vedlegg analyse 2014
Analyse av NRKs drift 2010-2014 Vedlegg til lisensbrevet for 2016 Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 2 A. Kostnadsanalyse 2010 – 2014 ......................................................................................................... 3 Økonomisk utvikling og sentrale kostnadsparametre .................................................................... 3 Lønnskostnadene ............................................................................................................................ 4 Pensjon ............................................................................................................................................ 4 Lønnsutviklingen i NRK .................................................................................................................... 4 Stillinger til støttefunksjoner ........................................................................................................... 5 Honorar og tjenester produksjon .................................................................................................... 6 Entrepriser ....................................................................................................................................... 6 Sendetekniske kostnader ................................................................................................................ 6 Rettigheter ...................................................................................................................................... 7 Avskrivninger og investeringer ........................................................................................................ 8 Tap på fordringer............................................................................................................................. 9 Øvrige kostnader ............................................................................................................................. 9 B. Kostnader for medier og kanaler .................................................................................................. 11 Innledning .......................................................................................................................................... 11 NRKs ressursfordeling på de ulike mediene .................................................................................. 13 TV 2010-2014 ............................................................................................................................... 14 Radio 2010-2014 ........................................................................................................................... 17 Nøkkeltall for de enkelte kanalene i år 2014 ................................................................................ 19 C. NRK og effektivitet ........................................................................................................................ 20 Hvordan vurdere en bedrift som NRK? ............................................................................................. 20 Ledesnor for ressursbruk............................................................................................................... 20 Økt tilbud til publikum................................................................................................................... 20 Innholdsfokus ................................................................................................................................ 21 Effektivitetsfremmende organisering og oppdrag ........................................................................ 21 NRKs effektivitet og gjennomførte effektiviseringstiltak .............................................................. 22 1 Innledning Dette dokumentet er et fast tillegg til NRKs årlige lisensbrev til KUD. Innholdet er en redegjørelse og analyse av hvordan driftskostnadene er anvendt de siste fem årene. Tilnærmingen til analysen er todelt. Første del er en gjennomgang av kostnadstypene (personalkostnader, rettigheter, osv.). Andre del viser hvordan kostnadene fordeler seg på mediene og kanalene. NRK er en integrert flermedial bedrift med et oppdrag om å bruke alle midlene vi rår over til beste for publikum der de er, enten det er på TV, radio eller nett, enten det er gjennom bredt eller smalt innhold, billige eller påkostede produksjoner. Hvorvidt vi bruker ressursene våre effektivt, må ses opp mot hva vi oppnår hos publikum (oppslutning, legitimitet, markedsandeler, osv.). Dette behandles i NRKs årsrapport 2014. Denne kostnadsanalysen av 2010 – 2014 bør derfor leses i sammenheng med NRKs årsrapporter for 2014 og tidligere år. 2 A. Kostnadsanalyse 2010 – 2014 Økonomisk utvikling og sentrale kostnadsparametre De økonomiske hovedtallene for NRK AS i perioden 2010 til 2014, brukket ned i sentrale inntekts- og kostnadsparametre, framkommer av tabell 1. De enkelte inntekts- og kostnadselementene kommenteres i de påfølgende avsnitt. Tabell 1: Inntekter og kostnader 2010-2014 (tall i millioner kroner) år 2010 Inntekt fra K.avgiften år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 Endr 10-14 4 573 4 714 4 950 5 184 5 271 15,3 % Annen driftsinntekt 200 190 173 141 185 -7,2 % Sum Driftsinntekter 4 773 4 904 5 123 5 325 5 456 14,3 % Lønnskostn uten pensjon 2 161 2 303 2 445 2 524 2 554 18,2 % 65 202 309 438 426 552,6 % Honorar og tjenester produksjon 383 317 333 327 357 -6,6 % Entrepriser 200 210 213 245 225 12,6 % Sendeteknisk 347 354 361 389 443 27,8 % Rettigheter 449 421 460 435 411 -8,4 % Avskrivninger 269 316 271 258 258 -3,9 % Tap på K.avgiften 247 114 122 123 117 -52,7 % Øvrige kostnader 617 639 591 599 691 12,0 % 4 738 4 878 5 104 5 337 5 484 15,7 % Pensjon Sum driftskostnader Netto Finansinntekter 6 19 24 27 31 Skattekostnad 0,6 0,6 0,6 0,8 1,0 Årsresultat 40,5 44,0 41,5 14,4 3,1 NRKs driftsinntekter har økt 14,3 % fra 2010 til 2014. Dette fordeler seg med 15,3 % på kringkastingsavgift og en nedgang på 7,2 % for øvrige driftsinntekter. Kringkastingsavgiftens andel av NRKs samlede driftsinntekter er økt fra 95,8 % i 2010 til 96,6 % i 2014. Dette skyldes bl.a. at NRK har besluttet å avstå fra annonseinntekter på nett og mobil, og svingninger i konkurranse og markedsforhold mellom de ulike årene. NRKs samlede driftskostnader er i samme periode steget med 15,7 % og følger tilsvarende utviklingen for driftsinntektene. Netto finansposter er bedret med 25 millioner kroner i perioden, fra 6 millioner kroner til 31 millioner kroner, hovedsakelig som en følge av styrket likviditet. NRK har hatt positive årsresultat i alle de siste fem årene. Overskuddet har i snitt vært på cirka en halv prosent av driftsinntektene. Den positive utviklingen har vært et resultat av økte inntekter fra kringkastingsavgiften kombinert med stram økonomisk styring i NRK. NRKs kostnader følger i liten grad konsumprisindeksen. I tillegg til lønn og pensjon er de viktigste kostnadsparameterne i NRK rettigheter for musikk, programmer og sport, honorar og tjenester 3 knyttet til produksjon, kjøp av ferdige produksjoner, distribusjon og kostnader til avskrivninger på produksjonsutstyr og infrastruktur. Lønnskostnadene Samlede lønnskostnader uten pensjon har økt med 18,2 % i årene 2010 – 2014. Økningen er sum av lønnsøkningene og økt antall ansatte. Lønnsutviklingen i NRK har fulgt frontfagene de siste fem årene. Nye stillinger er i stor grad opprettet til innholdsproduksjon og satsing på nett og mobil. Det ble høsten 2013 innført tiltak for å ha en bemanningsutvikling som vil gi bedre handlefrihet og fleksibilitet. Tiltakene har medført en reduksjon i bemanningen mot slutten av 2013, gjennom 2014 og effekten av tiltakene vil fortsette i 2015. Tabellen nedenfor viser faste stillinger (sum årsverk) per desember hvert år. Tabell 2: Lønnskostnader og faste stillinger 2010-2014 år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 Endr 10-14 Faste stillinger 3 552 3 638 3 695 3 694 3 648 2,7 % Lønnskostnadene MNOK 2 161 2 303 2 445 2 524 2 554 18,2 % Pensjon NRKs pensjonskostnader viser en kraftig økning i perioden fra 2010. De regnskapsmessige pensjonskostnadene var kunstig lave i 2010 pga. engangseffekter, men er så mer enn doblet siden 2011. Dette skyldes i hovedsak endrede forutsetninger knyttet til regnskapsføringen av ytelsesordningen, men også økte kostnader og avsetninger til ny AFP-ordning. For å løse utfordringene med økende og uforutsigbare pensjonskostnader, og for å sikre at NRKs medarbeidere får en god framtidig pensjonsordning, har NRK og fagforeningene gjennom høsten 2014 og vinteren 2015 framforhandlet en enighet om avvikling av den ytelsesbaserte pensjonsordningen og overgang til innskuddspensjon fra 1.1.2016. Lønnsutviklingen i NRK NRK er landets største mediebedrift med ca. 3650 ansatte. Virksomheten utenfor Oslo omfatter NRK Sápmi, ti distriktskontorer og tre regionsentraler. Til sammen er NRK til stede mer enn 50 steder over hele landet. Ingen andre mediebedrifter har så bred lokal tilstedeværelse. Når vi sammenligner lønnsnivået i norske mediebedrifter, så varierer NRKs rangering fra fylke til fylke. I halvparten av fylkene ligger NRK på nivå med, eller litt over, sine viktigste konkurrenter, mens NRK i den andre halvparten av fylkene ligger noe under de viktigste konkurrentene på lønn. Når vi sammenligner lønnsnivået i norske mediebedrifter med NRKs gjennomsnittslønn, ligger NRK i 2014 på en 39 plass for lønnsnivå for journalister som er medlem i NRKJ. Sammenligningsgrunnlaget er da «bransjelønn», dvs. fastlønn pluss eventuelle tillegg for ulempe, opphavsrett m.m. 4 Vi har ikke tall som omfatter verdien av pensjons- og forsikringsordninger. NRK har en god pensjonsordning. NRK er ikke lønnsledende, men opplever at lønnsnivået er tilstrekkelig for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Dersom vi sammenligner NRK med en del av de større norske mediebedriftene, der større er definert som å ha 100 eller flere redaksjonelle årsverk, så ligger lønnsnivået i NRK noe lavere enn i de andre bedriftene. Avviket i kroner er omtrent uendret fra 2004 til 2014. Journalistene utgjør nærmere 60 % av medarbeiderne i NRK. Lønnsutviklingen for de øvrige funksjonene i NRK har vært lik som for journalistene, altså et tilfredsstillende nivå, men ikke lønnsledende i mediebransjen. Graf 1: Bransjelønn (kr) 2004 – 2014 Kilde: Basert på statistikk fra MBL og NJ, utarbeidet april 2015 Stillinger til støttefunksjoner En av indikatorene på hvorvidt NRK makter å endre organisasjonen i tråd med ønsket om «mer til innhold», vil være antall stillinger til rene støttefunksjoner versus kjernevirksomheten (innholdsproduksjon og publisering). Tabellen nedenfor viser utviklingen innenfor hvert av disse områdene. Mens sum stillinger øker med 3 % i perioden, reduseres støttefunksjonene med 9 %. Tabell 3: Utvikling for bemanning fordelt på støtte og totalt, 2010-2014 (tall i årsverk) år 2010 Bygg og adm år 2014 Endring Endr % 406 370 -35 -9 % Kjernevirksomhet 3 146 3 278 132 4% NRK samlet 3 552 3 648 97 3% Støttefunksjonene som her er gruppert under «adm» utgjøres av juridisk, innkjøp, sikkerhet og beredskap, personal, opplæring, økonomi inkludert regnskap og lønn, dokumentarkivet samt øvrige 5 administrative støttefunksjoner. I kategorien «bygg» er NRKs eiendomsavdeling (forvaltningen og prosjektledelse), samt ansatte knyttet til kantine, renhold og resepsjon. Honorar og tjenester produksjon Kostnadsområdet utgjør ca. 7 % av NRKs driftskostnader. Dette er kostnader som varierer fra år til år avhengig av store produksjoner. I 2010 var kostnadene høyest i perioden, mye på grunn av Eurovision Song Contest (ESC). I perioden er området redusert med 6,6 %. Tabell 4 (MNOK) Honorarer og tjenester produksjon år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 382,5 317,4 332,9 327,1 357,4 Entrepriser Investering i programmer fra norske produsenter er økt med 13 % fra 2010 til 2014, fra 200 millioner kroner til 225 millioner kroner. NRK brukte i 2014 i overkant av 28 % av TV-programbudsjettet (totalbudsjett unntatt nyheter, distrikt, sport, utenlandsk innkjøp) på eksterne produksjoner. Det meste NRK investerer i, er påkostet innhold beregnet for primetime og med et klart mål om å skille seg ut. Investeringene gjøres i produksjoner i alle sjangere og fra over 50 produksjonsselskaper som produserer over hele Norge. Av NRKs 43 nominasjonene til Gullruten 2015 er 19 knyttet til innhold produsert av eksterne produsenter. De tilsvarende tallene for 2014 var 16 av 39. NRK har gjennom samarbeidet med eksterne produksjonsselskaper også hatt internasjonal suksess med blant annet serien Lilyhammer. Andre store seersuksesser er Stjernekamp, Mesternes Mester og barnedramaserien Trio. Sendetekniske kostnader Dette området viser en økning på 130 Mkr, vel 40 %, fra 2010 til 2014. Hovedforklaringen er at DAB radio blir fullt utbygd i perioden. Dernest øker kostnadene til nett-streaming, særlig fra 2013 til 2014. Denne trenden vil fortsette i tråd med at publikum fortsetter å benytte seg av NRKs nett-tilbud inklusiv nett-TV. Tabell 5: Sendetekniske kostnader 2010-2014 6 (MNOK) år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 Endr 10-14 Tv (DTT) 124 125 113 110 123 -1 Analog radio (FM mm) 142 142 138 133 121 -21 Digital radio (DAB) 36 37 47 99 163 127 Nett og annen distribusjon 12 19 22 23 36 24 313 324 320 366 443 130 Sum distribusjon Rettigheter Rettigheter utgjør fra 7 % til 9 % av NRKs driftskostnader i perioden og er sammensatt av flere hovedgrupper. De viktigste er musikkrettigheter, sportsrettigheter og visningsrettigheter. Kostnadsutviklingen er forskjellig for de ulike rettighetene. Sports- og visningsrettigheter betales i hovedsak i utenlandsk valuta, slik at utvikling i valutakurs påvirker kostnadsutviklingen. Tabell 6: Utvikling rettighetskostnader 2010-2014 (MNOK) år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 Musikk 135 172 169 179 184 Sport 147 95 134 109 92 Visning, nyheter, mm 167 154 156 147 135 Sum 449 421 460 435 411 Musikkrettighetene utgjør den største delen av NRKs rettighetskostnader. Økningen fra 2010 til 2014 var på 36 %. Sportsrettighetene varierer i perioden. Grunnet stor konkurranse på det Nordiske TVmarkedet har prisen på attraktive sportsrettigheter økt svært mye de siste årene. Dette har medført at NRK ikke har nådd opp i kampen om enkelte rettigheter som NRK tidligere har hatt. I 2014 hadde NRK ikke rettigheter til Tippeligaen og vinter-OL, mens vi i 2010 hadde rettigheter til begge disse arrangementene. Det er hovedårsaken til at kostnadene til sportsrettigheter i 2014 er 37 % lavere enn i 2010. Visningrettigheter av utenlandske programmer har ikke økt i femårsperioden. Men fortsatt utgjør disse over halvparten av NRKs totale sendetid på TV. Attraktivt innhold er også her blitt dyrere, men innholdet utnyttes bedre ved økt gjenutsendelse. Det er også et fokus mot programmer hvor NRK erverver rettigheter som gir visningsperioder tett opp til internasjonale premierer. Eksempler på dette er serier som Downton Abbey, Broadchurch og Sherlock. Programmene dekker mange sjangre og de bidrar vesentlig til at vi oppfyller våre allmennkringkasterforpliktelser. Ikke minst gjelder det dokumentarer og aktuelt fordypningsstoff, barneprogrammer, filmer og innhold for yngre målgrupper. Mye av dette innholdet er også viktig for den flerkulturelle befolkningen. --- --- --7 De omtalte kostnadsområdene og deres utvikling 2010-2014 vises i grafen under. Graf 2: Utvikling 2010-2014 for utvalgte kostnadsområder (MNOK) --- --- --- Avskrivninger og investeringer Sum avskrivninger og nedskrivninger av NRKs anleggsmidler reduseres med 3,9 % fra 2010 til 2014. Dette skyldes at NRK fram til 2011 holdt igjen på investeringer, etter store investeringer fram til 2007, spesielt i bygg og i filbasert produksjon for TV. Et lavere investeringsnivå har gitt NRK økt fleksibilitet i form av lavere avskrivninger og bedret likviditet. Investeringsnivået har økt igjen fra 2012 pga. fullføring av HD i hele NRK inkludert distriktene, betydelige investeringer i sikkerhet og beredskap samt satsing på investeringer i effektivisering og 8 automatisering av arbeidsflyt og produksjon. På toppen av dette kommer en del investeringer i ombygginger av bygningsmassen for å tilpasse NRK til endret produksjon. Avskrivningene vil øke noe fremover som en følge av økte investeringer i HD, IT-infrastruktur og produksjon. Tabell 7 (MNOK) Investeringsnivå år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 258,9 206,7 281,1 297,1 339,5 Tap på fordringer NRK gjorde i 2010 en ekstraordinær avsetning for underdekning på avsetning for tap på fordringer. Etter dette har NRK lagt om rutinene for oppfølging av tap på fordringer, og foretar hvert år en samlet vurdering av kvaliteten på de utestående kravene som en del av årsoppgjøret. Tap på krav og avsetninger for tap på krav viser små endringer fra 2011 til 2014, til tross for at antall krav og utfakturert beløp har økt. Dette skyldes godt arbeid med innkreving av kringkastingsavgiften. NRK anslår at det per 31.12.2014 var mellom seks og sju prosent av landets totalt antall husstander som ikke er registrert med lisens. Dette er en reduksjon fra rundt 9 prosent i 2010, og skyldes dels godt arbeid med innkreving av kringkastingsavgiften, men også at en høyere andel husstander ikke har avgiftspliktig mottakerutstyr. Øvrige kostnader Øvrige kostnader inkluderer bl.a. all leie og anskaffelser knyttet til produksjon, bygg og infrastruktur. I tillegg kommer reisekostnader, kostnader til Statens innkrevingssentral, telekostnader, kontorkostnader samt effekten av beholdningsendringer for egenproduksjon. Disse kostnadene varierer fra år til år, dels avhengig av store produksjoner som ESC og VM på ski, og dels avhengig av endringer i lagerbeholdning egenproduksjon. Utenom lagerendringene er kostnadene 3 % lavere i 2014 enn i 2010. Tabell 8: Utvikling øvrige kostnader 2010-2014 (MNOK) år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 endr 10-14 Bygg- og utstyrs-relatert 218 219 203 208 229 5% Reising, kurs, varekjøp mm 306 302 282 266 227 -26 % Avtaler og tjenester 125 104 120 143 172 37 % Sum 649 625 605 616 627 -3 % Nto egenprod til / fra lager -32 14 -15 -18 64 9 10 B. Kostnader for medier og kanaler Innledning I det følgende kapitlet er NRKs ressurser fordelt på de ulike mediene og kanalene. På radio og TV kan vår produksjon måles i antall sendetimer, dermed framkommer også timepriser (kostnader delt på antall sendetimer). NRK utarbeider hvert år et programregnskap som sammenstiller alle data om sendingene på hovedkanalene (NRK1, NRK2, NRK3/Super, P1, P2, P3) og om kostnadene knyttet til nett. Dette inkluderer alle programdata og informasjon om innholdet / programmene (lengde, sendetidspunkt, kategori osv.). Dette gir et grunnlag for analyser over flere år som er basis for det som presenteres i dette kapitlet. Programregnskapet fordeler de kostnadene som er knyttet til kanaler, flater og program. Resten av NRKs økonomi blir fordelt i to runder på mediene. Graf 3: Metodikk for kostnadsallokering 36 % 16 % 48 % Kostnader direkte til program Mediespesifikke kostnader Ikke fordelte kostnader Mediespesifikke kostnader er her kostnader som lar seg fordele på medier, men ikke direkte til enkeltprogram. Som for eksempel rettigheter og distribusjonskostnader. I de påfølgende analysene er det beskrevet hvilket utsnitt av kostnadene som er benyttet. I de fleste analysene er alle kostnader fordelt ut (totale netto driftskostnader), men det kan også være tilfeller hvor vi kun ser på kostnader direkte knyttet til programmene. Medieanalysene forholder seg til «netto kostnader allmennkringkastervirksomheten», som i 2014 var på 5.000 millioner kroner. Dette er et definert begrep i forhold til KUD. Sammenhengen mellom dette og «sum driftskostnader» i årsregnskapet, vises i oppstillingen nedenfor: 11 Tabell 9: Netto kostnader allmennkringkastervirksomheten MNOK Sum driftskostnader årsregnskap og analyse Kostnad Lisensavdelingen Kostnad Statens innkrevingssentral (SI) Tap på fordringer 5 483,5 -104,8 -44,3 -118,6 Kostnader non-public service aktiviteter -20,5 Netto finans -31,5 Skatt 1,0 Brutto kostnader allmennkringkastervirksomheten 5 164,7 Kommersielle inntekter - fra NRK Aktivum -109,3 Andre inntekter i public service virksomheten -53,2 Salgsgevinster -0,0 Resultat non-public service aktiviteter -2,2 Netto kostnader allmennkringkastervirksomheten 5 000,0 12 NRKs ressursfordeling på de ulike mediene NRKs ressursbruk var i 2014 omtrent 56 % på TV, 30 % på radio og 14 % på nett og mobil. Dette forholdet har endret seg noe over tid. Hovedtrenden fra 2010 og framover er at radio har ligget på rundt 30 %, mens andelen TV er redusert noe for å frigjøre ressurser til nett og mobil. Graf 4: Ressursfordeling på NRKs medier I grafen under, er tallene for 2014 splittet ytterligere ned på de enkelte kanalene. 13 Graf 5: Ressursfordeling på NRKs kanaler i 2014 NRK1 er fremdeles den kanalen det allokeres flest ressurser til, mens nett og mobil nå nærmer seg P1. Nedgangen til P1 skyldes også en økning for andre radiokanaler, blant annet P1+ og P13. --- --- --- TV 2010-2014 Grafen under viser sum kostnader for TV i årene 2010 til 2014, antall timer sendt i samme periode og kostnad per sendetime det enkelte år. Da er alle typer timer med, både førstegangssendinger og gjenutsendelse. Vi ser en ganske jevn kostnad per time med en liten nedgang i 2014. Sistnevnte skyldes en liten vridning av ressurser fra TV til nett og mobil. Graf 6: TV i sendte timer og millioner kroner per år 14 15 De egenproduserte timene vises i neste graf, fordelingen av sendetimer mellom egenprodusert, førstegangssending og gjenutsendelse, og sendetimer produsert av andre. Graf 7: Andel egenproduksjon av TV-timene NRK følger prinsippet om å føre alle kostnadene på programmet ved første gangs visning. Grafen under viser utviklingen fra 2010-2014 for antall timer og for timepris på egenproduksjon. Det er en nedgang i antall timer de siste årene. Dette er også i henhold til strategien om en satsing på færre og større produksjoner. Dette resulterer imidlertid i litt høyere timepriser. Timene dekker alle sjangre, både påkostede programmer og enklere produksjoner, høysesong og lavsesong. Graf 8: Timer og timepris egenproduksjon, direktekost 16 Graf 9 viser utvikling i antall timer og timepris for eksterne produksjoner. Kun førstegangssendinger er inkludert. Både timepris og antall timer er relativt stabile. Vi ser også at eksternproduksjoner er relativt kostbare. Dette er i tråd med strategien om at de eksterne produksjonene som NRK investerer i, er påkostet innhold beregnet for primetime. Graf 9: Timer og timepris eksterproduksjoner, anskaffelseskost Både timepris og antall timer er relativt stabile. Vi ser også at eksternproduksjoner er relativt kostbare, men kostnadene her inkluderer alt det som NRK betaler til produsentene. --- --- --- Radio 2010-2014 Konkurransesituasjonen har de siste årene økt med innføringen av DAB. Dette reflekteres i NRKs satsing på radio, og tilbudet står seg godt i konkurransen. Markedsandeler for enkelte kanaler er noe redusert, men med innføring av nye kanaler (P1+ og P13) økes den totale markedsandelen. Grafen under viser sum kostnader for radio i årene 2010 til 2014, antall timer sendt i samme periode og kostnad per sendetime det enkelte år. 17 Graf 10: Radio i sendte timer og millioner kroner per år, 2010-2014 Timer sendt i grafen viser kun hovedkanalene P1, P2 og P3. Kostnaden per time radio er stabil. Dette innebærer en betydelig effektivisering ettersom det er opprettet flere nye kanaler som P1+ og P13 og en styrking av kanaler som NRK klassisk og mP3. 18 Nøkkeltall for de enkelte kanalene i år 2014 NRK har et bredt tilbud, både i innhold og til hvilke målgrupper innholdet er rettet mot. Kostnadene og bruken knyttet til de ulike tilbudene, og dermed kontaktprisen for tilbudene, varierer mye. I graf 14 vises gjennomsnittlig minutter daglig bruk og gjennomsnittlig kostnad per dag (i Mkr) og kontaktpris (kroner per time bruk) for NRKs hovedkanaler i radio og TV pluss nett (inklusiv mobil) i år 2014. Graf 11: Nøkkeltall 2014 for de enkelte kanalene Det er store forskjeller mellom mediene og kanalene både i kostnader og daglig bruk. Dette reflekterer forskjelligheten i innholdet som NRK tilbyr. Forskjellen mellom P2 og P3 er et godt eksempel på ulikheten i hvor mye vi bruker på innholdet og hvordan det blir brukt av publikum. 19 C. NRK og effektivitet Hvordan vurdere en bedrift som NRK? Utfordringen med å vurdere en bedrift som NRK ligger særlig i det at NRK har et eget oppdrag vedrørende innhold og beredskap. Ressurssammensetningen blir dermed også en annen enn den ville vært for en kringkaster med et annet oppdrag. NRK har rundt 3.600 medarbeidere fordelt på 175.000 kvm på til sammen 50 store og små kontorer rundt om i hele Norge, med driftsinntekter på rundt 5,4 milliarder kroner. Mange steder er det investert tungt i spesialbygg, utstyr og infrastruktur knyttet til produksjon og distribusjon. Ledesnor for ressursbruk Den helt overordnede føringen i NRKs økonomistyring er å få mest og best mulig innhold til publikum innenfor NRKs økonomiske handlingsrom. NRKs effektivitet kan enkelt sagt vurderes ved at det leveres mer innhold for de samme ressursene, eller at det samme innholdet leveres med færre ressurser – og at innholdet møter publikum på de plattformer de er. Utfordringen her ligger i hva som er mer innhold. NRK mener at det ikke kun kan dreie seg om flere sendetimer, men man må se på selve innholdet og kvaliteten på det som leveres og da blir det straks vanskeligere å vurdere effektiviteten. Vi har målinger på utnyttelse av utstyr og bemanning, og vi har prosesser som skal sikre at investeringer fremmer ønsket innholdsproduksjon. Over tid viser tallene for utnyttelsen av NRKs produksjonsressurser en positiv utvikling. Samlet gir likevel ikke disse utnyttelsesmålingene god nok indikasjon på om tilbudet til publikum blir bedre. Ressursbruken må også ses opp mot det NRK leverer og produserer, og opp mot hvordan publikum blir møtt. Dette er beskrevet i den årlige allmennkringkasterrapporten som sendes Medietilsynet. Økt tilbud til publikum NRK har de siste årene utviklet flere av sine tilbud. NRKs nett-TV har blitt meget godt mottatt og det er samtidig utviklet egne NRK-TV- og radio-apper for ulike mobil- og nettbrett. I tillegg er flere tjenester som yr.no, ut.no utviklet videre og tilpasset ulike medieplattformer. Sist men ikke minst er det lansert flere nye radiokanaler som P1+ og P13. I tillegg er både mP3 og NRK Klassisk relansert med mer innhold til publikum. 87 % av befolkningen bruker NRKs tilbud daglig. Grafen under viser hvordan de ulike mediene bidrar til denne oppslutningen. 20 Graf 12: NRKs daglige oppslutning i befolkningen 100 90 85 87 88 88 87 80 NRK total 69 70 NRK tv 61 60 50 49 52 43 40 30 30 27 20 21 10 NRK Radio NRK nett NRK mobil NRK Tekst Tv 12 2 0 år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 Kilde: TNS Gallup Forbruker&Media Innholdsfokus NRK sender mer enn to hundre tusen enkeltprogrammer årlig på radio og TV. Mye av dette er egenprodusert. I tillegg bruker vi nå nesten 15 % av NRKs samlede ressurser på nett og nye plattformer. Vi har god oversikt over kostnadsfordeling på både programmer, sendeflater og kanaler, i tillegg til avdelinger og redaksjoner. Variasjonen er naturlig nok meget stor, både i innholdsbredde og prisnivå, med timepriser som varierer fra fem tusen til over fem millioner kroner. I tillegg er det måleutfordringer knyttet til at NRKs programvirksomhet blir stadig mer flermedial. De enkelte redaksjoner og prosjekter leverer gjerne innhold til både radio, TV og nett, og kostnadene kan ikke som tidligere spesifikt knyttes til de enkelte mediene. Effektivitetsfremmende organisering og oppdrag NRK har i mer enn 10 år hatt en intern organisering etter et bestiller-leverandør prinsipp. Programsetting og produksjon er adskilte roller fordelt på ulike organisasjonsenheter. Ansvaret for at NRK oppfyller sitt innholdsoppdrag ligger hos bestiller, mens ansvaret for å levere dette innholdet til rett kvalitet, appell og pris ligger hos produsentene. 21 I et marked med stadig økende konkurranse, har denne rolledelingen gitt et kontinuerlig fokus og press i retning av bedre ressursutnyttelse. Resultatet er blitt mer og bedre innhold til publikum. Helt konkret er tilbudet både på radio, TV og nett/nye medier økt langt mer enn NRKs inntekter, kostnader og ressursbruk. NRKs effektivitet og gjennomførte effektiviseringstiltak NRK-ledelsens samlede vurdering av selskapets effektivitet er at den er god, og at den er bedret siden 2010. NRK har styrket posisjonen hos publikum ved å satse på nye medier og være til stede der publikum er. Videre har NRK stor grad av nyskaping og positive økonomiske resultater. Denne utviklingen har vært mulig ved god vekst i kringkastingsavgiften, effektiv drift, rasjonalisering og bevisst arbeid med nyskaping innenfor eksisterende rammer. Innenfor programområdet har NRK tapt en del attraktiv sport. Dette gjelder spesielt fotball. Et viktig tiltak for å muliggjøre økningen i kanaler og sendetimer på TV har vært en bedre utnyttelse av visningsrettighetene. I gjennomsnitt sender NRK nå programmene mellom 3,5 og 4 ganger fordelt på ulike kanaler og sendetid, i tillegg til at stadig mer gjøres tilgjengelig på nrk.no. Etter tunge investeringer i infrastruktur og filbasert produksjon har NRK siden 2008 bevisst redusert investeringene, med den følge at faste kostnader i form av avskrivninger ikke lenger øker, men er på vei ned. Dette har vært nødvendig for å få handlingsrom til mer programproduksjon, -kjøp og visningsrettigheter. Denne utviklingen vil snus de nærmeste årene pga. nødvendige investeringer i HD-kontribusjon og sikkerhet/beredskap. NRK har de siste årene gjennomført en lang rekke større og mindre tiltak for å effektivisere driften og styrke tilbudet til publikum. De viktigste større tiltakene siden 2010 er: a. I 2011 gjennomførte NRK et stort prosjekt med tittelen «Morgendagens mediehus». Rundt 25 prosjekter ble gjennomført med bred involvering fra linjen. Blant prosjektene som er gjennomført er flytting av Kompetanseavdelingen, en gjennomgang av dramaproduksjon, en gjennomgang av arkiv og research, arbeidsflyt i nyheter, forenkling av økonomistrømmer og internhandel, etablering av felles senter for regnskap og lønn for hele NRK, etablering av nye verktøy og rutiner i et utvidet felles servicesenter for hele NRK. Prosjektet var vellykket og resulterte i frigjøring av rundt 100 Mkr til NRKs handlingsrom og økt fleksibilitet. b. NRK har kontinuerlig vridd ressursbruken i to retninger: Dels foretar NRK kontinuerlig en vridning fra støtte til innhold og tilgjengeliggjøring av innholdet ved å holde igjen på stillinger og budsjetter utenfor programproduksjonen. Videre er ressursbruken økt for nye medier ved å omprioritere ressurser fra radio og TV. c. I 2013 gjennomførte NRK en større omorganisering kombinert med full ansettelsesstopp. Målet var å trekke NRK mer sammen på alle områder ved å standardisere og samle oppgaver, og på denne måten frigjøre mer midler til innhold. I 2014 er bemanningen redusert og utviklingen 22 fortsetter i 2015. Gjennom en kombinasjon av redusert stillingstall og redusert bruk av vikarer, vil NRK ha redusert bemanningen med 300 årsverk fra 2013 til slutten av 2015. NRK gjennomfører jevnlig mindre prosjekter for å effektivisere driften av NRK, en slags løpende «hverdagsrasjonalisering». Dette er nødvendig for å muliggjøre nyskaping og satsing på nye medier innenfor NRKs totale rammer. Viktige tiltak her har vært: f. Det ble opprettet et felles senter for økonomi- og personaladministrasjon for hele NRK fra 2012/2013, med redusert bemanning og kostnader ute i divisjonene som resultat. g. Øvrige støttetjenester koordineres fra et felles servicesenter/servicetorg siden 2009, og fra 2013 med en ny serviceportal på intranettet. Dette har gitt redusert bemanning og kostnader ute i divisjonene. h. Størrelsen på avdeling for arkiv og research er redusert fra 2012/13, med redusert bemanning og frigjort areal som følge. i. NRKs kompetanseavdeling er flyttet tilbake til Marienlyst (2012), hvilket har gitt redusert bemanning, husleie og areal. j. Kapasiteten og bemanningen på installasjon, verksted og vedlikehold er redusert. k. Det er gjennomført flere runder med kutt i budsjetter for mobil, tele/data, reiser, aviser, representasjon m.m. Dette er blitt kombinert med inngåelse av nye rammeavtaler. Det er vanskelig å spesifisere presist hvor store innsparinger disse tiltakene har medført. Men i sum for årene 2011 -2014 er effekter på mer enn 300 millioner kroner regnet inn i de ulike divisjonenes budsjetter, fordelt på innsparinger, effektivisering og fleksibilitet. --- --- --- 23
© Copyright 2024