Ordfører « « « « André Møller Andrine Solli Oppegaard Britt Helstad Kari Anne Bøkestad Andreassen Torstein Moe Rådmann « « « « Brit Skjevling Øystein Johannessen Knut Toresen John Arne Andersen Pål Trælvik Fylkespolitikerne fra Sør-Helgeland Avisene Forfall: Johnny Hanssen, ordfører i Brønnøy Innkalling til møte i Sør-Helgeland Regionråd 13.-14. mars 2017 Vevelstad rådhus SAKSLISTE Referatsaker 1. De nye flyrutene på Helgeland- brev fra Samferdselsdepartementet 2. Særskatt på vannkraft- samlet saksframstilling, Leirfjord kommune Saker Sak 1/2017 Sak 2/2017 Sak 3/2017 Sak 4/2017 Sak 5/2017 Uttalelse- Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland Godkjenning av innkalling og saksliste Regionalt Næringsfond Høring - Regional Transportplan Etablering av et nytt privat fagskoletilbud, en ny videregående skole og sertifiseringskurs innen havbruk/akvakultur i Brønnøysund Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 Org.nr. 974 789 353 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Web: www.sh-region.no Mob. 971 62 300 Sak 6/2017 Sak 7/2017 Sak 8/2017 Sikre opprettholdelse av Hurtigruten Trollfjell Friluftsråd/Trollfjell Geopark Orienterings-/diskusjonssaker DMS – hvor ligger saken? Samarbeid/sammenslåing av regionrådene på Helgeland Anbud- fergene på Sør-Helgeland Innsatsgruppe for nytt Helgelandssykehus Møte med fylkesrådet 27.04– tema som ønskes tatt opp? Gjennomgang av vedtekter. Videre prosess? Kjøres i egen regi - eller ekstern prosessveileder? Brev angående Utbygging av vannkraft i Bindal Felles satsning innen oppvekstsektoren Uttalelse- Utbedring av Fv17, Sømna Arbeiderparti Helgeland Rehabilitering, Sømna Sak 9/2017 Uttalelse- Landbruksmeldinga Sak 10/2017 Eventuelt André Møller Leder Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Arnljot Arntsen Adm. leder Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 Org.nr. 974 789 353 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Web: www.sh-region.no Mob. 971 62 300 Sør-Helgeland Regionråd 13. – 14. mars 2017 Vevelstad Rådhus, Vevelstad Program Det legges opp til å ta ferga fra Horn kl. 13.10 Mandag 13. mars Kl. 13.45 - 14.30 Kl. 14.30 - 16.30 Kl. 16.30 – 17.00 Kl. 17.00 – 18.30 - Lunsj - Oppstart/behandling av saker - Kaffepause - Behandling av saker Kl. 19.30 - Middag Tirsdag 14. mars Kl. 08.00 – 09.00 Kl. 09.00 – 11.00 Kl. 11.00 – 11.30 Kl. 11.30 – 12.30 Kl. 12.30 – 13.15 - Frokost - Oppstart/behandling av saker - kaffepause - Behandling av saker - Lunsj og avreise Ferge fra Andalsvåg kl. 13.40 Andre Møller(sign) Leder Arnljot Arntsen Daglig leder BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Telefonmøte 1/2017 SAKSBEHANDLER Uttalelse - Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland Sør-Helgeland Regionråd går sterkt imot etablering av et forvaltningsområde for bjørn på Indre Sør- Helgeland, på bakgrunn av den omfattende beitebruken i området. Ynglende bjørn innenfor beiteområder for sau og kalvingsområde til rein er ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig, jf. lov om dyrevelferd, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015. Konfliktnivået med beitenæringene vil ved foreslåtte bjørneområde i Nordland øke til et nivå som ikke er akseptabelt. Dersom det legges en bjørnesone til områder hvor det er omfattende næringsaktivitet basert på utmarksbeite, vil dette være det samme som å planlegge en økning i tap av sau og rein, med de dyrelidelsene dette medfører, noe som igjen vil være i strid med Dyrevelferdsloven. Sør-Helgeland Regionråd stiller seg bak Hattfjelldal kommune sin vurdering om at i Nordland er det ikke mulig å få til en tilfredsstillende areal- differensiering for bjørn. På bakgrunn av dette anmodes Rovviltnemnda om å arbeide for enten en redusering av det nasjonale bestandsmålet med 1 yngling, eller å overføre ynglingen fra Nordland til et annet fylke som har mulighet til å oppfylle bestandsmålet uten å bryte Dyrevelferdsloven. Revidering av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland må utsettes til bestandsmålene er revidert. Når det gjelder evt. utvidelse vestover av forvaltningsområdet for gaupe, har Sør-Helgeland Regionråd ingen spesielle merknader til det. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR 2/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR SAKSBEHANDLER 3/2017 Regionalt Næringsfond - Sør-Helgeland Bakgrunn Kommunenes og regionrådets påvirkning på retningen av næringsutvikling i regionen skjer for det meste gjennom tilrettelegging for næringslivet ved å utarbeide næringsplaner, reguleringsplaner, veiledning og støtte og bruk av midler gjennom næringsfond. Et godt eksempel på dette er hva Vevelstad kommune gjør gjennom et større næringsprosjekt, delvis via egne midler men også med støtte fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen v/landbrukssektoren, da det mest dreier seg om landbruk. Dette er naturlig da Vevelstad er ensidig avhengig av landbruk. Kommunene disponerer følgende midler som er kanalisert gjennom Nordland fylkeskommune. Den enkelt kommune kan ut over dette sette av egne midler til næringsutvikling. Kommunale næringsfond, midler fra fylket: Bindal kommune får bare gründerfond, ikke næringsfond 25 000,- pr år. Sømna får 300 000 i næringsfond og 25 000 i gründerfond pr år. (ikke tatt ut 2016 midlene) Brønnøy får 300 000 i næringsfond og 50 000 i gründerfond pr år. (ikke tatt ut 2016 midlene) Vega får 500 000 i næringsfond og 25 000 i gründerfond pr år. Vevelstad får 500 000 i næringsfond og 25 000 i gründerfond pr år. (ikke tatt ut 2016 midlene) Omstillingsmidler: Bindal får 3 000 000,- i statlige midler og 1 000 000,- i egenandel pr år til Bindal utvikling. Fra 2014 – 2016. Tidligere ble det også gitt årlige bevilgninger til regionalt næringsfond, disse er nå bortfalt. Ellers finnes det en rekke andre virkemidler som kanaliseres gjennom fylkesmannen (spesielt rettet mot landbruket), fylkeskommunen (bl.a. Innovasjon Norge), og direkte fra statlige hold. I sak 68/2016 vedtok Sør-Helgeland Regionråd retning på bruk av restmidler RDA som er gitt til Sør-Helgeland Regionråd – kalt ”regionalt næringsfond”: ”Følgende kriterier legges til grunn: EØS-reglementet legges til grunn (ikke konkurransevridende). - Bruk av midlene skal ha et regionalt perspektiv. Midlene kan ikke brukes til lovpålagte oppgaver. Midlene kan ikke brukes til fysiske investeringer. Det kan max bevilges 50% av godkjente kostnader til det enkelte prosjekt. Midlene kan ikke brukes til prosjekter som allerede er igangsatt. En vil prioritere bruk av midlene der dette kan utløse andre virkemidler. Den enkelte kommunen inviteres til å komme med innspill på bruk av midlene. Frist for innspill settes til 20.01.2017”. I oppdragsbrevet til regionalt næringsfond står det bl.a.: Det kan ikke gis støtte til aksjetegning. EØS-regelverket – Opplysningsplikt Regionale næringsfond er ikke notifisert av ESA som en egen støtteordning. Tildeling fra regionale næringsfond skal skje i henhold til EØS-avtalens regelverk for blant annet bagatellmessig støtte og gruppeunntak. Videre er det påpekt fra fylket: Vedtektene til KMD skal følges, der står det at støtte til drift er mot EØS avtalen. Saksopplysning og vurdering Følgende har gitt innspill på bruk av midler: Vevelstad: Dyrking av macroalger, problemnotat. Brønnøy: Drift av Newton-rom i Brønnøy Sømna, Bindal, Brønnøy: Skogtakst med miljøregistrering Innspillene følger vedlagt. Brønnøy sitt innspill går på drift av Newton-rom. Sitat: Søknad om tilskudd til drift av Newtonrom. Tiltaket er spennende, noe regionen vil kunne ha stor nytte av. Problemstillingen er at det i henhold til EØS-regelverket ikke er anledning til å bruke midlene til drift. Sømna, Bindal, Brønnøy sitt innspill går på Skogtakst med miljøregistrering. I samtale med fylkesmannens landbruksavdeling har en fått opplyst at det er satt av Kr. 20 mill. øremerkede midler til skogeiere, til nevnte tiltak på landsbasis. Her kan det gis fra 0 – 100% finansiering, men normalt gis det mellom 50 – 60% tilskudd av kostnadene til tiltaket. I dette tilfellet gis det 50% tilskudd. Dette er uavhengig av om det gis midler fra kommune eller region. M.a.o. eventuelt tilskudd fra kommune eller region vil ikke løse ut ekstra midler. Da det i dette tilfelle er allerede gitt 50% tilskudd anbefaler en ikke å gå inn på nevnte tiltak. Her har allerede staten satt i verk tiltak for å støtte skogeiere i Norge ved å sette av øremerkede midler til tiltaket på kr. 20 mill. kroner. Hvis en fordeler restbeløpet (2 mill.) på hver skogeier som deltar i prosjektet vil beløpet være overkommelig. Vevelstad sitt innspill går på kunnskapsinnhenting på dyrking av macroalger. Dette er nyskapende og vil kunne ha stor betydning for regionen i fremtiden. Dyrking av alger får større og større oppmerksomhet og betydning nasjonalt og regionalt, men en ser at kunnskap på dette feltet må styrkes betydelig. Undertegnede har bearbeidet notatet fra Vevelstad med forslag på videre fremdrift. DYRKING AV ALGER – ET HAV AV MULIGHETER RESSURSFYLKET NORDLAND Nordland har store naturressurser som gir godt grunnlag for næringsvirksomhet. Dette gir regionen naturgitte fortrinn som kan brukes til produksjon av høykvalitets sjømat. Godt egnede sjøområder for slik produksjon langs vår langstrakte kyst har vært - og er fortsatt – et av næringens viktigste fortrinn, og en sterkt medvirkende årsak til Norges posisjon som en ledende havbruksnasjon i global sammenheng. Tilgang til gode produksjonsområder i sjø, er en viktig forutsetning for å drive havbruk og høsting av havet. Nordland har en lang og svært egnet kyststripe som gir meget gode forutsetninger for nettopp å dyrke havet. Nordland og Helgeland spesielt har derfor mulighet til å bli en global storprodusent av sjømat. I tillegg gir tilstrekkelig plass de beste betingelsene for å drive bærekraftig med tanke på miljøforhold. En synlig effekt av dette er at laksen anses å være vårt friskeste husdyr. Men havbruksnæringen omfatter også produksjonsformer hvor en har store muligheter for dyrking av alger. For å ivareta en fremtidig vekst innen dyrking av alger er det behov for ytterligere areal i sjø, areal som ikke er egnet for lakseoppdrett. En rekke interesser utøver sin virksomhet i kystsonen, og dette påvirker mulighetene for aktiviteter både på land og i sjø. Den økende aktiviteten betyr at til tross for en utstrakt kystlinje, er det i dag en knapphet på tilgjengelige sjøområder for havbruksnæringen enkelte steder. Imidlertid ser vi en tiltakende tendens til at næringen ikke lengre er like velkommen i enkelte kommuner som tidligere, noe som for eksempel kan gi seg utslag i den kommunale planleggingen. Det som er helt klart er at de som ikke ønsker å legger til rette for å utnytte havet som ressurs kan heller ikke forvente å få noe igjen for de fremtidige aktivitetene havet gir. OPPFØLGING AV KYSTPLAN HELGELAND Gjennom Kystplan Helgeland har de fleste kommunene på Helgeland lagt til rette for økt aktivitet i sine sjøområder. Ett sentralt element i en kommunes arealpolicy i forhold til akvakultur vil dreie seg om hvilke deler av en kommunes sjøareal som legges ut til akvakultur, og hvor store disse arealene skal være. Med andre ord kan en kommunes arealpolitiske ”havbruksvennlighet” i noen grad vurderes ut fra om det er de beste havbruksarealene som legges ut til akvakultur, og hvor store deler av det havbruksaktuelle arealet som faktisk legges ut til akvakultur. I dag forbinder de fleste betegnelsen ”akvakultur – A – i arealplansammenheng” med oppdrett av laks og ørret. Dette er i og for seg ikke så misvisende da det er oppdrett av laks og ørret som er kommersielt lønnsomt. Det som nå vil komme, uvisst å tidfeste, inn i arealdisponeringene i kommunene er dyrking av havet,”algeproduksjon”. Kystplan Helgeland er nå i en sluttfase hvor det jobbes med å legge planen ut på 2. gangs høring. Det vil være naturlig å gå videre i denne prosessen med å få utnyttet det potensialet kommunene har lagt til rette for å utnytte potensialet som ligger i kystsonen. MER SUNN & TRYGG MAT MED MINDRE MILJØ- & KLIMABELASTNING Det globale matbehovet vil øke med 70% innen 2050, og det er avgjørende at denne maten produseres med minst mulig bruk av våre knapphetsressurser og med lavest mulig miljø- og klimabelastning. Matproduksjon i havet er mer areal- og ressurseffektivt, og avgir at lavere klimaavtrykk, enn matproduksjon på land. Videre krever matproduksjon i havet langt mindre bruk av ferskvann enn landbasert matproduksjon. Forutsatt at det gjøres innenfor miljømessig bærekraftige rammer er potensialet for matproduksjon i havet enormt. Lavere trofiske arter som alger benytter seg av overskuddet av næringsstoffer fra landbruk, havbruk samt menneskelig aktivitet og gjør det om til høstbar biomasse. På denne måten kan man høste betydelig mer biomasse/mat fra havet uten å bruke flere ressurser i form av fôr, gjødsel og lignende. I praksis øker man ressurseffektiviteten i havbruk ytterligere, samtidig som en reduserer næringsutslippet i havmiljøet. Med fremtidens behov for mer mat, renere energi og flere grønne arbeidsplasser kan ikke et system med et slikt teoretisk potensial stå uprøvd. Havbruksnæringens miljøutfordringer kan løses og næringen kan skape fremtidens grønne arbeidsplasser. Havet er vår blå åker. Økt dyrking av marine alger, fisk og skalldyr er en miljøeffektiv måte å dekke verdens fremtidige mat-behov på uten å bruke opp verdifullt ferskvann og landareal. Alger renser luft ved å binde store mengder CO2 i høstbar biomasse som i sin tur kan brukes til mat, fôr og bioenergi. De motvirker havforsuring, vokser raskere enn sine landlevende artsfrender, og kan dyrkes uten å bruke pesticider eller knapphetsressurser som ferskvann og jordbruksareal. Tare/makroalger fungerer også som skjul for smådyr og det er gjort estimat på at den norske tareskogen er skjul for ca. 3 millioner tonn fiskeyngel. Dyrkede alger i storskala vil derfor også kunne bidra betydelig til de ville fiskebestandene vi fisker på. Ettersom tare også vil være et skjul for rensefisk som naturlig beiter på lus, vil algene indirekte kunne bidra til et lavere lusepress. Fra en utredning av SINTEF siteres følgende: «Interessen for miljøvennlig dyrking av makroalger som alternativ til landbasert råstoffproduksjon vokser raskt både nasjonalt og internasjonalt. Dyrkede makroalger kan utgjøre et nytt og viktig råstoff for framskaffelse av verdifulle komponenter til anvendelse i mat- og helseprodukter, dyre – og fiskefor og til produksjon av biokjemikalier og –materialer, gjødsel og 3. generasjon biodrivstoff. I Norge har vi 175 brune, 200 røde og 100 grønne arter av marine makroalger og dyrkingsmetoder finnes for flere av disse. Mulighetene for innovasjon og næringsutvikling basert på helhetlig utnyttelse av råstoffet som dyrkede makroalger representerer er enorme». Fra ulike kilder hevdes det at i løpet av 30 – 40 år kan algeproduksjonen på norskekysten nå opp i 20 millioner tonn og skape verdier på 40 milliarder kroner pr år. Når det ikke er akseptert å «grabbe», blir det særdeles viktig å dyrke dette råstoffet. På Sør – Helgeland er det gode muligheter for at algedyrking kan bli ei betydelig næring. Men det blir viktig å utvikle/innhente kompetanse og bygge opp organisasjoner som kan utnytte mulighetene. SINTEF I Trondheim forsker på utvikling av algedyrking. Det er viktig å velge de riktige artene. Forskingsfondet har bevilget kr.8.7 mill kr til utvikling av serviceskip og teknologi for taredyrking. Fiskeriminister Per Sandberg sier i ei pressemelding at ”Tare” kan bli stor i den norske havøkonomien. Nordlandsforskning ved Nord Universitet driver forskning på området. Det samme gjelder Fiskerihøgskolen i Tromsø. Seaweed Energy Solutions på Frøya utenfor Trondheim har dyrket tare i fem år. Målet er å utvikle industriell storskala dyrking av tare i Europa. (Det anbefales å gå inn på virksomhetens hjemmeside). Algea i Brønnøysund har allerede stor produksjon bygd på «grabbing». Val videregående skole tilbyr opplæring i dyrking av makroalger. Det er flere elever fra SørHelgeland ved skolen. Noen har en spesiell opplæring på algedyrking. Dette er en situasjon som bør kunne utnyttes. Nordland fylkeskommune er inne med et beløp til finansiering av tilbudet om algedyrking ved Val. I nordfylket har kommuner fra Salten, Lofoten og Vesterålen gått sammen om et nettverk for få skaffe seg kunnskap og kompetanse på området. Et tilsvarende nettverk burde også blitt etablert på Sør-Helgeland. Nordland fylkeskommune har et rådsnotat om algedyrking under arbeid. Det forutsettes at det etter hvert blir utarbeidet en fylkesplan på området. Det kan opplyses at all laks produsert av Kvarøy Fiskeoppdrett, Lurøy, bruker mel produsert av alger som en viktig ingrediens i sin produksjon. Dette er utviklet sammen med fòr produsenten BioMar og sin amerikanske storkunde Whole Foods. Kvarøy Fiskeoppdrett er nasjonalt i førersetet når det gjelder bærekraftig produksjon av laks. TESTER TAREDYRIKING I VINTER Deler av norskekysten fra Finnmark til Agder skal nå ”testes” ut for mulig industriell dyrking av tare. Det er Sintef Fiskeri og havbruk som leder for forskningsprosjektet ”Macrosea”. De ønsker å finne ut om det er mulig å med kommersiell taredyrking på de aktuelle målestasjonene som plukkes ut. Opprinnelig skulle det være 12 deltakere på like mange steder med i forskningsprosjektet. Men det blir en del færre. Hvor mange det blir som til slutt setter ut bøyestrekk i sjøen senere i vinter, vil ikke være klart før ut i februar. Programmet for runde 1 er lagt, Helgeland er ikke med her, men er velkommen i runde 2 hvis det er ønskelig. Det blir sannsynligvis vinter/vår 2018. Målet med prosjektet er å få kunnskap som kan brukes til industriell dyrking av makroalger under en rekke klimatiske, økologiske og fysiske forhold. Produksjonsbiologi og teknologi står sentralt i prosjektet. Rent praktisk skal det på hvert sted settes ut et 140 – 160 meter lange horisontalt bøyestrekk med lysmarkering i midten. Prosjektleder Aleksander Handå kommer fra Nesna. Han ønsker oss velkommen inn i det nasjonale nettverket, og stiller gjerne opp hvis det er behov for det. BELLONA OG LERØY Miljøvernorganisasjonen Bellona, og Lerøy, et av de store havbruksselskapene i Norge (børsnotert), har gått sammen og produserer tare gjennom selskapet ”Ocean Forest”. De har drevet Ocean Forest i 2 år, og vurderer hvordan de kan kommersialisere produksjonen. I fjor produserte Ocean Forest 17 tonn tang og tare ved anlegget i Øygarden. Det er et enormt volum. I år skal de produsere enda mer. Lerøy er et industriselskap. Hvis vi ikke tjener penger på dette gidder vi ikke, sier Lerøydirektør og administrerende direktør Harald Sveier. Tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, kan dyrkes i stort omfang sammen med laks. Det kan også blåskjell, bunndyr og mikroalger. Storstilt dyrking av alger og skjell vil bidra til å redusere klimaendringene gjennom sitt opptak og lagring av CO2. Ocean Forest ønsker å bygge anlegg som fjerner mer CO2 enn det genererer og dermed utvikle fremtidens løsninger gjennom synergier mellom biologi og teknologi. HVORDAN KOMME I GANG? Dyrking av alger er underlagt krav om konsesjon. Prisen pr konsesjon er 12.000 kr, dvs. saksbehandlingsgebyr. Inntil videre er det Fiskeridepartementet som behandler søknaden. Senere kan det forventes at fylkeskommunene får denne fullmakten. Likeså kreves det produksjon av tau med innskutte sporer. Dette er også en produksjon som er konsesjonspliktig. I Gildeskål er det på trappene produksjon av tau med sporer. På mange måter ser en område med utsatt tauverk for dyrking av alger ganske likt med anlegg for dyrking av skjell. De kommunene som ønsker å ha dyrking av alger i sitt område, må tilpasse arealplanene for dette formålet, mao. A må inn i arealsammenheng. Utviklingen innen algedyrking går fort. En anbefaler derfor at Sør-Helgeland Regionråd prioriterer bruk av midler til tiltak innen dyrking av macroalger, i første omgang et forprosjekt for å innhente kunnskap på området. I samtale med Nordland fylkeskommune vil tiltaket være innenfor de prioriterte områder de ønsker å satse på, uten å gi noen som helst lovnader om støtte. Forprosjektmål Det er viktig å utvikle kunnskap om flere forhold knyttet til området: Fremskaffe og presentere kunnskap om dyrking av macroalger o Kunnskap om produksjonsmetoder o Kunnskap om hva som skjer andre steder o Kunnskap om forskningsresultater. o Kunnskap om finansieringsmuligheter. Kunnskap om hva kommunene må gjøre selv. Utvikle en møteplass for kunnskapsutveksling om nye oppdrettsformer som bidrar til å øke interessen for ny næringsutvikling regionalt. Finne gode synergier og bidra til samarbeid og videreutvikling av de marine næringene. Det viktigste vil være om vi er «framoverlente» og vil delta i denne utviklinga. Organisering Forprosjektet ledes av en styringsgruppe oppnevnt av regionrådet bestående av: Forslagsstiller, Vevelstad Leder av regionrådet Nestleder av regionrådet Budsjett Forprosjekt 2017 Kostnader Prosjektleder/kjøp av tjenester Reiser Div. uforutsett Overhead/eget arbeid Totalt kr. kr. kr kr. kr. Finansiering: Regional/kommunal næringsfond Nordland Fylkeskommune Egeninnsats/eget arbeid Totalt kr. 100.000,kr. 100.000,kr. 200.000,kr. 400.000,- 200.000,50.000,50.000,100.000,400.000,- Hvis forprosjektet gir positive svar settes det av midler til et eventuelt hovedprosjekt slik at en er sikret grunnfinansiering for å gå videre med prosjekt.. Hvis en ikke ønsker å gå videre kan midlene omdisponeres til annet formål. Vi har inne en søknad hos Nordland fylkeskommune på ferdigstillelse av Kystplan Helgeland. Sist jeg var i kontakt med fylkeskommunen hadde de ikke hatt kapasitet til å se på den, her kan det også bli behov for midler. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd vedtar bruk av regionalt næringsfond kr. 100.000,- til ”Forprosjekt – Kunnskapsinnhenting innen dyrking av macroalger.” Resterende midler kr. 343.560,- settes av på fond. Brønnøy kommune Oppvekst Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 BRØNNØYSUND Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/2738-1 Kjartan Paulsen, direkte tlf.: 75012103 14.12.2016 Søknad om tilskudd til drift av Newtonrom Søknad om RDA midler Sør-Helgeland til drift av Newtonrom i Brønnøy Hva er et Newton-rom? Et Newton-rom er et praktisk, spennende innredet, og teknologisk velutstyrt undervisningslokale, med fokus på naturfag, matematikk og teknologi. En eller flere Newton-lærere er tilknyttet lokalet. Med et spekter av utstyr, fra enkelt til avansert, skal Newton-lærer undervise besøkende klasser, med klasselærer, i en gitt Newton-modul som varer fra tre timer til to skoledager. Newton-rommenes utforming og funksjon vil variere fra sted til sted men det er anbefalt at et Newton-rom er fra 150 m2, og innehar fasiliteter som et enkelt laboratorium, et lite amfi samt arealer til å praktiske og utforskende oppgaver. I Brønnøy har vi en ambisjon om å utvide tilbudet utover energimodulen Statoil krever. Vi ønsker også en satsning på matematikk, teknologi og roboter. Brønnøysund videregående skole(BVGS) vil få etablert en IT-linje som vi tror kan få stort utbytte av en slik modul. Et Newton-rom er gjerne plassert på en skole eller i sentralt beliggende lokaler i en kommune. I noen tilfeller er også Newton-rom etablert hos andre som ønsker å fremme naturvitenskap, f.eks Vitensentre. Newton-rom kan med fordel også brukes til realfagsrelaterte aktiviteter på kveldstid, i helger og ferier. I Brønnøy har vi et ønske om å etablere rommet i sentrumsnært og ikke tilknyttet en skole. Vi har derfor bedt om tilbud fra private utleiere i sentrum for tilbud på nødvendig lokale. Postadresse: Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Besøksadresse: E-post: [email protected] Internett: www.bronnoy.kommune.no Telefon: 75 01 20 00 Telefaks: 75 01 20 01 Bankkto.: 4534 05 00117 Org.nr.: 964 983 291 Undervisning i et Newton-rom En Newton-lærer står for undervisningen og leder klassen igjennom teori og praktiske aktiviteter. All undervisning er læreplanbasert og skal være en del av norsk skole, ikke et tillegg til. Undervisningsoppleggene som benyttes kalles Newton-moduler. En Newton-modul er dokumentert og beskrevet i sin helhet, og består av forarbeid som utføres på skolen, praktiske aktiviteter og undervisning i Newton-rommet, og avsluttes med etterarbeid på skolen. Det er et mål at gjennomføring av en Newton-modul krever utstyr og metodikk som utfordrer elevene til å jobbe praktisk og utforskende, og at den metodisk legger vekt på å få elevene engasjerte og til å utforske, forklare og utdype fag. Viktige moment er at praktiske aktiviteter skal ha en teoretisk/muntlig innledning, og at man etter praktiske aktiviteter skal ha en oppsummering (hva lærte vi nå?). Klassens faste lærer følger klassen og er medlærer under besøket. I løpet av dagen(e) arbeider elevene i all hovedsak med praktiske aktiviteter og får en ”hands on” opplevelse som ellers kan være vanskelig å få til i et alminnelig klasserom. Newton-rommet - et felles ressurssenter Et Newton-rom vil kunne fungere som et felles ressurssenter innen realfaglig undervisning for skolene i vår region. Det vil bli lagt til rette for fast bruk også for skolene i Sømna, Bindal, Vevelstad og Vega. Newton-rommet vil bidra til å løfte fokus på erfaringsbasert læring av realfag og viktigheten av høy kvalitet i undervisningen. Newton-rommet vil gjennom aktiviteter utover skoletid kunne bidra til å løfte allmennhetens interesse og forståelse for realfag. Sist men ikke minst; det kan være en arena for etterutdanning og inspirasjon, både for etablerte lærere og lærerstudenter. Eierskap og drift av Newton-rom Newton-rommene eies og driftes lokalt av Brønnøy kommune i samarbeid med BVGS. Finansiering Brønnøy kommune har fått muntlig tilsagn fra Statoil på 3 mill. kr for etableringen av rommet med nødvendig utstyr. Søknaden vil bli behandlet av Statoil medio mars og rommet forsøkes etablert allerede fra skoleårets start 2017. Årlig driftskostnader av rommet estimeres som følgende Lærerressurs 100% Leie og drift av lokalet Administrasjonsressurs Totalt 600 000,350 000,50 000,1 000 000,- Med bakgrunn i dette søker Brønnøy kommune om et engangstilskudd fra regionrådet på 300 000,- til dekning av drift av lokalet i Newtonrommets 1. driftsår. Vedlegg: Illustrasjonsbilder fra Newtonrommet i Bodø Med hilsen Knut Johansen oppvekstsjef Kjartan Paulsen fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Søker: Sømna - Brønnøy - og Bindal kommune c/o Kommunehuset VIK 8920 SØMNA Sømna, 18. jan. 2017 Til: Sør-Helgeland Regionsråd Storgata 51 – 53 8900 Brønnøysund Att: Daglig leder Arnljot Arntsen Prosjektet / Navn: Skogplan med Miljø i Skog - registrering på Sør Helgeland. Søknad: Kommunene Brønnøy, Sømna og Bindal søker Sør Helgeland Regionsråd om et tilskudd på Kr. 325 000.00 fra gamle RDA - midler til bruk for støtte til Skogbruksnæringen i kommunene i forbindelse med gjennomføringen av skogplan taksering med miljø i skog registrering. Hvorfor: Kommunene ønsker å stimulerer til økt aktivitet innenfor skogbruksnæringen via et oppdatert plandokument for den individuelle skogseier samtidig som man ønsker å registrerer følsomme områder under en miljø i skog registrering, såkalt MIS – figur, redusert eller/og tilpasset fremtidig aktivitet. Denne prosessen er ønsket sett fra den offentlige forvaltning men ikke lovpålagt og et frivillig initiativ fra skogseieren. Den individuelle skogeier må dekke kostnadene til takseringselskapet i forbindelse med kartleggingen og utarbeiding av planproduktet. Kommunene ønsker å støtte skogeierne med tilskudd på opp til 15 % av budsjettert egenandelen på 50 %. Dette vil utløse mulighet for et tilskudd på 50 % fra fylkesnivå. Kommunenes interesse: Kommunene vil få kopi av alle plandokumenter og miljø i skog registreringen ved å delta med en begrenset tilskudds prosentandel av grunnleggende egenandel i finansiering. Et viktig tiltak i forbindelse med det grønne skifte som er på gang. Skogbruksnæringen i kommunene representerer en årlig tilvekst i skog > 25 000 m3 rå – tømmer med en grunnverdi på mellom 10 – 12 mill kr del av kommunenes primærnæringsgrunnlag. Estimerte tall som igjennom planlagte tiltak vil kvalitetssikres og danne grunnlag for ytterligere næringsutvikling. 1 Prosjektet gjennomførings tid og budsjett: Forprosjekt med bestilling av planprodukt høsten 2016 og første måneder av 2017. Prosjekt oppstart våren 2017 med avslutning senest 30. Nov. 2018 Rammeavtale etablert med Takseringsavdelingen ALLMA, ALLSKOG, Trondheim. Oppsummering: Forventet deltakelse i prosjektet 155 eiendommer og 130 00 dekar produktiv skog. Budsjett kostnader for prosjektet basert på forventet deltakelse er: I alt brutto budsjett: Kr. 4.0 mill. Forslag til finansierings modell: 35 % egenkapital andel 15 % tilskudd fra kommunen 50 % tilskudd via fylkesmannen Søknad om RDA midler tilsvarer et ønske om kommunal deltakelse i prosjektet med en tilskuddsramme fordelt mellom kommunene på kr. 300 000,-. Dette tilsvarer ca.15 % av 50 % egenandelen som vil bli ca. Kr. 2.0 mill. - tiltaket har regional perspektiv – 3 kommuner - tiltaket er frivillig - tiltaket er ikke en fysisk investering - søknad andelen er begrenset til 15 % av budsjettert kostnad - prosjektaktiviteten er et forberedende stadige og forventes operativt våren 2017 - tilskudd / aktiviteten kan utløse 50 % tilskuddsmidler fra fylkesnivå Med vennlig hilsen Søknad kommunene 2 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR SAKSBEHANDLER 4/2017 Høring – Regional Transportplan, handlingsprogram 2018 – 2029 Bakgrunn Nordland fylkeskommune legger med dette forslag til Regional Transportplan Nordland 2018 – 2029, handlingsprogramdelen, ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 4. April 2017. Saksopplysninger Fylkesrådet har som mål å lage en RTP Nordland som lar seg gjennomføre og som tar opp i seg flere eventualiteter enn før. Som varslet til fylkestinget tar dette handlingsprogrammet mål av seg å ta opp nødvendige investeringer utover nye prosjekter når det gjelder fylkesveger og fylkesvegferjer. Nye kostnadsanslag på enkeltprosjekter, kostnadsoverskridelser på tidligere prosjekter og den nye tunnelforskriften er momenter som bør ivaretas bedre. Nødvendige prosjekter som medfører store bindinger i perioden og som fylkestinget har prioritert i gjeldende økonomiplan fremkommer av tabellen i kapittel 6. Tuneller, bru, ferjekaier er eksempler hvor spørsmålet ikke er om, men når det må gjøres, av ulike årsaker. Dette var ikke tilstrekkelig ivaretatt i den gjeldende planen. Handlingsprogrammet er utformet med en tekstdel supplert med tabeller for hvert tema. I tillegg til å gi oversikt over tiltakene gir disse tabellene referanser til andre tema i handlingsprogrammet. Det gjøres oppmerksom på de mange viktige vedleggene til dette forslaget til handlingsprogram. Disse må ses i sammenheng med hoveddokumentet. Forslaget som foreligger bygger på strategidelen vedtatt av Nordland fylkesting 5. oktober 2016. Fylkesrådet ønsker å følge opp kyst til markedssatsingen, i tillegg til å sikre fremkommeligheten på vegnettet. Sist, men ikke minst, er forholdene for våre barn og unge av betydning – noe som medfører at også gang og sykkelvegprosjekter er viktig. Forslaget bygges videre på resultatene av de regionale samlingene som ble gjennomført i 2015 og 2016 samt på de siste innspillene fra kommuner, regionråd og andre planinteressenter. Disse ligger vedlagt saken i matriseform. Alle høringsuttalelser vil bli grundig vurdert før endelig forslag til handlingsprogram og prioriteringsrekkefølge for vegrelaterte prosjekter blir lagt fram for fylkestinget av fylkesrådet. Prioriteringene som er foreslått på større, nødvendige bruinvesteringer, tunellinvesteringer og rassikringsprosjekter er i hovedsak gjort med bakgrunn i faglige vurderinger knyttet til fremdrift, levetid og kostnader. Fylkesrådet har som ambisjon å stanse veksten i etterslep på fylkesvegene og ta igjen denne. Forholdet og balansen mellom vedlikehold og investeringer er derfor viktig. Behovene og ønskene er mange og kostnadene store. Fylkesrådet har som målsetning å øke bevilgningene til de mange gode prosjektene. Handlingsprogrammets ramme bygger i dette forslaget på gjeldende planleggingsrammevedtak og gjennomsnittet av gjeldende økonomiplan. Utviklingspotensialet på Sør-Helgeland i planperioden På Sør-Helgeland forventer vi betydelig vekst i tilknytning til flere av våre hovednæringer i planperioden. Næringsaktiviteter med vekstpotensial finner vi over hele regionen, men forventer likevel at den sterkeste utviklingen vil finne sted langs kysten. Vi har tro på at igangsatte og planlagte infrastrukturprosjekter vil danne grunnlag for å utvikle hele vårt område som én BAS-region og bidra til at forventet vekst i både næringsvirksomhet, folketall og bosetting vil kunne fordele seg over hele region. Det er da en grunnleggende forutsetning at både igangsatte og planlagte utbygginger av hovedvegnettet i regionen prioriteres innenfor planperioden. Næringsaktiviteter i regionen hvor vi forventer størst vekst i planperioden: 1 Havbruksnæringen 2 Olje- og gassvirksomheten 3 Reiselivsnæringen 4 Bergverksindustrien 5 Kulturbaserte næringer / Kreativ virksomhet 6 Logistikktjenester 7 Transporter for landbruket 8 Kraftproduksjon 9 Anleggssektoren Regionens næringsaktiviteter i vekst er i dag først og fremst knyttet til havbruksnæringen, reiseliv og petroleumsvirksomheten. Det forventes at olje-/gassvirksomheten, med oppstart på Aasta Hansen, havbruksnæringen som har fortsatt et stort uutnyttet potensial, og reiseliv skal bidra til en betydelig næringsutvikling i årene fremover. Dette vil kanskje stå for det største bidraget til økt bosetting og positiv befolkningsutvikling på Sør-Helgeland i planperioden. Videre er kulturbasert næringsutvikling / kreativ virksomhet i vekst også i vår region, og vil komme til å vokse stadig sterkere i årene fremover. Det forventes også at transportomfanget tilknyttet virksomheter i landbruket vil få en markant vekst også i årene fremover. Sør-Helgeland vil være avhengig av å importere mye av den arbeidskraften som skal til for å møte forventet utvikling fremover. Det er i dag adskillig mer enn selve jobben som skal til for å vinne kampen om arbeidskraften. For å være attraktiv nok må vi kunne tilby et bredt spekter av fritidstilbud, gode bo- og oppvekstmiljøer og ikke minst gode vilkår for karriereutvikling. Regionen som helhet har allerede mange slike kvaliteter og kan utvikle enda flere. Det viktige fremover er å gjøre dem lett tilgjengelige for alle gjennom å knytte regionen bedre sammen med raskere og bedre kommunikasjonsløsninger. Opplisting av Sentrale samferdselsutfordringer for kommunene som inngår i SørHelgeland Regionråd: Veg: • Fv 17 Holm - Oppstillingsplass • Fv 17 Brønnøysund - Sandnessjøen –– ny fast forbindelse (Velfjorden) • Fv 17 Trolldalen – oppgradering • Fv 76 Utbedring / rassikring • Fv 17 Planlegge innfart til Brønnøysund • Fv 17 Vennesund - Utbedring av infrastruktur • Fv 17 og Fv 76 omklassifiseres til Rv • Fv generelt i regionen – gang- og sykkelveger Ferger: • Forbedret ferjemateriell Holm – Vennesund • Koordinere ruter Horn – Andalsvåg og Forvik – Tjøtta • Større frekvens på ferjesamband i regionen Kollektiv: • Tversgående ruter må prioriteres foran langsgående • Venterom og oppbevaringsrom ved ferje og hurtigbåtanløp. • Bybuss Brønnøysund • Hurtigbåtsambandet Namsos-Rørvik-Leka utvides til Vennesund • Matesystem» mot regionbussknutepunkt Sjø: • Brønnøyleden - innseilingen sør for Vega Luftfart: • Forlenge rullebanen i Brønnøysund Oversikt over prosjekter som er prioritert fra Sør-Helgeland i høringsdokumentet. Tyngre bruvedlikehold Tot.kost2017 Vassås bru, Bindal Brønnøysund bru, Brønnøy 20 mill 20 mill 20 mill 20 mill 40 mill 40 mill 88 mill 17 mill 88 mill 17 mill Restbehov2018-2021 2018-2021 2022-2029 20 mill 20 mill Ferjeleier Fv 17 Oppstilling Holm, Bindal 40 mill Tunnelsikring Fv 76 Tosen, Grane Fv 17 Hestneset, Bindal 88 mill Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd er svært skuffet over at ikke flere prosjekter fra Sør-Helgeland er tatt inn i de prioriteringene som er lagt inn i Høringsdokumentet, handlingsprogram 2018 – 2029, Regional Transportplan Nordland. Utviklingspotensialet er stort på Sør-Helgeland i planperioden På Sør-Helgeland forventer vi betydelig vekst i tilknytning til flere av våre hovednæringer i planperioden. Næringsaktiviteter med vekstpotensial finner vi over hele regionen, men forventer likevel at den sterkeste utviklingen vil finne sted langs kysten. Vi har tro på at igangsatte og planlagte infrastrukturprosjekter vil danne grunnlag for å utvikle hele vårt område som én BAS-region og bidra til at forventet vekst i både næringsvirksomhet, folketall og bosetting vil kunne fordele seg over hele region. Det er da en grunnleggende forutsetning at både igangsatte og planlagte utbygginger av hovedvegnettet i regionen prioriteres innenfor planperioden. Næringsaktiviteter i regionen hvor vi forventer størst vekst i planperioden: 1 Havbruksnæringen 2 Olje- og gassvirksomheten 3 Reiselivsnæringen 4 Bergverksindustrien 5 Kulturbaserte næringer / Kreativ virksomhet 6 Logistikktjenester 7 Transporter for landbruket 8 Kraftproduksjon 9 Anleggssektoren Regionens næringsaktiviteter i vekst er i dag først og fremst knyttet til havbruksnæringen, reiseliv og petroleumsvirksomheten. Det forventes at olje-/gassvirksomheten, med oppstart på Aasta Hansen, havbruksnæringen som har fortsatt et stort uutnyttet potensial, og reiseliv skal bidra til en betydelig næringsutvikling i årene fremover. Dette vil kanskje stå for det største bidraget til økt bosetting og positiv befolkningsutvikling på Sør-Helgeland i planperioden. Videre er kulturbasert næringsutvikling / kreativ virksomhet i vekst også i vår region, og vil komme til å vokse stadig sterkere i årene fremover. Det forventes også at transportomfanget tilknyttet virksomheter i landbruket vil få en markant vekst også i årene fremover. Sør-Helgeland vil være avhengig av å importere mye av den arbeidskraften som skal til for å møte forventet utvikling fremover. Det er i dag adskillig mer enn selve jobben som skal til for å vinne kampen om arbeidskraften. For å være attraktiv nok må vi kunne tilby et bredt spekter av fritidstilbud, gode bo- og oppvekstmiljøer og ikke minst gode vilkår for karriereutvikling. Regionen som helhet har allerede mange slike kvaliteter og kan utvikle enda flere. Det viktige fremover er å gjøre dem lett tilgjengelige for alle gjennom å knytte regionen bedre sammen med raskere og bedre kommunikasjonsløsninger. Sør-Helgeland Regionråd ber om at følgende opplisting av sentrale samferdselsutfordringer for kommunene som inngår i Sør-Helgeland Regionråd tas inn i RTP 2018 - 2029: Veg: • Fv 17 Holm - Oppstillingsplass (er allerede tatt inn i høringsdokumentet) • Fv 17 Brønnøysund - Sandnessjøen –– ny fast forbindelse (Velfjorden) • Fv 17 Trolldalen – oppgradering • Fv 76 Utbedring / rassikring • Fv 17 Planlegge innfart til Brønnøysund • Fv 17 Vennesund - Utbedring av infrastruktur Sjø: • Brønnøyleden - innseilingen sør for Vega Luftfart: • Forlenge rullebanen i Brønnøysund Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: 21.02.2017 17/11578 Org.nr: 964 982 953 Øksnes kommune Storgata 27 8430 MYRE Høringsbrev - Regional Transportplan Nordland, handlingsprogram 2018 - 2021 Nordland fylkeskommune legger med dette forslag til Regional Transportplan Nordland 2018 – 2029, handlingsprogramdelen, (RTP Nordland) ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 4. april 2017. Ny oppbygning, endringer og målsetninger Fylkesrådet har som mål å lage en RTP Nordland som lar seg gjennomføre og som tar opp i seg flere eventualiteter enn før. Som varslet til fylkestinget tar dette handlingsprogrammet mål av seg å ta opp nødvendige investeringer utover nye prosjekter når det gjelder fylkesveger og fylkesvegferjer. Nye kostnadsanslag på enkeltprosjekter, kostnadsoverskridelser på tidligere prosjekter og den nye tunnellforskriften er momenter som bør ivaretas bedre. Nødvendige prosjekter som medfører store bindinger i perioden og som fylkestinget har prioritert i gjeldende økonomiplan fremkommer av tabellen i kapittel 6. Tuneller, bru, ferjekaier er eksempler hvor spørsmålet ikke er om, men når det må gjøres, av ulike årsaker. Dette var ikke tilstrekkelig ivaretatt i den gjeldende planen. Handlingsprogrammet er utformet med en tekstdel supplert med tabeller for hvert tema. I tillegg til å gi oversikt over tiltakene gir disse tabellene referanser til andre tema i handlingsprogrammet. Det gjøres oppmerksom på de mange viktige vedleggene til dette forslaget til handlingsprogram. Disse må ses i sammenheng med hoveddokumentet. Forslaget som foreligger bygger på strategidelen vedtatt av Nordland fylkesting 5. oktober 2016. Fylkesrådet ønsker å følge opp kyst til markedsatsingen, i tillegg til å sikre fremkommeligheten på vegnettet. Sist, men ikke minst, er forholdene for våre barn og unge av betydning – noe som medfører at også gang og sykkelvegprosjekter er viktig. Forslaget bygges videre på resultatene av de regionale samlingene som ble gjennomført i 2015 og 2016 samt på de siste innspillene fra kommuner, regionråd og andre planinteressenter. Disse ligger vedlagt saken i matriseform. Alle høringsuttalelser vil bli grundig vurdert før endelig forslag til handlingsprogram og prioriteringsrekkefølge for vegrelaterte prosjekter blir lagt fram for fylkestinget av fylkesrådet. Prioriteringene som er foreslått på større, nødvendige bruinvesteringer, tunnellinvesteringer og rassikringsprosjekter er i hovedsak gjort med bakgrunn i faglige vurderinger knyttet til fremdrift, levetid og kostnader. Adresse: Besøksadresse: Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Moloveien 16 Tlf.: E-post: [email protected] Samferdsel Steinar Randby Tlf: 75 65 08 56 Fylkesrådet har som ambisjon å stanse veksten i etterslep på fylkesvegene og ta igjen denne. Forholdet og balansen mellom vedlikehold og investeringer er derfor viktig. Behovene og ønskene er mange og kostnadene store. Fylkesrådet har som målsetning å øke bevilgningene til de mange gode prosjektene. Handlingsprogrammets ramme bygger i dette forslaget på gjeldende planleggingsrammevedtak og gjennomsnittet av gjeldende økonomiplan. Hvordan avgi høringssvar Høringen ligger på Nordland fylkeskommunes elektroniske høringsportal: https://www.nfk.no/politikk/du-kan-bestemme/horinger/aktive/ Vi ber om at alle høringsinnspill sendes via Nordland fylkeskommunes elektroniske høringsportal. Knappen for dette finner du på den saken du ønsker å avgi høringssvar på. Ved elektronisk levering rett til saksbehandlingssystemet sikrer kommunen, regionrådene mv. at innspillet kommer til rett saksbehandler og fylkesråd. I tillegg skjer registreringen umiddelbart. Du vil motta bekreftelse fra systemet. Skulle du ikke få det, ta kontakt med fylkeshusets sentraladministrasjon. For sent registrerte innspill vil normalt ikke realitetsbehandles. Med vennlig hilsen Willfred Nordlund fylkesråd for samferdsel Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Allskog BA region Nord Alstahaug kommune Alstahaug næringsforening Andøy kommune Avinor AS Ballangen kommune Beiarn kommune Bindal kommune Bodø kommune Bodø Næringsforum Brønnøy kommune Bø kommune Dønna kommune Evenes kommune Fauna KF Fauske kommune Fauske Næringsforum Postboks 28 Rådhuset 8601 8805 MO I RANA SANDNESSJØEN Rådhuset Olav V. gate 56 - 60 Postboks 44 Moldjord Oldervikveien 5 Postboks 319 Postboks 1053 Rådhuset Rådhuset Solfjellsjøen Postboks 43 Postboks 326 Postboks 93 Postboks 23 8480 8004 8546 8110 7980 8001 8001 8905 8475 8820 8539 8201 8201 8201 ANDENES BODØ BALLANGEN MOLDJORD TERRÅK BODØ BODØ BRØNNØYSUND STRAUMSJØEN DØNNA BOGEN I OFOTEN FAUSKE FAUSKE FAUSKE 2 Hovedmottakere: Fiskeridirektoratet Region Nordland Flakstad kommune Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland Fylkesmannen i Nordland Gildeskål kommune Grane kommune Hadsel kommune Hamarøy kommune Hattfjelldal kommune Helgeland regionråd Helgelandssykehuset HF Helse Nord RHF Hemnes kommune Herøy kommune Husbanken Indre Helgeland regionråd KS Nordland Kystverket Nordland Landsorganisasjonens distriktskontor i Nordland Leirfjord kommune Lofoten næringsforum Lofotrådet Lurøy kommune Lødingen kommune Meløy kommune Meløy Næringsutvikling AS Miljøpartiet De Grønne Nordland Mosjøen næringsforening Mosjøen og omegn næringsselskap KF Moskenes kommune Narvik kommune Narvik næringsforum Narvikregionen Næringsforening Nesna kommune NHO Nordland NHO Reiseliv Nord-Norge NLF Norges LastebileierForbund Nordland Nord universitet Nordland Arbeiderparti Nordland Bonde- og Småbrukarlag Nordland Bondelag Nordland Fremskrittsparti Nordland fylkes fiskarlag Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN 8380 RAMBERG Storgata 48 8006 BODØ Postboks 1405 Postboks 54 Industriveien 2 Rådhusgata 5 Oppeid O. T. Olsens vei 3 A Postboks 405 Postboks 601 Sjøgata 10 Sentrumsveien 1 Silvalveien 1 Torvgata 2 Postboks 564 Sjøgt. 21 Postboks 1502 8002 8138 8680 8450 8294 8690 8801 8607 8038 8646 8850 8002 8601 8006 6025 BODØ INNDYR TROFORS STOKMARKNES HAMARØY HATTFJELLDAL SANDNESSJØEN MO I RANA BODØ KORGEN HERØY BODØ MO I RANA BODØ ÅLESUND Nyholmsgt 15 8005 BODØ Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Postboks 406 Rådhuset Postboks 83 Gammelveien 5 Postboks 84 v/ Svein Joar Husjord 8376 8766 8411 8150 8161 8412 LEKNES LURØY LØDINGEN ØRNES GLOMFJORD VESTBYGD Fearnleys gate 7-9 8656 MOSJØEN Postboks 64 8390 8501 REINE NARVIK Kongens gate 51 Moveien 24 Postboks 343 Postboks 448 8514 8700 8001 9255 NARVIK NESNA BODØ TROMSØ Postboks 343 8001 BODØ Postboks 1490 Nyholmsgt. 15 8049 8005 BODØ BODØ Nordnes 8255 RØKLAND Sjøgata 15/17 Storgata 9 Boks 103 8006 8006 8001 BODØ BODØ BODØ 3 Hovedmottakere: Nordland Høyre Nordland Kystparti Nordland Pensjonistparti Nordland Reiseliv AS Nordland Senterparti Nordland SV Nordland Venstre Nordlandsforskning Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset Vesterålen Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges Blindeforbund Nordland Norges Kommunistiske Parti i Nordland Norrbotten lansstyrelsen Ofoten regionråd - Narvik kommune Pensjonistforbundet Nordland Postboks 1490, Universitetet i Nordland Rana kommune Rana Utviklingsselskap AS Reindriftsforvaltningen Nordland Reno-Vest Bedrift AS Rødt Nordland Rødøy kommune Røst kommune Saltdal kommune Salten regionråd Sjømat Norge Sortland kommune Sortland næringsforum Steigen kommune Sømna kommune Sørfold kommune Sør-Helgeland regionråd Tjeldsund kommune Troms fylkeskommune Træna kommune Tysfjord kommune UiT Norges arktiske universitet Universitetssykehuset NordNorge Vasterbotten Lansstyrelsen Vefsn kommune Vega kommune Vesterålen regionråd Vestvågøy kommune Vevelstad kommune Postboks 6600 v/ Per-Roger Vikten 9296 TROMSØ Postboks 434 Sjøgata 37 Postboks 290 v/ Anja Johansen Postboks 1490 Postboks 1480 Ivar Bergsmoes g. 3 Postboks 2560 Postboks 585 8001 8006 8001 BODØ BODØ BODØ 8049 8092 8450 7735 8001 BODØ BODØ STOKMARKNES STEINKJER BODØ Troforsveien 9 8680 TROFORS 8512 NARVIK 8005 BODØ Bodø [email protected] Postboks 173 Boks 343 Sjøgt. 78 Ramnflauget Terneveien 34 Postboks 93 Rådhuset Kirkegt. 23 Postboks 915 8601 8601 8200 8400 8665 8185 8064 8250 8001 MO I RANA MO I RANA FAUSKE SORTLAND MOSJØEN VÅGAHOLMEN RØST ROGNAN BODØ Postboks 117 8401 SORTLAND Leinesfjord Vik Rådhuset Postboks 473 Rådhuset Postboks 6600 Postboks 86 Postboks 104 Postboks 6050 Langnes 8283 8920 8226 8901 9444 9296 8770 8591 9037 LEINESFJORD SØMNA STRAUMEN BRØNNØYSUND HOL I TJELDSUND TROMSØ TRÆNA KJØPSVIK TROMSØ Postboks 100 9038 TROMSØ Postboks 560 Gladstad Postboks 243 Postboks 203 Kommunehuset 8651 8980 8401 8376 8976 MOSJØEN VEGA SORTLAND LEKNES VEVELSTAD Prinsensgt 115 4 Hovedmottakere: Værøy kommune Vågan kommune Vågan næringsforening Øksnes kommune Postboks 802 8063 8305 VÆRØY SVOLVÆR Storgata 27 8430 MYRE Kopi til: Ordføreren i Alstahaug kommune Ordføreren i Andøy kommune Ordføreren i Ballangen kommune Ordføreren i Beiarn kommune Ordføreren i Bindal kommune Ordføreren i Bodø kommune Ordføreren i Brønnøy kommune Ordføreren i Bø kommune Ordføreren i Dønna kommune Ordføreren i Evenes kommune Ordføreren i Fauske kommune Ordføreren i Flakstad kommune Ordføreren i Gildeskål kommune Ordføreren i Grane kommune Ordføreren i Hadsel kommune Ordføreren i Hamarøy kommune Ordføreren i Hattfjellda kommunel Ordføreren i Hemnes kommune Ordføreren i Herøy kommune Ordføreren i Leirfjord kommune Ordføreren i Lurøy kommune Ordføreren i Lødingen kommune Ordføreren i Meløy kommune Ordføreren i Moskenes kommune Ordføreren i Narvik kommune Ordføreren i Nesna kommune Ordføreren i Rana kommune Ordføreren i Rødøy kommune Ordføreren i Røst kommune Ordføreren i Saltdal kommune Ordføreren i Sortland kommune Ordføreren i Steigen kommune Ordføreren i Sømna kommune Ordføreren i Sørfold kommune Ordføreren i Tjeldsund kommune Ordføreren i Træna kommune Ordføreren i Tysfjord kommune Ordføreren i Vefsn kommune Ordføreren i Vega kommune Ordføreren i Vestvågøy kommune Ordføreren i Vevelstad kommune 5 Kopi til: Ordføreren i Værøy kommune Ordføreren i Vågan kommune Ordføreren i Øksnes kommune Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 BODØ 6 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR SAKSBEHANDLER 5/2017 Etablering av et nytt privat fagskoletilbud, en ny videregående skole og et sertifiseringskurs innen havbruk/akvakultur i Brønnøysund Bakgrunn Det vises til pressemelding fra Norsk Havbruksakademi om opplæringssenter innen havbruk på Toft Brygge. Pressemeldingen gjengis i sin helhet: Norsk Havbruksakademi AS med datterselskapene Havbruksakademiet AS og Norsk Havbruksskole AS er etablert av Robert Jørgensen i samarbeid med Norsk Havbrukssenter. Robert Jørgensen, fra Torget utenfor Brønnøysund, har 30 års allsidig privatskolebakgrunn gjennom etablering og drift av 12 privatskoler inkludert Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), Norsk Lydskole, Film og TV-akademiet, Norsk Vinfagskole og språkskolen Intera Education. Kunnskapsbasert næring i sterk vekst Samtidig som norsk havbruksnæring er i sterk vekst og der både politisk miljø, forvaltning, forskning og næring legger til grunn at det er et potensial for en 5-dobling av aktiviteten de neste tretti år, skjer det en rask og kunnskapsbasert utvikling innen teknologi, drift, biologi, fiskehelse og genetikk. Dette krever både flere ansatte og ansatte med høyere kompetanse på flere områder. Meldingene fra bransjen er tydelige: Norsk havbruk trenger oppdaterte utdanningsløp på flere kompetansenivåer. Utdanning i et nasjonalt og internasjonalt marked Målet med etableringen av Norsk Havbruksakademi er å utvikle et ledende opplæringssenter innen akvakultur med tilbud langs hele kompetansekjeden fra kurs/sertifisering, fagutdanning på videregående skolenivå og høyere utdanning på fagskolenivå. I tillegg til klasseromsbaserte opplæringstilbud, vil modul- og samlingsbaserte studier inkludert klasserom-på-nett gi Norsk Havbruksakademi et nasjonalt marked. Kombinasjonen av Norge som en internasjonalt ledende aktør innen akvakultur og nettbaserte studier gir spennende muligheter også i et internasjonalt opplæringsmarket. Opplæring på flere nivå Kurs- og sertifiseringskurs inkludert 120 timers kurs for teoretisk fagprøve i akvakultur oppstart høsten 2017 Videregående skole Havbruksakademiet har søkt om offentlig godkjenning etter friskoleloven for videregående utdanning til fagoperatør innen akvakultur med oppstart høsten 2018. Utdanningen får 15 elever på hver av trinnene Vg1 Naturbruk - Akvakultur og Vg2 Akvakultur med yrkesfaglig fordypning og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagskole Norsk Havbruksskole er i sluttfasen av en omfattende søknadsprosess for godkjenning som fagskole innen akvakultur. Utviklingen av studieplaner for studietilbudene Havbrukstekniker og Driftsleder Havbruk har pågått over tid og studiene vil gi spennende videreutdanningsmuligheter for fagoperatører i akvakultur. Med planlagt oppstart allerede i januar 2018 er målet å kunne tilby Norges første akvakulturutdanninger på fagskolenivå. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd viser til initiativet fra Norsk Havbruksakademi og Norsk Havbruksskole om etableringen av et nytt privat fagskoletilbud, en ny videregående skole og et kurs- og sertifiseringssenter innen havbruk/akvakultur i Brønnøysund. Hva skal Norge leve av? Diskusjonene har vært mange de seneste årene. Utallige konferanser, innlegg i mediene og møter har satt tema på dagsorden. Felles for de fleste av dem har ofte vært: Vi må ta i bruk mer av havet for å produsere mat. Havbruksnæringen er en relativ ny næring i Norge med sine knappe 40 år. Først de senere år har næringen fått større oppmerksomhet også fra de yngre generasjoner, noe som særlig har blitt gjenspeilet gjennom søkertallene til både videregående og høgskole/universitet. Det forventes også en økning i søkertallene for 2017/2018, når tallene er klare i starten av april. Havbruksnæringen har de siste årene i tillegg vært igjennom en enorm utvikling innen teknologi. Nye krav og behov for nytt utstyr har økt behovet for ny kompetanse. Utviklingen har vært så enorm at det i dag er alt for utfordrende å kunne skolere elever til å håndtere alle prosesser i havbruk gjennom dagens fagbrev. Utviklingen gjør det tvingende nødvendig å se nærmere på en nye typer utdanning for de som skal håndtere alle maskiner, utstyr og båter ved ett oppdrettsanlegg. Utdanningstilbudet for havbrukssektoren de siste årene har vært i svært liten endring, noe som gjør behovet større for etableringen av nye tilbud. Sør-Helgeland Regionråd ser svært positivt til initiativet som er reist i Brønnøysund og gir sin fulle støtte til etableringen av en ny videregående skole og et kurs- og sertifiseringssenter innen havbruk/akvakultur i Brønnøysund. Det er verd å merke seg at initiativet er støttet av 14 bedrifter fra Sør-Helgeland som gjør at elevene er sikret læreplasser etter ent utdanning. Dette vil være svært positivt for næringslivet i regionen og for unge som ikke trenger å reise så langt for enten å ta utdanning, videre- eller etterutdanning. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR SAKSBEHANDLER 6/2017 Sikre opprettholdelse av Hurtigruten Bakgrunn Samferdselsdepartementet har løyveansvaret for kystruten Bergen-Kirkenes og kjøper sjøtransporttjenester på strekningen i det private leverandørmarkedet. Gjeldende avtale for kystruten er inngått med Hurtigruten AS for perioden 2012-2019, med opsjon på ett års forlengelse. Stortinget vil våren 2017 motta Regjeringens innstilling om hvorvidt avtalen skal forlenges, eller om det blir holdt nytt anbud, som en del av ny Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029. Hurtigrutealliansen vil sikre at alle berørte parter blir hørt før ett av de alternative tiltakene blir valgt, bl.a. i tråd med prinsipper fastsatt i den statlige utredningsinstruksen, som danner grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Hurtigrutealliansens formål er også med på å oppfylle Regjeringens mål for nærskipsfartsstrategi «Mer gods på sjø» om å flytte gods fra vei til sjø. Det er et anerkjent faktum at hvis mer godstransport flyttes til sjø, reduseres belastningen på vei og miljø samtidig som trafikksikkerheten og fremkommeligheten bedres. Opprettholdelsen av Hurtigruten er en viktig forutsetning for å oppnå dette. Hurtigruten, slik den er i dag, er godt innarbeidet i kystens infrastruktur som forutsigbart transportmiddel, og danner livsgrunnlag for mange næringsvirksomheter langs kysten, slike som reiselivs- og godstransportbedrifter. Hurtigruten er med på å holde sysselsetting og verdiskapning i lokalsamfunnet på tilfredsstillende nivå og øke dem. Det sysselsettes, for eksempel, ca. 210 årsverk i havnene bare tilknyttet til Hurtigrutens godstransport. Anløpsavgift og avgift knyttet til gods, som Hurtigruten betaler, er vesentlig og ofte helt avgjørende for havner, og utgjør ca. 120 millioner kroner årlig. I tillegg har Hurtigruten høy kulturhistorisk verdi og skaper tilhørighet og nasjonal identitet. Hurtigrutens beredskapsfunksjon er dessuten uvurderlig for sikkerheten i havet og i tilfeller naturkatastrofer, særlig ras. Hurtigrutesaken reiser derfor en rekke prinsipielle spørsmål, som skal avspeiles i Regjeringens helhetsvurdering. Hurtigrutealliansen bidrar til sakens korrekte og fullstendige opplysning. Om Hurtigrutealliansen For å få fram Hurtigrutesaken på vegne av alle involverte parter inkl. allmennheten, har Nord Norges Dampskipsekspeditørers forbund (NNDF) tatt initiativ til etableringen av Hurtigrutealliansen (org. nr. 917 907 463) og bevilget 300 000 kroner til den nye foreningens formål. Organisasjonens hovedformål er å jobbe for å sikre statlig støtte til opprettholdelse av Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes også etter 2019. Foreningen har klare vedtektskrav om at anløpssteder, ruteplan og kapasiteter for passasjerer og gods blir minst som i dagens avtale. Vedtektene følger nedenfor. Hurtigrutealliansen tilrettelegger for et bredt engasjement i folkevalgte organer, næring, kulturliv og befolkningen. Foreningen bevisstgjør allmennheten på sakens dyptgående konsekvenser bl.a. for transport- og sysselsettingsmønster for det norske kystsamfunnet, lokale næringer og miljøforhold langs kysten. Foreningen sikter på å initiere og gjennomføre konferanser om nevnte tema rundt om i landet. Hurtigrutealliansen ønsker videre å bidra til et ryddig fremtidig avtalegrunnlag om Hurtigrutens aktuelle kystrute og endelig godkjenning i ESA. Hurtigrutealliansen, som selv er politisk nøytral og ikke kommersiell organisasjon, har åpent og gratis medlemskap for kommuner, fylkeskommuner, politiske parti, offentlige og private virksomheter, stiftelser, enkeltpersoner og alle andre som vil bevare Hurtigruten på strekningen Bergen-Kirkenes. Det er sendt ut brev med invitasjoner til alle de berørte kommunene og andre relevante aktører. Hurtigrutealliansen har også en åpen Facebook gruppe. Krav til kapasitet i ny Hurtigruteavtale I dagens avtale er det statlige kapasitetskravet fastsatt til 320 passasjerplasser, 120 køyplasser i lugar, og minimum 150 europaller for frakt av gods pr. skip nord for Tromsø. Hurtigrutealliansens kapasitetskrav følger av oversikt nedenfor, som, etter foreningens vurdering, gir reelle muligheter for vekst og verdiskapning i lokalsamfunnet. Godskapasitet Minimum 100 (hundre) pall frys Minimum 50 (femti) paller kjøl Minimum 150 (hundreogfemti) paller tørrlast 2 Arealmessig vil dette utgjøre ca. 400m for også å ha areal til håndtering av godset. Passasjerkapasitet Personkapasitet som i dag. Andre avtalekrav • Hurtigruten gir alle tilgang til lastekapasitet, inkludert alle samlastere og andre godstransportører. • Hurtigruten defineres som godsferge på strekningen Bergen-Kirkenes. • Samme frekvens som i dag med daglige anløp. • Bedre tilpassede ruter i forhold til lastetilgang. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd støtter Hurtigrutealliansen sitt arbeid med å sikre at Hurtigruten har løyveansvaret for kystruten Bergen – Kirkenes. Kapasitetskravet for passasjerplasser og køyeplasser i lugar bør være på minst dagens nivå. Når det gjelder godstransport bør denne økes til minimum 300 paller hvor en også sikrer kjøl og frys. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR 7/2017 Trollfjell Friluftsråd / Trollfjell Geopark Orientering v/ daglig leder i Trollfjell Friluftsråd, Magne Ekker. SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR 8/2017 Orienterings-/diskusjonssaker DMS – hvor ligger saken? (1 vedlegg) Samarbeid/sammenslåing av regionrådene på Helgeland Anbud- fergene på Sør-Helgeland (1 vedlegg) Innsatsgruppe for nytt Helgelandssykehus (1 vedlegg) Møte med fylkesrådet 27.04– tema som ønskes tatt opp? Gjennomgang av vedtekter. Videre prosess? Kjøres i egen regi - eller ekstern prosessveileder? (1 vedlegg) Brev angående Utbygging av vannkraft i Bindal (1 vedlegg) Felles satsning innen oppvekstsektoren Uttalelse- Utbedring av Fv17, Sømna Arbeiderparti (1 vedlegg) Helgeland Rehabilitering, Sømna SAKSBEHANDLER Anbud Fergene på Sør-Helgeland Møte i Bodø den 13.01.17 med Statens Vegvesen/Nordland Fylkeskommune Tilstede: Statens Vegvesen/Nordland Fylkeskommune o Tormod Christensen o Hauge??? Sør-Helgeland Regionråd o Andre Møller o Arnljot Arntsen Temaer til diskusjon Kommunene vil bli kalt inn til orienteringsmøte om kort tid om anbudseneprosessene på fergene på Sør-Helgeland Regionråd. Lave utslipp – grønt skifte – mulighetsstudie på hva som er mulig å få til Størrelse – frekvens, Tjøtta-Forvik, Horn-Igerøy-Tjøtta, Horn-Andalsvåg, Vennesund-Holm. Vennesund – Holm, 2 ferger 60 PBE(50 m/hengedekk?), 2 ferger, juni, juli, aug., 3 mnd. Utdyping Mindtangen pågår nå, planlagt ferdigstillelse 28. April. Anbud, legger opp til en pakke (ikke offentlig enda). Overbygde ferger (ligger i kortene), Vennesund-Holm, Igerøy-Horn og TjøttaForvik. Servering?, kommer an på strekningen. Reserveferger – kapasitet er en utfordring Fremdrift Holm o Tormod skulle sjekke dette opp Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 ePost: [email protected] ePost: [email protected] web: www.sh-region.no Org.nr. 974 789 353 Mob. 97162300 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Innsatsgruppe for nytt Helgelandssykehus Bakgrunn Det vises til mail fra Harald Nyberg om å danne ny innsatsgruppe for nytt Helgelandssykehus. Mailen gjengis i sin helhet: Forslag til ny innsatsgruppe for nytt Helgelandssykehus. Det foreligger en arbeidsgruppe for oppfølging av Utviklingsplan, i idefase, for vurdering av alternativene til fremtidig sykehus på Helgeland. Prosessen med denne Utviklingsplanen er blitt dratt i ulike retninger ved styring fra Helse Nord, fra ledergruppen i Helgelandssykehuset HF og med påvirkning av uklar politisk spill. Oppfølgingen av prosessen av tidligere arbeidsgruppe synes jeg ikke har vært god nok. Derfor søker jeg en ny innsatsgruppe i prosessen. 2-sykehusløsningen, alternativ 2b-1. Fremdriften i utviklingsplanen fra Helse Nord og fra Helgelandssykehuset HF har til tross for betydelig uklarhet, opprettholdt planen for 2- sykehusløsningen for Helgeland, alternativ 2b-1 og alternativ O. Alternativ 2b-1 medfører : Stort akuttsykehus( A) med døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi, anestesi. Fra Meld.St.11,betegnet som et sykehus for befolkning på 60.000 – 80.000 (inntil 100.000) + 1-2 akuttsykehus(B)+ inntil 2 DMS(distrikts medisinsk senter). Meld.St.11: Et akuttsykehus(B) har akutt indremedisin og anestesilege i døgnvakt. Kirurgi ved planlegging dagtid. Et B-sykehus beregnes dekkende for befolkning på inntil 40.000. DMS (distrikts medisinske senter) med spesialistpoliklinikk på dagtid og med somatisk sengepost på 20-30 senger. Et DMS, interkommunalt, som bl.a. ligger på Ål i Hallingdal, er dekkende for befolkning på ca. 20.000, foruten 17.000 hytteeiere, hovedsakelig fra Oslo og Akershus. 2b-1, 2 - sykehusløsning, beregnet for befolkning på 140.000, som skal tjene 78.000 helgelendinger. Konsekvensen er en utilstrekkelig befolkningsdekning for å opprettholde spesialistfunksjonene ved 2 akuttsykehus. Dette medfører inntørking av spesialistfunksjonene og sluttelig nedleggelse av B-sykehus. Feil lokalisering av A-sykehus. Helgeland vil stå igjen med et Stort akuttsykehus, A- sykehus, med alvorlig, til dramatiske følger for sykehusdekning for helgelendingene , avhengig av hvor A -sykehuset blir liggende. For gjenstående stort akuttsykehus i Mo i Rana, vil ca. 34.000 helgelendinger ( 44 % av befolkningen) rekke sykehuset innen 70 minutter.( Nasjonalt vil gjennomsnittlig 79% av befolkningen rekke akuttsykehuset inne 60 min , og bare 6% vil nasjonalt ha ambulansetid > 1 ½ timer) Ca. 42.000 av helgelendingene( 54%) trenger > 1 ½ time for å rekke Rana sykehus. Ca. 14.000 fra Brønnøysund, Sømna og Vega vil ha reisetid til Rana sykehus på 3 ½ – 4 timer for å rekke frem til sykehusbehandling. Rana sykehus, beliggende i ytterkanten av regionen, vil medfører en helsebelastning for stor del av befolkningen på Helgeland, med tap liv og helse ved unødvendig lange syketransporter. Konsekvens ved feil lokalisering av stort akuttsykehus for befolkningen, bryter med nasjonal tradisjon for preventiv medisin, arbeid for nasjonal folkehelse og trygghet for god behandlingseffekt nå de mottas i sykehuset. Ulik drift ved sykehusene i Rana og Sandnessjøen. O- alternativet, sykehusstruktur på Helgeland, som er en videreføring av dagens 2- sykehus struktur, vil medføre en ulik kompetansestrid mellom sykehusene i Mo i Rana og i Sandnessjøen for å overleve. Utviklingsplanen for de 2 sykehusene har over de siste årene vært ulik ved bedret driftsmodell for Rana sykehus lokalisert til et byregion med befolkning på 26.000, sammenlignet med Sandnessjøen sykehus , som skal dekke en sprett befolkningsstruktur over lange avstander. Begge sykehusene skal tjene tilnærmet like stor befolkning, men ulike betingelser for drift, har vist å påføre svakere driftsøkonomi for Sandnessjøen sykehus med svekket aktivitet av spesialistfunksjonene, påvirkning av kapasitetsbehov og tap i oppgavefordeling for Sandnessjøen. Konsekvensene blir en nedtrapping av medisinsk beredskap ved Sandnessjøen sykehus, mot en styrking av økonomien, av driften og oppgavefordelingen for Rana sykehus. Referanser fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Meld.St.11(Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019)) anbefaler nedleggelse av akuttfunksjoner ved sykehus med svekket spesialistfunksjoner og svekket økonomi som tilfellet er for sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjordeid, Kongsberg og Elverum. Når vil Sandnessjøen sykehus bli tilført denne listen? Igjen sitter vi med Rana sykehus som følgelig påtvinges utbygging til Stort Akuttsykehus for Helgeland med de konsekvensene dette vil medføre for akuttmedisinsk beredskap for befolkningen på Helgeland. «Sykehusplan for fremtiden», «St.meld.47, Samhandlingsreformen», «Meld. St. 11, Nasjonal helse- og sykehusplan ( 2016-2019)» og sist «NOU 2016:25, Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten», leder alle frem til nasjonal utvikling av mer bærekraftig sykehusstruktur , som bør ha en befolkningstilhørighet på > 70.000 mennesker. Helseøkonomisk argumenteres for optimal sykehusstørrelse ligger et sted mellom 200-600 senger og at det ikke oppnås noe driftsøkonomisk gevinst ved sengetall over dette. Det tilsvarer et opptaksområdet for befolkning på 100.000 – 600.000. Fra Meld. St 11 : «Morgendagens sykehus må tilpasses utvikling i metoder, i medisinsk teknologi, datastyrke og innrettet slik at det raskt kan tas i bruk nye undersøkelses- og behandlings-metoder.» Hensikten med -ny innsatsgruppe- er å klargjøre grunnlaget, premissene for og imot behovet for et Stort Akutt-Sykehus for Helgeland (HS). Et sykehus for nærmere 80.000 helgelendinger, med utvikling til å kunne tjene inntil 100.000 mennesker ( Meld.St.11 ). Sykehuset vil i relasjon til befolkningstilhørighet, være på størrelse og med funksjoner som likner Levanger sykehus. Helgelandssykehuset. HS vil ved ulik geografi og lokalisering med Levanger sykehus, forsterkere behovet ved ulike gren funksjoner innen medisin med lab. tjenester/ bl.a. PCI-lab./ lab for hematologi/ infeksjon/mikrobiologi og kirurgi med traumasenger. Kreftutredning og behandling. Sykehuset vil også bli sterkere bundet til nasjonal miljø- og klimaprosjekt , relatert til Grønt sykehus. I sammenheng med nasjonal miljø- og klimaprosjekt vil vilkårene bl.a. være oppfylt ved lokalisering av Helgelandssykehuset til geografisk beregnet befolkningstyngdepunkt- i en region med vekslende, sprett bosetningsmønster. Her oppnås best miljøgevinst og helsemessige fordeler ved kortest mulig transporter for de fleste som har behov for akutt medisinsk behandling ved transporter på land, sjø og i luft. Beste lokaliseringer av sykehuset vil ut fra betingelser være Drevja eller Tovåsen. Her vil ca. 62.000 helgelendinger( 79%) rekke sykehuset med ambulansetid < 70 minutter. 16.000 ( 20%) vil ha en ambulansetid på > 1 ½ timer. Ambulansetidene fra regionen Brønnøysund, Sømna oppgis å være ca. 2 – 3 timer. Innsattsgruppen . Finnes det andre sykehusløsninger enn et Stort Akuttsykehus på Helgeland, bør det komme frem ved arbeidet i innsatsgruppen jeg gjerne ønsker å se samlet ved : Ordførerne Ivan Haugland, Jan Arne Løvdahl, Johnny Hansen, Arnt Frode Jensen, John Erik S. Johansen, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Andre Møller, Harald Lie, Bjørn Ivar Lamo, Andrine Solli Oppegaard. I tillegg Roy Langseth, Bjørn Helge Hansen, Peter Talseth og Odd Eriksen, Hanna Wiig. En styringsgruppe bestående av 7 medlemmer, foreslår jeg bl.a. sammensatt av ordfører Johnny Hansen, Hanne Wiig, Bjørn Helge Hansen, og Odd Eriksen. Øvrige 3 medlemmer velges ut ved første, konstitusjonelle møte. Det bør bestemmes ansettelse av sekretær på deltid. Viktig :: Bakgrunnen/ mandatet for dannelsen av arbeidsgruppen er følgelig å avklare vilkårene og vektig av vilkårene for -et Helgelandssykehus- og vektig av vilkårene for lokaliseringen av Helgelandsykehuset. Hendelser med uklar prosesser og føringer om fremtidig Helgelandssykehus siste året, kraver kritisk oppfølging av styrevedtak fra Helse Nord og fra Helgelandssykehuset HF. Med vennlig hilsen Harald Nyberg Saken legges frem uten innstilling. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Diskusjonsnotat – Regionrådets rolle og fokus Bakgrunn Tre av kommunene i Sør-Helgeland Regionråd har bedt om at vedtektene gjennomgås. Innledning Sør-Helgeland Regionråd startet med ordførerutvalget i 1980. Regionrådet ble formelt etablert i 1989 og er et politisk samarbeidsorgan mellom de 5 kommunene på Sør-Helgeland, organisert etter kml. § 27 (eget rettssubjekt). Sekretariatet ledes av daglig leder som er øverste administrative ansvarlig. Sør-Helgeland Regionråd har 5 ordinære medlemmer bestående av ordførere. I tillegg møter administrasjonssjefen med tale- og forslagsrett. For hver valgperiode velges det en leder og nestleder. Disse er hhv Andre Møller (ordfører i Vega), Andrine Oppegaard (ordfører i Sømna). Sør-Helgeland Regionråd har vært – og er fortsatt – viktig for det politiske samarbeidsklimaet mellom kommunene på Sør-Helgeland. Ved at kommunenes ledelse møtes jevnlig og har felles strategier for det regionale samarbeidet, bidrar dette til et godt samarbeidsklima, noe som ikke minst er viktig når felles saker skal frontes utad. Regionrådet har siden etableringen i 1989 vært en arena hvor kommunene har tatt opp ulike saker og problemstillinger, og hvor muligheter for et mer formalisert samarbeid på aktuelle områder har vært diskutert. Endrede rammebetingelser Det har ikke vært gjort endringer i det politiske samarbeidet i Sør-Helgeland Regionråd siden etableringen i 1989. På tjenesteområdene har det kontinuerlig vært endringer med at tjenester har oppstått og blitt faset ut. I 2016 ble alle samarbeidstiltak skilt ut av Sør-Helgeland Regionråd. Kommunene har helt andre forutsetninger i dag enn for noen år tilbake: • Kommunene har fått flere nye oppgaver, skal levere likeverdige tjenester til alle innbyggerne. Dette innebærer en mer kompleks tjenesteleveranse i dag enn for noen år tilbake. • Nye reformer er igangsatt, som for eksempel samhandlingsreformen, politireformen, kommunereformen. Dette stiller nye krav til kommunene i forhold til kommunal forvaltning og faglig kompetanse • Inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner er endret • Ny kommunelov er under utarbeiding Det er nå en god “timing” for å diskutere regionrådets rolle og fokus framover, slik at regionrådets virksomhet kan tilpasses dagens og fremtidens behov. Diskusjon En bør vektlegge at regionrådet skal være en politisk arena og at man gjennom regionrådet skal være i forkant politisk. Regionrådet må i større grad enn tidligere, sette dagsorden selv ved å ta initiativ til å fremme viktige saker for Sør-Helgeland. Eksempel kan være opp mot spesialisthelsetjenesten, hvor man ser at andre regioner er samstemte. Også på andre områder ser man at andre regioner støtter opp for hverandre ved å være tilstede på viktige arenaer. Det må etableres en større kultur for at regionrådet og politisk ledelse i kommunene er tilstede på viktige arenaer for å synliggjøre og støtte opp om saker som har særlig stor betydning for kommunene og regionen. Dette gjelder særlig i arbeidet opp mot nasjonale og regionale myndigheter. Fellestanken må forsterkes, og gjennom regionrådet kan vi oppnå større gjennomslagskraft og være med å sette dagsorden. Som tjenesteprodusenter har kommunene sin primæroppgave i å sikre gode og brukervennlige velferdstjenester i de enkelte lokalsamfunn. Kommunene er ansvarlige for en omfattende administrasjon og produksjonsvirksomhet hvor hensynet til effektiv ressursbruk, kompetanse og kvalitet kan tilsi samordning av deler av den kommunale forvaltning. I og med at det kan se ut som om det ikke blir de store endringene i den framtidige kommunestrukturen på Helgeland, bør man se på hva kommunene skal samarbeide om i framtiden og hvordan regionrådet kan bidra i dette. Det bør diskuteres hvordan man kan lage rutiner for hvordan sakene som tas opp i regionrådet, kan forankres i kommunestyret i den enkelte kommune. Dette kan bidra til å gi regionrådet større legitimitet i kommunestyret, samt at man oppnår en bedre saksbehandling i regionrådet. Regionrådet bør diskutere følgende: Utøvelse av eierskap: Kommunene eier Sør-Helgeland Regionråd. Hva forventer kommunene av eierskapet? –Kommunene må/bør være en bestiller Felles regionale strategier. Kriterier for samarbeid og videreføring Økonomiperspektiv Kompetanseperspektiv Merverdi / nytteverdi Bidrar samarbeidene til å bygge regionen og gjøre regionen mer attraktiv Organisering av de ulike samarbeidene – er samarbeidene organisert på en riktig og hensiktsmessig måte? Hvilke nye samarbeid bør kommunene se på? Politiske samarbeid Administrative samarbeid. Utviklerrollen / påvirkning utad Regionrådet må sette dagsorden i større grad enn i dag. Hvordan får vi dette til? Hvordan skal kommunene bruke regionrådsmøtene? Politisk verksted–hvordan få dette til. Konsensusorgan? Hvem får komme inn i regionrådet– bør det bli en større terskel? Hvilke arena skal regionrådet være til stede på? Kan vi møte andre regionråd/andre aktører oftere – samarbeid i større grad Nordlands- og Nord-Norge perspektiv Kan vi lage rutiner for hvordan man orienterer/diskuterer saker i egen kommune i forhold til de saker som tas opp i regionrådet Organisering og finansiering Se på intern organisering av regionrådet, sammensetning Vedtekter, årsmeldinger, årsregnskap – gjennomgå og se på effektivisering Møtestruktur Prosjektstyring Budsjettrutiner Finansieringsmodell Forslag til videre prosess: Diskusjonsnotat legges fram for regionrådet Oppnevning av arbeidsgruppe – ansvar for videre prosess/fremdrift o Leder o Nestleder o Leder rådmannsutvalg Ny sak i juni 2017 I mellomtiden; innspillsrunder i kommunene Kjøre prosessen internt/leie inn prosessveileder? Brønnøysund 21.02.2016 NTE Att: Kenneth Brandsås Sjøfartsgt. 3 7736 Steinkjer NVE Att Carsten Stig Jensen/Rune Flatby PB 5091 Majorstuen 0301 Oslo Utbygging av vannkraft i Bindal Sør-Helgeland Regionråd er et regionalpolitisk samarbeidsorgan for kommunene Brønnøy, Vega, Sømna, Vevelstad og Bindal. Regionrådet arbeider med saker av felles interesse og av betydning for regionen. Sør-Helgeland Regionråd er kjent med at NTE i perioden 2001 til 2010 har hatt en avtale med Plahtes Eiendommer om utbygging av vannkraft i Terråkvassdraget. Konsesjon for utbygging ble gitt i 2013. I 2015 meddelte NTE myndighetene at de «la prosjektet på is». I april 2016 trakk de det lovpålagte skjønnet med begrunnelse «NTE Energi AS har i ettertid kommet til at utbygging av Terråk kraftverk ikke har tilstrekkelig lønnsomhet. Utbygging av kraftverket vil derfor ikke finne sted med grunnlag i den konsesjon som er gitt.» I henhold til skriv fra advokat Ola Brekken i advokatfirmaet Haavind, mangler NTE i dag de rettigheter som skal til for å kunne realisere prosjektet selv om de hadde endret mening om prosjektets lønnsomhet. Dette skyldes både at de mangler avtale med grunneier samt at de ikke har oppfylt krav om skjønn som står i konsesjonen. Sør-Helgeland Regionråd er også kjent med at grunneier ønsker å prøve å få realisert en nedskalert utbygging langsetter vassdraget. Ut fra at NTE hverken har et ønskeeller de nødvendige rettighetene til å realisere prosjektet, ber vi NTE legge forholdene til rette for at rettighetshaver til fallet gis mulighet til å prøve å utnytte sin ressurs slik Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 ePost: [email protected] ePost: [email protected] web: www.sh-region.no Org.nr. 974 789 353 Mob. 97162300 han måtte ønske. Vi ber derfor NTE meddele NVE at de ikke har motforestillinger om at grunneier sender inn en uavhengig konsesjonssøknad. Med vennlig hilsen Sør-Helgeland Regionråd Arnljot Arntsen Daglig leder Kopi: Bindal Kommune v/Ordfører Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 ePost: [email protected] ePost: [email protected] web: www.sh-region.no Org.nr. 974 789 353 Mob. 97162300 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO Vevelstad, 13.-14. mars 2017 SAK NR SAKSBEHANDLER 9/2017 Uttalelse fra Sør-Helgeland Regionråd til Landbruksmeldinga Meld. St. 11 (2016-2017): Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/ Regjeringen har kommet med ei ny melding vedrørende den langsiktige utviklingen i landbruket. Meldinga skal opp til behandling i Stortinget før sommerferien 2017. I den sammenheng vil kommunestyret i Vevelstad støtte opprop fra Norddal kommune og komme med følgende uttalelse: For Sør-Helgeland og for store deler av Distrikts-Norge er landbruket ryggraden i bosetting og sysselsetting. Det er primærnæringene som gjør at det bor folk fra fjell til fjære og i alle kroker av vårt langstrakte land. Den spredde bosettingen er en særlig kvalitet ved den norske velferdsmodellen som borger for god folkehelse, sikker beredskap, vedlikehold av kulturminner, tilgang på trygg og kortreist mat og basis for lønnsomme besøksnæringer. Landbruksmeldinga peker på mange positive trekk ved det norske landbruket. Statistikk viser m. a. positiv utvikling når det gjelder inntekter, høy total produksjon og god ressursutnyttelse. Men – meldinga varsler også ytterligere fokus på kostnadseffektivitet, industriell volumproduksjon og konkurranse. Sør-Helgeland Regionråd ser det slik at meldinga i så måte kan være første steget i retning av å vrake den norske landbruksmodellen. Den har i hele etterkrigstida hatt bred oppslutning i det norske folk og i tverrpolitiske miljø på Stortinget. Modellen er enestående i internasjonal sammenheng, og er basert på et forhandlingsinstitutt mellom Staten på den ene siden og interesseorganisasjonene i landbruket på den andre – den såkalte Hovedavtalen fra 1950. Forhandlingene er forankret i en felles forståelse av landbruket sin multifunksjonelle karakter. Det betyr at næringa produserer mange fellesgoder i tillegg til mat og fiber som er hovedproduktene. Den norske landbruksmodellen har og som utgangspunkt at naturgitte forhold setter klare avgrensinger på mulighetene for konkurranse med importerte produkter. Matvarer er ikke vanlige varer i handelsmessig forstand. Det er varer som trenger en særskilt beskyttelse. Sør-Helgeland Regionråd er bekymret fordi man mener at den nye landbruksmeldinga peker i en mer liberalistisk retning der kostnadseffektivitet og fri konkurranse skal være et hovedmål. Topografi og klima tillater ikke et slikt «frislipp». Norsk landbruk vil også i framtida være helt avhengig av ei streng markedsregulering, et aktivt tollvern og en målrettet kanaliseringspolitikk som gir grunnlag for lønnsom produksjon under mindre gunstige naturlige forhold. Våre nordiske naboland har blitt eksponert for en liberalistisk landbrukspolitikk. Resultatet er at store deler av den svenske landsbygda er avfolket og at den den danske landbruksnæringa er truet av en konkursbølge. Slik vil vi ikke ha det her. Norge er ikke bygd for stordrift. Norge må ta utgangspunkt i sine naturgitte forutsetninger og utvikle ei bærekraftig næring som tar hele landet i bruk. Da snakker vi i stor grad om et småskala landbruk basert på m. a. grovfôrproduksjon og utmarksbeiting. Forskning og statistikk viser at potensialet for ytterligere strukturrasjonalisering langt på vei er utnyttet og at miljøkostnadene kan bli store ved ensidig fokus på stordrift. I våre bygder er også den faste bosettingen under sterkt press, i tillegg til utfordringer knyttet til opprettholdelse av kulturlandskapet. Sør-Helgeland Regionråd vil innstendig be om at hovedtrekkene i dagens landbruksmodell blir videreført når Stortinget skal behandle Meld. St. 11 – Endring og utvikling. Ei dreining i mer liberalistisk retning kan svekke ei næring som allerede kjemper med ryggen mot veggen i en slik grad at den faste bosettingen i mange bygder ryker. Det vil også få store negative ringvirkninger i distriktsbasert foredlingsindustri, transportnæringer og svekke viktig leveranse inn mot ei hurtigvoksende reiselivsnæring. Forhandlingsinstituttet, markedsreguleringen og kanaliseringspolitikken må fremdeles være ledestjerner i en framtidsrettet landbrukspolitikk for Norge.
© Copyright 2024