Du kan lesa sakspapir til møtet her.

Radøy kommune
Innkalling
for
Formannskapet i Radøy
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
30.08.2016
Kommunestyresalen
09:00
Saksliste:
Saksnr
064/2016
065/2016
066/2016
067/2016
068/2016
069/2016
070/2016
071/2016
072/2016
073/2016
074/2016
075/2016
Tittel
Framlegg til Kommunal planstrategi Radøy kommune 2016 - 2020 - gjennomgang og
mandat til utlegging
Budsjettregulering september 2016
Etablering av nytt selskap for hamnesamarbeid i bergensregionen og avvikling av
dagens Bergen og Omland havnevesen (BOH)
Forlengig av sal- og skjenkeløyve 2016-2020
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
Delegering av mynde til å forhandla løn
Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar
Tilbakebetaling av oppteke startlån 2016
Forslag til endring av konsesjonslova, jordlova og lov om odelsretten og odelslova
Kloakksanering Manger - nytt reinseanlegg
Nye garderobar Manger skule
Meldingar og referatsaker
Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så
snart som råd, tlf 56 34 90 00. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling.
22. august 2016
Jon Askeland
møteleiar
Arthur Kleiveland
utvalssekretær
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
064/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Rolf Raknes
16/230
16/10429
Framlegg til Kommunal planstrategi Radøy kommune 2016 - 2020 gjennomgang og mandat til utlegging
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Kravet til kommunal planstrategi er nedfelt i plan- og bygningslova §10-1. I planstrategien skal
kommunestyret som eit minimum ta stilling til om kommuneplanen skal reviderast i valperioden,
eller om den skal vidareførast utan endringar. Planstrategien bør også omfatta drøfting av
kommunen sine strategiske val knytt til samfunnsutvikling. Dette omfattar mellom anna langsiktig
arealbruk, miljøutfordringar, verksemda i sektorane og ei vurdering av kommunen sin trong for
planar i perioden.
Planstrategiarbeidet bør innehalde ei vurdering av utviklingstrekk og utfordringar som kommunen
står overfor, både som samfunn og organisasjon, i dei komande åra. Denne vurderinga skal danne
grunnlag for at kommunen i planstrategien kan ta stilling til kva planar som må reviderast og
utarbeidast for å oppnå ønskt utvikling.
Vurdering
I prosessen fram til framlegg til planstrategi er det arbeidd med å finna kva planar Radøy kommune
treng for å møta utfordringane i perioden. Alle kommunen sine overordna planar, innan alle sektorar,
inngår i planstrategien. Det er lagt vekt på utarbeiding av eit oversiktleg og tenleg planverk.
Gjeldande planoversikt frå Planstrategi for Radøy kommune 2012 vart sendt på høyring til alle
sektorar i kommunen i vår for å få innspel til ei oppdatert liste både over eksisterande planar og
trong for nye planar. Det er halde ulike møte i prosessen, mellom anna med helsesektor og eldreråd,
planforum med alle sektorar og arbeidsmøte med kommunestyret.
Det er no utarbeidd eit utkast til framlegg til planstrategi for perioden 2016-2020.
Ny planstrategi skal etter plan- og bygningslova § 10-1 vedtakast innan eit år etter at nytt
kommunestyre er konstituert. Rådmannen ynskjer å leggje planstrategien fram for kommunestyret til
godkjenning i møte 27.10.16. Før handsaming i kommunestyret skal framlegget sendast på høyring til
statlege og regionale styresmaktar og nabokommunar, og leggjast ut til offentleg ettersyn i minst 30
dagar.
Konklusjon
Med grunnlag i framlagt utkast til planstrategi for 2016-2020, samt diskusjon i formannskapsmøte
30.08.16 , ber rådmannen om mandat til å ferdigstille dokumentet og leggje Planstrategi for Radøy
kommune 2016-2020 ut til offentleg ettersyn.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet i Radøy gjev rådmannen mandat til å ferdigstille dokumentet i samsvar med
drøftingar i møtet og leggje Planstrategi for Radøy kommune 2016-2020 ut til offentleg ettersyn.
Vedlegg:
Ver1_Framlegg_Planstrategi 2016_2020
Planstrategi
For perioden 2016 til 2020
Radøy
kommune
Plan
Føremålet med kommunal planstrategi
Føremålet er å klargjere kva planoppgåver
kommunen bør starte opp eller vidareføre for å
leggje til rette for ei ønskt utvikling i kommunen.
Gjennom vedteken kommunal planstrategi skal det
nye kommunestyret ta stilling til om
kommuneplanen heilt eller delvis skal reviderast.
Kommunal planstrategi erstattar det obligatoriske
kravet til rullering av kommuneplanen som
låg i tidlegare plan- og bygningslov (PBL 1985).
Planstrategien er og eit egna verkty for å vurdera
kommunen sitt plansystem, planressursar og samla
behov for planar i kommunestyreperioden knytt til
kommunedelplanar, tema- og sektor(fag)planar.
Planstrategien sit eit stekt fokus på at planlegginga
skal være styrt av behov og ikkje gjerast
meir omfattande enn naudsynt.
Den kommunale planstrategien er eit hjelpemiddel
for det nye kommunestyret til å avklare kva planoppgåver kommunen skal prioritera i valperioden.
Et viktig mål er å styrkje den politiske styringa av
kva planoppgåver som skal prioriterast.
Arbeidet med kommunal planstrategi vil gje ei
betre og meir systematisk vurdering av kommunen
sitt behov for planlegging.
Kommunal planstrategi skal utarbeidast og
vedtakast innan eitt år etter at kommunestyret er
konstituert.
Fylkestinga skal i løpet av den same perioden vedta
ein regional planstrategi som skal avklara dei
regionale planbehova. Dette opnar for betre
samhandling om planoppgåver, og i tillegg ei betre
oppfølging av vedtekne planar, som går på tvers av
kommune- og fylkesgrenser.
Kommunal planstrategi er ein viktig arena for å
drøfte og avklare behov for interkommunal
arealplanlegging og tenesteyting.
2
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Kommunen sitt noverande plansystem
Kommuneplan - Samfunnsdel/tekstdel
Samfunnsdelen er vedteken i 2011 og gjeld for perioden fram til og med 2023.
Radøy kommune har vald ut fire ulike perspektiv som går igjen innanfor alle tenesteområde.
Desse perspektiva er:
- Lokalsamfunn
- Brukarar
- Ressursar
- Organisasjon
Overordna er det tenkt at ein skal byggje opp under eksisterande infrastruktur og at ein skal ta omsyn til
landskapet.
Radøy kommune skal ha ei berekraftig utvikling og samfunnet skal organiserast slik at det byggjer opp
under tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle. Folkehelsearbeidet og førebyggingsperspektivet er viktig
i all kommunal planlegging. Kommunal samordning og tverretatleg arbeid innanfor dette arbeidet skal
prioriterast.
Ei målsetjng er at bygdene skal styrkast med mindre bustadfelt, klyngjetun eller opning for spreidd
utbygging.
Hovudtema i samfunnsdelen er:
Naturgrunnlag, busetnad og folketal
Miljø
Næringsutvikling
Tenester innan helse og omsorg
Oppvekst og læring
Kultur
Kyrkja
Kommunalteknisk utbygging og drift
Beredskap
Brann- og redningstenesta
Kommuneplan, kommunedelplanar, arealdelplanar, sektorplanar og andre kommunale planar
3
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Kommuneplan - Arealdelen
I samsvar med planstrategi 2012-16 vart det starta delrevisjon av kommuneplanen sin arealdel 12.09.2013.
Det vart utarbeidd planprogram som har vore på offentleg høyring og ettersyn i perioden 18.12.2014 til
19.01.2015. Endeleg vedteke planprogram er registrert i planregisteret 29.01.2015.
Det vidare arbeid med planforslag har ikkje fått prioritet og det er difor ikkje lagt fram for ettersyn og vidare
handsaming. Det opprinnelege mål var å ha eit planforslag vedteke lagt ut til offentleg høyring og ettersyn i
januar 2016.
Grunna at delrevisjonsprosessen har stoppa opp er vurderingane som vart gjort i planstrategi 2012-16 framleis
gjeldande.
Aktuelle tema i samband med delrevisjon er mellom anna strandsone og analyse av funksjonell strandsone.
justering av byggegrense mot sjø og vassdrag, vurdering av LNF og LNF spreiddt eksisterande, bruken av
sjøområda, plankrav, kulturminnevern, kommunedelplanar og småbåthamner/anlegg.
Kommuneplanen sin arealdel vart vedteke i 2011 og gjeld til 2023 om den ikkje vert endra. Planen består av
plankart , planskildring og føresegner.
Plankartet gjev kva arealbruken skal vera i kummunen. Største delen er LNF (landbruk,natur og friluft)
Planskildringa seier noko om arbeidet med planen og korleis planen skal forståast.
Planføresegnene er «lovtekst» , føresegner som ofte er knytt til arealbruken i kartet.
Under visast gjeldande plankart inkludert kommunedelplanar for Manger og Radøy sør.
4
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Oversikt plansystem
Planhierarkiet:
Kommunen har
- kommuneplan - samfunns/arealdel
- kommunedelplanar areal og tema
- temaplanar
- reguleringsplanar
- økonomiplan og budsjett
- forskrifter og rettleiingar
I tillegg har alle einingar i
kommunen interne planar,
tiltakskort, kvalitetssystem og
rutinar.
Det er og utført mange rapportar i
kommunen sin regi.
Helse
Oppvekst
Beredskap
Teknisk
Kultur
Landbruk
Økonomi
Samfunnshelse
Oppvekst 0-18
Sivilt beredskap/katastrofe
Overordna
Arealplanar
Idrett og
friluftsliv
Landbruk
Økonomi/
Handling
Lov om
kommunale
helse- og
omsorgs
tenester
Barnehage
Atomberedskap
Regulerings
planar
Bibliotek
Skogbruk
Budsjett
Psykiatri
Skule
Informasjonstryggleik
Trafikksikring
Kultur
SMIL
Gebyr
Barnevern
ROS
Veg, Vatn,
Avlaup
Kulturminne
Rus
Smittevern
Klima og energi
Bustadsosialt
Avfall
Smittevern
Adressering
Folkehelse
Kart og
geodata
Samhandling
Kommunale
bygg vedlikehald
Her oversikt for ulike fagområde som treng planar på ulike nivå i planhierarkiet.
5
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Erfaring og utfordringar med gjeldande kommuneplan
Administrasjon:
Gjeldande kommuneplan er frå 2011 og gjeld til 2023 om den ikkje vert endra.
Det vart på grunnlag av førre planstrategi starta arbeid med delrevisjon av kommuneplanen i 2013.
Revisjonen skulle omhandle tema strandsone, havområda og føresegner mellom anna knytt til LNF og
LNF spreidd. Desse tema er framleis uløyste då prosessen med revisjon har stoppa opp.
Det er framleis ein svakheit i planen at det vert mange dispensasjonar i høve til tiltak i LNF område.
Og då særleg i høve til frådelte bustad/fritidseigedomar i LNF som det er bygg på.
Byggjesak og plan har framleis utfordringar i høve til plankrav og strandsoneforvaltning.
Føresegnene er framleis upresise i høve til kvar ein kan drive med havbruk i kommunen.
Politisk:
Følast ofte som eit administrativt verkty.
Det er kompliserte samanhengar i planverket som ikkje alltid er så lett å få politisk eigarskap til.
Det er trong for å gjera planane meir forståeleg og tydeleg.
Det er viktig å få medverknad i planprosess og på utforming av planar, innanfor rammene lovane gjev.
Det er ynskje om eit plansystem som sikrar meir like tilhøve for alle innbyggjarar.
Viktige Utfordringar:
Revidera overordna planar slik at dei vert meir presise og forutsigbare.
Unngå «unødige» dispensasjonar.
Utarbeide tydelege og forståelege planar.
Sikra medverknad frå befolkning, politikarar og administrasjon i utarbeiding av planar.
Gje opplæring i planar og plansystem og rammene dei inngår i.
Etablera lokalt planforum.
6
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Overordna føringar som er viktige for kommunen sitt
behov for planlegging
Nasjonale forventningar til kommunal planlegging:
GODE OG EFFEKTIVE PLANPROSESSER
Enklare regelverk og betre samarbeid
Målretta planlegging
Auka bruk av IKT i planlegginga
BÆREKRAFTIG AREAL- OG SAMFUNNSUTVIKLING
Eit klimavenleg og sikkert samfunn
Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar
Fremtidsretta næringsutvikling,
innovasjon og kompetanse
ATTRAKTIVE OG KLIMAVENLEGE
BY- OG TETTSTADOMRÅDE
Samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging
Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem
Levende by- og tettstedssentre
Helse og trivsel
7
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Regionale føringar og planar
(Regional planstrategi)
Regionale planar er eit sentralt verkemiddel for å tilpasse, og utfordre statleg politikk.
Planane blir bindande for regionale aktørar og gir klare føringar for kommunane. Målet
er å skape gode rammer for vidare utvikling.
Den regionale planstrategien fokuserar på følgjande temaområde:
Høg sysselsetjing
Eit inkluderande samfunn
Klima- og miljøvenleg utvikling
Samarbeid i ein sterk vestlandsregion
Gjeldande regonale planar:
Regional plan for attraktive senter i Hordaland– senterstruktur, tenester og handel, 2014
Regional plan for folkehelse – Fleire gode leveår for alle 2014–2025, 2014
Regional kulturplan for Hordaland 2015–2025
Klimaplan for Hordaland 2014–2030, Regional klima- og energiplan
Regional næringsplan 2013–2017, 2013
Regional transportplan Hordaland 2013–2024, 2012
Regional plan for museum 2011–2015, 2011
Regional plan for vassregion Hordaland 2015
Fylkesplan for Hordaland 2005–2008, 2005
Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland 2001
Fylkesdelplan for kulturminne 1999-2010 1999
Fylkesdelplan for små kraftverk 2009/2013
Hamneplan for Hordaland 2004-2013 1999
Regionale planar under arbeid:
Regional areal- og transportplan Bergensområdet 2016
Regional plan for kompetanse og arbeidskraft 2017
Regional transportplan 2018–2029 2017
Regional plan for godshamn i Bergensområdet (utsett)
Interkommunalt plansamarbeid:
Nordhordland og Gulen Interkommunale renovasjonsselskap (NGIR)
Oljevernutvalet
Varslingssystem
Vassverkssamarbeid
Legevaktsamarbeid
Regional helse og omsorgsplan
Fagspesialisering bibliotek
Bergen og Omland friluftsråd
Nordhordland Industriservice AS
AUFERA
Regionrådet
Nordhordland Digitalt
Nordhordland Reiselivslag?
Nordhordland Revisjon IKS
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
Interkommunalt Arkiv i Hordaland (IKAH)
Bergen og omland hamnevesen.
BRB Business Region Bergen
8
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Utviklingstrekk og utfordringar
Samfunn - Utviklingstrekk
Frå Hordaland i tal nr 1. 2015 finn ein at tyngdepunktet i befolkningsveksten har forskyvd seg norover i
fylket. Nabokommunen Meland har størst vekst av alle, medan Radøy har nedgang.
Det er stor tilflytting til kommunane omkring Bergen , men Radøy har ikkje greidd å ta del i den
utviklinga, noko som visast gjennom negativ tilflytting. (netto utflytting).
Eldrebølga slo for fullt inn i regionen kring 2010-2011 og den utviklinga held fram. Det er grunn til å
vente at Radøy også vil få ein nedgang i tal personar som kan forsørgje kvar pensjonist.
Mange regionar her vest har nedgang i bustadbygging medan, Nordhordland hadde ein auke i 2014 på
23% (ca 250 bustader) . Radøy har ein auke i busette i tettbygde strok (2,5 % i perioden 2005-15)
Fylkesprognosen for Hordaland 2016 viser stort behov for einebustader fram mot 2040. Samstundes er
det yskjeleg med auka fortetting med meir konsentrerte bustadformer. Framskrivinga viser at behovet er
størst for bustader til einslege og par utan born. For denne gruppa ligg eit stort fortettingspotensiale.
Fylkesprognosen reknar med ei auke i tal hushald i Radøy frå 2077 i 2014 til 2676 i 2040.
Det tilsvarer ein vekst på 599 hushald i perioden.
Arbeidsplassdekninga er relativt låg i kommunen (61-74%), det fører til mykje pendling inn til Bergen.
Kommunen har stor grad av offentlege arbeidsplassar, noko som kan bidra til einsidig næringsstruktur.
Samstundes er mykje av den private næringa sterkt konkurranseutsett.
Det er aukande arbeidsløyse og då særleg for menn. (80% menn frå 2015-16). Dette er knytt til
industriarbeid, bygg og anlegg og ingeniørar. Auka ledigheit for dei med høgare utdanning.
Det er låge tal for lovbrot i kommunen samanlikna med nabokommunane.
Klimaet har vorte varmare og våtare, det er venta havnivåstigning med oftare tilfelle av stormflo.
Det er endra drift i jordbruket og det fører igjen til at landskapet endrar seg.
Mange mindre landbruksområde gror att.
Omlag ein tredel av strandsona i Hordaland er utbygd.
Kommunen har eit relativt lågt tap av verneverdige kulturminner. Utarbeiding av kulturmineplan vil
kunne bidra til å avgrense slikt tap ytterlegare.
Det er god tilgong på friluftsområde og godt tilrettelagt for friluftsaktivitet i kommunen.
Viktige Utfordringar:
Befolkningsvekst
Eldreomsorg
Bustadbygging og fortetting
Næringsutvikling
Klimaendringar
Kultur og landskapsvern
9
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Kommunal tenesteyting og forvaltning - Utviklingstrekk
Administrasjon, servicetorg og økonomikontor.
Sentralt på Manger ligg kommunehuset der desse tenestene heldt til. Det auka fokus på
forenkling, modernisering og digitalisering av desse tenestene.
Teknisk teneste og forvaltning
Veg, vatn og avlaup er viktige tenester. Nye hovudplanar er nesten ferdige og vil vera
retningsgjevande for kommuneplanen sin arealdel. Forvaltning av kommunal eigedom er viktig.
Det er jamn tilgang på byggjesaker og delingssaker/oppmålingssaker. Mange av desse treng dispensasjonshandsaming. Noko som igjen gjev tildels sterkt press på ressursar.
Plan
Det er omlag 6-10 private reguleringsplanar under arbeid. Samstundes har kommunen fleire store revisjonar og planprosjekt i gang. Med denne høge aktiviteten er det utfordrande å halde
kontinuitet i planlegginga, og då særleg kommunen sin eigen overordna planlegging.
Barnehagar.
Kommunen har eit godt utbygd barnehagetilbod
Skule
Kommunen har fire barneskulekrinsar, Manger, Sæbø, Hordabø og Austebygd
Sentralt på Manger ligg felles ungdomskule.
Musikk og kulturskulen har undervisning i tre krinsar.
Helse og omsorg
Det vert fleire eldre i samfunnet, noko som gjev auka behov for helsetenester. Det er auka fokus på folkehelsearbeid for heile livsløpet.
Familiekontor
Barne og familietensta leverer til dømes tenester innan barnevern, PPT.
Kyrkje
Det er tre offentlege kyrkjer i kommunen, Manger, Sæbø og Hordabø. I tillegg kjem
Emigrantkyrkja på Sletta, som er ein del av Vestnorsk utvandringssenter.
Kultur og fritid
Det er eit rikt kulturliv i kommunen. Kulturskulen, lag og organisasjonar driv mange tilbod.
Radøyhallen og områda omkring er eit sentralt tilbod på Manger. Samstundes er det fleire fine anlegg i bygdene omkring i kommunen.
Beredskap
Det er utarbeid analysar for Risiko Og Sårbarheit for Radøysamfunnet. Resultat av desse gjev viktig informasjon til planar for krisehandtering.
Viktige Utfordringar:
Auke i etterspurnad av kulturtilbod og fritidstilbod.
Talet på eldre aukar og tenestetilbod innan helse og omsorg vert meir etterspørd.
Befolkningsauke gjev meir behov for kommunale tenester.
Likeverdig tilgang til helse-, omsorgs- og velferdstenester.
Ha tilstrekkeleg med personale som har brei og høg kompetanse.
Modernisering og digitalisering av tenester og forvaltning.
Oppretthalde god kvalitet og auke kapasitet på tenester innan vatn, avlaup.
10
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Befolkningsutvikling og samansetning - Utviklingstrekk
Ved årsskiftet 2015 var folketalet i Hordaland 511 357, ein auke på 6 111 innbyggjarar frå fjoråret.
Samstundes gjekk folketalet ned i Radøy, Vaksdal, Kvam og Odda, der Vaksdal fekk den største
prosentvise nedgangen på 1,1 %.
Radøy sin folkevekst i 2014 var fordelt mellom nettoflytting og fødselsoverskot på denne måten
fædselsoverskot på 29 , netto innanlandsk flytting -63, netto innvandring 9. Noko som gav ei negativ
folketilvekst på -25.
Radøy har i 2015 5014 innbyggjarar.
Fram mot 2025 reknar ein med at talet veks til 5321
Det vil seie omlag 300 innbyggjarar.
Andelen kvinner per 100 menn er jamt omkring 90 i
aldersgruppa frå 20 til 40.
Gjennomsnittsalderen har auka litt frå 39,9 til 40,2 år.
Andelen eldre aukar, men forsørgingsbøra vil avta sakte
fram mot 2036 i følgje fylkeskommunen sine
framskrivingar.
Viktige Utfordringar:
Innvandring.
Auke i andelen eldre.
Betre infrastruktur.
Styrkje nærsentra.
11
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Levekår og folkehelse - Utviklingstrekk
Folkehelselov
§ 1 i lova lyder:
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller
lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk
tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.
Loven skal legge tilrette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
Fokus på folkehelse
Det er auka fokus på korleis samfunnsplanlegginga kan fremje helse og trivsel i befolkninga. Dette gjeld mellom anna førebygging av psykisk og somatisk sjukdom. Samstundes skal det arbeidast for ei jamn fordeling av faktorar som påverker helsa.
Viktige Utfordringar:
Demografi
Omgjevnader
Oppvekst
Sentrumsnære friluftsområde
Universell utforming
Kulturtilbod for alle
Auke bruken av eksisterande fasislitetar
Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorer
Folkehelsearbeid
Samarbeid med frivillig sektor
Vaksne og eldre
12
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Næringsliv og sysselsetting - Utviklingstrekk
TAL ARBEIDSPLASSAR SEKTOR:
Statleg forvaltning
2010
80
2011
71
2012
58
2013
46
2014
53
Fylkeskommunal forvaltning
24
24
25
28
30
Kommunal forvaltning
519
567
549
560
512
Privat sektor og offentlege føretak
964
916
945
963
941
Primærnæringane
104
95
103
113
114
Oljeutvinning og bergverk
0
0
0
0
0
Industri
287
283
306
288
257
Elektrisitet og VAR
3
3
3
4
4
Bygg og anlegg
133
138
139
131
134
Varehandel, motorvognreparasjon
132
131
117
130
117
Transport og lagring
84
71
86
67
73
Overnatting og servering
4
4
5
6
3
Informasjon og kommunikasjon
20
9
10
9
8
Finansiering og forskning
5
5
7
4
4
Teknisk tenesteyting, eigedomdrift
32
27
34
64
41
Forretningsmessig tenesteyting
53
55
59
63
96
Offentleg adm, forsvar, forskning
66
65
67
78
79
Undervisning
141
155
146
148
135
Helse og Sosial
468
489
449
445
419
Personleg tenesteyting
41
36
36
38
41
TAL ARBEIDSPLASSAR NÆRING:
Viktige Utfordringar:
Lokalisering og utvikling av næringsareal i samarbeid med industri og anna verksemd.
Betre infrastruktur fremjar næringsutvikling
Styrkje den regionale arbeidsmarknaden
Tilretteleggje for næringsutvikling innan til dømes kultur, natur og reiseliv
13
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Bustadbygging - Utviklingstrekk
Som i resten av Hordaland er kommunen prega av ein høg del einebustader.
Som diagrammet visar er likevel Radøy midt på lista med
ein andel einebustader mellom 80-90 %.
I og omkring kommunesenteret på Manger er det i auka grad byggd ut bygg med to til fleire bueiningar.
Slik utbygging bidreg til auka fortetting i kommunesenteret.
Viktige Utfordringar:
Det er trong for omlag 600 nye hushald/bueiningar fram mot 2040
Kvar skal desse byggast?
Fortetting og eller spreidd utbygging?
Kva hustyper skal ein satse på framover?
14
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Miljø og klima - Utviklingstrekk
Kommunen har utarbeidd Energi og klimaplan i 2009. Denne gjeld for perioden 2009-2013.
Fokus på miljøpåverknad og energibruk er stadig relevant. Klimaendringane gjev meir nedbør, oftare
ekstremvind og stormflo. Krava til energieffektiv bygging er skjerpa dei siste åra, slik at det nok er klima
og miljø som er mest aktuelt no.
Den langsiktige visjonen i planen er at kommunen skal
vera karbonnøytral i 2050.
Hovudmål fram mot 2020 er å redusera klimagassutslepp
med 30% i høve til utsleppet i 1991. Og innan planperioden
skal reduksjonen vera 15%. Her er hovudstrategiane:
-Redusere veksten i energiforbruket
og ta i bruk lokale naturressursar og areal.
-Omlegging av eksisterande energikjelder til
meir fornybare og alternative energisystem.
-Auka effektiviteten i eksisterande energiforsyning
og energibruk.
-Vidareføre avfallsgjenvinninga med sortering av
matavfall, plast, papir og restavfall.
-Stimulere til bruk av klimavennlege motorar
og auka bruk av klimavennleg drivstoff regionalt.
-Interkommunal samarbeid knytt til
kollektive løysingar og rutestruktur.
-Nytte regionrådet i Nordhordland og Nordhordaland
Industrilag i utviklinga av samarbeidet mellom kommune og næringsliv.
-Vidareføra hovudstrategien i kommuneplanen med fortetting, tettstadsutvikling,
grendeutvikling og utbygging langs etablert infrastruktur.
Viktige Utfordringar:
Evaluering av klima og energitiltak
Rullering av plan
Klimaendringane går raskare
Kollektivtilbodet
15
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Transport og infrastruktur - Utviklingstrekk
Hordaland viser kraftig vekst i talet på Elbilar.
Talet på bussreiser per innbyggar i Hordaland har i perioden frå 2005 -2014 variert frå 79 til 86 per år.
Vegutbygging i regionen dreg ut i tid.
Største delen av varetransport går på veg.
Viktige Utfordringar:
Planlegging av nye vegtrasear som til dømes Sambandet Vest.
NH pakken
Regional kommunikasjon og ny kommunestruktur
Utnytting av eksisterande infrastruktur.
Auka fokus på gang og sykkelvegar og kort avstand til tenester.
16
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Langsiktig arealbruk - Utviklingstrekk
Det er auka fokus på landskap og vern av dette.
Kystlandskapet har høg eigenverdi og til dømes områda langs med den indre farleia har høg vernestatus.
Det er sett av areal for framtidig næringsversemd.
Det er regulert areal til nye vegtrasear (NH-pakken)
Det er sterkt vern av landbruksjord, naturområde og friområde gjennom areal avsett til LNF.
Arealbruken er og omtala i eksisterande samfunnsdel på denne måten:
Landbruket har lagt premissane for store deler av arealforvaltninga i Radøy kommune. Deler av
kommunen må oppfattast som område der det er press på landbruksareala.
Det er aukande etterspurnad etter regulerte bustadområde, i tillegg til spreidd busetjing i LNF-områda.
Ein har vidare eit sterkt og aukande press på dei nære strandareala
i hovudsak knytt til bygging av fritidsbustader og naust.
Viktige Utfordringar:
Sikre areal for vidare utvikling av eksisterande bygdesentra
Planlegge for fortetting i område som er eigna til det.
Sikra viktige naturområder i nærleiken av sentra og gjera dei tilgjengelege.
17
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Vurdering av trong for planlegging
Vurderinga av kva og kor omfattande planlegginga skal vera må sjåast i samanheng med framstillinga i
figuren ovanfor.
Er det god nok samanheng mellom dei ulike nivåa i planhierarkiet?
Er den overordna kommuneplanen framleis aktuell nok til å kunne styre dei underliggande planane?
Er det turvande utdjuping av dei overordna planane? Er det trong for revisjon/nye kommunedelplanar ?
Er det «hol» i plansystemet på fagnivå? Er det viktige sektorplanar som manglar eller som treng revisjon ?
Er handlingsdelen med økonomiplan godt nok kopla til dei «styrande» planane ?
18
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Plansystemet i rullerande planlegging
Der skal det vera klar arbeidsdeling mellom kommuneplan, fag- og temaplanar
og økonomiplan/handlingsdel.
Det skal leggjast vekt på effektive planprosessar.
Det skal leggjast vekt på korte plandokument som er tydeleg på prioriteringane.
Det skal leggjast vekt på medverknad som er tilpassa plannivå og dei vedtak kommunestyret skal gjere.
KOMMUNEPLAN: Overordna styring
KOMMUNEDELPLANAR: Meir detaljering av overordna styring.
TEMA/DETALJPLANAR: Sektor styring
HANDLING/ØKONOMI: Økonomisk styring/ tiltakstyring.
19
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Vurdering av kommuneplan
Samfunnsdelen
I og med vedtak om kommunesamanslåing (Radøy, Meland, Lindås) kan det vera trong for justering av
mål og strategiar (Tiltak/Handling). Referansar til overordna planar og forventningar bør justerast i dokumentet. Det er likevel ikkje trong for større revisjon eller full rullering.
Plankartet
Det er vedteke og starta opp revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Gjennom å utføre analyse av
funksjonell strandsone skal byggjegrense mot sjø og vassdrag fastsettjast. Det vurderast at dette framleis
er naudsynt. Samstundes er det trong for å gjera ny avgrensing av LNF der spreiddt utbygging skal vera
tillete. Kommundelplanane «Radøy sør» og «Manger» treng syast i saman med eksisterande kommuneplan slik at kommuneplankartet dekkjer heile kommunen. Det er trong for ein gjennomgang av kvar det
skal vera plankrav. Det er noko uklar plansituasjon for bruken av strand og havområda. Det er difor trong
for å gjennomgå arealbruken for strand og sjø på nytt i revisjon.
Planskildringa
Skildringa er ei viktig utdjuping og hjelp til å forstå arealbruken i plankartet. Det er viktig at denne vert
revidert i samband med dei endringar som vert gjort i kartet. Mellom anna vil det vera trong for å endra
omtale av funksjonell strandsone og byggegrenser. I den grad det vert endringar i høve til LNF og LNF
spreidd, må dette og omtalast i planskildringa.
Skildringa bør oppdaterast slik at den stemmer med gjeldande nasjonale forventningar til kommunal
planlegging og oppdaterte ragionale planar
Føresegnene
Føresegnene bør «vaskast» i høve til heimelsreferansar i PBL. Her kan det vera endringar.
Liste over gjeldande reguleringsplanar må reviderast. Det bør vurderast om alle reguleringsplanar har god
nok standard etter dagens krav. Dei to kommundelplanane «Radøy sør» og «Manger» skal leggast inn i
kommuneplanen og i samband med det må føresegnene avklarast. Det er grunn til å tru at det er gjeldande
kommuneplan sine føresegner som vert lagt til grunn her.
20
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Vurdering av kommunedelplanar
Plan
Heimel
Vedtak
Utførande Vurdering
KDPL for Radøy sør
PBL§ 11-1. 2009
Teknisk FV
Skal inn i ny kommuneplan jfr. rullering
KDPL for Manger
PBL§ 11-1. 2007
Teknisk FV
Skal inn i ny kommuneplan jfr. rullering
KDPL for trafikksikring
PBL§ 11-1. 2015
Teknisk DR
KDPL hovudplan for vassforsyning
PBL§ 11-1. 2016
Teknisk DR
KDPL hovudplan for avlaup
PBL§ 11-1. 2016
Teknisk DR
KDPL Klima og energi
PBL§ 11-1. 2010
Kommunal Treng revisjon
sjef for DR
og FV
KDPL for idrett,
friluftsliv og nærmiljø
Grunnlag
PBL §11-1
2016
Kultur
Årleg rullering av handlingsdel
Elles ikkje behov for revisjon
KDPL for
Radøy bibliotek
FBL
PBL §11-1
2015
Biblioteksjef
Rullerast 2018
KDPL for Helse og
Omsorg
HOL
FOL
PBL
Kommunal NY
sjef Helse
KDPL for BØ
PBL
Teknisk FV
KDPL geodataplan for
Nordhordland og Gulen
PBL
§ 11-1.
Teknisk FV
Under arbeid
21
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Vurdering av detalj og temaplanar
Plan
Heimel
Vedtak
Utførande
Vurdering
Beredskapsleiar
Ikkje starta
Katastrofeplan
Beredskapsleiar
?
Informasjonstryggleiksplan
IKTNH
BEREDSKAP
Sivilt beredskap - beredskapsplan
SBL § 15
Tiltaksplan ROS
SBL § 15
2012
Beredskapsleiar
Revisjon 2016
Smittevernplan
SVL§§
7-1 og
7-2.
?
Kommunelege
Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme
sykdommer eller motvirke at de blir overført
skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste.
ROS analyse kommuneplan - Risiko
og sårbarheit
SBL § 14
PBL
§11-4
2011
Beredskapsleiar
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i
takt med revisjon av kom.delplanar og for øvrig
ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
ROS analyse i arealplan Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
Pbl § 4-3
Teknisk FV
Krav ved ny arealplan
Plan for Atomberedskap og
strålevern
HBL
Beredskapsleiar
Revisjon 2017
Beredskapsplan mot forureining
Forureiningslov
IUA
?
DIHVA
?
2011
Komm.sjef
oppvekst
Treng revisjon
Kommunal barnehageplan
2012
Komm.sjef
oppvekst
?
Lokal rammeplan for barnehage
2009
Komm.sjef
oppvekst
Må reviderast i 2017
2012
Beredskapsplan vassforsyning
OPPVEKST
Plan for oppfølging etter
opplæringslova
OPL
§13-10
Årsplan for den pedagogiske
verksemda
BHL § 2
Komm.sjef
oppvekst
Årleg
Tilstandsrapport for grunnskulen
OLL
§13-10
Komm.sjef
oppvekst
Årleg rapport om tilstand (handlar om førre
skuleår)
Komm.sjef
oppvekst
Treng revisjon i 2018
Utviklingsplan for grunnskulen
2014
22
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Plan
Heimel
La linèa, ein tverretatleg
oppvekstplan
Vedtak
Utførande
Vurdering
2011
Rådmann
?
Kompetanseutviklingsplan
Del av plan for heile kommunen?
HELSE
Bustadsosial handlingsplan
HBL
Psykiatri og rus, barn og unge
2011
Komm.sjef
helse
Treng revisjon
2008
Leiar barne- ?
og familietenesta
Ruspolitisk handlingsplan
ALL
§ 1-7 (d)
2011
Komm.sjef
helse
Oppstart rullering 2013
Folkehelseplan
FHL
?
Faggruppe
for folkehelse
?
Regional helse og omsorgsplan
(interkommunal)
HOL
?
Komm.sjef
helse
?
Komm.sjef
helse
NY?
Kompetanseutviklings-plan
Demensplan
NY
Habilitering og rehabiliteringsplan
NY
Plan for Omsorgsteknologi
NY
Plan for oppgåveoverføring
innanfor samhandlingsreforma
NY
Plan for forebyggjande arbeid og
tidleg intervensjon i høve til barn
og unge
NY
KULTUR
Fellesplan for Nordhordlands
biblioteka
20062010
Biblioteksjef
Under rullering
Kulturplan
2011
Kultur og
Servicetorg
Bær rullerast i 2017
Kultur og
Servicetorg
Under arbeid
Plan for kulturminne
Målbruksplan
2012
Kultur og
Servicetorg
23
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Plan
Heimel
Vedtak
Utførande
Lokal plan for den kulturelle
skulesekken
St.mld
nr8
2016
Kultur og
Oppvekst
Vurdering
LANDBRUK
Landbruk og primærnæringane
Spesielle miljøtiltak SMIL – tiltaksstrategi landbruket
Landbrukssjef
?
2008
Landbrukssjef
?
ØKONOMI
Økonomiplan
KOL § 44
2016
Økonomisjef Årleg revisjon
Årsbusdsjett
KOL § 45
2016
Økonomisjef Årleg revisjon
Gebyrregulativ
PBL
§ 33‐1
2012
Treng revisjon
TEKNISK
Kommunedelplan- geodataplan for
Nordhordland og Gulen
PBL
§ 11-1.
Teknisk FV
Vedlikehaldsplan kommunale bygg
Teknisk DR
?
Reguleringsplanar
Teknisk FV
To pågåande områdereguleringsplanar
Områderegulering Manger sentrum
Teknisk FV
NY
Teknisk FV
Kontinuerlig revisjon
NGIR
?
BraPLAN - planregister
Avfallsplan
PBL
24
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Prioritering av planoppgåver
Kommuneplan
Revisjon av kommuneplanen sitt arealplankart
Revisjon av kommuneplanen sine føresegner
Revisjon av kommuneplanen sin skildring
Enkel revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel
Kommunedelplanar
Fullføre kommunedelplan for Bø
Planane for Radøy sør og Manger skal inn i revidert kommuneplan.
Utarbeide kommunedelplan for Helse og Omsorg
Revisjon av plan for trafikksikring
Revisjon av plan for Klima og Energi
Rullering av plan for Radøy bibliotek og fellesplan for Nordhordlandsbiblioteka
Reguleringsplanar
Områdereguleringsplan for Haukeland Søndre
Områdereguleringsplan for Austmarka sør
Områdereguleringsplan for Manger sentrum
Temaplanar
Fullføre Plan for kulturminne
Revidera plan for Atomberedskap
Revidera tiltaksplan ROS
Revidera plan for oppfølging etter opplæringslova
Revidera lokal rammeplan for barnehage
Revidera utviklingsplan for grunnskulen
Fullføre Bustadsosial handlingsplan
Revidera kulturplan
Fullføre plan for kulturminne
Temaplanar H/S
Gebyrregulativ
25
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
Framdriftsplan
Plannamn
2016
2017
Revisjon av kommuneplanen sitt arealplankart
X
X
Revisjon av kommuneplanen sine føresegner
X
X
Revisjon av kommuneplanen sin skildring
2018
2019
2020
X
Enkel revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel
X
Fullføre kommunedelplan for Bø
X
X
Planane for Radøy sør og Manger skal inn i revidert
kommuneplan.
X
X
X
Starte kommunedelplan for Helse og Omsorg
X
Revisjon av plan for trafikksikring
X
X
Revisjon av plan for Klima og Energi
X
X
Rullering av plan for Radøy bibliotek og fellesplan for
Nordhordlandsbiblioteka
X
Områdereguleringsplan for Haukeland Søndre
X
X
Områdereguleringsplan for Austmarka sør
X
X
Fullføre Plan for kulturminne
X
X
Revidera plan for Atomberedskap
X
Revidera tiltaksplan ROS
X
Revidera plan for oppfølging etter opplæringslova
X
Revidera lokal rammeplan for barnehage
X
Revidera utviklingsplan for grunnskulen
X
Fullføre Bustadsosial handlingsplan
X
Revidera kulturplan
X
X
Fullføre plan for kulturminne
X
X
Temaplanar H/S
X
X
X
X
Gebyrregulativ
X
X
X
X
X
X
Områderegulering Manger sentrum
26
Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020
VER 1 , framlegg til Planstrategi for Radøy kommune 2016 - 2020
19.08.2016
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
065/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Sveinung Kvamme
15/1065
16/10576
Budsjettregulering september 2016
Saksopplysingar:
Rådmannen legg med dette fram sak om regulering av budsjett for 2016, men vil samstundes varsla
at det vil koma ytterlegare ei regulering i løpet av 2016.
Skatteinngangen i 2016 har vore svak for Radøy sin del, og budsjettert skatteinngang må no
tilpassast faktisk inngang. Pr 31.7.2016 er skatteinngangen om lag kr 826.000 svakare enn på same
tid i fjor, ein svikt på 1,2%. På landsplan er det på same tidspunkt ein vekst i skatteinngangen 7,6%
for kommunane. For juli månad isolert var skatteinngangen for Radøy 3,3% svakare enn i fjor, medan
landet samla sett hadde ein auke på 5,4%.
I budsjettet for 2016 var det lagt til grunn ein skattevekst på 7,4%, i samsvar med KS sin
inntektsmodell.
Rådmannen legg no til grunn at den samla skatteinngangen vert om lag kr 10,871 mill svakare enn
budsjettert. Redusert skatteinngang fører til auka inntekstutjamning med om lag 10,792 mill. Netto
«tap» som følgje av svak skatteinngang vert såleis berre ca kr 79.000.
Ein prognose for renteinntekter og rentekostnader syner trong for nokre mindre justeringar.
Renteinntekter av startlån vert om lag kr 56.000 lågare enn budsjett. Renteinntekter av bankinnskot
vert derimot noko høgare enn føresett, om lag kr 250.000. Dette skuldast først og fremst eit forsiktig
anslag i opprinneleg budsjett.
Kommunalbanken har varsla ein auke på 0,15% i lånerenta frå 22.8.2016. Årsaka er at
pengemarknadsrenta har gått noko opp i den seinare tid. Estimert verknad på rentekostnaden for
2016 vert kr 75.000.
I samband med revidert nasjonalbudsjett i mai, fekk Radøy kommune tildelt kr 722.000 i
tiltaksmidlar, som skal nyttast til kommunale vedlikehaldsprosjekt. Midlane skal nyttast til kjøp av
tenester frå eksterne, og kan ikkje nyttast til tiltak utført av kommunalt tilsette. Tilsvarande midlar
vert løyvde til teknisk drift og forvaltning, og skal nyttast til tiltak som elles ikkje hadde vorte sett i
verk i 2016. Rådmannen får fullmakt til å justera budsjettet i samsvar med kvar midlane faktisk vert
nytta.
I juli vart det etablert asylmottak på Radøy, og som vertskommune for asylmottak, får Radøy
kommune vertskommunetilskot. Dette tilskotet skal dekka dei gjennomsnittlege kostnadene knytt til
det å ha eit mottak, ut frå storleiken på mottaket. Tilskotet skal setja kommunane i stand til å tilpassa
tenesteapparatet i tråd med oppgåvene som skal løysast. Røynsle frå andre kommunar med
asylmottak, er at kostnadene ved å ha mottak er like høge som tilskotet. I den grad det i periodar er
færre asylsøkjarar enn talet på plassar i mottaket, kan kostnadene vera lågare enn tilskotet.
For 2016 vert tilskotet kr 882.000, rekna ut frå eit basistilskot på om lag kr 608.000 pr år, og eit tilskot
pr plass på kr 9.335,- pr år. Mogelege ekstra tilskot til særlege grupper kjem utanom denne summen.
Heile tilskotet vert inntektsført som frie inntekter i skjema 1A.
Det er førebels vanskeleg å vurdera nøyaktig kva ekstra kostnader Radøy kommune vil få som følgje
av asylmottaket. Rådmannen rår difor til at helse og omsorg får løyvd 60% av pårekna kostnader,
oppvekst får 30% og drift og forvaltning 10%.
Radøy kommune har fått ekstra statstilskot til barnevernet sidan 2012. Fylkesmannen i Hordaland
har kontrollert tilskotet for 2015, og funne at Radøy kommune har fått for mykje tilskot i 2015. Dette
vert trekt tilbake i 2016, og vi vil såleis få om lag kr 40.000 mindre i statstilskot i 2016 enn
budsjettert. Budsjettet må difor justerast ned tilsvarande.
Kommunestyret har løyvd midlar til Kulturdagane 2016. Midlane er løyvd til Drift og forvaltning, men
det har også kome litt kostnader på Radøy musikk- og kulturskule, som ligg under oppvekst.
Rådmannen ber om at kr 5.000 vert flytta frå Drift og forvaltning til Oppvekst.
Dette gir følgjande forenkla skjema 1A og 1B
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Budsjett 2016 vert regulering i samsvar med følgjande forenkla skjema 1A og 1B:
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
066/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
15/148
16/10552
Etablering av nytt selskap for hamnesamarbeid i bergensregionen
og avvikling av dagens Bergen og Omland havnevesen (BOH)
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Kommunestyret i dei elleve medlemskommunane i BOH har gjort prinspippvedtak om at BOH skal
løysast opp under visse føresetnadar. Det er utarbeidd ein intensjonsavtale for eit nytt
hamneselskap, som etter planen skal vera operativt frå 1. januar 2017. På eit ordførarmøte
17.06.2016 vart «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Hamnevesen og etablering av
nytt regionalt hamnesamarbeid» signert av samtlege ordførarar.
Dei mest sentrale punkta i Intensjonsavtalen og vedtektene er:
·
·
·
·
·
Oppretta eit nytt hamneselskap i form av eit aksjeselskap.
Samtlege av dagens samarbeidskommunar vert eigarar med ulik eigardel, men der Bergen
kommune og omlandskommunane eig 50 % kvar av aksjane i selskapet.
Formålet med selskapet er å ivareta/samordna hamneoppgåver i eigarkommunane sitt
hamnefarvatn, i dette ligg å arbeida for å utvikla hamnene i regionen som attraktive hamner i
regional, nasjonal og internasjonal samanheng.
Ved selskapsetableringa vil det verta skote inn aksjekapital på MNOK 5 frå Bergen kommune
og til saman MNOK 5 frå omlandskommunane.
Selskapet vil bli tilført verdiar frå hamnekapitalen i Bergen kommune med MNOK 540. Ein
monaleg del av hamnekapitalen vil bli tilordna det nye selskapet i form av anleggsmidlar som
hamnerelaterte driftsmidlar og særeigne hamneeigedomar-/innretningar frå dagens BOH.
I denne saka er det lagt det opp til at kommunestyra delegerer til formannskapet å handtera alle
forhold knytt til avvikling av dagens BOH og etablering av eit nytt hamneselskap. Når det nye
selskapet er stifta, vert det lagt opp til at styret saman med den daglege leiinga, vert ansvarlege for
det vidare arbeidet med å få gjennomført dei formelle og praktiske oppgåvene tilknytta reetableringa
av hamneverksemda i det nye selskapet.
Det er lagt stor vekt på å få til ein samarbeidsmodell for det nye hamnesamarbeidet som alle
samarbeidskommunane venteleg kan slutta seg til. For den nedsette arbeidsgruppa har det vore
viktig å finna gode samarbeidsløysingar på tvers av kommunegrensene innanfor områda der dette er
naturleg og til det beste for innbyggarane, næringslivet og samfunnslivet elles.
Det vert stilt forventingar til at eit effektivt og velfungerande hamneselskap vil styrka regionen si
vidare utvikling og attraktivitet både når det gjeld busetnad, næringsliv og nyetableringar.
Selskapsvedtekter for det nye hamneselskapet
I tillegg til intensjonsavtalen er det blitt utarbeidd forslag til vedtekter for det nye selskapet, jf.
Vedlegg. Desse vedtektene er kortare og enklare enn dagens vedtekter i BOH, sidan aksjelova har
omfattande reglar som avklarar dei fleste forhold av verd, også forholdet mellom selskapsorgana.
Formålsparagrafen i selskapsvedtektene er også inntatt i intensjonsavtalen i sin heilskap, jf. nærmare
kommentarar i pkt. 4 – selskapet sitt formål.
Fordeling av eigarskap og innskoten aksjekapital:
Det nye hamneselskapet har 50 prosent A-aksjar og 50 prosent B-aksjar. Omlandskommunane skal
ha hand om A-aksjane og Bergen kommune skal eiga B-aksjane. Intensjonsavtalen legg opp til at både
Bergen kommune og omlandskommunane skal ha fire styremedlemer, og at Bergen kommune også
kan velja kven som skal vera styreleiar.
Den nedsette arbeidsgruppa har lagt følgjande vekting til grunn ved utrekninga av
omlandskommunane sin innbyrdes eigardel av A-aksjane i selskapet:
- 1/3 vekting etter felles basis
- 1/3 vekting knytt til folketal pr. mai 2016
- 1/3 vekting knytt til anløpsavgifter i 2012-2015
Kommune
Lindås
Fjell
Øygarden
Askøy
Os
Meland
Radøy
Sund
Austrheim
Fedje
Sum
% andel
anannandelamnandelandelandel
16
11
8
5
5
1
1
1
1
1
50
Det nye hamneselskapet vil få ein aksjekapital på i alt 10 millionar kroner, fordelt på like stor sum på
Bergen kommune og omlandskommunane. Radøy kommune har ein prosent av omlandskommunane
sine 50 andelar og må dermed inn med ein aksjekapital på 50.000 kroner.
Innløysing og oppløysing
I § 9 i selskapsvedtektene vert det slått fast dei einskilde aksjeeigarane sin rett til å gå ut av selskapet,
og korleis aksjeposten til ein eigarkommune som evt. vel å tre ut av selskapet skal handterast, jf. også
siste avsnitt under pkt. 5 - Aksjekapital og aksjeklasser. Merk at den einskilde eigarkommune, ved ei
eventuell oppløysing av selskapet, har rett til å kjøpa kaianlegg og annan fast infrastruktur som ligg i
eigen kommune, men til marknadspris. Denne føresegna har parallellar til dagens vedtekter i BOH,
nemleg § 15 Oppløsning.
Tilsette
I fleire ordførarmøte har det vore peikt på at det er viktig å ha stor merksemd knytt til å ta vare på
dei tilsette på ein trygg og god måte ved restruktureringa av hamnesamarbeidet i BOH.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
1. Radøy kommune godkjenner «Intensjonsavtalen av Bergen og Omland Havnevesen og etablering
av nytt regionalt hamnesamarbeid – datert 17.06.2016.
2. Formannskapet får fullmakt til å stifta det nye hamneselskapet saman med dei øvrige
samarbeidskommunane.
3. Formannskapet får fullmakt til å avvikla BOH når eit nytt selskap for den framtidige
hamneverksemda er etablert i samsvar med pkt 2.
4. Radøy kommune skyt inn aksjekapital kr 50.000 i det nye hamneselskapet.
Kjøp av aksjane skal førast i investeringsrekneskapen, og verdien vert ført i balansen som
anleggsmidlar.
Finansiering ved bruk av disposisjonsfond kr 50.000,-.
Vedtekter for
Havneselskapet AS
(org. nr. …)
(Stiftet [dato], sist endret [dato])
§1
Firmanavn
Selskapets firmanavn er Havneselskapet AS.
§2
Forretningskommune
Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune.
§3
Selskapets virksomhet
Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann.
Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og
internasjonal sammenheng.
Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og
fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre
transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig
ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet
virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes
hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for
selskapet.
Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder.
Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå
forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den
enkelte kommune.
Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor
selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan selskapet også delta som medeier i selskaper
og/eller som direkte medeier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige
og/eller private aktører.
§4
Aksjekapital og aksjer
Selskapets aksjekapital er NOK 10 000 000 fordelt på 10 000 aksjer, hver pålydende NOK 1 000.
§5
Vilkår for eierskap
Det er bare kommuner som kan eie aksjer i selskapet.
§6
Signatur
Selskapets firma tegnes av styrets leder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan tildele
prokura.
§7
Stemmerett og aksjeklasser
Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen, med mindre annet følger av aksjeloven eller
vedtektene.
Det er to aksjeklasser i selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B.
Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også
rett til å velge møteleder på generalforsamlingen.
Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også
rett til å velge hvem som skal være styreleder.
§8
Omsetningsbegrensninger. Nye aksjeeiere
Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksje er betinget av samtykke fra
selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om styresamtykke gjelder ikke økt
eierskap som følge av at kommuner slås sammen.
Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i selskapet.
Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av
aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i
Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende.
Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er
regulert i vedtektene.
§9
Innløsning og oppløsning
Enhver deltaker har rett til å tre ut av selskapet med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden foretas ved at
selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for
aksjene i selskapet.
Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i
vedtektene.
Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av selskapets aksjeklasser. Ved
oppløsning fordeles netto verdi av selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra
den enkelte deltakerkommune.
Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger
i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
067/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Monika Soltveit Gabrielli
16/1266
16/9300
Forlengig av sal- og skjenkeløyve 2016-2020
Saksopplysingar:
Alle sals- og skjenkeløyve for alkohol går ut 30. september i år. Løyve i perioden 30.juni til
30.september 2016 er gitt med heimel i alkohollova § 1-6, 7. ledd.
Tidlegare har lovverket krevd at kvart løyve skal vurderast på nytt etter ny søknadsrunde i kvar
kommunestyreperiode. Ei lovendring (alkohollova § 1-6, 3.ledd) frå 1. januar 2016 seier at det nye
kommunestyret no kan vedta at løyve gjevne av det gamle kommunestyret kan vidareførast utan at
sals- og skjenkestadane må søkja på nytt.
Radøy kommunestyre gjorde følgjande vedtak i sak 008/2016:
Sals- og skjenkestadane i Radøy får tilbod om å forlenga sals- og skjenkeløyve utan søknadsprosess.
Føremålet med lovendringa er å redusera meirarbeid og byråkrati. Kravet lova set til kommunestyret
er å ha ein gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen før løyva vert vidareførte. Det er lagt fram
forslag til forskrift om sal, skjenking og opningstider til dette møtet.
Det forlenga løyvet gjeld for fire nye år, og så er det opp til det nye kommunestyret om dei vil
forlenga løyvene eller ha ny søknadsrunde. Kravet vil også då vera ein gjennomgang av
alkoholpolitikken av det same kommunestyret som vidarefører løyva (alkohollova § 1-6, 4.ledd).
Formålsparagrafen i alkohollova seier at lova har som føremål å avgrense dei samfunnsmessige og
individuelle skadane som følgje av alkoholbruk. Lova siktar mot å avgrensa alkoholforbruket.
Eit løyvevedtak er ei skjønnsmessig avgjerd. Det kan bl.a. leggast vekt på tal sals- og skjenkestader,
staden sin karakter, plassering, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske
omsyn, omsynet til nærmiljøet, og om søkjar er eigna til å ha løyve.
Det er likevel ein del formelle krav til handsaminga. Kommunen har ikkje høve til å knyte andre vilkår
til løyvet enn det som følgjer direkte av loverket.
I medhald til § 1-7 i alkohollova er det bede om uttale frå politiet, sosialmynde og skatte- og
avgiftstyresmaktene. Uttale frå skattestyresmaktene inneheldt nokre merknader, men ikkje
kommentarar som påverkar om ein er skikka til å forvalta sals- og skjenkeløyvet. Politiet har ingen
merknader til nokon av løyvehavarane og NAV Radøy har ikkje kome med uttale pr. 29. juli 2016.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
I medhald av alkohollova §§ 1-4b, 1-6, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 forlenger kommunestyret
skjenkeløyva som vart gjevne i førre kommunestyreperiode. Vilkår og spesifikasjonar er gjevne her:
Bøvågen øl og vinstue (org.nr. 994548948):
1. Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk.
2. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
3. Skjenkeløyvet gjeld i bygg på gnr. 24 , bnr. 295 for innandørs lokale på omlag 150m2,
og for uteservering på terrasse (omlag 85 m2) i tilknyting til nemnde lokale.
4. Som skjenkestyrar vert godkjent Øystein Rikstad med Jostein Rikstad og Svein Rikstad
som stedfortredarar.
5. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida.
8. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei
kvar tid føreliggja.
Radøystova (org. nr. 983984649):
Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk.
Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
Løyvet gjeld for selskapslokale på ca. 130 m2 og for uteareal på ca. 120 m2.
Løyvet gjeld for slutta selskap, der matservering er ein del av programmet.
Som skjenkestyrar vert godkjent Janne Pletten med Arve Gjellesvik som stedfortredar.
Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
7. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
8. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida.
9. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei
kvar tid føreliggja.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Kvalheim Fritidssenter AS (org. nr. 05056318064)
1. Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk.
2. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
3. Skjenkeløyvet gjeld for innandørs lokale på 160 m2, og for uteservering på terrasse
(140 m2).
4. Som skjenkestyrar vert godkjent Anne-Sophie Lindahl med Pawel Targonski som
stedfortredar.
5. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida.
8. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei
kvar tid føreliggja.
I medhald av alkohollova §§ 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1 2. ledd og 3-7 forlenger kommunestyret
salsløyva som vart gjevne i førre kommunestyreperiode. Vilkår og spesifikasjonar er gjevne her:
Coop Hordaland (org. nr. 982594421)
Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol.
Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
Løyvet gjeld på utsalstaden Coop Ekstra, Manger.
Styrar for løyvet er Bjarne A. Larsen med Kjersti Kartveit som stedfortredar.
Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet.
1.
2.
3.
4.
5.
Bunnpris Austmarka AS (org. nr. 915159508)
Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol.
Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
Løyvet gjeld på utsalstaden Bunnpris Austmarka AS.
Styrar for løyvet er Christian Næss med May Sissel Hospdal som stedfortredar.
Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet.
1.
2.
3.
4.
5.
Tore Nesse AS/Rema 1000 (org. nr. 980017206)
Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol.
Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
Løyvet gjeld på utsalstaden Rema 1000, Manger.
Styrar for løyvet er Tore Lie Nesse med Evy Borge som stedfortredar.
Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet.
1.
2.
3.
4.
5.
Bøvågen Mat AS (org. nr. 985297908)
Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol.
Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
Løyvet gjeld på utsalstaden Bøvågen Mat AS.
Styrar for løyvet er Frode Myking med Kari Valdersnes Marøy som stedfortredar.
Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet.
1.
2.
3.
4.
5.
Sletta Handel As (org. nr. 960412192)
Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol.
Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020.
Løyvet gjeld på utsalstaden Sletta handel As.
Styrar for løyvet er Vibece Pletten Aasgard med Claus Pletten som stedfortredar.
Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert
følgte.
6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast.
7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet.
1.
2.
3.
4.
5.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
068/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Monika Soltveit Gabrielli
16/224
16/9294
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
Saksopplysingar:
Saka er utsett frå kommunestyremøtet 15. juni i år, og skal handsamas på nytt av formannskap og
kommunestyre.
Årsaka til utsetjinga er uavklara spørsmål knytt til konsekvensar for uteservering. Rådmannen har
gjort ei ny vurdering av saka, og for å sikra at gjeldande praksis og interesser vert ivareteke vert
punkt 3.c i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke endra slik at dette
punktet no er:
Skjenking utandørs følgjer som hovudregel den generelle skjenketida. Dersom tilhøva på staden
tilseier det, vil skjenketida for uteservering kunna innskrenkast.
Dette vil vera i tråd med følgjande tidlegare vedtak:
KS-038/05 Vedtak:
Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1. juli
2005.
KS-006/11 VEDTAK:
Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode fram til
30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning dersom ikkje
erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vert vedteke slik den ligg føre.
Vedlegg:
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
Saksdokument frå formannskap og kommunestyret juni
Skjenketider i Radøy kommune mellombels
Søknad om utvida skjenketid på terasse - Kvalheim Fritidsenter AS
Forskrift om sal, skjenking og
opningstider for alkoholhaldig drikke
1. Bevillingsperiode
Det er ikkje naudsynt å søkje om fornying av innvilga sals- og skjenkeløyve i Radøy
kommune, jf. alkohollova § 1-6, 3. ledd.
2. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk (gruppe 1 - høgst 4,7 volumprosent)
a. Sal og utlevering kan skje frå kl. 08.00 til kl. 20.00 på kvardagar.
b. Dagar før søn- og helgedagar unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal
og utlevering skje frå kl. 08.00 til kl. 18.00.
c. Sal og utlevering påske-, pinse- og nyttårsaftan kan skje mellom kl. 08.00 og
16.00.
d. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk skal ikkje skje på søn- og helgedagar,
1. og 17. mai vedteke ved lov, jf. alkohollova § 3-7 tredje ledd.
e. Det er ikkje tillate med sal og utlevering av alkoholhaldige drikkevarer på
julafta.
3. Alminnelege skjenkevedtekter
a. Skjenketida for øl og vin (under 22 volumprosent) er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 –
med unnatak av søn- og helgedagar då skjenketida er frå kl. 12.00. På
fredagar og lørdagar og på kvardagar før helgedagar er skjenketida for øl og
vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00.
b. Skjenketida for brennevin (mellom 22 og 60 volumprosent) er frå kl. 13.00 til
kl. 24.00. På fredagar og lørdagar og kvardagar før helgedagar er skjenketida
for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00.
c. Skjenking utandørs følgjer som hovudregel den generelle skjenketida. Dersom
tilhøva på staden tilseier det, vil skjenketida for uteservering kunna
innskrenkast.
d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin
frå kl. 09.00 til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til
maks. kl. 02.00 med opningstid til maks. kl. 02.30.
4. Opningstider
Opningstid er ein halv time lengre enn skjenketida.
5. Konsum av skjenkt alkohol
Konsum av skjenkt alkoholhaldig drikk må opphøyra seinast 30 minuttar etter utløp
av skjenketida.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
Utval
Type
Dato
053/2016
Formannskapet i Radøy
PS
01.06.2016
031/2016
Kommunestyret i Radøy
PS
15.06.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Monika Soltveit Gabrielli
16/224
16/6930
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Alkoholpolitiske retningsliner vart sist vedteke i Ruspolitisk handligsplan sak 23/11.
I kommunestyremøtet 3. mars 2016 vart det i sak 008/2016 gjort vedtak om at sals- og
skjenkestadane i Radøy får tilbod om å forlenga sals- og skjenkeløyve utan søknadsprosess.
I saksutgreiinga frå møtet stod det at:
«Det er frå 1.1.2016 gjort endringar i alkohollova som seier at ein kan vika unna frå hovudregelen
(alkohollova § 1-7, tredje ledd), dersom vilkår er oppfylt. Vilkåret er at noverande kommunestyre må
ha vedteke alkoholpolitiske retningsliner (alkohollova §1-7, fjerde ledd). Retningslinjene vil bli lagt
fram for kommunestyret i juni».
På bakgrunn av dette må alkoholpolitiske retningsliner bli vedtekne før ein kan gjera endeleg vedtak
om forlenging av skjenkeløyve for kvar einskild sals- og skjenkestad.
Forslag til retningsliner vert lagt fram i forskrifts form.
Punkta i framlegg til forskrift er identiske med vedtak frå kommunestyret 29. juni 2004 og
retningslinjene i Ruspolitisk handlingsplan, med tre endringar:
Punkt 1 om bevillingsperiode i tråd med vedtak i kommunestyret 3. mars 2016.
Punkt 2c er lagt inn som eit tillegg fordi dette ikkje stod eksplisitt i planen frå før. Det er praktisert
opningstid til kl. 16.00 på desse dagane, og dette vert no fastsett i retningslinene.
Punkt 2d: Her er delar av setninga teke vekk fordi alkohollova § 3-7 tredje ledd er endra på
tilsvarande måte. Følgjande er teke vekk: «(…) og på røystedagen for stortingsval, fylkestingsval,
kommunestyreval og folkerøysting vedteke ved lov, jf. alkohollova § 3-7 tredje ledd».
Rådmannen legg fram forslag om retningsliner som ei forskrift, med heimel i følgjande lovparagrafar:
LOV-1989-06-02-27-§3-7, LOV-1989-06-02-27-§4-4, LOV-1997-06-13-55-§15
Prosesskrav ved fastsetting av forskrift
Prosesskrava følgjer av forvaltningslova kapittel VII.
Krav til utgreiing, førehandsvarsling og uttalerett følgjer av forvaltningslova § 37:
«Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper
som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning
til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få
saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.»
Vidare følgjer det krav til kunngjering etter forvaltningslova § 38c. Når det ligg føre vedtak i
kommunestyret må vedtaket kunngjerast i lokalavis og på eiga heimeside, eventuelt også i Norsk
Lovtidende. Kunngjeringa må minimum innehalda kort omtale av forskrifta med opplysningar om
kvar forskrifta er å finna, jf. forvaltningslova § 38(2).
Forskrifta vart i formannskapssak 036/2016 vedteke lagt ut til offentleg ettersyn med frist den 9. mai
2016. Kunngjering i avisa Strilen, på nettsidene til Radøy kommune og på kommunen si facebookside.
Det kom ikkje inn forslag eller merknadar til forskrifta.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vert vedteke slik den ligg føre.
Formannskapet i Radøy - 053/2016
FS - handsaming:
Else Marie Skartveit Dale (KrF) meiner det må forplikta å vera barne- og ungdomskommune, og ho
ønskjer å gje ei handsrekking til dei unge som slit med alkohol i heimen og som kvir seg til jul.
Skartveit Dale kom med følgjande framlegg:
I punkt 2c vert "jule-" stroken frå opplistinga.
Ho sette fram følgjande tilleggsframlegg som punkt 2e i forskrifta:
Det er ikkje tillate med sal og utlevering av alkoholhaldige drikkevarer på julafta.
Kenneth Murberg (H) retta fokus mot ein mogleg samanheng mellom ruskjøring på dagtid og tidleg
opningstid for sal av alkoholhaldige drikkevarer i butikkane. Alkohollova opnar for at det på
kvardagane kan seljast alkohol i butikkane mellom kl. 08.00-18.00 på kvardagar. Murberg ønskjer ei
vurdering frå lensmannen i Nordhordland om det er nokon med alkoholproblem som kjøper alkohol
tidleg, og at desse kan tenkjast å kjøra i ruspåvirka tilstand og skapa utrygge situasjonar for t.d.
skuleborn på veg heim. Han reiste spørsmål om det kan vera ein tanke å innskrenka salstida om
morgonen til t.d. kl. 09.00.
Formannskapet ba ordføraren følgja opp denne problemstillinga overfor lensmannen i
Nordhordland.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med Else Marie Skartveit Dale
(KrF) sitt framlegg sett fram i møtet.
FS - vedtak:
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vert vedteke slik den ligg føre,
med følgjande endring:
I punkt 2c vert "jule-" stroken frå opplistinga.
Det er ikkje tillate med sal og utlevering av alkoholhaldige drikkevarer på julafta.
Kommunestyret i Radøy - 031/2016
KS - handsaming:
Else Marie Skartveit Dale (KrF) meiner det gir ein viktig signaleffekt å gjera vedtak om ikkje å selja
eller levera ut alkoholhaldige varer på julafta. Ho meiner også det forpliktar Radøy som barne- og
ungdomskommune å stå på dei svakaste si side.
Frode Hervik (H) ser ingen ruspolitiske omsyn i å stoppa omsetnaden på julafta, og Lena Bø Nilsen
(Frp) fryktar at eit slikt vedtak faktisk kan føra til meir hamstring og skapa større problem i heimane.
David Pletten Aasgard (KrF) sette fram følgjande framlegg:
Opningstida for alkoholsal i butikk vert sett til kl. 10.00.
Henning Haugland (H) viste til situasjonen for puben på Bø, som praktiserer skjenketid på terassen
fram til kl. 02.00, som for resten av lokalet. I forskrifta er alkoholservering for uteservering sett til kl.
23.00.
Haugland kom med følgjande framlegg:
Skjenketida på terrassen vert den same som resten av publokalet til kl. 02.00.
Det vart ei drøfting rundt servering på terassen på puben på Bø, og det vart vist til at dette
”uteområdet” tidlegare er vedteke som ein del av det samla arealet for puben.
Leif Taule (Sp) meiner det tidlegare er gjort vedtak om skjenketider som ikkje er fanga opp i framlegg
til ny forskrift.
Thomas Rikstad (H) konkluderte med at det er ein del usikre moment i saka.
Rikstad sette difor fram følgjande framlegg:
Saka vert utsett.
Kommunestyret vedtok samrøystes utsetjingsframlegget frå Thomas Rikstad (H).
KS - vedtak:
Saka vert utsett.
Vedlegg:
Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke
RADØY KOMMUNE
Sakspapir
Styre, utval, komite m.m.
Kommunestyret
Formannskapet
SAKSGANG
Møtedato
17.02.2011
03.02.2011
Avgjerslemynde: Kommunestyret
Sakshandsamar: Leif Taule
Saksnr
006/11
015/11
Arkiv: K2-U63
Objekt:
Saksansv.
LTA
LTA
Arkivsaknr
11/61
SKJENKETIDER I RADØY KOMMUNE
Dokumentliste/vedlegg:
Nr T Dok. dato Avsendar/Mottakar
1
I
26.01.2011
Bøvågen øl og vinstue AS
Tittel
Søknad om utvida skjenketider for utandørs
skjenking
Saksutgreiing:
Radøy kommunestyre handsama i møte 29.06.2004, sak 046/04, sak om skjenketider i Radøy
kommune, og det vart gjort slikt vedtak:
”Radøy kommune innfører frå 1. juli 2004 følgjande retningslinjer for skjenketider:
a. Skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar
då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar og lørdagar og på kvardagar før helgedagar
er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00.
b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar og lørdagar og
kvardagar før helgedagar er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00.
c. For uteservering, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til kl. 23.00. For uteserveringar
som har løyve til skjenking av brennevin, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl.
23.00
d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00
til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med
opningstid til maks. kl. 02.30:”
Radøy kommune har mottatt søknad frå Bøvågen øl og vinstue om å få utvida skjenketidene
utandørs på terrassen. Med gjeldande vedtak for skjenketider i Radøy, må uteserveringa
stengjast kl. 23.00. Dette inneber store utfordringar for verksemda m.a. med ekstra vakthald
og forklaringsproblem overfor kundane, og dei ynskjer difor at det er same skjenketider både
ute og inne. Dei peikar på at terrassen er bygt med sikte med havutsikt, og oppført med støyhemmande rekkverk, tjukkare veggar og vindauge for å ta omsyn til omgjevnadane (naboar)
noko som verksemda brukte ein god del pengar på for at uteservering skulle vera eit tilbod til
kundane. Verksemda peikar også på at det er god avstand til naboar og meiner at støynivået er
minimalt sjølv på dagar med gode besøkstal.
Saka er sendt politiet og NAV til uttale. Uttale frå politiet følgjer vedlagt.
Rådmannen har forståing for problemstillingane som vert tatt opp i søknaden frå Bøvågen øl
og vinstue, og ser det slik at ein bør prøva ut ei ordning med same skjenketider både inne og
ute. Med dei skjenkeløyve som er tildelt pr. i dag, ser ikkje rådmannen dei store utfordringane
med ei slik endring i skjenketidene – men det kan gjerne vera ei prøveordning ut noverande
løyveperiode dvs. fram til 30.06.2012. Ein vil då få erfaring med nye utandørs skjenketider
ein periode og saka kan såleis vurderast på ny ved tildeling av nye løyve for ny løyveperiode.
I tillegg til problemstillinga kring utandørs skjenketider, ser rådmannen trong for ei
presisering i pkt. 2 og 3 slik at ”store” utedagar i jule- og påskehelga, samt 1. og 17. mai kjem
med på lik linje med fredagar og lørdagar. Det viser seg at verksemdene ofte søkjer om utvida
skjenketid for enkelthøve for ein del av desse dagane.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune innfører følgjande retningslinjer for skjenketider:
a. Skjenketida for øl og vin er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar
då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og
offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1.
og 17. mai, er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00.
b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før
helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag,
1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00.
c. Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode
fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning
dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna.
d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00
til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med
opningstid til maks. kl. 02.30.
03.02.2011 FORMANNSKAPET
Grethe Lunde (KrF) gjorde framlegg om at det ikkje vert gjort endringar i pkt. c, dvs. at ein
held på noverande reglar for utandørs skjenking.
Formannskapet rådde samrøystes kommunestyret til å vedta pkt. a, b og d i rådmannen sitt
framlegg til vedtak. Pkt. c vart tilrådd med 6 mot 1 røyst (KrF)
FS-015/11 VEDTAK:
Radøy kommune innfører følgjande retningslinjer for skjenketider:
a. Skjenketida for øl og vin er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar
då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og
offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1.
og 17. mai, er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00.
b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før
helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag,
1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00.
c. Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode
fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning
dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna.
d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00
til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med
opningstid til maks. kl. 02.30.
17.02.2011 K OMMUNESTYRET
Grethe Lunde (KrF) gjorde framlegg om at det ikkje vert gjort endringar i gjeldande
retningslinjer for skjenketider i Radøy kommune.
Kommunestyret vedtok formannskapstilrådinga med 21 mot 4 røyster (2KrF, Skjelvik og
Borgund)
KS-006/11 VEDTAK:
Radøy kommune innfører følgjande retningslinjer for skjenketider:
a. Skjenketida for øl og vin er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar
då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og
offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1.
og 17. mai, er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00.
b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før
helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag,
1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00.
c. Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode
fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning
dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna.
d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00
til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med
opningstid til maks. kl. 02.30.
RADØY KOMMUNE
Sakspapir
Styre, utval, komite m.m.
Formannskapet
Kommunestyret
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
SAKSGANG
Møtedato
07.03.2005
31.03.2005
27.04.2005
16.06.2005
30.06.2005
Avgjerslemynde: Kommunestyret
Sakshandsamar: Leif Taule
Saksnr
040/05
019/05
063/05
102/05
038/05
Arkiv: K2-U63
Objekt:
Saksansv.
LTA
LTA
LTA
LTA
LTA
Arkivsaknr
2005000026
SØKNAD OM UTVIDA SKJENKETID PÅ TERRASSE - KVALHEIM
FRITIDSENTER AS
Dokumentliste:
Nr T Dok. dato
Avsendar/Mottakar
12
I
23.05.2005 Kvalheim Fritidsenter AS
13
U
15
I
24.05.2005 Lensmannen i Radøy;
Sosialtenesta i Radøy
27.05.2005 Lensmannen i Radøy
Tittel
Søknad om permanent utvida
skjenketid på terrasse
Søknad om utvida skjenketid på
terrasse
Vedr søknad om utvida skjenketid
Vedlegg i saka: (Dok. 12)
Saksutgreiing:
Kvalheim Fritid AS søkjer om permanent utviding av skjenketid på terrasse. Dette med
bakgrunn i erfaring som er gjort sidan dei opna serverings-/skjenkestaden i mai månad.
Grunngjevinga kjem fram av vedlagte skriv (dok. 12).
Lensmannen har ikkje merknader til søknaden.
Vurdering
Rådmannen har ikkje særlege merknader til grunngjevingane frå søkjar og ser på desse som
relevante. Skjenkelokala m/terrasse for søkjar ligg klart til rette for at det bør kunne vera same
skjenketider inne som ute, og terrassen er godt skjerma og ligg elles godt skjerma i forhold til
omgjevnadene. Rådmannen vil difor rår til at skjenketidene vert dei same både inne og
utandørs for denne skjenkestaden. Vi viser elles til at Lindås kommune for tida også drøftar
skjenketidene utandørs der ein vurderer desse opp mot reglane som gjeld i Bergen kommune.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1.
juli 2005.
16.06.2005 FORMANNSKAPET
Formannskapet rådde med 6 mot 1 røyst (KrF) kommunestyret til å vedta rådmannen sitt
framlegg til vedtak.
FS-102/05 VEDTAK:
Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1.
juli 2005.
30.06.2005 KOMMUNESTYRET
Kommunestyret vedtok formannskapstilrådinga med 22 mot 3 røyster. (KrF og Skjelvik)
KS-038/05 VEDTAK:
Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1.
juli 2005.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
069/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Jarle Landås
16/1443
16/10535
Delegering av mynde til å forhandla løn
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Løn for rådmann og kommunalsjefane vert justert ved lokal lønsforhandling.
I Reglement for formannskap pkt. 3.6 er formannskapet eller oppnemnt utval av medlemmar
tingingsutval for lønsforhandlingar gjeldande rådmann. Etter endring av administrativ organisering til
kommunalsjefstruktur har praksis vore at ordførar og to medlemmar av formannskapet i tillegg til å
forhandla løn til rådmannen, også har forhandla løn for kommunalsjefane. Formannskapet har
tidlegare drøfta saka og kome til at det er formålstenleg at det er rådmannen som gjennomfører
lønsforhandling også når det gjeld kommunalsjefane, i tillegg til alle andre arbeidstakarar i Radøy
kommune.
Nytt politisk reglement vil bli vedteken i haust, men for å tilrettelega og gjennomføra prosessen er
det viktig med ei rask avklaring av ansvarsforholda for lønsoppgjeret 2016.
Vurdering
Rådmannen er leiar for den administrative organisasjonen i Radøy kommune og er den som fastset
løn og har lønsforhandlingar med samtlege, med unntak av kommunalsjefnåvået.
Det er rådmannen som er overordna kommunalsjefane og har kunnskap om oppgåver,
arbeidsutføring og samanlikningsgrunnlag til bruk i lønsfastsettinga. Eit argument har vore at
kommunalsjefane er tett på rådmannen, men dette gjeld også andre i organisasjonen og det er ikkje
erfart at dette har vore noko utfordrande i prosessen eller utslagsgivande for resultatet.
Rådmannen kan ikkje sjå at at det er særleg tungtvegande grunnar til at løn for kommunalsjefane bør
forhandlast av det politiske nivå. Rådmannen er einig i vurderinga som tidlegare er gjort av politisk
nivå og dei signal som er gitt i saka.
Konklusjon
Mandat for rådmannen til å forhandla løn med kommunalsjefane bør avklarast slik at dette gjeld for
frå og med årets lønsoppgjer.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet gjer rådmannen mynde til å forhandla løn med kommunalsjefane gjeldande frå
inneverande års oppgjer.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
070/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Bente Kopperdal Hervik
16/991
16/10459
Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Radøy kommune fordeler kvart år kulturmidlar til lag og organisasjonar og ulike kulturtiltak i
kommunen. Retningslinene som ligg til grunn for desse tildelingane vart vedtatt i formannskapet 15.
juni 2000 (sak 55/00) og er på mange måtar utdaterte no. Rådmannen har laga utkast til nye
retningsliner, i tråd med Kulturplan for Radøy kommune 2011-2020.
Formannskapet vedtok i møte 1. juni 2016 å leggja utkast til nye retningsliner for tildeling av
kulturmidlar ut på høyring med frist 15. august. Det kom inn fem innspel til utkastet. Nedanfor vert
desse gått gjennom og kommentert.
Om dei nye retningslinene vert vedteke slik dei ligg føre, må det også gjerast ei fordeling i dei
midlane som vart sett av i budsjettet for 2016 til driftsmidlar til lag og organisasjonar mellom
tilskotstype 1 «driftsmidlar» og tilskotstype 2 «tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og anlegg» (ny). Denne omfordelinga bør gjerast i samband med at nye retningsliner for kulturmidlar
vert vedtatt, slik at fordelinga er klar til søknadsrunden i haust.
Vurdering
For utgreiing om dei viktigaste endringane i høve til dei noverande retningslinene, sjå saksframlegget
til møte i formannskapet 1. juni 2016 (vedlagt), der utkast til retningsliner vart lagt ut på høyring.
Høyringsinnspel til utkastet:
1. Eldrerådet
Forslag til retningslinjer er i stor grad i tråd med eldrerådet sine ønskjer. Rådet har hatt
ei drøfting kring tilskotsendringa til RUFY. Det faste tilskotet til RUFY på 10 000,- er teke
vekk i forslaget, og laget må då søkja på lik linje med andre lag. Det vil sei at tilskotet
ikkje skal dekkja meir enn 50% av driftsutgiftene. Dermed vil dette tilbodet få heilt andre
økonomiske rammer, noko ein ser på som uheldig fordi dette er ei gruppe som har få
fritidsaktivitetar utanom dette tilbodet og ein ser faren for at tilbodet vil falla vekk.
Eldrerådet ønskjer at tilskot til RUFY på kroner 10 000 vert vidareført. Subisidiert ønskjer
eldrerådet at kommunen overtar driftsutgiftene til lokalet.
Rådmannen sin kommentar:
Rådmannen meiner det er svært viktig at personar med nedsett funksjonsevne har eit
allsidig og godt aktivitetstilbod. Aktivitetar som femnar om menneske med nedsett
funksjonsevne er difor eit av dei område som er sagt skal prioriterast ved tildeling av
kulturmidlar. Det er i tillegg sagt at tal på medlemer busett i Radøy kommune,
aktivitetsnivå og driftsutgifter- og intekter skal vektleggjast, og at medlemskontigent skal
telja positivt når det gjeld tildeling av driftsmidlar.
Rufy er ein etablert fritidsklubb med eit nokså høgt aktivitetsnivå, og eitt av få faste
aktivitetstilbod for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunen. I 2015 hadde
Rufy heile 37 medlemsmøte og i tillegg ein tur og ei juleavslutning. Eit slikt aktivitetsnivå
viser sjølvsagt att i rekneskapen, og i fjor ser me at Rufy hadde driftsutgifter på vel
22 000 kroner. Då er ikkje utgiftene til innkjøp av mat tatt med. Med dei nye
retningslinene kan Rufy såleis få meir enn 10 000 kroner i kulturmidlar, dersom
aktivitetsnivået vert halde oppe. Forslaget om å gje Rufy eit fast tilskot på kr 10 000 kan
såleis slå negativt ut laget samanlikna med forslaget i dei nye retningslinene for
kulturmidlar.
Ved å setja av 10 000 kroner fast til eit lag kan ein risikera at eit lag får fast tilskot jamvel
om aktivitetsnivået og driftsutgiftene fell til eit minimum, og at høgare aktivitetsnivå
ikkje gjev utteljing på storleiken på tilskotet. Rådmannen meiner dette er uheldig.
I noverande retningsliner for kulturmidlar frå 2000 var det sett av 10 000 kroner til lag for
funksjonshemma. Denne summen har stått fast sidan då, medan summen som vert
fordelt mellom dei andre laga har auka monaleg. Dette viser også korleis ein fast sum i
retningslinene kan slå negativt for laget.
Om Rufy held oppe aktivitetsnivået og synleggjer alle utgiftene i rekneskapen, vil dei nye
retningslinene kunna gje Rufy meir kulturmidlar enn det dei får i dag. Rådmannen
innstiller difor på at det ikkje vert sett av ein fast sum til fritidsklubben Rufy.
2. Radøy idrettslag
Radøy idrettslag ser positivt på at retningslinene vert gått gjennom og rydda i. Norges
Idrettsforbund vedtok på Idrettstinget i juni 2015 mellom anna at rapporterings- og
søknadsfristar for idrettslaga skulle samlast. Frist for avvikling av årsmøte i idrettslaga vart
sett til 31.mars, og fristen for rapportering av medlemsopplysningar (idrettsregistreringa)
vart sett til 30.april.Med utgangspunkt i dette vil Radøy idrettslag gjera framlegg om at
fristen for søknad om driftsmidlar til Radøy kommune vert sett til 30.april.
Rådmannen sin kommentar:
Rådmannen kan ikkje sjå at det er problematisk at søknadsfristen vert forskyve frå 15.
mars til 30. april. På informasjonsmøtet for lag og organisasjonar var det fleire lag som
ynskte å få kulturmidlane utbetalt i første halvdel av året. Også med søknadsfrist 30. april
vil laga få utbetalt midlar før sommaren.
3. Radøy idrettsråd
Radøy idrettsråd har tilsvarande tilbakemelding som Radøy idrettslag, og ynskjer at fristen for å
søkja kulturmidlar vert sett til 30. april.
Rådmannen sin kommentar:
Sjå under Radøy idrettslag.
4. Kyrhovden velforening
Ingen forslag til endringar
5. Radøy musikkråd
Musikkrådet meiner det er positivt at det kjem nye retningsliner for tildeling av
kulturmidlar, og stiller seg derfor bak dei forslag til endringar som er foreslått.
Musikkrådet ser at foredelingen mellom idrett og musikk er uendra. Me kunne tenkt oss
ein fordelingsnøkkel der forskjellen vert utjevna. Ellers er det positivt at inntil 10% av
tilskot til andre lag og organisasjonar no kan gjerast tilgjengelig for lag innan idrett eller
musikk dersom det skulle være aktuelt.
Rådmannen sin kommentar:
Fordelingsnøkkelen der idrett får 45 % og song og musikk får 35 % har stått fast sidan
2000. Bakgrunnen for at idretten vert tilgodesett med meir enn song og musikk er at
talet på medlemmer er langt høgare og aktivitetetsnivået samla sett er høgare. Av dei
laga som søkte og fekk kulturmidlar i Radøy kommune i 2014 var det 949 medlemer i
idrettslaga (744 born og 205 vaksne) og innan song og musikk 206 medlemer (143 born
og 63 vaksne). Manger musikklag er ikkje tatt med i dette talet, då dei får midlar utanfor
den potten som vert fordelt mellom laga.
Rådmannen er klar over at utgiftsnivået særleg til korpsa er høgt, og særleg om ein ser
det i samanheng med tal på medlemer. Rådmannen meiner likevel det er rett at idretten
får ein større andel enn song og musikk då forskjellen i tal på medlemer er så stor.
Fordeling av midlar mellom dei ulike tilskotstypane i 2016
I forslaget til nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar som ligg føre, er det lagt inn fleire nye
tilskotstypar. Dei fleste av desse er foreslått i verksett frå 2017. Om dei nye retningslinene vert
vedteke slik dei ligg føre må det difor gjerast ei omfordeling i dei midlane som vart sett av i
budsjettet for 2016 til kulturmidlar mellom tilskotstype 1 «driftsmidlar» og tilskotstype 2 «tilskot til
mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg» (ny).
Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg er tenkt til mindre tilskot til investeringar i
eigne kulturbygg og -anlegg og kjøp av utstyr og materiell til eigne kulturbygg og -anlegg. Ved å gjera
det på denne måten kan ein støtta opp om dei laga som ynskjer å vidareutvikla bygga dei forvaltar og
gje meir midlar når det trengs, i staden for å fordela det flatt utover som driftsmidlar.
Rådmannen er usikker på korleis denne endringa i retningsliner for kulturmidlar vil slå ut på
søknadsmengden, og om fleire lag vil søkja om midlar til mindre investeringar. For å ikkje tappa
driftsmidlar frå dei andre laga, foreslår rådmannen difor å setja av ein sum som om lag tilsvarar det
som vart fordelt til grendalag og andre som forvaltar grendahus og liknande i fordelinga av
kulturmidlar for 2015.
Rådmannen foreslår difor at dei 375 000 kroner som var sett av i budsjettet til driftsmidlar til lag og
organisasjonar i 2016 vert fordelt slik:
1. 360 000 kroner til driftsmidlar (tilskotstype 1)
2. 15 000 kroner til tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg (tilskotstype 2).
Konklusjon
Rådmannen tar innspelet frå Radøy idrettslag og Radøy idrettsråd til følgje, og endrar utkast til
retningsliner for kulturmidlar i tråd med dette.
Rådmannen foreslår at dei 375 000 kroner som var sett av til driftsmidlar til lag og organisasjonar i
2016 vert fordelt slik: 360 000 kroner til driftsmidlar (tilskotstype 1) og 15 000 kroner til tilskot til
mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg (tilskotstype 2).
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Utkast til retningsliner for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune vert vedtatt slik det ligg føre.
Løyvinga på 375 000 kroner til driftsmidlar til lag og organisasjonar i budsjettet for 2016 vert
omfordelt slik: 360 000 kroner til driftsmidlar til lag og organisasjonar og 15 000 til tilskot til mindre
investeringar i kulturbygg og -anlegg.
Vedlegg:
Retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune_ny versjon – etter høyring
Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar - saksframlegg til møte 1. juni 2016
Uttale frå Radøy idrettslag
Uttale frå Radøy idrettsråd
Uttale frå Kyrhovden vel
Uttale frå Radøy musikkråd
Uttale frå Radøy eldreråd
Noverande retningsliner kulturmidlar
Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar
Utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune
1. Kulturmidlar
Kulturmidlar er midlar Radøy kommune set av i kommunebudsjettet kvart år til utvikling
av kulturfeltet i kommunen. Rammene vert fastsett i årsbudsjettet og vil variera frå år til
år.
2. Kven kan få tilskot?
Kommunale kulturmidlar kan gjevast til lag, foreiningar og organisasjonar som har sitt
virke i Radøy kommune. Regionale organisasjonar og fylkesorganisasjonar kan få tilskot
dersom midlane vert øyremerkt verksemd i Radøy kommune, og det ikkje finst lag i
kommunen som ivaretar denne aktiviteten. Det er då ein føresetnad at organisasjonen
har medlemer som er busette i Radøy kommune.
Har ei foreining/organisasjon i kommunen sjølvstendige under-/særgrupper, vert det
berre gitt tilskot etter søknad frå hovudlag. Alle søknader som gjeld undergrupper må
koordinerast i éin søknad.
I tillegg til lag og organisasjonar, kan det gjevast støtte til utøvarar på nasjonalt og
internasjonalt nivå.
Følgjande kan ikkje få støtte:
-
Støtteforeiningar
Politiske parti
Organisasjonar som har som viktig del av verksemda å samla inn midlar til andre
føremål
Organisasjonar som primært ivaretar medlemane sine yrkes- og økonomiske
interesser
Pasientorganisasjonar
Organisasjonar som ikkje er opne for alle i målgruppa
Kommersielle føretak
Kommunale, fylkeskommunale eller statlege institusjonar/anlegg
3. Typar tilskot
a) Driftsmidlar til lag og organisasjonar
Tilskotet skal dekkja driftsutgifter til lag og organisasjonar som administrasjon,
leige av lokale, instruktørutgifter og andre løpande utgifter. Det vert ikkje gjeve
driftstilskot til lag som har som einaste formål å drifta lagshus.
Det vert gjeve driftstilskot til lag innfor kategoriane:
1
a. Idrett (minst 45 %)
b. Song og musikk (minst 35 %)
c. Andre kulturaktivitetar (10-20 %)
Inntil 10 % kan takast frå kategori c ) Andre kulturaktivitetar dersom det kjem inn
færre søknader enn normalt i denne kategorien eller det av andre grunnar er
openbart at lag innan idrett eller musikk får mindre enn rimeleg i høve til kriteria i
punkt 5.
Før tilskotet vert utbetalt er det krav om det skal liggja føre:
-
Revidert rekneskap for føregåande år
Vedtatt årsmelding for føregåande år
Driftstilskot frå Radøy kommune skal ikkje utgjera meir enn 50 % av laget sine
totale utgifter. Rekneskapet frå føregåande år vert lagt til grunn.
Tilskotet fell bort om krava til søknaden ikkje er oppfylt innan utgangen av
søknadsåret.
Søknadsfrist for driftsmidlar frå Radøy kommune er 30. april.
b) Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg
Det kan gjevast tilskot til:
-
Investeringar i eigne kulturbygg og -anlegg
Kjøp av utstyr og materiell til eigne kulturbygg og -anlegg
Søknaden skal innehalda:
-
Oversikt over organisasjonen sin aktivitet
Grunngjeving for investeringar/kjøp av utstyr
Revidert rekneskap for siste år
Budsjett og finansieringsplan for tiltaket
Midlane vert utbetalt etter fullført investering. Om ikkje anna er avtalt fell
tilskotet bort om tiltaket ikkje er realisert i løpet av søknadsåret.
Søknadsfrist er 30. april. Om det er midlar att, vert desse lyst ut med søknadsfrist
15. september.
c) Aktivitets- og prosjekttilskot
2
Tilskot kan gjevast til opne kulturarrangement og -prosjekt, og til innkjøp av
utstyr. Arrangement og prosjekt som er nyskapande, vert prioriterte. Tilskotet er
behovsprøvd og kan gjevast som:
-
Underskotsgaranti
Direkte tilskot
Søknaden skal innehalda:
-
Skildring av tiltaket/prosjektet
Budsjett for tiltaket
Finaniseringsplan
Tilskotet vert utbetalt etter at tiltaket er gjennomført. Om ikkje anna er avtalt, fell
tilskotet bort om tiltaket ikkje vert realisert innan seks månader.
Søknadsfrist heile året.
d) Leiaropplæring
Det kan gjevast støtte til lag og organisasjonar til å dekka utgifter til relevante
kurs for leiarar, styremedlemer, trenarar og instruktørar i laget. Med relevante
kurs meiner ein at kurset skal skal ha tilbakeføringsverdi til laget. For kurs som
vert arrangerte utanfor kommunen, kan det gjevast støtte til maks tre personar
frå kvart lag eller organisasjon.
Søknaden skal innehalda
- Skildring av kurset og kva tilbakeføringsverdi kurset har
- Budsjett for tiltaket
Tilskot vert utbetalt til laget mot dokumentert betalt kursavgift og kort rapport
frå kurset.
Søknadsfrist heile året (frå 2017).
e) Tilskot til idrettsanlegg
Det vert gjeve tilskot til idrettsanlegg i kommunen som er eigd av lag og
organisasjonar. Tilskotet vert fordelt utan føregåande søknad etter fastsett
fordelingsnøkkel.
Det vert utarbeidd eigne retningsliner for fordeling av tilskot til idrettsanlegg.
f ) Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå
3
Radøy kommune kan i heilt særskilde tilfelle gi støtte til utøvarar som er
heimehøyrande i kommunen, anten einskildpersonar eller grupper, på elitenivå
nasjonalt og internasjonalt innan idrett eller musikk.
Støtte kan også gjevast som stipend til unge, lovande einskildutøvarar etter
oppnådde resultat primært på nasjonalt og internasjonalt juniornivå.
Søknadsfrist heile året.
4. Krav til søknader
I tillegg til krava til dokumentasjon som er nemnde under kvar einskild
søknadsordning, gjeld følgjande krav til alle søknadsordningane:
a) Alle søknader skal leverast på gjeldande skjema. Om ein søkjer på fleire av
ordningane, skal det fremjast separate søknader.
b) Søknadsfristar må haldast for at søknaden skal verta vurdert.
5. Vurderingskriterium
Søknadene i tilskotstype a ) – d ) vert vurderte ut frå følgjande kriterium:
a) Aktivitetar for born og unge vert prioriterte. Ein person vert rekna med i
gruppa born og unge til og med det året han/ho fyller 20 år. I tillegg skal
aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne og tiltak
som fremjar integrering prioriterast.
b) Føringar i gjeldane kommunalt planverk vert lagt til grunn.
c) Nasjonale føringar/retningsliner vert vektlagt i vurderinga.
For tilskotstype a ) driftstilskot vert i tillegg følgjande kriterium lag til grunn:
a) Tal på medlemer busette i Radøy kommune. Born og unge vert vekta høgare
enn vaksne medlemer.
b) Aktivitetsnivå (planlagde og gjennomførte aktivitetar).
c) Driftsutgifter og -inntekter. Det vert vektlagt positivt at laget har kontingent
for medlemer.
Alle som mottar kulturmidlar i Radøy kommune må akseptera ordninga med
ledsagarbevis.
6. Sakshandsaming
Kunngjering
4
Alle tilskotsordningar skal gjerast kjend på kommunen sine nettsider, på sosiale medium
og i lokalaviser minst fire veker før søknadsfristen. Det skal gjerast kjend kor mykje som
er til fordeling.
Handsaming:
Kommunestyret vedtar rammene for kulturmidlar kvart år i budsjettet.
-
-
Tilskotstype a ): Rådmannen har fullmakt til å fordela midlar innanfor
vedtatte rammer og ovannemde retningsliner
Tilskotstype b ), c ) og d ) : Rådmannen har fullmakt til å tildela midlar
innanfor vedtatte rammer og ovannemnde retningsliner innanfor
tilskotstypane. Søknader som overstig 10 000 kroner skal formannskapet
ha til handsaming med innstilling frå rådmannen. Rådmannen har fullmakt
til å avslå søknader som ikkje fell inn under vilkåra i retningslinene.
Tilskotstype e ): Formannskapet gjer endeleg vedtak for etter innstilling frå
rådmannen og uttale frå idrettsrådet.
Tilskotstype f ) Rådmannen fullmakt til å tildela midlar innanfor vedtatte
rammer og ovannemnde retningsliner. Søknader som overstig 10 000
kroner eller støtte som skal gjevast over fleire år, skal formannskapet ha til
handsaming med innstilling frå rådmannen. Rådmannen har fullmakt til å
avslå søknader som ikkje fell inn under vilkåra i retningslinene.
Alle aktuelle søknader skal sendast på høyring til idrettsrådet, musikkrådet og
ungdomsrådet når søknadsfristen er ute eller så snart søknaden er motteken.
Tilsagnsbrev vert sendt til søkjar så snart vedtaket er gjort. I tilsagnsbrevet vert kriteria
for utbetaling spesifisert. Det skal opplysast om høve til å klaga.
7. Utbetaling
Driftsmidlar vert utbetalt så snart vedtaket er gjort og krava til søknaden er oppfylt.
Tilskot i kategoriane a ) – d ) vert utbetalt når tiltaket/aktiviteten er sluttført.
Tilskot i kategori e ) og f ) vert utbetalt så snart vedtaket er gjort.
5
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
054/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
01.06.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Bente Kopperdal Hervik
16/991
16/6821
Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Radøy kommune fordeler kvart år kulturmidlar til lag og organisasjonar og ulike kulturtiltak i
kommunen. Retningslinene som ligg til grunn for desse tildelingane vart vedtatt i formannskapet 15.
juni 2000 (sak 55/00) og er på mange måtar utdaterte no. Rådmannen har laga utkast til nye
retningsliner, i tråd med Kulturplan for Radøy kommune 2011-2020.
Denne saka gjeld å leggja utkast til retningsliner for kulturmidlar på høyring.
Vurdering
Dei nye retningslinene for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune tar utgangspunkt i eksisterande
retningsliner, etablert praksis, føringar i kulturplan for Radøy kommune og tilbakemeldingar frå lag
og organisasjonar i kommunen. Det er gjort ein del viktige endringar for å gjera dei nye
retningslinenene meir føremålstenlege, og ikkje minst for å ha betre grunnlag for å vurdera
søknadene.
Dei nye retningslinene seier ikkje noko om storleiken på kulturmidlane i budsjettet, men føreset ei
omfordeling av avsette midlar mellom nokon av postane.
I det følgjande vert dei viktigaste endringane gjort greie for:
Kven kan få støtte?
Dei nye retningslinene er tydelegare på kven som kan få og kven som ikkje kan få kulturmidlar frå
Radøy kommune. Noverande retningsliner seier at lag og organisasjonar i kommunen og regionale
lag med medlemer/aktivitet i kommunen kan få kulturmidlar (driftsmidlar), men seier ingenting om
kven som kan få tilskot frå dei andre postane. Det er heller ikkje sett nokon avgrensingar når det
gjeld kva for lag som kan få støtte.
I dei nye retningslinene er dette stramma inn for alle tilskotstypane. No er det lag og organisasjonar i
kommunen som skal kunna få kulturmidlar, medan regionale lag og fylkesorganisasjonar berre skal få
tilskot dersom midlane vert øyremerkte aktivitet i Radøy kommune og det ikkje finst lokallag i
kommunen som ivaretar denne verksemda. Retningslinene listar også opp kven som ikkje kan søkja
kulturmidlar i kommunen, noko som medfører ei innstramming og tydeleggjering på kven som kan
søkja kulturmidlar.
Typar tilskot
1. Driftsmidlar til lag og organisasjonar
Utkast til nye retningsliner har endra kategoriar i høve til tidlegare. Det som tidlegare vart kalla
«Kulturmidlar til lag og organisasjonar» heiter no «Driftsmidlar til lag og organisasjonar».
Denne namneendringar er gjort for å unngå samanblanding med dei andre tilskotstypane.
Som tidlegare opererer ein under driftsmidlar med ein fordelingsnøkkel mellom kategoriane
idrett, musikk og andre innanfor driftsmidlane. Utkastet til retingsliner foreslår at idrett skal ha
45 % og musikk 35 % av midlane, som tidlegare. Dette er ei fordeling rådmannen meiner er
rettvis, med tanke på at Manger musikklag får eit årleg tilskot på kr 50 000 utanom desse
midlane og dermed ikkje får av potten for musikk. Noverande retningsliner set av 20 % til andre
lag og organisasjonar. I det nye forslaget er dette endra til 10-20 % og at inntil 10 % av desse
midlane kan fordelast på musikk eller idrett dersom det kjem færre søknader eller det av andre
grunnar er openbart at lag innan idrett eller musikk får mindre enn rimeleg i høve til
tildeilingskriteria. Dette er gjort fordi me dei siste åra sett at talet på søkjarar i kategorien
«andre» har variert mykje, og at lag med liten aktivitet ved nokre tildelingar har fått langt betre
utteljing enn laga innanfor musikk og idrett.
Punktet om at 10 000 kroner skal setjast av til lag for funksjonshemma er fjerna. Bakgrunnen
for dette er at rådmannen meiner at tilskotsbeløpet bør gjenspegla medlemstal, aktivitetsnivå
og utgiftsnivå. I vurderingskritera er det sagt at aktivitetar som femnar om menneske med
nedsett funksjonsevne skal prioriterast.
Dei nye retningslinene seier at driftsmidlar frå Radøy kommune ikkje skal utgjera meir enn 50
% av laget sine totale utgifter. Rådmannen meiner det er rimeleg at lag og organisasjonar
skaffar inntekter også frå andre stader enn kommunale tilskot.
Tidegare har kommunen gjeve driftsmidlar også til grendalag som har som (omtrent) einaste
formål å ta vare på grendahus. Desse har hamna i kategorien «andre» saman med t.d. Marås
4H og Radøy sogelag. Desse grendalaga har normalt lite kulturaktivitetar, bortsett frå utleige av
bygget og tilskipingar for å samla inn midlar til bygget, og ingen medlemer. Det er dermed
vanskeleg å samanlikna grendalaga med dei andre laga i gruppa. I utkastet til retningsliner for
kulturmidlar legg ein opp til at driftsmidlane meir skal vera aktivtetsbaserte, og lag som har
som hovudformål å drifta hus skal ikkje kunna få midlar frå driftsmidlane. Grendalag o.l. kan
likevel søkja støtte frå driftsmidlane dersom dei har ein del kulturaktivitetar i laget.
2. Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg
I utkast til nye retningsliner er det oppretta ein ny tilskotsordning som er kalla «tilskot til
mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg». Frå denne potten kan ein gi mindre tilskot
til Investeringar i eigne kulturbygg og –anlegg og kjøp av utstyr og materiell til eigne
kulturbygg og –anlegg. Ved å gjera det på denne måten kan ein støtta opp om dei laga
som ynskjer å vidareutvikla bygga dei forvaltar og gje meir midlar når det trengs, i staden
for å fordela det flatt utover som driftsmidlar.
3. Aktivitets- og prosjekttilskot
Dei tre ordningane «tilskot til barne- og ungdomsarbeid», «underskotsgarantiar» og
«kulturstyret sine tiltak» er slått saman til éi ordning som er kalla «Aktivitets- og
prosjekttilskot». Dette tilskotet skal kunna gjevast både som direkte tilskot og som
underskotsgaranti. Retningslinene seier at ein skal prioritera arrangement og prosjekt
som er nyskapande.
4. Leiaropplæring
Det har ikkje vore lyst ut midlar til «Leiaropplæring» på fleire år. Denne ordninga er tatt
inn att i dei nye retningslinene, etter oppfordring frå idrettsrådet og fleire lag og
organisasjonar. I retningslinene er det lagt opp til at denne tilskotsordninga kjem på plass
frå 2017.
5. Tilskot til idrettsanlegg
«Tilskot til idrettsanlegg» er også tatt inn i retningsliner for kulturmidlar, men eigne
retningsliner bør utarbeidast.
6. Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå
Siste tilskotstype som er tatt med er «Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt
nivå». Dette er ein tilskotstype som ikkje er nemnd i noverande retningsliner for
kulturmidlar. Ordninga er tenkt å femna om den faste årlege støtta som per i dag vert gjeve
til Manger musikklag og til Tommy Urhaug, og eventuelt framtidige utøvarar på elitenivå.
I tråd med kulturplanen er det tatt inn at støtte kan også gjevast som stipend til unge,
lovande einskildutøvarar etter oppnådde resultat primært på nasjonalt og internasjonalt
juniornivå.
Kulturprisen, idrettsprisen og kulturminnefondet er ikkje tatt med i retningslinene for kulturmidlar.
Kulturprisen og kulturminnefondet har eigne retningsliner. Det bør utarbeidast eigne retningsliner
for idrettsprisen.
Vurderingskriterium
Felles for alle tilskotstypane er at born og unge skal prioriterast, og også aktivitetar som femnar om
menneske med nedsett funksjonsevne. I dei nye retningslinene er det også tatt med at tiltak som
fremjar integrering skal prioriterast. For driftsmidlar vert også medlemstal, aktivitetsnivå og
driftsinntekter og –utgifter lagt til grunn.
Sakshandsaming
Det er ikkje gjort endringar i delegasjonen for eksisterande ordningar, bortsett frå at rådmannen no
kan dela ut tilskot inntil kroner 10 000 mot 5000 kroner tidlegare.
Musikkrådet og idrettsrådet skal, som tidlegare, ha alle søknader som vedkjem deira område til
uttale. Dei nye retningslinene seier at også ungdomsrådet skal ha aktuelle søknader til uttale, i tråd
med retningslinene for ungdomsrådet.
Konklusjon
Dei nye retningslinene skal gjeva eit betre grunnlag for fordeling av kulturmidlar i Radøy kommune.
Retningslinene bør leggjast ut på høyring før dei vert vedtatt.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring med
høyringsfrist 1. august.
Formannskapet i Radøy - 054/2016
FS - handsaming:
Rådgjevar kultur, Bente K. Hervik, svara på spørsmål om dei nye retningslinene for tildeling av
kulturmidlar.
Dei nye retningslinene har større fokus enn før på aktivisertbaserte kriterie for tildeling.
Else Marie Skartveit Dale (KrF) var litt bekymra over at tilskotspotten til "andre lag" kunne verta i
minste laget. Ho sette fram eit forslag om å oppretta 20 prosent av tilskotspotten til denne gruppa
lag, men trekte framlegget.
På grunn av sommarferien som står for døra, meiner Jostein Borlaug det er fornuftig å gje lenger
høyringsfrist.
Han sette fram følgjande endringsframlegg:
Høyringsfristen vert sett til 15. august.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med Jostein Borlaug
sitt framlegg sett fram i møtet.
FS - vedtak:
Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring med
høyringsfrist 15. august.
Vedlegg:
Utkast til nye retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune
Noverande retningsliner kulturmidlar
Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar
Radøy kommune
Radøyvegen 1690
5936 Manger
Dykkar ref.:
Vår ref.:
Dato:
16/991-16/7576
Namtvedt
15.august 2016
NYE RETNINGSLINEN FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR – HØYRING
Radøy idrettslag syner til skriv av 06.06.2016 med framlegg til nye retningsliner for tildeling av
kulturmidlar.
Styret i Radøy idrettslag ser positivt på at retningslinene er gjennomgått og rydda i, og me har ikkje
særlege merknader utover fylgjande:
Søknadsfrist for driftsmidlar er sett til 15.mars, og her er det krav om revidert rekneskap og vedtatt
årsmelding frå føregåande år.
Norges Idrettsforbund vedtok på Idrettstinget i juni 2015 mellom anna at rapporterings- og
søknadsfristar for idrettslaga skulle samlast. Frist for avvikling av årsmøte i idrettslaga vart sett til
31.mars, og fristen for rapportering av medlemsopplysningar (idrettsregistreringa) vart sett til
30.april.
Med utgangspunkt i dette vil Radøy idrettslag gjera framlegg om at fristen for søknad om driftsmidlar
til Radøy kommune vert sett til 30.april.
Vyrdsamt
For Radøy idrettslag
Olav Steinar Namtvedt
styreleiar
Radøy kommune
Radøyvegen 1690
5936 Manger
5936 Manger 15.08.2016
NYE RETNINGSLINER FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR – HØYRING
Radøy idrettsråd handsama saka på styremøte 15.08.2016 og gav fyljande uttale:
Sak 4: Radøy kommune: Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar – Høyring
Radøy kommune har utarbeidd framlegg til nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar,
med høyringsfrist 15.08.2016.
Radøy idrettsråd har gått gjennom framlegget og har fylgjande merknad:
Punkt 3, a) Søknadsfrist for driftsmidlar er sett til 15.mars og her er det krav om revidert
rekneskap og vedtatt årsmelding frå føregåande år. Norges Idrettsforbund vedtok på
Idrettstinget i juni 2015 mellom anna at rapporterings- og søknadsfristar for idrettslaga
skulle samlast. Frist for avvikling av årsmøte i idrettslaga vart sett til 31.mars, og fristen
for rapportering av medlemsopplysningar (idrettsregistreringa) vart sett til 30.april.
Med utgangspunkt i dette vil Radøy idrettsråd gjera framlegg om at fristen for søknad
om driftsmidlar til Radøy kommune vert sett til 30.april.
Vyrdsamt
For Radøy idrettsråd
Olav Steinar Namtvedt
skrivar
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Rut Alise Kongevold
15. august 2016 22:28
Bente Kopperdal Hervik
Ingvild Pletten Storheim; [email protected]; [email protected]
SV: 16/7576 Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar på høyring
Hei Bente.
Styret i Kyrhovden velforeining har lest gjennom dei nye retningslinene, og har ingen
kommentarer til, eller forslag til endringer av det forelagte utkastet.
Ha ein fin kveld
Mvh Rut A Kongevold
Frå: Bente Kopperdal Hervik
Sendt: 6. juni 2016 09:12
Til: Rut Alise Kongevold
Emne: 16/7576 Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar på høyring
Sjå vedlagte saksdokument
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Steinar Brevik <[email protected]>
17. august 2016 14:45
Bente Kopperdal Hervik
Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar, 054/2016
Hei, Bente!
Musikkrådet ser det som positivt at det no kjem nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar
(driftsmidlar), og stiller seg derfor bak dei forslag til endringar som er foreslått.
Musikkrådet ser at foredelingen mellom idrett og musikk er uendra. Me kunne tenkt oss
ein fordelingsnøkkel der forskjellen vert utjevna. Ellers er det positivt at inntil 10% av tilskot til
andre lag og organisasjonar no kan gjerast tilgjengelig for lag innan idrett eller musikk dersom det skulle
være aktuelt.
Venleg helsing
Steinar Brevik
Leiar Radøy Musikkråd
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
013/2016
Utval
Type
Dato
Radøy eldreråd
PS
20.06.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Bente Kopperdal Hervik
16/991
16/7781
Høyring - Retningsliner for kulturmidlar
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Radøy kommune fordeler kvart år kulturmidlar til lag og organisasjonar og ulike kulturtiltak i
kommunen. Retningslinene som ligg til grunn for desse tildelingane vart vedtatt i formannskapet
15. juni 2000 (sak 55/00) og er på mange måtar utdaterte no. Rådmannen har laga utkast til nye
retningsliner, i tråd med Kulturplan for Radøy kommune 2011-2020.
Denne saka gjeld å leggja utkast til retningsliner for kulturmidlar på høyring.
Vurdering
Dei nye retningslinene for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune tar utgangspunkt i
eksisterande retningsliner, etablert praksis, føringar i kulturplan for Radøy kommune og
tilbakemeldingar frå lag og organisasjonar i kommunen. Det er gjort ein del viktige endringar for å
gjera dei nye retningslinenene meir føremålstenlege, og ikkje minst for å ha betre grunnlag for å
vurdera søknadene.
Dei nye retningslinene seier ikkje noko om storleiken på kulturmidlane i budsjettet, men føreset ei
omfordeling av avsette midlar mellom nokon av postane.
I det følgjande vert dei viktigaste endringane gjort greie for:
Kven kan få støtte?
Dei nye retningslinene er tydelegare på kven som kan få og kven som ikkje kan få kulturmidlar frå
Radøy kommune. Noverande retningsliner seier at lag og organisasjonar i kommunen og regionale
lag med medlemer/aktivitet i kommunen kan få kulturmidlar (driftsmidlar), men seier ingenting
om kven som kan få tilskot frå dei andre postane. Det er heller ikkje sett nokon avgrensingar når
det gjeld kva for lag som kan få støtte.
I dei nye retningslinene er dette stramma inn for alle tilskotstypane. No er det lag og
organisasjonar i kommunen som skal kunna få kulturmidlar, medan regionale lag og
fylkesorganisasjonar berre skal få tilskot dersom midlane vert øyremerkte aktivitet i Radøy
kommune og det ikkje finst lokallag i kommunen som ivaretar denne verksemda. Retningslinene
listar også opp kven som ikkje kan søkja kulturmidlar i kommunen, noko som medfører ei
innstramming og tydeleggjering på kven som kan søkja kulturmidlar.
Typar tilskot
Driftsmidlar til lag og organisasjonar
Utkast til nye retningsliner har endra kategoriar i høve til tidlegare. Det som tidlegare vart
kalla «Kulturmidlar til lag og organisasjonar» heiter no «Driftsmidlar til lag og organisasjonar».
Denne namneendringar er gjort for å unngå samanblanding med dei andre tilskotstypane.
Som tidlegare opererer ein under driftsmidlar med ein fordelingsnøkkel mellom kategoriane
idrett, musikk og andre innanfor driftsmidlane. Utkastet til retingsliner foreslår at idrett skal
ha 45 % og musikk 35 % av midlane, som tidlegare. Dette er ei fordeling rådmannen meiner er
rettvis, med tanke på at Manger musikklag får eit årleg tilskot på kr 50 000 utanom desse
midlane og dermed ikkje får av potten for musikk. Noverande retningsliner set av 20 % til
andre lag og organisasjonar. I det nye forslaget er dette endra til 10-20 % og at inntil 10 % av
desse midlane kan fordelast på musikk eller idrett dersom det kjem færre søknader eller det
av andre grunnar er openbart at lag innan idrett eller musikk får mindre enn rimeleg i høve
til tildeilingskriteria. Dette er gjort fordi me dei siste åra sett at talet på søkjarar i kategorien
«andre» har variert mykje, og at lag med liten aktivitet ved nokre tildelingar har fått langt
betre utteljing enn laga innanfor musikk og idrett.
Punktet om at 10 000 kroner skal setjast av til lag for funksjonshemma er fjerna. Bakgrunnen
for dette er at rådmannen meiner at tilskotsbeløpet bør gjenspegla medlemstal, aktivitetsnivå
og utgiftsnivå. I vurderingskritera er det sagt at aktivitetar som femnar om menneske med
nedsett funksjonsevne skal prioriterast.
Dei nye retningslinene seier at driftsmidlar frå Radøy kommune ikkje skal utgjera meir enn 50
% av laget sine totale utgifter. Rådmannen meiner det er rimeleg at lag og organisasjonar
skaffar inntekter også frå andre stader enn kommunale tilskot.
Tidegare har kommunen gjeve driftsmidlar også til grendalag som har som (omtrent) einaste
formål å ta vare på grendahus. Desse har hamna i kategorien «andre» saman med t.d. Marås
4H og Radøy sogelag. Desse grendalaga har normalt lite kulturaktivitetar, bortsett frå utleige
av bygget og tilskipingar for å samla inn midlar til bygget, og ingen medlemer. Det er dermed
vanskeleg å samanlikna grendalaga med dei andre laga i gruppa. I utkastet til retningsliner for
kulturmidlar legg ein opp til at driftsmidlane meir skal vera aktivtetsbaserte, og lag som har
som hovudformål å drifta hus skal ikkje kunna få midlar frå driftsmidlane. Grendalag o.l. kan
likevel søkja støtte frå driftsmidlane dersom dei har ein del kulturaktivitetar i laget.
Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg
I utkast til nye retningsliner er det oppretta ein ny tilskotsordning som er kalla «tilskot til
mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg». Frå denne potten kan ein gi mindre tilskot
til Investeringar i eigne kulturbygg og –anlegg og kjøp av utstyr og materiell til eigne
kulturbygg og –anlegg. Ved å gjera det på denne måten kan ein støtta opp om dei laga
som ynskjer å vidareutvikla bygga dei forvaltar og gje meir midlar når det trengs, i staden
for å fordela det flatt utover som driftsmidlar.
Aktivitets- og prosjekttilskot
Dei tre ordningane «tilskot til barne- og ungdomsarbeid», «underskotsgarantiar» og
«kulturstyret sine tiltak» er slått saman til éi ordning som er kalla «Aktivitets- og
prosjekttilskot». Dette tilskotet skal kunna gjevast både som direkte tilskot og som
underskotsgaranti. Retningslinene seier at ein skal prioritera arrangement og prosjekt
som er nyskapande.
Leiaropplæring
Det har ikkje vore lyst ut midlar til «Leiaropplæring» på fleire år. Denne ordninga er tatt
inn att i dei nye retningslinene, etter oppfordring frå idrettsrådet og fleire lag og
organisasjonar. I retningslinene er det lagt opp til at denne tilskotsordninga kjem på plass
frå 2017.
Tilskot til idrettsanlegg
«Tilskot til idrettsanlegg» er også tatt inn i retningsliner for kulturmidlar, men eigne
retningsliner bør utarbeidast.
Støtte
til
utøvarar
på
nasjonalt
og
internasjonalt
nivå
Siste tilskotstype som er tatt med er «Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå».
Dette er ein tilskotstype som ikkje er nemnd i noverande retningsliner for kulturmidlar. Ordninga
er tenkt å femna om den faste årlege støtta som per i dag vert gjeve til Manger musikklag og til
Tommy Urhaug, og eventuelt framtidige utøvarar på elitenivå.
I tråd med kulturplanen er det tatt inn at støtte kan også gjevast som stipend til unge,
lovande einskildutøvarar etter oppnådde resultat primært på nasjonalt og internasjonalt
juniornivå.
Kulturprisen, idrettsprisen og kulturminnefondet er ikkje tatt med i retningslinene for
kulturmidlar. Kulturprisen og kulturminnefondet har eigne retningsliner. Det bør utarbeidast eigne
retningsliner for idrettsprisen.
Vurderingskriterium
Felles for alle tilskotstypane er at born og unge skal prioriterast, og også aktivitetar som femnar
om menneske med nedsett funksjonsevne. I dei nye retningslinene er det også tatt med at tiltak
som fremjar integrering skal prioriterast. For driftsmidlar vert også medlemstal, aktivitetsnivå og
driftsinntekter og –utgifter lagt til grunn.
Sakshandsaming
Det er ikkje gjort endringar i delegasjonen for eksisterande ordningar, bortsett frå at rådmannen
no kan dela ut tilskot inntil kroner 10 000 mot 5000 kroner tidlegare.
Musikkrådet og idrettsrådet skal, som tidlegare, ha alle søknader som vedkjem deira område til
uttale. Dei nye retningslinene seier at også ungdomsrådet skal ha aktuelle søknader til uttale, i
tråd med retningslinene for ungdomsrådet.
Konklusjon
Dei nye retningslinene skal gjeva eit betre grunnlag for fordeling av kulturmidlar i Radøy
kommune.
Retningslinene bør leggjast ut på høyring før dei vert vedtatt.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring
med høyringsfrist 1. august.
Formannskapet i Radøy - 054/2016
FS - handsaming:
Rådgjevar kultur, Bente K. Hervik, svara på spørsmål om dei nye retningslinene for tildeling av
kulturmidlar.
Dei nye retningslinene har større fokus enn før på aktivisertbaserte kriterie for tildeling.
Else Marie Skartveit Dale (KrF) var litt bekymra over at tilskotspotten til "andre lag" kunne verta i
minste laget. Ho sette fram eit forslag om å oppretta 20 prosent av tilskotspotten til denne gruppa
lag, men trekte framlegget.
På grunn av sommarferien som står for døra, meiner Jostein Borlaug det er fornuftig å gje lenger
høyringsfrist.
Han sette fram følgjande endringsframlegg:
Høyringsfristen vert sett til 15. august.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med Jostein Borlaug sitt
framlegg sett fram i møtet.
FS - vedtak:
Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring
med høyringsfrist 15. august.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Eldrådet kjem med følgjande uttale til retningslinjer for kulturmidlar:
Radøy eldreråd - 013/2016
ELD - handsaming:
Forslag til retningslinjer er i stor grad i tråd med eldrerådet sine ønskjer.
Rådet hadde ei drøfting kring tilskotsendringa til RUFY. Det faste tilskotet til RUFY på 10 000,- er teke
vekk i forslaget, og laget må då søkja på lik linje med andre lag. Det vil sei at tilskotet ikkje skal dekkja
meir enn 50% av driftsutgiftene. Dermed vil dette tilbodet få heilt andre økonomiske rammer, noko
ein ser på som uheldig fordi dette er ei gruppe som har få fritidsaktivitetar utanom dette tilbodet og
ein ser faren for at tilbodet vil falla vekk.
Oddbjørg Dragøy sette fram følgjande forslag:Eldrerådet ønskjer at tilskot til RUFY på 10 000,- vert
vidareført. Subisidiert ønskjer eldrerådet at kommunen overtar driftsutgiftene til lokalet.
Forslaget vart einstemmig vedteke.
ELD - vedtak:
Eldrådet kjem med følgjande uttale til retningslinjer for kulturmidlar:
Eldrerådet ønskjer at tilskot til RUFY på 10 000,- vert vidareført. Subisidiert ønskjer eldrerådet at
kommunen overtar driftsutgiftene til lokalet.
Vedlegg:
Utkast til nye retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune
Noverande retningsliner kulturmidlar
Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar
Radøy kommune
Kultur- og sørvistorget
Manger grunneigarlag
Referanser:
Dykkar:
Vår: 15/116 - 15/1912
Saksbehandlar:
Bente Kopperdal Hervik
[email protected]
Dato:
17.02.2015
Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar
Kring 25 lag var representerte på møtet. Frå administrasjonen stilte leiar for kultur- og sørvistorget Lin Tove
Thomassen, rådgjevar kultur Bente K. Kervik og ungdomskoordinator Katarina Birkeland.
1. Registrering av lag og organisasjonar på nettsidene og bruk av kulturkalenderen
Kommunen oppmodar lag og organisasjonar om å registrera laget på nettsidene og bruka kulturkalendaren.
Dei laga som er registrerte, kan publisera arrangement til kulturkalenderen utan førehandsgodkjenning.
Brukar alle kalenderen kan me unngå kollisjonar av større arrangement. Brukarrettleiing ligg ved.
2. Friluftslivets år
Det er politisk og administrative ønskje om at Frilustslivets år skal vere satsingsområde for kommunen i
2015. Det er etabelert ei arbeidsgruppe med Bente Hervik, Kjartan Medaas og Gro Håland, og ei
referansegruppe beståande av frå idrettsrådet, eldrerådet, ungdomsrådet, råd for menneske med nedsett
funksjonsevne og Barnas turlag
Gruppa skal:
 Gjennomføra tiltak som synleggjer Radøy som friluftskommune
 Bidra til aktivitet og auka deltaking i friluftsliv med særleg vekt på born, unge og barnefamliar.
 støtta opp om og initiera varige tiltak som gjer Radøy til ein endå betre kommune å driva friluftsliv i
 Løfta fram kulturminne som opplevingsverdi
Planar:









Skilting og tilrettelegging av turstiar i samarbeid med lag og organisasjonar.
Sommarcamp for born og ungdommar
Turar med lokale guidar
Turar i regi av Barnas turlag
Pilgrimsvandring
Padletur Radøy på langs
Rotur Radøy rundt
Kulturminneturar
Skageneset
Post
[email protected]
Radøyvegen 1690, 5936 Manger
Kontakt
Telefon +47 56 34 90 00
Telefaks +47 56 34 90 01
www.radoy.kommune.no
Konto 3636 07 00776
Org.nr. 954 748 634




Turvegprosjekt
Marknadsføring av turar i ut.no, på nettsider og evt turkort
Finn fram-dagen
Fokus på friluftsliv i skular og barnehagar
Midlar til skilting
Det vart gjort eit politisk vedtak på å setje av midlar til turstiar. Det er laga retningslinjer til bruk av
investeringsmidlar. Desse ligg ved brevet.
Midlar til turveg
Poltikarane vedtok å setje av 1 million som skal nyttast til å laga turveg i 2014. Helst ei universelt utforma
med veglys. Det er eit ønske om å laga ei løype etter Brekkeløypemodellen i Knarvik. Ulike alternativer
heldt på å bli skisserte. Kom gjerne med innspel.
Skageneset
Bergen og omland friluftsråd si satsing i Skageneset. BOF satsar stort i Skageneset. Dei ønskjer å etablere ei
venneforeining og inviterer interesserte til å vere med.
Innspel frå salen i samband med friluftslivets år:
Når folk ferdast i naturen er det viktig å ta omsyn til hekketid og yngletid. Pass på slik at reir/hi, egg ikkje
vert forstyrra.
Haster det med å sende inn tiltak/arrangement til friluftslivets år? Det hastar ikkje, marknadsføringa vil skje
undervegs.
Turar med lokale guider. Det hadde vore fint å fått ei liste med turar og tema, slik at folk kan spele inn
forslag til nye ruter, tilby guiding og samtidig sjå kva som vert ivareteke.
3. Kulturmidlar
Radøy kommune skal laga nye retningslinjer for tildeling av kulturmidlar og ønska innspel frå dei frammøtte
til ulike punkt. Desse spørsmåla vart diskutert i grupper:
 Kva bør vera målet med kulturmidlane?
 Er det særskilde grupper som bør prioriterast?
 Kva bør vektleggjast i vurderinga?
 Bør det liggja til grunn ein fast fordelingsnøkkel i samband med driftsmidlar?
 Kva fristar bør me ha?
Midlar sett av til diverse i 2015:
 Idrettsbaner: 300 000
 Kulturmidlar (driftstilskot): 375 000
 Tilskot barn og unge: 30 000
 Tilskot diverse: 30 000
 Manger musikklag: 50 000
Kort tilbakemelding frå laga etter gruppearbeidet:
Overordna:
Side 2
15/116 - 6




Idrettsrådet opplever at det er lite pengar sett av til kultur og eit viktig spørsmål er korleis vi kan få
auka budsjettet.
Tidlegare år låg det inne midlar til leiaropplæring. Denne posten vart fjerna frå budsjettet i 2007.
Det var eit ønske frå fleire om å få tilbake desse midlane i budsjettet.
Uavhengig av type lag burde kommune brukt midlar til fellesopplæring av styrer og utvikling av
leiarar.
Halleiga i Radøyhallen fører til at laga betaler meir i leige enn dei får i kulturmidlar. Det må vere
mogleg å gje gratis tilgang til Radøyhallen for eigne lag når alle dei andre offentlege bygga er gratis
for laga.
Kva bør vera målet med kulturmidlane?
 Tilskotet skal generere aktivitet. Det bør leggast fram ein aktivitetsplan og vi bør kunna sjå at
pengane gror.
 Midlane må vera ei økonomisk oppmuntring og styrka opp under mangfaldet.
 Det må vera tydeleg kva kommunen ønskjer å få ut av pengane og dei skal koma innbyggjarane til
gode. Dei som søkjer må visa i søknaden kvifor deira søknad bør prioriterast.
Er det særskilte grupper som bør prioriterast?
 Barn og unge bør prioriterast.
 Barn og unge i forhold til aktivitet.
 Nye lag og organisasjonar bør prioriterast i oppstartsfase.
 Grendalag bør ha ei ordning utanom driftsmidlar.
 Vi må ikkje ekskludere tilbod. Spesielle kulturinstitusjonar må også ivaretakast.
 Dei som skapar aktivitet.
 Det er gitt statlege føringar, desse har born og unge som satsingsområde og det bør difor
prioriterast.
Kva bør vektleggjast i vurderinga?
 Aktivitetsnivå i laget. Årsplan bør tydeleggjere kva som har vore av aktivitetar og gjerne planar for
neste år.
 Budsjett, og gjerne ei begrensing på at kulturmidlar skal dekke maks 50 % av utgiftene.
 Medlemstal.
 Det skal ikkje løna seg å driva dyre aktivitetar når det gjeld tildeling av midlar.
Bør det liggja til grunn ein fast fordelingsnøkkel i samband med driftsmidlar?
Fordelingsnøkkel i dag er 45 % idrett, 35 % musikk, lag for funksjonshemma får 10 000 og diverse lag får
resteande sum. Det kom forslag om å:
 Fordele like mykje til idrett som til musikk.
 Fjerne fordelingsnøkkel og gje ut frå aktivitet, budsjett og medlemstal.
 Ha same nøkkel som i dag.
 Justere undervegs. Ha ein fordelingsnøkkel som ligg til grunn, men sjå på søknadene og lage
fordelingsnøkkel ut frå innkomande søknader.
Kva fristar bør me ha?
Når frist er 1. september kjem gjerne utbetalinga i seinaste laget. Gjerne 1. mars.
Fristen bør vere absolutt. Det skal vere unødvendig å purre på laga om å søke etter fristen.
Side 3
15/116 - 6
Det var ingen spesielle ønskjer om å samle søknader om tilskot til andre aktiviteter/arrangement til ein
bestemt dato. Det som var lettast å handtere for administrasjonen.
4. Informasjon frå ungdomskoordinatoren Katarina Birkeland
Ungdomsråd
Det skal veljast nytt ungdomsråd til hausten. Lag og organisasjonar vert invitert til å melda inn forslag til
kandidatar for aldersgruppa 16-19 år. Kandidatar som er i ungdomskulealder vert valt i klassane. Katarina
håper at laga sjekkar ut aktuelle kandidatar og sender inn forslag til ho.
Ungdomsrådet har midlar som lag og organisasjonar kan søkje på
Radøy kommune fekk 250 000 i premie då dei vart kåra til årets barne-og ungdomskommune.
Ungdomsrådet fordelte midlane i møtet i januar og har beslutta å setje av 100 000 i tilskot som lag og
organisasjonar kan søkje på. For meir informasjon og søknadsskjema, sjå http://goo.gl/867MSR
Frist for å søkje er 20. mars
Ref. Lin Tove Thomassen
Med helsing
Bente Kopperdal Hervik
rådgjevar kultur
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.
Vedlegg:
Retningsliner for bruk av investeringsmidlar til turstiar
brukarrettleiing lag og organisasjonar
Mottakarar:
Manger grunneigarlag
Manger Helselag
Manger Idrettslag
Manger indremisjon
Manger In-Puls - Manger Bedehus
Manger kvinne og familielag
Manger Musikklag
Manger Old Star Brass v/Vigdis
Villanger
Bjørg Tveiten
Skiftesvik
Odd Helge Hagen
Hellandsvegen 269
Elna Bauge
Mangersnesvegen
56
Nils-Arne Træland
5936
MANGER
5931
5936
5936
5936
MANGER
MANGER
MANGER
MANGER
5931
5937
MANGER
BØVÅGEN
Side 4
15/116 - 6
Mottakarar:
Manger Skulemusikklag
Manger Ungdomslag
Marøy grendalag v/Snorre Marøy
Marås 4H
Postboks 50
Jan Tore Hvidsten
Bjørg Konglevoll
Lunde
Lervikvegen 30
Marås Grendalag v/Terje Halland
Menigheten Filadelfia Manger
Mental Helse Radøy/Austrheim
Wenche Frantzen
Naturvernforbundet i Nordhordland
v/Jan Nordø
Nedre Storheim/Kalnes Bygdelag
Grethe Storheim
Nordanger Gardsmuseum
Johannes
Birkeland
Nordanger Grendahus
Nedre Soltveit 56
Nordanger Indremisjon
Hogne Straume
Nordhordland Husflidslag v/Arild
Postboks 42
Hagenes
Nordhordland Jakt og Fiske
v/Oddmund Solbakken
Nordhordland lag av
hørselhemmedes landsforbund
v/Rune Eikeland
Nordhordland seilforening
Nordhordland Turlag
Vibeke Døsvik
Haukeland
Olsvoll Bedehus
Else Marie Dale
Pinsemenigheten Betel
Olav Martinsen
Radøy Bondelag
Bjørnar Floen
Radøy brass
Radøy damekor
Radøy Hestesportklubb v/Kari
Toskavegen 492
Kvammen
Radøy Idrettslag
Olav Steinar
Namtvedt
Radøy Idrettsråd
Bjørn Ove Myking
Radøy Kunst Senter
Roger Gjerstad
Radøy lag for funksjonshemma
Marlen R. Rikstad
Radøy Lag LHL
Berit Kvalvik
Radøy Motorsamling
Guttorm Storheim
Radøy musikkråd
Radøy mållag
Radøy Old Boys
Radøy Pensjonistlag
Arne Villanger
Radøy Revmatikarlag
Berly Hella
Radøy Sauesalslag
Kåre Hole
Radøy Skyttarlag v/Kornelius
Radøyvegen 1737
Manger
5931
5931
5937
5938
MANGER
MANGER
BØVÅGEN
SÆBØVÅGEN
5936
MANGER
5936
5943
MANGER
AUSTRHEIM
5938
5939
SÆBØVÅGEN
SLETTA
5939
5939
5936
SLETTA
SLETTA
MANGER
5903
ISDALSTØ
5918
FREKHAUG
5938
5939
5939
SÆBØVÅGEN
SLETTA
SLETTA
5936
MANGER
5939
SLETTA
5937
5937
5936
5936
5938
BØVÅGEN
BØVÅGEN
MANGER
MANGER
SÆBØVÅGEN
5937
5936
5938
5936
BØVÅGEN
MANGER
SÆBØVÅGEN
MANGER
Side 5
15/116 - 6
Mottakarar:
Radøy Sogelag v/Einar Borgund
Radøy sportsskyttarlag v/Kornelius
Manger
Radøy Symjeklubb
Radøy sør grunneigarlag
Radøy/ Manger Fotballklubb
Rikstad Bedehus
Risnes Grendalag
Risnes grunneigarlag
Rockeverkstaden Radøy
ungdomsskule
Rufy - Fritidsgruppa
Seilfaldet velforening
Sletta Bygdelag
Songlaget Alvidt/Manger
Storhaugstova v/Mariann Lie
Drivenes
Strileknekten B.L
Sæbø Barnekor
Sæbø Skulemusikklag
Sæbø Ungdomslag
Sætre Grendalag
Tjorehagen
Vestnorsk utvandringssenter
Vetås Bygdelag v/Arvid Storheim
Vågenes Bedehus "Soar"
Bergen og omegn modellbilklubb
Betel Søndagskule
Dale grendahus
Halland, Sævdal og Lauvåsen vel
v/Monica Grindheim
Hella bedehus
Hordabø barnekantori
Hordabø Idrettslag v/Frode Myking
Hordabø Mini- og barnekantori
Hordabø skulemusikklag
Hordabø ungdomslag
Keipane Kystlag
Knappen båtlag
Kolstad krinslag
Kristen Idrettskontakt -KRIK
Kyrhovden velforening
Einar Borgund
Radøyvegen 1737
5936
5936
MANGER
MANGER
Arne Askeland
Jolaug Hellesund
Tore Villanger
5931
5937
5937
MANGER
BØVÅGEN
BØVÅGEN
Bjørn H Bendiksen 5936
MANGER
Gro Borgund
5936
MANGER
Kåre Stang
Rigmor
Korneliussen
Toska
5939
5914
SLETTA
ISDALSTØ
5936
MANGER
Rune Tjore
Heidi
Marås/Irmelin
Hordvik
5938
5938
SÆBØVÅGEN
SÆBØVÅGEN
5938
5938
5936
SÆBØVÅGEN
SÆBØVÅGEN
MANGER
5938
5936
SÆBØVÅGEN
MANGER
5939
SLETTA
Sævdalsvegen 4
5936
MANGER
Steinar Vågenes
Sølvi Kvalheim
Mjøs
Radøyvegen 2975
Sølvi Helen
Kvalheim Mjøs
5936
5937
MANGER
BØVÅGEN
5937
5937
BØVÅGEN
BØVÅGEN
Øystein Marås
Gerd Helen Bøe
Kåre Vågenes
Stig Reitan
Arvid Valdersnes
Heidi Soltvedt
Side 6
15/116 - 6
Mottakarar:
Manger Bygdelag
Odd Matre
5936
MANGER
Side 7
15/116 - 6
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
071/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Sveinung Kvamme
15/2288
16/10151
Tilbakebetaling av oppteke startlån 2016
Saksopplysingar:
Bakgrunn
I budsjettet for 2016 vart det vedteke at Radøy kommune skulle ta opp lån i Husbanken til vidare
utlån med kr 3.000.000,-. Lånet vart utbetalt frå Husbanken i april 2016.
I løpet av 2016 har uvanleg mange startlån vorte ekstraordinært innfridde. Pr utgangen av juli er det
såleis innfridd lån for kr 3,3 mill. I tillegg vart det overført ca 2 mill frå 2015 til vidare utlån i 2016.
Dette gir at det er «disponibelt» ca 7,3 mill til utbetaling av startlån i 2016.
Etterspurnaden etter startlån har vore litt svakare i 2016 enn i 2015. I 2015 vart det totalt handsama
20 søknader. Så langt i 2016 har det vorte handsama elleve søknader. To av desse var innsendt i
2015, men vart av ulike årsaker først ferdig handsama i 2016.
Det er gitt tilsegn om tre nye startlån i 2016, og det er samla utbetalt kr 1 mill.
Ein søknad er under handsaming, medan dei resterande sju har fått avslag. Av desse er fire utanfor
målgruppa, dvs søkjarane vert ikkje rekna som varig vanskelegstilte økonomisk.
Tre søknader er innafor målgruppa, men har søkt om fullfinansiering ved startlån, noko Radøy
kommune ikkje gir.
Det er ikkje råd å meina noko om kor mange søknader det kjem resten av året. Husbanken har
etablert ei ordning for å søkja startlån på nett, og dei siste to søknadene har kome via Husbanken si
nettside.
Utan å nytta årets lånemidlar frå Husbanken, kan vi låna ut ytterlegare 4,3 mill til startlån i 2016, dvs
om lag 10 tilsegner. Til samanlikning vart det i 2014 gitt 12 tilsegner om startlån og i 2015 seks
tilsegner.
Samla sett vurderer rådmannen det slik at vi har langt meir midlar tilgjengeleg enn det som trengst i
2016. Rådmannen ønskjer difor å betala attende lånet teke opp i Husbanken i 2016, kr 3.000.000.
Tilbakebetaling vert gjort 3.10.2016.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Oppteke lån i Husbanken til vidare utlån i 2016, kr 3.000.000
vert betalt attende til Husbanken 3.10.2016.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
072/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Kjartan Nyhammer
14/2929
16/10607
Forslag til endring av konsesjonslova, jordlova og lov om
odelsretten og odelslova
Saksopplysingar:
Bakgrunn
I vår fremja regjeringa endringar i konsesjonslova for Stortinget, deriblant oppheving av
priskontrollen. Stortinget vedtok å senda lovforslaget tilbake til regjeringa. Samstundes sende
Stortinget med ei bestilling på ei rekke endringar i konsesjonslova, odelslova og jordlova som dei ville
ha utgreidd og få opp som ny sak i Stortinget. Det var som følgjande:
1. Avgrensing i beløpsgrense og arealgrense for praktisering av priskontroll fastsetjast i eiga
forskrift?
2. Heva arealgrensa for konsesjonsplikt og odlingsjord frå 25 til 35 dekar full- og overflatedyrka
jord.
3. Oppheving av priskontroll på skogen, både på reine skogeigedomar men også der skogen er i
kombinasjon med jordbrukasareal.
4. Korleis kan produktive jord- og skogbruksareal overdragast som tilleggsjord til naboeigedomar
utan at det skal vera naudsynt med samtykke til deling eller konsesjon.
Endringsforslaga frå landbruks- og matdepartementet ligg no føre i eit fyldig høyringsnotat på 92
sider.
Parallelt med dette har Landbruks-og matdepartementet gjeve Landbruksdirektoraret i oppdrag å
utgreia effekten av bruk av leigejord og om det bør vera større samsvar mellom eigar og brukar, samt
utgreia praktiseringa og effekten av driveplikta. Bestillinga er besvart i rapporten «Leiejord –
avgjørende for økt norsk matproduksjon». Som ei oppfølging av konklusjonen i rapporten foreslår
departementet
5. endringar i reglane om driveplikt etter jordlova.
I same høyringsnotat vert det framja
6. enkelte endringar i jordlova sine bestemmelsar om deling av landbrukseigedom.
Nærare omtale av kvart endringpunkt med ei vurdering ved rådmannen :
1. Avgrensing i beløps- og arealgrense for praktisering av priskontroll fastsetjast i eiga forskrift.
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og
arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven»
Departementet foreslår i tråd med Stortinget sitt ynskje ein heimel for forskrift i konsesjonslova slik
at beløpsgrensa vert fastsett i forskrift og ikkje i rundskriv. Departementet meiner derimot at
arealgrenser bør lovfestast.
Rådmannen si vurdering :
Nye rundskriv vert produsert i tråd med nye politiske vindar i regjeringa der det vert lagt føringar for
korleis lovverket skal tolkast. Rundskriva er ikkje forankra hjå fleirtalet i Stortinget og har ikkje vore
ute på høyring. Det har me sett fleire døme på i gjeldande stortingsperiode, t.d kan nemnast
rundskrivet frå departementet rundt prisfastsetting, der dei oppfordra til å sjå vekk frå
priskontrollen. Å endra lova og forskrifter krev grundigare prosessar der fleire høyringsinstansar vert
involvert.
Rådmannen støttar departementet sitt forslag.
2. Heva arealgrensa for konsesjonsplikt og odlingsjord frå 25 til 35 dekar full- og
overflatedyrka jord.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å
heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eigedom og lovbestemt boplikt til 35
dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Stortinget bed regjeringen komme tilbake til Stortinget med
at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven §2»
Departementet foreslår i tråd med Stortingets ynskje å heva arealgrensene for konsesjonsplikt ved
erverv av bebygd eigedom og lovbestemt buplikt frå 25 til 35 dekar fullfyrka og overflatedyrka jord.
Tilsvarande for odlingsjord.
Rådmannen si vurdering:
Radøy kommune har ein del bebygde landbrukseigedomar i intervallet 25 – 35 dekar full- og
overflatedyrka jord og som såleis vert friteke frå buplikt og odelsrett. Storparten av desse
eigedomane har meir enn 100 dekar totalareal og vil såleis framleis vera hefta med konsesjonsplikt. I
dag er konsesjonspliktige eigedomar med kjøpesum over 3,5 mill kr underlagt priskontroll.
Forslaget vil medføra at nokre ytterst få landbrukseigedomar på Radøy vert friteke frå
konsesjonsplikta. Derimot vert ein god del landbrukseigedomar no friteke frå buplikta og odelsretten.
Ser ein stort på det så er ikkje Radøy ein fråflyttingstruga kommune. Folketalet er stabilt.
Konsesjonssaker som har kome inn til både Radøy, Austrheim og Lindås i det siste har vore bruk med
under 25 dekar fulldyrka- og overflatedyrka jord, og såleis utan buplikt, men søkjarane har kjøpt for å
nytta eigedomen til bustadføremål og driva landbruk. Dei vanskelege bupliktsakene har vore
overdragingar innan familen og der den nye generasjon ikkje ynskjer å busetta seg på eller ved
garden, men dei ynskjer å behalda eigedomen i familien. Her er det nok nokre som no kan
gjennomføre eigedomsoverdraginga på ein enklare måte, både med tanke på buplikta, men også for
dei som ynskjer å unngå uavklarte odelstvistar.
Ein stor andel av jordbruksarealet i Radøy og resten av Nordhordland er leigejord. For å sikra ei
berekraftig drift på areala over tid er det ynskjeleg at den som driv i større grad også eig.
Bupliktkravet kan vere ein motivasjon for å fremja dette. Folk som ikkje ynskjer å busetja seg på
eigedomen deler ifrå eit romsleg tun og sel resten som tilleggsjord til nabobruk.
For å sikra seg at landbrukseigedomar i minst mogeleg grad vert nytta til fritidsbustad og for å
oppretthalda busetnaden i fråflyttingstruga grender /kommunar tilrår Radøy at arealgrensa ikkje vert
heva frå 25 til 35 dekar. Det å ha mange mørklagte tun i bygda i vinterhalvåret gjer noko med eit
bygdemiljø !
3. Oppheving av priskontroll på skog
Departementet foreslår å oppretthalde priskontroll på skog på eigedomar med både jordbruksareal
og skog då det i praksis vil vere uråd å halde delar av eigedomen utanfor priskontrollen. Dette gjeld
både bebygde og ubebygde eigedomar. På reine skogeigedomar, både bebygde og ubebygd, vert
priskontrollen fjerna.
Rådmannen si vurdering:
I dag er det priskontroll på skog i følgjande tilfeller
·
·
·
Ubebygd skogeigedom
Bebygd eigedom med meir enn 500 dekar skog*
Bebygd eigedom med meir enn 25 dekar full- og overflatedyrka mark og skog *
*Unntak ved kjøpesum under kr 3 500 000,-
Formålet med endringa er å auka omsetnaden av skogareal slik at det vert færre, større og meir
rasjonelle eigedomar hjå aktive skogeigara som ynskjer å driva eit aktivit skogbruk. Dei store
samanhengande og produktive skogareala i landet ligg på Austlandet og delar av Sørlandet. Truleg vil
forslaget ha liten betydning for skogbruket på Vestlandet. Her på Vestlandet må det gjerast eit
haldnings- og informasjonsarbeid for å auka grunneigarane si interesse for skogbruket. Granplanting
på ueigna stader må ta ein del av skulda for dette.
Rådmannen støttar forslaget.
4. Korleis kan produktive jord- og skogbruksareal overdragast som tilleggsjord til
naboeigedomar utan at det skal vera naudsynt med samtykke til deling etter jordlova eller
konsesjon.
Stortingets formål med dette punktet er å stimulere til sal av tilleggsjord og –skog, og gjere det
enklere for den som ynskjer å kjøpe tilleggsjord eller –skog.
Departementet foreslår forenklingane/unntaksregelen i tråd med Stortinget sitt ynskje, men foreslår
nokre krav til kjøpar, seljar og eigedomane deira :
·
·
·
Kjøpar må oppfylla driveplikta på eigedomen sin og ha ein eigedom med meir enn 5 dekar
eigd jordbruksareal og/eller 25 dekar produktiv skog.
Kjøpar må ha drive den aktuelle eigedomen i minst 5 år og ha skriftleg kontrakt på det.
Seljar må selja heile eigedomen eller vert sitjaande igjen med tunet med bygningsmassen
der. Maks 5 dekar. Består eigedomen av to tun gjeld unntaksregelen berre det eine tunet.
Departementet foreslår å ta unntaksreglane inn i både jordlova (deling) og konsesjonslova.
Rådmannen si vurdering :
Færre og større landbrukseigedomar er ein styrke for dei som har yrket sitt i landbruket. Å eiga jorda
framfor å leige gjev forutsigbarheit. Utfordringa er i mange tilfeller å skaffa kapital til å kjøpa.
Forslaget til departementet er ei forenkling av byråkratiet rundt prosessen med kjøp av tilleggsjord
samstundes som det legg begrensingar på omfanget av areal som seljar kan behalda viss ein ynskjer å
forenkla saksbehandlinga.
Rådmannen støttar forslaget.
5. Endringar i reglane om driveplikt etter jordlova.
Det er driveplikt på alt jordbruksareal, enten ved å drive arealet sjølv eller ved bortleige som
tilleggsjord til bruk i drift jfr lordloven §8. Leigeavtale skal vere skriftleg og ha 10 års varighet. Avtale
skal godkjennast av kommunen som skal sjå til at ein oppnår ei driftsmessig god løysing. Dersom
eigar av ein landbrukseigedom ikkje overheld driveplikta si har kommunen sanksjonsmuligheter –
pålegg om bortleige eller tilplanting med skog eller at det skal gjerast tiltak av omsyn til
kulturlandskapet. Dersom pålegg ikkje vert etterkome kan kommunen gjere avtale om bortleige av
heile eller delar av arealet på inntil 10 år.
Det er ikkje lett å handheva driveplikta. Kva som skal til for at arealet er i drift er ei subjektiv
oppfatning med ei brei gråsone. Vêrtilhøva, grøftetilstand, artssamansetning og dyretal er variablar
som påverkar utsjåande på eng og beite.
Departementet har merka seg at det vert inngått få leigeavtaler og at handheving av driveplikta er ei
vanskeleg og ressurskrevjande sak for kommunane.
Departementet foreslår følgjande endringar:
·
·
·
·
Oppheva kravet om 10 års varighet på leigeavtale
Oppheva kravet om bortleigd jord vert nytta som tilleggsjord
Oppheva kravet om driftsmessig god løysing
Begrensa sanksjonmuligheit til tvangsgebyr
Rådmannen si vurdering :
Det er rett at det er mange som ikkje har 10-årige avtalar, slik som lova tilseier. I mange tilfeller er
det fordi ingen av partane ynskjer å binda seg for 10 år. Fleire avtalar hadde heilt sikkert vorte
inngått viss kommunen hadde sett av ressursar til ei oppfølging / kontroll rundt dette.
Kvaliteten på arealet hadde truleg vore betre viss leigetakar hadde langsiktig skriftleg avtale. Då er
det økonomisk forsvarleg å investera i fornying av grøfter og eventuelt gjerder. Dette er normalt eit
krav frå utleigar dersom slikt må gjerast og det er som oftast ynskjeleg frå eigar si side at eigedomen
vert drive på ein god måte.
Innovasjon Norge (IN) stiller krav om 10-årige leigeavtalar på leigejorda når aktive bønder ynskjer å
byggja ny eller større driftsbygning og søkjer tilskot hjå IN. Det har vore eit problem å få dette til i
mange saker i dag, trass kommunane sin muligheit å pålegga utleigar 10 års skriftleg avtale. Det kan
oppstå ei forskyving av «maktbalanse» viss kravet til utleigar vert fjerna medan leigetakar er
avhengig av avtalar for å få naudsynte tilskot frå IN.
Kommunane har heilt klart eit stort forbetringspotensiale i å handheva kravet om 10-årige
leigeavtalar, men trass det meiner Radøy kommune at kravet om 10 års leigeavtale bør bestå som
krav ved bortleige.
Dei øvrige foreslåtte endringar har ein ingen merknad til. Det at leigetakar ikkje har anna
jordbruksjord kan vera ei god løysing for at interesserte folk utan gard kan koma inn i næringa.
Enkelte endringar i jordlova sine bestemmelsar om deling av landbrukseigedom.
Departementet foreslår å fjerna kravet til jordlovsbehandling ved frådeling av tomtar under 2 dekar
forutsett at tomten skal nyttast til :
·
·
Bustad, fritidseigedom eller naust
Ikkje
består
av
Rådmannen si vurdering :
jordbruksareal
og
er
ubebygd
Forslaget vil forenkla sakshandsaminga i ein del saker og det vil gå kortare tid frå søknad til endeleg
svar. Dersom lovendringa vert gjennomført er det samstundes viktig at dette med driftsmessige
ulemper vert tatt med i vurderinga etter plan- og bygningslova. Ein fare her er at sakshandsamar
ikkje har innsikt i landbruk og evnar og setja seg inn i dei eventuelle langsiktige konsekvensar ei
deling kan påføra gardsdrifta.
Søknader om deling som ikkje let seg realisera vil i mange tilfeller verta avslått allereie ved
jordlovshandsaming og relativt lågt sakshandsamingsgebyr. Vert forslaget innført vil storparten av
søknadane gå rett til dispensasjonsbehandling med dertil høgt sakshandsamingsgebyr.
Her kan bli mange «konstruktive» tomtegrenser for å unngå å dyrka jord og dermed
jordlovsbehandling.
Radøy kommune ser både fordeler og ulemper med forslaget, men vel å rå i frå forslaget.
Konklusjon :
1. Rådmannen støttar at avgrensing i beløpsgrense knytt til priskontroll vert fastsett i eiga
forskrift og at arealgrense for priskontroll vert teke inn i konsesjonslova.
2. Rådmannen frårår å heva arealgrensa for konsesjonskrav, odelsrett og buplikt frå 25 til 35
dekar full- og overflatedyrka jord.
3. Rådmannen støttar forslaget om oppheving av kravet om priskontroll på reine skogeigedomar
og å oppretthalda kravet på eigedomar med skog og meir jordbruksareal enn konsesjonsgrensa
(25/35 dekar full- eller overflatedyrka jord).
4. Rådmannen støttar departementet sitt forslag til forenklingar knytt til overdraging av
eigedom/areal som tilleggsjord til naboeigedom.
5. Rådmannen støttar departementet sine forslag til endring i driveplikta, forutan å fjerna kravet
om 10 års leigeavtale for å oppfylla driveplikta ved bortleige.
6. Rådmannen frårår departementet sitt forslag om endringar knytt til deling av
landbrukseigedom etter jordlova.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune syner til Landbruks- og matdepartementet sitt høyringsnotat «Forslag til endring av
lov om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) mv., lov om jord (jordlova) og lov om
odelsretten og åsetesretten (odelslova) dagsett 27.juni 2016, og har følgjande uttale:
Radøy kommune:
·
·
·
støttar at avgrensing i beløpsgrense knytt til priskontroll vert fastsett i eige forskrift og at
arealgrense for priskontroll vert teke inn i konsesjonslova.
frårår å heva arealgrensa for konsesjonskrav, odelsrett og buplikt frå 25 til 35 dekar full- og
overflatedyrka jord.
støttar forslaget om oppheving av kravet om priskontroll på reine skogeigedomar og å
oppretthalda kravet på eigedomar med skog og meir jordbruksareal enn konsesjonsgrensa
(25/35 dekar full- eller overflatedyrka jord).
·
·
·
støttar departementet sitt forslag til forenklingar knytta til overdraging av eigedom/areal
som tilleggsjord til naboeigedom.
støttar departementet sine forslag til endring i driveplikta, forutan å fjerna kravet om 10 års
leigeavtale for å oppfylla driveplikta ved bortleige.
frårår departementet sitt forslag om endringar knytt til deling av landbrukseigedom etter
jordlova.
Vedlegg:
Høyring konsesjonslova - jordlova - odelslova
Høring - Forslag til lov om endring av lov
om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven), lov om jord (jordloven),
lov om odels- og åseterett (odelsloven) m.v
Høring | Dato: 27.06.2016 | Landbruks- og matdepartementet
Stortinget behandlet 16. februar 2016 Innst. 153 L (2015-2016) fra Næringskomiteen som
gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L (2013-2014) om endringer i konsesjonsloven og
tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget
tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for
Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven.
Status: På høring
Høringsfrist: 26.09.2016
•
Høringsbrev
Vår ref.: 16/570
Stortinget behandlet 16. februar 2016 Innst. 153 L (2015-2016) fra Næringskomiteen som
gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L (2013-2014) om endringer i konsesjonsloven og
tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget
tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for
Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven.
Stortinget ber i sine vedtak bl.a. om følgende:
o
Vedtak nr. 483: Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i
konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
o
Vedtak nr. 485: Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av
beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og
ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik
forskriftshjemmel i konsesjonsloven.
o
Vedtak nr. 486: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om
nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd
eiendom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.
o
Vedtak nr. 487: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at
arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven § 2.
o
Vedtak nr. 488: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til
hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves.
o
Vedtak nr. 489: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og
skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har
tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å
søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om en slik endring.
o
Vedtak nr. 490: Stortinget ber regjeringen utrede regler som gjør at skogen på kombinerte
jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll, og komme tilbake til Stortinget
med forslag til endrede regler.
Landbruks- og matdepartementets oppfølging av anmodningene går fram av vedlagte
høringsnotat hvor departementet foreslår endringer i konsesjonsloven, jordloven og
odelsloven. Anmodningene reiser flere spørsmål knyttet til avgrensninger som også er
behandlet i notatet. Anmodningene er behandlet i kapittel 2, 3 og 4.
Departementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe
som skulle utrede effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier
og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten. Arbeidsgruppen har i
rapporten Leiejord – avgjørende for økt norsk matproduksjon, Rapport nr. 27/2015 foreslått
flere endringer i lovgivningen. I vedlagte høringsnotat foreslår departementet som en
oppfølging av dette arbeidet endringer i reglene om driveplikt etter jordloven. For å bidra til
forenkling av regelverket, redusere byråkratiet og gi den enkelte bonde større råderett over
egen eiendom foreslår Landbruks- og matdepartementet også enkelte endringer i jordlovens
bestemmelse om deling av landbrukseiendom. Departementet foreslår dessuten noen
endringer som gjelder tilbakebetaling av tilskudd. Forslagene er behandlet i kapittel 5, 6 og 7.
Disse forslagene behandles i samme høringsprosess som anmodningsvedtakene i Stortinget
fordi de retter seg mot de samme høringsinstansene, og til dels også gjelder de samme
lovbestemmelsene som omfattes av Stortingsflertallets forslag til endringer.
Forslagene sendes med dette på høring, se vedlagte høringsnotat. Notatet er også tilgjengelig
på departementets hjemmesider. https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id2501880/
Vi ber om at høringsuttalelser sendes departementet elektronisk ved bruk av den digitale
løsningen for høringsuttalelser https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id2501880/ innen
mandag 26. september 2016.
Høringsnotatet inneholder mange forslag på ulike områder og det er knyttet forskjellige vilkår
til flere av forslagene. For å legge til rette for at departementet enkelt skal kunne oppsummere
høringsuttalelsene, ber vi om at eventuelle uttalelser følger den systematikken som er valgt i
høringsnotatet.
Med hilsen
Pål Vidar Sollie (e.f.)
ekspedisjonssjef
Inger Grette
avdelingsdirektør
Radøy kommune
Saksframlegg
Saksnr:
073/2016
Utval:
Formannskapet i Radøy
Kommunestyret i Radøy
Sakshandsamar:
Arkivnr.:
Teknisk drift
15/1846
Dato
30.08.2016
Dokumentnr.:
Tore Rikstad
16/9768
Kloakksanering Manger - nytt reinseanlegg
Saksopplysningar:
Det vert vist til vedtak i sak 079/2015 i formannskapet, der rådmannen blir beden om å vurdera
andre og mindre omfattande alternativ til kloakksanering for Manger.
Med bakgrunn i vedtaket har administrasjonen gjennom ei arbeidsgruppa saman med Asplan Viak AS
som rådgjevar, fått utarbeidd eit notat/rapport om forslag til reinseløysingar og alternative
plasseringar for nytt avløpsreinseanlegg for Manger.
I tillegg til Asplan Viak AS har arbeidsgruppa bestått av Einar Færø og Tore Rikstad frå Teknisk drift,
og John Bauge, som også er leiar i den kommunale byggjenemnda.
Med utgangspunkt i å samla 3 kommunale og fleire private slamavskiljarar i eit nytt felles
reinseanlegg, har arbeidsgruppa vurdert både ulike reinseløysingar og alternative plasseringar,
fordelar og ulemper, og kostnadene ved dei ulike løysingane.
Alternative plasseringar for nytt reinseanlegg:

Ved Pollen:
I Huldredalen - der eksisterande reinseanlegg ligg i dag.
Ettersom tomten er kommunalt eigd er det også tidlegare planlagt nytt reinseanlegg her,
men det er liten plass til ei utviding, særleg om ein reinseløysing med slamavskiljar.

Ved Skitkaia:
Det er tidlegare vurdert å plassera reinseanlegget mellom to eksisterande naust. Dette er
ikkje lenger aktuelt, men det kan vera mogleg med ei plassering inn mot fjellveggen kor tomt
er avsett til offentleg bygning, men privat eigd.

Ved Mangersvåg kai:
Etter samtale med grunneigar er det no dukka opp eit alternativ med å plassera
reinseanlegget inn mot eksisterande industribygg (tidlegare fryselager til Manger Fiskemat)
der det i dag står eit tilbygg. Eigedommen er privat eigd.

Ved Mangersnesvegen:
Her ligg det i dag ein kommunal slamavskiljar og ved ei utviding/utsprenging på denne
lokaliteten vil det vera mogleg å få etablert eit nytt anlegg. Eigedommen er privat eigd.
Alternative reinseprosessar:
Tradisjonell slamavskiljar og mekanisk silanlegg er vurdert som aktuelle reinseprosessar og er
samanlikna både teknisk og økonomisk. Med bakgrunn i SSB si framskriving av vekst i folketalet på 20
prosent innan 2040, har ein no vurdert og tatt utgangspunkt i ei dimensjonering på 1500 pe mot
tidlegare 2500 pe.
Ein tradisjonell slamavskiljar med 3 kammer vil få eit våtvolum på ca. 800 m3 og ei grunnflate på ca.
200 m2. Forventa reinseeffekt tilfredsstiller dagens forskriftskrav. Ved belastning utover 1500 pe kan
tømmefrekvensen aukast frå 1 til 2 gonger pr. år. Driftkostnader utover tømming er minimal.
Byggjer ein eit mekanisk silanlegg i 2 etasjar vil ein få ei grunnflate på ca. 60 m2. Forventa
reinseeffekt tilfredsstiller reinsekrava med god margin og kan enkelt utvidast for belastning utover
1500 pe.
Kostnader:
Basert på ei dimensjonering på 1500 pe og erfaringstal på prisar på tilsvarande anlegg har ein
oppsummert kostnadene for dei ulike alternativa:
Plassering
Pollen
Slamavskiljar
Kr. 9.600.000
Silanlegg
Kr. 13.100.000
Sanering Manger
Kr. 2.100.000
Skitkaia
Kr. 9.200.000
Kr. 12.700.000
Kr. 2.100.000
Mangersvåg kai
Kr. 7.900.000
Kr. 11.400.000
Kr. 2.100.000
Mangersnesvegen Kr. 8.200.000
Kr. 11.400.000
Kr. 2.100.000
Grunnavståing
Kommunalt eigd
Kr. 0
Privat grunneigar
Ca. Kr. 200.000
Privat grunneigar
Ca. kr. 2.000.000
sjå nedanfor
Privat grunneigar
Ca. kr. 200.000
Samanliknar ein prisane med tidlegare utarbeidde prosjekt og innhenting av tilbodsprisar for
mekanisk silanlegg plassert ved Pollen på kr. 19.000.000, der m.a. ein større sum for uforutsette
kostnader og kostnader med sanering av Mangersvågen var med, er anlegget no dimensjonert ned
frå 2.500 pe til 1500 pe. Dei nye prisane er basert på erfaringstal og nøyaktig pris vil ein ikkje få før
gjennom ein tilbodsrunde.
Vurdering
Arbeidsgruppa har i rapporten konkludert med at ei plassering ved Mangersvåg kai og
Mangersnesvegen peikar seg ut som beste lokalitet. Begge lokalitar er privat eigd og kostnadene med
grunnavståing er ikkje avklart. Dersom alternativet ved Mangersvåg kai (ved tidlegare fryselager til
Manger Fiskemat) blir velt, har grunneigar kome med innspel om at kommunen då må kjøpa heile
bygget og deler av kaien, med prisantyding ca. kr. 2.000.000.
Byggjenemnda har hatt saka til drøfting i møte 09.06.2016 og fatta følgjande vedtak:
«Byggjenemnda tilrår lokalisering ved Mangersvåg kai eller ved Mangersnesvegen i tråd med
rapporten frå Asplan Viak AS. Byggenemnda meiner at eit silanlegg er ei meir tenleg og framtidsretta
løysing, særleg med omsyn til ei eventuell utviding og framtidig oppgradering av anlegget.
Byggenemnda meiner at prosjektet med tilrådd plassering og tilrådd reinseløysing bør innarbeidast i
pågåande arbeid med revidering av Hovudplan for avløp».
Konklusjon
Plassering ved Mangersnesvegen framstår som beste alternativ både med omsyn til plassering og
kostnad.
Som det går fram av rapporten er det både fordelar og ulemper uansett kva reinseløysing ein vel.
Ein slamavskiljar vil vera det billegaste alternativet både når det gjeld byggekostnader og
driftskostnader. På den annen side framstår silanlegg som ei meir framtidsretta løysing med omsyn
til reinsegrad og kontroll med kvalitet på reinsa avløp, og rådmannen meiner at dette bør leggast
avgjerande til grunn for valet av reinsemetode.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Nytt renseanlegg for Manger vert plassert ved Mangersnesvegen og vert bygd som trykksilanlegg.
Finansiering av renseanlegget vert å koma tilbake til i budsjett for 2017.
Vedlagte saksdokument:
Forslag til avløpsrensalegg for Manger
64004
19.08.2016
NOTAT
Oppdragsgiver:
Oppdrag:
Dato:
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Radøy kommune
536775-01 – Revisjon av kommunale hovudplanar for vatn og avløp
24.04.2016
Tom Christian Monstad
FORSLAG TIL AVLØPSRENSALEGG FOR MANGER
INNHOLD
Innledning ...................................................................................................................... 2
Alternative lokaliteter for plassering av nytt renseanlegg ................................................ 2
2.1
Ved Pollen (Huldredalen) ........................................................................................ 2
2.2
Ved Skitkaia ............................................................................................................ 3
2.3
Ved Mangersvåg kai................................................................................................ 5
2.4
Ved Mangersnesvegen ........................................................................................... 6
Nødvendig utbyggingstiltak ved de alternative lokalitetene. ............................................ 7
3.1
Høydeplassering og kapasitetsforhold for utslipp .................................................... 7
3.2
Utbygging ved Pollen .............................................................................................. 8
3.3
Utbygging ved Skitkaia ............................................................................................ 8
3.4
Utbygging ved Mangersvåg kai ............................................................................... 8
3.5
Utbygging ved Mangersnesvegen ........................................................................... 8
Anleggstype ..................................................................................................................14
4.1
Alternative renseprosesser .....................................................................................14
4.2
Alt. 1 slamavskiller .................................................................................................14
4.3
Alt. 2: Silanlegg ......................................................................................................16
Kostnader ......................................................................................................................18
5.1
Renseanlegg ..........................................................................................................18
5.2
Utbyggingstiltak ......................................................................................................20
Slamavskiller eller silanlegg ..........................................................................................22
6.1
Generelt .................................................................................................................22
6.2
Vurdert på de fire lokalitetene.................................................................................23
Vurdering og anbefaling ................................................................................................24
Vedlegg – krav til prøvetaking .......................................................................................25
NOTAT
Side 2 av 25
INNLEDNING
I forbindelse med arbeid med Kommunedelplan for vann og avløp er Asplan Viak bedt om å
se på alternativene for nytt renseanlegg for Manger.
Utgangspunktet er følgende:



Ved Manger er det 3 kommunale slamavskillere og flere private septiktanker. Det er
ønskelig med en samling av avløpet i et felles renseanlegg, samt at foretas en
opprydding av private utslipp i området.
Forurensingsforskriften setter krav til rensegrad. For å tilfredsstille kravene kan
Radøy kommune enten bygge et mekanisk silanlegg eller en slamavskiller. Det vises
i denne sammenheng til notatet «Manger – krav til rensing av kommunalt
avløpsvann» (Asplan Viak 2014-10-06)
Maksimalt antall pe tilknyttet et nytt anlegg settes til 1200 pe.
ALTERNATIVE LOKALITETER FOR PLASSERING AV NYTT
RENSEANLEGG
2.1
Ved Pollen (Huldredalen)
Dette er eksisterende lokalitet for en kommunal slamavskiller på 140 m3. Tomten 45/171 er
kommunalt eid, men det er liten plass for utvidelse der dagens anlegg ligger.
Figur 1 Lokalitet for eks. slamavskiller
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 3 av 25
2.2
Ved Skitkaia
Ved denne lokaliteten er det tidligere vurdert bygging av et renseanlegg plassert mellom de
to eksisterende nøstene. Pga av plassmangel vurderes dette ikke lengre som aktuelt, men
det kan være en mulighet for plassering inn mot fjellskråningen, som antydet på figuren
under. Lokaliteten er avsatt i til offentlig bygning i «Kommunedelplan for Manger 20072009». Eiendommen 45/5 er privat eid.
Figur 2 Mulig lokalitet ved Skitkaia
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 4 av 25
Bilde 1 Fr lokalitet ved Skitkaia
Bilde 2 Terreng bak lokalitet ved Skitkaia
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 5 av 25
Bilde 3 Tidligere vurdert plassering mellom eksisterende nøst ved Skitkaia
2.3
Ved Mangersvåg kai
Ved Mangersvåg kai har det etter samtaler med grunneier dukket opp et alternativ med å
plassere et anlegg inn mot eksisterende industribygg der det i dag står et tilbygg.
Eiendommen 44/77 er privat eid.
Figur 3 Mulig lokalitet på Mangersvågkai
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 6 av 25
Bilde 4 Mulig lokalitet ved Mangersvåg kai
2.4
Ved Mangersnesvegen
Ved Mangersnesvegen ligger der en eksisterende kommunal slamavskiller. På denne
lokaliteten vil det være mulig å etablere et nytt anlegg. Der vil være god adkomst til denne
lokaliteten. Det må sprenges bort en del fjell for å kunne plasseres ny renseenhet.
Eiendommen 44/4 er privat eid.
Bilde 5 Lokalitet ved eksisterende slamavskiller i Mangersnesvegen (Bilde fra Google Maps)
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 7 av 25
Figur 4 Mulig lokalitet ved Mangersnesvegen
NØDVENDIG UTBYGGINGSTILTAK VED DE ALTERNATIVE
LOKALITETENE.
3.1
Høydeplassering og kapasitetsforhold for utslipp
Det er forventet havnivåstigning i årene som kommer. Dersom et renseanlegg skal kunne
slippe ut renset avløpsvann ved selvfall må man derfor ta dette med i betraktningen. Høyeste
registrerte vannstand ved Manger er kote 2.41. Det er forventet en havnivå stigning som gjør
at man ikke bør plassere et nytt anlegg lavere enn kote 3.
De nevnte lokalitetene har terrenghøyde ca:




Ved Pollen:
Ved Skitkaia:
Mangersvågkaia:
Ved Mangersnesvegen:
5 moh
2 moh
3 moh
5-6 moh
En utslippsledning (DN250 PE100 SDR17) til dybde 50 m og med kapasitet 18 l/s vil gi
følgende minimumsnivå for utslippshøyde:
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 8 av 25
Lokalitet
Lengde utslippsledning (m)
Nivå utslippshøyde (moh)
Ved Pollen
800
5.6
Ved Skitkaia
585
5.3
Mangersvågkaia
330
4.9
Mangersnesvegen
455
5.1
Som man ser av tabellen må man ved alle lokalitetene plassere nytt renseanlegg med utslipp
høyere enn dagens terrengnivå, bortsett fra ved Mangersnesvegen.
I etterfølgende oversikt er det listet opp hovedelement i en utbygging ved de alternative
lokalitetene, uavhengig av rensemetode:
3.2
Utbygging ved Pollen
Se Figur 5





3.3
Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet fra Nesvatnet og Seglfallet til Pollen.
Legges over land ved utløpet fra Mangerspollen/Skitkaia.
Ny selvfallsledning fra Seglfallet til ny pumpestasjon, lengde ca 225 m
Ny pumpeledning til renseanlegget, lengde ca 500 m
Ny utslippsledning, lengde ca 800 m.
Overløp til Mangerspollen, omløp til utslippsledningen.
Utbygging ved Skitkaia
Se Figur 6





3.4
Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet opp i renseanlegg.
Ny selvfallsledning fra Seglfallet og Nesvatnet til ny pumpestasjon, total lengde ca
475 m
Eks utslippsledning fra Pollen legges om til ny pumpestasjon.
Ny utslippsledning, lengde ca 585 m.
Overløp til Mangersvågen, omløp til utslippsledningen.
Utbygging ved Mangersvåg kai
Se Figur 7.






Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet fra Nesvatnet, Seglfallet og Pollen til RA.
Ny selvfallsledning fra Seglfallet til ny pumpestasjon, lengde ca 225 m
Ny pumpeledning til renseanlegget, lengde ca 50 m
Eks utslippsledning fra Pollen skjøtes og tilknyttes ny pst
Utslippsledning til eks utslippsledning fra Nesvatnet kan benyttes, lengde ca 50 m.
Overløp til Mangersvågen, omløp til utslippsledningen.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 9 av 25
3.5
Utbygging ved Mangersnesvegen
Se Figur 8






Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet fra Nesvatnet, Seglfallet og Pollen til RA.
Ny selvfallsledning fra Seglfallet til ny pumpestasjon, lengde ca 225 m
Ny pumpeledning til renseanlegget, lengde ca 120 m
Eks utslippsledning fra Pollen skjøtes og tilknyttes ny pst
Ny utslippsledning tilbake til Mangersvåg kai, eks utslippsledning fra Nesvatnet kan
benyttes?), lengde ca 130 m.
Overløp til Mangersvågen, omløp til utslippsledningen.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 10 av 25
Figur 5 Utbygging med ny RA ved Pollen
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 11 av 25
Figur 6 Tiltak ved RA ved Skitkaia
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 12 av 25
Figur 7 Utbygging med ny RA ved Mangersvåg kai
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 13 av 25
Figur 8 Utbygging med ny RA ved Mangersnesvegen
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 14 av 25
ANLEGGSTYPE
4.1 Alternative renseprosesser
Slamavskiller (alt 1) og silanlegg (alt 2) er vurdert som aktuelle renseprosesser og
sammenlignet teknisk og økonomisk.
4.2 Alt. 1 slamavskiller
4.2.1 Dimensjonering
Dimensjonering av slamavskillere er regulert av SFTs veileder TA-515 fra 1977. I tillegg til
anvisninger i TA-515, anvendes følgende tilleggskrav basert på praktiske undersøkelser av
slamflukt, jfr. NORVAR-rapporter nr. 33/1994 og nr. 70/1996:

Gjennomstrømningshastighet i den del av tverrsnittet som ikke er avsatt til flyteslamlag og slamlager bør ikke overstige 0,4 cm/s ved maksimal tilført avløpsmengde
(Qmaksdim)

Maksimalt tilført avløpsmengde (Qmaksdim) bør ikke gi kortere oppholdstid enn 3 – 4
timer. Markert slamflukt er observert ved oppholdstid 2 timer.
Tilleggskravene innebærer en volummessig oppdimensjonering i tilfeller med dårlig
ledningsnett (fellesledninger) som medfører høy hydraulisk belastning i forhold til pebelastningen.
4.2.2 Rammebetingelser for anleggsutforming
Vi har lagt til grunn følgende rammebetingelser for alternativet med en slamavskiller:

Slamavskilleren bygges i plasstøpt betong av hensyn til størrelse, geometri, nivåforhold og plassering.

Det bør inkluderes et lite overbygg med opplegg for luktfjerning (ozonering, kullfilter),
samt kummer for prøvetaking oppstrøms og nedstrøms.

Slamavskilleren bør ha et nødoverløp.

Utslippsledningen fra slamavskilleren skal i utgangspunktet baseres på gravitasjon
dersom høydeforholdene tilsier dette.

Tømmefrekvens: 1 gang per år ved belastning opp til 1.200 pe.

Tømming med bil med avvanningsutstyr.
4.2.3 Dimensjonering slamavskiller
Dimensjonering ihht. TA-515 og tilleggskrav gir tank med følgende dimensjoner for selve
slamtankene:
Tabell 1 Størrelse slamavskiller
Våtvolum (m3)
1. kammer 2. kammer 3. kammer Sum
345
Radøy kommune
45
45
435
Vanndyp
(m)
Brutto volum
(m3)
Utvendige mål
L x B x H (m)
3,0
665
20,6 x 8,1 x 4,0
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 15 av 25
Bruttovolum inkluderer fri klaring 0,45 m mellom vannflate og UK dekke samt volum av selve
betongkonstruksjonen.
4.2.4 Forventa renseeffekt
Det foreligger lite dokumentasjon av renseeffekten for store, konvensjonelle slamavskillere.
Resultater for mindre anlegg tilsier at et godt utformet og drevet anlegg vil tilfredsstille
rensekravet angitt i forskrift.
Det er tvilsomt om anleggstypen vil kunne tilfredsstille strengere rensekrav, for eksempel
primærrensing.
4.2.5 Illustrasjon av anleggstypen
Eksempel på anleggstypen er vist på figurene under.
Figur 9 Prinsipp utforming av plasstøpt slamavskiller
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 16 av 25
Bilde 6 Eksempel på plasstøpt slamavskiller
Figur 10 Prinsipp - snitt / høyder slamavskiller
4.3 Alt. 2: Silanlegg
4.3.1 Renseprinsipp
Et skråstilt, kontinuerlig silbånd holder tilbake partikler i avløpsvannet og bringer silgodset
opp til toppen av båndet. Derfra faller silgodset ned i en hydraulisk presse eller skrue for
avvanning og transport via transportrør til oppsamlingsenheten, ofte en kontainer.
Avløpsvannet passerer gjennom silduken og føres ut gjennom utslippsrøret på baksiden av
duken.
Aktuelle typer vil bla være fra de norske produsentene Salsnes Filter eller Sobye Miljøfilter.
For å holde silduken ren benytter Salsnes luft- og vannspyling mens Sobye benytter børste
og vannspyling. Begge sil-konseptene er innkapslet for å unngå luktproblemer og kloakksøl.
Silene har integrert avvanningsutstyr for slam, slik at slam leveres direkte til kontainer med
tørrstoffinnhold på 20-25%. Kontainer kjøres bort med bil og tømmes ca hver 14. dag.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 17 av 25
Figur 11 Eksempel kompakt renseenhet med sil, fortykker og avvvanning
4.3.2 Anleggsutforming
Følgende utforming legges til grunn:

Avløp blir pumpet til innløpet og gjennom sil.

Pumpe- og silkapasitet ca 18 l/s avhengig av type og leverandør.

Silmaskiner plassert på nivå over kontainere for å redusere slamtransport. Erfaring
har vist at utstyr for slamtransport ofte representerer flaskehalser i prosessen og har
høye vedlikeholdskostnader.

Det avsettes plass til 2 silmaskiner, hver med kapasitet ca 18 l/s. For sammenligning
med slamavskiller legges 1 silmaskin til grunn.

Renset avløpsvann graviteres ut fra anlegget.

Anlegget automatiseres og driftsovervåkes.

Bygg i 2 etasjer med grunnflate ca 60 m2 og personaldel med garderobe og driftsrom,
uten inndeling i rein og skitten sone.
Eksempel på anleggsutforming er vist på neste side.
4.3.3 Forventa renseeffekt
Anleggstypen tilfredsstiller normalt rensekrava angitt i kap. 1 med god margin. Anlegg kan
enkelt utvides for økt belastning ut over 1.200 pe. Primærrensprosjektet TA-2088 viser at
anleggstypen med god utforming og drift også kan tilfredsstille primærrensekravet.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 18 av 25
Bilde 7 Eksempel silanlegg over 2 etasjer. Renseenhet i 2. etg, kontainer i 1. etg.
KOSTNADER
5.1
Renseanlegg
5.1.1 Investering
Investeringskostnader er beregnet for komplett anlegg inkludert lokal tilknytning til eks.
ledninger. Beregnede entreprisekostnader er tillagt 10 % uforutsett og 12% til planlegging,
byggeledelse, administrasjon etc. Priser er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg
utført på Vestlandet. For huskostnad er det benyttet Byggfakta kostnader for 1. kvartal 2016.
Følgende kostnader er ikke tatt med:

Strømframføring/anleggstilskudd
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 19 av 25
KOSTNADER
Slamavskiller 435 m3
Anlegg
Enhet Mengde
Grunnarbeid
Betongarbeid
Ledninger og kummer
RS
RS
RS
S um
Diverse
Tilrigging
Anbudssum
Prisstigning før byggestart
Prisstigning i byggetida
Uforutsett
E ntre prise kostna d
Honorar,adm.,gebyrer o.l.
Budsje ttkostna d e ks mva
KOSTNADER
1.0
1.0
1.0
Pris
521 850
1 666 700
154 000
3
Kostnad kr
521 850
1 666 700
154 000
2 342 550
117 128
187 404
2 647 082
5%
8%
10%
264 708
2 911 790
349 415
3 300 000
12%
Silanlegg
Anlegg
Enhet Mengde
Grunnarbeid
Ledninger og kummer
Maskin_el_autom
Bygg
S um
Diverse
Tilrigging
Anbudssum
Prisstigning før byggestart
Prisstigning i byggetida
Uforutsett
E ntre prise kostna d
Honorar,adm.,gebyrer o.l.
Budsje ttkostna d e ks mva
RS
RS
RS
RS
1.0
1.0
1.0
1.0
137 660
70 500
2 500 000
2 640 000
4
5%
8%
10%
12%
Pris
Kostnad kr
137 660
70 500
2 500 000
2 640 000
5 348 160
267 408
427 853
6 043 421
604 342
6 647 763
797 732
7 500 000
5.1.2 Driftskostnader og årskostnader
Driftskostnader for en slamavskiller vil være knyttet til slamtømming og prøvetaking. Tilsyn er
minimalt. Driftskostnader for et silanlegg vil være knyttet til strøm, tilsyn, prøvetaking,
materiell og slamkostnader. Sistnevnte vil være lavere enn for en slamavskiller, men med
strøm og tilsynskostnader kan man regner at driftskostnadene for et silanlegg er ca 60-80%
større enn for en slamavskiller.
Med forskjell i kapitalkostnader vil årskostnadene for et silanlegg bli omtrent det doble av en
slamavskiller. Om man må tømme slamavskilleren to ganger i året reduseres forskjellen.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 20 av 25
5.2 Utbyggingstiltak
Basert på tiltakene nevnt i kap 3 er det regnet grove kostnader for utbygging. Der er på dette
stadiet ikke regnet på enten slamavskiller eller silanlegg. Til det blir det for mange varianter.
En oppsummering er vist i tabellene under.
KOSTNADER
Lokalitet ved Pollen
Anlegg
Enhet Mengde
Grunnarbeid_tomt
Pumpestasjon
Ledningsanlegg
S um
Diverse
Tilrigging
Anbudssum
Prisstigning før byggestart
Prisstigning i byggetida
Uforutsett
E ntre prise kostna d
Honorar,adm.,gebyrer o.l.
Budsje ttkostna d e ks mva
KOSTNADER
RS
RS
RS
3
Kostnad kr
1 274 500
1 500 000
1 807 500
4 582 000
229 100
366 560
5 177 660
10%
517 766
5 695 426
683 451
6 400 000
12%
Lokalitet ved Skitkaia
Enhet Mengde
Grunnarbeid_tomt
Pumpestasjon
Ledningsanlegg
Radøy kommune
1 274 500
1 500 000
1 807 500
5%
8%
Anlegg
S um
Diverse
Tilrigging
Anbudssum
Prisstigning før byggestart
Prisstigning i byggetida
Uforutsett
E ntre prise kostna d
Honorar,adm.,gebyrer o.l.
Budsje ttkostna d e ks mva
1.0
1.0
1.0
Pris
RS
RS
RS
1.0
1.0
1.0
692 250
1 500 000
1 449 500
3
5%
8%
10%
12%
Pris
Kostnad kr
692 250
1 500 000
1 449 500
3 641 750
182 088
291 340
4 115 178
411 518
4 526 695
543 203
5 100 000
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 21 av 25
KOSTNADER
Lokalitet ved Mangersvågkai
Anlegg
Enhet Mengde
Grunnarbeid_tomt
Pumpestasjon
Ledningsanlegg
S um
Diverse
Tilrigging
Anbudssum
Prisstigning før byggestart
Prisstigning i byggetida
Uforutsett
E ntre prise kostna d
Honorar,adm.,gebyrer o.l.
Budsje ttkostna d e ks mva
KOSTNADER
RS
RS
RS
753 000
1 500 000
499 500
3
Kostnad kr
753 000
1 500 000
499 500
2 752 500
137 625
220 200
3 110 325
5%
8%
10%
311 033
3 421 358
410 563
3 900 000
12%
Lokalitet ved Mangersnesvegen
Anlegg
Enhet Mengde
Grunnarbeid_tomt
Pumpestasjon
Ledningsanlegg
S um
Diverse
Tilrigging
Anbudssum
Prisstigning før byggestart
Prisstigning i byggetida
Uforutsett
E ntre prise kostna d
Honorar,adm.,gebyrer o.l.
Budsje ttkostna d e ks mva
1.0
1.0
1.0
Pris
RS
RS
RS
1.0
1.0
1.0
Pris
1 224 500
1 500 000
638 500
3
5%
8%
10%
12%
Kostnad kr
1 224 500
1 500 000
638 500
3 363 000
168 150
269 040
3 800 190
380 019
4 180 209
501 625
4 700 000
Lokalitet ved Mangersvåg kai framkommer som det billigste alternativet.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 22 av 25
SLAMAVSKILLER ELLER SILANLEGG
6.1 Generelt
I oversikten nedenfor har vi satt opp de viktigste egenskapene med tanke på en
sammenligning av slamavskiller og silanlegg.
Egenskap mv
Slamavskiller
Silanlegg
Tilfredsstillelse av gjeldende
rensekrav
Korrekt utformet og drevet anlegg
vil tilfredsstille gjeldende krav.
Korrekt utformet og drevet anlegg
vil tilfredsstille gjeldende krav.
Mulighet for bedre rensing
Anlegget vil neppe kunne oppgraderes til primærrensing.
Potensiale for primærrensing uten
større ombygging.
Mulighet for økt kapasitet
Ikke aktuelt å bygge linje 2 ved de
alternative plasseringer. Kan øke
kapasiteten betydelig (pe) dersom
reduksjon av fremmedvann.
Anlegg kan uten større ombygging
oppgraderes til økt kapasitet, minst
2.500 pe.
Strømforbruk
Lavt
Høyt
Behov for tilsyn og vedlikehold.
Lavt
Høyt
Slamhåndtering
Tømming 1 ganger per år med
mobil avvanning. Anlegget
genererer lite vei-transport.
Lukt
Normalt ikke luktproblemer knyttet
til slamavskillere som tømmes årlig
eller oftere. Eget
luktfjerningsanlegg bør likevel
installeres. Ved tømming vil det
være betydelig lukt ved anlegget.
Kontinuerlig slamuttak til container
som borttransporteres hver 14.
dag. Anlegget genererer
regelmessig veitransport.
Eget luktfjerningsanlegg for
prosessluft. Ikke lukt fra containere
dersom de ikke tømmes for
sjelden.
Plassering, bygg/arkitektur
Plasseres i hovedsak ned under
bakken. Eventuell overstikkende
del kan bygges inn bak
mur/tilfylling. Overbygg med
eventuelt luktfjerningsutstyr bør
inkluderes.
Prosessbygg 2 etg., grunnflate ca
60 m2. Bygg tilpasses maritimt
miljø.
Må ha adkomst for kontainerbil.
Må ha parkerings og snuplass i
nærheten for lastebil med henger
for slamavvanning
Prøvetaking, dokumentasjon av
rensegrad
Vanskelig, både pga oppholdstid
og installasjon av målere og
prøvetakingsutstyr.
Kurant.
Kostnader
lave
høye
Framtidsrettet løsning
Levetid avhengig av miljø og
bestandighet. Bygget riktig bør det
kunne forventes lang levetid > 30
år
Levetid avhengig av miljø og
bestandighet, samt vedlikehold.
Bygget riktig bør det kunne
forventes levetid > 30 år. Et
silanlegg vil framstå som en mer
«moderne» løsning.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 23 av 25
6.2 Vurdert på de fire lokalitetene
Lokalitet
Ved Pollen
Felles for begge alternativ:
Generelt en dårlig lokalitet pga
behov for lange
overføringsledninger
(pumpeledning til anlegget,
utslippsledning) Overløpsledning til
Mangerspollen er en dårlig
løsning.
Lite plass for nybygging eller
ombygging.
Slamavskiller
Pluss
 Vil kunne plasseres over sjønivå
 Allerede eksisterende lokalitet,
mindre motstand hos naboer?
 Kommunalt eid tomt
Minus
 Ingen plass for tømmebil
 Nært til boliger, luktulemper ved
tømming
 Kostnader knyttet til utsprenging
av tomt, større enn ved silanlegg
Silanlegg
Pluss
 Allerede eksisterende lokalitet,
mindre motstand hos naboer?
 Kommunalt eid tomt
Minus
 Ingen plass for å snu kontainerbil
Vanskelig drift av eks anlegg i en
byggeperiode.
Ved Skitkaia
Felles for begge alternativ:
Usikkert omgang av kostnader til
sprenging og sikring av dårlig fjell.
Behov for kortere ledningsstrekk
for utslippsledning og overløp.
Pluss
 Plass for tømmebil
 Ingen boliger veldig nært
 Avsatt areal i Kommunedelplan
Minus
 Det må gjøres tiltak for at tank
plassert over sjønivå ser ok ut.
Pluss
 Kan arkitektonisk tilpasses eksis
naust miljø.
 God plass for tømmebil
 Avsatt areal i Kommunedelplan
Minus
Eksisterende anlegg kan benyttes i
byggeperioden.
Ved Mangersvågkaia
Felles for begge alternativ:
Beste plassering for tilkobling av
VA-ledninger.
Diskret plassering
Det må nok fjernes noe fjell for å
kunne plassere et anlegg her.
Eksisterende anlegg kan benyttes i
byggeperioden.
Ved Mangersnesvegen
Felles for begge alternativ:
Tomt må sprenges ut. Deler av
eksisterende ledningsnett kan
benyttes.
Pluss
 Plass for tømmebil
 Ingen boliger veldig nært
Minus
 Det må gjøres tiltak for at tank
plassert over sjønivå ser ok ut.
 Kostnader knyttet til utsprenging
av tomt, større enn ved silanlegg
 Krever grunnavtale
 Byggtekniske restriksjoner ved å
bygge inn mot eks industribygg?
Pluss
 Plass for tømmebil
 Ingen boliger veldig nært
 Allerede en slamavskiller plassert
der
Minus
 Kostnader knyttet til utsprenging
av tomt, større enn ved silanlegg
 Krever grunnavtale
Radøy kommune
Pluss
 Kan arkitektonisk tilpasses eks
naust miljø.
 God plass for tømmebil
Minus
 Krever grunnavtale
 Byggtekniske restriksjoner ved å
bygge inn mot eks industribygg?
Pluss
 God plass for tømmebil
Minus
 Kostnader knyttet til utsprenging
av tomt
 Krever grunnavtale
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 24 av 25
VURDERING OG ANBEFALING
Begge rensealternativene tilfredsstiller gjeldende rensekrav dersom anleggene er korrekt
utformet, dimensjonert og driftet.
En slamavskiller får betydelig større kapasitet dersom den tømmes to ganger i året.
Forskjellen i driftskostnader utlignes da, men tilsvarende utlignes også silanleggets fortrinn
med enkel installasjon av økt kapasitet.
Et silanlegg kan bygges i 2 etasjer der renseenheten er plassert i 2 etg (som vist på Bilde 7).
Dette kan gi selvfall ut av anlegget. Nødvendig areal for bygg blir mindre enn for en
slamavskiller.
En slamavskiller vil ha lukt- og støyulemper ved tømming. Tømming av tank i aktuell
størrelse vil pågå i 2 – 3 dager. Tømming bør foregå vinterstid da ulempene med lukt er
betydelig større i sommerhalvåret.
Eksisterende lokalitet ved Pollen anbefales ikke for framtidig anlegg.
En slamavskiller vil være det klart billigste alternativet for et anlegg i den størrelse som det
her er snakk om.
En stor fordel med en slamavskiller er at den krever lite eller ingen driftsinnsats fra
kommunens driftspersonell. Tømming utføres av innleid firma.
Lokalitet ved Mangersvåg kai og Mangersnesvegen peker seg ut som beste lokalitet. En
pumpestasjon må da bygges ved kaiområdet.
Forutsatt at lukt og støy ved tømming av slamtank kan aksepteres, anbefales slamavskiller
av kostnadsmessige hensyn.
Radøy kommune
Asplan Viak AS
NOTAT
Side 25 av 25
VEDLEGG – KRAV TIL PRØVETAKING
Krav til prøvetaking er gitt i Kapittel 13 i Forurensingsforskriften §13-12 og §13-3:
Miljødirektoratets kommentarer til forskriftens kapittel 13 kan leses her:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Regelverk/Forskrifter/Forskrift-om-begrensning-avforurensning-forurensningsforskriften/Kommentarer-til-forurensningsforskriftens-Kapittel-13Krav-til-utslipp-av-kommunalt-avlopsvann-fra-mindre-tettbebyggelser/
Radøy kommune
Asplan Viak AS
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
074/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Tore Rikstad
16/768
16/9837
Nye garderobar Manger skule
Saksopplysingar:
I tråd med budsjettvedtak for 2016 vart det sett ned ei plangruppe for nye garderobar og oppussing
av gymsal på Manger skule med administrativ og politisk deltaking. Plangruppa har bestått av
ordførar Jon Askeland og Christel Villanger Håland frå politisk nivå, og kommunalsjef Jo
Tømmerbakke, rektor Inger Morken Ellingsen og prosjektleiar Tore Rikstad frå administrasjonen.
Det er sett av kr. 2.500.000 i investeringsbudsjettet for 2016. Bakgrunnen for vedtatte
budsjettramme er ei rehabilitering og oppussing av eksisterande garderobeanlegg og gymsal.
Prosjektgruppa kom fram til at det bør byggast nytt garderobeanlegg tilpassa dagens behov. Dette
har vore etterspurt både frå elevane, lærarane og foreldre. I tillegg vart det konkludert med å byggja
lagerrom for skulekorpset som også er etterspurt av denne brukargruppa. Plangruppa sine
konklusjonar har danna grunnlag for tilbodskonkurransen.
Tilbodskonkurransen er gjennomført i tråd med regelverket for offentlege anskaffelsar og vart utlyst
12.05.2016 med tilbodsfrist 27.06.2016.
Innan fristen kom det inn 2 tilbod, begge kvalifiserte til å delta i konkurransen.
Det er ført protokoll etter opninga.
Tilbodsprisar:
Nr.
Tilbydar
Sum inkl mva
1
Reknes Byggjevarer LL
Kr. 6.835.702,2
Åsane Byggmesterforretning AS
Kr. 3.500.000,Tilboda er levert med med etterspurt dokumentasjon.
Ev
merknader/atterhald
Sjå tilbodsbrev
Det mest fordelaktige tilbodet er levert av Åsane Byggmesterforretning AS. Det er sendt skriv til
entreprenørane om melding om tildeling og med opplysning om klagefrist.
Ei utviding av gymsalen ved å fjerna scene og sceneveggar viser seg langt meir krevjande enn det ein
i utgangspunktet hadde tenkt, ettersom scena er oppbygd av underliggjande betong og sceneveggen
er bygd i armert betong som støtte/avstiving for ytterveggane. Kostnader med å fjerna dette er
omfattande og entreprenør har tatt atterhald om dette. Dersom arbeida skal utførast vert dette på
timebasis og det er i kostnadsoppstillinga grovt estimert ein pris på kr. 300.000,- for dette.
I høve til komplett gjennomføring av prosjektet må det setjast av ein sum for uføresette kostnader
(ikkje med i tilbodet).
Prosjektkostnader :
Pristilbod entreprenør, korrigert :
Uføresett:
Sum :
Kr. 3.812.500,- inkl mva
Kr. 1.000.000,- inkl mva
Kr. 4.812.500,- inkl mva
Vedtatte budsjettramme 2016:
Kr. 2.500.000,- inkl mva
Vidare framdrift i prosjektet krev ei politisk godkjenning og ei utvida kostnadsramme til kr.
4.812.500,- inkl mva. Legg ein til grunn at kommunen kan inngå kontrakt og starta arbeida innanfor
vedtatte budsjettramme i 2016 på kr. 2.500.000,- kan ferdigstilling av prosjektet skje innanfor ei
budsjettløyving på kr. 2.312.500,- i 2017.
Vurdering:
Rådmannen legg til grunn at prosjektet kan starta i 2016 og ferdigstillast i 2017. Det vert lagt opp til
at arbeid utført i 2016 tilsvarar budsjettramma på kr.2.500.000,- og at resterande ramme kr.
2.312.500,- gjeld arbeid som vert utført i 2017. Dette vert å koma tilbake til i samband med
budsjettvedtaket for 2017.
Rådmannen rår til at kommunen kallar Åsane Byggmesterforretning AS inn til kontraktsmøte med
sikte på kontrakt straks klagefrist for avgjerda om tildelinga er utgått, og at saka deretter vert
oversendt den kommunale byggjenemnda. Rådmannen rår også til at byggjenemnda vert utvida
med rektor for Manger skule, Inger Morken Ellingsen.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune vel å setja i gang arbeida med bygging av nye garderobar i samsvar med utarbeidd
prosjekt. Totalkostnad på prosjektet vert godkjent til kr. 4.812.500,- inkl mva.
Prosjektet kan starta i 2016 og ferdigstillast i 2017. Arbeid utført i 2016 tilsvarer budsjettramma i
2016 på kr. 2.500.000,- og at resterande arbeid med kostnadsramme på kr. 2.312.500,- skal utførast i
2017. Løyving for arbeidet neste år vert å koma tilbake til i samband med budsjettvedtaket for 2017.
Administrasjonen kallar Åsane Byggmesterforretning AS inn til kontraktsmøte med sikte på kontrakt
straks klagefrist for avgjerda om tildelinga er utgått.
Saka vert oversendt den kommunale byggjenemnda. Medlemane i byggjenemnda vert utvida med
rektor Inger Morken Ellingsen. Det vert elles føresett at byggjenemnda knyter til seg fagkompetanse
når dette viser seg å vera naudsynt.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
075/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
30.08.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
16/1374
16/9911
Meldingar og referatsaker
Saksopplysingar:
Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker:
a. Business Region Bergen – referat frå møte om vidareføring av tenestene
b. Business Region Bergen – organisering av tenestene i BRB – rev. 22.juni
c. Business Region Bergen – PP-presentasjon – vidareføring av prioriterte tenester
d. UDI Regionkontor Vest - nyheitsbrev juli 2016
e. Regionrådet – protokoll møte 10. juni 2016
f. Regionalt vegkart for industriutvikling – Omstillingsalliansen – HOG Energi,
presentasjon regionrådet
g. Sambandet Vest – protokoll frå generalforsamling 21.juni 2016
h. Utgreiing av fylkesmannen sin framtidige struktur – førebels rapport
i. Brannsamarbeid i bergensregionen – prosjektinfo
j. Vallova – endringar gjeldande frå 1.juli 2016
k. Status for VA-sektoren – orientering i møte'
l. Arbeidet med økonomiplan 2017-2020 – orientering i møte
m Andre orienteringar v/rådmannen
Rådmannen sitt framlegg til vedtak
Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering
Vedlegg:
BRB - referat møte 26.06.16
BRB - notat om vidareføring av tenestene- revidert 22.06.2016
BRB - eigarmøte 24.06.16
Nyheitsbrev UDI RKV juli 2016
Regionrådet - Protokoll 10. juni 2016
Regionalt vegkart for industriutvikling RRN - regionrådet
Sambandet Vest - protokoll frå generalforsamling 2016
Utgreiing av fylkesmannens framtidige struktur
Prosjektinfo_brannsamarbeid i bergensregionen_utgave 2
Vallova - endringar_frå_1_juli_2016
REGIONALAVDELINGA
Seksjon for næring- og lokalsamf utvikl - REG AVD
Notat
Dato: 27.06.2016
Arkivsak: 2016/5254-16
Saksbehandlar: josfare
Til:
Jostein Farestveit
Frå:
Fylkesdirektør for Regional utvikling
Møte med kommunane i Hordaland om vidareføring av tenestene i Business Region Bergen
Møtt:
Julie Andersland, Bergen kommune
Harm Christian Tolden, Bergen kommune
Elin Sjødin Drange, Bergen kommune
Jarle Skeidsvoll, Osterøy kommune
Roy Asle Tungland, Fedje kommune
Eirik Haga, Vaksdal
Marianne Sandahl Bjorøy, Fjell kommune
Kari-Anne Landro, Sund kommune
Nils Kåre Skoge, Sund kommune
Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune
Anved Johan Tveit, Eidfjord kommune (for Hardanger)
Tom Kristian Thorsen, Modalen kommune
Morten Storebø, Austevoll kommune
Børge Haugetun, Øygarden kommune
Terje Raunsgård, Fusa kommune
Rune Heradstveit, Region Nordhordland
Jon Askeland, Radøy kommune
Per Lerøy, Austrheim kommune
Terje Mathiassen, Askøy kommune
Tore Dale, Askøy kommune
Bård Sandal, Hordaland fylkeskommune
Ingrid Birkelund, Hordaland fylkeskommune
Jostein Farestveit, Hordaland fylkeskommune
Dagsorden
-
Bakgrunn for arbeidet
Utarbeidingsprosessen
Framlegg til vidareføring
- organisering
- finansieringsmodell
Nye kommunar inn i samarbeidet
Framdriftsplan vidare
Side 2/3
Innleiingsvis vart bakgrunn for arbeidet og utarbeidingsprosessen presentert(sjå vedlagt presentasjon).
Framlegg til vidareføring
Notatet som presenterer løysingane for vidareføring av tenestene er utarbeidd av ei sameint arbeidsgruppe
beståande av:
Paul Jostein Manger, Os kommune
Elin Drange, Bergen kommune
Ole Hope, Business Region Bergen
Rune Heradstveit Region Nordhordland
Tore Dale, Askøy kommune
Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune
Børge Haugetun, Øygarden kommune/Nils Kåre Skoge, Sund kommune
Jostein Eitrheim, Hardangerrådet
Hordaland fylkeskommune har hatt sekretariatsansvaret.
Følgjande oppgåver er skissert vidareført frå BRB:
- Etablerersenteret
- Vidareføring av SNP
- Delegasjonsreiser
- Invest in Region Bergen
- Sparringspartnar for kommunane
Kommunane ser positivt på denne spissinga av oppgåveporteføljen frå BRB, noko som vart understreka i
møtet. BRB har arbeidd breitt med næringsutvikling, medan ein no tar sikte på å arbeide smalare, då
særskilt med Etablerersenteret og «Invest in Region Bergen».
Økonomimodellen i notatet vart lagt fram, og skisserer eit bidrag på kr 7 pr innbyggar. Kr 3 til
Etablerersenteret og kr 4 til «Invest in Region Bergen». Dette gjev eit romsleg budsjett noko som skaper
fleksibilitet om til dømes ikkje alle kommunane ønskjer å vere med i samarbeidet, eller om eigarane ønskjer
å endre oppgåvene.
Alle kommunane stiller seg positive til å nytte dei eventuelle kr 4 mill som står igjen i BRB til investeringar
eller bufferkonto ved uforutsette eller endra utgifter.
Grunna komande endringar i både kommunestruktur og mogleg regionreform vil det vere viktig å utforme
avtaletekst, og avtalelengde, på ein måte som sikrar at oppgåvene vert ivareteke ved desse
strukturendringane.
«Invest in Region Bergen»
Overføring av kompetanse og tilsette frå BRB på «Invest in Region Bergen» må gjerast innanfor dei
rammene som fylkeskommunen kan tilby. Dette er det forståing for, men fylkeskommunen er sterkt
oppmoda om å vere så fleksibel som mogleg for å sikre kompetansen.
Dersom dette ikkje lar seg gjere må eigarane og/eller avviklingsstyret freiste å finne ein anna modell for å
vidareføre denne oppgåva.
Nye kommunar inn i samarbeidet og vidare framdrift:
Hordaland fylkeskommune vil invitere kommunane til å bidra i ei samla pakke om oppgåvene. Det vil ikkje
vere aktuelt at kommunar «plukkar» dei oppgåvene dei ønskjer å vere med på.
Ein tar sikte på å ha nye kommunar inne i samarbeidet frå og med 1. januar 2017.
Fylkeskommunen vil møte i Hardangerrådet og Samarbeidsrådet for Sunnhordland, for å informere og å
invitere inn dei kommunane som i dag ikkje er med i BRB.
Side 3/3
Styringsgruppe
Regionrådsleiarmøtet må revurderast som styringsgruppe om denne ikkje er representativ nok.
Fylkeskommunen vil i samråd med kommunane legge fram ei skisse til styringsgruppe som sikrar
representasjon frå alle kommunane.
I tillegg bør 1-2 ordførarmøte i året ha desse oppgåvene som tema.
Vedlegg
1 Presentasjon 26.06.2016
2 Notat om organisering og finansiering -vidareføring av oppgåver i BRB
REGIONALAVDELINGA
Seksjon for næring- og lokalsamf utvikl - REG AVD
Notat
Dato: 05.06.2016
Arkivsak: 2016/5254-4
Saksbehandlar: josfare
Til:
Eigarane i Business Region Bergen
Frå:
Fylkesdirektør for Regional utvikling i Hordaland
Revidert 22. juni, 2016, Organisering av tenestene i Business Region Bergen
Følgjande notat skisserer framlegg til vidare organisering av dei tenestene i Business Region
Bergen som eigarane har peika på er viktig å løyse i fellesskap.
Framlegget er utarbeidd av ei representativ arbeidsgruppa som eigarane i BRB sette ned etter
møtet 26. mai.
Føresetnadar for organiseringa:
Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune ønskjer ikkje å etablere eit IKS.
Det er ønskjeleg at dei to oppgåvene Etablerersenteret og Invest in Region Bergen vert organisert
på ein måte som sikrar ei armlengds avstand frå ein offentleg aktør.
Organiseringa skal ikkje verte dyrare for kommunane enn det som er tilfellet i dag.
Etablerersenteret
Etablerersenteret har i dag to tilsette (1.7) årsverk, som arbeider med kurs og rettleiing for
etablerarar i regionen.
Oppgåva vert no lagt til Fylkeskommunen men merkevara «Etablerersenteret» skal utviklast
vidare, og vil ha eit eige kostnads- og finansieringsbudsjett. Etablerersenteret skal ha ei eige
styringsgruppe som representerer eigarane, og det er hensiktsmessig å nytte eit eksisterande
forum. Regionrådsleiarmøtet er eit godt utgangspunkt som styringsgruppe og kan eventuelt
supplerast om nødvendig. Denne består i dag mellom anna av daglege leiarar i Regionråda i
tillegg til nokre næringssjefar.
Etablerersenteret skal arbeide utadretta i fylket og samarbeide tett med dei eksisterande aktørane
i kommunane / regionane, som t.d. Regionråd, næringshagar, inkubatorar og liknande.
Etablerersenteret vil kunne nytte administrative ressursar frå fylket og vil inngå i innsatsgruppa for
innovasjon og entreprenørskap på Næringsseksjonen.
Organiseringa vil òg sikre ei meir heilskapleg utvikling av etablerertenestene i Hordaland ved å
kople Kom-an.no-satsinga til fylket og Etablerersenteret tettare saman.
Kommuneadvokaten i Bergen kommune anbefaler verksemdsoverdraging av Etablerersenteret til
Hordaland fylkeskommune, i tråd med Arbeidsmiljølova kapittel 16.
Konklusjon: Etablerersenteret med 1.7 årsverk (2 tilsette) vert overført til Hordaland
fylkeskommune.
Side 2/5
Oppfølging av SNP
Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020 er vedteke i alle eigarkommunane saman
med tiltaksplanen for 2015-2016.
Tiltaksplanen til SNP har ansvarleggjort aktørar for dei ulike prosjekta. Arbeidsgruppa rår til at ein
tilsett i fylkeskommunen får ansvar for å følge opp desse aktørane, for å sikre at prosjekta vert
gjennomført som planlagd.
Oppgåvene som i dag Business Region Bergen har ansvar for må få ein ny ansvarleg aktør. Dette
inneber også oppdatering av tiltaksplanen i første halvdel av 2017.
Konklusjon: Hordaland fylkeskommune følger opp aktørane som er ansvarleggjort for dei
vedtekne tiltaka.
Delegasjonsreiser
Oppgåva omhandlar delegasjonsreiser til store viktige møteplassar som til dømes OTC i Houston
og Seafood Expo Brussel.
Nettverksorganisasjonar og næringsklynger som Hordaland fylkeskommune har
partnarskapsavtalar med får no ansvaret for slike delegasjonsreiser.
Det må utarbeidast ein mal for korleis dette oppdraget skal løysast slik at det ikkje er uklare
forventingar til oppdraget for aktørane.
I utgangspunktet ser ein ikkje for seg at samarbeidsaktørane treng tilleggsmidlar for å utføre
denne oppgåva.
Andre organisasjonar kan gjevast ansvar til eventuelle delegasjonsreiser innan tema der ein ikkje
har ein dekkande samarbeidspartnar.
Konklusjon: Nettverksorganisasjonar og næringsklynger får ansvar for å arrangere
delegasjonsreiser, og det vert utarbeidd klare forventningar til oppdraget.
Invest in Region Bergen
Denne oppgåva har utvikla seg det siste året og det er trong for å tydeleggjere omfang og
aktivitetar i enno større grad enn det som er tilfellet no.
Aktivitetar knytt til marknadsføring, innsal av regionen, betjening av innkomande henvendingar,
kontinuerleg oppdatering av næringsarealguiden og nettsidene til «Invest in Region Bergen»
peikar seg ut som dei tydelegaste. Oppgåva inneber å vere kommunane sin representant i møte
med investeringsinteressentar, og dei som arbeider med dette må slik ha god oversikt over ulike
eksisterande planar knytt til næringsutvikling i fylket og kommunane.
Om lag to årsverk, fordelt på fire tilsette har arbeidd med desse oppgåvene fram til i dag. For å
vidareføre denne oppgåva framover er det ønskjeleg å rekruttere denne kompetansen.
Arbeidsgruppa har drøfta ulike ansvarsstader for oppgåvene, men det er ei tilsvarande ordning
som med Etablerersenteret som peikar seg ut som den mest hensiktsmessige:
Oppgåvene vert lagt til Hordaland fylkeskommune, men det er tydeleg at det er merkevara
«Region Bergen» som skal fremjast. «Region Bergen» vil representere heile fylket (dei
Side 3/5
kommunane som er med og betaler), men det er semje om å nytte «Bergen» i merkenamnet for
regionen, då dette har eit godt renommé i utlandet.
Oppgåvene vert etablert som eit «næringsutviklingsprogram» i Hordaland fylkeskommune, med
eige kostnads- og finansieringsbudsjett, og ei eige styringsgruppe som representerer
eigarkommunane.
Arbeidsgruppa finn Regionrådsleiarmøtet som ei god og representativ styringsgruppe også for
«Invest in Region Bergen». Om nødvendig kan denne utvidast.
Arbeidsgruppa ønskjer ein smidig overgang for å sikre kompetansen til dei relevante personane i
BRB. Med det utgangspunktet vil fylkeskommunen arbeide for å få overført den nødvendige
kompetansen for å sikre ei god vidareføring av «Invest in Region Bergen».
Konklusjon: «Invest in Region Bergen» vert etablert som eit næringsutviklingsprogram i Hordaland
fylkeskommune med Regionrådsleiarmøtet som styringsgruppe. Ein vil søke å finne fleksible
løysingar for å ivareta kompetansen til dei tilsette som arbeider med dette i BRB.
«Sparringspartnar» til kommunane
Fleire av kommunane peika på at det er viktig for deira eigne næringssjefar / næringsutviklarar å
ha tett dialog med ein organisasjon som er større enn kommunen sjølv.
Fylkeskommunen kan legge til rette for møteplassar og læringsarenaer mellom næringssjefar og
rådgjevarar i kommunane.
Vidare kan det etablerast hospiteringsordningar for nytilsette næringssjefar/næringsrådgjevarar i
kommunane hos Hordaland fylkeskommune. Slik kan desse òg tidleg verte kopla på
Etablerersenteret og Invest in Bergen, i tillegg til næring- og samfunnsutviklingsarbeidet i
fylkeskommunen elles.
Konklusjon: Fylkeskommunen og kommunane samarbeider om dette for å finne gode løysingar.
Økonomi
Dei gjevne oppgåvene i dette dokumentet kan løysast med ein finansieringsmodell der
kommunane bidrar med 7 kroner per innbyggar. Fylkeskommunen bidrar med tilsvarande
kronebeløp for alle innbyggarane i Hordaland. Dette gjev ei rimelegare løysing for kommunane
enn det som har vore tilfellet føregåande år, gjeve at alle kommunane i Hordaland ønskjer å vere
med på denne organiseringa. Hordaland tar òg på seg større administrative oppgåver med denne
modellen, i tillegg til arbeidsgjevaransvaret for dei tilsette.
Det er semje i arbeidsgruppa om å legge opp til eit romsleg budsjett, då det ved seinare høve er
vanskeleg å justere opp kronesummen per innbyggar om det skulle verte trong for det.
Det er mogleg at det vil stå igjen om lag kr 4 millionar i Business Region Bergen. Desse midlane
vert sett på fond og nyttast til investeringar som styringsgruppa anbefaler for dei to prosjekta
«Etablerersenteret» og «Invest in Region Bergen».
Her følgjer kostnads og finansieringsframlegg for dei gjevne oppgåvene:
Side 4/5
Vidareføring av etablerersenteret og Invest in Region Bergen
Utgangspunkt finansiering: lik nøkkel Hordaland
fylkeskommune og medlemskommunar (multiplisert med 500
000 innbyggjarar).
Etablerersenteret
Utgiftsposter
1,7 stillingar m/sosiale kostnader
Andre kostnader knytt til drift
Utviklingsoppgåver
SUM
Finansiering
Hordaland fylkeskommune
Medlemskommunar
SUM
Kostnader
1 600 000
900 000
500 000
3 000 000
Kr pr innbyggjar
3,0
3,0
SUM
1 500 000
1 500 000
3 000 000
Invest in Bergen
Utgiftsposter
Kostnader
Kolonne1
2 stillingar m/sosiale kostnader
2 300 000
Andre kostnader knytt til personell
100 000
Prosjektkostnader (reise, kursverksemd,
systemutvikling)
1 000 000
SUM
3 400 000
Oppfølging SNP ut perioden
Invest in Bergen og SNP
Finansiering
Hordaland fylkeskommune
Medlemskommunar
500 000
3 900 000
Kr pr innbyggjar
4,0
4,0
SUM
Dersom det fortsatt er 4 mill igjen i BRB etter avvikling, vert
dette sett på fond og nyttast etter tilråding frå styringsgruppa.
SUM
2 000 000
2 000 000
4 000 000
Side 5/5
MERKNAD: Bergen kommune ved næringssjef, har i epost til Fylkeskommunen bedt om at
midlane som står igjen i Business Region Bergen vert nytta til finansiering av drift- og
utviklingsoppgåvene som er presentert i denne modellen. Det vil i så fall medføre eit noko lågare
kronebeløp per innbyggar dei første åra.
Nytt møte med eigarane i BRB
Det vil verte kalla inn til ekstraordinær generalforsamling i Business Region Bergen AS den 24.
juni, gjeve vedtak i Bystyre 15. juni og Fylkesutvalet 14. juni. Hordaland fylkeskommune vil same
dag invitere inn kommunane i fylket for å presentere organiserings- og finansieringsmodellen som
er lagt fram i dette notatet.
Bård Sandal
Fylkesdirektør for regional utvikling
Mette Nora Sætre
Næringssjef
Brevet er signert elektronisk og har difor ikkje underskrift.
Vidareføring av prioriterte tenester i
Business Region Bergen
24. Juni 2016
Dagsorden
•Bakgrunn for arbeidet
•Utarbeidingsprosessen
•Framlegg til vidareføring
 Organisering
 finansieringsmodell
•Nye kommunar inn i samarbeidet
•Framdriftsplan vidare
22.08.2016
2
Bakgrunn
• BRB etablert i 2007 som eit felles næringsutviklingsselskap for 22
kommunar i Bergensregionen.
• Byrådsleiar i Bergen kommune inviterte 27.april eigarane til møte for
å informere om at Byrådet ynskjer å avvikle kjøp av tenester frå
selskapet med verknad frå 01.01.2017, og at det blir fremma sak til
Bystyret med det som konklusjon. I møtet bad kommunane HFK ta
ansvar for vidare prosess knytt til ivaretaking av prioriterte oppgåver i
samarbeid med kommunane.
• HFK inviterte til eigarmøte 26.mai, der eigarane sette ned ei
arbeidsgruppe, med gitt mandat. Invitasjon til alle kommunane.
• 24.juni; ekstraordinær Genersalforsamling BRB, Sak 5: oppløsing og
avvikling av selskapet.
22.08.2016
3
Bakgrunn
• Bergen Bystyre 15.juni: vedtak om avvikling av kjøp av tenester frå
BRB frå 01.01.2017.
• Fylkestinget vedtak 16.juni:
Hordaland fylkeskommune seier opp avtalen med Business Region Bergen AS med verknad
01.01.2017.
Fylkestinget gjev fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle med dei andre eigarane i Business
Region Bergen AS om vidareføring og fordeling av oppgåver samt organisering og finansiering
av desse.
• 13.juni: HFK sender på vegne av arbeidsgruppe ut til
eigarkommunane og dei andre kommunane i Hordaland skisse til
framtidig organisering og finansiering.
22.08.2016
4
Bakgrunn
• 24.juni: ekstraordinær Generalforsamling BRB, Sak 5: oppløsing og
avvikling av selskapet.
• 24.juni: Eigarmøte, der og alle kommunar i Hordaland vert invitert.
22.08.2016
5
Utarbeidingsprosessen
Arbeidsgruppe nedsett møtet med eigarane i BRB, 26. mai:
• Paul Jostein Manger, Os kommune
• Elin Drange, Bergen kommune
• Ole Hope, Business Region Bergen
• Rune Heradstveit Region Nordhordland
• Tore Dale, Askøy kommune
• Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune
• Voss kommune, Hans Erik Ringkjøb
• Børge Haugetun, Øygarden kommune/Nils Kåre Skoge, Sund kommune
• Jostein Eitrheim, Hardangerrådet
• Hordaland fylkeskommune leiar gruppa og er sekretariat for arbeidet.
22.08.2016
6
Mandatet til arbeidsgruppa
1. Arbeidsgruppa skisserer framtidig organisering og fordeling av oppgåver som i
dag ligg hjå BRB.
2. Val av oppgåver og organisering må vere realiserbar både med tanke på
økonomi og tidsbruk.
3. Forslag på finansieringsløysing av oppgåvene, gjennom eit spleiselag som
gjev alle kommunane lågare kostnader.
4. Gruppa skal vurdere det geografiske nedslagsfeltet for ein ny struktur.
5. Arbeidet skal vere ferdigstilt innan fredag 10. juni.
22.08.2016
7
Tett møteverksemd i arbeidsgruppa
• 31. mai
• 3. juni
• 7. juni
• 2. juni: Miniarbeidsgruppe som drøfta og skisserte ulike organisasjonsmodellar
• Beståande av: Paul Jostein Manger, Elin Drange, Rune Heradstveit, Hordaland
fylkeskommune
• Arbeidsgruppa oversendte endeleg framlegg til organisering og finansiering til
kommunane 13. juni.
22.08.2016
8
Framlegg til organisering
Oppgåver:
•Etablerersenteret
•Oppfølging av SNP
•Delegasjonsreiser
•Invest in Region Bergen
•«Sparringspartnar» for kommunane
22.08.2016
9
Etablerersenteret
•Verksemdsoverdraging til fylkeskommunen
•Regional styringsgruppe – Regionrådsleiarmøta
•Merkevara «Etablerersenteret» skal utviklast vidare
•Samspel med fylkeskommunen sitt arbeid med kom-an.no
•Tett samarbeid med eksisterande aktørar (næringshagar,
inkubatorar, regionråd mm)
•Fylkeskommunen hjelper med administrative ressursar
22.08.2016
10
Oppfølging av SNP
•Tiltaksplanen til SNP har ansvarleggjort aktørar for dei ulike
prosjekta.
•Ein tilsett i fylkeskommunen får ansvar for å følgje opp
prosjekta så dei vert gjennomført som planlagd.
•Tiltaka BRB har ansvar for, får ny ansvarleg aktør, inkludert
rullering av tiltaksplanen våren 2017.
22.08.2016
11
Delegasjonsreiser
•Nettverksorganisasjoner og klynger med støtte frå HFK/BK
får ansvaret
•Utarbeide klare forventingar for korleis oppgåva skal løysast
•Andre aktørar kan nyttast ved behov
22.08.2016
12
Invest in Region Bergen
•Oppgåvene vert etablert som eit
«næringsutviklingsprogram» i Hordaland fylkeskommune
•Eiga styringsgruppe – Regionrådsleiarmøtet
•Eige kostnads- og finansieringsbudsjett
•Merkevara «Region Bergen» fremjast, men famnar heile
fylket
•Trong for å tydeleggjere omfang og aktivitetar
•Ein vil søke å finne fleksible løysingar for å ivareta
kompetansen til dei tilsette som arbeider med dette i BRB.
22.08.2016
13
Sparringspartnar til kommunane
•Møteplassar for næringssjefar
•Hospitering i Fylkeskommunen for nytilsette
næringssjefar/rådgjevarar?
=>Sikrar nytilsette tidleg kopling til Etablerersenteret og
Invest in Region Bergen.
22.08.2016
14
Økonomi - Etablerersenteret
22.08.2016
15
ØKONOMI – Invest in Region Bergen
*Bakgrunn for
lønskostnader er
informasjon frå BRB. Det er
ein føresetnad for
Hordaland fylkeskommune
at vi får til ei
harmonisering med
lønsnivået elles i
fylkeskommunen. Dette
kan medføre eit lågare
kronebeløp på
finansieringssida.
22.08.2016
16
ØKONOMI - OPPSUMMERING
Dersom det fortsatt er 4 mill igjen i BRB etter avvikling, vert dette sett på fond og nyttast
etter tilråding frå styringsgruppa.
22.08.2016
17
Alle kommunane i Hordaland vert invitert inn i samarbeidet
•Semje om at alle kommunar skal inviterast inn i samarbeidet
•Fylkeskommunen vil invitere seg til Hardangerrådet og
Samarbeidsrådet for Sunnhordland
•Ny kommunar inn frå 1. januar 2017
22.08.2016
18
Vidare framdrift
• Kjapt, smidig, og snarleg
22.08.2016
19
Nyheitsbrev
juli 2016
Ankomstsituasjonen
1.678 personar søkte asyl i Noreg dei seks
første månadene av 2016. Dei fleste kom
frå Syria (269) og Afghanistan (239). Til
samanlikning søkte 4.619 asyl i Noreg dei
seks første månadene av 2015.
Prognosane for asylankomstar i 2016 er
nyleg sett ned frå 25.000 til 10.750, med eit
mogeleg spenn frå 4000 til 25.000.
tilsagt. Totalt 1.129 EM-plassar i landet skal
avviklast. I region vest er mottaka Vadheim
EM og Sogndal EM i Sogn og Fjordane,
samt Lund EM i Rogaland under avvikling,
medan Skei EM i Sogn og Fjordane skal
ned til 30 bebuarar.
Sju mottak i region vest
får frivilligkoordinatorar
UDI vedtok i juni å avvikla alle opsjons- og
tilleggsavtalar, og flyttingar av asylsøkjarar
mellom ulike mottak pågår for fullt. Det har
vore svært mange flyttingar den siste
månaden, og UDI Regionkontor Vest takkar
samarbeidspartnarar for godt samarbeid i
prosessen. Totalt skal 660 mottaksplassar
avviklast i region vest innan første
september 2016.
UDI har tidlegare informert om at ein vil
starta opp eit prøveprosjekt med
frivilligkoordinatorar i mottak. I region vest
fekk vi fordela totalt fire årsverk, og etter ein
søknadsprosess er tildelinga klar. Voss
mottak får midlar til ei 50 prosentstilling, det
same gjer Ullensvang og Sola mottak.
Mottaka i Time og Klepp får ei 50
prosentstilling på deling, medan Høyanger
og Stavanger får ei 100 prosentstilling kvar.
Oppstart blir 1. september, og prosjektet
varar ut året.
EM-mottak avviklast
UDI får bistand frå Bufetat
UDI avlyste i slutten av mai
anbodskonkurransen om drifta av 600 nye
mottaksplassar for einslege mindreårige
(EM), sidan det kjem langt færre
asylsøkjarar til Noreg enn prognosane har
Justisdepartementet skreiv i desember
2015 eit brev til Barne- og
likestillingsdepartementet med oppmoding
om bistand til UDI i samband med den store
auken i asylankomstar i fjor haust. Behovet
Mange flyttingar gjennomført
Les meir på
Skrive av
udi.no/mottak
UDI Regionkontor Vest
er ikkje lenger akutt, men likevel skal UDI få
«låna» stillingar frå Bufetat. Samarbeidet vil
leggja vekt på forbetring av
samarbeidsrutinar, å auka den gjensidige
kunnskapen og styrka samarbeidet mellom
dei to etatane.
Tar ekstra omsyn til jenter
Av alle einslege mindreårige som søkjer
asyl i Noreg, er berre fire prosent jenter.
Fleire av jentene har følt mangel på sosial
tilhøyrsle i mottak, og det har vore
vanskeleg å leggja til rette for
fritidsaktivitetar og tilbod elles som er
spesielt tilpassa jenter. Dette ønskjer UDI å
gjera noko med, og har nyleg bestemt å
samla einslege mindreårige jenter i større
grad enn tidlegare. Dette skal gjerast på
utvalde mottak og avdelingar, der det også
skal bu gutar. I region vest er Skei EM og
Hå EM vald ut blant mottaka som skal ha
både jente- og guteplassar.
To tilbod om akuttinnkvartering i vest
UDI lyste i juni ut nye regionvise
anbodskonkurransar for å skaffa inntil
18.000 nye akuttinnkvarteringsplassar på
landsbasis. Dette er plassar som ikkje skal
nyttast no, men inngå i den totale
beredskapen dersom det skulle koma
ekstraordinært mange asylsøkjarar. I region
vest fekk vi inn to anbod fordelt på tre
kommunar innan fristen 26. juli. Dei tre
kommunane det gjeld er Haugesund,
Randaberg og Vindafjord. Arbeidet med
konkurransen vil pågå dei nærmaste
vekene, og eventuell tildeling av kontrakt er
planlagd i midten av august.
Har inngått intensjonsavtalar
med frivillige organisasjonar
UDI har inngått intensjonsavtalar med ei
rekkje nasjonale frivillige og humanitære
organisasjonar. Hensikta er at bebuarane i
mottak kan få brukt sine eigne evner og
personlege ressursar gjennom frivillige
aktivitetar. Intensjonsavtalar er inngått med
Norges Røde Kors, Redd Barna, Kirkens
Bymisjon, Frelsesarmeen, Caritas, Norsk
Folkehjelp, Norges Friidrettsforbund og
Norske Kvinners Sanitetsforening. Døme på
frivillige tiltak kan vera turgrupper,
barneaktivitetar, språktrening,
matlagingsgrupper, arbeidstrening og
karriererettleiing. - Målet med avtalane er å
auka aktivitetstilbodet i mottaka for å fremja
integrering og toleranse, samt å stimulera til
samhandling mellom asylsøkjarar og
lokalsamfunn. Vi ser fram til eit godt
samarbeid med organisasjonane til beste
for bebuarane, seier Christine Wilberg,
avdelingsdirektør i Region- og
mottaksavdelinga . UDI er også i dialog
med andre organisasjonar som det kan vera
aktuelt å inngå intensjonsavtalar med ved
behov.
Ny søknadsfrist for midlar til
aktivitetar for born i mottak.
UDI lyste i januar ut 60 millionar kroner til
aktivitetar for born i asylmottak. 9,2 millionar
av desse gjenstår etter førre runde, og ny
søknadsfrist for alle som ønskjer å søkja om
desse midlane er 18. august. Vi oppmodar
frivillige organisasjonar og ikkjekommersielle aktørar til å søkja.
Driftsoperatørar kan få tilskot dersom det
ikkje kjem inn andre kvalifiserte
søknadar. Les meir om ordninga her.
Nye mottak starta opp i juli
Det har vore oppstart av tre nye mottak i
region vest i juli: Sola, Høyland og
Radøytunet mottak. Dei har fått mange
bebuarar allereie og er alle i god gjenge.
Ønskjer du ikkje å få fleire nyheitsbrev frå
UDI Regionkontor Vest? Har du ris, ros eller
andre innspel? Send ein mail til [email protected].
Les meir på
Skrive av
udi.no/mottak
UDI Regionkontor Vest
Regionrådet
Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden,
Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
PROTOKOLL
MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND
Møte:
Tid:
Stad:
Til stades:
Ordførar:
Rådmenn:
NUI:
Andre:
Forfall:
5-2016
Fredag 10. juni kl. 09:00 - 11:00
Fjord Slottet, Fotlandsvåg, Osterøy
Karstein Totland (sak 38-40, 43), Jon Askeland, Hallvard Oppedal, Øyvind Oddekalv, Stian
Herøy, Per Lerøy, Leif Hosøy Sleire (fungerande varaordførar Lindås kommune)
Jarle Landås, Øivind Olsnes, Ingvild Hjelmtveit, Reidun Halland, Vidar Bråthen, Jostein Førre,
Svein Helge Hofslundsengen (sak 38-40, 43)
Rune Heradstveit
HOG Energi: Nelson Rojas (sak 41/16)
Tom Kristian Thorsen, Jarle Skeidsvoll, Nina Bognøy, Jan Olav Osen, Ørjan Raknes Forthun
Sak 38/16
Godkjenning, møteinnkalling og saksliste
Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar.
Sak 39/16
Godkjenning, protokoll møte 4-2016
Møteprotokoll frå møte 4-2016 vart godkjent utan merknadar.
Sak 40/16
Uttale til Hordaland fylkeskommune sin skulebruksplan 2016-2030
Oppdatert forslag til uttale til Hordaland fylkeskommune sin skulebruksplan 2016-2030 vart
lagt fram før møtet. Regionrådet synest det var ein særs god og grundig uttale. Enkelte
kommunar vil koma med eigne uttalar.
Vedtak:
Regionrådet slutta seg til uttalen slik den var lagt fram til møtet og ber administrasjonen
senda den til Hordaland fylkeskommune.
Sak 41/16
Presentasjon av søknad om omstilling i regionane (vedlegg)
Nelson Rojas, HOG Energi presenterte arbeidet med «Omstillingsalliansen – eit vegkart for
industriutvikling». Arbeidet byggjer på rapporten frå HOG Energi om Leverandørindustrien i
Hordaland, status og framtid for SMB.
Rojas viste til at verdiskapinga i Petroleumsnæringa har hatt ein reduksjon på 143 mrd. frå
2014 til 2015, og at dette åleine tilsvarar det same som t.d. elforsyning, akvakultur, fiske,
jordbruk, reiseliv og hotell samla står for.
Spørsmålet er korleis me skal handtera desse utfordringane strategisk i kommunane og
regionane? Det er utvilsamt behov for eit nytt industrielt fokus i næringspolitikken.
«Omstillingsalliansen – eit vegkart for industriutvikling» er eit forsøk på dette, og er ein
samarbeidsallianse beståande av HOG Energi og Regionråda i Hordaland.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
Alliansen skal utføra prosjektet «Regionalt veikart for industriutvikling» og prosjektet skal
utførast i tett samarbeid med verksemder frå regionene, næringsutviklingsaktørar,
forskingsaktørar og Hordaland fylkeskommune. Vår visjon er «Saman for framtidig regionalt
konkurransekraft».
Alliansen ynskjer å laga eit regionalt vegkart for industriutvikling herunder ein dynamisk
tiltaksplan med ein felles industriell agenda og eit reiskap som skal styrkja regionane kvar for
seg - og i fellesskap. Vegkartet skal og nyttast som strategisk innspel til regjeringa si komande
industrimelding.
Målsetjingar:
 Skaffa innsikt og relevant kunnskap som kan koma til nytte for etablering av lokalretta
industripolitikk og ein strategisk tilnærming til lokal omstilling
 Stimulera samspel og sikra samarbeid mellom regionane og ein løpande strukturert
dialog om lokal industriell verdiskaping
 Sikra handling og ein systematisk felles industripolitisk satsing med konkrete og relevante
tiltak
Gjennomføringa av prosjektet er strukturert i arbeidspakkar;
 AP0: Prosjektleiing
 AP1: Framtidas konkurransefortrinn for regionen
 AP2: Beste praksis innan omstilling av regioner
 AP3: Samarbeid som konkurransefortrinn
 AP4: Vegkartet (tiltaksplan)
Tidshorisonten er eitt år og budsjettet er kr. 1,8 mill. fordelt på støtte frå omstillingsutvalet på
Sør- og Vestlandet (søknad vert sendt) og i eigeninnsats. Prosjektet skal levera
strategiprosess, 3 samlingar, 2 notater, ein spørjeundersøking som dekker alle kommunane,
ein tiltaksplan (vegkartet), vidareføring av partnarskapet for oppfølging av vegkartet.
Prosjektet skal nytta seg av deling av beste praksis innan omstilling av regionar.
Vedtak:
Regionrådet tok orienteringa til etterretning og signaliserte at dette ønskte dei vera med på.
Dette er viktig og framtidsretta.
Sak 42/16
Status for arbeidet med «Vegen vidare etter BRB»
Dagleg leiar gjorde kort greie for status i arbeidet i arbeidsgruppa som er nedsett av eigarane
av BRB og som innan 10. juni skulle koma med forslag til framtidig organisering av
arbeidsoppgåvene innan Etarblerersenteret og Invest in Region Bergen.
Forslag vil koma ut til eigarane over helga, og det vil bli kalla inn til eigarmøte fredag 24. juni.
Vedtak:
Regionrådet tok orienteringa til etterretning.
Sak 43/16
Oppnemning av styremedlem til Nordhordlandspakken AS og observatørar til styret
Det er generalforsamling i Nordhordlandspakken 24. juni, og det skal oppnemnast nytt styre.
Hordaland fylkeskommune har oppnemnt to kandidatar og Bergen kommune ein. Det er NUI
som er regionen sin aksjonær i Nordhordlandspakken AS og NUI må derfor ha klar to
kandidatar til generalforsamlinga. Dagleg leiar gjorde greie for den kartlegginga som er gjort
og for aktuelle kandidatar. Deretter drøfting.
Vedtak:
Regionrådet tok orienteringa til etterretning.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
Sak 44/16
Status frå utvala og frå ulike styrings- og arbeidsgrupper
Utval for nærings- og samfunnsutvikling
Hallvard Oppedal informerte frå utvalet. Utvalet har hatt møte hos PSW, dette var veldig
nyttig, og utvalet legg opp til å ha fleire av sine møte ute hos verksemder. Utvalet har hatt
fokus på mandat og planar framover samt skulebruksplanen. Utvalet vil no jobba med den
Interkommunale nærings- og samfunnsplanen.
Utval for kultur, omdømme og kunnskapsutvikling
Øyvind Oddekalv informerte kort frå utvalet. Fokus har vore på skulebruksplanen. Utvalet vil
framover jobba med Interkommunalt anleggs- og idrettsplan samt folkehelse og planlegg
møte med Nordhordland kursregion.
Utval for helse og omsorg
Stian Herøy informerte frå utvalet. I siste møte var bl.a. helsehuset tema. Utvalet er elles
bekymra for situasjonen hos KK, og det at utskriving skjer veldig kort tid etter fødselen. Dette
utfordrar helsetenesta i kommunane og ein ser at ein ikkje har eit godt nok system for dette.
Andre
Per Lerøy har vore i møte i kompetanseutvalet. Ein er svært bekymra for situasjonen med lite
læreplassar. Han oppmoda alle om å gjera noko for dette.
Sak 45/16
Meldingar og eventuelt
Vidar Bråthen sluttar no som rådmann i Fedje etter 36 år. Torsdag den 9. juni om kvelden vart
dette markert med eit festmåltid på Fjord Slottet i Fotlandsvåg. Regionrådet takka han av for
mange gode bidrag – og for eit langt og godt samarbeid i regionen i alle desse åra!
Knarvik, 16. juni 2016
Karstein Totland
Leiar
Regionrådet Nordhordland
Vedlegg:
Sak 41/16
Rune Heradstveit
Dagleg leiar
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
Presentasjon av søknad om omstilling i regionane. HOG Energi
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
BERGENSALLIANSEN
Omstillingsalliansen
Regionalt veikart for industriutvikling
Verdiskaping i ulike næringer
Kilde: SSB 2016
Kollsnes og Sture
Ågotnes
Bergen
Sterke miljøer
Mongstad
Hanøytangen
Eldøyane
...Hvordan skal vi håndtere disse utfordringene
strategisk i kommunene og regionene?
Behov for nytt industrielt fokus i næringspolitikken!
Prosjektskisse:
Omstillingsalliansen
Regionalt veikart for industriutvikling
Hva er omstillingsalliansen?
• En sammarbeidsallianse bestående av regionrådene i
Sunnhordland, Nordhordland, Region Vest, Hardanger og
Bergen
• Alliansen skal utføre prosjektet «Regionalt veikart for
industriutvikling»
• Prosjektet skal i utføres i tett samarbeid med bedrifter fra
regionene, næringsutviklingsaktører, forskningsaktører og og
Hordaland fylke
• Vår visjon «Sammen for fremtidig regionalt
konkurransekraft»
Regionalt veikart for industriutvikling
• Dynamisk tiltaksplan med en felles industriell agenda og et
redskap som skal styrke regionene hver for seg og i felleskap
• Skal også benyttes som strategisk innspill til regjeringens
kommende industrimelding
Målsetninger
• Skaffe innsikt
– Fremskaffe relevant kunnskap som kan komme til nytte for etablering
av lokalrettet industripolitikk og en strategisk tilnærming til lokal
omstilling
• Stimulere samspill
– Sikre samarbeid mellom regionenene og en løpende strukturert dialog
om lokal idustriell verdiskaping
• Sikre handling
– Sikre en systematisk felles industripolitisk satsing med konkrete og
relevante tiltak
Organisering
Omstillingsalliansen
Arbeidsgruppe
Prosjektleder
Samarbeidspartnere
Leverandører
Arbeidspakker
• Gjennomføringen av prosjektet er strukturert i arbeidspakker
(AP):
–
–
–
–
–
AP0: Prosjektledelse
AP1: Fremtidens konkurransefortrinn for regionen
AP2: Bestpraksis innen omstilling av regioner
AP3: Samarbeid som konkurransefortrinn
AP4: Veikartet (tiltaktsplan)
• Tidshorisont 1 år
• Budsjettramme 1,8 m
Leveranse
Prosjektet har følgende leveranser:
• Strategiprosess
• 3 samlinger
• 2 notater
• 1 spørreundersøkelse som dekker alle kommunene
• 1 Tiltaksplan (veikartet)
• Videreføring partnerskapet for oppfølging av veikartet
Bestpraksis innen omstilling av regioner
• Deling av bestpraksis innen omstilling av regioner
– Fra våre regioner
– Internasjonale eksempler
• Kompetansefokus
– Smart spesialisering
• Internasjonale disruptive trender
• Industri diversifisering
• Leveranse:
– 1 samling
– 1 notat
Samarbeid som konkurransefortrinn
• Denne arbeidspakken setter
fokus på å dele innsikt om ulike
former for samarbeid som kan
legge grunnlag for utvikling
• Leveranse:
– 1 samling
– 1 notat
Fremtidens konkurransefortrinn for regionen
• Hvordan utvikler vi:
– En regional kompetasemiks som er fremtidsrettet, etterspurt og
konkurransedyktig?
– Framtidens industri med basis i eksisterende industri, ny industri og nye
grønne muligheter?
• Hvilke kompetanseområder er regionene hver for seg og i
felleskap er sterke på?
• Hvilke tiltak bør aktørene igangsette for å utnytte regionens
potensial?
• Leveranse:
– Spørreundersøkelse
– 1 samling
Hvorfor samarbeide regionalt?
• Felles utfordringer = Felles muligheter = Felles framtid
• Ta det næringspolitiske ansvaret for å skape et nytt
industrielt framtid
• Utnytte regionenes styrker og løfte hverandre
• Ta grep om industriutviklingen
– Handlingsorienterte politikere
– Konkret industrirettet næringspolitisk agenda
Sambandet Vest AS,
Org. nr. 996199373
Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø.
www.sambandetvest.no
PROTOKOLL
Til stede:
Øyvind Oddekalv (ordfører i Meland kommune), Astrid Aarhus Byrknes (ordfører i
Lindås kommune), Jon Askeland (ordfører i Radøy kommune), Per Lerøy
(ordfører i Austrheim kommune), John Bauge (styreleder, Radøy kommune),
Kathrine Vollevik Knudsen (nestleder, Askøy kommune), Randi Dreyer
(Kommuneadvokat, Askøy kommune) Ellen C.A. Albrectsen (styremedlem, BKK),
Sølvi Karlsen (regnskap), Sindre Lillebø (Statens Vegvesen), Per Inge Olsen
(økonomisjef Meland kommune), Ivar Ådlandsvik (daglig leder)
Forfall:
Referent:
Ivar Ådlandsvik
Gjelder:
Generalforsamling i Sambandet Vest AS
Møtetid:
21.06.2016, kl. 1200
Møteleder:
Sak nr
1
John Bauge
Møtested:
Sak:
Alvær Hotell
Neste møte
tid/sted:
Dagsorden
Åpning av Generalforsamlingen.
Styreleder John bauge ønsket velkommen til
Generalforsamlingen i Sambandet Vest AS
2
Valg av møteleder.
Vedtak: John Bauge velges som møteleder.
3
Godkjenning av innkalling og dagsorden
Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes.
4
Valg av representant til å undertegne protokollen sammen
med møtelederen.
Vedtak: Astrid Aarhus Byrknes og Jon Askeland ble valgt til å
undertegne protokollen fra generalforsamlingen. Ivar
Ådlandsvik ble valgt som referent.
5
Godkjenning av årsregnskap og årsberetning, herunder
utdeling av utbytte.
Vedtak: Årsregnskap og årsberetning for 2015 godkjennes.
Merknad: Bør konseptanalysen føres som en verdi i balansen?
Ansvarlig
Sambandet Vest AS,
Org. nr. 996199373
Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø.
www.sambandetvest.no
6
Fastsettelse av honorar til styret
Vedtak:
Styreleder godtgjøres med kr. 24.000,- + kr. 2.500,- pr møte
Styrets nestleder godgjøres med kr. 12.000,- + kr. 2.500,- pr
møte.
Styrets medlemmer / varamedlemmer skal godtgjøres med
kr. 2.500,- pr. møte.
7
Fastsettelse av honorar til revisor
Revisor godtgjøres etter faktura for revisor for regnskapsåret
2015
8
Valg
Vedtak: Leder: Kathrine Vollevik Knudsen, Askøy kommune (2år)
Vara: Nina Jarlind
Nestleder: Trond Petter Abrahamsen, Wimoh Invest AS (….) –
Vara: Ingolf Johansen
Styremedlem: Tore Steine, Askøy kommune (1år)
Vara: Nina Fauskanger
Styremedlem: May Eva Sandvik, Lindås kommune (1år) – Vara:
Nina Bognøy
Styremedlem: Sigmund Larsen, Meland kommune (1år) – Vara:
Ragnar Bratland
Styremedlem: Ellen C A Albrechtsen, BKK (….) – Vara:………..
9
Styremedlem: Kenneth Taule Murberg, Radøy kommune (2år)
Vara: Jon Askeland
Forhøyelse av selskapets aksjekapital ved konvertering av
fordring
Vedtak: De tilstedeværende representantene for aksjonærene
i generalforsamlingen kan ikke binde den enkelte aksjonær å
innbetale forhøyelse av selskapets aksjekapital før dette er
besluttet i aksjonærenes styrede organer. For enkelte
aksjonærer vil dette ikke kunne besluttes før ultimo
september 2016. Da generalforsamlingens vedtak om
forhøyelse av selskapets aksjekapital må være gjennomført
innen 3 måneder må det gjennomføres ekstraordinær
generalforsamling i Sambandet Vest AS, ultimo juni 2016.
Selskapets aksjonærer gir ordfører i Askøy Terje Mathiassen
fullmakt til å gjennomføre ekstraordinær generalforsamling.
Sambandet Vest AS,
Org. nr. 996199373
Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø.
www.sambandetvest.no
10
Endring av selskapets vedtekter i anledning
kapitalforhøyelsen.
Vedtak: Forslaget til vedtektsendring tas opp i ekstraordinær
generalforsamling ultimo juni 2016
11
Endring av selskapets adresse
Vedtak: §2 Selskapets forretningskontor er Askøy kommune.
12
Endring av selskapets formål / virksomhet
Vedtak: Selskapets formål er å medvirke til næringsutvikling
gjennom å knytte sammen Sotra/Øygarden – Askøy –
Nordhordland med ny infrastruktur, til en større sammenhengende
bo – og arbeidsmarkedsregion med effektive og forutsigbare
kommunikasjoner. Dette vil kunne gi tilgang til nye
næringsområder og vil kunne skape nye kommunikasjonsmønstre
og utnytting av nye areal til bosetting og næring. Sambandet Vest
AS vil medvirke til å redusere sårbarheten i det regionale
hovedvegnettet i Bergensregionen og medvirke til styrket
transportberedskap.
Det skal legges vekt på å utvikle infrastruktur som er bærekraftig og
som ivaretar et helhetlig miljøperspektiv med særlig fokus på
miljømessig avlastning av transportbehovet gjennom Bergen.
Selskapet skal jobbe aktivt med utredninger og planer som er
nødvendige for lokale, regionale, og nasjonale vedtak i denne
sammenheng.
Selskapet har ikke økonomiske erverv som formål. Det er ikke
anledning for eierne å ta utbytte. Ved oppløsning av selskapet skal
verdier utover innskutt aksjekapital gå til tiltak som fremmer
formålet i første ledd.
13
Endring av selskapets vedtekter vedr. forkjøpsretten.
Vedtak: §10 Ved overdragelse av aksjer har de andre
aksjonærene ikke forkjøpsrett.
14
Redegjørelse for aksjeeieres innskuddsmuligheter i selskapet.
Det ble redegjort for de muligheter som ligger for å kunne
tilføre selskapet driftskapital.
Vedtak: Styret arbeider videre med denne saken.
____________________________________
Astrid Aarhus Byrknes
_______________________________
Jon Askeland
______________________________
John Bauge
Se liste
Deres ref
Vår ref
Dato
14/7756-51
08.07.2016
Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur - utsendelse av foreløpig rapport på
bred innspillsrunde
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender med dette på en bred
innspillsrunde en foreløpig rapport fra prosjektgruppen i Statsforvaltningsavdelingen som
utreder fremtidig struktur for fylkesmannen. Den foreløpige rapporten inneholder ikke
konkrete anbefalinger og er ikke behandlet politisk i KMD.
Mandatet for utredningen har vært å utrede ulike modeller for fylkesmannen struktur,
avgrenset til geografisk inndeling av embetene. Siden utredningen foregår parallelt med
kommune- og regionreformene, drøftes modellene blant annet i lys av ulike scenarier for
kommune- og regionstruktur.
Den foreløpige rapporten vil bli videre bearbeidet i høst, blant annet i lys av innkomne
innspill og resultatene i de parallelle prosessene så langt. Utredningen skal foreligge før
årsskiftet.
1.
Bakgrunn
Regjeringen besluttet høsten 2014 at KMD skulle gjennomføre en utredning av fremtidig
struktur og størrelse for fylkesmannen. Målsettingen med arbeidet er at utredningen skal gi
departementet et godt grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig inndeling av
embetene gitt de oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta i forvaltningen nå og i tiden
fremover. En prosjektgruppe bestående av representanter for KMD og et eksternt
analysemiljø (NIVI Analyse) har stått for arbeidet med utredningen. KMD har i tillegg
oppnevnt en referansegruppe bestående av fylkesmannens oppdragsdepartementer og
representanter fra embetsledelsen hos fylkesmannen til å følge arbeidet.
Postadresse
Postboks 8004 Dep
NO-N-0030 OSLO
[email protected]
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Statsforvaltningsavdelingen
Saksbehandler
Synnøve K. Bøen
Bakgrunnen for å igangsette utredningen var at kommunereformen og en endret
kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner åpner for å vurdere
fylkesmannsembetets geografiske inndeling. Kommunene er fylkesmannens viktigste brukere
og samarbeidspartnere og det er et viktig mål at stat og kommune skal fungere best mulig
sammen. Også andre reformprosesser og utviklingstrekk i forvaltningen har aktualisert
behovet for en vurdering av inndelingen av fylkesmannen. Det skal gjennomføres en
regionreform der målet er om lag ti nye folkevalgte regioner med en sterkere
samfunnsutviklerrolle og nye oppgaver. Betydelige endringer i inndelingen av en rekke
regionale statsetater i løpet av de siste 15-20 år har også medført endrede rammebetingelser
for fylkesmannens samhandling og samarbeid med disse etatene.
2.
Utredningens hovedinnhold og anbefalinger
Utredningen består av fire hoveddeler. Først gjennomføres det en prinsipiell vurdering av
spesifikke inndelingsbehov knyttet til fylkesmannens roller og oppgavetyper. Deretter følger
en gjennomgang og analyse av dagens embeter mht. geografiske forhold, ressursbruk og
kompetanse. Så gis det en drøfting av aktuelle reformprosesser og betydningen av disse for
inndelingen av fylkesmannen. I siste del av utredningen skisseres og drøftes tre
hovedmodeller for framtidig inndeling av embetene. De tre hovedmodellene utgjør ikke
konkrete inndelingsforslag, men representerer mulige hovedløsninger med ulike egenskaper
for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og behov. Antall embeter i hver
hovedmodell angis innenfor et intervall. Sentralt for drøftingen av egenskaper og
konsekvenser av de tre modellene er å vurdere hvordan den enkelte modell sikrer at
fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner kan ivaretas på best mulig måte. Følgende modeller
drøftes:



Konsolideringsmodell som innebærer mindre endringer av dagens struktur (14-17)
Regionmodell som innebærer et antall mellomstore embeter (8-13)
Landsdelsmodell som innebærer et antall store embeter på landsdelsnivå (4-7)
KMD vil understreke at de tabellene som er angitt i rapportens kapittel 6 ikke er konkrete
forslag til inndelinger, men kun eksempler på ulike alternativer som illustrerer forskjellige
karakteristika ved modellene.
I den samlede vurderingen av modellene legges det vekt på at fremtidig struktur for
fylkesmannen skal være fremtidsrettet og ha bærekraft i møte med nye og endrede oppgaver.
Den skal også være robust sett i relasjon til en endret kommunestruktur i et langsiktig
perspektiv. På den bakgrunn mener prosjektgruppen at regionmodellen er den av modellene
som best forener de viktigste hensyn som en inndeling av fylkesmannen skal ivareta. Den
legger strukturelle forutsetninger for økt faglig bærekraft, funksjonalitet, stordriftsfordeler,
samordning i regional stat og harmonisering med fremtidig regionalt folkevalgt nivå.
Modellen kan også representere en robust løsning for de endringer i kommunestrukturen som
kan komme på både kort og lenger sikt.
Side 2
KMD ber om at mottakerne av den foreløpige rapporten særlig vurderer de tre
hovedmodellene som skisseres i rapporten og modellenes egenskaper sett fra egen synsvinkel.
KMD ber også om tilbakemelding på eventuelle feil eller mangler i rapporten.
Departementene kan vurdere om det er andre underliggende virksomheter enn de som står på
mottakerlisten som bør gis anledning til å komme med innspill til den foreløpige rapporten.
Det vises til vedlagte foreløpige rapport og et fyldig sammendrag for en mer grundig
redegjørelse av prinsipper for inndeling, modeller og begrunnelser for modellvalg samt
vurderinger av konsekvenser og egenskaper.
3.
Frist for innspill
Departementet ber om at eventuelle merknader og innspill til den foreløpige rapporten sendes
elektronisk til: [email protected] innen 14. oktober 2016.
Merknader kan også sendes til:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep,
0032 Oslo
Spørsmål om utredningen kan rettes til prosjektgruppen ved spesialrådgiver Øivind
Christoffersen på e-post: [email protected] eller seniorrådgiver Synnøve
Bøen på e-post: [email protected].
Med vennlig hilsen
Med hilsen
Svein Berbu (e.f.)
avdelingsdirektør
Synnøve K. Bøen
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Side 3
Departementene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Statens sivilrettsforvaltning
Miljødirektoratet
Landbruksdirektoratet
Helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Utdanningsdirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Riksantikvaren
Arbeidstilsynet
Senter for IKT i utdanningen
Statped
Fylkesmannsembetene
Sysselmannen på Svalbard
Kommunene
Fylkeskommunene
Sametinget
KS
Virke
SPEKTER
NHO
LO - stat
Akademikerne
YS - stat
Unio
Den norske legeforening
Econa
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Forskerforbundet
Naturviterne
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon
Norges Juristforbund
Norsk lektorlag
Norsk Sykepleierforbund
Parat
Samfunnsviterne
Samfunnsøkonomene
Tekna
Utdanningsforbundet
Side 4
Akademikerforbundet
NTL
Fellesforbundet
Norsk institutt for naturforskning
Norges naturvernforbund
SABIMA
Norges jeger og fiskerforbund
Norsk friluftsliv
Verdens naturfond
Natur og ungdom
Miljøstiftelsen Bellona
Norges Skogeierforbund
Bondelaget
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norskog
Statskog SF
Treforedlingsindustriens bransjeforening
Treindustrien
Maskinentreprenørenes Forbund
Norsk Allmenningsforbund
Norges Fjellstyresamband
Det norske Skogselskap
Norske reindriftsamers landsforbund (NRL)
Universitets- og høgskolerådet
Norsk Montessoriforbund
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
Steinerskoleforbundet
Voksenopplæringsforbundet
Private barnehages Landsforbund
Kristne Friskolers Forbund
Elevorganisasjonen
Side 5
Prosjektinfo
UTGAVE 2
BRANNSAMARBEID I
BERGENSREGIONEN
18. JUNI 2016
PROSESSEN I ARBEIDSGRUPPENE
Arbeidsgruppe 1:
Styring og vedtekter
Gruppen har som oppgave å
vurdere hensiktsmessig
organisering av, og utarbeide
vedtekter for, samarbeid
mellom selvstendige
brannvesen i regionen.
I det innledende arbeidet har
arbeidsgruppen sett hen til IUA
Bergen region sine vedtekter.
Arbeidsgruppen har også
innhentet informasjon fra
andre brann- og redningssamarbeid og 110-sentraler.
I løpet av sommeren 2016 vil
arbeidsgruppen utarbeide
forslag til vedtekter og
prinsipper for sammensetning
av styrende organer for et
eventuelt samarbeid, samt
hvilke oppgaver som bør
legges til sekretariatet.
Arbeidsgruppe 2:
Brann- og redningsberedskap
og nødmeldingstjenesten
Gruppen har laget en oversikt
over hvilke krav og føringer
samfunnet gir til fagområdet
brann- og redningsberedskap
inkludert nødmeldingstjenesten
og akutt forurensning. Det er
utført en kartlegging av
eksisterende brann- og
redningsberedskap inkludert
en drøfting av fordeler og
ulemper med de enkelte
løsningene. Det har også
innbefattet en beskrivelse av
nødvendig primærberedskap.
Gruppen har også i oppgave
å vurdere spesialtjenester som
kan ligge i en eller flere
kommuner, og hvilke kriterier
som bør stilles til
vertskommuner/brannstasjoner og skissere hvordan
samvirke mellom primærberedskap og spesialtjenester
kan fungere.
En annen viktig oppgave for
gruppen er å redegjøre for
hvilken rolle 110-sentralen bør
ha i et eventuelt fremtidig
samarbeid i regionen,
herunder prinsipper for
håndtering av hendelser som
involverer større ressurser fra
flere kommuner/brannvesen.
Arbeidsgruppe 3:
Brannforebyggende arbeid
Denne gruppen har også
definert lover, forskrifter,
stortingsmeldinger og
offentlige utredninger som gir
føringer til fagområdet
brannforebyggende arbeid.
De har kartlagt hvordan
brannforebyggende arbeid
praktiseres i ulike kommuner
og drøftet fordeler og
ulemper. Gruppen har i
oppgave å vurdere hvilke
fagområder som krever
spesialkompetanse, og som
SAMLING FOR
PILOTPROSJEKT
PÅ PANORAMA
HOTELL
Torsdag 14. april ble det
gjennomført en samling
for pilotprosjektet på
Panorama hotell i Sund
kommune.
Her deltok
styringsgruppen i prosjekt
Brannsamarbeid i
bergensregionen, statsråd
Gjermund Hagesæter fra
Justis- og beredskapsdepartementet, direktør
for brann- og redningsavdelingen i DSB Anne
Rygh Pedersen,
fylkesmannen Lars
Sponheim, ordførerne i
Bergensalliansen og
andre sentrale aktører.
På samlingen foretok
deltakerne en
gjennomgang og
diskusjon av status og
prosess i pilotprosjektet.
På bildet: Leder for
styringsgruppen og
ordfører i Os kommune,
Terje Søviknes
PROSESSEN I ARBEIDSGRUPPENE / FORSKNING OG EVALUERING
kan ligge til en eller flere
kommuner, hvilke kriterier som
bør stilles til vertskommuner/
brannstasjoner, samt skissere
hvordan et samspill mellom
generelt brannforebyggende
arbeid og spesialtjenester kan
fungere.
Gruppen har også fått i
oppgave å skissere prinsipper
for kvalitetsnorm i det
brannforebyggende arbeidet,
og komme med forslag til
hvordan man kan benytte
informasjonstjenester i det
brannforebyggende arbeidet.
Prinsipper og behov for
nettverk innen brannforebyggende oppgaver knyttet til
særskilt tilsyn, feiing og tilsyn i
boliger og informasjons- og
brannvernkampanjer er en
oppgave som gruppen skal
vurdere.
Arbeidsgruppe 4:
Kommunal beredskap
Gruppen har definert
gjeldende lover, forskrifter og
andre relevante krav og
føringer som gjelder for
fagområdet kommunal
beredskap. Arbeidsgruppens
deltakere representerer
kommuner av ulik størrelse, noe
som har gjenspeilet seg i
diskusjonene rundt de ulike
brann- og redningstjenestenes
rolle inn mot det kommunale
beredskapsarbeidet. De ulike
tilnærmingene har blitt drøftet
og videre brukt for å finne
fellesområder for et eventuelt
samarbeid på tvers av
kommunene.
Gruppen har videre hatt i
oppgave å skissere
fagområder utover brann og
redning, hvor brann- og
redningstjenestene kan bidra til
den kommunale beredskapen.
Arbeidsgruppe 5:
Kompetanse og treningsfasiliteter
Gruppen har tatt utgangspunkt i hvilke lov- og
forskriftskrav som finnes på
kompetanseområdet for
brann- og redningspersonell,
samt kravene til treningsfasiliteter, miljøhensyn og
fremtidige samfunnskrav til
brann- og redningstjenesten.
Gruppen har også inkludert en
diskusjon knyttet til ny
fagskoleutdanning for brannog redningspersonell.
Det er videre kartlagt hvilke
treningsfasiliteter som finnes i
dag, og hvilke behov og
utfordringer brannvesenet i
regionen har i forhold til øvelser
og kompetanse. Gruppen har i
oppgave å gjøre en vurdering
av hvilke typer øvelser som
krever særskilte treningsfasiliteter og hvilke områder
som kan være egnet.
Gruppen har også i oppgave
å kartlegge hvilke andre
brukere som kan ha nytte av et
eventuelt felles øvelses- og
treningssenter.
Arbeidsgruppe 6:
Materiell og anskaffelser
Gruppen har i oppgave å
vurdere mulige løsninger for et
eventuelt samarbeid innen
fagområdet innkjøp blant
brannvesen i regionen.
Gruppen har basert sitt arbeid
både på de erfaringer som er
samlet hos gruppens deltakere,
og også på informasjon fra
eksterne bidragsytere.
Blant annet har gruppen
innhentet uttalelser som
belyser muligheter for offentlig
samarbeid innenfor det
eksisterende anskaffelsesregelverket og det nye som er
på vei.
FØLGEFORSKNING OG
EVALUERING AV PROSJEKTET
NTNU Samfunnsforskning er
engasjert for å drive
følgeforskning og evaluering
av prosjektet Brannsamarbeid i
bergensregionen.
Oppdraget består i å
kartlegge og evaluere
hvordan pilotprosjektet
oppfyller føringene fra Justisog beredskapsdepartementet,
presentere funn og erfaringer
knyttet til både prosessen og
relatert til statens rolle i brannreformen.
Metodikken vil i stor grad
basere seg på intervjuer med
nøkkelinformanter,
gruppeintervjuer og
observasjon, samt dokumentstudier av møtereferater,
plandokumenter og
høringsnotater.
PROSJEKTINFO 3
Prosjektinfo 3 vil bli sendt ut når
sluttrapporten er ferdigstilt. Her
vil hovedlinjene i rapporten bli
presentert, inkludert
anbefalingene fra prosjektet.
Endringer i valgloven
Nyhet | Dato: 17.06.2016 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Stortinget har vedtatt innføring av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen som et
frivillig tilbud til alle landets kommuner. Dette er én av flere endringer i valgloven som ble
vedtatt i Stortinget 13. juni 2016.
I statsråd 17. juni 2016 ble endringene i valgloven sanksjonert og iverksatt.
Alle kommuner som ønsker det kan nå vedta å benytte seg av elektronisk avkryssing i
manntallet på valgdagen fra og med stortingsvalget i 2017. Vedtakene trer i kraft 1. juli 2016.
- Formålet er en mer effektiv valgavvikling både for velgere og valgfunksjonærer. Bruk av
elektronisk avkryssing i manntall vil forhåpentligvis også redusere antallet feilavkryssinger i
manntallet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Todagersvalg
Kommunestyret kan selv vedta at det kan holdes valg på søndag før valgdagen i kommunen.
Et slikt forslag kan ikke lenger vedtas av et mindretall i kommunestyret. Vedtaket må treffes
senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes.
Endret frist for godkjenning av forhåndsstemmer
Fristen for godkjenning av mottatte forhåndsstemmer flyttes fra valgdagen kl. 21 til tirsdag
etter valgdagen kl. 17. Fristen for å søke seg inn i manntallet flyttes tilsvarende.
- Det er svært viktig at alle forhåndsstemmer som blir avlagt innenfor lovens frister blir tatt
med i valgoppgjøret. Endringen av fristen sikrer at flest mulig forhåndsstemmer kommer frem
i tide, sier Jan Tore Sanner.
Presisering av regler for fritak fra kommunestyre- og
fylkestingsvalg
Reglene i valgloven som gjelder retten til å kreve fritak fra å bli ført opp som kandidat på
valglister ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er presisert og forenklet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet