Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet var en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro. Mange ganger lot jeg mitt sinne og min frustrasjon gå ut over en boksesekk istedenfor å ta det ut overfor en kamerat eller endatil en politimann. Fysisk aktivitet løser opp spenninger, og spenninger ødelegger sinnsro. Jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så fysisk aktivitet ble en av de ting i mitt liv som jeg aldri gir avkall på. Nelson Mandela Det er mange forhold som påvirker sinnets helse • Livsstil ( fysisk aktivitet, kosthold, forbruk av rusmidler) • Arbeid • Kontakt med dyr • Arbeid med planter • Musikk • Billedkunst • Litteratur Kan fysisk aktivitet forebygge psykiske lidelser? • Fysisk aktive har mindre tendens til å utvikle – depresjon – demens – misbruk og avhengighet av rusmidler – Ingen data tyder på at fysisk aktivitet kan forebygge schizofreni 1 Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet • • • • • • • Økt velvære etter aktivitet Overskudd og energi Bedre søvn Kreativ tenkning Bedre forhold til egen kropp Bedret selvfølelse Opplevelse av mestring Hvordan kan fysisk aktivitet være nyttig ved rusmisbruk eller avhengighet ? • Dempe subjektive abstinensreaksjoner • Identifisere de sårbare situasjonene – trene i stedet for å ruse seg (regulering av følelser) • Forebygge angst og depresjon, som øker sannsynligheten for rusing • Oppleve den gode rusfølelsen ved trening som alternativ rus • Mestring: Jeg kan endre på ting i mitt liv ved bruk av egne ressurser • Alternativt livsinnhold Fysisk aktivitet som behandling ved alvorlige psykiske lidelser • Schizofreni ** • Rusmisbruk/avhengighet* • Depresjon *** Fysisk aktivitet ved schizofreni: Fysisk helse • Pasienter med schizofreni er i dårlig fysisk form • De har dramatisk redusert levealder og økt somatisk sykelighet 2 Fysisk aktivitet ved schizofreni: Kroppsoppfatning før og etter fysisk aktivitet: kontrollgruppe ( Sell, 1994) • Metaanalyse av 20 studier, 11 RCT (Firth et al 2015) Moderat effekt på • psykiatriske symptomer • depressive symptomer • livskvalitet og funksjon • kondisjon • Livskvalitet hos langtidspasienter (Borge et al 1999) • Kroppsoppfatning (Sell, 1994) Kroppsoppfatning før og etter fysisk aktivitet: treningsgruppe (Sell, 1994) Kroppsoppfatning før og etter fysisk aktivitet: treningsgruppe (Sell, 1994) 3 Undersøkelser av behandlingsmiljøer • Sammenheng mellom atferd på avdelingen og fysisk aktivitetsnivå (Chamove 1988) • Kognitiv miljøterapi med integrert fysisk aktivitet (Borge, Røssberg og Sverdrup 2013) – Fysisk aktivitet en kilde til læring – Verktøy i verktøykassa – Fysisk trener med i lederteamet Hypoteser om mekanismer • Antropologi (jeger og/eller samler) • Fenomenologi (jeg er kropp) Hypoteser om mekanismer • Nevrobiologiske hypoteser – Dannelse av nye nerveceller i hippocampus – Dannelse av nye nettverk mellom nerveceller – Påvirkning av signalstoffer • Endorfiner, dopamin, serotonin, noradrenalin, BDNF – Hormoner (cortisol) – Økt kroppstemperatur Psykologiske mekanismer • Positiv avhengighet • Regulering av følelser • Restituering av oppmerksomheten – Fascinasjon – Being away • Kognitive teorier – Distraksjon eller grubling (Morgan) – Mestringstro; self‐efficacy (Bandura) – Atferd påvirker tanker og følelser 4 Kognitiv atferdsterapi • Psykiske og psykososiale plager påvirker hele mennesket: – Tanker – Følelser – Kroppssymptomer – Atferd Kognitiv atferdsterapi • Kroppssymptomer kan ikke påvirkes direkte • Følelser: Kan ikke påvirkes direkte • Tanker kan bevisstgjøres, og det kan stilles spørsmålstegn ved gyldigheten av dem • Atferd kan endres Kliniske erfaringer Brukererfaring Pasienter liker aktivitetene, opplever glede Meningsfullt innhold i institusjonslivet Ressurs – ikke problemorientert Redskaper i verktøykassa Kan fortsette med aktivitet etter utskrivning Institusjonen har et viktig budskap: Du må selv bidra for bedre helse • Pasienter og personale kommer i bedre form ‐ Hva gjør du for å unngå tilbakefall? ‐ Jeg har regelmessig kontakt med en som kan tolke signalene og advare mot farene, og så trimmer jeg, en time hver morgen. Jeg misliker trim, men det hjelper. ‐ Søk hjelp, beskytt deg mot dagliglivets press, ta medisin, sørg for ikke å være alene. Struktur, regelmessige måltider, nok søvn. Og husk trim. Det er viktig, selv om du egentlig ikke orker det. • • • • • • ‐ Andrew Salomon (Mørke midt på dagen) 5 Hvilke former for aktivitet er best for sinnets helse ? Fysisk aktivitet ‐ helsegevinst • Aktivitet en halv time per dag de fleste av ukens dager med intensitet tilsvarende en rask spasertur gir en sikker helsegevinst. • Aktivitet utover dette gir ytterligere gevinst • Ingen spesifikk aktivitetsform er best for psyken • Viktigst å bruke kroppen regelmessig | Nødvendige rammebetingelser for fysisk aktivitet i psykiatrien • Ledelsen er positiv, i alle fall ikke negativ • En, helst to personer brenner for dette • Anerkjennelse av fysisk aktivitet som behandling, ikke fritidssyssel • Sette av tid på timeplanen på dagtid til fysisk aktivitet Nyttige rammebetingelser for fysisk aktivitet i psykiatri • Spesialutdannet personell øremerket for fysisk aktivitet • Gode treningslokaler 6 Motivasjon Konklusjon • Struktur på avdelingen (opp om morran) • Et motivert personale er den beste motivator • Pasienter er ofte mer motivert for å trene enn vi som personale tror • Kreativitet i valg av treningsformer • Fysisk inaktivitet er risikabelt for fysisk og psykisk helse • Fysisk aktivitet er en viktig kilde til glede og livskvalitet for alle mennesker • Fysisk aktivitet er virksom behandling ved noen psykiske lidelser. • Det er ingen andre enkelttiltak som har større effekt på den totale helsetilstand enn fysisk aktivitet • Det er stort behov for økt forskningsinnsats 7
© Copyright 2024