Møteinnkalling - Buskerud fylkeskommune
Møteinnkalling Fylkestinget Til Medlemmene Eventuelt forfall må snarest meldes til [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Påmelding foretas via lenke i egen epost utsendt fra Politisk sekretariat. MØTESTED MØTEDATO MØTESTART Befaring Hurumlandet 30.08.2016 kl 09.45 Fylkestinget settes 31.08.2016 kl 09.00 Program Dag 1 (30 august) Kl 10.00 Dag 2 Avreise med buss fra Fylkeshuset (med bagasje) Befringsprogram følger i egen epost Kl 12.00 Ankomst Sætre Båtavgang Sætre - Holmsbu spa (Bussen kjører bagasjen til Holmsbu spa) Kl 13.00 Kl 15.00 Kl 16.00 Kl 19.30 Kl 20.00 Lunsj om bord SS Vega Ankomst Holmsbu spa Gruppemøter/kaffe/frukt Apertif Middag (31 august) Kl 09.00 Kl 12.00 Kl 13.00 Fylkestinget settes Lunsj Busstransport/befaring tilbake til Fylkeshuset (Bagasje transporteres i bussen) -1- Til behandling UTVALGSAK TITTEL ARKIVSAK PS 69/16 Regionreformen - retningsvalg 2008/632 PS 70/16 Regionreformen - valg av representanter til forhandlingsutvalg 2008/632 PS 71/16 Utarbeidelse av lokal forskrift Fleksibilitet i fag og timefordelingen 2015/4707 PS 72/16 Oppnevning av distriktsprogramråd for NRK Buskerud 2008/1733 FO 7/16 Interpellasjon fra Christopher A. Wand - planer om nedlegging av musikklinja ved Ringerike videregående skole 2008/22 FO 8/16 Interpellasjon fra Christopher A. Wand Ruteoppsettet Brakar, Oslo og Ringerike 2008/22 FO 9/16 Skriftlig spørsmål fra Christopher A. Wand Rundkjøring ved HSN campus Ringerike 2008/22 -2- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Kjersti Bærug Hulbakk, tlf. 32808665 2008/632-50 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 69/16 30.08.2016 Regionreformen - retningsvalg Det legges her fram en sak om hvilke retning Buskerud skal gå i regionreformen. Det er kommet inn 12 innspill fra kommuner/kommuneregioner på retningsvalg. Forslag 1. Buskerud ser behovet for en sterk region rundt Oslofjorden og fortsetter arbeidet med regionreformen med sikte på sammenslåing med Akershus, Østfold og evt Vestfold. 2. Det valgte forhandlingsutvalget får fullmakt til å framforhandle en avtale med de nevnte fylkeskommuner. 3. Fylkesutvalg og fylkesting holdes løpende orientert om forhandlingene. 4. Dersom Buskerud kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker, vedtas en sammenslåing i desember. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn for saken Fylkesutvalget vedtok i sitt møte 15.04.2016, sak 11/16 «Regionreformen – videre prosess og involvering av kommunene» at fylkestinget skal avgjøre hvilke retning Buskerud skal gå i regionreformen på sitt møte 30.-31.08. Det er avholdt felles fylkesutvalg med både Vestfold og Telemark og med Østfold og Akershus, og det er gjort utredninger både i egen regi og i regi av andre. -3- Det ble i nevnte sak vedtatt at kommuner/ kommuneregioner skal ha mulighet til å komme med innspill. Brev ble sendt ut til alle kommuner/ kommuneregioner 18.05. med frist for innspill 20.august. Følgende spørsmål ble stilt: 1. Har din kommune/ kommuneregion generell synspunkter på regionreformen? 2. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Vestfold og Telemark? 3. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Akershus og Østfold + 4. Dersom den foretrukne regioninndeling ikke blir valgt, vil det da være aktuelt å melde overgang til annen region/ fylkessammenslutning? Det er kommet inn 13 innspill. 1 Kommune/kommuneregion Retning Nedre Eiker kommune Akershus og Østfold 2 Hurum kommune 3 4 Ringerike kommune Rollag kommune Ikke legge føringer for andre kommuner Akershus Ikke grunnlag for å peke på den ene eller andre retningen 5 Drammen kommune Akershus og Østfold 6 Øvre Eiker kommune Akershus og Østfold 7 8 Ringeriksregionen Hallingdalsregionen Akershus Vestfold, Asker og Bærum 9 10 Lier kommune Modum kommune Akershus og Østfold Østfold og Akershus 11 Krødsherad kommune 12 Nore og Uvdal kommune Kommentarer Vil ikke være aktuelt med overgang til annen region/ fylke selv om Buskerud går mot Vestfold og Telemark Blir en del av Akershus fylkeskommune i den nye storkommunen Overrasket over at å stå alene ikke er et alternativ i prosessen. Henstilling til fylkestinget om å arbeide for at Rollag og Numedal ikke blir en ubetydelig utkant i en enorm region. Drammen vil vurdere muligheten for en grensejustering som inkluderer Drammen i en ny Akershus region hvis Buskerud går mot Vestfold og Telemark Øvre eiker ser det som en stor fordel dersom Vestfold også blir med i den nye regionen. Regionrådet ser at alternativ Buskerud er et godt alternativ for Hallingdal. Kunnskap og muligheter som fjellregionene har, må løftes fram i kommende prosesser Ser det som en stor fordel at Vestfold også blir med i en ny region Deler av Akershus Opptatt at kommunen ikke blir en ( kommunene vest og grensekommune og en utkant i en ny nord for Oslo til og region. I forhold til størrelse på en ny med Ullensaker), region ønsker formannskapet at Buskerud og regionen ikke skal bli så stor at man Vestfold. mister kontakten med kommunenivået Anbefaler ikke at fordi man må etablere store byråkratiske Østfold går inn i en organisasjoner. ny region Vestfold og Telemark Foreløpig innspill. Drøftet pr e-post med formannskapet -4- 13 Ål kommune Slutter seg til regionrådet for Hallingdal sin uttalelse Kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner og faktarapport Akershus, Østfold og Buskerud – en felles folkevalgt region for framtiden legges også til grunn for vurderingen av retningsvalg sammen med innspillene fra kommunene/kommuneregionene. Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår at Buskerud fortsetter arbeidet med regionreformen med sikte på sammenslåing med Akershus, Østfold og evt Vestfold. Dersom det kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker, vedtas en sammenslåing i desember. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsuttalelser -5- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Kjersti Bærug Hulbakk/ Hanne Garås 2008/632-49 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 70/16 30.08.2016 Regionreformen - valg av representanter til forhandlingsutvalg Fylkestinget nedsatte i sak 64/16 et forhandlingsutvalg bestående av tre politikere. I etterkant er det framsatt et krav om lovlighetskontroll fra tre medlemmer av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår i saken å velge et nytt forhandlingsutvalg som tilfredsstiller kommunelovens krav til kjønnsbalanse. Forslag 1. Som medlemmer til forhandlingsutvalget velges: 1) 2) 3) 2. Som personlig varamedlemmer /observatører til forhandlingsutvalget velges: 1) 2) 3) 3. Kravet om lovlighetskontroll oversendes ikke til departementet siden kravet er fremsatt etter tre ukers fristen og samt at fylkestinget i dette vedtaket har foretatt et nytt valg av forhandlingsutvalget der reglene om kjønnsbalanse er ivaretatt. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann -6- Bakgrunn for saken I forbindelse med regionreformen fremla fylkesrådmannen en sak for Buskerud fylkesting, se fylkestingssak 64/16. Fylkestinget behandlet saken i sitt møte 9. juni 2016, og fattet følgende vedtak som ble enstemmig vedtatt: «1. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av 3 politikere 1) Roger Ryberg (Ap) 2) Olav Skinnes (Sp) 3) Rune Kjølstad (H) 2. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å framforhandle en avtale med aktuelle fylkeskommuner etter det vedtaket som fylkestinget gjør i august. Fylkesrådmannen er sekretariat for forhandlingsutvalget og deltar i forhandlingsmøtene. Forhandlingene starter så snart som mulig og senest ulitimo september. (Trykkfeil i vedtaket) 3. Fylkesting og fylkesutvalg orienteres i kommende møter om status i forhandlingene.» Valget ble gjennomført etter at posisjon og opposisjon fremla forslag til kandidater. 9. august 2016 mottok Buskerud fylkeskommune v/fylkesrådmannen en epost med krav om lovlighetskontroll av vedtak 64/16 fra tre medlemmer av fylkestinget, Iselin Haugo, Christopher A. Wand og Egil Ax. Eposten var sendt som kopi til fylkesordfører og leder av likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune. Fylkestingsrepresentantene hevder i sin lovlighetsklage at forhandlingsutvalget ikke tilfredsstiller krav om at begge kjønn er representert, og viser til Likestillingsloven. Vedtaket er truffet av fylkestinget, og legges derfor frem til behandling i fylkestinget. Lovlighetskontroll Etter reglene i kommuneloven § 59 kan tre eller flere medlemmer av fylkestinget bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Også valg til folkevalgte organ er avgjørelser som kan bringes inn for lovlighetskontroll. Buskerud fylkeskommunes forretningsorden § 22 omhandler også lovlighetskontroll. Bestemmelsen gir ingen ytterligere regler enn det som allerede følger av lov/forskrift. Reglene i kommuneloven § 59 er ment å være et middel til å avklare rettslig tvil, uten å måtte gå til domstolene, og legge til rette for læring. Et krav om lovlighetskontroll medfører i utgangspunktet ikke at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes, jf. kl § 59 nr. 3. Fylkestinget bør vurdere kravet før det oversendes til behandling i departementet, jf. kl § 59 nr. 2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan ikke fatte ny avgjørelse, men kan oppheve den foreliggende avgjørelsen dersom den er ugyldig, jf. kl § 59 nr. 4, dvs. feil som kan ha hatt innvirkning på avgjørelsens innhold/resultat av valget. Nærmere om vilkårene Vedtaket er klart en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ. Det er videre et vilkår at minimum tre eller flere av fylkestingets medlemmer står bak kravet. 9. juni 2016 møtte kun Christopher A. Wand, da Iselin Haugo har permisjon og Egil Ax hadde permisjon/meldt forfall. Alle tre er medlemmer av Buskerud fylkesting. Det kan ikke utledes av verken ordlyden eller forarbeidene at det er et krav om at medlemmet må ha vært tilstede under behandlingen, så lenge man er medlem av fylkestinget. Fylkesrådmannen legger til grunn at vilkåret om minimum tre medlemmer er oppfylt. -7- Fristen for å kreve lovlighetskontroll er tre uker, jf. forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll (forskrift av 13.januar 1993 nr. 4041 gitt med hjemmel i kommuneloven § 59 nr. 7). Fristen begynner å løpe fra avgjørelsen er truffet, jf. forskriftens § 2. Det fremgår av veilederen til departementet H-2299 at fristen er absolutt. Vedtaket ble fattet 9. juni 2016, og kravet om lovlighetskontroll er datert 9. august 2016. Kravet er fremsatt to måneder etter at vedtaket ble fattet, og fristen er oversittet. Dersom lovlighetsklagen åpenbart ikke oppfyller vilkårene har fylkestinget ingen plikt til å oversende saken til departementet, men et flertall kan ikke nekte tre eller flere medlemmer å få sin lovlighetsklage fremmet for departementet, se veilederen H-2299 pkt. 6.1.8 åttende avsnitt. Fylkesrådmannen viser til at formålet med ordningen nettopp er at et mindretall i fylkestinget skal kunne få avgjørelsen prøvd på nytt, der det det er rettslig tvil. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen; a. er innholdsmessig lovlig b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. Lovlighetsklagen er begrenser til hvilke krav som stilles til kjønnsbalanse i det valgte forhandlingsutvalget, og fylkesrådmannen avgrenser den videre behandlingen til dette spørsmålet. Rettsregler som stiller krav til kjønnsbalanse Likestillingsloven og en rekke andre lover inneholder krav til representasjon av begge kjønn, men med ulikt anvendelsesområde. Det følger direkte av ordlyden i likestillingsloven § 13 tredje ledd andre punktum at; «For utvalg mv. valgt av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner, gjelder bestemmelsene i kommuneloven.» Likestillingsloven § 13 kommer således ikke til anvendelse når fylkestinget velger medlemmer til et forhandlingsutvalg. For ordens skyld vises det også til kommuneloven § 2 som fastsetter at loven regulerer «kommuners og fylkeskommuners virksomhet.» Reglene om kjønnsbalanse i folkevalgte organer fremkommer av kommuneloven §§ 36 – 37 og 38a. Valg skjer som avtalevalg etter kl § 38a, dersom det ikke er fremsatt krav om forholdsvalg. Kl § 38 a nr. 3 viser til reglene i kl § 36 nr. 2 som lyder: «Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.» ... Det er klart fremholdt i juridisk teori at dersom «gruppene ikke kommer frem til enighet om en fordeling som oppfyller lovens krav ikke er en slik «umulighet» at lovens krav om kjønnsmessig balanse kan fravikes.» (Oddvar Overå/Jan Fridthjof Bernt – Kommuneloven med kommentarer 6. utgave side 346.) Spørsmålet er om reglene om kjønnsbalanse i kommuneloven kap. 6 kommer til anvendelse når fylkestinget velger medlemmer til et forhandlingsutvalg. Anvendelsesområdet for saksbehandlingsreglene i kommuneloven kap. 6 er angitt i kommuneloven § 29 jf. § 2. Det er klart at reglene er ufravikelige for blant annet fylkestinget eller andre organer nevnt i kl § 29 nr. 1. I utgangspunktet gjelder reglene i kap. 6 for alle «folkevalgte organer», jf. kl § 29 nr.3. Begrepet «folkevalgte organer» er ikke definert i kommuneloven, temaet er omtalt både i juridisk teori og i konkrete saker. Departementet skriver i sin veileder H-2299 pkt. 6.1.2: «Med folkevalgt organ menes kommunestyret og alle kollegiale organer som helt eller delvis er valgt av kommunestyret i medhold av kommuneloven eller særlov. Det samme gjelder organer som er oppnevnt av andre myndigheter etter delegert myndighet fra kommunestyret eller fylkestinget, for eksempel en sakkyndig -8- nemnd som har fått myndighet til å utføre oppgaver knyttet til den kommunale virksomheten. I denne konkrete saken er forhandlingsutvalgets medlemmer valgt av fylkestinget, de er politisk valgte og de får bistand av administrasjonen. Oppgavene til utvalget er ikke klargjort i detalj, men det er klart at de valgte representantene skal representere Buskerud i de kommende forhandlingene rundt regionreformen. Det kan derfor sies å være en del av saksbehandlingen rundt regionreformen. Fylkestinget kan uansett ikke fravike kjønnsbalansereglene i kommuneloven, slik det er åpnet adgang for øvrige saksbehandlingsregler i kl kap. 6. Fylkesrådmannen legger derfor til grunn at saksbehandlingsreglene, herunder reglene om kjønnsbalanse kommer til anvendelse. Reglene om kjønnsbalanse er ikke ivaretatt i vedtaket, da Buskerud sin delegasjon består av tre menn. Den del av vedtaket i sak 64/16 anses derfor ugyldig. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen legger til grunn at kravet om lovlighetskontrollen er fremsatt av et tilstrekkelig antall representanter, og at det kun omfatter den del av vedtaket som gjelder hvilke krav som stilles til kjønnsbalanse i forhandlingsutvalget. Etter fylkesrådmannens vurdering stiller kommuneloven krav til kjønnsbalanse så den del av vedtaket i sak 64/16 anses derfor ugyldig. Fylkesrådmannen oppfordrer fylkestinget til å fatte et nytt vedtak der reglene om kjønnsbalanse ivaretas. Forslag til vedtak legger videre opp til at fylkestinget også velger personlige varamedlemmer. Varamedlemmene vil kunne møte som observatører på forhandlingsmøtene. Siden kravet er fremsatt etter den absolutte fristen, og det følger av en klar ordlyd i likestillingsloven § 13 at det er kommunelovens regler som kommer til anvendelse, foreslår fylkesrådmannen at kravet om lovlighetskontroll ikke oversendes til departementet. Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår at det velges medlemmer til forhandlingsutvalget som tilfredsstiller kommunelovens krav til kjønnsbalanse men at kravet om lovlighetskontroll ikke oversendes departementet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) -9- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 2015/4707-2 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 28/16 14.06.2016 Fylkestinget 71/16 30.08.2016 Vedlegg 1 Forslag Høringsinstanser på lokal forskrift for fleksibilitet i fag og timefordelingen Utarbeidelse av lokal forskrift Fleksibilitet i fag- og timefordelingen Fra og med skoleåret 2015-2016 kan skoleeier legge fag på andre trinn enn det som fremgår av den nasjonale fag- og timefordelingen. Den alternative fag- og timefordelingen må fylkeskommunen fastsette i lokal forskrift. Forslag Buskerud fylkeskommune åpner for å ta i bruk muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Lokal forskrift legges fram til godkjenning i HUU i november 2016. Behandling i Hovedutvalget for utdanningssektoren - 14.06.2016 Avstemming Enstemmig vedtatt. Vedtak Buskerud fylkeskommune åpner for å ta i bruk muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Lokal forskrift legges fram til godkjenning i HUU i november 2016. -10- Buskerud fylkeskommune, 03.06.2016 Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn for saken Hensikten med fleksibilitet i fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpasset tilbud for ulike elevgrupper. Det kan også være et virkemiddel for å øke andelen elever som gjennomfører og består videregående opplæring. Bestemmelsen med lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordelingen trådte i kraft 1.8.2015, og den er hjemlet i forskrift til opplæringsloven §1 -3, siste ledd. Ordningen har bakgrunn i Kunnskapsdepartementets Meld.St. 20 (2012-2013), På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Tidligere måtte skolene og skoleeier søke om forsøk når det var ønske om å gjøre tilpasninger som gikk ut over det gjeldende handlingsrommet. Ordningen med fleksibiliteten i fag- og timefordelingen er ment å gi et økt handlingsrom for fylkeskommunene uten at det må søkes om forsøk. Det er den enkelte fylkeskommune som vedtar om det skal utarbeides lokal forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Ønsker fylkeskommunen å bruke denne muligheten vil det årlig utarbeides lokal forskrift for hver enkelt ordning, disse vil bli vedtatt av skoleeier. Skoleeier og skolenes handlingsrom Skoleeier og skolenes handlingsrom i dag er de tilpasninger som kan gjøres uten at det må reguleres i en lokal forskrift for fleksibilitet i fag og timefordelingen. Alle elever skal få tilpasset opplæring, og det skal skje innenfor den ordinære opplæringen. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i opplæringen, tilpasset opplæring kan gis både innenfor den ordinære opplæringen og gjennom spesialundervisning. Skoleårets lengde skal være fordelt på minst 38 uker og innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker. Skoleeier kan innenfor denne rammen fritt fastsette antall skoledager. Innenfor ett skoleår kan skolen velge å periodisere opplæringen i et fag av pedagogiske eller andre årsaker. Skoleeier kan omdisponere inntil 25 % av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Intensjonen med denne bestemmelsen å gi eleven samlet sett mulighet til bedre måloppnåelse i fagene. Det er knyttet en del formelle krav til å ta denne muligheten i bruk, blant annet må elev og foresatte samtykke til omdisponeringen. Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler. I de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har alle elevene faget Yrkesfaglig fordypning (faget som fra 1.8.2016 vil erstatte faget Prosjekt til fordypning) I dette faget ligger det en fleksibilitet til å bruke hele eller noe av timetallet i faget til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Arbeidsinstituttene våre i Buskerud fylkeskommune kan også være en alternativ arena, som er en del av det handlingsrom vi har. Nettskolens tilbud gjør det mulig for elever å gjøre avtale med egen skole om å følge nettbasert opplæring (via Nettskolen Buskerud) i fag de ellers ikke ville fått tilbud om lokalt på sin videregående skole. Bestemmelser og regelverk -11- Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning som beskriver ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring, denne ligger tilgjengelig på direktoratets nettside. Flere momenter i denne veiledningen er lagt inn i dette saksfremlegget. Viktige punkter er at fag kan legges på andre trinn enn det som fremgår i den nasjonale fag- og timefordelingen, men fagene må tas i rekkefølge og det er bare anledning til å flytte hele fag/ fag kan ikke deles. Det er ikke anledning til å legge opplæringen over mindre enn tre år, og ordningen kan ikke brukes til innsparing. Alle elever skal ha like mange fag og timer og like mange obligatoriske eksamener. Fylkeskommunen kan ikke tilby andre utdanningsprogram enn de som inngår i tilbudsstrukturen, jf forskrift til opplæringsloven § 1-3 første ledd. Hvis fylkeskommunen bruker muligheten med fleksibilitet, skal det også tilbys tilsvarende tilbud med den nasjonale fag- og timefordelingen. Arbeidet med utvikling av lokal forskrift for ordninger i Buskerud fylkeskommune. Skoleeier må først beslutte at vi skal ta i bruk muligheten som er beskrevet i denne sak. Enkeltskoler i Buskerud fylkeskommune har allerede tenkt ut mulige modeller som kan løses gjennom lokal forskrift. Det vil derfor være naturlig at skoleeier ønsker å ta i bruk fleksibiliteten, slik at lokal forskrift blir utarbeidet og vedtatt. Det vil være skoleeier som har ansvar for at innholdet i lokal forskrift er i samsvar med regelverket på alle områder. Fylkesrådmannen vil derfor legge opp til prosesser hvor skolene søker om å ta i bruk fleksibiliteten i konkrete modeller. Det utarbeides eget søknadsskjema, som vil sikre at all relevant informasjon om det alternative tilbudet kommer fram. Søknadene vil bli grundig vurdert i administrasjonen før lokal forskrift for den enkelte modell legges ut på høring. Forslag på aktuelle høringsinstanser ligger i vedlegg 1. Etter høringsrunden vil aktuell lokal forskrift bli lagt fram for hovedutvalg for utdanningssektoren. Den lokale forskriften vil inneholde informasjon som sikrer kjennskap til den fleksible fag- og timefordelingen i forhold til ordinær fag- og timefordeling. Søkerne må gjennom innholdet i lokal forskrift bli grundig opplyst om organisering og innhold i tilbudet. Tabeller med beskrivelser vil vise hvordan den alternative modell er organisert og hvordan denne avviker fra den nasjonale fag- og timefordelingen. Det må opplyses om hvor i fylkeskommunen tilsvarende utdanningstilbud gis. Tidspunkt for fastsettelse av stanpunktvurdering og eksamenstidspunkt må synliggjøres der organiseringen avviker fra den ordinære modellen. Dersom en elev slutter i tilbudet må det være enkelt å forstå hvilke fag eleven må ha for å få en fullverdig dokumentasjon (vitnemål) ved endt utdanning. I noen tilfeller vil det være mulig for elever som slutter i et alternativt løp å følge opplæringen i grupper som har dette faget. I blant vil det ikke være mulig, da kan løsningen bli at eleven er privatist i det manglende faget. Tidsplan for utarbeidelse av lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordelingen: Aktivitet / tiltak Plan for prosess drøftes med leder HUU og leder YON Info om prosess kunngjøres (i dette ligger høring på utkast til forskrift) Når Innen utgangen av mai 2016 I løpet av juni 2016 -12- Sak om vi skal ta i bruk muligheten med lokal forskrift for fleksibilitet i fag- og timefordelingen legges fram for HUU og FT Revidert plan for høring gjennomgås i HUU – avklare behov for gjennomgang Skolene får mulighet til å søke om å få utformet lokal forskrift på alternative opplæringsmodeller. Forskriftstekst sendes på høring Høringsuttalelse behandles i YON Høringsfrist Høringsinnspill vurderes Lokal forskrift klargjøres Behandling utdanningsavdelingens ledergruppe Skrivefrist sak Lokal forskrift til behandling HUU Vedtatt forskrift kunngjøres Henholdsvis i juni og august 2016 14.6.2016 Medio juni 2016 Svarfrist 1.9. 5.9.2016 15.9.2016 26.09.2016 Oktober 2016 27.10.2016 8.-9. november 2016 Januar 2017 Skolene søker på søknadsskjema, det utarbeides utkast til lokal forskrift i forhold til den enkelte ordning, disse kommer på høring til valgte høringsinstanser høsten 2016 og sak legges fram for HUU om høsten. Eksempler på fleksibilitet i fag- og timefordelingen Fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. I veiledningen er følgende brukt som eksempler: - - Vekslingsmodell i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Opplæringen vil vekselsvis skje i skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Modellen krever god planlegging og organisering. Modell med yrkes- og studiekompetanse (YSK) og tekniske allmennfag (TAF) gir eleven / lærlingen både yrkes- og studiekompetanse. Denne type tilbud passer for elever som har som mål å studere ved en høgskole eller universitet etter videregående opplæring. Modell med mindre justeringer i 2+2 modellen, for eksempel at hele fag flyttes fra Vg1 til Vg2. I enkelte lærefag er det av bransjen et ønske om at eleven har fått mer yrkesfaglig opplæring før de kommer ut i praksis. Treårige løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg1 og Vg2 yrkesfag + Vg3 Påbygg til studiekompetanse). Beregnet på elever som vil ha en mer praksisrettet opplæring i skole enn det et rent studieforberedende tilbud vil gi. I en slik modell vil fellesfagene kunne bli jevnere fordelt over de tre årene. Alternative modeller på studiespesialiserende utdanningsprogram hvor valgfrie programfag legges på Vg1. Eksempler i veiledningen er «Europalinje», «Forskerlinje» og «Sciencelinje». -13- - Forsering av fag – matematikk. Elever starter med Vg1 matematikken allerede i ungdomsskolen, de fortsetter forsering når de blir elever i videregående opplæring og når de går Vg3 er de klare for å ta matematikk fra høyere utdanning. Utfordringer knyttet til ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen Når en elev har startet i et tilbud som har en lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordelingen kan det være utfordrende dersom eleven avbryter opplæringen og vil begynne i et ordinært tilbud. Utfordringen når elever går over i utdanningens ordinære tilbud være: - timeplanteknisk. Fag elever må ta igjen vil ikke alltid være mulig å plassere inn i timeplan - antall elever og kostnader dersom det må opprettes egne grupper for at elevene skal få opplæring i manglende fag - mulighet til å tilby opplæring i tilsvarende tilbud med ordinær fag- og timefordeling Tilbudet en elev har fulgt må være så godt gjennomtenkt og beskrevet at det er enkelt for elevens skole eller en ny skole å forstå hvilke fag eleven har fullført og hva som mangler for å dekke de fag og timer eleven må ha i sin opplæring. Dette vil bli et merarbeid for administrasjonen på skolene. Det vil forekomme at elever som har fulgt et alternativt opplæringsløp i en annen fylkeskommunen begynner i et tilsvarende ordinært tilbud i vår fylkeskommune. I modeller med stor grad av periodisering av fagene må det tas hensyn til i lærernes årsverk og sikre en forankring i organisasjonene ved planlegging og gjennomføring av opplæringen. Der ordningen legger opp til dobbel status som elev og lærling er det rapportert om utfordringer med utdanningsstøtte fra Lånekassen. Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget gjør det mulig å utvikle lokal forskrift for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Lokal forskrift for fleksibilitet i fag- og timefordelingen må sees i sammenheng med den årlige beslutningen om skoletilbudet. Det vil være naturlig at sakene legges fram i samme møte i hovedutvalg for utdanningssektoren. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Utdanningsdirektoratets veiledning om ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring. http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverketter-tema/innhold-i-opplaringen/veiledning-fleksibilitet-i-fag--og-timefordeling/?read=1 -14- Forslag høringsinstanser Lokal forskrift om fleksibilitet i videregående opplæring for Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Kommunene i Buskerud Noen nabokommuner (HVILKE ? Jevnaker, Sande ??) KS Buskerud Videregående skoler i Buskerud fylkeskommune Private videregående skoler i Buskerud Elevorganisasjonen Buskerud NAV Buskerud Yrkesopplæringsnemnda Godkjente opplæringskontor i Buskerud NHO Buskerud Hovedorganisasjonen Virke Spekter Akademikerne i Buskerud fylkeskommune Landsorganisasjonen i Buskerud Utdanningsforbundet Buskerud Skolenes landsforbund Buskerud NITO Buskerud Delta Buskerud Fagforbundet Buskerud -15- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Mona Anita Bjørnsrud, tlf. 32808604 2008/1733-14 UTVALG UTVALGSSAK Valgnemnda MØTEDATO 30.08.2016 Fylkestinget 72/16 30.08.2016 Vedlegg 1 Håndbok for distriktsprogramråd 2015 - 2019 - v 1.0 Oppnevning av distriktsprogramråd for NRK Buskerud NRK Østafjells opphører som organisatorisk enhet fra 1. september. Fra samme dato får NRKs redaksjon i Buskerud igjen status som eget distriktskontor med egen redaktør. Det skal oppnevnes 5 medlemmer og varamedlemmer. Forslag Til distriktsprogramråd for NRK Buskerud oppnevnes: Medlem 1 2 3 4 5 Varamedlem: Leder av distriktsprogramrådet: …………………… Funksjonstiden er det samme som valgperioden for fylkestinget. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann -16- Bakgrunn for saken NRK er i ferd med å omorganisere sine distrikter. Fra i høst blir distriktsorganisasjonen bestående av 15 distriktskontorer organisert i 5 regioner. NRK Østafjells, som i dag er felles distriktskontor for Buskerud, Telemark og Vestfold, opphører som organisatorisk enhet fra 1. september. Fra samme dato får NRKs redaksjon i Buskerud igjen status som eget distriktskontor med egen redaktør. Kringkastingslovens § 7-3 slår fast at hvert distriktskontor skal ha et eget distriktsprogramråd oppnevnt av fylkestinget. Fylkestingene i Buskerud, Telemark og Vestfold oppnevnte høsten 2015 medlemmer til et felles distriktsprogramråd for NRK Østafjells. Når Buskerud nå får et eget NRK-distriktskontor skal fylkestinget i Buskerud oppnevne et eget distriktsprogramråd for NRK Buskerud. Distriktsprogramrådets oppgaver er beskrevet i kringkastingslovens § 7-3. Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Fylkestinget oppnevnte i møte 9.12.2015, sak 90/15, følgende to medlemmer og varamedlemmer: Ståle Sørensen (V) med Erik Hörluck Berg (V) som varamedlem og Lavrans Kierulf (FrP) med Kristin Gjerde (FrP) som varamedlem Fylkestinget må selv avgjøre om det kun skal foreta supplerende valg av 3 nye medlemmer og 3 nye varamedlemmer eller oppnevne 5 nye medlemmer og 5 nye varamedlemmer. Retningslinjene for oppnevning av distriktsprogramråd fastslår at det er fylkestinget som skal oppnevne rådets leder når rådet dekker et fylke, slik som tilfellet blir nå. Konklusjon Saken legges fram for valgnemnda som avgir innstilling til fylkestinget. -17- NRKs distriktprogramråd 2015 - 2019 Februar 2016 -18- 1 Velkommen som rådsmedlem Velkommen som medlem i et av NRKs 15 distriktsprogramråd. Kringkastingsloven fastsetter at det skal være et folkevalgt råd for hvert distriktskontor. Rådet oppnevnes av fylkestinget for 4 år om gangen. Distriktsprogramrådet skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten til distriktskontoret og om de programsaker som legges fram av NRK. Rådet skal være et bindeledd mellom NRK og publikum. Som medlem i distriktsprogramrådet har du en viktig rolle som talsperson for NRKs eiere og brukere. Dine synspunkter om distriktskontorets programtilbud og øvrige virksomhet er viktig for at NRK kan gi et enda bedre og mer relevant tilbud til folk i det enkelte distrikt. Denne håndboka inneholder en beskrivelse av distriktsprogramrådets virksomhet, en oversikt over NRKs organisasjon og en presentasjon av viktige regler og planer for NRKs virksomhet. 2 -19- - En viktig jobb Velkommen som nyvalgt medlem i et av NRKs 15 distriktsprogramråd. Distriktsprogramrådene gjør en svært viktig jobb for publikum og NRK. Rådene er det eneste formelle kontaktpunktet mellom alle dem som bruker NRKs distriktstilbud og det enkelte distriktskontor. NRKs ledere og medarbeidere har løpende kontakt med lyttere, seere og lesere, men det er kun distriktsprogramrådene som representerer en kontinuerlig og strukturert dialog mellom oss og publikum. Skal NRK utføre samfunnsoppdraget på en best mulig måte er vi avhengig av tilbakemeldinger og råd fra publikum. De debatter og meningsytringer som kommer fra distriktsprogramrådene er derfor svært viktige for oss. Distriktsprogramrådet er ikke bare viktig for distriktskontoret. Også NRKs øverste ledelse ønsker å møte rådet for å diskutere viktige saker. I løpet av rådets funksjonsperiode ønsker både kringkastingssjefen og jeg å møte rådet. Skal rådet fungere godt er det viktig at både rådets leder og rådsmedlemmene tar initiativ for å diskutere saker. Det er også viktig at rådet løpende følger med på distriktskontorets programvirksomhet. Distriktsdivisjonens ledelse holder seg oppdatert om rådets virksomhet ved at vi har dialog med distriktsredaktøren om dette flere ganger i året. Distriktskontorene er en svært viktig del av NRKs virksomhet. Distriktskontorene og det redaksjonelle innholdet som produseres rundt omkring i landet er helt vesentlig for at NRK skal nå de strategiske målene. Distriktsprogramrådene kan gjennom debatt, evalueringer og andre tilbakemeldinger bidra til at vi når disse målene. Lykke til med en viktig jobb – for publikum og NRK! Grethe Gynnild-Johnsen Distriktsdirektør -20- 3 ... skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ... 4 -21- ” Distriktsprogramrådets mandat Distriktsprogramrådenes mandat finnes i Kringkastingsloven : § 7-3. Distriktsprogramrådene Distriktsprogramrådene skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontorene og i de programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for distriktskontoret forelegger eller som rådet finner grunn til å ta opp. Kringkastingssjefen og lederen for distriktskontoret kan innhente rådets uttalelse i administrative og økonomiske saker. Det skal være et distriktsprogramråd for hvert distriktskontor. Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av fylkestinget for fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode. Kongen gir regler om oppnevnelse og sammensetning av distriktsprogramråd der et distriktskontor dekker flere fylker. Kongen kan gi nærmere regler om distriktsprogramrådenes oppgaver og arbeidsmåte. Det betyr at rådet skal uttale seg om følgende typer saker: Retningslinjer for oppnevning av distriktsprogramråd Vedtatt av NRK 25. juni 2008 1) Distriktsprogramrådenes oppgaver er fastsatt i Kringkastingslovens § 7-3. 2) Dekker distriktsprogramrådet to fylker, skal det fylket som har størst folketall oppnevne tre medlemmer. Dekker distriktsprogramrådet flere fylker, skal hvert fylke ha ett medlem, øvrige medlemmer oppnevnes slik at fylket med størst folketall oppnevner første gjenstående medlem, fylket med nest størst folketall andre gjenstående medlem osv. Oppnevner et fylkesting alle medlemmene til distriktsprogramrådet, oppnevner det også lederen. Dekker distriktsprogramrådet mer enn ett fylke, velger rådet selv lederen. 3) Lederen innkaller rådet til møte minst to ganger i året. Innkallingen med sakliste og dokumenter sendes rådets medlemmer senest to uker før møtet. • Programvirksomheten – altså det 4) Rådet kan ta opp saker utenfor saklista dersom det er flertall for det blant rådsmedlemmene. • Administrative og økonomiske 5) Rådet er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede. Lederen for distriktskontoret deltar i drøftingene i rådet. NRK har fra 2016 15 distriktskontorer. Derfor er det 15 distriktsprogramråd. Noen råd dekker ett fylke, mens noen råd dekker to fylker. 6) Det føres referat fra møtene. Alle saksdokumenter vedlegges referatet. Kopi av referatene sendes rådets medlemmer og varamedlemmer, distriktsredaktøren, kringkastingssjefen og direktøren for distriktskontorene. distriktskontoret publiserer i radio, fjernsyn, på nett og mobil. spørsmål hvis distriktsredaktør eller kringkastingssjef ønsker det. For å utdype og presisere bestemmelsene i Kringkastingsloven er det laget egne retningslinjer for distriktsprogramrådenes virksomhet: -22- 5 Fire år med viktige og spennende temaer Distriktsprogramrådet er valgt for fire år. Valgperioden følger fylkestingets valgperiode. Ifølge retningslinjene skal rådet ha minst to møter hvert år. For å være relevant og aktuelt bør rådet vurdere å ha tre eller fire møter i året. Rådet skal behandle ulike typer programspørsmål. Det kan gjøres på ulike måter. Her er noen eksempler: • Viktige programsatsinger eller pro- gramendringer som distriktskontoret gjennomfører. • Henvendelser (ros eller klager) som kommer fra publikum. • Tematiske diskusjoner (f. eks nyhets- tilbudet, det regionale tilbudet på internett/mobil, morgensendinga i NRK P1 eller distriktsfjernsynet i NRK1). • Evaluering av enkeltprogram (som blir avspilt på møtene og så evaluert). • Gjennomgang av klagesaker som har vært behandlet i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Nedenfor er et forslag til ulike temaer som kan behandles i løpet av valgperioden. Det er opp til det enkelte råd hvilke av temaene rådet ønsker å prioritere: Våren 2016 1. Konstituering av rådet. 2. Orientering om rådets virksomhet og arbeidsform. Presentasjon av distriktskontoret. 3. Møte med NRKs regionale eller øverste ledelse. 4. Programevaluering: Morgensendingene i NRK P1. Høsten 2016 1. Tema: Medieetikk. 2. Programevaluering: Distriktsfjernsynet i NRK1. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Våren 2017 1. Tema: NRKs regionale dekning av Stortingsvalget 2017. 2. Programevaluering: Distriktskontorets tilbud på internett/mobil. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten 2017 1. Tema: NRKs samfunnsoppdrag. 2. Programevaluering: Distriktskontorets valgdekning. 6 -23- Våren 2018 Våren 2019 1. Tema: Det flerkulturelle Norge. Hvordan speiler distriktskontoret det flerkulturelle samfunnet? 1. Tema: NRKs regionale dekning av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. 2. Programevaluering: Distriktskontorets nyhetstilbud i NRK P1. 2. Programevaluering. Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten 2018 1. Tema: Språk. Gjennomgang av NRKs språkregler og praktiseringen av disse. 2. Programevaluering. Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten 2019 1. Tema: Distriktsprogramrådets erfaringer og råd til NRK. (Noen fra NRKs ledelse regionalt eller sentralt deltar på dette møtet.) 2. Programevaluering med vekt på distriktskontorets dekning av lokalvalget. -24- 7 Slik er NRK organisert 8 -25- -26- 9 NRKs distriktsorganisasjon NRKsdistriktsvirksomhet består av 5 regioner og 15 distriktskontorer. Inndelingen følger fylkesinndelingen, men ere distriktskontorer dekker to fylker. Distriktskontorene har ansvaretfor svært ulike områder.Nedenfor nnes noen sammenligninger som viser noen av ulikhetene mellom regionene: Fylker Antall DK Folketall(’15) Areal (km2) Medarbeidere NORD MIDT VEST SØR ØST Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Hedmark Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Østfold 3 481.000 112.975 155 3 1.093.000 108.944 325 3 1.087.000 43.432 220 3 710.000 33.955 110 3 1.795.000 24.463 140 Ulikhetene i bemanning skyldes at enkelte distriktskontorer har større ansvar for riksproduksjon ( ere detaljer om det senere i håndboka). 10 -27- Distriktsdivisjonen ledes av ei strategisk ledergruppe bestående av distriktsdirektøren, de fem regionredaktørene,en nyhetssjef og en utviklingsredaktør.Disse har det strategiske og overordnede ansvaretfor utvikling og dri av NRKsdistriktsvirksomhet. Hver region består av tre distriktskontorer.Regioneneskal sikre eksibilitet og samarbeid på tvers mellom distriktskontorene i regionen, de øvrige regionene og på tvers i hele NRK. De 15 distriktskontorene ledes av hver sin distriktsredaktør.Alle distriktskontorene har ansvar for å produsere innhold fra det enkelte distrikt, publisere distriktssendinger i radio, fjernsyn, og på ne og mobil. Alle distriktskontorer produserer også nyhetsinnhold til rikssendingene i NRK. Mange distriktskontorer har også ansvar for å produsere annet innhold for NRKsrikssendinger. -28- 11 Dette produserer distriktskontorene Distriktsprogramrådet skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontoret. Som rådsmedlem bør du derfor følge med på hva distriktskontoret produserer og publiserer. Her er en oversikt over noe av det distriktskontoret tilbyr deg: Det regionale tilbudet I løpet av en hverdag tilbyr distriktskontoret deg følgende: Kl 6 – 23: Nyheter, aktualiteter og annet redaksjonelt innhold på nett, mobil og sosiale medier. Kl 6 – 9: NRK P1: Morgensending. Kl 14 – 17: NRK P1: Ettermiddagssending. Kl 18.45 – 19: NRK1: Distriktsfjernsyn. Kl 19 – 19.45: NRK1: Dagsrevyen, med nyhetsinnslag og aktualiteter produsert av distriktskontorene. Kl 20.55 – 21: NRK1: Distriktsfjernsyn. Kl 21 – 21.30: NRK1: Dagsrevyen 21 med Norge i dag, med nyhetsinnslag og reportasjer fra distriktskontorene. Riksproduksjon Distriktsdivisjonen har såkalt «sjangeransvar» for viktige områder som natur, livssyn, vitenskap og featuredokumentar. Dessuten har divisjonen viktige oppgaver innen flerkultur og musikk Det betyr at distriktskontorene har ansvaret for en rekke riksprogram, som f. eks. Ut i naturen, Folk, Friluftsmagasinet, Mellom himmel og jord, Salmer til 12 alle tider, radiogudstjenesten, Schrödingers katt, Newton, Ikke gjør dette hjemme og God helg. NRK Trøndelag er divisjonens ressurssenter for radio med omfattende ansvar for mye av riksflatene i NRK P1, fra Norgesglasset og Her og nå, til kvelds- og helgeflater, i tillegg til kanalansvar for radiokanalen NRK P1+. Tilsvarende er NRK Hordaland divisjonens ressurssenter for fjernsyn med blant annet ansvar for flere programmer som viser hele Norge til hele Norge; Norge i dag og Norge Rundt. Brennpunkt-redaksjonen i Bergen leverer årlig 3 programmer til Brennpunkt-flaten i tillegg til nyhetssaker og nettleveranse. NRK Hordaland har med stor suksess utviklet minutt for minutt-konseptet (sakte-TV). Distriktskontorene i Nord-Norge har et spesielt ansvar for journalistikk på nordområdet med fokus på miljø, olje/gass og vårt forhold til Russland. NRK Troms er kompetansesenter for produksjon av barne-tv, med en omfattende produksjon gjennom mange år. NRK Østlandssendingen lager programmer med utgangspunkt i mangfold. Et eksempel er 99 % norsk. I tillegg lager NRK Sogn og Fjordane nynorsk barne-tv. ”Litt av en jobb” produseres i NRK Trøndelag. Divisjonens bidrag til NRK Super sikrer et variert språkmangfold og viser ulike deler av landet. Dette er viktig for identifikasjon og gjenkjenning for barn i hele landet. -29- De øvrige distriktskontoreneproduserer også en rekke riksprogram. Nyhetsoppdraget Nyhetsoppdraget betyr at distrikts kontorene dekker, følger og belyser de viktigste lokale og regionale nyhetene. I de e ligger hendelsesnyheter,planlagte begivenheter og fordypende journalistikk. Alt som publiseres regionalt skal i utgangspunktet ha potensial til å kunne lø es til et nasjonalt publikum i NRKs riksdekkende nyhets- og aktualitetstilbud på alle pla former.Distriktskontorene har et spesielt ansvar for å dekke nyhetsområder som ikke blir overvåket av andre mediehus (såkalte ”blindsoner”). Samarbeid med andre Flertallet av distriktskontorene har et bredt spekter av redaksjonelt samarbeid med regionale og lokale mediehus og andre eksterne aktører. Det nnes mer enn 150 mediebedri er i Norge. NRK er den desidert største og den eneste med forutsigbar økonomi. NRK kan i et samarbeid med lokale mediehus lø e fram begivenheter som kan nå fram til et større publikum. -30- 13 NRK-plakaten NRK-plakaten ble innført i 2007 og er senere revidert. Senest av NRKs generalforsamling, som er Kulturdepartementet, i juni 2014. Plakaten eller måldokumentet definerer statens krav og forventninger, og setter dermed rammene for virksomheten NRK driver. I NRKs vedtekter er NRK-plakaten å finne som del 2 - II: NRK-plakaten II NRKs allmennkringkastingsoppdrag § 12 NRK skal understøtte og styrke demokratiet : a. NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen. c. NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. d. NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær 14 Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. § 13 NRK skal være allment tilgjengelig: a. NRKs tre hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være tilgjengelige for hele befolkningen. NRK skal søke en bredest mulig distribusjon av sitt øvrige programtilbud. b. Det skal som utgangspunkt ikke kreves betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelige for alle lisensbetalere på minst én distribusjonsplattform. c. Ved utformingen av NRKs tilbud må det tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. skal NRK ta sikte på at alle fjernsynsprogrammer blir tekstet. d. NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud. e. NRK bør så langt som mulig benytte åpne standarder, så fremt ikke økonomiske eller kvalitative hensyn taler imot dette. § 14 NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur: a. NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse. b. NRK skal bidra til å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norske virkeligheter. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkning. c. NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et 4flerkulturelt -31- samfunn. kommersielle tilbudet. d. NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk. d. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. e. NRK plikter å sende innhold som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt i, distriktene. NRK skal ha distriktssendinger alle hverdager. f. NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner. g. NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske filmmiljøet. Minst 35 pst. av musikken som spilles skal være norsk, med vekt på norskspråklig og/eller norskkomponert musikk. NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk. h. NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene til NRK er en del av denne. NRK skal arbeide for å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. Arkivtilbudet skal i hovedsak være gratis tilgjengelig. i. NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet. j. NRK skal ha sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter. § 15 NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping: a. NRK skal tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet. b. NRK skal være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling. c. NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det e. NRK skal tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer. Tilbudet skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Blant annet skal NRKs samlede tilbud appellere til alle aldersgrupper. f. NRK skal bidra til økt kunnskap om internasjonale forhold. g. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk. h. NRK skal bidra til utdanning og læring, herunder tilby innhold tilrettelagt for skoleverket. i. NRK skal fremme barns rett til ytringsfridom og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. § 16 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt: a. NRKs redaksjonelle avgjørelser skal ikke være styrt av kommersielle hensyn. b. NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter. c. NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde reklameinnslag. Det bør utvises særlig varsomhet med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt press. Dette gjelder særlig for programmer rettet mot barn og unge. -32- 15 d. Lisensmidler og andre offentlige inntekter skal ikke subsidiere kommersielle aktiviteter. Det skal være et klart regnskapsmessig og driftsmessig skille mellom NRKs kommersielle aktiviteter og allmennkringkastingsvirksomheten. e. NRKs allmennkringkastingstilbud, både i tradisjonell programvirksomhet og i form av nye medietjenester, skal hovedsakelig finansieres ved kringkastingsavgift. f. NRK skal kunne videreutvikle kommersielle tjenester som genererer overskudd som bidrar til å finansiere allmennkringkastingstjenester. Den forretningsmessige virksomheten skal være forenelig med de krav til kvalitet og integritet som gjelder for NRK § 17 NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv. a. NRKs tjenester på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av: • Nasjonale og internasjonale nyheter • Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud gelig som arkivtjeneste. c. NRKs programtilbud på Internett skal som hovedregel være gratis. Bruksavhengige kostnader som knyttes til programtilbudet skal likevel kunne kreves dekket ved brukerbetaling. d. Bestemmelsene i forrige ledd skal ikke være til hinder for at NRK tilbyr programmer som kommersielle utgivelser. Slike utgivelser er ikke å anse som del av allmennkringkastingstilbudet og skal ikke ha et omfang som undergraver hovedprinsippet om at NRKs programtilbud på Internett skal være gratis. e. NRK skal stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre. --(NRK-plakaten er i sin helhet innarbeidet i NRKs vedtekter kap. II. Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS ble fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, sist endret i generalforsamling 10. juni 2014.) • Egenutviklet innhold for barn og unge • Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål • Kunst og kultur • Sport og underholdning • Tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse b. NRK skal gjøre flest mulig av sine radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på Internett, både ved samtidig distribusjon og som arkivtjeneste for nedlasting og/eller individuell avspilling. NRK skal herunder minimum gjøre tilgjengelig hele sin egenproduserte sendeflate fra de siste sju dager som arkivtjeneste, forutsatt at dette ikke innebærer uforholdsmessig høye kostnader. NRK skal etterstrebe at også mest mulig av den øvrige sendeflaten fra siste sju dager gjøres tilgjen16 -33- skal reflektere det geografiske ” NRK mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse -34- 17 NRKs redaksjonelle etikkregler Dette er etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). De er vedtatt av Norsk Presseforbund (NP) første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005, 2007, 2013 og 2015 (gjeldende fra 12.6.2015). 1 PRESSENS SAMFUNNSROLLE 1.1 Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. NRKs kommentar 1.2 Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. NRKs redaksjonelle virksomhet følger medienes felles etiske regelverk. På noen områder har NRK egne presiseringer i forhold til det som finnes i det felles etiske regelverket. De begrensninger som NRK har satt overfor sine medarbeidere i etikkhåndboka er begrunnet i Vær varsom-plakaten. 1.3 Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. Det betyr at du som redaksjonell medarbeider i NRK skal følge Vær varsom-plakaten med NRKs interne kommentarer. 1.4 Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Kommentarer som gjelder spesielt for NRK er oppført i underpunkter med kursiv tekst. Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. 1.5 Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. NRKs kommentar 2 INTEGRITET OG TROVERDIGHET • De etiske reglene gjelder også for redaksjonelle oppdragstakere og midlertidig ansatte i det tidsrommet de er tilknyttet NRK. Dette skal nedfelles i avtalen NRK inngår med oppdragstakere og midlertidig ansatte. Oppdragstakere og midlertidig ansatte har opplysningsplikt overfor NRK om andre oppdrag og bindinger. 2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk. • NRKs redaksjoner skal vise varsomhet ved publisering av redaksjonelt innhold som er produsert av andre. Redaksjonene har et selvstendig ansvar for å påse at de presseetiske reglene er overholdt. • Når en redaksjon mottar en klage om brudd på de etiske reglene, skal det alltid vurderes om det er grunnlag for å inngå en minnelig ordning med klageren. 18 2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. -35- NRKs kommentarer 2.2.A NRKs redaksjonelle medarbeidere har informasjonsplikt overfor NRK om oppdrag, verv, økonomiske og andre bindinger som kan påvirke eller svekke tilliten til hennes/ hans uavhengighet eller troverdighet. Hver enkelt medarbeider forvalter NRKs omdømmekapital. Redaksjonelle ledere kan innskrenke medarbeideres arbeidsområde hvis verv, oppdrag og interesser påvirker medarbeidernes uavhengighet og troverdighet. 2.2.B NRKs redaksjonelle medarbeidere får ikke permisjon for å arbeide i stillinger som av integritetshensyn gjør det vanskelig å komme tilbake til redaksjonelt arbeid i NRK (f. eks. informasjonsog kommunikasjonsstillinger). 2.2.C NRKs redaksjonelle medarbeidere kan ikke drive medietrening, medvirke i reklame eller salgsfremmende aktiviteter for andre. 2.2.D NRKs redaksjonelle medarbeidere skal ikke medvirke i oppdrag for NRK Aktivum som påvirker deres uavhengighet eller integritet. 2.2.E NRKs redaksjonelle medarbeidere kan være debattledere, konferansierer, holde foredrag eller lignende hvis det blir godkjent av nærmeste redaksjonelle leder. Slike oppdrag skal som regel være ubetalte, men faktiske utgifter og symbolsk honorar kan godkjennes. Betaling for slike oppdrag skaper bindinger som kan være problematiske, og skal derfor alltid godkjennes av redaktør. Det er utarbeidet en egen veiledning for redaksjonelle lederes vurderinger i slike saker. 2.2.F NRK-medarbeidere skal som regel aldri motta eksterne gaver. Hvis en medarbeider mottar slike gaver, kan de kun ha symbolsk verdi. Nærmeste redaksjonelle leder skal alltid orienteres om slike gaver. 2.2.G Medarbeidere som blir invitert til å delta i sosiale arrangementer på grunn av vedkommendes tilsetting i NRK, skal alltid diskutere dette med nærmeste leder. Deltakelse bør ha en redaksjonell begrunnelse. 2.2.H redaksjonelle medarbeidere kan motta eksterne stipend/støtte for studiereiser, men redaksjonelle reiser skal betales av NRK. 2.2.I NRKs redaksjonelle medarbeidere skal i privat sammenheng alltid utvise stor varsomhet når det gjelder ytringer som kan sette medarbeide- rens faglige integritet i fare. Varsomhetsreglene i Vær varsom-plakaten og i NRKs tilsettingsvilkår gjelder også ved privat bruk av sosiale medier. Redaksjonelle ledere kan innskrenke medarbeideres arbeidsområde hvis aktivitet på sosiale medier påvirker medarbeidernes uavhengighet og troverdighet. 2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. 2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser. 2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning. 2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon. NRKs kommentar 2.6.A NRKs rolle som arrangør eller medarrangør skal ikke sette begrensninger for NRKs kritiske journalistikk. NRKs redaksjoner er alltid uavhengige av NRKs øvrige forpliktelser. 2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. 2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direk- -36- 19 te utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser. 2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen. 3 JOURNALISTISK ATFERD OG FORHOLDET TIL KILDENE 3.1 Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. NRKs kommentar 3.1.A Det er kun redaktør som kan godkjenne at anonyme kilder blir brukt ved publisering. 3.2 Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. NRKs kommentar 3.2.A Sørg for at alle vesentlige relevante fakta er med i saken, at det finnes flere kilder og at budskapet ikke blir spisset mer enn det er dekning for i det fulle faktagrunnlaget. Vær spesielt på vakt når kilder har egne motiver eller interesser i saken. 3.3 Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres. NRKs kommentar 3.3.A Det bør vurderes om intervjuobjektet skal gjøres oppmerksom på at intervjuer/ uttalelser sannsynligvis blir publisert på flere plattformer og i ulike redaksjonelle sammenhenger, og dermed blir søkbart og tilgjengelig for publikum over lang tid. 3.4 Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er 20 en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. 3.5 Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. 3.6 Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående. NRKs kommentar 3.6.A Utlevering av upublisert materiale skal alltid godkjennes av redaktør. Regelen om varsomhet ved utlevering av upublisert materiale gjelder særlig ved utlevering til offentlig myndighet. 3.7 Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. 3.8 Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. NRKs kommentar 3.8.A Et intervjuobjekt har ikke rett til å trekke avgitte uttalelser, men NRK skal på vanlig redaksjonelt vis vurdere om viktige endringer i intervjuobjekters meninger bør tas med i det som publiseres. 3.9 Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. 3.10 Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. NRKs kommentar 3.10.A Skjult kamera/mikrofon skal alltid godkjennes av redaktør. 3.11 Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det -37- er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberetttiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon. NRKs kommentar 3.11.A Kilder og intervjuobjekter kan få utgiftsrefusjon. Honorering ut over dette skal alltid godkjennes av redaktør. 4 PUBLISERINGSREGLER 4.1 Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. 4.2 Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. 4.3 Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. 4.4 Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier. NRKs kommentar 4.4.A NRK skal være lojal med å kreditere andre medier. Det er viktig å vise publikum hvor opplysningene i en sak kommer fra. På internett er dyplenking ofte en god måte å kreditere andre mediers journalistiske arbeid. 4.5 Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere. 4.6 Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. NRKs kommentar 4.6.A Husk at også bilder av f.eks. steder, bygninger og kjøretøy kan bidra til identifisering. 4.7 Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. NRKs kommentar 4.7.A Bruk av bilde og/eller navn skal i slike tilfeller alltid godkjennes av redaktør. Når redaktør ikke har tatt noen avgjørelse unnlater NRK å identifisere. 4.8 Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. 4.9 Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. 4.10 Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. 4.11 Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. 4.12 For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. 4.13 Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. 4.14 De som utsettes for sterke beskyldninger -38- 21 skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. NRKs kommentar 4.14.A I NRK er “samtidig imøtegåelse” alltid samme reportasje eller samme nyhetssending/ bulleteng. I lengre magasinsendinger/flater er “samtidig imøtegåelse” alltid tidsmessig nær opprinnelig reportasje/sak. 4.15 De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. 4.16 Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene. ” Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! NRKs kommentar 4.16.A NRK skal være varsom med å lenke til ulovlig materiale på andre nettsteder. Ved sitat i nyhetssak kan redaktør gjøre unntak. 4.17 Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. NRKs kommentar 4.17.A Redaksjonen skal vurdere/moderere kommentarer og debattinnlegg snarest mulig. 22 -39- NRKs språkregler De offisielle språkene i NRK er norsk og samisk. NRK skal bidra til å styrke og utvikle disse språkene. Minst 25 prosent av verbalinnslagene i radio og fjernsyn skal være på nynorsk. 1. Regler 3. Råd Godt språk = funksjonelt språk. Språket kan være emosjonelt, saklig, usaklig, provoserende, forsonende, korrekt, tøysete osv., men hensikten med språkbruken bør alltid være klar. 1.1. I nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk. Redaktørene kan gjøre unntak dersom det ikke er i strid med reglene og retningslinjene nedenfor. Vær særlig oppmerksom på virkemidler som: 1.2. I andre sendinger og i nyhetsinnslag (reportasjer, rapporter, kommentarer, intervjuer osv.) kan dialekt brukes, også i riksdekkende sendinger, dersom det ikke er i strid med reglene og retningslinjene nedenfor. 3.3. setningsmelodi, klang og høyde, 1.3. I distriktssendingene bør lokale talemål få godt rom. 3.1. tempo (talehastighet, pauser og pust), 3.2. frasering, 3.4. ordvalg og språkbilder, 3.5. struktur og komposisjon, 3.6. kroppsspråk og energi, 3.7. stil og tone, 1.4. Person- og stedsnavn, tall og tegn skal skrives og uttales i samsvar med regler og råd godkjent av Språkrådet. 3.8. personlighet og naturlighet. 1.5. NRK skal følge reglene for offisiell rettskriving. Redaktørene kan gjøre unntak dersom særlige sjangerkrav gjør det hensiktsmessig. 4. Ansvar Virkemidlene skal bidra til at språkbruken i NRK blir klar, kritisk og kreativ. Redaktørene har ansvar for at språket i NRK er i samsvar med disse reglene. 2. Retningslinjer 2.1. Språket skal være tydelig med naturlig betoning og muntlig setningsbygning. Vedtatt på NRKs direktørmøte 19. juni 2007. 2.2. Medarbeiderne bør være konsekvente i bruken av ord- og bøyningsformer innenfor det enkelte innslag eller program. 2.3. Det bør ikke brukes ord eller uttrykk som er lite kjent eller uforståelige for målgruppa. 2.4. Norske ord og uttrykk skal velges i størst mulig grad. 2.5. NRK skal avspeile mangfoldet i det norske språket, også når det gjelder dialektbruk og uttale farget av andre språk. -40- 23 24 -41- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Marianne Israelsen, tlf. 40209012 2008/22-179 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 7/16 30.08.2016 Interpellasjon fra Christopher A. Wand - planer om nedlegging av musikklinja ved Ringerike videregående skole Fra Christopher A. Wand (H) var innkommet, datert 22.08.2016, sålydende: Musikklinja ved Ringerike VGS er et svært populært tilbud til elevene og et viktig kulturtilbud i regionen. Linja har hatt et godt søkertall over lengre tid, og kvaliteten på søkerne er god. I kunnskapsskolen er målet å minimere frafall og maksimere læring. Musikklinja bidrar jo nettopp til dette. Den gir et annerledes tilbud til elever som vil noe annet. Som har et ønske om å dyrke sitt talent, eller utforske nye. I sommer ble derfor bekymringen stor da det kom frem at fylkeskommunen går inn for å legge ned tilbudet. Mange har engasjert seg, det er laget egne sider på facebook og regionen frykter for dette fine tilbudet. Selv om det er Hovedutvalget for Utdanning som har det delegerte ansvaret for denne linja så mener jeg saken er viktig nok til å ta opp her. Dessuten har fylkeskommunen med dette forslaget greid å skape såpass stor usikkerhet om skoletilbudet vårt i Ringerike at jeg synes det er verdt å ta opp her. Spørsmål til fylkesordfører: 1) Var fylkesordfører kjent med planene om å legge ned musikklinja ved Ringerike VGS? 2) Hva synes fylkesordfører om planene om å legge ned musikklinja ved Ringerike VGS? 3) Støtter fylkesordfører nedbygging av viktige kulturtilbud som dette? Forslag til vedtak: 1) Buskerud fylkeskommune opprettholder musikklinja ved Ringerike VGS. Buskerud fylkeskommune Roger Ryberg (Ap) fylkesordfører -42- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Marianne Israelsen, tlf. 40209012 2008/22-180 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 8/16 30.08.2016 Interpellasjon fra Christopher A. Wand - Omlegging av ruteoppsettet mellom Oslo og Ringerike Fra Christopher A. Wand (H) var innkommet interpellasjon, datert 22.08.2016: I sommer la Brakar om ruteoppsettet sitt mellom Oslo og Ringerike. Dette medførte blant annet at reisende fra Ringerike til Vøyenenga og tilbake har fått økt reisetid og vesentlig økte kostnader etter omleggingen. Undertegnede forstår godt hvorfor effektivitet skal gå foran mange stoppesteder, men stiller spørsmålstegn ved om ikke det er mulig å sørge for mer hensiktsmessige løsninger. Buskerud fylkeskommune har et mål om å øke kollektivandelen sin, undertegnede har vanskelig for å tro at dette bidrar til det. Spørsmål til fylkesordfører: 1) Hva har fylkesordfører kommunisert til Brakar i denne saken? 2) Ser fylkesordfører noen mulige løsninger her, for eksempel med tanke på overgangsreglement til Ruter? Forslag til vedtak: 1) Brakar og Buskerud fylkeskommune setter seg sammen og kommer opp med flere forslag til løsninger for fylkestinget i oktober. Buskerud fylkeskommune Roger Ryberg fylkesordfører -43- Saksframlegg Vår saksbehandler Vår referanse Marianne Israelsen, tlf. 40209012 2008/22-181 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 9/16 30.08.2016 Skriftlig spørsmål fra Christopher A. Wand - Rundkjøring ved HSN campus Ringerike Fylkesordfører, I disse dager har masse studenter tatt fatt på studiene igjen. I den anledning har jeg et spørsmål knyttet til den planlagte rundkjøringen på FV 35 ved innkjøringen til HSN campus Ringerike. Vi har lenge ventet på en løsning her. Det ble litt bedre etter at skiltet for noen år siden ble plassert lengre frem mot Oslo, men fortsatt kommer avkjøringen svært brått på. Rundkjøringen er planlagt, men det er lenge siden jeg har sett noe status i arbeidet. I den forbindelse har jeg følgende spørsmål til fylkesordfører: 1) Hva er status i arbeidet med rundkjøringen ved FV35? Kan fylkesordfører si noe om byggestart eller fremdrift? Buskerud fylkeskommune Roger Ryberg (Ap) Fylkesordfører -44-
© Copyright 2024