Les mer - Sør-Helgeland regionråd

Ordfører
«
«
«
«
Johnny Hanssen
André Møller
Andrine Solli Oppegaard
Britt Helstad
Kari Anne Bøkestad Andreassen
Rådmann
«
«
«
«
Pål Trælvik
Brit Skjevling
Erlend Eriksen
Knut Toresen
John Arne Andersen
Fylkespolitikerne fra Sør-Helgeland
Avisene
Innkalling til møte i Sør-Helgeland Regionråd
5. – 6. september 2016
Vega Havhotell, Vega
SAKSLISTE
Mandag 5. september
Referatsaker
1. E-post fra Skattedirektoratet- ny kontorstruktur i Skatteetaten
2. E-post fra AMK/Luftambulanse Helgelandssykehuset- brev til helseminister Bent
Høie vedr bekymring rundt valg av helikoptertype i nytt anbud
3. E-post fra Sentrum Næringshage- informasjonsmøter Sør-Helgeland
4. E-post fra NRK Medietjenester- status for overgangen fra FM til DAB
5. Kopi av e-post til Janne Sjelmo Nordås- slukking av FM-nettet
Sør-Helgeland Regionråd
Postboks 473
8901 Brønnøysund
Kontoradresse: Storgt. 51-53
Tlf. 75 01 82 00 (01)
Sekretariatet
Adm.leder Arnljot Arntsen
Merkantil Charlotte Olsen
Fax 75 01 82 09
Org.nr. 974 789 353
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Web: www.sh-region.no
Mob. 971 62 300
Saker
Sak 46/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste
Sak 47/2016 Kalvvatnan vindkraftverk
Sak 48/2016 Idéfase Helgelandssykehuset 2025. Planprosess og konsekvensutredning
- Arbeidsgruppe
- Referansegruppe
Sak 49/2016 Høring- Regional Transportplan 2018-2029- Strategisk del
Tirsdag 6. september
Sak 50/2016 Boligpolitiske løsninger, Husbanken v/ Adelheid Kristiansen
Sak 51/2016 Orientering/diskusjonssaker
- Nærpolitireformen
- Trollfjell Geopark
- Kystplan Helgeland
- Kommunereform (spørsmål om videre utredninger på
vertskommunemodeller på kommunale tjenester, ref. rådmennenes
utredning om fordeling av arbeidsoppgaver under arbeidet om
kommuneblokk)
- Sammenslåing av Sør- og Helgeland Regionråd
Sak 52/2016 Eventuelt
André Møller
Leder
Sør-Helgeland Regionråd
Postboks 473
8901 Brønnøysund
Kontoradresse: Storgt. 51-53
Tlf. 75 01 82 00 (01)
Arnljot Arntsen
Adm. leder
Sekretariatet
Adm.leder Arnljot Arntsen
Merkantil Charlotte Olsen
Fax 75 01 82 09
Org.nr. 974 789 353
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Web: www.sh-region.no
Mob. 971 62 300
Sør-Helgeland Regionråd
05. – 06. september 2016
Vega Havhotell, Vega
Program
Mandag 5. september
Vi tar ferge fra Horn kl. 13.40
Kl. 15.00
Behandling av saker
Kl. 19.00
Middag
Tirsdag 6. september
Kl.09.00
Behandling av saker
Kl. 13.00
Lunsj og avslutning
Retur fergeavgang kl. 14.40
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Regionråd
MØTESTED/-DATO
Vega, 5.-6. september
2016
SAK NR
46/2016
Godkjenning av innkalling og saksliste
Forslag til vedtak
Innkalling og saksliste godkjennes.
SAKSBEHANDLER
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Regionråd
MØTESTED/-DATO
Vega, 5.-6. september
2016
SAK NR
SAKSBEHANDLER
47/2016
Kalvvatnan vindkraftverk
Vedtak
Sør-Helgeland Regionråd er det viktigste organet for samarbeid mellom kommunene i
regionen. Rådet består av ordførerne fra Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. Vi er
kjent med at Kalvvatnan vindkraftverk ligger til sluttbehandling hos OED og at reindriften er
negative til prosjektet. Vi vil påpeke at stort sett alle andre berørte parter som har tilhold i
regionen er positive til prosjektet:
 Nordland fylkeskommune: (Høringsuttalelse sak 040/12) Fylkestinget i Nordland
anbefaler at det gis konsesjon for Kalvvatnan vindkraftverk. Dersom det gis konsesjon
anbefaler fylkestinget på det sterkeste at man benytter den alternative atkomsten fra
vest.
 Sør-Helgeland regionråd (enstemmig vedtak i 2012) I Bindal kommune er det
planlagt et vindkraftprosjekt som vil gi store regionale ringvirkninger. Sør-Helgeland
Regionråd er kjent med konsesjonssøknaden og håper at prosjektet blir realisert med
«vei fra vest». Grunnet den negative utvikling Bindal kommune er inne i ber vi om at
prosjektet blir gitt konsesjon på et så tidlig tidspunkt at prosjektet får tilgang til
eksisterende ledig nettkapasitet.
 Bindal kommune: Et enstemmig kommunestyrevedtak i utv. sak 13/12 av 25.01.12 i
høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for bygging og drift av
Kalvvatnan vindkraftverk.
Ref vedtak:
1. Bindal kommunestyre mener at foreliggende konsesjonssøknad med
konsekvensutredning gir et godt grunnlag for vurdering av de virkninger etablering og
drift av Kalvvatnan vindkraftverk vil medføre, samt tilstrekkelig grunnlag for at å ta
stilling til om konsesjon skal gis.
2. Bindal kommune anbefaler derfor at Fred. Olsen Renewables AS gis konsesjon for
etablering og drift av Kalvvatnan vindkraftverk, jf. søknad av oktober 2011. Bindal
kommunestyre mener at etablering av Kalvvatnan vindkraftverk kan bidra til å nå de
nasjonale målene om etablering av fornybar energikilder. Etableringen vil videre gi
betydelige positive virkninger for samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Etablering og drift av kraftverket vil kunne gi negative virkninger, særlig for
reindriften, samiske kulturminner og fugl. Det bør arbeides for å finne avbøtende tiltak,
som demper de negative virkningene.
3. Bindal kommunestyre anbefaler at vindkraftverket etableres med adkomstvei fra
vest. Dette er i tråd med tiltakshavers anbefaling. Denne veien vil medføre fordeler for
tiltakshaver både i anleggsfase og driftsfase. Videre vil veien kunne utløse ytterligere
næringsetableringer i Bindal kommune, som kan bidra til betydelig vekst og
verdiskaping i Bindal kommune og i regionen for øvrig.
4. Bindal kommune har en negativ befolkningsutvikling grunnet manglende
arbeidsplasser. Vi ber derfor om at vindkraftverket prioroteres i forhold til dagens
ledige nettkapasitet, slik at prosjektet lar seg realisere snarest, uten å måtte vente på
oppgradering i det sentrale høyspentnettet.
 Åbjørakraft/Helgelands Kraft: Helgelands Kraft drifter kraftverket i Kolsvik ved
hjelp av skyssbåt mellom Lande kai og Kolsvikbogen. Båten er hjemmehørende på
Terråk. Frakt av tyngre utstyr fraktes med båt/ferge etter behov.
En ny veiforbindelse fra Kolsvik kraftverk og opp på fjellet til reguleringsanlegget
med kobling mot eksisterende vei, vil gjøre det enklere for vårt driftspersonell. I og
med at kraftverket til daglig er bemannet, vil vi ha forholdsvis rask adkomst til
regulerings-anlegget. Dersom veien stenges med bom ønsker Åbjørakraft tilgang til
nøkkel med adgang til bruk for drift og vedlikehold av våre anlegg i området. Ny
adkomst med vei til kraftverket vil også kunne gjøre det enklere med større og tyngre
komponenter da vi slipper omlasting over kai.
Åbjørakraft stiller seg derfor positiv til planene om ny vei til området for
vindkraftverket. Kalvvatnan vindkraftverk bør utformes slik at Åbjørakraft har
mulighet for å koble seg på nettet for å få strømforsyning til våre anlegg rundt
dammen ved Øvre Kalvvatn. Dette vil gi en miljøgevinst og bedre driften av anlegget
siden man kan gå bort fra dieselaggregat. Åbjørakraft har flere overføringer som er
mulig å utnytte til energiproduksjon, ved en eventuell konsesjon for Kalvvatnan
kraftverk vil vi gå i dialog med Fred. Olsen Renewables om mulighet for tilkobling til
vindkraftverket.
 Terråk Jeger- og Fiskeforening: (Medlemsorganisasjon med ca 200 medlemmer).
På vegne av våre medlemmer ser TJFF ingen konflikter som berører de aktivitetene vi
bedriver på de leiearealene vi disponerer. TJFF er i tillegg positive til denne
utbyggingen, da dette er med på å styrke grunneierens og kommunens muligheter for
næringsutvikling og bolyst.
 NHO Nordland: Parken vil ikke være synlig fra kysten og høydebeliggenheten (700900 meter) gjør at man ikke får konflikt med arter som havørn og hubro. Det er i de
senere år brukt store ressurser på å bygge opp merkevaren ”verdens vakreste kyst” i
vår region. NHO Nordland mener at Kalvvatn kan være et godt alternativ til mer
kystnære prosjekter. Kalvvatn vindmøllekraftverk kan bli et viktig supplement for
energiproduksjon til ny elektrolysehall i Mosjøen, spesielt i sammenheng med en
stopp i videre utbygging av Vefsna og vi håper at prosjektet kan realiseres innen få år.
 Bindal Initiativ (lokalt næringsselskap): Bindal Initiativ anser ut fra rapportene at
konfliktnivået er generelt lavt med prosjektet. Vi oppfatter holdningen til prosjektet
blant interessegrupper og folk flest som entydig positive. På bakgrunn av begrenset
nettkapasitet og akseptabelt konfliktnivå på den ene siden, holdt opp mot alle
ringvirkningene på den andre, mener Bindal Initiativ at netto gevinst med prosjektet er
så stor, at Kalvvatn vindkraftverk med vei inn fra vest, bør prioriteres først for
gjennomføring. Bindal og regionen har et sterkt behov for denne aktiviteten.
 Grunneierne: Begge berørte grunneiere er positive til prosjektet.
 Bindal gruver: Bindal Gruver AS är av flera orsaker mycket positivt inställda till
projektet. Att det som en möjlig del av projektet övervägs en fast vägförbindels till
vindkraftverket som också ger en fast vägförbindelse till våra guldfyndigheter är
positivt. En fast vägförbindelse ger också en betydligt ökad tillgänglighet till områden
som kan vara aktuella för prospektering efter guld. En ökad industriell aktivitet i
området ökar också möjlighet att kunna attrahera kompetenta medarbetare.
 Regionalmøte for alle fem senterpartilagene på Sør-Helgeland: Det er full enighet
om utbygging av vindkraftanlegg i Bindal (Kalvvatnan vindkraftverk). Dette er det
minst konfliktfylte planlagte vindkraftverk i Nordland, noe som også
Naturvernforbundet i Nordland måtte innrømme på folkemøte i Bindal desember 2011.
Vi mener denne etableringen i Bindal vil bidra til å nå målene på nasjonalt nivå om
fornybare energikilder. Dette vil gi positive ringvirkninger for hele regionen, og
Bindal spesielt, som har mistet over 100 arbeidsplasser innenfor industri de siste 10
årene. Aktuelle område har allerede omfattende vannkraftutbygging slik at totalt sett
er det ikke nye områder som vil bli berørt. Videre er plasseringen klimamessig og
kostnadsmessig gunstig i forhold til eksisterende 300 kV nett som går parallelt.
Utbyggingen er også i trå med Regjeringens Nordområdesatsning.
 Bindal Arbeiderparti: Bindal Arbeiderparti vil sterkt tilrå at vestvendt vegløsning
blir valgt. Det må være mulig å forene reindriftens og resten av samfunnets interesser
på en slik måte at dette lar seg gjøre. Bindal er et meget næringssvakt område som vil
ha stor interesse av denne etableringen. I tillegg er det svært interessant med de nye
mulighetene for næringsutvikling som følger av en vei fra vest. Reindriftens utøvere
blir berørt av en slik utbygging. Dette håper vi kan bli kompensert på en slik måte at
utbyggingen kan bli gjennomført med vei fra vest.
 Bindal Kraftlag: Bindal kraftlag SA anbefaler at Fred Olsen Renewables AS gis
konsesjon for å bygge og drive Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune. Bindal
kraftlag mener at tiltaket er et av de bedre med tanke på å nå nasjonale mål for
fornybar energiproduksjon, samt for å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Med
tanke på de samfunnsmessige konsekvensene som tiltaket har for vertskommunen,
støtter Bindal kraftlag tiltakshaver's anbefaling om vei fra vest.
 Andre positive høringsuttalelser:
o
o
o
o
o
o
o
Bindal skogeierlag
Trenor Dører AS
Sinkaberg-Hanssen AS
Åbygda bondelag
Færingen gjestegård AS
Brønnøy kalk AS
Bernt`s Maskinservice AS
Sør-Helgeland Regionråd er kjent med Vind-Rein-studiet som viser at konflikten for
reindriften er lavere enn det man antok da NVE ga konsesjonen. Vi mener konflikten også for
reindriften er på et akseptabelt nivå og at det er mulig å gjennomføre kompenserende tiltak.
Regionrådet har forstått at den største konflikten for reindriften er økt menneskelig ferdsel. Vi
er videre kjent med at Plahtes Eiendommer har tilbudt seg å skrinlegge etablering av fire nye
utleiehytter i området som kompenserende tiltak. Med dette vil et vindkraftverk sannsynligvis
gi en lavere konfliktgrad for menneskelig ferdsel enn nullalternativet. Dette var ikke medtatt i
NVE sin konsesjonsbehandling og medfører også at konfliktene med prosjektet er lavere enn
det NVE la til grunn da de fattet sitt positive vedtak.
Sør-Helgeland Regionråd mener NVE fattet sitt vedtak på et solid faglig grunnlag og ber
OED om en snarlig positiv behandling av Kalvvatnan vindkraftverk.
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Regionråd
MØTESTED/-DATO
Vega, 5.-6. september
2016
SAK NR
SAKSBEHANDLER
48/2016
Idefase Helgelandssykehuset 2025 – deltakere i arbeidsgrupper
Helgelandssykehuset inviterer aktuelle kommuner og berørte parter til å delta i planprosess og
konsekvensutredning basert på plan og bygningsloven.
Helgelandssykehuset ønsker at regionrådet oppnevner personer til referansegruppe.
 Referansegruppe fylkeskommune og kommune.
o To kommunerepresentanter fra Helgeland Regionråd
o To kommunerepresentanter fra Sør-Helgeland Regionråd
o To kommunerepresentanter fra Indre Helgeland Regionråd
o Fylkeskommunen
o Statens vegvesen
For referansegruppe fylkeskommune ber Helgelandssykehuset om at regionrådene velger en
representant fra kommunene Brønnøy, Vefsn, Alstahaug og Rana. I tillegg ønsker
Helgelandssykehuset at alle regionrådene velger en representant fra en kommune som ligger i
omlandet til regionsentrene.
I referansegruppen er det ønskelig med representant fra administrasjon, som rådmenn og
lignende.
De øvrige kommunene og berørte parter vil bli invitert til felles workshop i forbindelse med
utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning for regionale tema. Det er viktig at alle
berørte parter og kommune blir hørt i planprosessen.
Forslag til vedtak
Sør-Helgeland Regionråd oppnevner ………………. til referansegruppe ”Idefase
Helgelandssykehuset 2025”.
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Regionråd
MØTESTED/-DATO
Vega, 5.-6. september
2016
SAK NR
SAKSBEHANDLER
49/2016
Høring- Regional Transportplan 2018-2029
Vedtak
Sør-Helgeland Regionråd støtter de hovedmål, delmål og strategier som fremgår av kapittel
10 i planen.
Sør-Helgeland Regionråd er spesielt godt fornøyd med at fylkeskommunen tar initiativ til
utarbeiding av handlingsprogram/-planer for områdene:
 Næringstransporter
 Fylkesveier og fylkesveifergesamband
 Sykling og gåing
Det er viktig at handlingsprogrammet for Sykling og gåing tar inn:
 Generelt større bevilgninger til utbygging av gang- og sykkelveier over hele fylket inkl.
hovedveiene. Det siste med utgangspunkt i et økende antall turister på sykkel.
 Utarbeide nye retningslinjer for bygging av gang og sykkelveier, basert på at det vil være
mulig å bygge sykkelveier til en overkommelig pris.
 Egnede venterom/oppbevaring/sykkelskur på hurtigbåtkaier og fergeleier.
Sør-Helgeland Regionråd ønsker følgende tatt inn i planens hovedmål og delmål:
Hovedmål I
Under punkt Redusere forfall står det:



 Redusere etterslepet på fylkesveiene i Nordland
 Sentrale deler av fylkesveinettet bør ha en tilsvarende standard som riksveinettet
 Modernisere fergeflåten ved at gammelt materiell skiftes ut og gjennom krav om oppgradering av
eldre materiell
Tilføyelse til siste kulepunkt:
med bl.a. forbud om å legge salong under dekk.
Hovedmål 2
Under punkt Markedsorientering med sikte på å øke bruken av kollektivtilbudene står det:












Gjøre det lettere å kjøpe/bestille billett
Gjøre reiseinformasjon bedre og lettere tilgjengelig
Videreutvikle bybusstilbudet i Bodø, Mo i Rana og Narvik
Videreutvikle og effektivisere regionruter.
Effektivisere kollektivtrafikken i distriktene i lys av bosetning, skole og regionstruktur.
Aktiv produktutvikling og markedsføring
Tilføyelse nytt kulepunkt:
 Gjøre det mulig å benytte samme rabattkort på samtlige ferger og hurtigbåter i fylke.
 Benytte tilbringertjeneste i større grad på bussruter med lite tilreisende.
Hovedmål 3
Under punkt Økt bruk av sjøveien står det:




 Arbeide for at staten overtar ansvaret med å sikre og vedlikeholde godt merkede hurtigbåtleder og
sikre farleder for den alminnelige skipsfart.
 Sikre et fortsatt tjenlig godsrutetilbud langs kysten
 Tilstrekkelig utdyping og forstørring av flere av fiskerihavnene i Nordland
 Legge til rette for cruisetrafikken med tilrettelegging av terminaler for passasjerer og tilpasse havner
Tilføyelse nytt kulepunkt:
 Merking av nye farleder.
Under punkt Styrket flytilbud står det:

 Det fremtidige flyfrakttilbudet for sjømatprodukter bør vurderes med utgangspunkt i mulighet for
transport fra Nordland
Dette kulepunktet endres til:
 Det fremtidige flyfrakttilbudet for sjømatprodukter må etableres med utgangspunkt i transport fra
Nordland
Hovedmål 4
Under punkt Oppnå reduksjon i reisetiden mellom regionsentre og omlandet.
Tilføyelse nytt kulepunkt:
 Samfunnsmessige analyser der dette er nødvendig
 Vektlegge mulighet for pendlerruter i større grad for distriktene.
Det er viktig å presisere at dette ikke dreier seg om samfunnsøkonomisk analyse.
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Regionråd
MØTESTED/-DATO
Vega, 5.-6. september
2016
Boligpolitiske løsninger
Orientering v/ Adelheid Kristiansen, Husbanken.
SAK NR
50/2016
SAKSBEHANDLER
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Regionråd
MØTESTED/-DATO
Vega, 5.-6. september
2016
SAK NR
SAKSBEHANDLER
51/2016
Orientering/diskusjonssaker
-
-
Nærpolitireformen- se vedlegg
Trollfjell Geopark
Kystplan Helgeland
Kommunereform (spørsmål om videre utredninger på vertskommunemodeller på
kommunale tjenester, ref. rådmennenes utredning om fordeling av arbeidsoppgaver
under arbeidet om kommuneblokk)- se vedlegg
Sammenslåing av Sør- og Helgeland Regionråd- se vedlegg
7 Nærmere om felles satsings- og utviklingsområder
I lys av foreløpige prosesser mellom kommunene ønsker rådmennene å utpeke følgende
aktuelle satsingsområder i det videre arbeid:
7.1 Nytt næringspolitisk og næringsfaglig utviklingsapparat, herunder økt satsing på
reiseliv og generell tilrettelegging for næringsutvikling i alle kommunene. Rådmennene
mener kommunene bør ha hovedansvaret for offentlig tilrettelegging for næringsutvikling.
Det er behov for effektivisering av regional- og distriktspolitiske virkemidler med vekt på
desentralisering, lokal forankring av virkemidler og bedre samordning av den offentlige
næringspolitikken innenfor felles bo- og arbeidsmarkedsregioner og permanente
kommuneblokker. Næringspolitikken bør være forankret en fast utviklingskompetanse og
en felles regional utviklingsplan underlagt politisk styring.
7.2 Distriktsmedisinsk senter for samordning av kommunehelsetjenester og statlige
spesialisthelsetjenester, inkl. en forsterket satsting på forebyggende folkehelse. Dette
satstingsområdet vil være kommunenes viktigste svar på helsepolitiske og helsefaglige
utfordringer i regionen. På kort sikt står kommunene overfor en to-delt utfordring, dels
samordning av kommunenes kompetanse og lovpålagte tjenester innenfor
kommunehelsetjenesten, dels sikre at innbyggerne får et likeverdig tilbud av statlige
spesialisthelsetjenester i regionen. På lang sikt står kommunene overfor store utfordringer
når det gjelder forebyggende folkehelsearbeid, som vil kreve oppbygging av en felles
fagkompetanse og felles folkehelsepolitikk i regionen. Rådmennene anser et forsterket
lokalmedisinsk senter som et avgjørende virkemiddel for å lykkes med en likeverdig og
langsiktig forebyggende helsetjeneste overfor innbyggerne på Sør-Helgeland. Bindal
kommune, som på dette området er involvert i samarbeid sørover mot Namdalen, kan velge
en annen helsefaglig tilknytning enn de øvrige fire kommunene.
7.3 Ny modell for NAV med større ansvar til kommunene og ny organisasjonsmodell,
eventuelt forvaltningsforsøk i samarbeid med NAV Nordland. Nasjonale og regionale
signaler peker klart i retning av det vil bli etablert færre og større lokale NAV kontorer med
utvidet ansvar og frihet sammenlignet med dagens kontorer. Med etablering av regional
modell for NAV på Sør-Helgeland ønsker kommunen er å være i forkant av denne
utviklingen. En helhetlig regional løsning innebærer at de kommunale oppgavene i NAV
for flere kommuner etableres som en felles tjeneste under felles faglig- og administrativ
leder. Det vil legge til rette for kompetanseheving og styrking av kapasitet og ressurser,
samtidig som desentraliserte og brukernære tjenester kan ivaretas i hver enkelt kommune.
Løsningen vil innebære at kommunene får en likartet struktur som statsetaten, noe som vil
kunne legge til rette for regional samhandling og jevnbyrdighet i partnerskapet om NAV.
Som del av etableringen av en felles tjeneste kan kommunene på Sør-Helgeland søke om
pilotstatus for å prøve ut en ordning med større kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak
og få friere tilgang på statlige økonomiske virkemidler for å føre innbyggerne ut i jobb. Et
slikt forsøk vil etter rådmennenes oppfatning bidra til å styrke og integrere Sør-Helgeland
som en felles bo-, service- og arbeidsmarkedsregion.
7.4 Felles landbrukskontor med desentralisert organisering. Landbruket er i dag av stor
betydning for sysselsetting og verdiskapning på Sør-Helgeland. Rådmennene ser behov for
en kraftsamling i svært sårbare fagmiljøer for å stimulere til en positiv utvikling i landbruket
og samtidig sikre en effektiv og kompetent landbruksforvaltning. Utfordringene i regionen
tilsier at kommunene bør gå sammen om å utvikle en framtidsrettet landbrukspolitikk og en
samordnet plan som kan bidra til styrket verdiskapning og optimisme i landbruksnæringen.
7.5 Felles fagadministrasjon og utviklingsressurs for oppvekstsektoren, evt. i form av et
pedagogisk utviklingskontor for Sør-Helgeland. Rådmennene mener det er behov for å
utvikle en samlet strategi for å sikre at alle kommunene og alle skolene i regionen har tilgang
til nødvendig pedagogisk utviklingskompetanse og støtteressurser. Rådmennene ser det
som aktuelt å samordne kommunenes kvalitetssystemer og fagadministrasjoner på det
skolefaglige området, inkludert PPT og kompetanseutviklingstiltak (RKK). En evt.
omorganisering bør koples til en felles skolefaglig plattform med offensive mål for læring
og utvikling i grunnskolen.
7.6 Utvidet samarbeid om økonomi og IKT, herunder administrative støttefunksjoner
som lønn, regnskap, skatt og fakturering. Rådmennene ser behov for å lage en felles
utviklingsplan for IKT-standard i den enkelte kommune og IKT-baserte tjenester i regionen.
Felles oppdaterte IKT-systemer er etter rådmennenes oppfatning en avgjørende forutsetning
for nødvendig faglig og politisk samhandling i regionen. Moderne IKT-systemer vil også
spille en avgjørende rolle for kommunenes forvaltning og tjenesteyting overfor
innbyggerne, inkludert nye kanaler for demokratisk deltakelse. Etter rådmennenes
oppfatning ligger det også godt til rette for utvidet og mer formalisert samarbeid om lønn,
regnskap, skatt og fakturering, forutsatt at hensynet til fordeling og god lokal oppfølging
blir ivaretatt.
7.7 Samordning av plankompetanse og planprosesser i regionen. Et utvidet og mer
forpliktende interkommunalt samarbeid, med flere sektorbaserte planer og felles strategier
i regionen, vil stille krav til samordning av plankompetanse og kommuneplanprosessene i
regionen. Rådmennene ser behov for å komme tilbake til behovet for planfaglig og
planpolitisk samordning i regionen lys av hva som blir resultatet av de pågående
samordningsprosesser.
Rådmennene finner grunn til å presisere at alt arbeid som så langt er gjennomført er av foreløpig
karakter. Initiativ til konkrete omstillinger og enkeltprosjekter må komme etter samråd og
avklaring også med det politiske miljø og det vil bli utarbeidet egne saksframlegg på prioriterte
områder. Drøfting med tillitsvalgte og representanter fra fagorganisasjonene må også
gjennomføres for å sikre gode prosesser og formell og reell medbestemmelse.
I den videre prosess kan det finnes andre samarbeidsområder som også bør gis prioritet.