til Tines produsenter 2005, 2013–2016. Kr per liter
Målpris/styringspris – 1. halvår
– 2. halvår
Noteringspris
– 1. halvår
– 2. halvår
Veid gj.sn. noteringspris
Utbetalt fra Tine råvare1
Utbetalt fra Tines industridel2
Totalt utbetalt
2005
2013
2014
2015
2016
3,79/ 3,77
3,82/ 3,72
3,82
3,77
3,54
0,10
3,64
4,82/ 5,05/ 4,82
5,053
4,92
4,65
0,26
4,91
5,05/ 5,20/ 5,063
5,194
5,12
4,85
0,43
5,28
5,20/ 5,28/ 5,224
5,295
5,25
5,02
0,59
5,61
5,28/ 5,38/ 5,255
5,38
5,31
1Kilde:
Tine råvares regnskap og årsrapporter
Tines årsrapporter
3Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2013 og første halvår 2014 er lik målpris for avtaleåret 2013–2014 på
kr 5,05 per liter.
4Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2014 og første halvår 2015 er lik målpris for avtaleåret 2014–2015 på
kr 5,20 per liter.
5Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2015 og første halvår 2016 er kr 5,27 per liter, som er ett øre per liter
lavere enn målpris for avtaleåret 2015–2016 på kr 5,28 per liter.
2Kilde:
I 2016 sto Tines produsenter for leveranser av 1 438 mill. liter kumelk og 20,4 mill. liter geitemelk.
Av dette volumet ble 1 456 mill. liter omsatt fra Tine råvare til aktørene i markedsordningen for melk.
Det er dette volumet som ligger til grunn for prisnoteringene for melk som sammenlignes med
målpris. I 2016 utgjorde det 94,3 prosent av det produserte melkevolumet i Norge. For 2015 var
tilsvarende tall 94,6 prosent.
32
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
3 Kjøtt og egg
Hovedtrekk
Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og fjørfe har økt med 22 prosent siden 2005.
Produksjonen av kylling har vært den viktigste driveren, men det har òg vært jevn økning i
produksjonen av svinekjøtt. Mens produksjonen av storfekjøtt var lavere i 2016 enn tolv år
tidligere, var produksjonen av saue- og lammekjøtt på samme nivå.
Overskudd av svinekjøtt
Det utviklet seg en ny overskuddssituasjon i markedet for svinekjøtt i 2016. Mens engrossalget av
svinekjøtt var om lag uendret fra året før, økte produksjonen med 2 prosent. Overskuddet for året
endte på om lag 2 300 tonn. Markedsregulator Nortura forventer at oppnådd pris for avtaleåret
2016–2017 vil ende 50 øre under målprisen for perioden.
Produksjonsøkning for storfe, men fortsatt lav norsk markedsandel
I 2016 økte den norske produksjonen av storfekjøtt med om lag 3 prosent. Produksjonsøkningen var
sterkere enn salgsveksten, slik at underskuddet ble noe mindre enn året før og importen gikk svakt
ned. Norskprodusert andel storfekjøtt i markedet var likevel så lav som 79 prosent. De siste to årene
har antallet kyr gått opp, noe som legger grunnlag for økt norsk storfekjøttproduksjon.
Krevende overskuddssituasjon for lam
Økende bestand av sau og lam har ført til at produksjonen av saue- og lammekjøtt har økt de siste
par årene. Samtidig er engrossalget av sau/lam gått ned, og det er oppstått et overskudd av
lammekjøtt. I 2016 økte produksjonen av saue- og lammekjøtt med 2 prosent, og ved utgangen av
året lå det om lag 3 200 tonn saue- og lammekjøtt på reguleringslager. Overskuddssituasjonen har
ført til prisnedgang på lammekjøtt.
Vekst i markedet for kyllingkjøtt
Etter sterk nedgang i salg og produksjon av kyllingkjøtt i 2015, var det en oppsving i kyllingmarkedet i 2016. Salgsvekst muliggjorde en produksjonsøkning på 7,4 prosent fra året før. Det er
fortsatt lave noteringspriser for kyllingkjøtt.
Balanse i eggmarkedet
Økt engrossalg av egg bidro til balanse i eggmarkedet i 2016. Tilførslene av egg til eggpakkeri økte
med ca. 1 prosent, etter at det var tatt ut ca. 740 tonn egg gjennom førtidsslakting de første fem
månedene av året. Bruken av dette reguleringstiltaket gikk betydelig ned sammenlignet med året
før. Med bakgrunn i den bedrede markedssituasjonen ble planlagt gjennomsnittlig engrospris for
egg satt opp i andre halvår 2016.
3.1 22 prosent økning i kjøttproduksjonen siden 2005 – kylling driver veksten
Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, fjørfekjøtt og sau/lam har økt med 22 prosent siden
2005. På samme måte som for den globale produksjonen av kjøtt, er den norske produksjonsveksten i
Markedsrapport 2016
33
Landbruksdirektoratet
perioden 2005–2016 drevet av sterk økning i de kraftfôrbaserte produksjonene svin og fjørfe. Den
grovfôrbaserte produksjonen av storfe og sau/lam har på sin side utviklet seg lite. 16
Figur 15 viser utviklingen i norsk fjørfe- og husdyrproduksjon i perioden 2005–2016. Produksjonen av
kyllingkjøtt har økt med hele 83 prosent siden 2005, mens svinekjøttproduksjonen har økt med 22
prosent i perioden. Produksjonsveksten for disse to kjøttslagene har vært drevet av økende etterspørsel. De siste årene har imidlertid veksten i engrossalget av svinekjøtt bremset opp. Det siste årets
utvikling i markedet for svinekjøtt er omtalt i avsnitt 3.2, mens markedet for kyllingkjøtt beskrives i
avsnitt 3.5.
Etter noen års nedgang, var produksjonen av saue- og lammekjøtt i 2016 oppe på nivå med produksjonen i 2005. Engrossalget av saue- og lammekjøtt har imidlertid ikke hatt den samme oppadgående
utviklingen som produksjonen de siste par årene. Markedssituasjonen for lammekjøtt det siste året er
omtalt i avsnitt 3.4. Produksjonen av storfekjøtt har gått ned fra 2005 til 2016, og har ikke kunnet
følge etterspørselsveksten i perioden. Utviklingen i storfekjøttmarkedet er omtalt i avsnitt 3.3.
400 000
350 000
300 000
Tonn
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
2005
2006
2007
Gris
2008
Storfe
2009
2010
Kylling
2011
Sau/lam
2012
2013
2014
2015
Kalkun
Figur 15: Norsk produksjon av svinekjøtt, storfe, kylling og sau/lam 2005–2016. Tonn
Kilde: Landbruksdirektoratet, jf. leveranseregisteret for slakt.
______
16
Les om den internasjonale utviklingen i produksjon og handel med landbruksvarer i Omverdenrapport 2016,
(Landbruksdirektoratet, 2017).
34
Markedsrapport 2016
2016
Landbruksdirektoratet
3.2 Ny overskuddssituasjon i markedet for svinekjøtt
Overskudd av svinekjøtt – effektivitetsøkning gir større produksjon
Etter å ha vært i balanse i slutten av 2014 og store deler av
2015, var markedet for svinekjøtt igjen preget av overskudd
i 2016. I løpet av første halvår økte mengden svinekjøtt på
reguleringslager, jf. liten tabell, og det ble nødvendig å ta i
bruk reguleringseksport for å redusere lagrene.
Svinekjøtt på reguleringslager i 2016. Sum
av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn
Hele/
halve Skåret
Uke slakt vare Totalt
1
385
385
15 2 298
- 2 298
31 2 608
45 2 653
42 2 232
89 2 321
52
50
774
824
Mens engrossalget av svinekjøtt var om lag uendret fra året
før, økte produksjonen av svinekjøtt med vel 2 prosent, jf.
Tabell 6. Dette bidro til at året endte i et overskudd på om
lag 2 300 tonn, etter at det var tatt inn en planlagt mengde
spekk og importert noe svinekjøtt innenfor kvoter 17. Som i
2015, var produksjonsøkningen i hovedsak drevet av at
tallet på levendefødte og avvendte grisunger per kull gikk
opp. Færre bedekninger 18 og lavere slaktevekter var ikke
tilstrekkelig til å motvirke denne effektivitetsøkningen.
Kilde: Totalmarked kjøtt og egg
Tabell 6: Produksjon og handel1 av svinekjøtt 2007 og 2014–2016. Tonn
Norsk produksjon2
+ Import
- Eksport
= Totalt tilført
Norskprodusert andel3
2007
117 740
6 943
1 910
122 772
94 %
2014
128 819
4 284
5 417
127 687
97 %
2015
134 667
2 523
3 275
133 915
98 %
2016
137 714
2 036
5 656
134 094
98 %
Endring siste år
2%
-19 %
73 %
-
1Faktiske
tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall
av svin under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert
bearbeidede kjøttvarer av svin under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02.
2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstallene
inkluderer slakt som går i retur til produsent for privat forbruk eller omsetning utenfor engrosleddet.
3I beregningen av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene.
De siste årene har stor etterspørsel etter svineribbe fra dagligvarehandelen ført til at det er oppstått
underskudd av ribbe fram mot jul. Markedet er derfor blitt supplert med ribbe importert til nedsatt toll.
Aktørene i svinekjøttsektoren har imidlertid iverksatt og gjennomført tiltak for å forebygge nye underskuddssituasjoner i ribbemarkedet, ved å øke tilførslene av norskprodusert ribbe. I 2016 ble så å si alt
av hele/halve slakt på reguleringslager skåret ned for å dekke etterspørselen etter ribbe fram mot jul, jf.
tabell i faktaboks. I 2015 gikk importen av sideflesk med bein kraftig ned fra året før, mens det i 2016
______
17
Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017.
http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html
18
Kunstig sædoverføring til purker
Markedsrapport 2016
35
Landbruksdirektoratet
ikke ble iverksatt generelle tollnedsettelser for å supplere markedet med fersk svineribbe til jul.
Importen av sideflesk med bein til nedsatt toll i årene 2010–2016 er vist i Figur 16.
Salgsvekst og balanse i markedet for svinekjøtt i 2015 førte til at målprisen for avtaleåret 2015–2016
ble økt med 70 øre per kg fra avtaleåret før. Den oppnådde prisen for perioden endte imidlertid noe
under målpris 19. For avtaleåret 2016–2017 ble målprisen økt med ytterligere 9 øre per kg, men med
stort overskudd i markedet ser det ikke ut til å være mulig å ta ut målprisen. Per januar 2017 forventer
Nortura at oppnådd pris 20 for avtaleåret 2016–2017 vil ende 50 øre under målpris.
Omsetningsavgiften for gris ble økt med 10 øre, til kr 0,50 per kg, ved inngangen til 2016. Med
bakgrunn i det økende overskuddet i markedet, ble avgiften økt ytterligere fra juli, til kr 1 per kg.
Overskudd av svinekjøtt ga stor eksport – importen noe ned
Overskuddssituasjonen i markedet for svinekjøtt i 2016 bidro til at eksporten av svinekjøtt økte med
73 prosent, til ca. 5 650 tonn, jf. Tabell 6. Av det eksporterte kvantumet var 56 prosent ordinært
ubearbeidet svinekjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.03. Nær 2 000 tonn ble eksportert som en del av
markedsreguleringen, mot 165 tonn året før. Landbruksdirektoratet anslår at om lag 1 600 tonn
ubearbeidet svinekjøtt ble eksportert for utenlands bearbeiding (UB) i 2015. Kjøttet som blir eksportert gjennom UB-ordningen, blir gjeninnført til Norge som saltet/speket kjøtt under tolltariffens
posisjon 02.10, eller som pølser og andre kjøttprodukter under posisjon 16.01–02.
Om lag 1 200 tonn av importen var saltet
og speket kjøtt under tolltariffens posisjon
02.10. Dette kvantumet omfatter blant
annet 399 tonn skinke innenfor EU-kvoten
på 400 tonn, samt ca. 280 tonn
saltet/speket kjøtt importert til ordinær
toll. Landbruksdirektoratet anslår at vel
500 tonn var svinekjøtt gjeninnført under
UB-ordningen. Resten av kjøttet som ble
eksportert til UB, ble importert som
bearbeidede kjøttvarer under tolltariffens
posisjon 16.01–16.02.
Tonn
Importen av svinekjøtt endte på vel 2 000 tonn, om lag 500 tonn mindre enn året før. Den viktigste
årsaken til nedgangen var at det ikke ble importert sideflesk med bein til nedsatt toll i 2016, mens det i
2015 ble importert nær 400 tonn sideflesk under tollnedsettelser før jul, jf. Figur 16. Ordinært
ubearbeidet svinekjøtt under tolltariffens posisjon 02.03 utgjorde om lag 800 tonn av den samlede
importen. Av dette kvantumet ble 598 tonn importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn,
mens 5 tonn kom innenfor WTO-kvoten på 1 381 tonn.
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Import av sideflesk med bein
Figur 16: Import av sideflesk med bein i årene 2010–2016. Tonn
______
19
Se detaljer i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016)
20
Akkumulert noteringspris. Se forklaring i ordliste
36
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Overskudd også i 2017
I Norturas prognose fra januar 2017 21 er det ventet at produksjonen av svinekjøtt vil ende på om lag
samme nivå i år som i 2016. Samtidig er det ventet en begrenset salgsøkning på 0,5 prosent. Dersom
produksjonen og salget utvikler seg slik Nortura forventer, kan det gå mot et overskudd av gris på om
lag 1 600 tonn i 2017.
3.3 Økt produksjon av storfekjøtt, men fortsatt stor import
Høyere slaktevekter og flere voksne storfe til slakt
I likhet med årene før, var det i 2016 et stort
underskudd av storfekjøtt i det norske
markedet. Etter en salgsvekst på hele 10
prosent i 2015, dekker norsk produksjon nå
under 80 prosent av etterspørselen etter
storfekjøtt. I 2016 økte imidlertid produksjonen av storfekjøtt sterkere enn salget, slik at
markedsbalansen ble noe bedre enn året før.
Kvalitetstilskudd på storfe
I jordbruksavtalen for 2013–2014 ble det etablert et
kvalitetstilskudd for storfe. Formålet med tilskuddet er å
stimulere til økt produksjon gjennom flere dyr og økte
slaktevekter per dyr. Tilskuddet kan gis til produsent på all
storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av
slaktekategorien ku. Kvalitetstilskuddet beregnes ut ifra
antall kg slakt som omsettes, multiplisert med en sats fastsatt
i henhold til jordbruksavtalen. Satsen ble fastsatt til kr 4,00
per kg for 2016, mens satsen i 2017 er differensiert slik at
det utbetales kr 3,00 per kg for storfe kvalitet O og kr 7,00
per kg for kvalitet O+ og bedre.
Som det går fram av Tabell 7, gikk produksjonen av storfekjøtt opp med 3 prosent, til om
lag 81 700 tonn. Veksten ser ut til å skyldes en
kombinasjon av at det ble slaktet flere okser og
kyr, og at slaktevektene for de ulike storfekategoriene gikk opp. Slaktevektene for okse økte
mest. En økende andel kjøttfe i storfebestanden og kvalitetstilskuddet for storfeslakt (se faktaboks), er
faktorer som har gitt høyere slaktevekter for okse de siste årene. En sterk nedgang i tallet på slaktede
kalver de siste to årene har bidratt til at det blir flere voksne storfe til slakt.
Til tross for noe bedre markedsbalanse enn i 2015, var det
samlede underskuddet av storfekjøtt for året på om lag 15
600 tonn, etter import innenfor kvoter og tollfri import fra
Namibia, Botswana og Swaziland. Uten storfekjøtt på
reguleringslager, jf. tabell i faktaboks, ble underskuddet
dekt gjennom import av storfekjøtt til nedsatt toll.
Storfekjøtt på reguleringslager i 2016. Sum
av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn
Hele/
halve
slakt
Skåret
vare
1
0
0
0
15
0
0
0
31
0
0
0
41
21
0
21
52
21
0
21
Uke
Tollen på hele/halve slakt av storfe var nedsatt ved
inngangen til året, og den generelle tollnedsettelsen (se
ordliste) ble videreført fram til 13. september, da det var full
dekning med norsk storfekjøtt. Mot slutten av november var
det igjen lite norsk vare, og det ble iverksatt ny generell
tollnedsettelse fra 22. november. Denne tollnedsettelsen ble
videreført inn i 2017. På grunn av tilstrekkelig dekning med
Totalt
Kilde: Totalmarked kjøtt og egg, Nortura
______
21
Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg per januar 2017.
http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html
Markedsrapport 2016
37
Landbruksdirektoratet
biff og filet i markedet, ble det ikke iverksatt tollnedsettelse på bakpart/pistol i 2016.
Planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe var kr 58,70 per kg i første halvår 2016, og ble økt til kr
59,20 per kg i andre halvår 2016. For begge de to halvårene endte den akkumulerte noteringsprisen tett
oppunder planlagt gjennomsnittlig engrospris. 22
Tabell 7: Produksjon og handel1 av storfe i 2007 og 2014–2016. Tonn
2
Norsk produksjon
+ Import
- Eksport
= Totalt tilført
Norskprodusert andel3
2007
84 674
9 419
518
93 575
90 %
2014
78 597
11 555
275
89 877
87 %
2015
79 671
22 366
255
101 782
78 %
2016 Endring siste år
81 674
3%
21 518
-4 %
171
-33 %
103 021
1%
79 %
1%
1Faktiske
tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall
av storfe under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert
bearbeidede kjøttvarer av storfe under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02.
2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstallene
inkluderer slakt som går i retur til produsent for privat forbruk eller omsetning utenfor engrosleddet.
3I beregningen av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene.
Økning i antallet kyr gir grunnlag for vekst i norsk storfekjøttproduksjon
Den norske produksjonen av storfekjøtt har lenge vært betydelig mindre enn forbruket. Mens engrossalget av storfekjøtt har økt med nær 15 prosent siden 2001, er produksjonen gått ned med nesten 5
prosent i samme periode.
Norsk storfekjøttproduksjon er sterkt knyttet til melkeproduksjonen, og det har vært lite vanlig å drive
spesialisert storfekjøttproduksjon. En nedgang i melkeproduksjonen rundt år 2000 23 og økende ytelse
hos norske melkekyr, har ført til at det er blitt behov for færre melkekyr i Norge, og tallet på melkekyr
er gått ned. Bestanden av ammekyr til spesialisert storfekjøttproduksjon er gått opp i samme periode,
men veksten har ikke vært tilstrekkelig til å utjevne nedgangen i melkekubestanden. Den samlede
bestanden av mordyr (kyr) er dermed blitt mindre. Uten vekst i mordyrtallet har ikke produksjonen av
storfekjøtt kunnet følge salgsutviklingen.
Figur 17 viser utviklingen i tallet på melkekyr og ammekyr siden 1999, sammenstilt med norsk
produksjon og import av storfekjøtt. Som det går fram av den blå linja for totalt antall kyr, har den
negative utviklingen i kubestanden nå stoppet opp. I 2015 og 2016 utlignet veksten i ammekubestanden nedgangen i tallet på melkekyr, og det samlede kutallet økte. Tall fra søknader om produksjonstilskudd fra Landbruksdirektoratet, viser at det per 31. juli 2016 var om lag 150 flere søkere
(produsenter) med ammekyr for spesialisert storfekjøttproduksjon enn i 2014. Antallet ammekyr økte
______
22
Som vedlegg bakerst i rapporten finner du oversikt over oppnådde priser i kjøttsektoren i andre halvår 2016. Les for øvrig
om prisutviklingen for storfe i første halvår 2016 i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016).
23I
perioden 1998–2001 ble det inndratt melkekvoter på i alt 175 mill. liter.
"Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter" (Partssammensatt arbeidsgruppe, 2007).
https://evalueringsportalen.no/evaluering/evaluering-av-omsetningsordningen-for-melkekvoter
38
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
med 9 500 i samme periode. Flere norske kyr legger grunnlaget for økt storfekjøttproduksjon de neste
årene.
400 000
120 000
350 000
100 000
80 000
250 000
200 000
60 000
150 000
Tonn
Antall dyr
300 000
40 000
100 000
20 000
50 000
0
0
1999
2001
2003
2005
2007
Norsk produksjon av storfekjøtt
Melkekyr per 31. juli
Kyr i alt
2009
2011
2013
2015
Import av storfekjøtt
Ammekyr for kjøttprod. per 31. juli
Engrossalg storfekjøtt
Figur 17: Utviklingen i antall mordyr (kyr), norsk produksjon og import av storfekjøtt 1999–2016. Tall i stykk og tonn
Kilde: Landbruksdirektoratet/NIBIO, SSB, Totalmarked kjøtt og egg
Nok et år med stor import av storfekjøtt
Som vist i Tabell 7, gikk importen av storfekjøtt i 2016 ned med om lag 6 prosent fra den rekordstore
importen året før, som følge av at det var noe bedre markedsbalanse. Nær 100 prosent av importen var
ordinært ubearbeidet storfekjøtt under tolltariffens posisjon 02.01 og 02.02, og av dette var ca. 15 800
tonn hele/halve slakt importert under generelle tollnedsettelser. Fordelingen av importen innenfor
kvoter og generelle tollnedsettelser er vist i Figur 18.
Den samlede importen omfattet også 1 071 24 tonn storfekjøtt importert innenfor WTO-kvoten på 1 084
tonn og hele EU-kvoten på 900 tonn. Det ble også til sammen importert 3 688 tonn storfekjøtt fra
Namibia, Botswana og Swaziland. Swaziland eksporterte 488 tonn innenfor sitt tollfrie eksportkvantum til Norge på 500 tonn, mens importen fra Namibia og Botswana kom innenfor deres kvote på
500 tonn og ordningen der disse landene har et tak for tollfri import på 2 700 tonn. I tillegg importerte
Norge 245 tonn biffer og fileter innenfor GSP-kvoten 25 til en tollsats på kr 107,11 per kg.
Det ble også eksportert 171 tonn storfekjøtt fra Norge i 2015. Landbruksdirektoratet anslår at om lag
100 tonn av eksportkvantumet ble ført ut under ordningen for utenlands bearbeiding (UB). Dette
kjøttet tas inn igjen til Norge som tørket/saltet/speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10, eller som
bearbeidede kjøttvarer (eksempelvis pølser og kjøttboller) under tolltariffens posisjon 16.01 og 16.02.
______
24
Utbeinet kjøtt er oppjustert med omregningsfaktor
25
Importkvote på 500 kg biffer og fileter gjennom ordningen Generalized System of Preferences (GSP), der den tidligere
tollsatsen for GSP-land er beholdt. Opprettet med virkning fra 1.1.2013.
Markedsrapport 2016
39
Landbruksdirektoratet
25 000
Tonn
20 000
15 000
10 000
5 000
2011
Generelle tollnedsettelser
2012
2013
SACU-import
2014
WTO-kvote
2015
EU-kvote
2016
Annen import
Figur 18: Importen av storfekjøtt i årene 2011–2016 fordelt på ulike kvoter og importordninger. Tonn
SACU-importen 26 omfatter samlet import fra Namibia, Botswana og Swaziland innenfor de tre ordningene disse landene kan
eksportere til sammen 3 700 tonn storfekjøtt tollfritt til Norge.
Videre vekst i produksjonen i 2017
I Norturas prognose fra januar 2017, er det forventet at produksjonen av storfekjøtt vil øke med
ytterligere 2 prosent, tilsvarende ca. 1 900 tonn, i 2017. Produksjonsøkningen drives av vekst i tallet
på okser til slakt og høyere slaktevekter, spesielt for denne storfekategorien. I prognosen er det ventet
beskjeden salgsøkning, og det ser ut til at markedsbalansen styrkes sammenlignet med 2016. Dersom
produksjonen og salget utvikler seg slik det er forventet i prognosen, går det mot et underskudd på 12
400 tonn etter import innenfor kvoter og tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland. 27
______
26
SACU er betegnelsen på Den sørafrikanske tollunion, som består av Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og
Swaziland
27
Totalmarked kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017.
http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html
40
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
3.4 Økende overskudd i markedet for lammekjøtt
Flere lam til slakt, men lavere vekter dempet produksjonsveksten
Den norske produksjonen av lammekjøtt har i flere år vært
mindre enn etterspørselen, og flere ganger i løpet av det siste
tiåret har norskprodusert andel lammekjøtt i markedet ligget
under 90 prosent. Økning i dyrebestanden og høyere
slaktevekter førte imidlertid til at andelen norsk lammekjøtt
økte i 2014. De siste to årene har en sterk salgsnedgang
parallelt med økt produksjon av lammekjøtt ført til at det har
utviklet seg en krevende overskuddssituasjon i markedet.
Saue- og lammekjøtt på reguleringslager i
2016. Sum av hele/halve slakt og
stykningsdeler. Tonn
Uke
Hele/
halve
slakt
Skåre
vare
Totalt
1
1 433
0
1 433
15
1 990
0
1 990
En sterk økning i tallet på sau er driveren bak de siste årenes
produksjonsvekst for lam. Ved beiteslipp i 2016 var bestan31
1 704
0
1 704
den av sau og lam ca. 4 prosent større enn på samme tids41
2 281
0
2 281
punkt i 2015. Med et betydelig reguleringslager av lam52
3 208
0
3 208
mekjøtt etter slaktesesongen 2015 og forventning om økende
Kilde:
Totalmarked
kjøtt
og
egg,
Nortura
overskudd i markedet, søkte markedsregulator Nortura i
2016 å begrense slaktevektene og gjøre mer lammeslakt
tilgjengelig for salg i starten av lammesesongen. Blant annet la Nortura en prisløype for høsten 2016
der prisen ble trappet ned ukentlig gjennom september for å stimulere produsentene til å levere lam til
slakt tidligere enn vanlig.
Tabell 8: Produksjon og handel1 av lammekjøtt i 2007 og 2014–2016. Tonn
Norsk produksjon2
+ Import
- Eksport
= Totalt tilført
Norskprodusert andel3
2007
23 425
2 690
81
26 035
90 %
2014
24 154
2 394
28
26 520
91 %
2015
25 583
1 605
14
27 174
94 %
2016
25 987
875
9
26 852
97 %
Endring siste år
2%
-46 %
-34 %
-1 %
3%
1Faktiske
tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall
av sau/lam under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert
bearbeidede kjøttvarer av sau/lam under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02.
2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstallene
inkluderer slakt som går i retur til produsent for privat forbruk eller omsetning utenfor engrosleddet..
3 I beregning av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene.
Lavere slaktevekter for både sau og lam bidro til at produksjonsveksten i 2016 ble begrenset til nær 2
prosent, som vist i Tabell 8. Imidlertid gikk engrossalget av lammekjøtt ned med nærmere 4 prosent,
og var lavere enn produksjonen 28. Gjennom høsten økte reguleringslageret av saue- og lammekjøtt
______
28Totalmarked
kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017.
http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html
Markedsrapport 2016
41
Landbruksdirektoratet
betydelig, jf. tabell i faktaboks. Året endte i et overskudd på i underkant av 1 800 tonn, etter at det var
importert nær 900 tonn lammekjøtt innenfor kvoter. Ved utgangen av 2016 lå det over 3 200 tonn kjøtt
av sau og lam på reguleringslager. Det er et betydelig overskudd i et marked på 25 000–26 000 tonn.
Lavere pris og høyere frysefradrag
Overskuddssituasjonen gjorde det nødvendig å sette ned prisen på lammekjøtt i 2016. I mars 2016
satte markedsregulator Nortura ned planlagt gjennomsnittlig engrospris for første halvår 2016 fra kr
70,50 per kg til kr 69,60 per kg. For andre halvår 2016 ble planlagt gjennomsnittlig engrospris satt ned
ytterligere, til kr 67,60 per kg. Den fastsatte prisen ble oppnådd i første halvår, mens akkumulert
noteringspris endte noe under planlagt gjennomsnittlig engrospris i andre halvår. 29
Med bakgrunn i at det ligger betydelige mengder fryst saue- og lammekjøtt på reguleringslager, er
frysefradraget på sau og lam økt flere ganger i løpet av det siste året. Frysefradraget trekkes fra
engrosprisen, slik at fryst saue- og lammekjøtt fra lager selges til en redusert pris.
Overskudd ga liten import av lammekjøtt – ingen generelle tollnedsettelser
Importen av sau/lam gikk ned for andre år på rad, som en følge av økt norsk produksjon og mindre
behov for å supplere markedet med importert lammekjøtt. Nær 100 prosent av importen var ordinært
ubearbeidet kjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.04. Kun en liten andel av importen var speket/saltet
lammekjøtt under tolltariffens posisjon 02.10.
Som vist i Figur 19, ble det ikke importert lammekjøtt innenfor generelle tollnedsettelser i 2016.
Import innenfor den årlige importkvoten på 600 tonn fra Island utgjorde 547 tonn, mens det ble
importert ca. 140 tonn beinfritt lammekjøtt fra Namibia innenfor ordningen der Namibia, Botswana og
Swaziland kan eksportere opp til 400 tonn lammekjøtt tollfritt til Norge per år. I tillegg ble det
importert ca. 164 tonn lammekjøtt med og uten bein innenfor WTO-kvoten på 208 tonn.
Det ble også eksportert 9 tonn lammekjøtt. Av dette lille kvantumet var vel 7 tonn speket eller saltet
kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10.
______
29
Som oversikt over oppnådde priser i kjøttsektoren i andre halvår 2016 i vedlegget. Les for øvrig om prisutviklingen for lam
i første halvår 2016 i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet, 2016).
42
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
3 500
Tonn
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
2011
2012
Generelle tollnedsettelser
2013
Kvote Island
2014
WTO-kvote
2015
Tollfritt SACU
2016
Annen import
Figur 19: Importen av lammekjøtt i perioden 2011–2016 fordelt på ulike kvoter og importordninger. Tonn
Tollfri import fra SACU omfatter import innenfor ordningen der Namibia, Botswana og Swaziland kan eksportere 400 tonn
saue- og lammekjøtt til Norge per år.
Nytt overskudd av lammekjøtt i 2017
I markedsregulators prognoser for 2017 er både produksjonen og salget av lammekjøtt forventet å øke.
Foreløpig er det ventet en sterkere vekst i salget enn produksjonen, og det ser dermed ut til at overskuddet i markedet vil bli noe mindre enn i 2016. Året ser ut til å ende i et overskudd på 1 300 tonn
etter import innenfor kvoter og ordningen med tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland. I
tillegg kommer lageret av lammekjøtt som var på over 3 200 tonn ved inngangen til 2017. 30
3.5 Vekst i kyllingsektoren i 2016
Produksjonen av kyllingkjøtt opp 7 prosent
Markedet for kyllingkjøtt fikk en oppsving i 2016, etter en periode med lavt salg og sterk nedgang i
produksjonen. Salget av kyllingkjøtt begynte å gå ned i 2. tertial 2014, og det ble nødvendig å redusere
produksjonen kraftig i 2015 for å tilpasse produksjonsmengden til etterspørselen. Medieoppmerksomhet rundt antibiotikaresistente bakterier i kylling bidro til nedgangen i markedet fra høsten 2014.
I 2016 snudde imidlertid den negative salgsutviklingen for kyllingkjøtt, og det ble grunnlag for igjen å
øke produksjonen. Sterkest var salgsveksten i tredje tertial 2016, da engrossalget begynte å nærme seg
nivået fra før salgsnedgangen i 2014. Salgsøkningen la grunnlag for en produksjonsøkning på 7,4
______
30
Totalmarked kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017:
http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html
Markedsrapport 2016
43
Landbruksdirektoratet
prosent. Mens antallet slaktede kyllinger økte med nær 4 prosent fra året før, gikk den gjennomsnittlige slaktevekta opp med vel 3 prosent. Til tross for betydelig vekst det siste året, er produksjonen
fortsatt et stykke under nivået fra 2014, jf. Tabell 9.
Debatten rundt antibiotikaresistens bidro til at alle markedsaktørene i 2015 lanserte kyllingkjøtt
produsert uten bruk av det antibakterielle fôrtilsettingsmiddelet narasin. Bruken av dette middelet
fases nå ut, og det meste av norsk kyllingkjøtt ble i 2016 produsert uten narasin. Veksten i salget og
produksjonen av kyllingkjøtt er forventet å fortsette i 2017.
Tabell 9: Produksjon og handel1 av kylling i 2007 og 2014–2016. Tonn
Norsk produksjon2
+ Import
- Eksport
= Totalt tilført
Norskprodusert andel3
2007
60 969
55
365
60 659
100 %
2014
93 549
306
3 743
90 112
100 %
2015
80 325
623
1 476
79 471
99 %
2016
86 305
724
965
86 064
99 %
Endring siste år
7%
16 %
-35 %
8%
-
1Faktiske
tall for eksport/import per 31. desember 2016. Kilde: SSB. Handelstallene omfatter alt spiselig kjøtt og slakteavfall
av kylling under tolltariffens kapitel 2 (kjøttråvarer samt saltet/tørket røkt kjøtt) unntatt lever. I tillegg blir det importert
bearbeidede kjøttvarer av kylling under tolltariffens kapittel 16, pos. 16.01–02.
2Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet.
3 I beregning av norskprodusert andel er norsk produksjon justert for eksport og satt i forhold til de totale tilførslene.
Lite behov for å eksportere kylling i 2016
Interessen for å importere fjørfekjøtt er generelt lav. Dette skyldes både at den norske produksjonen av
kyllingkjøtt er stor, og at fjørfesektoren i Norge har en gunstig sykdomssituasjon sammenlignet med
andre land.
Med større etterspørsel økte importen av kyllingkjøtt med ca. 100 tonn i 2016, til 724 tonn. Om lag
630 tonn ble importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 800 tonn per år. Det gir en utnyttelsesgrad
på 79 prosent for denne kvoten. Videre ble det importert nær 70 tonn kyllingkjøtt innenfor WTOkvoten på 221 tonn, en økning på 60 tonn fra året før. Det ble òg importert ca. 8 tonn kyllingkjøtt til
ordinær toll.
Import- og eksportmengdene som framkommer i Tabell 9, er kyllingkjøtt som ikke er bearbeidet, og
som ligger under kapittel 2 i tolltariffen. I tillegg importerer vi bearbeidede kyllingprodukter under
kapittel 16. Mesteparten av dette er norsk kyllingkjøtt som gjeninnføres til Norge gjennom ordningen
for utenlands bearbeiding (UB).
Eksporten av kyllingkjøtt gikk ned med om lag 500 tonn i 2016. Landbruksdirektoratet anslår at
eksporten av kyllingkjøtt til UB var på vel 500 tonn, mens det resterende eksportkvantumet var
ordinær eksport av kyllingkjøtt det er overskudd av i det norske markedet. Eksporten av kylling som
følge av overskudd ble halvert i 2016, sammenlignet med året før.
44
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Fortsatt lave noteringspriser på kylling
En nedadgående utvikling i engrosprisnoteringene for kyllingkjøtt har ført til at referanseprisen på
kylling er satt ned de to siste avtaleårene. Referanseprisen for avtaleåret 2016–2017 er kr 29,46 per kg.
Ved utgangen av 2016 var den akkumulerte noteringsprisen kr 28,35 per kg, dvs. kr 1,11 under
referanseprisen.
Etter å ha økt jevnt siden 2007, gikk noteringsprisen for kylling ned fra januar 2015. Bakgrunnen for
prisnedgangen var reduserte kostnader i slakteri- og foredlingsleddet, men det ser også ut til at markedssituasjonen i 2015 bidro til å holde prisene på et lavt nivå. Salgsvekst til tross – ved inngangen til
2017 er noteringsprisene for kylling på sitt laveste siden 2010. Dette gjenspeiler først og fremst
ytterligere effektivisering og kostnadsreduksjon i slakteri- og foredlingslinja.
3.6 Etterlengtet bedring i eggmarkedet
Tomt reguleringslager i høst
For første gang etter omstruktureringen av eggsektoren i 201231 ser vi en etterlengtet bedring i
eggmarkedet. Dette skyldes en nedgang i antall klekte verpekyllinger i 2015, økt salg i 2016 og
markedsregulering gjennom førtidsslakting.
Antall klekte verpekyllinger gikk ned med 2,2 prosent i 2015 sammenlignet med 2014, noe som hadde
en positiv virkning på produksjonen i 2016. Dette ga færre verpehøner i produksjon. Engrossalget gikk
opp 3,1 prosent i 2016, delvis grunnet økt markedsføring av egg 32. På grunn av stor overkapasitet ga
Omsetningsrådet tillatelse til å ta ut inntil 2 000 tonn ved førtidsslakting i 2016 f.o.m. uke 48 i 2015.
Tilførslene av egg ble redusert med 737 tonn gjennom førtidsslakting i de fem første månedene av
2016. Som en konsekvens av dette, økte tilførslene med kun 0,9 prosent fra året før. Se Tabell 10 for
detaljert informasjon og historikk.
Tabell 10: Tilførsler og engrossalg av egg 2012–2016. Tonn
Tilførsler til eggpakkerier
2012
58 095
2013
59 491
2014
60 454
2015
60 662
2016
61 487
Engrossalg
58 191
58 972
60 587
60 439
62 304
Differanse tilførsler og engrossalg
Beregnet reduserte mengder produsert pga.
førtidsslakt
-95
519
-134
247
-80
0
1 164
1 124
2 233
737
Kilde: Engrossalg oppgitt av Totalmarked kjøtt og egg, Nortura.
______
31Omstruktureringen
fulgte av regelverksendring på europeisk og nasjonalt nivå.
32
Omsetningsrådet innvilget 5 mill. kroner ekstra i budsjettet til Opplysningskontoret for kjøtt og egg for henholdsvis 2016
og 2017 som en ekstra satsing på egg.
Markedsrapport 2016
45
Landbruksdirektoratet
Som en del av markedsreguleringen for egg har aktørene mulighet til å få priskompensasjon ved
innenlands produksjon av skilleprodukter. Dette kompenseres med en fastsatt sats for salg av eggeplomme og/eller eggehvite både innenlands og utenlands. De senere årene er det kun eggehviten som
er blitt kompensert, da eggeplomme er et attraktivt produkt i markedet. Det ble i 2016 gitt priskompensasjon for om lag 1 505 tonn eggehvite.
Engrossalget er en beregning med utgangspunkt i tilførslene, justert for import og eksport av skallegg
(ferske hønseegg), samt lagerendringer for egg og eggprodukter m.m. For å få et totalbilde på tilgjengelig mengde egg og eggprodukter i markedet, må man i tillegg til differansen vist i tabellen ta hensyn
til lagrene av egg og eggprodukter.
1000
900
800
700
Tonn
600
500
400
300
200
100
0
1
4
7
10
13
16
19
22
25
28
31
34
37
40
43
46
49
52
Uke
2016
2015
2014
Figur 20: Reguleringslager av skallegg i 2014–2016. Tonn
Kilde: Totalmarked kjøtt og egg
De siste årene har det periodevis vært mye skallegg på reguleringslager som følge av overskuddet. På
grunn av markedsregulerende tiltak, samt økning i salget av egg, har det vært mindre egg på
reguleringslageret i 2016 enn tidligere år. Ved inngangen til 2016 var lageret på 203 tonn. På det
meste var lageret i 2016 på 271 tonn i uke seks, jf. Figur 20. Til sammenligning var de største lagrene
på 725 tonn i 2015 og 800 tonn i 2014. F.o.m. uke 38 i 2016 var lageret tomt, og det var behov for
import av egg til produksjon av eggprodukter.
Det er seks eggpakkerier i Norge. To av dem dominerer markedet, og har en samlet markedsandel på
88 prosent. Markedsregulator Nortura er den desidert største.
I tillegg til salg gjennom eggpakkeriene, selges det betydelige mengder egg direkte fra gården,
gjennom Bondens marked eller andre kanaler for direktesalg. Direktesalget har økt betydelig de siste
årene. Direktesalget i 2015 var på ca. 6 630 tonn, om lag 70 tonn lavere enn i 2014. Tall for
direktesalg er ikke endelige for 2016. Se Tabell 11 for detaljert oversikt over utviklingen av
direktesalget.
46
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 11: Utvikling av direktesalg av egg i perioden 2009–2015. Kg
År
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Direktesalg
4 404 500
3 662 713
5 444 857
5 944 583
6 701 394
6 628 522
Endring fra året før
5,6 %
-16,8 %
48,7 %
9,2 %
12,7 %
-1 %
Kilde: Landbruksdirektoratet
Lite internasjonal handel med egg og eggprodukter
Egg er et produkt som først og fremst produseres for innenlands konsum, og det er derfor lite internasjonal handel med egg og eggprodukter. Markedssituasjonen i Norge påvirker import og eksport i
liten grad. Eksport er tidligere blitt brukt som et markedsregulerende tiltak33. Etter omlegging til
volummodellen er eksport som reguleringstiltak ikke lenger mulig. Norge produserer salmonellafrie
egg 34 i mengder som er tilstrekkelig for å dekke eget forbruk. Det er derfor lite behov for å importere
egg, og faren for salmonellasmitte gjør importen av ferske egg fra de fleste land lite aktuelt. Det er
likevel behov for noe import av skallegg for å supplere norsk produksjon av eggprodukter i perioder.
I 2011 og 2012, da eggsektoren var under omstilling, var importen av egg spesielt høy. I 2016
importerte Norge tre ganger mer egg enn i 2015. Årsaken er den positive utviklingen i markedet, jf.
avsnitt 3.6.1. I motsetning til 2015, da mesteparten av skalleggimporten kom fra Polen, importerte
Norge i 2016 mest fra Danmark og minimale mengder fra Sverige, Estland, Tyskland og noen andre
europeisk land. Se for øvrig Tabell 12.
Det foregår også noe utenlands bearbeiding (UB) av eggprodukter i Danmark og Sverige. Gjennom
UB sendes skallegg ut som råvare og tas inn som bearbeidede/konserverte eggprodukter. Av den totale
importen i 2016 var ca. 3 prosent gjeninnførsel av varer etter bearbeiding og 96 prosent vanlig import
av egg med eller uten skall. Ca. 1 prosent er varer som sendes til den norske delen av kontinentalsokkelen, norskeide fartøy, fly, Svalbard og Jan Mayen. I 2016 gikk ca. 8 prosent av eksporten til
utenlands bearbeiding, mens størstedelen på 92 prosent var vanlig eksport av konsumegg.
Norge har en tollfri EU-kvote for import av 290 tonn konsum- og produksjonsegg (befruktede egg),
samt en WTO-kvote med redusert toll på 1 295 tonn for import av konsumegg. I kalenderåret 2016 ble
det brukt 86 prosent av EU-kvoten og 32 prosent av WTO-kvoten.
______
33 Fram
til juli 2013 ble overskudd av egg eksportert som et markedsreguleringstiltak. Det var da reguleringseksport av
skallegg, heleggpulver og eggehvite. Reguleringseksport av heleggpulver og eggehvite har vært benyttet hvert år, mens
reguleringseksport av skallegg har vært benyttet sjeldnere. I perioder har reguleringseksporten utgjort en betydelig del av
total eksport. For å oppfylle forpliktelser i hht. WTO-avtalen ble blant annet egg tatt ut av målprissystemet og over i
volummodellen fra og med avtaleåret 2013–2014. Reguleringseksport er ikke et tilgjengelig virkemiddel i volummodellen.
34
Det er kun Sverige, Danmark, Finland og Norge som produserer salmonellafrie egg i Europa.
Markedsrapport 2016
47
Landbruksdirektoratet
Tabell 12: Import og eksport av egg og eggprodukter 2012–2016. Kg
Import
Ferske hønseegg (skallegg)
2012
1 187 472
2013
220 832
2014
329 610
2015
202 648
2016
697 460
Eggeplommer, tørket
Eggeplommer, ellers
Helegg, tørket
Helegg, ellers
Eggalbumin (eggehvite), tørket
Eggalbumin (eggehvite), ellers
4
210
7 950
114 155
64 316
123
12
30
18 340
28 830
73 398
16
35
0
26 361
42 603
76 088
20
38
32
20 420
30 524
92 522
43
37
285
13 105
29 351
99 188
173
Eksport
Ferske hønseegg (skallegg)
Eggeplommer, ellers
Helegg, tørket
Helegg, ellers
Eggalbumin (eggehvite), tørket
Eggalbumin (eggehvite), ellers
2012
296 110
9 000
7 955
7 907
1 081 527
2013
68 519
110 835
12 256
1 230 870
2014
100 383
100
853
1 102 592
2015
159 164
182
1 185
2 025
1 113 133
2016
60 801
39 900
40 627
6 350
1 142 900
Kilde: SSBs handelsstatistikk. Tallene refererer til handel med hele egg, egg uten skall og deler av egg på tolltariffens
posisjon 04.07 og 04.08, samt eggalbumin på posisjon 35.05.
Eggprisene øker
Produsent- og engrosprisene på egg fra ulike driftsformer og spesialiteter er differensiert på grunnlag
av ulike driftskostnader og ulike behov i markedet. På grunn av bedre markedssituasjon, ble planlagt
gjennomsnittlig engrospris satt opp fra andre halvår 2016.
Planlagt gjennomsnittlig engrospris blir satt av markedsregulator for et halvår om gangen. For første
halvår 2016 ble den satt til kr 18,40 per kg, og var uendret fra andre halvår 2015. I andre halvår 2016
ble den satt opp med 20 øre. Prisnoteringen omfatter alle egg av klasse A, dvs. forbrukerkvalitet, med
unntak av økologiske egg. Oppnådd pris for første halvår 2016 endte 13 øre under planlagt gjennomsnittlig engrospris for perioden, mens avviket var 16 øre under for andre halvår. Se for øvrig
Målprisrapport 2015–2016 35.
Produsentprisen, dvs. prisen som eggpakkeriet betaler til produsentene for innleverte egg, ble satt opp
i januar og juli 2016 av markedsregulator Nortura. Produsentprisen gikk opp med 11 øre f.o.m. 1.
januar 2016 til kr 13,45 per kg. På grunn av økt engrospris og redusert omsetningsavgift ble
produsentprisen satt ytterligere 35 øre opp til kr 13,80 per kg f.o.m. 4. juli 2016.
Omsetningsavgiften på egg var kr 1,00 per kg fra 1. juli 2015 til 1. juli 2016, da den ble satt ned til 80
øre per kg.
______
35
48
Målprisrapport 2015–2015 (Landbruksdirektoratet, 2016).
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
4 Poteter, grønnsaker, frukt og bær
Hovedtrekk
Sesongen 2016 hadde en fin oppstart, men utviklet seg litt ulikt for grønnsaksvekstene. For noen var
det kvalitetsutfordringer og varierende grad av balanse i markedet.
Ved årsskiftet hadde kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple oppnådd et prisuttak i markedet som
ligger over målpris. Det er første gang på lenge at en oppnår målpris for agurk.
For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. mindre enn hva målprisen gir mulighet for, mens det
samlede prisuttaket for grønnsaker og frukt var 7,1 mill. kroner lavere. Værforhold som førte til
ujevne tilførsler av grønnsaker, påvirket produktprisen. Det samme gjorde varierende etterspørsel og
importpriser. For poteter ble ikke målpris oppnådd, fordi avlingene ble store, men omsetningen av
norske poteter økte samtidig mye i første halvdel av avtaleåret 2016–2017.
Fruktsesongen var bedre enn året før, men produksjonen dekker langt i fra etterspørselen.
Bærsesongen bidro med fine bær, men i begrensede mengder, grunnet sykdommer og skadedyr.
4.1 Produksjonsplanlegging, værforhold og import påvirker grøntmarkedet
Markedet for frukt og grønnsaker skiller seg på mange måter fra øvrige markeder i norsk jordbruks- og
matproduksjon. Det er den sektoren i landbruket som har størst importkonkurranse, og videre
foreligger det ingen form for mottaks- eller forsyningsplikt som kan sammenlignes med ordningene
for kjøtt, melk eller korn. Verdikjeden har i tillegg få virkemidler til å regulere markedet.
For ferske produkter er det to hovedmarkeder, dagligvaremarkedet (konsum) og industri. Det er et tett
samarbeid mellom grossister og produsentorganisasjoner. Grossistene bestiller varer hos de
produsentorganisasjonene som de samarbeider med, basert på prognoser for etterspørsel fra dagligvarehandelen.
Tilgangen på norske ferskvarer påvirkes av produksjonsplanlegging og værforhold, samt en del andre
faktorer. Variasjoner i værforhold kan føre til at det med få dagers mellomrom er mangel på produkter
og deretter overskudd. For enkelte produkter kan det derfor oppstå en periode med overskudd, selv om
tilførslene er for små for sesongen eller året under ett. Norsk produksjon av frukt og grønnsaker må
tilpasse eget tilbud til konkurrerende import.
Sektoren for poteter, grønnsaker, frukt og bær har et stort mangfold av produkter og kvaliteter. Målpriser settes for et fåtall produkter, dvs. matpotet, ti grønnsaker og epler. 36 Flere faktorer bidrar til å
bestemme produsentpris: etterspørsel fra grossister, tilgangsprognoser eller faktiske tilførsler fra
produsentene og tilgjengelige priser på importprodukter. Dersom det oppstår f.eks. etterspørselssvikt
og ubalanse i markedet for produkter som ikke kan lagres, er det vanlig å dumpe prisene eller unngå å
høste produktene. Raske skiftninger i værforhold kan derfor føre til raske prissvingninger. I 2016
______
36
Les om prisutviklingen for målprisvarene i avtaleåret 2015–2016 i Målprisrapport 2015–2016 (Landbruksdirektoratet,
2016)
Markedsrapport 2016
49
Landbruksdirektoratet
skjedde dette for f.eks. isbergsalat, blomkål og tidligkål. Lagringsdyktige produkter er mer robuste
mot periodevise svingninger i etterspørsel.
Tollvernet er ikke sterkere enn at grossistene står fritt til å velge mellom norske og importerte
produkter. Godt samarbeid mellom produsentene og at forbrukerne foretrekker produkter med norsk
opprinnelse, er forhold som kan styrke prisen til produsent. Over mange år har det vært en betydelig
importvekst for de fleste grønnsaksslagene og matpoteter, inkludert mange av de tradisjonelle grønnsakene som produseres i Norge. For de fleste produkter er det lite som tyder på at importveksten er
svekket. For matpoteter er det også import i perioder med god tilgang fra norske produsenter. Høsten
2016 var imidlertid et eksempel på det motsatte, der en samlet verdikjede bidro til å fremme
omsetningen av norske poteter, fordi avlingene ble spesielt store.
Utviklingen i forbrukermarkedene for hhv. poteter, veksthusgrønnsaker, frilandsgrønnsaker og frukt
og bær er omtalt i avsnitt 4.2–4.5. Verdiuttaket i grøntsektoren samt oppnådde priser for målprisvarene
per første halvår av avtaleåret 2016–2017 er omtalt i avsnitt 4.6. I avsnitt 4.7 omtaler vi utviklingen i
produksjonen av frukt og grønt til norsk bearbeidingsindustri.
4.2 Stor omsetningsvekst for norske poteter
Markedet for poteter i 2016 var et resultat av to svært ulike vekstsesonger, med hhv. moderate og
rikelige avlinger.
Våren 2016 var preget av moderate mengder med norske lagringspoteter fra 2015, små avlinger i
Europa og høye importpriser. Nypoteter fra utlandet kom likevel til å utfordre salget av de norske
lagringspotetene tidlig denne våren.
Ny norsk sesong kom i gang i juni, mens det ennå var mye importerte nypoteter i det norske markedet.
Sommerens salg av norske nypoteter forløp likevel med priser over målpris, jf. avsnitt 4.6. Da
avlingsprognosene for lagringspotetene ble klare høsten 2016, ble det forespeilet rikelige mengder.
Dette førte til en prisnedgang. Avlingene viste seg å bli store, men denne gangen tok en samlet
verdikjede grep om mengdene på et tidlig tidspunkt. Betydelig markedsføring og eksponering i butikk
bidro til at salget av alle typer norske konsumpoteter økte. For de seks siste månedene av året utgjorde
dette en økning på over 9 000 tonn, eller 29 prosent, sammenlignet med samme periode i 2015.
Vanlige poteter alene økte med 26 prosent. Importen gikk samtidig ned.
Stadig flere sorter, varianter, størrelser og innbydende pakningstyper av poteter er tilgjengelig fra
norske produsenter. Dette har samlet sett bidratt til å redusere ønsket og behovet for import. Omsetningen av delikatessepoteter gikk eksempelvis opp fra 26 tonn i 2015 til 635 tonn i 2016, mens vanlige
poteter økte med 1 300 tonn, til nær 51 000 tonn. Selv om forbrukerne kjøpte betydelig mer norske
poteter på slutten av året, viste samtidig importen en vekst på over 11 000 tonn på årsbasis, til nær
60 000 tonn. Det er grunn til å tro at industripoteter utgjorde mesteparten av mengdene, jf. avsnitt
4.7.3.
4.3 Mer norske agurker, men økt import
I vintermånedene blir agurker produsert i fri konkurranse med import, som er tollfri på den tiden av
året. Flere norske aktører har fattet interesse for vinterproduksjon av agurker, og leveransene var noe
høyere i 2016 enn året før. Det er etterspørsel etter agurkene, og kvaliteten har vært god.
I overgangen til full norsk produksjon om våren er det behov for suppleringsimport. Som tidligere var
50
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
importprisen styrende for den norske prisfastsettelsen. Etter hvert bidro norsk overproduksjon til en
periode med lageropphopning av agurker, men senere var det god balanse mellom tilbud og
etterspørsel.
Etter to år med stor omsetningsvekst for agurker, viste 2016 en mer moderat oppgang på 140 tonn, til
over 16 400 tonn. Importen hadde samme prosentvise fremgang, til over 8 600 tonn. Verdien av
agurker fra EU gikk opp med 10 prosent, noe som tyder på at prisnivået i Europa nok engang økte. 37
I likhet med agurker var det forhåndsbestilte mengder av spesialvarianter av tomater til avtalte priser i
vintersesongen. I perioden frem mot hovedsesong og full norsk produksjon i mai, er suppleringsimport
av tomater vanlig. I perioden med tollbeskyttelse blir likevel produsentprisen i stor grad styrt av
importprisen. Tomatvariantene som tilbys i norsk sesong er mange, og det kommer stadig nyheter i
butikkene. I 2016 utgjorde målprisvaren runde tomater under 46 prosent av den totale omsetningen av
norske tomater, mot 60 prosent året før. Salget av cherrytomater og noen andre tomatvarianter økte
mye.
Importen lå stabilt på 25 000 tonn, derav ca. 6 000 tonn i norsk sesong. Verdien av importen i norsk
sesong og samlet for året gikk ned i 2016. Siden en stadig økende andel av importen er spesialtomater
med høy pris, indikerer dette at prisnivået hos våre viktigste handelspartnere Spania og Nederland
gikk ned fra året før. Konkurransen er utfordrende for norske produsenter.
4.4 Lagringssesong møtte sesongstart for noen grønnsaker
I mai møttes gammel og ny sesong for grønnsaksproduksjonen. Lagringsgrønnsakene minket,
veksthusproduksjonene økte og de første sommergrønnsakene ble høstet. Etter sesongstart for salat,
ruccola og spinat kom det snø enkelte steder i landet. Den kalde værtypen utsatte dermed utviklingen
av vekster som rabarbra og asparges.
Skiftende markedssituasjon for isbergsalat
Etter at en kald værtype ga forsinkelser i oppstarten av sesongen, ble den første norske isbergsalaten
høstet i midten av mai. Dermed kom avlingene fra Vestlandet og Østlandet mer konsentrert enn
normalt, og i løpet av et par uker med finvær ble markedet dekket med norsk vare. Prisene sank
betraktelig med de gode tilførslene.
Sommeren bar preg av skiftninger mellom stor tilgang eller knapphet, god kvalitet eller kvalitetsutfordringer, laber eller god etterspørsel og salg, værmessige utfordringer, vindskader osv. En stund var
det en uvanlig situasjonen ved at Vestlandet ble forsynt med salat fra Østlandet, fordi det var et
underskudd i vest.
Gode løkavlinger og økt salg
Våre viktigste løkvekster, gul og rød kepaløk, hadde en omsetning på nær 20 000 tonn i 2016, en
økning på 1 300 tonn eller 7 prosent fra 2015. Oppgangen for rød kepaløk var på hele 18 prosent i
______
37
Les mer om den internasjonale utviklingen i grøntsektoren i Omverdenrapport 2016 – Omverdenen til norsk landbruk og
matindustri (Landbruksdirektoratet, 2017).
Markedsrapport 2016
51
Landbruksdirektoratet
samme periode. Store lagerbeholdninger av gul kepaløk ble omsatt helt til ny norsk sesong startet med
fersk bunteløk i juli 2016. Fra august kom tørket løk på markedet, og det ble raskt full markedsdekning. Innhøsting for lagring pågikk utover i september i tørre og fine forhold i åkeren, slik at
kvaliteten ble veldig bra. Markedsforholdene var stabile. Ved årsskiftet var det godt med norsk gul løk
på lager, og man kan forvente forsyninger frem mot ny sesong. Mengdene med rødløk var imidlertid
noe lavere enn på samme tid i 2015. I løpet av 2016 gikk importen ned for både gul og rød løk.
Vårløk viser en forbruksøkning. Omsetningsveksten for norsk vårløk var på 10 prosent fra 2015, etter
en tilsvarende oppgang året før. Samtidig økte importkvantumet med 8 prosent i 2016. Det har også
vært en verdiøkning på 20 prosent på importen, til mer enn 41 mill. kroner. Sjalottløk dyrkes av et lite
antall produsenter, men omsetning utgjorde over 400 tonn i 2016, som var en vekst på 19 prosent fra
2015. Med en gjennomsnittlig pakkepris på kr 6 for 250 gram, gir det en verdi på rundt 10 mill. kr. til
produsent. Det har vært en stor importøkning i kvantum og verdi det siste året, og denne løken
kommer til Norge i og utenfor norsk sesong.
Norsk purre omsettes i et turbulent norsk marked, som primært er forårsaket av at enkelte større
produsenter selger billig purre uten leveringsavtaler. Slik har det vært over lengre tid. Parallelt er
konkurransen mot importert vare utfordrende. Omsetningen av norsk purre gikk ned i tilsvarende
mengder som importen økte, men kiloprisen på importvarene ble i gjennomsnitt høyere i 2016 enn i
2015.
Bedret situasjon for hvitkål, turbulent for blomkål
Alle kålvekstene ble i større eller mindre grad angrepet av skadedyret kålmøll i vekstsesongen 2016.
Verst gikk det utover de tidlige plantingene, og en del av avlingene gikk tapt.
Store mengder hvitkål lå på lager vinteren 2016, og førte til at det var norsk kål i markedet til ny
sesong startet i første del av mai. Parallelt ble det solgt importert nykål fra Ungarn og Makedonia, noe
som bidro til å bremse salget av norsk lagret kål. Omsetningen av norsk nykål var imidlertid bra en
stund utover sommeren, med markedsbalanse og god kvalitet. I perioder var kålhodene for store, når
mye kål var høsteklar på samme tid, eller nå salget var labert og innhøstingen forsinket. For øvrig var
skadedyret kålmøll en utfordring i sommerkålen. I fårikålsesongen er det normalt en betydelig
omsetning av kål, men denne lot vente på seg pga. varmt høstvær. Vinterkål for lagring var mindre
utsatt for skader fra kålmøll enn de tidligere avlingene. Markedet og kvaliteten var stort sett stabilt
frem mot salgstoppen før jul. Det var mindre kål på lager ved årsskiftet 2016–2017 enn de to
foregående årene.
Blomkål kom på markedet i begynnelsen av juni 2016. Varmt vær ga raskt stor tilgang og lave priser.
Overgangen mellom import og norsk sesong var ikke spesielt smidig, slik at det fortsatt var mye
importert vare fra Spania og Nederland i butikkhyllene da ny norsk sesong startet. I perioder var det
ikke markedsbalanse, med overskudd eller underskudd som resultat. Faktorer som etterspørselssvikt
og skadedyrangrep påvirket situasjonen. Til tider var markedet turbulent. Den spesielt varme perioden
i september bidro til lageroppbygging og stort leveringspress. Omsetningen for 2016 ble i sum større
enn i 2015.
Brokkoli følger ofte blomkål i sesongsvingninger. I 2016 fikk de to produktene en lignende start, men
de skilte senere lag. Mengdene økte ikke så fort for brokkoli, salget var bra og kvaliteten god. På tross
av kålmøllangrep var det nok brokkoli. Det var stort sett kontroll på mengdene. Et overskudd i september fulgte av god vekst og lav etterspørsel, som følge av bl.a. mange kampanjer på blomkål. Billig
52
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
import kom også på markedet. Kvaliteten var fin mot slutten, men utsorteringen var stor og konkurransen mot import merkbar. Over 7 mill. pakker eller ca. 3 tonn med brokkoli ble solgt i 2016, en
oppgang på 18 prosent fra 2015.
Rosenkål hadde en omsetningsnedgang i 2016 sammenliknet med 2015, som også var et dårlig år.
Produksjonen holdt så vidt til jul og nyttårshøytiden. Stor utsortering etter skader fra kålmøll førte til
en liten salgbar avling. Av samme grunn var tilførslene små og prisen høy i utlandet. Rød rosenkål er
på vei inn i markedet, og utfyller den grønne rosenkålen på smak og farge. Rosettkål føyer seg inn i
det nye utvalget av kålvekster som kommer, og som er en krysning av grønnkål og rosenkål.
Grønnkål har blitt et populært produkt, og viste en omsetningsøkning på 50 prosent fra 2015, til 78
tonn.
Rotvekstene holdt stand, men lite kålrot
For de fleste rotgrønnsakene var det en stabil etterspørsel, men avlingsnivået varierte fra knapt til
rikelig. Enkelte produkter hadde stor omsetningsvekst.
Gulrot har jevnt over hatt store avlinger av fin kvalitet de siste årene. Vinteren 2016 var det imidlertid
noe mindre avlinger på lager, i tillegg til at butikkjedene startet en priskrig på gulrot. Etter en periode
med svært høy omsetning startet suppleringsimport allerede i april, og i mai var det utsolgt for norske
gulrøtter. Dermed økte importen spesielt mye i perioden frem til ny norsk sesong i juni. Buntgulrot og
pakket kilosvare gjorde sin inntreden i markedet, begge av god kvalitet. På det meste ble det solgt
rundt 700 tonn gulrøtter på en uke. Med varmt høstvær fulgte en mer moderat etterspørsel. Samtidig
var veksthastigheten stor, og kjølekapasiteten strakk ikke til for de store avlingene som skulle høstes
for lagring. Først i begynnelsen av november var alle gulrøttene i hus. Omsetningen i 2016 ble omtrent
som i 2015. Lagerbeholdningene ved årsskiftet var imidlertid mye større enn året før, og på samme
nivå som to år tidligere. Det er god grunn til å tro at det vil være gulrøtter frem til neste sesong.
Andre varianter av gulrøtter fra de store grossistene utgjør nå 445 tonn, en økning på 80 prosent fra i
2015.
Knollselleri startet ny sesong i juli, etter en tidlig sesongslutt for lagringsvaren og en lengre importperiode våren 2016. Totalt for 2016 førte dette til en lavere norsk omsetning enn i 2015, men høstens
salg var bedre enn tilsvarende periode året før. Dobbelt så høye lagerbeholdninger per 1. januar 2017
enn året før gir forventninger om at det vil være knollselleri tilgjengelig fram mot sommeren. Dette er
mulig med dagens moderne lagre, som det er gjort store investeringer i de siste årene.
For kålrot overlappet gammel og ny sesong hverandre i overgangen mai/juni. Kvaliteten og størrelsen
var veldig fin, men høy pris og dårlig etterspørsel førte til at utbudet var større enn salget. I perioder
var rotstørrelsen ujevn, og etter hvert ble det oppdaget indre feil i kålrot fra noen arealer, og store
avlinger ble ødelagt. Sammen med ujevne avlingsnivåer bidro dette til at totalavlingene var mindre
enn i de to foregående årene. Omsetningen lå på over 11 000 tonn, men var noe lavere i 2016 enn i
2015. Lagerbeholdningene var mye lavere ved årsskiftet enn for de to siste årene, så mye tyder på at
tilgangen vil bli knapp til våren. Pastinakk og persillerot hadde en stor omsetningsvekst i året som
gikk.
Markedsrapport 2016
53
Landbruksdirektoratet
4.5 Mer frukt, men fortsatt mye å gå på
Fruktsesongen ga større avlinger enn i 2015, men tilførslene var likevel jevnt over mye lavere enn
etterspørselen. En del av sommeren var preget av mye gråvær og nedbør, mens finværet satte inn om
høsten. Værtypen påvirket fruktslagene ulikt.
Epler levert til konsum utgjorde 7 616 tonn i 2016, som er den største avlingen som er registrert de
siste årene. I et lengre perspektiv er likevel avlingen moderat mot mengdene som ble produsert i
enkelte år tidligere på 2000-tallet. I det varme høstværet var det en utfordring å høste eplene før de ble
for modne og tapte lagringsevnen sin. Dette lyktes man stort sett med. Frukten kunne dermed selges i
november og desember.
I motsetning til 2015, ga sesongen 2016 jevnt over bedre avlinger på Vestlandet enn Østlandet. Det ga
seg utslag i store mengder med den sene sorten aroma, som det er mye av i vest. Salget av aroma ble
holdt oppe av stor oppmerksomhet rettet mot butikkjedene, for ikke å miste hylleplass. Salget av epler
før jul besto av sortene aroma og rubinstep, i likhet med de siste årene.
Moreller nådde et respektabelt avlingsnivå, på tross av at værforholdene var ugunstige om våren og
under høsting. Et økende antall produsenter dyrker moreller i tunell, som beskytter bedre mot uheldige
værtyper. Kvaliteten på morellene var bra, men den totale avlingen på 491 tonn var mindre enn
etterspørselen.
Plommer er etterspurt, og arealet med plommetrær øker. Avlingen øker likevel ikke tilsvarende, og
endte på 1 165 tonn i 2016. De største utfordringene er kulde under og etter blomstring, og fuktige
forhold under modningen.
En middels bærsesong med kvalitetsutfordringer
Tidlig i juni kom de første jordbærene og bringebærene fra tunellproduksjon på markedet.
I midten av juni startet den norske jordbærsesongen, med noe ujevn kvalitet. Noen partier ble avvist til
forbrukermarkedet som følge av dårlig kvalitet. Kjølig vær holdt igjen modningen. På et tidlig tidspunkt kom imidlertid skader fra insektet snutebille, dernest utfordringer med soppsykdommen
gråskimmel. Midt i den beste sesongen ble det importert bær fra Belgia for å dekke etterspørselen.
Tilførslene stabiliserte seg etter hvert. Utover i august var norske bær tilgjengelige for forbrukerne,
men import var helt nødvendig i tillegg, inntil sesongen var over samme måned. Registrert omsetning
gjennom store norske grossister gikk ned med over 1 000 tonn i 2016. I tillegg kommer bær som
selges direkte fra produsenter til forbrukere.
Bringebær fra friland var klare for salg ved sankthanstider, men de store mengdene kom i midten av
juli. Likevel var det en viss spredning på sesongen mellom landsdeler pga. vekslende værforhold. Før
sesongstart var det forventninger om økte tilførsler, og spenning knyttet til hvor mye bringebær
konsummarkedet kunne ta unna. Gode tilførsler av bringebær av bra kvalitet bidro en stund til å
avhjelpe mangelen på jordbær, men perioder med dårlig vær forårsaket kvalitetsforringelser også her.
Soppsykdommen gråskimmel var den største utfordringen i landets største bringebærfylke, Sogn og
Fjordane. Små og regelmessige mengder med regn bidro til å holde bringebærhekkene fuktige og
fremme utviklingen av soppen, samt reduserte virkningen av sprøytemidler. Bær som så helt fine ut
ved høsting utviklet gråskimmel etter kort tid i omsetning. Mer av avlingen enn forventet var ikke
salgbar i konsummarkedet. Produsenter som dyrket under tunell i år tok ut en betydelig høyere avling
til konsum enn fra friland. Etterspørselen etter bringebær måtte delvis dekkes av import i august, før
sesongen tok slutt.
54
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
4.6 Prisforhold og verdiuttak for grøntsektoren
I første halvdel av avtaleåret 2016–2017 ble målpris oppnådd for kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og
eple jf. Tabell 13.
Landbruksdirektoratet har beregnet hvor mye av jordbruksavtalens midler som er tatt ut i markedet
ved årsskiftet i avtaleåret 2016–2017. For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. lavere enn hva
målprisen gir mulighet for, som nevnt tidligere. Samlet for grønnsaker og frukt var det et prisuttak i
markedet på 7,1 mill. kroner mindre enn hva målprisene gir rom for, og for grønnsakene alene 8 mill.
kroner lavere. Prisutviklingen for de enkelte produktene er omtalt nedenfor, samt vist i Tabell 13.
Tabell 13: Akkumulerte priser for potet, grønnsaker og epler avtaleåret 2016–2017, per 31. desember 2016. Øre per kg
eller per angitt enhet
Vareslag
Målpris
Oppnådd pris
Avvik
Verdiuttak, 1 000 kr
Potet
441
425
-16
Kepaløk
687
723
36
-5 388,6
2 362,0
1755
1577
-178
-2 292,6
616
607
-9
-299,5
1470
1598
128
1 209,6
Purre
Hvitkål
Rosenkål
Blomkål, 1 000 stk.
867
761
-106
-6 214,8
Gulrot
898
916
18
2 938,0
1693
1666
-27
-221,1
Isbergsalat, 1 000 stk.
883
801
-82
-5 248,8
Agurk
757
775
18
3 481,9
Tomat
1807
1689
-118
-3 772,5
Epler
1554
1569
15
917,4
Knollselleri
Potet
Våren 2016 lå prisen på norske poteter over målpris som følge av små avlinger, samt høye priser i
Europa (Figur 21). Til tross for et lavere salg av norske poteter, førte høye produsentpriser til at
verdien på avlingen ble høy. Høstens store avlinger førte til at prisen på poteter gikk ned, og den holdt
seg under målpris fra oktober til nyttår. Siste halvår, som tilsvarer nytt avtaleår 2016–2017, ble prisuttaket i markedet lavere enn hva målprisen gir mulighet for.
Markedsrapport 2016
55
2 000
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
1 450
1 350
1 250
1 150
1 050
950
850
750
650
550
450
350
250
Tonn
Øre/kg
Landbruksdirektoratet
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
2016
Uke
Målpris
Noteringspris
Omsetning
Figur 21: Prisutvikling og omsetning av potet i 2016
950
1 450
850
1 250
750
1 050
650
850
550
650
450
450
350
250
250
50
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
2016
Uke
Målpris
Figur 22: Prisutvikling og omsetning av agurk i 2016
56
Markedsrapport 2016
Noteringspris
Omsetning
Tonn
Øre/stk.
Agurk
Norsk overproduksjon førte til lav produsentpris tidlig i sesongen. Gjennom deler av sommeren og
hele høsten var det god balanse mellom tilbud og etterspørsel og generelt høye importpriser. Oppgjørsprisen lå høyere enn målprisen for første gang på lenge, og målprisen ble oppnådd i første halvdel av
avtaleåret 2016–2017. Verdiuttaket i markedet var høyere enn målprisen skulle tilsi, noe som var en
stor forbedring fra tidligere år.
Landbruksdirektoratet
Tomat
Oppgjørspris til produsent var under målpris i hele målprisperioden for runde tomater. Selv om det
fortsatt var et stort avvik til målpris, var verdiuttaket på norske tomater likevel litt høyere i første
halvdel av avtaleåret 2016–2017 enn i tilsvarende periode i 2015.
Isberg
Gode tilførsler sommeren 2016 førte til at oppgjørsprisen til produsent holdt seg under målpris store
deler av sesongen, og i sum oppnådde produsentene lavere pris enn hva målprisen ga mulighet for i
første halvår av avtaleåret 2016–2017.
Løk
Produsentene tok ut målpris i konsummarkedet i første halvår av avtaleåret 2016–2017. Prisen på gul
løk holdt seg stabil, til tross for store avlinger og lave priser til storhusholdningsmarkedet, som
konkurrerer med konsummarkedet.
Purre
Som tidligere var det ikke mulig å ta ut målprisen for norske produsenter i første halvår av avtaleåret
2016–2017, og verdien av avlingen ble enda dårligere enn i samme periode i 2015. Turbulente forhold
internt i det norske markedet var årsaken.
Hvitkål
I likhet med året før tok produsentene ikke ut målpris første halvdel av avtaleåret 2016–2017.
Verdiuttaket bedret seg imidlertid fra samme periode i 2015, som igjen var bedre enn i siste halvdel av
2014. Faktorer som kålmøllskader og frost i Trøndelag bidro til å redusere avlingene, som i utgangspunktet ikke var store. Det burde derfor ha vært mulig å ta ut målpris.
Blomkål
Til tider var det et turbulent marked med store prisforskjeller. I gjennomsnitt lå oppgjørsprisen til
produsent en krone under målpris første halvdel av avtaleåret 2016–2017, og avviket var mye større
enn dette i starten og slutten av sesongen. Blomkål hadde nok en gang størst avstand til målpris av alle
grønnsakene, på tross av at målprisen ikke ble hevet i 2016. Det var likevel en stor forbedring i
verdiuttaket sammenliknet med samme periode året før.
Rosenkål
Små avlinger og høyt prisnivå førte til at målprisen på rosenkål ble oppnådd.
Gulrot
I sum ble målprisen tatt ut i første halvdel av avtaleåret 2016–2017 pga. solid etterspørsel og god
tilgang på gulrot av høy kvalitet, som ga gode priser. Verdiuttaket var høyere enn hva målprisen
tilsier.
Knollselleri
Priser i konsummarkedet og til storhusholdning er svært ulike. Produsentprisen ble presset i konsummarkedet mot slutten av året og ble ikke høy nok til å ta ut målpris i løpet av første halvdel av
avtaleåret 2016–2017.
Kålrot
Prisen på kålrot var lavere enn normalt mot slutten av 2015, men bedret seg noe i 2016.
Epler
Tilførslene var jevnt over lavere enn etterspørselen, som ga en høy produsentpris og målprisoppnåelse
Markedsrapport 2016
57
Landbruksdirektoratet
for avtaleåret 2016–2017. Epler oppnådde dermed et verdiuttak som var høyere enn hva målprisen
skulle tilsi.
Moreller og plommer
Produsentprisen gikk i gjennomsnitt noe opp fra året før.
4.7 Produksjon av frukt og grønt til bearbeidingsindustrien
Det blir produsert store mengder frukt og grønt på kontrakt som bearbeides på ulike måter av norsk
industri.
Kontraktene omfatter grønnsaker, bær og poteter, og industrien bearbeider disse råvarene til frosne
grønnsaker, syltetøy, saft og potetprodukter. Råvarene som produseres på kontrakt er i stor grad
spesialtilpasset til industriformål og kan i liten grad erstatte, eller bli erstattet av, tilsvarende råvarer til
andre formål.
Liten jordbæravling, men mer bringebær til industrien
Avlingen av jordbær til industri var på om lag 565 tonn i sesongen 2016. Til sammenligning ble det
levert ca. 965 tonn jordbær til industri i 2015. Det lave avlingen skyldes at det var en vanskelig sesong
for jordbær til industri, akkurat som for konsumjordbær, jf. avsnitt 4.5.1.
Mengden bringebær som ble levert til industrien var omtrent 1 174 tonn i 2016. Som omtalt i avsnitt
4.5.1 var det noen utfordringer med levering til konsum, og det ble derfor levert mer til industrien.
Mange produsenter leverer til både forbruker- og industrimarkedet, og det er samme sort som benyttes
til begge anvendelser. Totalt sett var det også større avling enn tidligere år. Til sammenligning ble det
levert ca. 885 tonn bringebær til industrien i sesongen 2015.
Det ble levert i overkant av 600 tonn solbær til industriell bearbeiding. Dette er mindre enn året før,
men 2015 var et svært godt avlingsår for solbær. I tillegg ble det levert ca. 53 tonn kirsebær, som var
mindre mengde enn året før. Årsaken til lavere avling på kirsebær skyldes at en del produsenter har
skiftet ut trær, og det tar opp til 3–5 år før de bærer fullt igjen. I hovedsak ble både solbærene og
kirsebærene konsentrert eller presset til saft, og kvaliteten var gjennomgående god for begge typene.
Større tilgang på epler til industrien
Den gode eplesesongen til konsum, som omtalt i avsnitt 4.5, gjenspeilet seg også i industriens tilgang
på epler til press og til konsentratproduksjon. Den økte avlingen til konsum medførte også at noe av
frukten som ble levert ble sortert ut fordi eplene var for store. Disse eplene gikk til produksjon av
juice.
Årlig presses det over 5 500 tonn epler til ferskpresset juice. Det har vært en økende etterspørsel etter
pressepler de siste årene, og siden 2011 har det kommet mange flere aktører i markedet som
produserer juice på norske epler. Flere produsenter velger også å levere epler til press.
Produksjonen av eplekonsentrat til framstilling av juice var på omtrent 40 tonn i 2016, noe som
tilsvarer omtrent 320 tonn epler. Dette var dobbelt så mye som i 2015, men historisk sett er dette små
mengder. Noe av årsaken til det er at eplene i økende grad blir til ferskpresset juice.
58
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Store avlinger for de fleste grønnsaker med kontraktsproduksjon
Det produseres mye norske grønnsaker på
kontrakt for norsk bearbeidingsindustri. Det var
store avlinger for de fleste kulturene i 2016, med
unntak for rosenkål, hvor man hadde de samme
utfordringene som med rosenkål til konsum, jf.
avsnitt 4.4.3. For enkelte kulturer ble det også
avtalt (kontrahert) levering av større mengder.
Dette hang blant annet sammen med kampanjene
på julevarer i dagligvarehandelen.
Tabell 14: Avtalt mengde grønnsaker til
norsk konservesindustri i 2016. Tonn
Kontrahert
mengde, tonn
Agurker
Aspargesbønner
Blomkål
Gul gulrot
Tabell 14 viser en oversikt over den avtalte
mengden grønnsaker til norsk konservesindustri i
2016.
2 069
995
2 849
508
Oransje gulrot stor
5 384
Oransje gulrot skive
3 720
Hodekål
4 299
Kålrot
709
Store avlinger på poteter til industri
Pastinakk
100
Det var store avlinger av poteter til industri
Purre
650
denne sesongen. Ved lagertellingen per 1.
Rosenkål
1 129
november 2016 var det mer industripoteter på
Rødbeter
2 282
lager enn per 1. november 2015. Det produseres
Rødkål
1 507
egne sorter som går til industriproduksjon, som
Sellerirot
872
har egenskapene som gjør at de egner seg bedre
til f.eks. fritering. De vanligste sortene er
Erter
3 724
saturna, innovator, Lady Claire, peik og bruse,
med ulike anvendelsesområder. Totalt ble det
kontrahert nær 106 000 tonn poteter til chips- og
pommes fritesindustri i 2016. Samlet for disse to områdene var det vel 120 000 tonn poteter
tilgjengelig, dvs. 13,6 prosent mer enn avtalt.
Markedsrapport 2016
59
Landbruksdirektoratet
5 Bearbeidede jordbruksvarer – RÅK-varer
Hovedtrekk
Økt import gir økt konkurranse for norsk RÅK-industri. I 2016 ble det importert ca. 486 000 tonn
RÅK-varer til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner, en økning på henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet
med 2015. Innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av importen gjort av et mindre antall
importører.
Eksporten av norske RÅK-varer økte i mengde og i verdi i 2016. Totalt ble det eksportert 49 800 tonn
varer til en verdi av 2,2 mrd. kroner. Eksporten av utvalgte RÅK-varer i mengde er redusert med 33
prosent i 2016 sammenlignet med 2005, mens importen har gått opp med 62 prosent i samme periode.
Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Totalt ble
det utbetalt 246 mill. kroner i tilskudd til 100 062 tonn ferdigvarer i 2016, en reduksjon på ca. 300
tonn fra 2015.
5.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris
Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) er forankret i EØS-avtalens protokoll 3.
Den skal legge til rette for frihandel med industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på landenes
egen produksjon av jordbruksråvarer. For å oppnå dette, kompenseres det for prisforskjeller på
jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet. Dermed kan næringsmiddelindustrien i Norge produsere
og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og
samtidig være konkurransedyktig. Tilskudd og toll er virkemidler som skal utjevne forskjeller i
råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge. Det skal også
gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet.
Ferdigvarer i RÅK-ordningen er utsatt for internasjonal
RÅK-industriens avtak av råvarer (2015):
konkurranse gjennom den sterke økningen i importen de siste ti
årene.
• 14 prosent av norsk melkeproduksjon
I denne rapporten beskriver vi markedssituasjonen for sentrale
RÅK-varer 38 ved å se på import- og eksportutvikling og
tilskuddsutbetalinger. Totalmarkedet i mengde for de ulike
varegruppene er basert på import, norsk produksjon som mottar
tilskudd og eksport.
•
•
•
•
•
72 prosent av norsk matkorn
14 prosent av norsk bær- og fruktproduksjon
10 prosent av norsk eggproduksjon
5 prosent av norsk potetproduksjon
2 prosent av norsk kjøttproduksjon
Kilde: NIBIO
I avsnitt 5.2 er importutviklingen for RÅK-varer og markedsposisjonen for norske RÅK-varer
beskrevet. I avsnitt 5.3 er eksportutviklingen for norskproduserte RÅK-varer beskrevet, mens avsnitt
5.4 viser utbetalingen av tilskudd til norske RÅK-varer.
______
38
Statistikken viser ikke import og eksport av alle varenumrene i tolltariffen som er omfattet av protokoll 3. Vi har gjort et
utvalg av varenummer i tolltariffen som omfattet ferdigvarer som det også er produksjon av i Norge, og som er mest utsatt
for internasjonal konkurranse.
60
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
5.2 Importen av RÅK-varer fortsetter å øke
Importen av RÅK-varer økte i både mengde og verdi fra 2015 til 2016, med hhv. 4,9 prosent i mengde
og 6 prosent i verdi. Import av både mineralvann og øl bidro til mye av økningen. Uten disse to
varegruppene økte importen med 2,7 prosent. Siden 2005 har importen av RÅK-varer økt med 62
prosent i mengde. Dersom vi utelukker import av mineralvann og øl, er økningen på 45 prosent. Tabell
15 og Tabell 16 viser utviklingen i importert mengde og verdi for et utvalg av RÅK-varer.
I statistikken som presenteres er ikke grensehandel inkludert. Ifølge SSB omfattet denne ca. 14 mrd.
kroner i 2015. Fra og med fjerde kvartal 2015 til og med tredje kvartal 2016, gikk grensehandelen ned
sammenlignet med samme periode året før. Mer informasjon om grensehandelen finnes i Omverdenrapport 2016 39.
______
39
Omverdenrapport 2016 – Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. (Landbruksdirektoratet, 2017).
Markedsrapport 2016
61
Landbruksdirektoratet
Tabell 15: Importutviklingen for utvalgte ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. Tonn
Mengde (1 000 kg)
Yoghurt
2005
2014
2015
2016
Endring
siste år,
15/16
Endring
05/16
650
4 926
5 680
5 008
-12 %
671 %
2 999
3 336
3 583
3 742
4%
25 %
-
1 811
1 733
1 721
-1 %
-
1 218
3 588
3 308
3 695
12 %
203 %
Sukkervarer
21 091
24 677
24 280
25 913
7%
23 %
Sjokolade
15 343
20 352
19 540
19 252
-1 %
25 %
Sjokolademasse
3 799
4 569
4 581
4 569
0%
20 %
Iskrem
2 447
2 640
2 510
3 922
56 %
60 %
Deiger
2 700
8 204
9 736
10 967
13 %
306 %
Pasta og lignende
13 084
25 263
26 198
26 112
0%
100 %
Frokostblandinger, müsli
og andre kornprodukter
14 788
10 750
13 121
13 900
6%
-6 %
7 080
10 747
10 896
10 975
1%
55 %
Kjeks
11 770
12 840
12 927
12 730
-2 %
8%
Kake
6 634
8 534
8 582
8 537
-1 %
29 %
Pizza
7 749
8 426
8 947
9 396
5%
21 %
Brødvarer
32 475
48 026
49 011
49 902
2%
54 %
Øvrig bakverk
18 722
28 064
28 697
29 018
1%
55 %
Syltetøy/pulp
3 318
2 718
2 704
2 467
-9 %
-26 %
Sauser
19 350
29 523
30 674
30 919
1%
60 %
Supper
1 141
1 903
1 792
1 719
-4 %
51 %
Andre næringsmidler
11 621
24 190
24 745
26 763
8%
130 %
Modifisert stivelse
15 858
4 281
4 326
4 736
9%
-70 %
Mineralvann
32 270
91 662
93 247
101 844
9%
216 %
Øl
20 949
23 297
22 425
27 330
22 %
30 %
267 055
404 326
413 244
435 136
5%
63 %
Andre RÅK-varer
33 110
48 420
50 314
51 185
2%
55 %
Sum RÅK-varer
300 166
452 746
463 558
486 321
4,9 %
62 %
-
362 834
387 082
332 271
-14 %
-
Melkebaserte drikkevarer
syrnet/usyrnet
Osteerstatninger*
Barnemat og
morsmelkerstatning
Knekkebrød
Sum utvalg
Fiskefôr**
Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk
* Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19.01.9091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016.
** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093
62
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 16: Importutviklingen for utvalgte ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. 1 000 kr
Verdi (1 000 kr)
Yoghurt
Melkebaserte drikkevarer
syrnet/usyrnet
Osteerstatninger*
Barnemat og
morsmelkerstatning
Endring siste
år, 15/16
Endring
05/16
2005
2014
2015
2016
5 987
85 932
107 431
101 585
-5 %
-
48 842
87 090
92 230
98 493
7%
102 %
67 529
61 391
59 924
-2 %
-
138 698
140 845
157 702
12 %
467 %
27 791
Sukkervarer
664 939
1 001 247
1 104 431
1 161 751
5%
75 %
Sjokolade
631 488
1 034 922
1 101 922
1 134 200
3%
80 %
Sjokolademasse
77 659
118 209
128 118
133 529
4%
72 %
Iskrem
59 607
96 587
99 164
129 472
31 %
117 %
Deiger
53 931
168 074
211 589
240 015
13 %
345 %
Pasta og lignende
131 210
334 694
408 647
406 932
0%
210 %
Frokostblandinger, müsli
og andre kornprodukter
218 478
317 094
395 651
423 730
7%
94 %
94 276
231 192
240 249
259 504
8%
175 %
Kjeks
225 657
346 866
384 816
351 368
-9 %
56 %
Kake
184 836
293 650
311 412
319 451
3%
73 %
Pizza
169 801
223 916
256 494
274 169
7%
61 %
Brødvarer
403 404
725 240
777 974
832 284
7%
106 %
Øvrig bakverk
405 399
719 666
791 387
808 647
2%
99 %
Syltetøy/pulp
48 172
73 182
78 334
74 212
-5 %
54 %
Sauser
334 940
748 488
838 181
863 738
3%
158 %
Supper
30 590
64 393
65 339
65 515
0%
114 %
Andre næringsmidler
59 190
1 131 321
1 146 624
1 269 950
11 %
-
Modifisert stivelse
69 391
37 122
36 693
43 038
17 %
-38 %
190 934
962 617
1 057 218
1 202 122
14 %
530 %
96 640
260 149
288 882
342 320
18 %
254 %
4 233 161
9 267 879
10 125 023
10 753 653
6%
154 %
Andre RÅK-varer
473 027
846 197
934 266
951 444
2%
101 %
Sum RÅK-varer
4 706 189
10 114 075
11 059 289
11 705 096
6%
149 %
-
2 588 272
3 060 895
2 268 277
-26 %
-
Knekkebrød
Mineralvann
Øl
Sum utvalg
Fiskefôr**
Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk
* Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19.01.9091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016.
** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093
Markedsrapport 2016
63
Landbruksdirektoratet
I 2016 ble det importert ca. 486 000 tonn RÅK-varer til mat til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner.
•
88 prosent av importen kommer fra EU-land, som i 2015.
•
Det meste av RÅK-varer importeres fra Sverige. Om lag 122 000 tonn, eller 25 prosent av alle
importerte RÅK-varer, har opprinnelse i vårt naboland. Importen fra Sverige økte med 2
prosent fra 2015 til 2016. Verdien av varene som importeres fra Sverige var 2,6 mrd. kroner.
•
Flere av de største importørene innenfor ulike varegrupper er norske produsenter som
supplerer egen produksjon med import.
•
Importen av varegrupper som inneholder høye andeler av råvarer som det er produksjon av i
Norge øker mest i prosent. Dette er varegrupper som iskrem, deiger og sukkervarer.
•
Yoghurt 40 hadde størst nedgang i importert mengde. Mer informasjon om import av yoghurt i
avsnitt 2.2.1.
•
Importen av "Andre RÅK-varer" økte med 2 prosent både i mengde og verdi i 2016
sammenlignet med 2015. Varenummer 20.02.9090 i tolltariffen, "tilberedte tomater" bidro
mest til økningen, mens varenummer 20.02.9010 i tolltariffen, "tomatpure" hadde størst
nedgang. Samlet sett var det en økning for disse to varenumrene i tolltariffen.
For å gi et mer fullstendig bilde av konkurransesituasjonen har vi sett på importutviklingen for noen
sentrale varegrupper.
Økt import av sukkervarer, stabil import av sjokolade og sjokolademasse
Det ble importert 25 913 tonn sukkervarer i 2016. Dette er en økning på 7 prosent fra 2105. Disse
tallene inkluderer også import av sukkerfrie varer klassifisert på varenumrene 21.06.9041–9044.
Verdien av denne importen var på over 1,1 mrd. kroner, og hadde en økning på 5 prosent i forhold til
2015.
"Sukkervarer, ellers" på 18 437 tonn utgjorde 71 prosent av den totale importerte mengden
sukkervarer. Dette er en litt større andel enn tidligere år. Økningen i importen kom samtidig som
mengden norskproduserte sukkervarer som det ble utbetalt tilskudd til gikk ned. Sukkervarer basert på
norske jordbruksvarer har dermed fått større konkurranse fra importerte sukkervarer i 2016.
Den samlede importen av sjokolade var 19 252 tonn i 2016. Dette er nesten tilsvarende mengde som i
2015. Verdien av importen var på over 1,1 mrd. kroner, og økte med 3 prosent fra året før. Om lag 63
prosent av den totale mengden og verdien av den importerte sjokoladen var "annen sjokolade,
herunder sukkervarer med innhold av kakao", på varenummer 18.06.9010 i tolltariffen.
Totalmarkedet for sjokolade i Norge er estimert til 42 201 tonn i 2016. Importen utgjorde 45,6 prosent
av totalmarkedet i 2016, en tilsvarende andel som i 2015. Fra 2005 til 2016 har importen av sjokolade
økt med 25 prosent, mens eksporten av sjokolade er redusert. Totalmarkedet har likevel økt, men
mengden norskprodusert sjokolade det er utbetalt tilskudd til er redusert i den samme perioden. Det
______
40
64
Varenummer i tolltariffen 04.03.1030 og 04.03.1091
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
betyr at sjokolade produsert på norske råvare har tapt markedsandeler mot importert sjokolade fra
2005 til 2016.
Importen av sjokolademasse endret seg lite fra 2015, og var på 4 569 tonn i 2016. Verdien av importen
var på 133,5 millioner, noe som er en økning på 4 prosent fra 2015. Sjokolademasse er halvfabrikata
som inngår i norsk næringsmiddelindustri. Historisk sett har importert mengde på dette varenummeret
i tolltariffen variert mye fra år til år.
I tillegg til ordinær import foregår det også netthandel med sukkervarer og sjokolade, som ikke
registreres i handelsstatistikken. Denne netthandelen er estimert til ca. 1 000 tonn i året, noe som
tilsvarer ca. 2 prosent av den totale importen av sukkervarer og sjokolade registrert i SSBs
handelsstatistikk.
Grensehandelen er ikke en del av statistikken. Ifølge Norske sjokoladefabrikkers forening er det
tidligere blitt gjort undersøkelser som har vist at grensehandelen av sukkervarer og sjokolade utgjør
nesten 8 prosent av totalforbruket i Norge. 41
Større import av is til Norge
Det ble importert 3 922 tonn spise-is til en verdi av ca. 130 mill. kroner i 2016. Dette er en økning på
56 prosent i mengde og 31 prosent i verdi sammenlignet med 2015. Iskrem er den varen i vårt utvalg
som hadde sterkest importøkning i prosent det siste året. Fra 2005 til 2015 har importverdien steget
med 117 prosent, mens importen i mengde økte med 60 prosent. Mengden iskrem som ble importert i
2016 økte mer enn verdien. Det tyder på at det blir importert billigere varer med en lavere enhetsverdi.
Det er iskrem med innhold av sjokolade på varenummer 21.05.0010 i tolltariffen, som er den største
varegruppen innenfor iskrem, med 58 prosent av importert mengde. Totalt ble det importert 2 269 tonn
slik is i 2016. Nesten 25 prosent av all iskrem som ble importert i 2016 kom fra Slovenia, ca. 20
prosent fra Sverige og 14 prosent fra Nederland. I 2016 var det 49 virksomheter som importerte
iskrem.
Det importeres stadig mer mineralvann og øl
I 2016 ble det importert 101 840 tonn mineralvann til en verdi av ca. 1,2 mrd. kroner. Dette var en
økning på 9 prosent i mengde og 14 prosent i verdi sammenliknet med 2015. Omtrent 70 prosent av
importen kom inn på varenummer 22.02.1000 i tolltariffen, som er vann eller mineralvann tilsatt
sukker, andre søtningsmidler eller smakstoffer. Det er også dette varenummeret som utgjør det meste
av økningen. Det importeres mest mineralvann fra Sverige, Nederland og Danmark, samlet sett ca. 60
prosent.
Det ble importert 27 300 tonn øl i 2016, en økning på 22 prosent fra 2015. Importen var størst for øl
med 3,75–4,75 prosent alkohol, og det var også denne varen som økte mest. Det importeres mest øl fra
Mexico og Estland med henholdsvis 18 og 10 prosent av totalimporten. Importen fra Estland økte
mest.
______
41
«Godteriforbruket stabilt – Sukkerforbruket lavt. (Norske sjokoladefabrikkers forening, 2015)
http://www.sjokoladeforeningen.no/index.php?content=6
Markedsrapport 2016
65
Landbruksdirektoratet
Økt import av bakervarer
Totalt ble det i 2016 importert 131 525 tonn brød og bakervarer 42 til Norge, en økning på ca. 2 prosent
sammenlignet med 2015. Verdien av importen utgjorde ca. 3 mrd. kroner. Deiger og pizza hadde størst
vekst i importen, mens det var nedgang for kjeks.
Importen av pizza øker fortsatt, for femte år på rad. Økningen gjelder for alle varenumrene under
kategorien pizza fra 2015 til 2016. Totalt ble det importert 9 396 tonn pizza til en verdi av 274 mill. kr
i 2016. Sammenlignet med 2005 er dette en økning på 21 prosent i mengde og 61 prosent i verdi. Det
ble importert pizza fra tolv land, men 94 prosent kom fra Tyskland, Italia og Sverige.
Deiger på varenummer 19.01.2092 i tolltariffen har hatt en økning i importert mengde og verdi de
siste seks årene. Fra 2010 til 2016 har importen økt med 106 prosent i mengde. 72 prosent av denne
importen kommer fra Danmark, Frankrike, Østerrike og Belgia. De tre største importørene har en
andel på 47 prosent av importen.
Figur 23 viser en gruppert 43 oversikt over importutviklingen av bakervarer de siste fem årene.
Figur 23: Importen av ulike grupper bakervarer siste fem år. Tonn
Ifølge Flesland 44 er totalmarkedet for bakervarer i Norge i 2016 prognosert til å være ca. 382 000 tonn
eller 12,7 milliarder kroner. 45 Importen utgjør ca. 34 prosent av mengden og ca. 24 prosent av verdien.
______
42
Følgende grupper er inkludert: Knekkebrød, Kjeks, Kake, Pizza, Brødvarer, Øvrig bakverk og Deiger
43
Grupperingen etter varenummer i tolltariffen i Figur 23 er forskjellig fra grupperingen av bakervarer i Tabell 15. Øvrig
bakverk er delt opp i flere grupper i denne figuren.
44
Flesland markedsinformasjoner AS: Bakevarer 2015/2016 Nøkkeltall om varegruppene
45
Salg fra Bakeribransjen
66
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Det vil være noe feilmargin i disse tallene, ettersom importstatistikken også inkluderer forskjellige
typer snacks. Som omtalt i avsnitt 1.5, gikk møllenes forbruk av matkorn ned i 2016. Med parallell
importøkning for bakervarer, ser det ut til at norskandelen i totalmarkedet for disse varegruppene gikk
noe ned.
Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter har økt med 6 prosent i mengde og 7 prosent i verdi
i 2016 sammenlignet med 2015. 9 prosent av importen kommer til Norge etter utenlands bearbeiding
(UB). Det er varenummer 19.04.1098 i tolltariffen, "ellers", som er størst i denne varegruppen – 69
prosent av importen kommer under dette varenummeret. 82 prosent av importen kommer fra Sverige,
Tyskland og Nederland. Det er over hundre aktører som importerer disse varene, men de fem største
aktørene står for 64 prosent av importen.
5.3 Økt eksport av RÅK-varer i 2016
Eksporten av RÅK-varer hadde en positiv utvikling med en økning på 8,1 prosent i mengde og 15
prosent i verdi i 2016. Mineralvann og øl er RÅK-varene det eksporteres mye av. Disse varene
inneholder ikke tilskuddsberettigede råvarer. Dersom vi tar ut eksportert mengde av mineralvann og øl
er økningen på 7,1 prosent. Selv om mengden eksporterte RÅK-varer var høyere enn i 2015 er den
fremdeles lav historisk sett. Eksportert mengde av RÅK-varer er redusert med 33 prosent siden 2005.
Tabell 17 og Tabell 18 viser utviklingen i eksportert mengde og verdi for et utvalg av RÅK-varer.
Markedsrapport 2016
67
Landbruksdirektoratet
Tabell 17: Eksportutviklingen for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. Tonn
Mengde (1 000 kg)
2005
2014
2015
Endring siste
år, 15/16
2016
Endring
05/16
Yoghurt
0
0
0
1
0%
0%
Melkebaserte drikkevarer
syrnet/usyrnet
0
6
31
6
-81 %
-
Osteerstatninger*
-
26
0
3
-
-
64
24
80
16
-80 %
-75 %
Sukkervarer
5 112
1 241
1 241
989
-20 %
-81 %
Sjokolade
6 318
3 757
3 888
4 051
4%
-36 %
138
1 689
1 069
586
-45 %
326 %
Iskrem
2 797
154
75
113
52 %
-96 %
Deiger
8
0
10
15
41 %
87 %
Pasta og lignende
266
73
114
60
-47 %
-77 %
Frokostblandinger, müsli og
andre kornprodukter
230
292
382
329
-14 %
43 %
Knekkebrød
439
335
652
1 182
81 %
169 %
Kjeks
160
160
80
130
64 %
-19 %
Kake
512
436
442
481
9%
-6 %
Pizza
2 271
2 324
2 742
2 776
1%
22 %
484
1 271
1 549
1 517
-2 %
213 %
5 306
3 980
3 609
3 099
-14 %
-42 %
178
79
26
65
147 %
-64 %
Sauser
3 548
542
479
1 209
152 %
-66 %
Supper
1 111
1 149
970
921
-5 %
-17 %
Andre næringsmidler
2 508
7 807
8 315
10 427
25 %
316 %
32
64
1
5
221 %
-86 %
35 770
11 322
15 052
16 423
9%
-54 %
3 228
1 620
2 159
2 459
14 %
-24 %
70 481
38 326
42 965
46 861
9%
-34 %
Andre RÅK-varer
3 614
3 050
3 118
2 937
-6 %
-19 %
Sum RÅK-varer
74 095
41 376
46 083
49 798
8,1 %
-33 %
-
842
4 824
776
-84 %
-
Barnemat og
morsmelkerstatning
Sjokolademasse
Brødvarer
Øvrig bakverk
Syltetøy/pulp
Modifisert stivelse
Mineralvann
Øl
Sum utvalg
Fiskefôr**
Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk
* Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016.
** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093
68
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 18: Eksportutviklingen for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005 og 2014–2016. 1 000 kroner
Verdi (1 000 kr)
Yoghurt
2005
2014
2015
Endring siste
år, 15/16
2016
Endring
05/16
0
20
51
18
-64 %
0%
29
168
1 168
95
-92 %
227 %
-
113
5
75
-
-
1
105
829
2 234
712
-68 %
-36 %
Sukkervarer
117 836
74 399
87 933
76 314
-13 %
-35 %
Sjokolade
219 225
167 930
176 106
200 549
14 %
-9 %
3 262
46 098
33 053
18 121
-45 %
456 %
Iskrem
49 585
3 093
1 678
2 158
29 %
-96 %
Deiger
181
9
574
408
-29 %
125 %
Pasta og lignende
7 757
6 213
8 390
4 822
-43 %
-38 %
Frokostblandinger, müsli og
andre kornprodukter
4 298
8 428
6 307
6 527
3%
52 %
12 315
17 387
37 940
71 635
89 %
482 %
Kjeks
4 104
4 748
3 102
3 512
13 %
-14 %
Kake
12 545
14 666
15 975
18 280
14 %
46 %
Pizza
32 122
47 758
59 811
64 193
7%
100 %
6 559
22 099
25 830
31 374
21 %
378 %
102 976
109 059
109 025
87 509
-20 %
-15 %
2 722
2 100
840
2 069
146 %
-24 %
Sauser
47 371
21 052
21 578
33 181
54 %
-30 %
Supper
42 435
58 699
62 068
59 127
-5 %
39 %
Andre næringsmidler
26 115
1 173 854
1 105 442
1 354 429
23 %
-
305
492
9
78
752 %
-74 %
Mineralvann
85 722
39 706
55 263
57 739
4%
-33 %
Øl
13 432
21 940
30 851
38 036
23 %
183 %
792 001
1 840 860
1 845 233
2 130 959
15 %
169 %
Andre RÅK-varer
69 982
79 024
82 877
86 738
5%
19 %
Sum RÅK-varer
861 983
1 919 884
1 928 110
2 217 696
15 %
61 %
-
6 365
38 240
24 999
-35 %
-
Melkebaserte drikkevarer
syrnet/usyrnet
Osteerstatninger*
Barnemat og
morsmelkerstatning
Sjokolademasse
Knekkebrød
Brødvarer
Øvrig bakverk
Syltetøy/pulp
Modifisert stivelse
Sum utvalg
Fiskefôr**
Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk
* Eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Derfor presenteres det kun statistikk for 2014–2016.
** Fiskefôr omfattet av varenummer i tolltariffen 21.06.1001 og 21.06.9093
Det ble eksportert ca. 50 000 tonn RÅK-varer fra Norge i 2016, til en verdi av ca. 2,2 mrd. kr. Verdien
av eksporten økte med ca. 15 prosent sammenlignet med 2015.
•
Det er i hovedsak til EU det eksporteres norske RÅK-varer. 87 prosent av kvantumet og 55
prosent av verdien eksporteres til et EU-land.
Markedsrapport 2016
69
Landbruksdirektoratet
•
Sverige er det enkeltlandet hvor det leveres mest norskprodusert RÅK-varer. Målt i kvantum
gikk 59 prosent av eksporten til vårt naboland, noe som er en økning på 2 prosent fra 2015.
•
Utenfor EU importerte USA, med ca. 3 850 tonn, mest norske RÅK-varer. Dette utgjør 7,4
prosent av all eksport i 2016.
•
Sjokolade, pizza og andre brødvarer er varegrupper det ble eksportert mer av i 2016, mens det
ble eksportert mindre av øvrige bakverk og sukkervarer.
Redusert eksport av sukkervarer, men økt eksport av sjokolade
Det ble eksportert 989 tonn sukkervarer 2016. Dette er en nedgang på 18 prosent sammenlignet med
året før. Verdien av eksporten var på 76,3 mill. kroner, noe som er en nedgang på 13 prosent i forhold
til 2015. Det er en reduksjon i eksporten på alle varenumrene i tolltariffen, men det er særlig
varenumrene 17.04.9010 "marsipanmasse" og 17.04.9092 "pastiller, sukkertøy og drops" som står for
store deler av reduksjonen. Det eksporteres mest av "pastiller, sukkertøy, drops" og "sukkervarer,
ellers" på varenummer 17.04.9099 i tolltariffen.
Eksportert mengde sjokolade økte med 4 prosent fra 2015 til 2016. Totalt ble det eksportert 4 051 tonn
til en verdi av 200,5 mill. kroner. Dette er en økning i verdien på 14 prosent sammenlignet med året
før. 67 prosent av sjokoladen eksporteres til Sverige.
Eksporten av sjokolademasse gikk ned både i mengde og verdi i 2016. Det ble eksportert 586 tonn
sjokolademasse til en verdi av 18 mill. kroner, en reduksjon fra 2015 på 45 prosent både i mengde og
verdi.
Vekst i eksport av andre næringsmidler
I 2016 ble det eksportert ”andre næringsmidler” på posisjon 21.06 46 for ca. 1,3 mrd. kroner, noe som
er en økning på ca. 23 prosent fra 2015. Totalt ble det eksportert ca. 10 400 tonn varer innenfor denne
gruppen, en økning på ca. 25 prosent fra 2015. Eksporten økte mest på varenummer 21.06.9039 47 i
tolltariffen, og det er én aktør som bidro til denne økningen.
Eksportnedgangen var størst på varenummer 21.06.9098 i tolltariffen. Vi ser at det har vært en
omklassifisering av ett produkt fra varenummer 21.06.9098 til varenummer 21.06.9039 i tolltariffen.
Disse to varenumrene utgjorde 99 prosent av eksportert mengde i varegruppen. Det er spesielt to typer
varer som det eksporteres mest av under disse varenumrene i tolltariffen, og de inneholder ikke norske
jordbruksråvarer.
Det er to aktører som eksporterer ca. 60 prosent av mengden av andre næringsmidler. De to viktigste
mottakerlandene for eksport av andre næringsmidler var Sverige og USA, med ca. 73 prosent av
______
46
Følgende varenumre er tatt ut: 21.06.1001/9041/9043/9044/9093
47
Eksempel på varer som blir importert under dette varenummeret i tolltariffen er smakstilsetninger til drikkevarer og
kosttilskudd.
70
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
eksportert mengde. Eksporten til USA og Japan har derimot høyest verdi med 42 prosent av
totalverdien for 2016.
Økt eksport av bakervarer – norsk knekkebrød er populært
Totalt er det eksportert ca. 9 200 tonn bakervarer 48 fra Norge i 2016, en økning på 1 prosent sammenlignet med 2015. Verdien av eksporterte bakervarer var på ca. 275 mill. kroner, dette er en økning på
10 prosent sammenlignet med 2015. Eksporten av knekkebrød fortsetter å øke. I 2016 ble det for
første gang eksportert over 1 000 tonn knekkebrød. Totalt ble det eksportert nesten 1 200 tonn
knekkebrød til en verdi av vel 71 mill. kroner, noe som er en vekst på 82 prosent i mengde og 88
prosent i verdi. Det meste av knekkebrødet eksporteres til USA (24 %), etterfulgt av Frankrike (17 %),
Sverige (14 %) og Finnland (10 %).
Av bakervarer eksporteres det mest til Danmark, Sverige, og Finland, ca. 70 prosent av denne
eksporten går til disse landene. Det er nesten 80 bedrifter som eksporterer bakervarer fra Norge.
Økt eksport av både mineralvann og øl
Det var en økning på 9 prosent i eksporten av mineralvann fra Norge i 2016 målt mot 2015. Totalt ble
det eksportert 16 423 tonn mineralvann. Eksportøkningen kom hovedsakelig for brus på varenummer
22.02.1000. Det er én bedrift som hovedsakelig bidrar til økningen på dette varenummeret.
Det har også vært en økning på 14 prosent i mengde i eksporten av øl fra Norge. Dette skyldes i
hovedsak en økning på 48 prosent av øl med en alkoholprosent over 4,75. Totalt ble det eksportert øl
for ca. 38 millioner kroner i 2016. Siden 2005 har mengden eksportert øl gått ned med 24 prosent,
mens verdien av eksporten er nesten tredoblet. Dette kan tyde på at det er dyrere øltyper som blir
eksportert.
Figur 24 viser hvilke land norsk eksport av øl gikk til i 2016. Klart mest gikk til Danmark, som mottok
40 prosent av norsk øl til en verdi av ca. 10 mill. kroner.
______
48
Følgende grupper er inkludert: Knekkebrød, Kjeks, Kake, Pizza, Brødvarer, Øvrige bakverk
Markedsrapport 2016
71
Landbruksdirektoratet
Figur 24: Oversikt over hvilke land norsk øl eksporteres til, prosent av eksportert mengde i 2016
5.4 Større prisforskjeller på råvarer gir økte utbetalinger i RÅK-tilskudd
Det utbetales tilskudd til et utvalg av RÅK-varer som produseres i Norge basert på norske jordbruksråvarer. Tabell 19 viser utbetalt prisnedskrivingstilskudd (PNS) for utvalgte RÅK-varer i perioden
2014–2016.
Tabell 19: Utbetalinger i PNS-ordningen for ulike tollposisjoner
Tollpos.
Varegruppe
17.04
Sukkervarer
18.06
Sjokolade
19.01
19.02
Næringsm. av mel,
stivelse eller maltekstr.
Pasta
Mengde (kg)
2014
2015
2 794 419
2 844 083
2016
2 354 640
Beløp (kr)
2014
2015
1 585 859
2 349 166
2016
2 058 038
27 776 254
27 277 145
27 159 374
12 659 930
34 345 302
48 823 518
7 746 974
2 971 784
8 945 557
3 007 882
10 088 439
3 153 006
7 332 716
1 973 345
12 227 685
2 557 802
15 867 000
3 740 507
32 552 262
35 224 096
3 148 944
4 580 747
4 136 031
4 654 938
3 272 671
4 858 809
1 608 118
10 926 657
2 639 046
9 353 214
4 228 053
11 209 048
12 909 549
12 616 493
366 326
470 634
634 400
21.03
21.04
Brød, kaker og annet
bakverk
Sauser og preparater for
tillaging av sauser
Supper og buljonger
21.05
Spise- is
13 348 579
21.06
Tilberedte næringsmidler
for øvrig
Sum totalt
1 263 996
1 391 636
604 601
3 313 779
3 961 098
1 443 302
96 183 959 100 390 918 100 062 073 139 886 577 168 864 063 218 073 676
19.05
72
Markedsrapport 2016
35 954 040 100 119 847 100 960 116 130 069 810
Landbruksdirektoratet
Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i
norsk RÅK-industri. I 2016 ble det utbetalt tilskudd for totalt 100 062 tonn RÅK-varer, som ga et
tilskuddsbeløp på totalt 218,1 mill. kroner. Dette var en liten nedgang i mengde og en økning på 29
prosent i beløp sammenlignet med 2015. Økningen i utbetalingene i RÅK-tilskudd skyldes økte PNSsatser som følge av lavere internasjonale råvarepriser og høyere norske råvarepriser.
Mest tilskudd til meierivarer
De nesten 218 mill. kronene som ble utbetalt i prisnedskrivning i 2016 ble utbetalt på grunnlag av
forbruk av 21 000 tonn meieri-, egg-, potet- og kjøttråvare. Figur 25 viser hvordan tilskuddsmidlene
fordeler seg på råvare, målt i henholdsvis mengde og verdi.
Figur 25: Fordeling av tilskuddsmidler for hver råvaregruppe i 2016 i verdi og i mengde
Vi ser av figuren over at det er meierivarer som får mest tilskudd. Totalt går ca. 69 prosent av
tilskuddet til meieriråvarer, og 62 prosent av kvantumet som mottar tilskudd er meieriråvarer. 53
prosent av tilskuddet utbetales til 5 000 tonn av råvaren modnet ost til industri. Av øvrige
meieriråvarer er det melkepulver av ulike kvaliteter som mottar mest i tilskudd. Omregnet til melk ble
det utbetalt tilskudd i RÅK-ordningen til 123 mill. liter i 2016, som utgjør ca. 8 prosent av
melkeleveransen i 2016. Totalt avtar norsk RÅK-industri 14 prosent av norsk melkeproduksjon, jf.
faktaboks i avsnitt 5.1.
Markedsrapport 2016
73
Landbruksdirektoratet
Kjøttsorteringer mottok nesten 48 mill. kroner i
prisnedskrivning i 2016. Totalt ble det utbetalt
tilskudd til 2 775 tonn kjøtt Dette utgjorde 22
prosent av tilskuddsutbetalingene, men bare 13
prosent av kvantumet. Storfekjøttsortering 14 %
er største kjøttvare.
Råvarer basert på egg mottok ca. 8,9 mill. kroner.
Om lag 66 prosent av utbetalingene gikk til
ferdigvarer som inneholdt heleggmasse. Av
øvrige eggeråvarer som mottok tilskudd i 2016
gikk det aller meste til heleggpulver. Tilskudd til
eggeråvare ble tildelt på grunnlag av ca. 970 tonn
råvare.
Fra jord til bord
Det går med store mengder jordbruksråvarer til
produksjon av norske RÅK-varer. Det er en rekke ulike
råvarer som kan motta tilskudd. Nedenfor har vi
kategorisert dem i basisgruppene melk, kjøtt og egg.
Råvare
Melk
Antall liter/kg
(1 000)
Antall dyr
123 237
17 120
Storfekjøtt
1 849
9 615
Svinekjøtt
424
7 350
Fårekjøtt
264
18 530
Kylling
239
239 000
29 216*
97 390
Egg
Det ble utbetalt ca. 10,2 mill. kroner i prisned*Antall egg i 1 000. Et egg veier 63 gram inkl. skall
skrivingstilskudd (PNS) for poteter over RÅKordningen i 2016. Dette ble utbetalt for en
mengde på ca. 4 370 tonn. Av potetråvarene var
det mel og flak av poteter, med en utbetaling på nesten 5,8 mill. kroner, som fikk mest tilskudd.
74
Markedsrapport 2016
Landbruksdirektoratet
6 Dagligvarehandel og forbruk
Hovedtrekk
Mat og alkoholfrie varer er den tredje største forbruksposten til norske husholdninger, og utgjorde
11,8 prosent av de totale utgiftene i 2012. Konsumprisindeksen for denne varegruppen sank mellom
november og desember som følge av tilbud i forbindelse med jul.
Det norske dagligvaremarkedet er nå dominert av tre store aktører eller såkalte paraplykjeder. Fra 5.
november 2014 mistet det norske dagligvaremarkedet en stor aktør ved salg av Ica Norge til Coop
Norge. Netthandelen øker, men forblir en liten andel av det totale markedet.
Omsetningen i norske dagligvarebutikker var i 2015 på 164,3 mrd. kroner ekskl. mva., en økning på
2,6 prosent fra 2014.
6.1 Norske matvarepriser øker
Konsumprisindeksen (KPI) måler den månedlige
prisutviklingen på en fast kurv av varer og tjenenester (eller
forbruksposter) som etterspørres av norske forbrukere.
Ifølge den siste forbrukerundersøkelsen fra Statistisk
sentralbyrå, er mat og alkoholfrie varer den tredje største
forbruksposten til norske husholdninger, og utgjorde 11,8
prosent av de totale utgiftene i 2012. Andre vare- og
tjenestegrupper, med en større andel enn 10 prosent av de
totale utgiftene til norske husholdninger, er presentert i Figur
26. Under "andre varer og tjenester" inngår bl. a. møbler og
husholdningsartikler, klær og skotøy, restaurant- og
hotelltjenester, alkoholdrikker og tobakk, post og
teletjenester, helsepleie og utdanning.
Andre varer og
tjenester
28 %
Bolig, lys og
brensel
31 %
Kultur og
fritid
10 %
Matvarer og
alkoholfrie
drikkevarer
12 %
Transport
19 %
I desember 2016 lå konsumprisindeksen 3,5 prosent over
nivået i desember 2015. Varegruppen bolig, lys og brensel
Figur 26: Forbruksutgift per husholdning etter
økte med 5,6 prosent, og var dermed en viktig bidragsyter til
vare- og tjenestegruppe.
økningen i den samlede konsumprisindeksen. Matvarer og
Kilde: SSB, Forbrukerundersøkelsen 2012
alkoholfrie drikkevarer lå i desember 2016 1,7 prosent
høyere enn i desember 2015. Prisindeksen for denne
varegruppen økte sterkt i første halvår 2016, men falt igjen mellom august og desember. Største fallet
var fra november til desember, da prisindeksen for mat og drikkevarer gikk ned 2,8 prosent på grunn
av juletilbud. Se Figur 27 for utviklingen i konsumprisindeksen i perioden januar 2015–desember
2016.
Markedsrapport 2016
75
Landbruksdirektoratet
2015
2016
2015
September
Juli
Mai
Mars
Januar
November
September
Juli
Mai
Mars
Endring fra samme måned året før
5,0 %
4,5 %
4,0 %
3,5 %
3,0 %
2,5 %
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
Januar
November
September
Juli
Mai
Mars
Januar
November
September
Mai
Mars
Januar
Juli
Indeks 1998 = 100
190
180
170
160
150
140
130
120
110
2016
Figur 27: Utvikling i konsumprisindeksen for ulike varer og tjenester i Norge i perioden 2015–2016
Kilde: Konsumprisindeksen, SSB
I 2016 økte prisene for fisk mest, med 8,9 prosent, sammenlignet med året før. Prisene på grønnsaker
og frukt gikk ned med 4,3 prosent, og prisene på egg gikk ned med 1 prosent fra desember 2015 til
desember 2016.
6.2 Dagligvaremarkedet i Norge er dominert av tre store aktører
Bunnpris
3,9 %
Med en omsetning på om lag 164 mrd. kroner, er dagligvarehandelen det desidert største markedet for mat og
dagligvarer. Men mat og dagligvarer omsettes også gjennom
mange andre kanaler; servicemarkedet (kiosker og
bensinstasjoner) og storhusholdninger (hotell/restaurant,
kantine/catering og institusjoner), samt gjennom direktesalg,
Bondens marked, gårdsutsalg, internetthandel m.fl.
Dagligvaremarkedet er i endring. Fra "fire store", er det blitt "tre
store". I 2015, etter vurdering i Konkurransetilsynet, mistet det
norske markedet en stor aktør ved salg av Ica Norge til Coop
Norge 49. Det norske dagligvaremarkedet er nå dominert av tre
store aktører eller såkalte paraplykjeder – NorgesGruppen, Coop
Norge og Rema 1000 50 – som til sammen har en markedsandel
på 96 prosent. Se Figur 28 for fordelingen av markedsandelene. I
2015 hadde NorgesGruppen en markedsandel på 41,2 prosent av
Rema 1000
24,2 %
ICA Norge
2,7 %
Figur 28: Paraplykjedenes verdiandel
Kilde: Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016
49
For mer informasjon om denne endringen i markedet, se Markedsrapport 2015 (Landbruksdirektoratet, 2016)
50
Nielsen betrakter Rema 1000 både som en paraplykjede og en konseptkjede.
Markedsrapport 2016
NorgesGruppen
41,2 %
Coop Norge
27,9 %
______
76
Øvrige
0,1 %
Landbruksdirektoratet
omsetningen i dagligvaremarkedet. Coop hadde en andel på 27,9 prosent i 2015, men gjennom kjøp av
Ica Norge, øker markedsandelen til over 30 prosent når overtagelsen er avsluttet 51. Rema 1000 er også
en betydelig markedsaktør med en markedsandel på 24,2 prosent.
Netthandel med mat og drikkevarer
Ifølge Dibs’ annual report about e-commerce, Nordic E-commerce 2016 52, er handel av dagligvarer
den fjerde største kategorien innen netthandel av varer i Norge, etter elektronisk utstyr, kjøretøy/båter
og mote.
I 2014 økte salget av mat og drikkevarer på nettet med 70,5 prosent. I første tertial 2015 økte salget av
mat og drikkevarer på nett med 122,2 prosent, sammenlignet med samme periode året før, skriver
Virke, Norges næringslivs nest største hovedorganisasjon, i sin rapport om netthandel 53.
Prinsippet med mat og dagligvarer levert på døra er ikke ny, men det er mange som snakker om at
denne gangen er det større sjanse til å lykkes. Årsaken til det er sannsynligvis "økt modenhet hos
forbrukerne, der flere tørr å prøve tjenestene" 54. I 2016 så vi i tillegg mer aktiv markedsføring av
tjenestene, som også er blitt gjort mer tilgjengelige ved at noen aktører har utviklet egne applikasjoner
for smarttelefon.
Det var fire store aktører innen netthandel av mat i 2015, som omsatte dagligvarer på nett for 830,1
mill. kroner samme året 55. Disse er Godtlevert.no, Adamsmatkasse.no, Kolonial.no og
Kolonihagen.no. De to første er de største og leverer middagskasser. Kolonial.no er fullsortiment
dagligvarebutikk og Kolonihagen.no leverer kun økologiske varer og en kombinasjon av matkasser og
dagligvarer. I tillegg til disse fire store, er det flere mindre og regionale aktører som selger dagligvarer
på nett. Vi har ikke en fullstendig oversikt over alle aktørene, og heller ikke over hele omsetningen
gjennom netthandelen av mat og drikkevarer. Sammenlignet med omsetningen på over 164 mrd.
kroner gjennom dagligvarekjedene, forblir netthandelen liten.
6.3 Omsetning av matvarer gjennom dagligvarehandelen er stadig økende
Dette kapitlet er basert på informasjon publisert av det globale informasjons- og medieforetaket
Nielsen i rapporten Markedsrapport dagligvare 2016. Rapporten, som utkommer årlig, gir en samlet
oversikt over hva som omsettes i norske dagligvarebutikker og noen viktige hovedtrekk i salget av mat
og drikke i dagligvarehandelen, strukturert i forskjellige varekategorier. Rapporten for 2016 viser tall
for 2015. Meieriprodukter vil forekomme innenfor flere av Nielsens varekategorier, ved at f.eks. melk
er omfattet av kategorien drikkevarer. Salgstallene inkluderer mva. som var på 15 prosent i perioden
______
51
Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016. Nielsen omtaler ikke oppkjøpet av Ica-gruppen og heller ikke den nye
totalandelen Coop Norge har fått i.o.m. at overtagelsen ikke var avsluttet innen utgangen av 2015.
52Dibs’
annual report about e-commerce, Nordic E-commerce 2016
53
Netthandel i Norge. Statistikk for 2014 og første tertial 2015
54
Netthandel i Norden 2016, Postnord
55
«De fire store» innen nettmat omsatte for mer enn 830 mill. kroner i fjor, Netthandel.no
Markedsrapport 2016
77
Landbruksdirektoratet
2012–2014 på matvarer, og 25 prosent for non-food, dyremat, tobakk og sigaretter, samt for øl med
mer enn 0,7 prosent volumprosent alkohol.
Omsetningen i norske dagligvarebutikker økte i 2015 med 2,62 prosent, til 164,3 mrd. kroner
ekskludert merverdiavgift 56. Figur 29 viser utviklingen fra 2014 til 2015 per superkategori, dvs.
overordnede varekategori.
60
2014
Mrd. kroner
50
2015
40
30
20
10
Ferskmat (brød,
kjøtt, egg m.m.)
Drikkevarer
Langtidsholdbar mat
Meieriprodukter
(ekskl. melk)
Dypfryst mat
Figur 29: Omsetning av utvalgte kategorier i dagligvarehandelen i perioden 2014–2015. Mrd. kroner inkl. mva.
Kilde: Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016.
I Markedsrapport dagligvare 2016 er tall for kjøtt, frukt og grønt presentert for første gang, men kun
med verditall. Totalen for fersk mat-kategorien er av den grunn ikke sammenlignbar med tidligere
rapporter.
Tabell 20: Omsetningen av matvarer i norske dagligvarebutikker i verdi, fordelt på superkategorier. Mrd. kroner
Superkategori
2014
2015
Endring, prosent
Ferskmat (brød, kjøtt, grønnsaker, egg m.m.)
51,53
5,6
Drikkevarer
32,80
54,40
33,80
Langtidsholdbar mat
25,42
25,92
2,0
Meieriprodukter (ekskl. melk)
15,50
15,53
0,2
9,20
10,06
9,3
Dypfryst mat
______
56
78
Nielsen, Markedsrapport dagligvare 2016
Markedsrapport 2016
3,0
Landbruksdirektoratet
Ferske grønnsaker og poteter er den mest omsatte varegruppen i norsk dagligvarehandel, fulgt av øl og
ost.
Omsetningen for fersk mat-kategorien var i 2015 på 54,4 mrd. kroner, jf. Tabell 20. De mest omsatte
varegruppene under denne kategorien var grønnsaker og poteter med 10,6 mrd. kroner, frukt og bær
8,0 mrd. kroner og kjøtt og brød med 4,9 mrd. kroner for hver. Brødsalget er gått ned de siste årene
målt i mengde, men verdien av omsetningen har økt svakt. Det betyr at gjennomsnittsprisen er blitt
høyere, og det kan også komme av at dyrere brødtyper er kommet på markedet. Sammenlignet med
året før, var nedgangen i omsatt mengde i 2015 på 2,6 prosent. Egg omsettes for 2 mrd. kroner, og
økningen i 2015 var sterkere i verdi enn i mengde.
I kategorien meieriprodukter var det en omsetning på 15,5 mrd. kroner i 2015. Ost utgjør 53,2
prosent av hele varekategorien meieriprodukter, tilsvarende 8,3 mrd. kroner. I 2015, i motsetning til
året før, økte verdien og salgsmengden i samme takt. Det ble omsatt 50 900 tonn yoghurt i 2015, til en
verdi av 2,3 mrd. kroner. Verdien gikk derimot ned med 2,7 prosent, noe som tyder på en prisnedgang.
Det ble omsatt matfett for 2,2 mrd. kroner.
Av drikkevarer er øl det største segmentet. Melkesegmentet omfatter alle varianter melk (søt, syrnet,
smaksatt, soyamelk m.m.). Salget av melk var på 6,1 mrd. kroner i 2015. Målt i liter, har salget av
melk gått ned flere år på rad, jf. utviklingen i markedet for meieriprodukter omtalt i kapittel 2. I 2015
gikk omsetningen ned med 0,9 prosent, til 377,4 mill. liter. Fruktdrikk og juice omsatte for 2,6 mrd.
kroner i 2015.
I varekategorien dypfryst mat ble omsetningen 10,1 mrd. kroner i 2015. De mest omsatte dypfryste
produktene er desserter, pizza og fisk.
Langtidsholdbar mat er alt spiselig som holder lenge i romtemperatur. Dette er en stor kategori som
favner mange ulike varegrupper. Kategorien hadde en samlet økning i omsetningen på 2 prosent i
2015 sammenlignet med 2014. Totalt ble det omsatt 25,9 mrd. kroner i kategorien. Snacks er den
største varegruppen i kategorien, etterfulgt av hermetisk fisk og kjeks. Hermetiske grønnsaker er den
femte mest omsatte varegruppen i kategorien. I varegruppen ble det omsatt varer for over 1,1 mrd.
kroner.
Markedsrapport 2016
79
Landbruksdirektoratet
Vedlegg
Tabell 21: Prisuttak sammenlignet med målpris for korn, melk og kjøtt per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017. Kr per kg
eller angitt enhet*
Varegruppe
Representantvare
Korn
Hvete, matkorn
Rug, matkorn
Bygg
Havre
Oljefrø
Melk av ku og geit (kr per liter)
Slaktegris
Melk
Svinekjøtt
Målpris
2. halvår 2016
Akk. noteringspris
3,16**
2,82
2,69**
2,45
5,63
5,38
32,43
3,04
2,80
2,61
2,40
5,64
5,38
32,25
Avvik
-0,12
-0,02
-0,08
-0,05
0,01
+0,00
-0,18
Målprisåret
Progn.
avvik
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
-0,50
**Prisuttak per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017 for poteter, grønnsaker og epler er vist i Tabell 13, i kapittel 4 om poteter,
grønnsaker og frukt.
**Styringspris
Tabell 22: Prisuttak for storfe, lam og egg per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017. Kr per kg
Varegruppe
Representantvare
Storfe
Lam
Egg
Ung okse
Lam
Egg klasse A
Planlagt gj.snittlig
engrospris
2. halvår 2016
59,20
67,60
18,60
Akkumulert
noteringspris
Avvik
59,09
67,09
18,44
-0,11
-0,51
-0,16
Planlagt gj.snittlig
engrospris
1. halvår 2017
60,00
64,60
18,80
Tabell 23: Prisuttak for fjørfe per 1. halvår av avtaleåret 2016–2017. Kr per kg
Varegruppe
Representantvare
Kylling
Kylling
80
Markedsrapport 2016
Referansepris 2. halvår 2016
29,46
Akkumulert
noteringspris
28,25
Avvik
-1,21
Landbruksdirektoratet
Tabell 24: Tollvarenummer brukt for de ulike kategoriene for RÅK-import og RÅK-eksport
Varenavn
Tollposisjon/tollvarenummer
Yoghurt
Melkebaserte drikkevarer
syrnet/usyrnet
04.03.1030/1091
Osteerstatninger
19.01.9091
Barnemat og morsmelkerstatning
19.01.1010,-1090, 20.07.1001,-1007–8, 21.04.2001
Sukkervarer
17.04 og 21.06.9041–44
Sjokolade
18.06.3100,-3200,-9010
Sjokolademasse over 2 kg
18.06.2090
Iskrem
21.05
Deiger
19.01.2092
Pasta og lignende
Frokostblandinger, müsli og andre
kornprodukter
19.02.1100/1900/2091/2099/3001/3009/4000
Knekkebrød
19.05.1000
Kjeks
19.05.3100
Kake
19.05.9031
Pizza
19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097
Brødvarer
19.05.9091
Øvrig bakverk
19.05
Syltetøy/pulp
20.07.9
Sauser
21.03 utenom 21.03.1000
Supper
21.04 utenom 21.04.2001
Andre næringsmidler
2106 utenom 21.06.1000/1001, 9031, 9041–9044, 9090, 9093
Modifisert stivelse
35.05 utenom 35.05.2000
Mineralvann
22.02
Øl
22.03
Fiskefôr
21.06.1001/9093
04.03.9001/9002, 22.02.9030
19.04.1098/2010/2090
Markedsrapport 2016
81
LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO
POSTADRESSE:
Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo
BESØKSADRESSE:
Stortingsgt. 28, 0161 Oslo
TELEFON: 78 60 60 00
E-POST: [email protected]
LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA
BESØKSADRESSE:
Løkkeveien 111, 9510 Alta
www.landbruksdirektoratet.no