Les mer - Sør-Helgeland regionråd
Ordfører « « « « Johnny Hanssen André Møller Andrine Solli Oppegaard Britt Helstad Kari Anne Bøkestad Andreassen Rådmann « « « « Pål Trælvik Brit Skjevling Erlend Eriksen Knut Toresen John Arne Andersen Fylkespolitikerne fra Sør-Helgeland Avisene Innkalling til møte i Sør-Helgeland Regionråd 5. – 6. september 2016 Vega Havhotell, Vega SAKSLISTE Mandag 5. september Referatsaker 1. E-post fra Skattedirektoratet- ny kontorstruktur i Skatteetaten 2. E-post fra AMK/Luftambulanse Helgelandssykehuset- brev til helseminister Bent Høie vedr bekymring rundt valg av helikoptertype i nytt anbud 3. E-post fra Sentrum Næringshage- informasjonsmøter Sør-Helgeland 4. E-post fra NRK Medietjenester- status for overgangen fra FM til DAB 5. Kopi av e-post til Janne Sjelmo Nordås- slukking av FM-nettet Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 Org.nr. 974 789 353 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Web: www.sh-region.no Mob. 971 62 300 Saker Sak 46/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 47/2016 Kalvvatnan vindkraftverk Sak 48/2016 Idéfase Helgelandssykehuset 2025. Planprosess og konsekvensutredning - Arbeidsgruppe - Referansegruppe Sak 49/2016 Høring- Regional Transportplan 2018-2029- Strategisk del Tirsdag 6. september Sak 50/2016 Boligpolitiske løsninger, Husbanken v/ Adelheid Kristiansen Sak 51/2016 Orientering/diskusjonssaker - Nærpolitireformen - Trollfjell Geopark - Kystplan Helgeland - Kommunereform (spørsmål om videre utredninger på vertskommunemodeller på kommunale tjenester, ref. rådmennenes utredning om fordeling av arbeidsoppgaver under arbeidet om kommuneblokk) - Sammenslåing av Sør- og Helgeland Regionråd Sak 52/2016 Eventuelt André Møller Leder Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Arnljot Arntsen Adm. leder Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 Org.nr. 974 789 353 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Web: www.sh-region.no Mob. 971 62 300 Sør-Helgeland Regionråd 05. – 06. september 2016 Vega Havhotell, Vega Program Mandag 5. september Vi tar ferge fra Horn kl. 13.40 Kl. 15.00 Behandling av saker Kl. 19.00 Middag Tirsdag 6. september Kl.09.00 Behandling av saker Kl. 13.00 Lunsj og avslutning Retur fergeavgang kl. 14.40 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vega, 5.-6. september 2016 SAK NR 46/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vega, 5.-6. september 2016 SAK NR SAKSBEHANDLER 47/2016 Kalvvatnan vindkraftverk Vedtak Sør-Helgeland Regionråd er det viktigste organet for samarbeid mellom kommunene i regionen. Rådet består av ordførerne fra Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. Vi er kjent med at Kalvvatnan vindkraftverk ligger til sluttbehandling hos OED og at reindriften er negative til prosjektet. Vi vil påpeke at stort sett alle andre berørte parter som har tilhold i regionen er positive til prosjektet: Nordland fylkeskommune: (Høringsuttalelse sak 040/12) Fylkestinget i Nordland anbefaler at det gis konsesjon for Kalvvatnan vindkraftverk. Dersom det gis konsesjon anbefaler fylkestinget på det sterkeste at man benytter den alternative atkomsten fra vest. Sør-Helgeland regionråd (enstemmig vedtak i 2012) I Bindal kommune er det planlagt et vindkraftprosjekt som vil gi store regionale ringvirkninger. Sør-Helgeland Regionråd er kjent med konsesjonssøknaden og håper at prosjektet blir realisert med «vei fra vest». Grunnet den negative utvikling Bindal kommune er inne i ber vi om at prosjektet blir gitt konsesjon på et så tidlig tidspunkt at prosjektet får tilgang til eksisterende ledig nettkapasitet. Bindal kommune: Et enstemmig kommunestyrevedtak i utv. sak 13/12 av 25.01.12 i høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for bygging og drift av Kalvvatnan vindkraftverk. Ref vedtak: 1. Bindal kommunestyre mener at foreliggende konsesjonssøknad med konsekvensutredning gir et godt grunnlag for vurdering av de virkninger etablering og drift av Kalvvatnan vindkraftverk vil medføre, samt tilstrekkelig grunnlag for at å ta stilling til om konsesjon skal gis. 2. Bindal kommune anbefaler derfor at Fred. Olsen Renewables AS gis konsesjon for etablering og drift av Kalvvatnan vindkraftverk, jf. søknad av oktober 2011. Bindal kommunestyre mener at etablering av Kalvvatnan vindkraftverk kan bidra til å nå de nasjonale målene om etablering av fornybar energikilder. Etableringen vil videre gi betydelige positive virkninger for samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Etablering og drift av kraftverket vil kunne gi negative virkninger, særlig for reindriften, samiske kulturminner og fugl. Det bør arbeides for å finne avbøtende tiltak, som demper de negative virkningene. 3. Bindal kommunestyre anbefaler at vindkraftverket etableres med adkomstvei fra vest. Dette er i tråd med tiltakshavers anbefaling. Denne veien vil medføre fordeler for tiltakshaver både i anleggsfase og driftsfase. Videre vil veien kunne utløse ytterligere næringsetableringer i Bindal kommune, som kan bidra til betydelig vekst og verdiskaping i Bindal kommune og i regionen for øvrig. 4. Bindal kommune har en negativ befolkningsutvikling grunnet manglende arbeidsplasser. Vi ber derfor om at vindkraftverket prioroteres i forhold til dagens ledige nettkapasitet, slik at prosjektet lar seg realisere snarest, uten å måtte vente på oppgradering i det sentrale høyspentnettet. Åbjørakraft/Helgelands Kraft: Helgelands Kraft drifter kraftverket i Kolsvik ved hjelp av skyssbåt mellom Lande kai og Kolsvikbogen. Båten er hjemmehørende på Terråk. Frakt av tyngre utstyr fraktes med båt/ferge etter behov. En ny veiforbindelse fra Kolsvik kraftverk og opp på fjellet til reguleringsanlegget med kobling mot eksisterende vei, vil gjøre det enklere for vårt driftspersonell. I og med at kraftverket til daglig er bemannet, vil vi ha forholdsvis rask adkomst til regulerings-anlegget. Dersom veien stenges med bom ønsker Åbjørakraft tilgang til nøkkel med adgang til bruk for drift og vedlikehold av våre anlegg i området. Ny adkomst med vei til kraftverket vil også kunne gjøre det enklere med større og tyngre komponenter da vi slipper omlasting over kai. Åbjørakraft stiller seg derfor positiv til planene om ny vei til området for vindkraftverket. Kalvvatnan vindkraftverk bør utformes slik at Åbjørakraft har mulighet for å koble seg på nettet for å få strømforsyning til våre anlegg rundt dammen ved Øvre Kalvvatn. Dette vil gi en miljøgevinst og bedre driften av anlegget siden man kan gå bort fra dieselaggregat. Åbjørakraft har flere overføringer som er mulig å utnytte til energiproduksjon, ved en eventuell konsesjon for Kalvvatnan kraftverk vil vi gå i dialog med Fred. Olsen Renewables om mulighet for tilkobling til vindkraftverket. Terråk Jeger- og Fiskeforening: (Medlemsorganisasjon med ca 200 medlemmer). På vegne av våre medlemmer ser TJFF ingen konflikter som berører de aktivitetene vi bedriver på de leiearealene vi disponerer. TJFF er i tillegg positive til denne utbyggingen, da dette er med på å styrke grunneierens og kommunens muligheter for næringsutvikling og bolyst. NHO Nordland: Parken vil ikke være synlig fra kysten og høydebeliggenheten (700900 meter) gjør at man ikke får konflikt med arter som havørn og hubro. Det er i de senere år brukt store ressurser på å bygge opp merkevaren ”verdens vakreste kyst” i vår region. NHO Nordland mener at Kalvvatn kan være et godt alternativ til mer kystnære prosjekter. Kalvvatn vindmøllekraftverk kan bli et viktig supplement for energiproduksjon til ny elektrolysehall i Mosjøen, spesielt i sammenheng med en stopp i videre utbygging av Vefsna og vi håper at prosjektet kan realiseres innen få år. Bindal Initiativ (lokalt næringsselskap): Bindal Initiativ anser ut fra rapportene at konfliktnivået er generelt lavt med prosjektet. Vi oppfatter holdningen til prosjektet blant interessegrupper og folk flest som entydig positive. På bakgrunn av begrenset nettkapasitet og akseptabelt konfliktnivå på den ene siden, holdt opp mot alle ringvirkningene på den andre, mener Bindal Initiativ at netto gevinst med prosjektet er så stor, at Kalvvatn vindkraftverk med vei inn fra vest, bør prioriteres først for gjennomføring. Bindal og regionen har et sterkt behov for denne aktiviteten. Grunneierne: Begge berørte grunneiere er positive til prosjektet. Bindal gruver: Bindal Gruver AS är av flera orsaker mycket positivt inställda till projektet. Att det som en möjlig del av projektet övervägs en fast vägförbindels till vindkraftverket som också ger en fast vägförbindelse till våra guldfyndigheter är positivt. En fast vägförbindelse ger också en betydligt ökad tillgänglighet till områden som kan vara aktuella för prospektering efter guld. En ökad industriell aktivitet i området ökar också möjlighet att kunna attrahera kompetenta medarbetare. Regionalmøte for alle fem senterpartilagene på Sør-Helgeland: Det er full enighet om utbygging av vindkraftanlegg i Bindal (Kalvvatnan vindkraftverk). Dette er det minst konfliktfylte planlagte vindkraftverk i Nordland, noe som også Naturvernforbundet i Nordland måtte innrømme på folkemøte i Bindal desember 2011. Vi mener denne etableringen i Bindal vil bidra til å nå målene på nasjonalt nivå om fornybare energikilder. Dette vil gi positive ringvirkninger for hele regionen, og Bindal spesielt, som har mistet over 100 arbeidsplasser innenfor industri de siste 10 årene. Aktuelle område har allerede omfattende vannkraftutbygging slik at totalt sett er det ikke nye områder som vil bli berørt. Videre er plasseringen klimamessig og kostnadsmessig gunstig i forhold til eksisterende 300 kV nett som går parallelt. Utbyggingen er også i trå med Regjeringens Nordområdesatsning. Bindal Arbeiderparti: Bindal Arbeiderparti vil sterkt tilrå at vestvendt vegløsning blir valgt. Det må være mulig å forene reindriftens og resten av samfunnets interesser på en slik måte at dette lar seg gjøre. Bindal er et meget næringssvakt område som vil ha stor interesse av denne etableringen. I tillegg er det svært interessant med de nye mulighetene for næringsutvikling som følger av en vei fra vest. Reindriftens utøvere blir berørt av en slik utbygging. Dette håper vi kan bli kompensert på en slik måte at utbyggingen kan bli gjennomført med vei fra vest. Bindal Kraftlag: Bindal kraftlag SA anbefaler at Fred Olsen Renewables AS gis konsesjon for å bygge og drive Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune. Bindal kraftlag mener at tiltaket er et av de bedre med tanke på å nå nasjonale mål for fornybar energiproduksjon, samt for å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Med tanke på de samfunnsmessige konsekvensene som tiltaket har for vertskommunen, støtter Bindal kraftlag tiltakshaver's anbefaling om vei fra vest. Andre positive høringsuttalelser: o o o o o o o Bindal skogeierlag Trenor Dører AS Sinkaberg-Hanssen AS Åbygda bondelag Færingen gjestegård AS Brønnøy kalk AS Bernt`s Maskinservice AS Sør-Helgeland Regionråd er kjent med Vind-Rein-studiet som viser at konflikten for reindriften er lavere enn det man antok da NVE ga konsesjonen. Vi mener konflikten også for reindriften er på et akseptabelt nivå og at det er mulig å gjennomføre kompenserende tiltak. Regionrådet har forstått at den største konflikten for reindriften er økt menneskelig ferdsel. Vi er videre kjent med at Plahtes Eiendommer har tilbudt seg å skrinlegge etablering av fire nye utleiehytter i området som kompenserende tiltak. Med dette vil et vindkraftverk sannsynligvis gi en lavere konfliktgrad for menneskelig ferdsel enn nullalternativet. Dette var ikke medtatt i NVE sin konsesjonsbehandling og medfører også at konfliktene med prosjektet er lavere enn det NVE la til grunn da de fattet sitt positive vedtak. Sør-Helgeland Regionråd mener NVE fattet sitt vedtak på et solid faglig grunnlag og ber OED om en snarlig positiv behandling av Kalvvatnan vindkraftverk. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vega, 5.-6. september 2016 SAK NR SAKSBEHANDLER 48/2016 Idefase Helgelandssykehuset 2025 – deltakere i arbeidsgrupper Helgelandssykehuset inviterer aktuelle kommuner og berørte parter til å delta i planprosess og konsekvensutredning basert på plan og bygningsloven. Helgelandssykehuset ønsker at regionrådet oppnevner personer til referansegruppe. Referansegruppe fylkeskommune og kommune. o To kommunerepresentanter fra Helgeland Regionråd o To kommunerepresentanter fra Sør-Helgeland Regionråd o To kommunerepresentanter fra Indre Helgeland Regionråd o Fylkeskommunen o Statens vegvesen For referansegruppe fylkeskommune ber Helgelandssykehuset om at regionrådene velger en representant fra kommunene Brønnøy, Vefsn, Alstahaug og Rana. I tillegg ønsker Helgelandssykehuset at alle regionrådene velger en representant fra en kommune som ligger i omlandet til regionsentrene. I referansegruppen er det ønskelig med representant fra administrasjon, som rådmenn og lignende. De øvrige kommunene og berørte parter vil bli invitert til felles workshop i forbindelse med utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning for regionale tema. Det er viktig at alle berørte parter og kommune blir hørt i planprosessen. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd oppnevner ………………. til referansegruppe ”Idefase Helgelandssykehuset 2025”. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vega, 5.-6. september 2016 SAK NR SAKSBEHANDLER 49/2016 Høring- Regional Transportplan 2018-2029 Vedtak Sør-Helgeland Regionråd støtter de hovedmål, delmål og strategier som fremgår av kapittel 10 i planen. Sør-Helgeland Regionråd er spesielt godt fornøyd med at fylkeskommunen tar initiativ til utarbeiding av handlingsprogram/-planer for områdene: Næringstransporter Fylkesveier og fylkesveifergesamband Sykling og gåing Det er viktig at handlingsprogrammet for Sykling og gåing tar inn: Generelt større bevilgninger til utbygging av gang- og sykkelveier over hele fylket inkl. hovedveiene. Det siste med utgangspunkt i et økende antall turister på sykkel. Utarbeide nye retningslinjer for bygging av gang og sykkelveier, basert på at det vil være mulig å bygge sykkelveier til en overkommelig pris. Egnede venterom/oppbevaring/sykkelskur på hurtigbåtkaier og fergeleier. Sør-Helgeland Regionråd ønsker følgende tatt inn i planens hovedmål og delmål: Hovedmål I Under punkt Redusere forfall står det: Redusere etterslepet på fylkesveiene i Nordland Sentrale deler av fylkesveinettet bør ha en tilsvarende standard som riksveinettet Modernisere fergeflåten ved at gammelt materiell skiftes ut og gjennom krav om oppgradering av eldre materiell Tilføyelse til siste kulepunkt: med bl.a. forbud om å legge salong under dekk. Hovedmål 2 Under punkt Markedsorientering med sikte på å øke bruken av kollektivtilbudene står det: Gjøre det lettere å kjøpe/bestille billett Gjøre reiseinformasjon bedre og lettere tilgjengelig Videreutvikle bybusstilbudet i Bodø, Mo i Rana og Narvik Videreutvikle og effektivisere regionruter. Effektivisere kollektivtrafikken i distriktene i lys av bosetning, skole og regionstruktur. Aktiv produktutvikling og markedsføring Tilføyelse nytt kulepunkt: Gjøre det mulig å benytte samme rabattkort på samtlige ferger og hurtigbåter i fylke. Benytte tilbringertjeneste i større grad på bussruter med lite tilreisende. Hovedmål 3 Under punkt Økt bruk av sjøveien står det: Arbeide for at staten overtar ansvaret med å sikre og vedlikeholde godt merkede hurtigbåtleder og sikre farleder for den alminnelige skipsfart. Sikre et fortsatt tjenlig godsrutetilbud langs kysten Tilstrekkelig utdyping og forstørring av flere av fiskerihavnene i Nordland Legge til rette for cruisetrafikken med tilrettelegging av terminaler for passasjerer og tilpasse havner Tilføyelse nytt kulepunkt: Merking av nye farleder. Under punkt Styrket flytilbud står det: Det fremtidige flyfrakttilbudet for sjømatprodukter bør vurderes med utgangspunkt i mulighet for transport fra Nordland Dette kulepunktet endres til: Det fremtidige flyfrakttilbudet for sjømatprodukter må etableres med utgangspunkt i transport fra Nordland Hovedmål 4 Under punkt Oppnå reduksjon i reisetiden mellom regionsentre og omlandet. Tilføyelse nytt kulepunkt: Samfunnsmessige analyser der dette er nødvendig Vektlegge mulighet for pendlerruter i større grad for distriktene. Det er viktig å presisere at dette ikke dreier seg om samfunnsøkonomisk analyse. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vega, 5.-6. september 2016 Boligpolitiske løsninger Orientering v/ Adelheid Kristiansen, Husbanken. SAK NR 50/2016 SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vega, 5.-6. september 2016 SAK NR SAKSBEHANDLER 51/2016 Orientering/diskusjonssaker - - Nærpolitireformen- se vedlegg Trollfjell Geopark Kystplan Helgeland Kommunereform (spørsmål om videre utredninger på vertskommunemodeller på kommunale tjenester, ref. rådmennenes utredning om fordeling av arbeidsoppgaver under arbeidet om kommuneblokk)- se vedlegg Sammenslåing av Sør- og Helgeland Regionråd- se vedlegg 7 Nærmere om felles satsings- og utviklingsområder I lys av foreløpige prosesser mellom kommunene ønsker rådmennene å utpeke følgende aktuelle satsingsområder i det videre arbeid: 7.1 Nytt næringspolitisk og næringsfaglig utviklingsapparat, herunder økt satsing på reiseliv og generell tilrettelegging for næringsutvikling i alle kommunene. Rådmennene mener kommunene bør ha hovedansvaret for offentlig tilrettelegging for næringsutvikling. Det er behov for effektivisering av regional- og distriktspolitiske virkemidler med vekt på desentralisering, lokal forankring av virkemidler og bedre samordning av den offentlige næringspolitikken innenfor felles bo- og arbeidsmarkedsregioner og permanente kommuneblokker. Næringspolitikken bør være forankret en fast utviklingskompetanse og en felles regional utviklingsplan underlagt politisk styring. 7.2 Distriktsmedisinsk senter for samordning av kommunehelsetjenester og statlige spesialisthelsetjenester, inkl. en forsterket satsting på forebyggende folkehelse. Dette satstingsområdet vil være kommunenes viktigste svar på helsepolitiske og helsefaglige utfordringer i regionen. På kort sikt står kommunene overfor en to-delt utfordring, dels samordning av kommunenes kompetanse og lovpålagte tjenester innenfor kommunehelsetjenesten, dels sikre at innbyggerne får et likeverdig tilbud av statlige spesialisthelsetjenester i regionen. På lang sikt står kommunene overfor store utfordringer når det gjelder forebyggende folkehelsearbeid, som vil kreve oppbygging av en felles fagkompetanse og felles folkehelsepolitikk i regionen. Rådmennene anser et forsterket lokalmedisinsk senter som et avgjørende virkemiddel for å lykkes med en likeverdig og langsiktig forebyggende helsetjeneste overfor innbyggerne på Sør-Helgeland. Bindal kommune, som på dette området er involvert i samarbeid sørover mot Namdalen, kan velge en annen helsefaglig tilknytning enn de øvrige fire kommunene. 7.3 Ny modell for NAV med større ansvar til kommunene og ny organisasjonsmodell, eventuelt forvaltningsforsøk i samarbeid med NAV Nordland. Nasjonale og regionale signaler peker klart i retning av det vil bli etablert færre og større lokale NAV kontorer med utvidet ansvar og frihet sammenlignet med dagens kontorer. Med etablering av regional modell for NAV på Sør-Helgeland ønsker kommunen er å være i forkant av denne utviklingen. En helhetlig regional løsning innebærer at de kommunale oppgavene i NAV for flere kommuner etableres som en felles tjeneste under felles faglig- og administrativ leder. Det vil legge til rette for kompetanseheving og styrking av kapasitet og ressurser, samtidig som desentraliserte og brukernære tjenester kan ivaretas i hver enkelt kommune. Løsningen vil innebære at kommunene får en likartet struktur som statsetaten, noe som vil kunne legge til rette for regional samhandling og jevnbyrdighet i partnerskapet om NAV. Som del av etableringen av en felles tjeneste kan kommunene på Sør-Helgeland søke om pilotstatus for å prøve ut en ordning med større kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak og få friere tilgang på statlige økonomiske virkemidler for å føre innbyggerne ut i jobb. Et slikt forsøk vil etter rådmennenes oppfatning bidra til å styrke og integrere Sør-Helgeland som en felles bo-, service- og arbeidsmarkedsregion. 7.4 Felles landbrukskontor med desentralisert organisering. Landbruket er i dag av stor betydning for sysselsetting og verdiskapning på Sør-Helgeland. Rådmennene ser behov for en kraftsamling i svært sårbare fagmiljøer for å stimulere til en positiv utvikling i landbruket og samtidig sikre en effektiv og kompetent landbruksforvaltning. Utfordringene i regionen tilsier at kommunene bør gå sammen om å utvikle en framtidsrettet landbrukspolitikk og en samordnet plan som kan bidra til styrket verdiskapning og optimisme i landbruksnæringen. 7.5 Felles fagadministrasjon og utviklingsressurs for oppvekstsektoren, evt. i form av et pedagogisk utviklingskontor for Sør-Helgeland. Rådmennene mener det er behov for å utvikle en samlet strategi for å sikre at alle kommunene og alle skolene i regionen har tilgang til nødvendig pedagogisk utviklingskompetanse og støtteressurser. Rådmennene ser det som aktuelt å samordne kommunenes kvalitetssystemer og fagadministrasjoner på det skolefaglige området, inkludert PPT og kompetanseutviklingstiltak (RKK). En evt. omorganisering bør koples til en felles skolefaglig plattform med offensive mål for læring og utvikling i grunnskolen. 7.6 Utvidet samarbeid om økonomi og IKT, herunder administrative støttefunksjoner som lønn, regnskap, skatt og fakturering. Rådmennene ser behov for å lage en felles utviklingsplan for IKT-standard i den enkelte kommune og IKT-baserte tjenester i regionen. Felles oppdaterte IKT-systemer er etter rådmennenes oppfatning en avgjørende forutsetning for nødvendig faglig og politisk samhandling i regionen. Moderne IKT-systemer vil også spille en avgjørende rolle for kommunenes forvaltning og tjenesteyting overfor innbyggerne, inkludert nye kanaler for demokratisk deltakelse. Etter rådmennenes oppfatning ligger det også godt til rette for utvidet og mer formalisert samarbeid om lønn, regnskap, skatt og fakturering, forutsatt at hensynet til fordeling og god lokal oppfølging blir ivaretatt. 7.7 Samordning av plankompetanse og planprosesser i regionen. Et utvidet og mer forpliktende interkommunalt samarbeid, med flere sektorbaserte planer og felles strategier i regionen, vil stille krav til samordning av plankompetanse og kommuneplanprosessene i regionen. Rådmennene ser behov for å komme tilbake til behovet for planfaglig og planpolitisk samordning i regionen lys av hva som blir resultatet av de pågående samordningsprosesser. Rådmennene finner grunn til å presisere at alt arbeid som så langt er gjennomført er av foreløpig karakter. Initiativ til konkrete omstillinger og enkeltprosjekter må komme etter samråd og avklaring også med det politiske miljø og det vil bli utarbeidet egne saksframlegg på prioriterte områder. Drøfting med tillitsvalgte og representanter fra fagorganisasjonene må også gjennomføres for å sikre gode prosesser og formell og reell medbestemmelse. I den videre prosess kan det finnes andre samarbeidsområder som også bør gis prioritet.
© Copyright 2024