1. No category

Aust-Agder fylkeskommune
Postboks 788 Stoa
4809 Arendal
2015/23-59
Hanne Heieraas Evju
02.09.2016
Melding om vedtak
2. gongs handsaming og endeleg vedtak av detaljreguleringsplan for Otrosåsen hyttefelt
Rådmannen si tilråding:
Kommunestyret vedtek med heimel i plan- og bygningslova §12 – 12 detaljreguleringsplan for
Otrosåsen hyttefelt på Hovden i Bykle kommune.
Saksprotokoll i Planutval - 30.06.2016
Behandling:
Saka vart drøfta.
Innspel unnateke offentlegheit vert lagt fram på møtet.
Vedtak:
Framlegg frå Tor Hallvard Mosdøl SP:
Planutvalet set også rekkeføljekrav om at Otravegen utbetrast ihht. planane for utvikling av Hovden
sentrum. Utbyggar må bekoste utbetring med bakgrunn i auka belastning i bil- og gangveg, som følje
av utbygging i Otrosåsen.
Framlegget til Rådmannen vart vedteke med 5 røyster (Hans Blattmann AP, Sondre Hoslemo Ap,
Nina Skiftenes H, Espen Mikkelsen V og Anne Karin Blix Grimstad AP.
Framlegg frå Tor Hallvard Mosdøl fekk 1 røyst (Tor Hallvard Mosdøl)
Vedtaket kan påklagast til Bykle kommune. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom
fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt innafor denne fristen.
Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket. Oppgjev kva for eitt vedtak det vert klaga
på, gjerne med saksnummer, den eller dei endringar De ynskjer, og grunnen til at De meiner klaga må
takast til fylgje.
Fullstending saksdokument ligg på Bykle kommune si heimeside: www.bykle.kommune.no
side 1 av 24
Med helsing
Bykle kommune
Hanne Heieraas Evju
Rådgjevar areal og plan
Brevet er elektronisk godkjent og sendast utan underskrift.
Vedlegg
1 2312 Varsling-Brev_off
2 Revidert plandokumenter
3 Føresegn
4 2312 Planomtale-revC
side 2 av 24
Arkiv:
Saksmappe:
Sakshands:
Dato:
L12
2015/23-54
Hanne Heieraas Evju
15.02.2016
Saksframlegg
Bykle kommune
2. gongs handsaming og endeleg vedtak av detaljreguleringsplan
for Otrosåsen hyttefelt
Rådmannen si tilråding:
Kommunestyret vedtek med heimel i plan- og bygningslova §12 – 12 detaljreguleringsplan for
Otrosåsen hyttefelt på Hovden i Bykle kommune.
Saksprotokoll i Planutval - 30.06.2016
Behandling:
Saka vart drøfta.
Innspel unnateke offentlegheit vert lagt fram på møtet.
Vedtak:
Framlegg frå Tor Hallvard Mosdøl SP:
Planutvalet set også rekkeføljekrav om at Otravegen utbetrast ihht. planane for utvikling av Hovden
sentrum. Utbyggar må bekoste utbetring med bakgrunn i auka belastning i bil- og gangveg, som følje
av utbygging i Otrosåsen.
Framlegget til Rådmannen vart vedteke med 5 røyster (Hans Blattmann AP, Sondre Hoslemo Ap,
Nina Skiftenes H, Espen Mikkelsen V og Anne Karin Blix Grimstad AP.
Framlegg frå Tor Hallvard Mosdøl fekk 1 røyst (Tor Hallvard Mosdøl)
Saksprotokoll i Kommunestyre - 25.08.2016
Behandling:
Saka vart drøfta.
Vedtak:
Tor Hallvard Mosdøl SP opprettheld framlegget sitt i Planutvalet.
Framlegget til Rådmannen vart vedteke med 12 mot 1 røyst (Tor Hallvard Mosdøl)
SAKSUTGREIING
side 3 av 24
Bakgrunn for saka
Det vert fremme forslag til detaljregulering frå Plankontoret Hallvard Homme på vegne av
AS Sætersdalen for område FB6 og C18 i kommunedelplan for Hovden. Området ligger tett
knyta til ski stadion i Røyrvikåsen og ljosløypa gjennom Hovden sentrum.
Kommunedelplan for Hovden 2013 – 2025 vart vedteken 27.02.2014. Planen legg opp til at
allereie eksisterande fritidsbustadsområder skal fortettast. Ny reguleringsplan skal vise korleis
fortettinga kan gjennomføras med tanke på plassering av nye einingar, utvikling av
eksisterande einingar, transformasjon og tal på einingar i kvart bygg. Planområdet består i dag
av eit eldre eksisterande felt, føremålet med planarbeidet er å fortette det eksisterande feltet
med nye hyttetomter og tilhøyrande infrastruktur. Det er i dag 106 eksisterande tomteheimlar
i området og 104 eksisterande hytter. Hyttene står med punktfester, og har per i dag ingen
tomtegrenser. Store deler av infrastrukturen må byggjast om og opp graderast. I planforslaget
er det innarbeida 113 nye tomtar.
Oppstart av planarbeidet vart meldt i 2009, men ble stoppa av tiltakshavar då privatrettslege tilhøve i
området gjorde utfallet av planarbeidet usikkert. Nytt varsel om oppstart blei sendt januar 2015.
Planen ble vedtatt lagt ut til høyring 12.10.2015. Etter at høringsfristen gikk ut har det kom inn 34
innspel, 3 frå offentlige instansar og 31 frå private. Innspela er summert og kommentert her:
Fylkesmannen i Aust-Agder:
Det er avsatt to områder til småbåthavn, men det er bare et som skal opparbeidest.
Miljøvernavdelingen mener det bør være Bbl2 og Vsh2, da Bbl1 og Vsh1 er naturskjønt og brukt til
rekreasjon. For å hindre privatisering av området og sørge for at allmenheten har mulighet til å bruke
området bør det være tydelig at det er tilgjengelig for allmennheten. Kommunen bør også sikre
plassering av og antall båthus i bestemmelsene og/eller plankartet, med byggegrenser og/eller
utnyttelsesgrad.
Det kunne med fordel blitt regulert inn leikeplass og/eller møteplass innenfor planområdet da det er
mange enheter. Det er positivt med grønne arealer til lek, men en kunne legge til rette for mer bruk
med leikeapparater, benker, badeplasser mm.
Miljøvernavdelingen kjenner ikke til andre regionale eller nasjonale miljøvern interesser innenfor
planområdet. De andre avdelingen har ingen andre merknader til planforslaget.
Kommentar:
Området Bbl1 og Vsh1 er nå regulert til LNFR-slo. Bbl2 og Vsh2 til småbåthamn. Kommunen meiner
at utnyting av småbåthamna er tilstrekkelig regulert.
Otrosåsen ligg i tilknyting til Hegni som har store areala til leik og nærmiljøanlegg. Det er kommunen
som må vedlikehalde leikeplassar i hytteområde. Kommunen har laga ein eigen leikeplass plan, å
ynskjer her at likeplasser og nærmiljøområder skal ligge på kommunalgrunn eller i bustadfelt.
Aust-Agder Fylkeskommune
Planfaglig vurdering: seksjon for plan- og natur har vurdert planforslaget og har ingen vesentlige
merknader til dette.
Kulturminner: endring av bestemmelse 2.3.1 a) og 3 f).
Norsk Maritim Museum må vurdere om det er nødvendig med registrering før det kan gis en nærmere
uttalelse om forholdet mellom tiltak i planen og kulturminner under vann.
Riksantikvaren: endring av bestemmelse 2.1.
Kommentar:
Tas til orientering
Krav om endring av føresegna frå fylkeskommunen og riksantikvaren er teken med.
side 4 av 24
NMM vurdere at det ikkje er nødvendig med registrering, sjå vedlegg.
Statens Vegvesen
Planområdet ligg utanfor vårt ansvarsområde då det ikkje kjem i kontakt med riks- eller fylkesvegnett.
Statens vegvesen har såleis ingen merknader til høyring av planen.
Kommentar:
Tas til orientering
Terje Abrahamsen
Styret for Otrosåsen hyttefelts innsigelse (brev datert 17.11.2015) til høringsutkast støttes.
En eventuell tillat mønehøgde på 5 meter vil gi enda dårligere solforhold på vår tomt, mønehøgde bør
reduseres.
Kommentar:
Tas til orientering.
Mønehøgda er allereie justert ned frå 6 til 5 meter. Ein mønehøgde på 5 meter er i tråd med
kommuneplan for Bykle som seier maks mønehøgde på 6,5 meter. Enkelte tomter kan få dårlegare
sol forhold, men planen er laga slik at de fleste tomtene får ei grense til grøntområde, samt store
tomter som slepper inn mye lys og luft.
Styret i Otrosåsen Hyttevel
Viser til vår advokats innsigelse til oppstarten. Vi vil anføre: at utbyggingen er alt for massiv og det er
innregulert alt for mange hytter. Ny alternativ veitrasé til området C18 bør vurderes, slik at det i minst
mulig grad berører eksisterende hytter.
På mange steder der det nå i planen er tegnet inn ny tomter, er det i dag parkering både for
nåværende hytteeiere og gjesteparkering. Styret tar det som gitt at tiltakshaver for egen regning
foretar tiltak som gjør at det blir laget nye parkeringsmuligheter i nær tilknytning til hver hytte med
tomtefeste der man kan miste sin parkerings-/gjesteplasser.
Vi har i dag et VA-anlegg som vi regelmessig foretar service og oppgradering på ved feil. Hvis
kommunen mener at vårt anlegg er gjenstand for sanering, må dette begrunnes ovenfor oss med
skriftlig teknisk rapport utført av utenforstående firma. Hvis det skal bygges nytt VA-anlegg som
beskrevet i planen, er ikke vi innstilt på å betale mer enn avgift fra stikk og inn til våre respektive
hytter. Da vi har hytter som er punktfesteavtale med grunneier, mener vi at vi ikke er underlagt PBL
refusjonsregler. En utbygging av nytt VA-anlegg ansees derfor som kostnad for tiltakshaver.
Våre hytter krever ikke økt el-kapasitet eller annen kvalitet enn den strømtilførsel vi har i dag. En
utbygging av nytt strøm-anlegg ansees derfor som kostnad for tiltakshaver.
Vi har i dag ikke hørt noe fra tiltakshaver hva gjelder tilbud om overgang til eietomter. Styret viser til
dom i Agder Lagmannsrett og presiserer at dersom våre rettigheter i våre festekontrakter skal bli
tilsidesatt er styrets innstilling at dette må skje gjennom en ekspropriasjon.
Kommentar:
Vegen til område C18 er lagt for å tilpassast terrenget og for å få til ein undergang til skiløypa. Noe
gjennomkøyring må reknas med, men kommunens vurdering er at 16 hytter ikkje vil føre til større
trafikk enn det som må reknas med inne i eit hyttefelt. Plassering av vegen er i tråd med
kommunedelplan Hovden.
En eventuell deling av kostnader knytet til opparbeiding av parkeringsplassar kan ikkje tekes stilling til
ved behandling av ein reguleringsplan. Parkering skal skje på eigen tomt, men det er fleire stader
langs vegen satt av plassar til gjesteparkering.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det saneres, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykt ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
side 5 av 24
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Ved behandling av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettsligeforhald. Ein eventuelt
ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet.
Tore Dåsvand
Har i dag punktfeste i Otrosvegen 1. Vår nåværende parkeringsplass blir innkjøring til flere hytter. Vår
parkeringsplass på nordsiden av hytten, vil dermed forsvinne. Vi vil da forlange at utbygger lager ny
parkeringsplass uten kostnader for oss. Vår nåværende parkeringsplass har vært der siden hytten ble
bygd i begynnelsen av 1980 årene.
Vi protestere også mot hele planen under henvisning til dom i Agder Lagmannsrett som slår fast at
fortetting i Otrosåsen ikke kan finne sted.
Kommentar:
Kostnader ved ein eventuell opparbeiding av nye parkeringsplassar er privatrettslig og derfor ikkje ein
del av temaet i reguleringsplanen.
Ved behandling av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettsligeforhald. Ein eventuelt
ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet.
J.J. Ugland AS
J.J. Ugland har vært fester av Otrosvegen 8 i snart 35 år. I foreslåtte plan er antallet hytter fordoblet.
Det er for omfattende og mener at mindre utnyttelsesgrad er bedre for miljøet og beboere. Det blir i
planen også vist til den spesielle naturtypen i planområdet med mange små myrer med tjern og
gammel furuvegetasjon.
Ny planlagt veg (SK 6) går foran og rundt vår hytte, det er tegnet inn 5 (8a,b,c,d,e) nye hytter knyttet til
denne. Mesteparten av vegen og deler av hyttetomtene ligger på det vi vil kalle en myr. Primært
ønsker vi at vegen og hyttene 8a, d og e tas ut av planen de de kommer ganske nære og delvis foran
eksisterende hytter. Særlig bes om at hytte 8a tas ut da den blir liggende svært nært dagens hytter
med mer enn halve tomten på myr.
Ønsker at det opprettholdes en del parkeringsplasser langs Otorsvegen til gjesteparkering. Det er ikke
uvanlig med 2 biler for en familie, og ved besøk blir det for behov for flere.
Vi mener utbygger må ta hovedkostnaden for utvidelse/fornyelse av VA-anlegg og utbygging av
strømnett.
Kommentar:
Kommunen meiner at området er fortetta i tråd med kommunens ynskjer. Planen varetek ski- og
turløyper, større grøntområde internt, og sikrar tilgang til Otra og Hartevatn. Kommunen meiner at
med disse forholda er omsynet til friluftsliv, miljøet og bebuar teken vare på.
Ein fortetting av eksisterande hyttefelt vil medføre at man får hytter grensene til eigen hytte.
Kommunen har forståing for at dette ikkje er ynskjelig for eksisterande hytteeigarar, men ser at det i eit
større perspektiv er nødvendig å fortette de områdane vi har på Hovden for å ikkje røre ved
verneområda. Omtalte hytte har fått regulert inn ein tomt på nesten 1,5 mål med fleire grenser til
grøntområde slik at eventuelle nabohytter vil ikkje ligge «vegg i vegg» på alle kantar.
Fleire gjeste parkeringsplassar langs vegen er oppretthaldt.
Ein eventuell fordeling av kostnader med omsyn til VA-anlegg og strømnett er privatrettslig og vil ikkje
bli teken stilling til i ein reguleringsplan.
Helge Reber
Dom fra lagmannsretten fra 1998 som ikke tillater fortetting var svært avgjørende for kjøpet av hytten.
Gjeldene reguleringer tillater utnytting på 145m², dette er mer enn stor nok til å romme stor familier
som regulantene etterlyser.
side 6 av 24
Vil på det sterkeste protestere mot fortetting, dette vil få stor innflytelse på eksisterende dyreliv. Her er
både rype, hare, rev, rådyr og elg observert. At jeg skal få plassert hytte «tun» vegg i vegg vil
selvfølgelig medføre betydelig verdi og kvalitetsforringelse av eiendommen. Er heller ikke interessert i
tilbud om egen selveiertomt.
Kommentar:
Ved behandling av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettsligeforhald eit eller eit eventuelt
tilbod om eigetomt. Ein eventuelt ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet.
Kommunens erfaring er at reguleringsplaner med liten utnyttingsgrad ofte fører til dispensasjonar for
større utnytting da dette som oftast er ynskjelig. Låge, større hytter i kombinasjon med de gamle vil gi
ein god utnytting og tilpassing av området.
Hovden har generelt eit rikt arts mangfald da store deler av Bykle kommune er vernet. Større grønt
områder ligger fortsatt urørt i planen. Kommunen vurdere derfor at dyrelivet er ivareteken på Hovden.
Magne Støle og Einar Sandal
Eiere av hytte 2/2//51. Dagens hyttefelt ligger bygningsmassen lavt og usjenert i terrenget. Vi har
forståelse for at grunneier/ Bykle kommune ønsker å fortette området. Det som berører oss ligger i
sydenden av feltet, vi har et sterkt ønske om at tomt nr. 21A tas ut av planen. En hytte på denne
tomten vil forringe vår eiendom betraktelig. Tomt nr. 21A er myrlendt, og ligger på samme kotehøyde
som vår hytte og ifølge vedlagt kart vises heller ikke adkomst til tomten. Med en tillatt byggehøyde på
5 meter til møne, sier det seg selv at dette vil bli til sjenanse for oss.
Kommentar:
Planen sjås på å ha teken godt vare på verdiane i område, både når det gjeld heilskapleg
terrengtilpassing og visuell utforming. Mønehøgde på 5 meter er i tråd med overordnaplan
kommuneplan Bykle som seier maks mønehøgde på 6,5 meter. Låge, større hytter i kombinasjon med
de gamle vil gi ein god utnytting og tilpassing av området.
Per Berge
Eier av hytte 2/2//38. Når vi har flere rettskraftige dommer på at eierne ikke kan fortett området vårt,
har fylkesmannen satt seg over norske domstoler og forlangt at Bykle kommune må fortette
nåværende hyttefelter på Hovden før nye felter kan utvikles. Hvorfor vil Bykle kommune ekspropiere
vårt område for at 2 investorer skal bli veldig rike på et område kjøpt på spekulasjon.
Det verste sett fra mitt ståsted er utbygging av felt C18. Her planlegges gjennomkjøring i vår vei og ny
vei til området. Her blir akebakke for mange barn ødelagt av den nye veien. Vi som bor der blir
belastet med kjøring rett forbi hyttene hvor våre barnebarn leker. Veien vil ikke tåle yttligere belastning
med store kjøretøy i byggeperioden. Vann og kloakkledninger er lagt i veien vår. Ny vei bør heller gå
hvor ny ski/gangvei er planlagt, her vil vann og kloakk få et mer naturlig fall ned til hovedvein, og fra
mitt ståsted vil det være enklere å legge ny vei der nede. Her vil ikke de berøre mange hytter, mens
planlagt vei vil 12 – 13 hytter bli berørt av gjennomgangstrafikk.
Kommentar:
Ved handsaming av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettsligeforhald. Ein eventuelt
ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet. Hovden er eit viktig næringsgrunnlag og destinasjon for
både Bykle kommune og Aust-Agder fylke. Området opplever eit stor press på utbygging, for at dette
ikkje skal gå ut over nye verneområder er det eit ynskje frå både Fylkesmannen og Bykle kommune at
utbygging i første omgang skjer ved fortetting av eksisterande feltar da dette både er
samfunnsøkonomisk og god arealforvaltning.
Vegen til område C18 er lagt for å tilpassast terrenget og for å få til ein undergang til skiløypa. Noe
gjennomkøyring må reknas med, men kommunens vurdering er at 16 hytter ikkje vil føre til større
trafikk enn det som må reknas med inne i eit såpass stort hyttefelt. Plassering av vegen er i tråd med
kommunedelplan Hovden. Store grøntområde utan trafikk står fortsatt igjen for fri leik og
uteopphaldsareal.
side 7 av 24
Per Espseth
Eier av Otrosveien 22. Støtter styret i Otrosåsen Hyttevel om at utbyggingen er for massiv og det er
innregulert alt for mange hytter. Det er underlig at tomtene 20b, c og d er de eneste tomtene inne i
feltet som har fått tillat BYA på 250m². Jeg ser overhode ingen grunn til at disse hyttene skal ha større
bebyggelse enn resten inne i området. Tiltakshaver ønskede utnyttelse av tomt 20d, 22a, 31a, 35, 35a
og 35b gjør vår hytte inneklemt på alle kanter og utbyggingen blir etter min mening alt for massiv i
denne delen av hytteområdet. Mitt forslag er å sløyfe 20d, 22a og 35a eller b for en mer diskret
utbygging i denne delen av området.
Kommunens endringer med begrensninger av mønehøgde ser jeg som veldig positivt. Men hvorfor
ikke kreve samme makshøyde og takfall som på de eksisterende hyttene. Dermed vil de nye hyttene
gli bedre inn som en naturlig del av det etablerte hytteområde. Det negative med kommunens
redusering av mønehøyde er at det åpnes for større utnyttelse uten å spesifisere noen form for
begrensning.
Kommentar:
Utnyttinga av de enkelte nye tomtene vil skilje seg frå andre tomter både når det gjeld utnytting og
byggjegrense, dette er for å få ein god tilpassing til terrenget samtidig som dei skal ha ei god utnytting.
Ein mønehøgde på 5 meter er i tråd med kommuneplan for Bykle som seier maks mønehøgde på 6,5
meter. Planen er laga slik at de fleste tomtene får ei grense til grøntområde, samt store tomter som
slepper inn mye lys og luft. Kommunens erfaring er at reguleringsplaner med liten utnyttingsgrad ofte
fører til dispensasjonar for større utnytting da dette som oftast er ynskjelig. Låge, større hytter i
kombinasjon med de gamle vil gi ein god utnytting og tilpassing av området.
Magne Østerhus
Eier av Nedre Otrosvegen 7. Vi er imot all fortetting i området, skulle det allikevel bli fortetting syns vi
forslaget er alt for omfattende. Vi reagere mest på planlagt ny søppelplass som vil komme meget nær
vår hytte og øvrige planlagte hytter. Brannfare i forbindelse med søppelboder er ikke nevnt i
risikoanalysen, det er 35 år siden den første søppelboden brant ned, dette bekymrer oss. Det vil bli
problemer med forsøpling i nærområdet, ref. nåværende søppelplass. Vi kan ikke se behovet for ny
søppel bod da nåværende må utvides før en eventuell fortetting kan påbegynnes. Trafikkøkning i
området vil øke ekstremt, da denne smale veien er planlagt som tilførselsvei til den nye Breive veien.
Vi kan ikke se at støy og trafikkfarlige forhold for denne veien er tatt med i planen og risikoanalysen. Vi
stiller spørsmål ved om det er behov for ny bro og vei til Breive. Nåværende bro ble nettopp utvidet
med sykkel- og gangsti.
Kommentar:
Eksisterande bos bu er ikkje ein del av planområdet, da den ligger i eit bustadfelt i kommunedelplan
Hovden. Det er avsett eit større område til bua, og den vil ikkje ligge i kontakt med omkring liggande
bebyggelse. Ei større bu vil hindre forsøpling rund bua. Tilkomstveg til ny veg over Otra er teken ut av
planforslaget da denne ikkje er ferdig planlagt, støyvurderingar, trafikksikkerheit og behovsvurderingar
er eit tema i planprosessen Hovden sentrum som tek for seg den nye vegen.
Elisabeth Rosvold Tønnessen og Jan Erik Tønnessen
Vi vurderer det slik at om planen gjennomføres vil dette medføre at konstnader for dagens hytteeiere.
Vi oppleve reduksjon av verdi på hytta, da omgivelsene blir forandret frå naturskjønt og rolig område til
vei med trafikk. Vi vil på det sterkeste protestere på planen og om nødvendig ta rettslige skritt for å
forhindre at den gjennomføres.
Det fremgår at dagens VA nett er i dårlig stand. Vi ber om at dette dokumenteres med en
tilstandsrapport med video fra rør. Dette må gjennomføres for tiltakshavers regning og av en
fagperson valgt av festere og grunneier. Vi ønsker avklart Bykle kommunes status på andre
hytteområders VA anlegg og krav til utbedring og tidsplan.
Bestemmelser punkt 4.2.1. interne veier: Adkomst til teig C18 planlegges ved Øvre Otrosveg 38.
Protesterer på dette, dette vil gi uforholdsmessige store terreng inngrep. Vi valgte nettopp denne
tomten siden det er i enden av en stikkvei. Det planlegges 20 hytter som vil benytte denne veien i
side 8 av 24
tillegg til eksisterende. Dette skaper farlige situasjoner for våre barn. I dette området fenner snøen seg
og det er svært trangt mellom terreng og parkerte biler. Etablering av bilvei vil mest sannsynlig skape
store snøskavler som ytterligere utfordrer forholdet mellom biler og barn. Det må være mulig å lage vei
i bunnen av bakken før avkjøring til vår stikkvei. Alternative traseer ved skistadion med mer.
4.2.5. strøm, vann og anløp: Dagens strømtilførsel fungere tilfredsstillende. Vi avventer videre innspill
og dokumentasjon vedrørende dette.
4.4. Tomtestruktur: Vi vil kreve at dagens parkeringsplasser skal oppretteholdes for alle hytteeiere.
Det står videre at nye tomter vil kunne opparbeides uten omfattende transformasjon av området. Vi
ønsker dokumentert hvordan man kan anlegge nye veier og så mange hytter uten omfattende
transformasjon. Vi tenker både i anleggsperioden, men i hovedsak etter at området er rasert.
4.5 småbåthavn: området grenser til Hartevatn fremstår som svært naturskjønt med flotte svaberg
som egner seg for badeliv. Vi vil protestere mot planlagt småbåthavn, dette kan legges andre steder.
Vi vil be om svar fra grunneier om Fylkesmannen legger opp til fortetting i dette omfanget. Det er
forskjell på fortetting med 30 hytter og over 100 hytter. Vi stiller spørsmål til hva menes med
setningen” kommunen har gjeve klare føringer for kva som dei meiner vil vere fornuftig fortetting”.
6.4. konsekvenser for eksisterende bygg og anlegg: Årsaken til at vi kjøpte hytte her var den store
avstanden mellom hyttene. Tettheten i andre hyttefelt har derfor ingen relevans i denne saken. Kjøper
du hytte med plan over hvor de andre hyttene planlegges, er det det som gjelder. Når nye hytter nå
planlegges tett mellom våre hytte, vil vi protestere på det sterkeste mot dette. Dette vil føre til økt
trafikk, en invadering av privatlivet og farligere situasjoner for barn og unge. Og områdets kvaliteter
med dagens uberørte natur vil til en viss grad forsvinne. Vi vil også poengtere at Otrosåsen er et yndet
turområde for alle på Hovden. Det er et område som er skjermet værmessig alle årstider. Feltet C18
ligger i er et slikt område. Konsekvenser for eksisterende er ikke svakt positive. De er derimot sterkt
negative. Og ikke bare for oss hytteeiere, men alle som bruker området hele året for rekreasjon.
Kommentar:
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Vegen til område C18 er lagt for å tilpassast terrenget og for å få til ein undergang til skiløypa. Noe
gjennomkøyring må reknas med, men kommunens vurdering er at 16 hytter ikkje vil føre til større
trafikk enn det som må reknas med inne i eit såpass stort hyttefelt. Plassering av vegen er i tråd med
kommunedelplan Hovden. Store grøntområde utan trafikk står fortsatt igjen for fri leik og
uteopphaldsareal.
Kommunen har ikkje satt krav til oppdatering av strøm-nett, dette har kome som innspel frå Agder
Energi.
Som standar setter kommunen krav at det i nye reguleringsplaner skal parkerings løysast på eigen
tomt. Fleire gjesteparkeringsplassar er oppretthaldt. Anleggsarbeid vil kunne påverke området i
periodar, noe som er naturlig når nye hytter byggjast og infrastruktur oppgraderast.
Småbåthamna er kunn langs ein liten del av Hartevatn. Kommunen ynskjer å legge til rette for mindre
småbåthamner langs vatn da det i dag ligg gamle nedbrotne brygger og båtar mange steder og i stede
samle disse på ein plass.
Hovden er eit viktig næringsgrunnlag og destinasjon for både Bykle kommune og Aust-Agder fylke.
Området opplever eit stor press på utbygging, for at dette ikkje skal gå ut over nye verneområder er
det eit ynskje frå både Fylkesmannen og Bykle kommune at utbygging i første omgang skjer ved
fortetting av eksisterande feltar da dette både er samfunnsøkonomisk og god arealforvaltning.
Kommunen har forståelse for at mange ikkje ynskjer ei fortetting, men meiner at dette er nødvendig.
side 9 av 24
Planen sjås på å ha teke omsyn til eksisterande hytteeigarar med store tomter, store grøntområde og
større muligheit til å utbygge eigne hytter viss ynskjelig.
Magne Sigurd Østerhus
Eier av hytte i Nedre Otrosvegen 7 (a i ny plan). Nytt område for renovasjonsanlegg ligger fire m fra
vår østlige yttervegg. Avstand mellom bygg må være minst åtte meter i henhold til plan- og
bygningsloven (PBL). Avstanden er satt med bakgrunn i brannfare og bekreftes av Setesdal
Brannvesen. Vi viser også til innspillet til Setesdal miljø og gjenvinning AS som ønsker plassering av
ny bu vis a vis eksisterende bu. Vi støtter innspillet og ønsker forslag om nytt renovasjonsanlegg
fjernet.
Planomtalen er svak på problematikk knyttet til støy. Det er ikke beregnet støy fra ny hovedvei over
Otra, o_Sk3. Det er heller ikke angitt noen fartsgrense for denne veien. Planomtalens vurdering under
punkt 6.6.5 sier at støy er uproblematisk på grunn av lav fart. Det stemmer, men ved økt fartsgrense
og bredere veier vil støyen øke. I dette tilfellet uten at det er kvantifisert/beregnet. Tomgangskjøring
ved å vente på motgående trafikk på smale veier og jf. punktet over ved avhending av søppel
genererer også støy. Støy skal beregnes for ny vei over Otra.
Ny vei over Otra har en uhensiktsmessig trase. Den ene skiløypetraseen vil ligge fire-fem meter fra
elva på det minste. Dette er en avstand som er mindre enn minsteavstanden nevnt i planomtalens
punkt 4.3.2 dersom man antar at elva ikke defineres som LNF-område. Der er lite heldig med så liten
avstand til usikker is/elv for mindre barn og dyr. Veitraseen avskjærer hyttefeltets tilgang til akebakken
som ligger akkurat på plangrensen og blir fremdeles bli brukt av både hytteeiere og andre turgåere. Vi
mener det er meget uheldig at man må krysse ny hovedvei over Otra for å bruke bakken. Sikkerhet for
barn og unge er sentralt. Vårt forslag er at veien o_Sk3 legges lenger nord og på baksiden av nevnte
akebakke/topp. Planomtalen nevner at trasevalget ikke er endelig, og at den er avhengig av
planarbeidet for Hovdegrend og/eller Hovden sentrum. Det er uheldig at veitraseen og dens ulemper
deles opp i tre planer. For planarbeidet med Hovden sentrum er vi av den oppfatning at vår rolle som
part i saken er svært liten. Dersom sistnevnte plan legger premisser for den delen av o_Sk3 som
ligger i detaljreguleringsplanen for Otrosåsen, vil vår stemme neppe bli tillagt stor vekt. Alternative
traseer, som den skissert i forrige avsnitt, bør tillegges vekt.
I planomtalens punkt 4.2.1 står det at interne veier skal opprettholdes med dagens bredder. Den veien
som er beskrevet, men ikke vist i plankartet, i femte avsnitt i planomtalens punkt 4.2.1 (øst for Nedre
Otrosvegen 7) er ikke bred nok som alternativ tilkomst til hyttefeltet fra Hovden sentrum. Denne veien
vil brukes mye dersom den blir realisert. Dette vil ha innvirkning på støy og lys på kvelds- og nattestid i
dette området. Veien vil ikke kunne utbedres uten store inngrep i terrenget samt reduksjon av fem
tomtestørrelser og et LNF-område. Vi viser også i dette punktet til vårt spørsmål til Bykle kommune om
hvorvidt Nedre Otrosvegen i planbeskrivelsen synes å skulle komme inn på ny hovedvei o_Sk3. Men
utfra plankartet går ikke dette frem. Til spørsmålet om dette er en feil i plankartet bekrefter
saksbehandler i Bykle kommune at det er en feil i planbeskrivelsen. Vi ønsker å få belyst hva som er
korrekt.
Kommentar:
Eksisterande bos bu er ikkje ein del av planområdet, da den ligger i eit bustadfelt i kommunedelplan
Hovden. Det er avsett eit større område til bua, og den vil ikkje ligge i kontakt med omkring liggande
bebyggelse. Ei større bu vil hindre forsøpling rund bua. Ved løyve om tiltak for bos bua må plan- og
bygningsloven følgjast.
Tilkomstveg til ny veg over Otra er teken ut av planforslaget da denne ikkje er ferdig planlagt,
støyvurderingar, trafikksikkerheit og behovsvurderingar er eit tema i planprosessen Hovden sentrum
som tek for seg den nye vegen. Omlegging og undergang til skiløypa er eit tema i planen for Hovden
sentrum. Vurderingar og konsekvensar er blitt gjort der, dette gjeld også for omlegging av skiløype sør
for den nye vegen. Tilkomst frå Otrosåsen til ny veg over Otra er teken ut av planen da vegen ikkje er
ferdig planlagt.
side 10 av 24
Sigrid og Petter Emil Kaland
Eier av Øvre Otrosåsen 56. Vi godtar ikke å bli påført kostnader for oppgradering av elektrisk anlegg
og VA anlegg for en utbygging vi ikke ønsker. Disse anleggene fungerer tilfredsstillende for den
bebyggelse som er der nå.
Når det gjelder ny bebyggelse i vårt nærområde ligger hytte 58b og delvis 56a i strengemyr
vegetasjon som vil bli ødelagt og som i tillegg er dårlig egnet for hyttetomter.
Kommentar:
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan. Kommunen vurdere at
tomtene 58b og 56a er egna for utbygging, da ingen større myr områder blir rørt ved.
Helle Geheb og Dag Ubostad
Stiller spørsmål med det høye antall hytter som er planlagt og plassering av disse i eksisterende
område. Det har hele tiden vært vår intensjon at hytta skal bygges ut i henhold til gjeldende
reguleringsplan. Planens tomteinndeling, samt plassering av nye tomter, gir oss en meget begrenset
mulighet for god utnyttelse av egen tomt, med tanke på våre planer om utvidelse. Planlagt hyttetomt
22a er tomta som begrenser våre muligheter mest. Det er naturlig at en utvidelse av vår hytte skjer
mot nord. Dette henger sammen med hvordan dagens hytte er organisert.
På forslaget til detaljreguleringsplan, klarer vi ikke å finne andre tomter som har fått et tilsvarende
dårlig forslag til tomteutforming enn Otrosvegen 24. Vi har prøvd å se for oss andre utforminger av
tomtene 20c, 20d og 22a med tanke på bedre utnyttelse og plassering for eksisterende hytter, men
ser dette som en vanskelig oppgave. Viser til pkt. 4.4 Tomtestruktur hvor det påpekes at noen tomter
har fått en dårlig utforming med stort tomteareal på hyttas østside mot veien, vår tomt faller inn under
denne kategorien. I vårt tilfelle er dette et areal som er vanskelig å utnytte til utvidelse av hytta.
Kommentar:
Det er naturlig at ikkje alle bli fornøyd med tomteinndelinga når det ikkje førelegger eksisterande
tomtegrenser å justere etter. Innspelet gjeld ein tom på rett i overkant av 1 daa, og kommunen vurdere
derfor at eit framtidig behov for utbygging vil være mulig sjølv om større deler av utvidinga da må skjer
andre stadar enn mot nord.
Åse og Arild Vatland
Eier av hytte i Nedre Otrosvegen 30. Bykle kommune har anført at en fortetting i Otrosåsen er viktig
for Hovdens utvikling, og er presset av Fylkesmannen i Aust-Agder i sitt brev datert 10.02.2015. Etter
vår oppfatning kan ikke Bykle kommune argumentere for at fortetting i Otrosåsen er viktig for Hovdens
utvikling. Den politiske ledelse i kommune har uttalt at fortetting i høyden på Hovden er svært positivt.
Dette viser at det ikke er behov for fortetting mellom hytter.
Det høye antallet planlagte hytter har medført at mange hytter er planlagt nærmere enn 50 m fra vann
og bekker. Vi ber derfor grunneier og kommune om argumenter som kan tilsi utbygging nærmere enn
50 m fra vann, når dette har så mange negative naturmessige effekter. Vi vil protestere mot planlagt
småbåthavn. Fylkesmannen har også vektlagt at strandsonen skal tas vare på. All inngrep i 50 m
soner fra vann og vassdrag må unngås
Miljødirektoratets database «Naturbase» har registrert forekomst av Otrosåsen har et høyt antall
harer, Hovden har registrert forekomst av sumpnebbmott, taigakjuka, plantene blankstarr og hvitkurle
som er på Rødlista og er vurdert som hhv. truet (VU) og nær truet. Vi ber derfor grunneier og
kommune om redegjørelse for hvordan man kan foreslå en slik fortetting som vil skade en dyreart som
står på Rødlista. Ansvaret for areal- og artsforvaltning ligger jo til grunneiere, arealforvaltere i
kommuner, og regional og nasjonal miljøforvaltning. Spesielt Bykle kommune har et stort ansvar for
forvaltning av hare. Hvis ikke dette ivaretas av kommunen, vil vi påklage dette forholdet videre til
regional og nasjonal miljøforvaltning.
side 11 av 24
Fortetting vil medføre en betydelig økt trafikkmengde i området. Enkelte veier vil bli sterkt belastet, og
siden det er mange barn i området ser vi risikoen for ulykker med barn involvert som alt for stor med
de nye planene. Blant annet ved innfartsveiene og knutepunkter til området vil det bli for stor trafikk.
Dagens strømtilførsel fungerer tilfredsstillende. Vi avventer videre innspill og dokumentasjon, og
aksepterer ikke kostnader til utbedring av strømtilførsel på grunn av utbygging.
Vi vil kreve at dagens parkeringsplass skal opprettholdes for alle hytteeierne.
Vi vil kreve at parabolantenner fortsatt kan brukes.
Vi vil derfor gjerne ha protokollført og dokumentert all kommunikasjon som har vært mellom grunneier,
grunneiers representanter og ansatte/politikere i Bykle kommune i denne saken. Dette gjelder både
muntlig, elektronisk og skriftlig kommunikasjon med enhver som har hatt befatning med saken. Dette
gjelder eposter, møtereferater osv. Videre vil vi be, som en berørt hytteeier i saken, om at denne
dokumentasjonen sendes undertegnede, gjerne på epost.
Kommentar:
Hovden er eit viktig næringsgrunnlag og destinasjon for både Bykle kommune og Aust-Agder fylke.
Området opplever eit stor press på utbygging, for at dette ikkje skal gå ut over nye verneområder er
det eit ynskje frå både Fylkesmannen og Bykle kommune at utbygging i første omgang skjer ved
fortetting av eksisterande feltar da dette både er samfunnsøkonomisk og god arealforvaltning.
Kommunen har forståing for at mange ikkje ynskjer ei fortetting, men meiner at dette er nødvendig og
kommunen kan ikkje tek stilling til privatrettslege forhold i ein reguleringsplan. Planen sjås på å ha
teke omsyn til eksisterande hytteeigarar med store tomter, store grøntområde og større muligheit til å
utbygge eigne hytter viss ynskjelig. Kommunen meiner at denne grad av fortetting som ligger i
planforslaget er innan for rammene av kva vi meiner er ein fornuftig fortetting. Og byggje i høgda vil
ikkje vere nok for å avtak arealpresset som er på Hovden.
Planen anses å tek omsyn til bevaring av bekker, elver og vann. Planen held seg innanfor same
byggjeområde som eksisterande hytteområde, tur- og skiløyper ligger som dagens mellom
hytteområde og vann. Ein småbåthamn har blitt framlagt for Fylkesmannen og alternativ plassering i
samsvar med hans råd har blitt valt.
Taigakjuke er i artskart registrert i lia ovanfor Stussli, kvitkurle i Djupetjønn og blankstarr i Stussli.
Sumpnebbmott som naturleg ikkje er stasjonær er registrert i Hovden sentrum. Dette vil seie at ingen
raudlista arter i funne i det aktuelle område.
Planen legg opp til same vegbredde som i dag da disse vurderast tilfredsstillande for eit hyttefelt og at
det ikkje er stor risiko for fare for ulykker.
Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling
av ein reguleringsplan. Det er Agder-Energi som sett krav til utvida straumnett.
Enkelte felles parkeringsplasser langs veg er oppretthaldt, parkering skal i all hovudsak skje på eige
tomt. Kostnad ved opparbeiding av dette er ikkje eit tema i planen, men et privatrettsleg spørsmål.
Planen vil ikkje ha tilbakeverkande kraft når det gjeld parabolantenner.
Ved oppstartsmøte fikk utbyggjare beskjed om at forventa fortetting i Otrosåsen, dette kom også
tydelig frem i arbeidet med kommunedelplan Hovden. Alle har krav på innsyn i offentlige dokumenter
som kommer inn til kommunen.
Jon Erlend Stokkan og Trine Larsen
Same innspel som frå Åse og Arild Vatland ovanfor.
Kommentar:
Same innspel som frå Åse og Arild Vatland ovanfor. Les kommentar ovanfor gitt til Åse og Arild
Vatlands innspel.
side 12 av 24
Jacob Stebekk
Til tider er det behov for ekstra parkering i feltet, og dagens felles parkeringsplasser er nødvendige å
bør ikke fjernes.
Etterlyser dokumentasjon på påstanden om at dagens VA-nett må skiftes ut. Er det utført en kontroll
av en uavhengig fagperson?
På generelt grunnlag protesterer vi på fortetning av Otrosåsen – dommen fra lagmannsretten fra 1998,
som ikke tillater fortetting var svært avgjørende for kjøpet av vår hytte.
Kommentar:
Dagens felles parkeringsplass ved innkøyringa til Otrosåsen ligg utanfor planområdet. Det er regulert
inn fleire gjesteparkerings plassar langs interne veger. Elles så parkering skje på eigen tomt.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Ved behandling av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettsligeforhald. Ein eventuelt
ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet.
Oddvar Holmesland og Janne Korsgård
Eier av Nedre Otrosvegen 10: Nedre Otrosvegen 10a planlegges rett foran vår stue og sydvest
terrasse. Det er her vi oppholder oss mest på hytta, planen tar ingen hensyn til disse forholdene. Det
er vanskelig å skjønne at 10a er egnet som hyttetomt, da det består for det meste av vann og myr. Vi
ber om at 10a fjernes på grunn av de store ulempen ei hytte der vil medføre oss.
Vi vil også protestere at det planlegges ei ny hyttetomt merket 10b. Det foreligger juridisk bekreftelse
på at vi har rett til å utvide hytten. Den eneste praktiske muligheten for oss er vestover, denne retten
blir fratatt dersom planlagt tomtegrense kommer altfor nær. Som mulig alternativ ville det være lettere
å akseptere at den tomta som er angitt som 10b flyttes til det som er tegnet som skjæringspunktet
mellom 10b og 10c.
Kommentar:
Det er naturlig at ikkje alle bli fornøyd med tomteinndelinga når det ikkje førelegger eksisterande
tomtegrenser å justere etter. Aktuelle tomt er på 1 daa, kommunen vurdere at eit framtidig behov for
utbygging vil være mulig. Formålet med planen er at alle skal få ein så god utviklingsmogligheit som
mulig så langt dette la seg gjere.
Arne Kai Stiansen
Tomter 21a, 21b og 21c, delvis 27a er plassert på myr, dette er motstridene til punkt 4.4 står det at
myrene er unngått. Ellers bemerkes det at nevnte tomter er plassert over dagens infrastruktur for vann
og avløp.
Punkt 6.4: At eksisterende veier skal holdes smale, men ventelommer gjør trafikkavviklingen
uproblematisk og at det uansett er nok bredde for at 2 personbiler kan passere hverandre. Dette
utsagnet gir ikke et rettvisende bilde av situasjonen, da det med de siste vinters snømengder fører til
at veibredden blir vesentlig redusert og det vil ikke være mulig for to biler å passere store deler av
veistrekningen. Videre er det også et spørsmål om samfunnssikkerhet (fremkommeligheten for
brann/redning) reduseres vesentlig dersom det blir en dobling av antall hytter mens infrastruktur
beholdes.
Punkt 4.2.5: Foreligger det noen form for teknisk tilstandsvurdering av eksisterende vann- og
avløpssystem, utarbeidet av uavhengig firma som kommer frem til denne konklusjonen?
Parabolantenner er ikke tillat. Gjelder dette for eksisterende hytter?
side 13 av 24
I planomtalen framkommer det heller ikke om noen av hyttene er tenkt som dobbelhytter, dersom så
er tilfelle vil veiproblematikken bli ytterlig forsterket.
Kommentar:
De støreste myene er unngått, men noen tomter rør ved mindre myrdrag.
Planen legg opp til same vegbredde som i dag da disse vurderast tilfredsstillande for eit hyttefelt.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Når det gjeld parabolantenner vil planen ikkje ha tilbakeverkande kraft.
Det skal kunn vere ein bueining per tomt, sjå føresegna 4.1. e).
Erik og Bente Bergsvik
Dagens såkalte hyttefelt minner mer om trange boligområder man ser i større byer. Otrosåsen
hyttefelt er ett av de få områder som fortsatt kan kalle seg et hyttefelt, og det var grunnen til at vi
valgte å kjøpe Øvre Otrosvegen 17 for 3 år siden. Da det i tillegg forelå en rettslig avgjørelse på at
grunneier ikke kan fortette følte vi oss ganske sikker på at vi ville få beholde den gode opplevelsen for
fremtiden.
Planene som i dag foreligger for Otrosåsen hyttefelt er uakseptable. Det er 104 hytter i området med
en infrastruktur som greit betjener disse hyttene. Hyttene er enkle i en etasje og lav mønehøyde. De
nye hyttenes arkitektur og utforming vil helt klart bryte med de eksisterende. Den nye
utbyggingsplanen for feltene C18 og FB6 innbefatter 116 nye hytter hvor det tillates opp til 5 meter
mønehøyde og carport. Størrelsen på de nye hyttene tillates i intervallet 170 m2 til 250 m2. Uthus
inntil 8m2 vil også bli tillatt. Dette vil selvfølgelig medføre behov for oppgradering av all infrastruktur og
slik vi forstår planen vil eksisterende hytteeiere bli belastet en stor del av dette. Dette vil redusere
verdien av vår hytte betraktelig. Det tillates hytter opp til 250 m2 samtidig som det beskrives at
«relativt enkle hytter er målet med konseptet» Vi ber om et dokumentert eksempel på hvordan det er
tenkt.
Det fremgår av planen at dagens VA nett er i dårlig stand. Man sikter til alder på rør og dårlig
grunnarbeid. Det brukes sterke uttrykk som «omfattende forurensing» og «stort svinn» Vi kan ikke se
at dette er dokumentert og vi vil be om at dette gjøres. Det må utarbeides en tilstandsrapport for
tiltakshavers regning som dokumenterer tilstand ifht eksisterende bebyggelse samt gap ifht behov
som resultat av den nye planen. Utførelse samt tolkning av resultat må gjøres av personer/firma
godkjent av festere og grunneiere. Vi vil også be om hvordan Bykle kommune ser på andre
hytteområders VA anlegg sammenlignet med Otrosåsens og hvordan de eventuelt kreves utbedret
samt tidsplan for dette.
Det nevnes en avtalefestet størrelse på ca 1 mål tomtestørrelse for eksisterende tomter. Er det noe
som eksisterende tomtefestere har mottatt tilbud på? Det er ukjent for oss og vi forlanger at et konkret
tilbud er på plass før en endelig behandling av planen og med rett til ytterligere innsigelser hvis
tilbudet er urimelig. I høyringsutkastet står følgende «Dei eksisterende hyttene har ingen tomtegrenser
men avtalar på 1 daa tomt» Dette er ukjent for oss og vi ber om en avklaring.
Eksisterende infrastruktur fungerer utmerket for eksisterende bebyggelse. Eventuell oppgradering pga
fortettelse skal bekostes av utbygger og ikke belastes dagens hytteeiere. Dagens interne veinett skal
opprettholdes med dagens bredder. Mange har i dag parkering i lommer i veien og disse skal få
parkert på sine tomter. I tillegg beskrives nye veisystemer; Sk2, Sk3, Sk4, Sk5 og Sk6. Kostnadene
med dette kan ikke belastes et fellesskap men kun de som blir berørt.
Det planlegges to nye tomter grensende opp til vår hytte (Øvre Otrosvegen 17b og 17 c) Begge disse
tomtene vil ligge i et myrpreget område inklusive en pytt som må fylles med stein for å bli utnyttbar. Vi
side 14 av 24
er svært bekymret hvor dette vannsiget vill ta veien hvis pytten fylles igjen og kan ikke akseptere at
dette skjer uten en dokumentasjon på at dette ikke vil bli til belastning for oss.
Vi registrerer også at vår tomt vil få et areal mindre enn eksisterende nabotomt og de to nye tomtene.
Dette kan ikke aksepteres samt at tomtegrensene også vil etter vårt syn gjøre at vi mister en viktig del
av vårt område hvor vi har parkering.
Vi spør også om Bykle kommune har en konsekvensutredning på hvordan hele denne utbyggingen
samt alle andre utviklingsplaner som er aktuelle vil påvirke Hovden som helhet. Det vises til at
Fylkesmannen er generelt positiv til fortetting av hyttefeltet. Vi ber om dokumentasjon om i hvilket
omfang Fylkesmannen er positiv, er det så mye som en fordobling eller i det hele tatt noen føringer for
dette.
Agder Energi påpeker at strømnettet må utvides og det på tiltakshavers regning. Det aksepteres ikke
at dette skjer hvis kostnaden skal belastes eksisterende hytteeiere.
Vi ber om at Bykle kommune redegjør for hvilke klare føringer de har gitt for hva kommunene mener
er en fornuftig fortetning. Er dette en antall på nye hytter eller er det hvordan fortetningen skal utføres
eller en kombinasjon.
Vi har i dag en mangfold av dyrearter tett inn til hytteveggen. Det kan nevnes hare, rev, storfugl etc.
Dette vil forsvinne ved fortetning og dermed er det en konsekvens for naturmangfoldet som ikke Bykle
kommune evner å forstå.
Kommentar:
Planen er laga slik at de fleste tomtene får ei grense til grøntområde, samt store tomter som slepper
inn mye lys og luft. Kommunens erfaring er at reguleringsplaner med liten utnyttingsgrad ofte fører til
dispensasjonar for større utnytting da dette som oftast er ynskjelig. Låge, større hytter i kombinasjon
med de gamle vil gi ein god utnytting og tilpassing av området. Kommunen krevjar ikkje at utbygger
viser utforming for de enkelte hyttene, da dette er individuelt, men setter avgrensingar til utforming og
størrelse.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Ved behandling av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettsligeforhald. Ein eventuelt
ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet. Eventuelle tilbod om kjøp eller størrelse på tomt er
heller ikkje ein del av reguleringsplanen.
En eventuell deling av kostnader knytet til opparbeiding av parkeringsplassar og veger kan ikkje tekes
stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Ved opparbeiding av tomter og veger må drenering av vann og grøfter avklarast i forbindelse med
løyve til tiltak.
Det er i dag ingen tomtegrenser, tomtene som er satt i reguleringsplanen er prøvd tilpassa alle så godt
som mulig. Eventuelle rettigheter til parkering må løysast privatrettslig.
Bykle kommune har vurdert at det ikkje er nødvendig med konsekvensutgreiing i denne planen, men
det har blitt gjort ein vurdering av utbygging på Hovden i Kommunedelplan Hovden 2013 – 2025, både
ved eksisterande og nye felt.
Ein eventuell fordeling av kostnader ved utviding av strømnett er ikkje ein del av reguleringsplanen.
Hovden er eit viktig næringsgrunnlag og destinasjon for både Bykle kommune og Aust-Agder fylke.
Området opplever eit stor press på utbygging, for at dette ikkje skal gå ut over nye verneområder er
det eit ynskje frå både Fylkesmannen og Bykle kommune at utbygging i første omgang skjer ved
fortetting av eksisterande feltar da dette både er samfunnsøkonomisk og god arealforvaltning.
side 15 av 24
Kommunen har forståelse for at mange ikkje ynskjer ei fortetting, men meiner at dette er nødvendig.
Planen sjås på å ha teke omsyn til eksisterande hytteeigarar med store tomter, store grøntområde og
større muligheit til å utbygge eigne hytter viss ynskjelig. Kommunen meiner at denne grad av fortetting
som ligger i planforslaget er innan for rammene av kva vi meiner er ein fornuftig fortetting.
Det er registrert trua artar i område. Kommunen synar at planen har gjort tilstrekkelig vurdering med
tanke på natur- og miljøforhold i område. Store deler av Hovden og Bykle kommune er verna, og det
biologiske mangfaldet er godt teke vare på.
Anne Margrethe Hærum
På vegne av Nedre Otorsveg 8. Stiller oss bak styret i Otrosåsen Hyttevel og mener antall hytter
planlagt er for mange i forhold til eksisterende hytter. Fortetting betyr for oss noen nye innimellom
gamle, ikke fordobling av eksisterende antall.
Det bør kun bygges en boenhet per hytte og hytter i en etasje, for å ikke ødelegge estetikken som er
der i dag.
Vi mener at eksisterende hytteeiere ikke skal bli pålagt å betale vei, vann og kloakk samt nytt
strømanlegg. Dette har vi allerede vært med å betale en gang.
Kommentar:
Kommunedelplan Hovden legg opp til fortetting i eksisterande felt. Fortettinga i reguleringsplanen over
Otrosåsen anser kommunen som god tilpassa og i tråd med kommunens føringar i overordna planer.
Det er kunn tillat med ein bueining per hytte, mønehøgde er satt til 5 meter.
Ein eventuell fordeling av kostnader knyta til VA-anlegg og strømnett er privatrettslig og vil ikkje bli
teken stilling til i ein reguleringsplan.
Inger Marie og Viggo Lutcherath
Ifølge pkt.4.1 i Høringsutkastet "ynskjer grunneigar å oppretthalde dagens preg av hyttefeltet, så langt
dette let seg gjere. Romslege tomter, mykje naturleg preg og relativt enkle hytter er målet med
konseptet." Dette utsagnet mister all troverdighet når vi, lenger bak i Høringsutkastet, leser følgende:
det planlegges 116 nye hytter i området, mønehøyden kan være opptil 5m, bebygd areal kan være
opptil 250 m2, det er mulighet for både anneks og garasje.
Kommentar:
Planen bevarer dagens preg så langt dette lat seg gjøre i kombinasjon med eit moderne hyttefelt.
Høgda på hyttene er låg, og store deler av grøntområde er bevart og utbygginga er hovudsakelig
knytta til eksisterande vegnett.
Vidar Sørensen
Fortetningsgrad på over 100% er alt for høyt.
Fortetting mellom og tett inntil eksisterende hytte bebyggelse skulle ikke være nødvendig. Man kunne i
så fall ha benyttet seg av åpne områder som finnes innenfor hyttefeltet, slik at fortetningen hadde vært
til minst mulig sjenanse for eksisterende hytter.
Dagens hytteeiere skal ikke bære kostnader forbundet med fortetningen f.eks.: Strøm, vei, vann og
kloakk.
Kommentar:
Planen sjås på å tek vare på miljøet og grøntområde, da større grøntarealer er sikra og inn regulert.
På denne måten vil de fleste få direkte tilgang til grøntområde frå tomtene sine.
Ein eventuell fordeling av kostnader knyta til VA-anlegg og strømnett er privatrettslig og vil ikkje bli
teken stilling til i ein reguleringsplan.
side 16 av 24
Mary Ann Taraldsen og Petter Olsen
Vi registrerer at Bykle kommune vurderer å tilsidesette rettighetene som er oppført i gjeldende
festekontrakter. At det også foreligger en rettskraftig dom som bekrefter dette punktet skal også
tydeligvis settes til side! Som Hyttebruker uten fast adresse i Bykle har vi heller ikke mulighet til å,
gjennom kommunevalg, å velge den politiske styringen som vi vil mene er det beste for utviklingen av
Hovden. Vi vil derfor på det sterkeste protestere mot grunneiers planer om fortetting, samt Bykle
kommune sine planer om å tilsidesette privatrettslige rettigheter.
Bykle kommune har anført at en fortetting i Otrosåsen er viktig for Hovdens utvikling, og er presset av
Fylkesmannen i Aust-Agder i sitt brev datert 10.02.2015. Vi kan ikke se at Bykle kommune har
grunnlag for å si at fortetting av Otrosåsen er viktig for Hovden sin utvikling. Bykle kommune, ved
ordfører Jon Rolf Næss, har klart utrykt seg positivt til høyhus på Hovden, ref oppslag på nrk.no den
11.12.2014. Når en slik fortetting i høyden bifalles av kommunen, viser dette at det ikke er noe behov
for å fortette mellom eksisterende hytter på Otrosåsen. Fylkesmannen påpeker også at man ikke skal
bygge ned de områdene som gjør Hovden attraktiv for allmenhetens friluftsliv i dag. Otrosåsen er etter
vår mening et slikt område, som brukes mye til rekreasjons, ikke bare for hytte-eierne der.
Antall hytter i reguleringsforslaget vil ødelegge området fullstendig med tanke på naturverdier,
friluftsliv, rekreasjonsområde, støy og trafikk. Vi har forståelse for at området kan tåle noe fortetning,
men en dobling av antall hytter vil ikke føre til annet en at området mister sin særegenhet. Det
fremstår svært underlig at kommunen vil se seg villige til å tilsidesette festernes rettigheter ved
ekspropriasjon til fordel for utbygges ønsker om større avkastning på sin investering.
I den overordnede risikovurderingen, pkt. 6.6.3, i høringsutkastet er det under pkt 12 stadfestet at
planen ikke vil medføre skade på viktige naturtyper og sårbare arter. Dette stemmer overhodet ikke!
Miljødirektoratets database «Naturbase» har registrert forekomst av Otrosåsen har et høyt antall
harer, Hovden har registrert forekomst av sumpnebbmott, taigakjuka, plantene blankstarr og hvitkurle
som er på Rødlista og er vurdert som hhv. truet (VU) og nær truet. Vi ber derfor grunneier og
kommune om redegjørelse for hvordan man kan foreslå en slik fortetting som vil skade en dyreart som
står på Rødlista. Ansvaret for areal- og artsforvaltning ligger jo til grunneiere, arealforvaltere i
kommuner, og regional og nasjonal miljøforvaltning. Spesielt Bykle kommune har et stort ansvar for
forvaltning av hare. Hvis ikke dette ivaretas av kommunen, vil vi påklage dette forholdet videre til
regional og nasjonal miljøforvaltning.
Det fremgår av planen at dagens VA nett er i dårlig stand. Man sikter til alder på rør og dårlig
grunnarbeid. Vi vil be om at dette dokumenteres nærmere. Vi ser for oss at det utarbeides en
tilstandsrapport, med video fra rør. Dette må gjennomføres for tiltakshavers regning og av en
fagperson som velges av festere og grunneier. Vi ønsker avklart fra Bykle kommune status på alle
andre hytteområders VA anlegg og i hvilken grad de vil bli krevd utbedret og med hvilken tidsplan.
Dagens strømtilførsel fungerer tilfredsstillende. Vi avventer videre innspill og dokumentasjon, og
aksepterer ikke kostnader til utbedring av strømtilførsel på grunn av utbygging.
Det høye antallet planlagte hytter har medført at mange hytter er planlagt nærmere enn 50 m fra vann
og bekker. Vi ber derfor grunneier og kommune om argumenter som kan tilsi utbygging nærmere enn
50 m fra vann, når dette har så mange negative naturmessige effekter. Det vises også til nasjonale
retningslinjer, og brev fra Fylkesmannen i Aust-Agder datert 10.02.2015, som setter grensen til vann
på 50 m. Vi vil protestere mot planlagt småbåthavn. Fylkesmannen har også vektlagt at strandsonen
skal tas vare på. All inngrep i 50 m soner fra vann og vassdrag må unngås
Hyttene i Otrosåsen ligger alle tett opp til vegen. Allerede i dag er trafikkmengden betydelig. Denne vil
øke betraktelig i med den planlagte fortettingen, både i anleggsfasen og ved ferdig utbygging. Det er
mange barn som leker tett opp til veien og det er tidvis høye brøytekanter. Risikoen for ulykker med
barn involvert vil være for stor med de nye planene.
Vi vil kreve at dagens parkeringsplass skal opprettholdes for alle hytteeierne. Vi vil kreve at
parabolantenner fortsatt kan brukes.
Det oppleves som om grunneier sammen med Bykle kommune prøver å overkjøre hytteeiere i
prosessen. Vi vil gjerne ha protokollført og dokumentert all kommunikasjon som har vært mellom
side 17 av 24
grunneier, grunneiers representant, og ansatte/politikere i Bykle kommune i denne saken. Både
muntlig, elektronisk og skriftlig kommunikasjon med enhver som har befatning med saken.
Kommentar:
Hovden er eit viktig næringsgrunnlag og destinasjon for både Bykle kommune og Aust-Agder fylke.
Området opplever eit stor press på utbygging, for at dette ikkje skal gå ut over nye verneområder er
det eit ynskje frå både Fylkesmannen og Bykle kommune at utbygging i første omgang skjer ved
fortetting av eksisterande feltar da dette både er samfunnsøkonomisk og god arealforvaltning.
Kommunen har forståing for at mange ikkje ynskjer ei fortetting, men meiner at dette er nødvendig og
kommunen kan ikkje tek stilling til privatrettslege forhold i ein reguleringsplan. Planen sjås på å ha
teke omsyn til eksisterande hytteeigarar med store tomter, store grøntområde og større muligheit til å
utbygge eigne hytter viss ynskjelig. Kommunen meiner at denne grad av fortetting som ligger i
planforslaget er innan for rammene av kva vi meiner er ein fornuftig fortetting. Og byggje i høgda vil
ikkje vere nok for å avtak arealpresset som er på Hovden.
Taigakjuke er i artskart registrert i lia ovanfor Stussli, kvitkurle i Djupetjønn og blankstarr i Stussli.
Sumpnebbmott som naturleg ikkje er stasjonær er registrert i Hovden sentrum. Dette vil seie at ingen
raudlista arter i funne i det aktuelle område.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan. Det er Agder-Energi
som sett krav til utvida straumnett.
Planen anses å tek omsyn til bevaring av bekker, elver og vann. Planen held seg innanfor same
byggjeområde som eksisterande hytteområde, tur- og skiløyper ligger som dagens mellom
hytteområde og vann. Ein småbåthamn har blitt framlagt for Fylkesmannen og alternativ plassering i
samsvar med hans råd har blitt valt.
Planen legg opp til same vegbredde som i dag da disse vurderast tilfredsstillande for eit hyttefelt og at
det ikkje er stor risiko for fare for ulykker.
Enkelte felles parkeringsplasser langs veg er oppretthaldt, parkering skal i all hovudsak skje på eige
tomt. Kostnad ved opparbeiding av dette er ikkje eit tema i planen, men et privatrettsleg spørsmål.
Planen vil ikkje ha tilbakeverkande kraft når det gjeld parabolantenner.
Ved oppstartsmøte fikk utbyggjare beskjed om at forventa fortetting i Otrosåsen, dette kom også
tydelig frem i arbeidet med kommunedelplan Hovden. Alle har krav på innsyn i offentlige dokumenter
som kommer inn til kommunen.
Øyvind Svendsen
Vi er sterkt imot grunneiers planer for området Otrosåsen. Vi er kjent med at det fra fylkesmannens
side ligger premisser for videre utbygging av Hovden, men dette må jo være totalt feilslått at
kommunen skal delta i så sterkt grad for grunneier. Kommunen ved Ordfører har sågar gitt uttrykk i
avisen at hvis ikke det festerne godtar fortetting så blir den privatrettslige retten tilsidesatt med
ekspropriasjon. Hvilke signaler er det Ordfører/Kommune her ønsker å gi? Og hvor viktig er fortetting
på Otrosåsen for samfunnsnyttige interesser? Ekspropriasjon er ett middel som kan brukes for at ikke
utvikling av nettopp samfunnsnyttige utvikling skal stoppe opp! Hva er kommunens argumentasjon
her? Protesterer mot den massive utbygging og mener antall hytter er altfor stort. Dette vil forringe
kvalitetene i området og vi vil forlange en eventuell kompensasjon på ulempene dette ville medføre.
Regner med vi vil være mange hytteeiere som vil dele denne oppfatning.
Jeg er også kjent med kommunens påstand at vi har et vann og avløpsanlegg som ikke holder mål.
Synes det er kritikkverdig av en kommune å slenge ut dette uten å ha nødvendig dokumentasjon på
dette. Meg bekjent har vi fikset dette anlegget etter hvert som det har vært behov, og fremstår i dag
side 18 av 24
som ett fullverdig anlegg, som fortsatt kan fungere i mange år til med vanlig ettersyn. Hvis kommunen
pålegger oss å koble til nytt anlegg, ber jeg kommunen fremlegge nødvendig dokumentasjon.
Jeg oppfatter også området vårt i en økologisk balanse, der eventuelle dyreliv og vegetasjon har en
bra biotop. Ber om en vurdering av disse forhold av kompetente utvalg/organisasjoner.
Når det gjelder kulturminner, har kommunen sjekket ut om det finnes bevaringsverdige forminner? Vet
at under utvikling av området på slutten av 70 taller så ble det avdekket gamle kull groper og annet
som kan være bevaringsverdig for fremtiden. Ber om at en slik vurdering blir gjort før en eventuell
ekspropriasjon, og en ny vurdering av oldsaksamling blir gjort i en ny reguleringsplan.
Kommentar:
Hovden er eit viktig næringsgrunnlag og destinasjon for både Bykle kommune og Aust-Agder fylke.
Området opplever eit stor press på utbygging, for at dette ikkje skal gå ut over nye verneområder er
det eit ynskje frå både Fylkesmannen og Bykle kommune at utbygging i første omgang skjer ved
fortetting av eksisterande feltar da dette både er samfunnsøkonomisk og god arealforvaltning.
Kommunen har forståelse for at mange ikkje ynskjer ei fortetting, men meiner at dette er nødvendig.
Planen sjås på å ha teke omsyn til eksisterande hytteeigarar med store tomter, store grøntområde og
større muligheit til å utbygge eigne hytter viss ynskjelig.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Det er registrert trua artar i område. Kommunen synar at planen har gjort tilstrekkelig vurdering med
tanke på natur- og miljøforhold i område. Store deler av Hovden og Bykle kommune er verna, og det
biologiske mangfaldet er godt teke vare på.
Fylkeskommunen har ansvaret for forvaltning av kulturminner, sjå innspel frå både fylkeskommunen,
riksantikvaren og Norsk maritim museum angåande kulturminner.
Projure Advokatfirma v/ Geir og Tordi Frøytlog
Ved aktuell fortetting frykter våre klienter (eier av hytte 19) at grunnarbeid ved opparbeidelse og
utfylling av nye tomter 17 a og b vil foranledige at overvann og vann fra tjern nord for deres tomt vil bli
ledet inn på deres tomt og maganiseres inn under deres hytte. Det på grunn av helning og topografi.
Det forutsettes og kreves at fremtidig utbygger og tekniske planer hensyntar dette slik at skader på
eksisterende tomt og hytte unngås.
Kommentar:
Det er satt rekkefølgjekrav til tekniske planer. Forhold som drenering og overvann skal vurderes i
teknisk plan og ved løve til tiltak.
Tor-Erik Aasen og Heidi Nilssen
Men vi har således følgende innspill til bestemmelsene: Punkt 4.1 c: Støttemur på 2 meter vil bli et
fremmedelement i område. Slike murer finnes ikke i dag. Punkt 4.2 f: tun løsning vil avvike fra
bebyggelsesstrukturen i området og ta uforholdsmessig stor plass. Punkt 4.2.g: Det er i dag så vidt
oss bekjent ingen eksisterende hytter som har garasje eller carport. Samlet BYA på 230 m² per tomt
vil utgjøre en økning på tillatt BYA på 58 %, noe vi mener vil påvirke skalaen i området negativt. Punkt
4.2 h: Alle hyttene i området er på en etasje. Vi ser ingen grunn til at dette ikke skal videreføres som
en regel. Det vil da være tilstrekkelig med 4,5 m maks tillatt mønehøyde. Punkt 4.2 i: Ingen av hyttene
i området har i dag løsninger med kvist eller såkalt takopplett. Takvinkelen bør være den samme som
på eksisterende hytter for å opprettholde en enhetlig struktur.
Vi mener videre at en utbygging av felt C18 vil være til vesentlig ulempe for eksisterende hytter i
området som blir berørt av ny atkomstvei og vil gå inn for å beholde omgivelsene langs løype traséen
uberørt slik den fremstår i dag.
side 19 av 24
Kommentar:
Støttemur skal kunn brukast i bratt terreng, disse skal ikkje være i glatt betongmur for å dempe
uttrykket. Med ein tun løysning så minast det å sette bygga nære kvarandre for å ikkje spreie
bebyggelsen ut over tomta. Vi får i dag mange dispensasjonar frå folk som ynskjer garasje på hytta,
utan at dette er tilet i planen, det er derfor et ynskje frå oss at dette skal være lov der det er høve til
det. Tomtene er såpass store at vi meiner de kan ha ein høg utnytting. Det er satt 5 meter mønehøgde
som vi meiner passer bra med eksisterande hytter og dagens byggeskikk.
Område C18 er avsett til fritidsbustader i ny kommunedelplan Hovden, vurdering av opne for
utbygging her er gjort i overordna plan. Løypetrasen vil ikkje bli berørt da det må lagast undergang før
vegen kan byggjast. Plassering av vegen er i tråd med kommunedelplan Hovden.
Lasse Johnsen og Ingebjørg Trydal
Eiere av Nedre Otrosåsveien 9. Reguleringsområdet avviker fra det området det var meldt oppstart
over. Området hvor nåværende søppel bod og felles parkeringsplass samt areal mellom
parkeringsplass og skiløype er tatt bort. Pbl § 12 – 8 krever at planområdet skal angis ved oppstart.
Pbl § 12 – 5 for hele planområdet skal arealformål angis.
Området for eksisterende søppel bod og felles parkeringsplass ved innkjøringen til otrosåsen hyttefelt
er tatt bort. Høringsfremlegget inneholder en helt ny adkomstvei til området og det foreslås at søppel
bod blir flyttet hit. Dette er vidt sentrale forhold som skulle vært angitt ved oppstart og det anføres at
det må ses som saksbehandlingsfeil at dette ikke har vært iakttatt. Det må kreves at omlegging av vei
og flytting av søppel bod blir tatt som et egent punkt i rekkefølgebestemmelsene.
Det er fullstendig grunnløst og ikke-dokumentert påstand at eksisterende VA-nett må sanerest.
Eksisterende anlegg er godkjent av kommunen, og det må dokumenteres at anlegget ikke er
tilfredsstillende etter lovens krav til godkjenning. Strømforsyningen er i samsvar med gjeldende
godkjenninger, krav og pålegg må også her behandles i.h.t. gjeldende saksbehandlingsregler og
pålegg blir hjemlet i lov. Utbygger må pålegges å besørge og bekoste all utbygging av eksisterende
infrastruktur. Eventuell utbedring av infrastruktur må tas inn som egent punkt i
rekkefølgebestemmelsene.
Eksisterende felles parkeringsplasser bør opprettholdes. I alle tilfeller må det inntas i
rekkefølgebestemmelsene. Særskilt at utbygger må opparbeide og bekoste tilfredsstillende
biloppstillingsplass til eksisterende hytter før igangsettingstillatelses kan gis.
Under henvisning til Agder lagmannsretts dom stiller vi spørsmålstegn ved kommunens håndtering av
reguleringssaken. Dommen avskjærer ikke kommunen fra å regulere området, men den avskjærer
utbygger i fra å kunne iverksette. I høringsfremlegget er det anført at utbygger forgjeves har tilbudt
eksisterende hytteeiere en omforent ordning. Dette er fullstendig ukjent for oss, og det hadde vært
formålstjenlig for den videre behandling dersom kommunen hadde kvalitetssikret høringsfremlegget.
Kommentar:
Ved oppstart av ein planprosess skal område meldes opp, etter dette kan områdes innskrenkast, men
ikkje utvides utan ny oppstart. Området meldast ofte større enn det er tenkt for å være siker på at alle
som kan blir berørt blir varsla. Området er ikkje ein del av planområde da det ligg som et bustadfelt i
kommunedelplan Hovden. Endring av arealformål er vanlig at skjer gjennom forslag til ny
reguleringsplan.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdaterast og
deler av det sanerast, da kommunen anslår anlegget som allereie i for dårlig stad for dagens bruk. VAanlegget vil heller ikkje tåle økt trykk ved ein fortetting. Det er kommunens egen VA-avdeling som
kontinuerleg kontrollere standard og kapasitet på nettet. Ein eventuell kostnad knytet til nytt VA-anlegg
og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein reguleringsplan.
Enkelte felles parkeringsplasser langs veg er oppretthaldt, parkering skal i all hovudsak skje på eige
tomt. Kostnad ved opparbeiding av dette er ikkje eit tema i planen, men et privatrettsleg spørsmål.
side 20 av 24
Reguleringsplanen blir behandla da den er i tråd med overordna plan kommunedelplan Hovden.
Reguleringsplanen tar ikkje stilling til privatrettslege forhold eller dommar. Eit eventuelt tilbod om eigen
tomt er ikkje ein del av planen.
Randi og Eivind Thune
Protesterer mot planen. Området har to rettsaker fått stadfestet at fortetting ikke skal skje.
Planlegginga av dette området, slik det er i dag, er eit fint døme på eit hytteområde både med hensyn
til utnytting av terrenget og med byggeskikken.
Forslag til utbygging vil gjøre det fritt fram for ein markert ny byggestil der areal på 250 kvm +garasjer
kan være standard. Med alt det av anleggsarbeid som dette må føre til vil heile området i fleire år bli
ein byggeplass. Det virker heller ikkje som om det er tenkt at det nåværende hytteområdet skal få
noen form for kompensasjon for dette inngrepet. Slik planene ser ut kan det heller bli ekstra ulemper
ved at det blir større kostnader for brukerne. Vi vil protestere mot at desse planene blir gjennomført.
Kommentar:
I behandling av reguleringsplan kan vi ikkje tek stilling til privatrettslege forhold. Ein eventuelt
ekspropriasjon er ikkje ein del av planarbeidet.
Planforslaget legg til rette for større hytter enn dagens, men framleiges med ein låg mønehøgde for å
gi ein god tilpassing til eksisterande hytter. Kommuneplan Bykle seier maks mønehøgde 6,5 meter,
planforslaget legg opp til mønehøgde 5 meter å reknast derfor som å vere i tråd med overordna plan.
Økonomisk kompensasjon er ikkje eit tema i reguleringsplanen.
Ole Magne og Astri L. Gundersen for Malene Lindgren Gundersen
Eksisterende veinett er i dag akseptabelt. Ved en fortetting vil trafikkbildet endres og forverres
vesentlig. Det er grunn til bekymring over fremkommeligheten for nødetater i området ved fortetting.
Ved fortetting bør veibredden utvides og bekostes av utbygger.
Flere av tomtene ligger i myrområder, motsatt fra hva som står i planforslaget (21a, 21b, 21c og 27a).
Disse er også plassert over dagens infrastruktur for vann og kloakk. Stiller således spørsmål om
hvorvidt det er foretatt befaring generelt i Otrosåsen i forkant av detaljplanleggingen.
Ber om dokumentasjon på at VA-nettet er så dårlig at det må saneres. Hva med anlegg i andre
hyttefelt? Slik strømnettet er i dag fungere det utmerket. Vi kan ikke se at eksisterende hytteeiere skal
være med å bekoste et nytt anlegg.
Viser til avtale og enighet med hytteiere jvf. Punkt 5.1: dette stemmer ikke. Partene har ikke blitt enig
om noe, det oppleves som at utbygger har kjørt sitt egent løp uten å ta hensyn til innspill fra hyttevelet.
Kommentar:
Eksisterande vegnett reknas som tilstrekkelig for dagens og framtidig bruk i område.
De største myrdraga er i dag bevart der dette er mulig. Det er blitt gjort planfaglige synfaringar i
område.
Kommunen har gitt utbygger beskjed om at ved en eventuell fortetting må VA-anlegget oppdateres da
det ikkje tåler økt påkjenning. Det er kommunens egen VA-avdeling som kontrollere standard og
kapasitet på nettet. Det arbeidas for tida med ein eigen plan som kartlegger VA-kapasitet på heile
Hovden, denne er ikkje ferdigstilt, men vil teke for seg alle områdane på Hovden. Ein eventuell
kostnad knytet til nytt VA-anlegg og straumnett kan ikkje tekes stilling til ved behandling av ein
reguleringsplan.
Reguleringsplanen tek ikkje stilling til privatrettsligavtalar. Alle innspel er behandla i planprosessen.
Bjørn K. og Marian H. Hansen
Stiller oss hundre prosent bak samtlige merknader i brev frå Lasse Johnsen og Ingebjørg Trydal.
side 21 av 24
Kommentar:
Tas til orientering.
Aud Irene Håland
For noen år siden var det flere som la vei inn til hyttevegen. Da det ikke var tillatt utsatte jeg dette til et
senere tidspunkt. Hadde også jeg gjort dette ville det vært vanskelig å legge en tomt der det nå er
planlagt. I stedet må jeg legge veien over en stor hevelse av terrenget som vil gjøre det mye dyrere
enn om at jeg hadde fått ordnet med veien tidligere. Med den nye planlagte inngangsvei og den
planlagte tomt vil det måtte fjernes ca. 15 furutrær. Kan det være vel mange furutrær å ofre for kun en
tomt?
Kommentar:
Det er beklage vis andre har tilrettelagt for veg uten å søke om dette, men planen legger opp til at alle
skal få store eigne tomter. Kostnad ved innkøyring til tomta må tas med utbyggar. Mange furutrær vil
fortsatt bestå i Otrosåsen.
Innspelet innehelder personsensitive opplysningar og er derfor delvis unntatt offentligheita i tråd med
offentleglova § 13 jfr. Forvaltningslova § 13.
Formelt grunnlag
Plan og bygningslova § 12 – 12
Kommuneplan Bykle 2010 – 2016
Kommunedelplan Hovden 2013 – 2022
Vurderingar og konsekvensar
Planområdet er i kommunedelplan Hovden satt av til fritidsbustader. Det er i dag 104 eksisterande
hytter i området, planen vil føre til meir enn ein for dobling av talet til 217 hytter. Hyttene som ligg der i
dag er punktfester, ny plan legg opp til at kvar hytte får eigne tomter på rundt i 1 daa per. Planen legg
opp til større hytter enn dagens, men med ein låg mønehøgde på 5 meter. Dette for at hyttene skal
ligge lågare i terrenget og på den måten tilpassast dagens hytter, men med dagens standar og
arkitektur. Fleire innspel omhandlar missnøye ved plassering av enkelte nye tomter, rådmannen har
valgt å ikkje endre plassering av tomten i planforslaget. Plassering av tomtene har blitt nøye vurdert å
tilpassa etter beste evne slik at det skal bli likast mogleg for alle.
Sjølv om området er stort og hyttene ligger spridd vil planen føyre til meir trafikk og folk i området.
Rådmanen anslår likevel at forholdet til eksisterande hytteeigarar er i vare teken da det er regulert inn
eigne tomter på ein betydeleg størrelse til kvar enkelt hytte. I tillegg er de nye tomtene tilpassa
terrenget på ein best mogleg måte. De er samla langs det interne vegnettet og med større
grønelunger i mellom. Fleirtala av de eksisterande hyttane vil fortsatt grense til opne grøntområde.
Tur- og skivegar er teken omsyn til, i tillegg ligg det de støre grønelunger i planområde.
Turvegane ligg fortsatt som eit skilje mellom hytteområde og Hartevatn, som er med på å gjøre
område fortsatt attraktiv for nærmiljø og friluftsliv. Rådmannen vurdere derfor at konsekvensen for
friluftsliv og nærmiljø er minimale, da det er i hovudsak tur- og skiløypene som blir brukt i område.
Hytteeigarar påpek at det er eit rikt dyreliv i Otrosåsen, rådmannen rekne for at det er andre meir
urørte område på Hovden der dyrelivet er viktigare å tek vare på. I tillegg er område i dag prega av
mye trafikk frå hytteeigarar og turgåarar som bruker løypenettet. Det er ikkje registrert trua, nær trua
eller verdifull natur i planområdet jfr. §8, rådmannen meiner derfor at det ikkje er naudsynt å gjøre
ytligare vurderingar etter Naturmangfoldsloven §9 – 12.
Hovden opplever eit stort press på utbygging. For at dette ikkje skal gå ut over verneområder og
områder som er attraktive for allmentas friluftsliv er det eit ynskje frå både regionale myndigheiter og
Bykle kommune at utbygging først skjer ved fortetting av eksisterande felt. Kommunen er kjent med at
det i dom avsagt av Agder lagmannsrett 28. september 1998 er slått fast at det gjennom
festekontraktane i området er etablert eit byggeforbod ved at grunneigaren ikkje kan foreta ytterligare
utbygging. Kommunen deler imidlertid det syn fylkesmannen har gitt uttrykk for i forbindelse med
kommunedelplan for Hovden om at det er «helt naudsynt at fleire av områda for fritidsbustader blir
nytta betre og meir konsentrert enn dei er i dag, om ein skal halde oppe utbyggingstakta, og ikkje skal
side 22 av 24
bygje ned dei område som gjer Hovden attraktiv for allmentas friluftsliv i dag». Som et eksempel
trekker fylkesmannen frem nettopp området FB6, som den aktuelle reguleringsplanen gjelder.
Kommunen meina at den fortettinga som ligger i planforslaget avveier festernes interesser mot de
samfunnsmessige interessene i betre ressursutnyttelse på ein god måte, og at fordelane ved fortetting
klart overstiger de ulempene festerne blir påført ved at hyttefeltet blir ytterligare utbygd.
Konsekvensar for folkehelse
Planen legg til rette for vidare bruk av friluftsområde i Otrosåsen, tur- og skiløyper er godt i vareteken,
og det er fri grøntområda frå tur- og skiløypene ned til vassdraget.
Bykle, 22.06.16
Tallak Hoslemo
Rådmann
Vedlegg
1
Revidert plandokumenter
2
2312 Planomtale-revC
3
2312-Føresegner2015-03-revC
4
2312 Varsling-Brev_off
5
1. gongs høyring og utlegging til offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for Otrosåsen
hyttefelt
6
Ingen merknad til reguleringsplanen for Otrosåsen
7
Høyringsuttale frå Otrosåsen hyttevel
8
2312 Varsling om oppstart
9
Motsegn mot reguleringsplan for Otrosåsen Hyttegrend
10 Svar på høyringsutkast for Otrosåsen hyttefelt
11 Høyringsinnspel Otrosåsen hyttefelt
12 offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan
13 Høyringsinnspel til reguleringsplan for Otrosåsen
14 Offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for Otrosåsen hyttefelt, gnr. 2 - Søknad om
dispensasjon jf. kulturminnelova § 8 fjerde ledd
15 1. gongs høyring og utlegging til offentleg ettersyn av detaljregulering Otrosåsen hyttefelt
16 Rapport kulturhistorisk registrering
17 Høyringsuttale til detaljreguleringsplan for Otrosåsen Hyttefelt
18 Bykle kommune – Høringsuttalelse til detaljreguleringsplan for Otrosåsen Hyttefelt
19 Reguleringsplan Otrosåsen hyttefelt - merknadar
20 Merknad til detaljregulering for Otrosåsen hyttefelt
21 Kommentar til Detaljreguleringsplan for Otrosåsen hyttefelt
22 Innspel til detaljregulering av Otrosåsen hyttefelt
23 Protest mot reguleringsplanar i Otrosåsen
24 Innspel til 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring av detaljregulering
for Otrosåsen hyttefelt.
25 Innspel til 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring av detaljregulering
for Otrosåsen hyttefelt
26 Protest på 1. gangs høring av detaljregulering for Otrosåsen hyttefelt, planID 04 53 2014
27 Motsegn mot gjennomføring av PlanID 04 53 2014, Ostrosåsen Hyttegrend.
28 Innspel DP Otrosåsen hyttefelt
29 Innspel til detaljreguleringsplan for Otrosåsen hyttefelt PLAN ID 04 53 2014
30 Innspel til høyringsutkast for Otrosåsen hyttefelt
31 Motsegn til høringsutkast for Otrosåsen
32 Kommentar til høyringsutkastet for Otrosåsen hyttefelt
33 Kommentar til høringsutkast for Otrosåsen
34 Motsegn til Detaljreguleringsplan for Otrosåsen hyttefelt
35 Kommentar til planar om fortetting i Otrosåsen
36 Motsegn til plan ID 04532014 Otrosåsen Hyttefelt.
37 Protest på 1. gangs høring av detaljregulering for Otrosåsen
side 23 av 24
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
Protest på 1.gangs høyring av detaljregulering for Otrosåsen
høyringsuttale
Merknad til 1. gangs høyring av detaljregulering for Otrosåsen hyttefelt
Otrosåsen hyttefelt - høyringsuttale
Otrosåsen hyttegrend, fortettingsplan
svar på høyringsutkast
Motsegn til plan for Otrosåsen
Innspel til reguleringsplan for Otrosåsen
Uttale til offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for Otrosåsen hyttefelt
Forslag til detaljreguleringsplan - Otroåsen hyttefelt - Gnr Bnr 2 2 Bykle kommune
Otroåsen hyttefelt v/ Norsk maritim museum
Melding om vedtak sendast:
Partar i saka
side 24 av 24