Saksframlegg med vurdering av innkomne
Averøy kommune Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/2554-15 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Averøy formannskap Utvalgssak 74/2016 Møtedato 27.09.2016 Kommuneplanens arealdel 2016-2028. Andre gangs offentlig ettersyn. Vedlegg 1 Kommuneplankart_13092016 2 Bestemmelser_13092016 3 Planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse med konsekvensutredning_13092016 4 Temakart_13092016 5 Konsekvensutredning_13092016 Saksopplysninger Forslaget til kommuneplanens arealdel for planperiode 2016-2028 var etter vedtak av Formannskapet lagt ut til første gangs offentlig ettersyn i perioden 05.04 – 20.05.2016. Under offentlig ettersyn ble det mottatt 8 høringsuttalelser fra offentlige instanser og 30 merknader fra private personer, bedrifter og interesseorganisasjoner. Alle høringsuttalelser og merknader er vurdert og besvart skriftlig. (Vurderingene er framstilt i to tabeller under). Kommuneplankart har blitt revidert. Blant de vesentligste endringer kan nevnes at kommuneplankart har blitt supplert med et tematisk kart som viser hensynssone for støy og faresoner for høyspentanlegg, skred og ras. Side 1 av 39 Etter en ny vurdering har det blitt avsatt et nytt område for arealformål næring NO-11 vest på Rånes. For to områder på Henda FI-2 og FI-3 har det blitt fastsatt spesielle bestemmelser om båndlegging i forbindelse med mulig fremtidig næringsetablering. Friområde F12 ved Helsetvatnet ble redusert etter innsigelse fra Fylkesmannen. Dette område er viktig for de truede fugleartene storspove og vipe. I friområdet F12 som benyttes som badeplass fra før skal det tillates enkel tilrettelegging for alminnelig friluftsliv som for eksempel utplassering av benker, badeinstallasjoner, fiskeplass, ballplass mv. Side 2 av 39 Område for parkering P3 for Stavneset ble flyttet vestover etter innsigelse fra Fylkeskommunen i Møre og Romsdal. Økning av avstanden til automatisk fredete kulturminnet skal redusere konflikten. Utstrekning av hensynssone H 570-3 bevaring av kulturmiljø på Søbstad ble utvidet vestover etter innsigelse fra Fylkeskommunen. Som oppfølging av Fylkeskommunens innsigelse ble hensynssoner bevaring av kulturmiljø og båndlegging etter kulturminneloven inntegnet på plankart rundt Kornstad kirke. Planbeskrivelsen og planbestemmelsene har blitt supplert og utdypet. Endringene i høringsutgave av disse dokumentene er uthevet med rød farge for å forenkle behandling under andre gangs offentlig ettersyn. Videre er bestemmelser om utforming av lekeplasser, bestemmelser knyttet til soner for bevaring av kulturmiljø, forhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, krav til tekniske løsninger og bestemmelsene som er knyttet til faresoner blitt reviderte. Side 3 av 39 Vurdering av innkomne høringsmerknader fra offentlige instanser (05.04-20.05.2016) Fiskeridirektoratet (04.05.2016): «Vi har under vår behandling og angitte anbefalinger lagt vekt på å se helheten i både fiskeri- og havbruksnæringens interesser, samt tatt hensyn til andre interesser og næringer. Ved planlegging av kystsonen bør en sentral målsetting være å ta sikte på at potensialet for fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne utnyttes optimalt, at næringene skal kunne videreutvikles, samtidig som andre viktige hensyn og interesser ivaretas på en god måte. Det vil være en felles hovedutfordring fremover å videreutvikle, styrke og beholde Møre og Romsdal som det ledende sjømatfylket i landet. Det er derfor viktig at kommuneplanens arealdel ivaretar sammenhengen mellom land- og sjøområdene, og at disse tilrettelegger areal for marin verdiskaping». - Høringsuttalelsen ble tatt til orientering. Direktoratet for mineralforvaltning (04.05.2016): - Etter kommunens vurdering er det uheldig å endre arealformål på kommuneplannivå for områder hvor det er igangsatt detaljreguleringsprosess. Det ble valgt å videreføre avgrensningen av område for råstoffutvinning fra kommuneplanens arealdel for 2008-2018. Detaljreguleringsplanprosess for Hendvågen steinbrudd ble igangsatt i 2013. Utarbeidelse av reguleringsplanforslag pågår. Planområde omfatter større areal enn det som er avsatt for råstoffutvinning i kommuneplan. «Det er satt av områder for både eksisterende og fremtidig råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. I plankartet er eksisterende uttak merket RU-1 og fremtidig uttak rett sør for RU-1 er merket RU-2. DMF ber kommunen om å vurdere tilgangen på ressurser i et langsiktig perspektiv. Vi ber derfor om at kommunen vurderer å åpne for at et større område rundt RU-1 og RU-2 tillates benyttet for råstoffutvinning. Dette med bakgrunn i at ressursområdet registrert i NGUs grus- og pukkdatabase er større enn område for råstoffutvinning som er avsatt i forslag til arealdelen». Riksantikvaren (11.05.2016): «Riksantikvaren si fråsegn gjeld automatisk freda kyrkjer og kyrkjestader frå mellom alderen, i dette tilfellet Kornstad, Kvernes og Bremsnes, Askeladden id 84822, 84862 og 83953. Fylkeskommunen er kulturminnemynde i plan saker jf. plan - og bygningslova og skal gi ein samla uttale på vegne av kulturminneforvaltninga. På Kornstad er eit område ved kyrkja merka som framtidig tjenesteyting. Vi føreset at dette gjeld bruken av eksisterande bygg og at det ikkje vil føre til tiltak som kan verke negativt på den automatisk freda kyrkjestaden. Det ligg ikkje føre nokon beskriving av dette arealformålet. Det er derfor ikkje mulig å gjøre ein nærare vurdering av dette. Vi understreker likevel at det ikkje må Side 4 av 39 - Merknaden ble tatt til følge. Hensynssoner båndlegging etter kulturminneloven (H730) rundt Kornstad, Kvernes og Bremsnes kirker ble inntegnet på kommuneplankart. settast i gang tiltak som kan verke inn på eit automatisk freda kulturminne på ei n måte som nemnd i kulturminnelova § 3 utan særskild tillating. Eit område nord for Kornstad kyrkje er sett av til framtidig parkeringsplass. Vi vil merke at anlegg av ny parkeringsplass ved kyrkjestaden må gjerast på ein måte som ikkje fører til utilbørlig skjemming av kyrkjestaden. Vi presiserer at vi med dette ikkje har tatt uttrykkeleg stilling til arealbruken jf. kulturminnelova § 8 fjerde ledd». Statens vegvesen (18.05.2016): Merknad til planbeskrivelsen: «Vi savner drøfting om utbyggingsområder og forholdet til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i planomtalen. Vi kan heller ikke se at retningslinjene nevnes i listen over lover, forskrifter, og rikspolitiske retningslinjer som er lagt til grunn ved utarbeidelse av planen. Videre er kommunale trafikksikkerhetsplaner også en viktig del av kommuneplanarbeidet, og bør omtales og benyttes i planarbeidet. Vi kan ikke se at kommunens trafikksikkerhetsplaner er nevnt i plandokumentene». Merknad til bestemmelser: «I bestemmelse § 1.4 vises til avkjørsler og avstandsbestemmelser for fylkesvegene. Rammeplan for avkjørsler, vegnormaler og veglovens avstandsbestemmelser vil gjelde uansett om de tas inn som bestemmelse i kommuneplanen eller ei. § 1.4 er således overflødig. Vi ber derfor om at § 1.4 tas ut som bestemmelse, men at teksten tas inn som innledende retningslinje i planen. Videre kan det gjerne vises til aktuelle lovparagrafer i vegloven når det gjelder byggegrenser mot veg, teksten kan da formuleres på følgende måte: Byggegrenser mot veg, hvor ikke annet er bestemt i plan etter Plan- og bygningsloven, skal følge veglovens bestemmelser, jf. vegloven §§ 29, 30 og 34». «Vi ber også om at retningslinjer for behandling av dispensasjonssøknader, jf. § 1.8, presiseres. Dette gjelder kulepunkter om «Sak med administrativ negativ, men med politisk positivt vedtak» og «Sak som gjelder endring av arealbruk innenfor 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag». Vi mener, med bakgrunn i pbl. § 19-2, 4. ledd og fvl. § 17, 1. ledd, at alle dispensasjonssøknader som skal behandles politisk må sendes på høring før de legges frem, selv om de legges frem med negative innstillinger fra administrasjonen. Saker som gjelder endret arealbruk utenfor 100metersbeltet langs sjø og vassdrag kan være av relevans for Statens vegvesen. Statens vegvesen må derfor få mulighet til å uttale seg før kommunen fatter vedtak i slike saker. Vi stiller også spørsmål til § 2.1.5 bokstav c. Her mener vi at det må fastsettes mer konkret Side 5 av 39 - Vurdering av forhold til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er nå inkludert i planbeskrivelse. Kommunens trafikksikkerhetsplan er også inkludert i planbeskrivelsen. - Paragrafen om «Avkjørsels og avstandsbestemmelser for fylkesveiene» beholdes i kapittel 1 «Generelle bestemmelser». - Referanse til aktuelle paragrafene i vegloven ble inkludert i bestemmelsene. - Merknad tas ikke til følge. Retningslinjer for behandling av dispensasjonssaker blir ikke endret. - Det er vanskelig å sette konkrete kriterier i dette tilfelle. kriteria for når det kreves detaljregulering. Ordlyden «omfattende ombygging og nybygging» er lite konkret og tar heller ikke hensyn til evt. trafikale utfordringer som kan skapes selv ved «mindre» ombygging og nybygging». Merknad til støy i arealplanleggingen: «Statens vegvesen har utarbeidet støyvarselskart for kommunene i Møre og Romsdal. Støyvarselskart for fylkesvegene i Averøy kommune er oversendt til kommunen og kan også finnes på Statens vegvesen sin hjemmeside. Støyvarselkartene er viktige dokument som kommunen kan benytte som grunnlag i sin arealplanlegging i planperioden. Støyvarselskartene blir oppdatert hvert femte år eller etter behov ved større endringer i trafikkmønsteret. Støyvarselskartene er et varsel om hvor vegtrafikkstøy kan innebære en støykonflikt, men det må alltid gjøres mer nøyaktige støyberegninger dersom det er aktuelt med utbygging av støyømfintlig bebyggelse innenfor støysonene. Vi savner støysonekartet som et temakart og ber om at dette tas inn i kommuneplanen. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling i støy i arealplanlegging (T-1442) er en retningslinje. Det må derfor knyttes en bestemmelse til T-1442 for at den skal få juridisk virkning. Støy er et økende problem som har fått økt fokus i nyere tider. Det foreligger mange eldre reguleringsplaner der støy ikke er omtalt eller ivaretatt på en tilfredsstillende måte i henhold til T-1442. Av kapittel 2 i M-128 (veilederen til T-1442) fremgår følgende: Planbestemmelser om støy i kommuneplanen. Det kan settes krav i kommuneplanen om at retningslinje T-1442 skal legges til grunn i alle nye planer og tiltak. Bestemmelsene kan utformes på ulike måter, men det er viktig at bestemmelsen sikrer at det stilles krav til støy også ved gjennomføring av enkeltsaker og tiltak i medhold av eldre reguleringsplaner hvor støy kan være mangelfullt ivaretatt. Det bør lages egne bestemmelser om støy som gjelder for avviksområder. For at støyforholdene langs vegene i Averøy kommune skal ivaretas, foreslår vi at det tas inn en generell bestemmelse i kommuneplanen som kan formuleres på følgende måte: Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) skal ligge til grunn ved planlegging og behandling av byggesaker innenfor rød og gul støysone, jf. plan- og bygningsloven § 11-8, tredje ledd, bokstav a». Merknad til kulturminner: «Brua over Sveggesundet mellom Averøy og Sveggen, Sveggebrua, er registrert objekt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Vi kan likevel ikke se at denne er nevnt i forbindelse med kulturminner eller kulturmiljø». Side 6 av 39 Vurderingen bør gjøres av saksbehandlere. - Vegvesens støykart for fylkesveien inkluderes i tematisk kart for støy. - Forslag for bestemmelse om forhold til retningslinje for behandling i støy i arealplanlegging (T-1442) ble inkludert i Bestemmelser for kommuneplanen. - Hensynssone er nå inntegnet på kommuneplankart. Merknad til forholdet til Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: «Som nevnt ovenfor kan vi ikke se av planbeskrivelsen at retningslinjene er lagt til grunn i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Det åpnes for til sammen 75 nye boenheter, fordelt på 24 mindre områder spredt over hele kommunen. Noen som videreføring av avsatte boligområder i tidligere plan og 27-30 som del av nye boligområder. Områdene er i hovedsak å betrakte som fortetting av eksisterende spredt boligbebyggelse og/eller etablerte små boligområder. De fleste av disse områdene kan betegnes som satelitter med store avstander til handels- og servicefunksjoner samt annen tett boligbebyggelse. Med dårlig tilretting for mjuke trafikanter vil disse satelittene generere mer biltrafikk og økt ferdsel av mjuke trafikanter langs vegene. Statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging sier bl.a. at «utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer». Planleggingen, som beskrevet ovenfor, strider mot prinsippene i de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. Retningslinjene må likevel tilpasses regionale og lokale forhold. Averøy kommune er en landlig og spredt bygd kommune men Regional delplan for attraktive byar og tettstader gir regionale føringer for hvordan retningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging skal brukes i Møre og Romsdal. Der står det bl.a. Nye bustadfelt og utbyggingsområde utanom by- og tettstadsentera bør lokaliserast slik at dei bygger opp under eksisterande busetnad, infrastruktur, handel og tenestetilbod. Nye byggeområde bør leggast i tilknyting til eksisterande utbyggingsområde, kollektivnett og gang- og sykkelvegnett. Det virker som at kommunen har delvis fulgt disse føringene når de har kun tatt inn nye boligområder med kort avstand til kollektivtilbud. Men vi kan ikke se at etablerte gang- og sykkelvegnett eller avstand til kommunesenter og/eller grendesenter med tilhørende servicetilbud har vært kriteria ved vurdering om innspill skulle tas til følge eller ei. Med bakgrunn i ovennevnte er vi derfor kritiske til utlegging av følgende områder som ikke har vært avsatt til boligformål eller spredt boligbebyggelse i LNF-områder i tidligere plan. B3, B4, B6 og B9 Stor avstand til nærmeste grendesenter og manglende tilrettelegging for mjuke trafikanter. B23 – Våghammaren Vi kan ikke se at området er avsatt til boligformål eller LNF med tillatt spredt boligbebyggelse i tidligere plan. Videre kan vi ikke se at området er tatt med i planens konsekvensutredning. Her er også avstanden til nærmeste grendesenter stor og tilrettelegging for mjuke trafikanter er manglende. Side 7 av 39 Ved vurdering av nye boligområder og dagens forhold tok arbeidsgruppen hensyn til retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Stor del av boligbebyggelsen i Averøy kommune ligger spredt. Det finnes flere tettsteder Bruhagen, Kårvåg, Bremsnes, Sveggen og Bådalen med muligheter for fortetting. Det ble vurdert at ved dagens situasjon bør det ikke åpnes for nye større boligfelt. De eksisterende og nylig regulerte boligområder bør tas i bruk først. Disse områder ligger stort sett i nærheten av handels- og servicefunksjoner og det er godekollektivtransport-tilbud i disse områdene. Samtidig forsøkte arbeidsgruppen, etter politiske signaler, å ivareta ønske om å videreføre dagens struktur ved å åpne enkelte områder for mer spredt «tradisjonell» utbygging. Det åpnes for etablering av et begrenset antall boenheter i disse områder som i begrenset grad vil medføre økning i biltrafikk. Averøy kommune etablerer et moderne kollektivknutepunkt og tilrettelegger for etablering av nye gang- og sykkelveier. Vurdering av forhold til retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ble tatt inn i planbeskrivelse. Områder B3, B4, B6, B9, B23, og B24 ble vurdert på nytt. Område B23 Våghammaren ble tatt ut. B24 – Litl-Mork Området er utfordrende i forhold til atkomst. I tillegg er området i ytterpunkt for bebyggelsen på sør siden av Averøya og det er store avstander til nærmeste grendesenter og det er ikke tilrettelagt for mjuke trafikanter. B3, B6 og B9 er likevel tilknyttet eksisterende boligområder og kan således ansees som fortetting. Men samtidig er disse områdene allerede å betrakte som satelitter. Å tillate fortetting av satelitter vil undergrave effekten ved fortetting av områder hvor det er mulig å oppnå effektive løsninger og samlokalisering av bolig, infrastruktur, handel og tjenesteyting. Videre fremkommer det i konsekvensutredningen for ST-1 og ST-2 at «eventuell ny barneskole skal være felles for flere skolekretser og skal erstatte eldre skoler på Henda, Kårvåg og Meek». Ut fra prinsippene i samordnet bolig-, areal og transportplanlegging burde det derfor unngås å legge ut nye boligområder i nåværende skolekretser for Henda og Meek og settes større fokus på fortetting nærmest Kårvåg». Ny felles barneskole skal lokaliseres i nærheten av større planlagt boligfelt (det pågår behandling av detaljreguleringsplan for ny boligfelt i Kårvåg). Det åpnes ikke for nye større boligfelt i Henda/Langøy og Meek område. Merknader til arealbruk ifb. med pågående reguleringsarbeid: «I forbindelse med vår tilråding om større fokus på fortetting i og ved Kårvågen stiller vi spørsmål til hvorfor arealbruken for utvidelse av byggefeltet i Kårvåg, hvor det pågår reguleringsarbeid, ikke er tatt med i planen. Det samme gjelder også kai ved Hendvågen ifb. med masseuttak. Selv om kommunen ikke har vedtatt planene som er under arbeid bør det likevel være mulig å ta stilling til arealbruken det legges opp til i de pågående planarbeidene allerede nå i forbindelse med rullering av kommuneplanen». - Merknaden tas ikke til følge. Arealbruk i områder som detaljreguleres (prosessen pågår), bør ikke endres ved rullering av kommuneplankart. Ved eventuell vedtak av disse reguleringsplaner vil de bli innarbeidet i kommuneplankart ved senere revisjon. Merknader til friområder og parkering: -P1 og F3 samt P5 og F4 Vi påpeker at det er uheldig ut fra trafikksikkerhetshensyn å legge opp til tosidig aktivitet slik at turgåere som parkerer må krysse vegen for å komme seg til friområdet. Vi ber kommunen å vurdere om det er mulig å finne løsning for parkering på samme side av vegene som friområdene. -F-12 og P7 Det er ikke nødvendig å skille mellom parkering og friområde. Under formålet friområde hører opparbeidelse og anlegg som fremmer bruken av friområdet, som f.eks. parkering. Det vil gi større rom for gode løsninger ifht. utforming og plassering av parkering når tiltaket detaljeres og realiseres, dersom parkering inngår i friområdet istedenfor at det avsettes bestemt areal for parkering allerede nå. - Merknaden tas ikke til følge. Parkeringene P1 og P5 er allerede etablert. Arealformålendring viser kun dagens situasjon. Parkeringen P1 ligger i slutten av kommunal vei. Det er ikke noe passerende trafikk. Parkeringen P5 ligger på samme side av veien med Friområde F4. Innspill 15/111-2 – Naust (båtgarasjer og forsamlingshus): «Området ligger ved krysset mellom fylkesveg 260 og atkomstveg til både Nordøen og Hasseløy Side 8 av 39 hyttefelt (Nordøyveien). Hyttefeltene har regulerte nausttomter som evt. har noe reserve men det er også i senere tid regulert inn 18 nye boligtomter i umiddelbar nærhet som kan dra nytte av dette området. Vi er således ikke imot arealbruken men det legges til rette for tosidig aktivitet, med behov for flytting av båter over fylkesvegen og hvor trafikkforholdene er noe uoversiktlige. Det er mange forskjellige brukergrupper av vegnettet på denne strekningen siden området omfatter både bolig, fritidsboliger, naust og næring. Videre er vegen smal, har mange avkjørsler samt opparbeidet kantparkering. For å oppnå trafikksikre og gode løsninger for krysningspunkt for brukere av nausttomten og for alle trafikantgrupper i området må området detaljreguleres før utbygging kan tillates. Dette må sikres med en rekkefølgebestemmelse i kommuneplanen». Innspill 15/111-4 – Naust: «Vi er ikke imot arealbruken siden den er tilknyttet eksisterende naustområde og småbåthavn. Vi fraråder likevel kommunen å legge ut området til naustformål uten rekkefølgebestemmelse om at området må detaljreguleres før området bygges ut. Hele området ligger innenfor veglovens byggegrense så enhver utbygging her vil betinge dispensasjon dersom ikke ny byggegrense blir fastsatt ved detaljregulering. Videre må atkomstforholdene avklares siden evt. atkomst fra vest, via eksisterende busslomme, vurderes både for bratt og uoversiktlig for å kunne tillates». Mattilsynet (19.05.2016): «Mattilsynet mener at dokumentet «Nasjonale mål — vann og helse» må være et av dokumentene det vises til under overskriften Nasjonale og regionale og lokale føringer. Averøy kommune har etablert hensynssoner for de viktigste drikkevannskildene i kommunen og har omtalt dette i planbeskrivelsen under punktet hensynssoner. Det er bra, men Mattilsynet mener likevel at kommunen må arbeide videre med temaet drikkevann ved å vurdere og beskrive hensynet til drikkevann og drikkevannsforsyning mer inngående innen tre hovedområder, slik som angitt nedenfor: 1. Folkehelse: Helsemessig trygg og forsyningsmessig sikker drikkevannsforsyning er av stor betydning for samfunnsutvikling og folkehelse. Dette omfatter vann til dyr og mennesker, til produksjons- og næringsvirksomheter for mat og fôr, til institusjoner med mer. Det er viktig for samfunnsutviklingen at nye boliger, industri og hytter tilknyttes felles drikkevannsforsyning som har tilstrekkelig kapasitet og som tilfredsstiller regelverkets krav til kvalitet og beredskap. Nye boliger bør ikke tillates oppført om det ikke er etablert trygg og sikker drikkevannsforsyning. Side 9 av 39 - Merknaden tas ikke til følge. - Merknaden tas ikke til følge. - Merknaden ble tatt til følge. Dokumentet «Nasjonale mål - vann og helse» ble gjennomgått, vurdert og inkludert i Planbeskrivelse. - Merknaden ble tatt til orientering. 2. Naturressurser: Drikkevann er vår viktigste og mest sårbare naturressurs. Befolkningen er helt avhengig av at drikkevannskildene gis tilfredsstillende beskyttelse mot forurensning og utslipp. Derfor er det viktig at alle mulige drikkevannskilder i kommunen kartlegges og gis tilstrekkelig beskyttelse. - Merknaden ble tatt til orientering. 3. Sikkerhet og beredskap: Siden samfunnet er helt avhengig av drikkevann også på lang sikt, må kommunen sørge for at vannkilder som kan fungere som nødvannsforsyning til befolkningen er kartlagt og sikret, i tilfelle ordinær vannforsyning rammes av en krise eller katastrofe med kort eller lang varighet. Reserve- og nødvannskilder må også gis tilstrekkelig beskyttelse ved kommuneplanarbeidet. I Averøy har to vannverk, Folland vannverk og Nordre Averøy vannverk, knyttet seg til hverandre og ved dettte tiltaket har begge disse vannverkene blitt betydelig mer robuste for å kunne håndtere store og uforutsette hendelser. Kommunen bør arbeide for at vannverkene som forsyner resten av kommunens innbyggere, Hoel vannverk og Indre Averøy vannverk, også blir knyttet til andre vannverk. Sikkerhet for å kunne levere befolkningen vann av god kvalitet ved uforutsette hendelser og krise høynes betydelig ved at vannverk knyttes sammen». - Merknaden ble tatt til orientering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal (19.05.2016): «For at føresegna til kommuneplanen skal vere samstemt med føringane gitt i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen må følgjande moment takast inn i planen: • Ved regulering må areal til leikeplass(ar) vere sikra i plankart og føresegner. • Kravet til leikeplass gjeld ved bygging av 5 bustader eller meir. • I nye bustadområde skal det vere minimum 50 m2 per bueining til leikeplass og andre friområde. • Innan 50 m frå alle bueiningar skal det vere ein nærleikeplass på minimum 200 m2 • Maksimalt 20 bueiningar per nærleikeplass. • Det må bli gitt rekkefølgjekrav som sikrar at nærleikeplass(ar) blir opparbeidd innan første bustad kan takast i bruk. Ei slik formulering vil føre til at leikeplassen blir opparbeidd saman med anna infrastruktur, og kostnadane blir fordelt på alle bebuarane. Vi rår til at kommunen også tar inn krav om kvartalsleikeplass innan 150 m frå alle bueiningar. Storleik bør vere minimum 1500 m2. Fylkesmannen har motsegn fram til føresegn § 1.7 er i tråd med føringane gitt i RPR barn og unge». Side 10 av 39 - Merknaden ble tatt til følge. Bestemmelsene om opparbeiding av lekeplasser ble revidert. -Merknaden ble tatt til følge: Kapittel med generelle bestemmelser ble supplert med «Generelle planføresegner må vise til retningslinje T-1442 og grenseverdiane gitt der og det kan bli gitt eit generelt utgreiingskrav for støy. Det er viktig å sikre at støy blir utgreidd i all planer og tiltak som blir påverka av støysonene, noko som er naudsynt for å sikre at det blir tatt omsyn til støy også i eldre reguleringsplaner og i enkeltsaker som ikkje krev ny plan. Vi har motsegn fram til støy er synleggjort i kommuneplanen som omsynssone eller i form at temakart. Framstillinga bør normalt dekkje heile kommunen, og vere ein del av det digitale kommuneplankartet. I tillegg må det bli gitt konkrete støykrav i føresegnene som skal gjelde ved etablering av ny støyande verksemd og etablering av nye bustader eller andre bygg med støyfølsam bruksformål ved eksisterande eller planlagde støykjelde». følgende paragraf: Forhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (PBL. § 11-9 pkt. 8): «Behovet for støyutredning skal, i alle reguleringsforslag, vurderes etter til enhver tid gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).Ved tiltak som kan påvirke friområder, frilufts- og rekreasjonsområder ved støy, skal det ved plan- eller byggesaksbehandling foreligge støyutredninger, som sannsynliggjør at områdene ikke utsettes for støy som overstiger anbefalte støygrenser for friområder, frilufts-, og rekreasjonsområder i enhver tid gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Om påkrevd skal det gjøres rede for avbøtende tiltak, som sikrer at støynivå blir i samsvar med gjeldende retningslinje (T- 1442)» I § 2.1.5 pkt. b står det at «Ved endring av næringsvirksomhetens aktivitet som medfører endring av støynivå skal det utføres en støyanalyse, og eventuelle nødvendige støydempende tiltak iverksettes». Vi har i tillegg laget et tematisk kart som viser hensynssoner H220 - Gul sone og H210 - Rød sone (iht. T1442) langs fylkesveier (Støyanalyse utført av Statens Vegvesen). Vi har per i dag ingen andre tilgjengelige støykart. - Merknaden ble tatt til følge. Det ble satt krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for skytebane. SB1/SB2 Skytebane: «Støy må visualiserast i kommuneplanen, anten i temakart eller som omsynssone i plankartet. Med krav til regulering for område 11 (SB 1/SB2) kan kommunen krevje at støy blir utgreidd og naudsynte støytiltak blir forankra i plan. Vi har motsegn til manglane krav til regulering». Område 74; 75 — Helset - Grønstruktur med tursti, parkering og toalett: «Veg, traktorveg og sti gjer at folk allereie i dag nyttar området kring vatnet som turområde. Ein Side 11 av 39 - Merknaden er tatt til følge. - Merknaden ble tatt til følge. Arealet av friområde er nå må rekne med auke i bruken med auka tilrettelegging med tursti, gapahuk, parkering o.a. 1 følgje Naturbase er det best for naturverdiane å unngå inngrep i eller heilt inntil vatnet. Kommunen bør difor sjå etter alternativ lokalitet som kan stette ønskje om ein stad for universelt utforma og tilrettelagt areal for friluftsliv. Alternativt er at kommunen allereie i kommuneplanen avgrensar eit mindre areal som kan nyttast for tilretteleggingstiltak, noko som krev ei utgreiing av konsekvensane tiltaket kan få på naturverdiane i og kring vatnet. Av omsyn til naturverdiane i område har Fylkesmannen motsegn til at området kring Helsetvatnet blir grønstruktur (park/ friområde), med føringar om tilretteleggingstak». Samfunnstryggleik: «I samband med arbeidet med kommuneplanen sin arealdel, er det utarbeidd ein forenkla ROSanalyse. Sjølv om analysen er ein forenkla versjon, meiner vi den gjev god informasjon om mogleg risiko og sårbarheit i kommunen. Vidare kjem analysen med gode forslag til tiltak for å sikre trygg arealbruk i kommunen. Fleire av desse tiltaka visast derimot ikkje igjen i plankartet eller planføresegnene. Det er gjort ei vurdering av stormflofare, inkludert havnivåstiging i ROS-analysen. Der er det mellom anna kome fram til at bygg der overfløyming har middels konsekvens (F2) ikkje bør plasserast lågare enn kote tre. Vi meiner kommunen sin vurdering av tilstrekkeleg trygg høgde må inn som eit krav i planføresegnene. Inntil dette er gjort har Fylkesmannen motsegn til planen. Vidare ser vi og at det blir skrive at bygg som naust kan bli skada av høg vasstand. Vi vil derfor rå kommunen til å sikre at tiltak i tryggleiksklasse Sl (som naust), blir sikra med krav til kote». betydelig redusert for å avgrense området der tilretteleggingstiltak kan tillates. Det er inntegnet fremtidig tursti langs østlig side av vatnet. Merknaden ble tatt til følge: Bestemmelsene ble supplert med en ny paragraf: «Sikring av byggverk og tekniske installasjoner mot stormflo: Ved vedtak av reguleringsplaner, godkjenning av nye eller ombygging av etablerte bygg (sikkerhetsklasse F2 og 3), gjennomføring av andre tiltak eller tekniske installasjoner i strandsonen til og med kote 3 m skal følgende søkes ivaretatt: - Gulvnivå i 1. etg skal være på minst kote 3,0 m, alternativt sikres for å hindre skade ved stormflo. Kjeller under dette nivå må være vanntett med mulighet for avrenning, sikret mot tilbakeslag og med teknisk løsning for rask tømming ved vanninntrenging. - Materialvalg på eksponerte flater må gjøres med tanke på saltvannseksponering. - Tekniske installasjoner som er følsomme for vann skal plasseres høgere enn kote 3,0 m. Byggverk i sikkerhetsklasse F1 (naust, sjøhus) kan tillates plassert under kote 3,0 m.» Merknaden ble tatt til følge: «I ROS-analysen kjem det fram at kommunen har planlagt å kartlegge område med fare for kvikkleireskred og snøskred i løpet av neste planperiode. I mellomtida blir det referert til NVE sine aktsemdskart. I planføresegnene står mellom anna følgjande: aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred, jord- og flomskred og kvikkleire i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt skredatlas skal det mininorm gjøres en faglig vurdering av Side 12 av 39 Vi skal vise hensynssone H310 faresone (ras- og skredfare) på et tematisk kart (sammen med hensynssoner H220, H210, H370). Vi vil benytte NVEs aktsomhetskart for jordog flomskred og aktsomhetskart for snø- og steinskred for sikkerheten før detaljreguleringsplan kan godkjennes eller tillatelse til tiltak kan gis. Om nødvendig skal avbøtende tiltak iverksettes.» Fylkesmannen vil her vise til § 3-4 i plan- og bygningslova, som mellom anna seier dette: «Område med fare, risiko eller sårbarheit avmerkes i planen som omsynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6». Vi meiner derfor at det ikkje er tilstrekkeleg å vise til NVE sitt skredkart. Kommunen må merke aktsemdssonene i eige plankart. Dersom kommunekartet får mange omsynssoner som gjer kartet vanskeleg å lese, kan vi godta juridisk bindande temakart. Inntil kommunen har merka aktsemdssoner for skred i eige kart som omsynssoner, med tilhøyrande føresegner, har Fylkesmannen motsegn». «ROS-analysen skildrar kort faren for flaum i kommunen. Spesielt faren for at skogvegar kan endre vasslaupet er skildra. Analysen skildrar ikkje forslag til tiltak for å handtere faren for flaum i planlegginga. Klimaendringar gjer at vi kan vente meir og hyppigare nedbør med styrtregn. Dette får konsekvensar for flaumfaren, spesielt i små vassdrag og bekkar. NVE sin rettleiar «Flaumfare langs bekkar» skildrar korleis kommunen kan greie ut og markere areal med potensiell fare utanfor kjende aktsemdsområde og fareområde. Vidare står det i rettleiaren «Flaum- og skredfare i arealplanar»: «Det vil i dei fleste tilfelle vere tilstrekkeleg å sette av soner på minimum 20 meter på kvar side av bekkar og 50-100 meter på kvar side av elvar for å dekke område med potensielle flaumare». Fylkesmannen meiner kommunen skal nytte kommuneplanen til å sikre tilstrekkeleg tryggleik mot flaum og erosjon frå bekkar og elvar. For mindre vassdrag/bekkar kan kommunen til dømes gje ei generell føresegn om vurdering av flaum- og erosjonsfare i område innanfor 20 meter frå vassdraget. Kommunen må sørge for tilstrekkeleg tryggleik mot flaum frå vassdrag, inntil dette er gjort har Fylkesmannen motsegn til planen». «ROS-analysen avdekker at kommunen har område med fare for ustabil grunn. Tre områder i kommunen blir spesielt peika ut; Bruhagen, Kristvika og Hestvika. Kommunen er klar over kvikkleirefaren, og skal mellom anna kartlegge risiko for kvikkleireskred. Det blir og skrive at vurdering av grunnforhold skal utførast ved detaljreguleringsprosess. Fylkesmannen kan ikkje sjå at dette er fylgt opp i kommuneplanen. NVE sin rettleiar «Sikkerhet mot kvikkleireskred» gjev mellom anna informasjon om korleis utgreiing av kvikkleirefaren kan tilpassast kommuneplannivå. Fylkesmannen vil tilrå at område med potensiell fare for kvikkleireskred markerast som omsynssone med tilhøyrande føresegner som sikrar tilstrekkeleg tryggleik. Dersom det er vanskeleg å avgrense dei potensielt fareutsette områda, kan kommunen fastsette generelle føresegner som sikrar tilstrekkeleg tryggleik mot kvilddeireskred. Til dømes kan kommunen, som skildra i ROS-analysen, krevje geoteknisk utgreiing av kvikkleireskredfare ved Side 13 av 39 å lage avgrensning av hensynssonen H310. Bestemmelsene ble supplert med følgende paragraf: Hensynssone for område med rasfare – H310: «Hensynssone H310 viser aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred, jord- og flomskred. Før tiltak (etter PBL §1-6) kan tillates må det gjøres en faglig vurdering av fare for ras- og skredhendelser. Om nødvendig må avbøtende tiltak iverksettes.» Merknaden ble tatt til følge. Bestemmelsene ble supplert med følgende paragraf: «Sikring av byggverk og tekniske installasjoner mot flom: Før tiltak (etter PBL § 1-6) innenfor 20 meters sone langs bekk og elv kan tillates må fare for flom/erosjon vurderes av fagkyndig person. Dokumentasjonen må vedlegges søknaden om tiltak.» utarbeiding av reguleringsplanar eller ved søknad om byggjeløyve. Dette er spesielt viktig i område under marin grense. Fylkesmannen har motsegn inntil det er tatt tilstrekkeleg omsyn til avdekka fareområder». «Det er gjort ei vurdering av høgspentliner i kommunen og faren for elektromagnetisk stråling knytt til desse. Vi oppmodar kommunen å nytte kommuneplanen til å sette krav til tryggleik mot elektromagnetisk stråling. Som ROS-analysen skildrar, bør det unngåast at bygg får magnetfelt over utgreiingsnivået på 0,4 mikrotesla. Fylkesmannen meiner kommunen skal nytte kommuneplanen til å sikre at bygg tilrettelagt for varig opphald ikkje er tillat i område med magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Dette kan gjerast ved å teikne inn omsynssone rundt høgspentlinene og knytte føresegn til desse som sikrar tilstrekkeleg tryggleik. Eventuelt kan ein nytte planføresegnene til å krevje at bygg tilrettelagt for varig opphald ikkje er tillat i områder der magnetfeltet overstig 0,4 mikrotesla. Inntil dette er gjort har Fylkesmannen motsegn til planen. Vidare meiner vi det er bra at kommunen har nytta planføresegnene til å krevje at leikeplass og uteopphaldsareal ikkje skal plasserast i nærleiken av høgspentliner». Norges vassdrags- og energidirektorat (23.05.2016): «I samband med planarbeidet er det gjennomført ein ROS og konsekvensutgreiing der skred og flaum er eit av tema for dei aktuelle utbyggingsområda. I føresengene er det krav om at innanfor NVE sine aktsemdsområde for skred skal det gjennomførast ei fagkunnig skredfarevurdering. Aktsemdsområde/fareområde for flaum og skred er ikkje lagt inn som omsynssone i plankartet. Jamfør plan og bygningslova § 11-8 a) skal areal som kan vere fareutsett synast som omsynssone med tilhøyrande føresegner. NVE rår difor til at aktsemdsområde for skred og anna naturfare blir innarbeid i plankartet som omsynssone». Møre og Romsdal fylkeskommune (27.05.2016): Konsekvensutredning: «Planomtalen gir ein instruktiv gjennomgang av endringane (frå side 5 og utetter), men dei feltkodene som blir brukt i illustrasjonane er ikkje å finne igjen i plankartet, innspelsoversikta eller KU-tabellane. I denne gjennomgangen manglar naustområda. Vi registrerer også at det manglar utgreiing på nokre av arealbruksforslaga, til dømes endringa frå LNF-spreidd til bustad på Heggeset og dei små parkeringsplassane knytt til friområde. Vi føreset at alle arealbruksendringar som gjeld nye byggeområde er nemnt i KU-tabellane, og har motsegn inntil dette er på plass. Vi har til sist også motsegn inntil konsekvensutgreiingane leverer ei samlande, Side 14 av 39 Merknaden ble tatt til følge. Hensynssone H370 ble inntegnet på et tematisk kart. Bestemmelsene ble supplert med følgende paragraf: «Hensynssone for høyspennings luftledning – H370 (PBL. § 11-8 a): Ved planlegging av nye tiltak nær hensynssone for høyspennings luftledning må aktuelle nettselskaper kontaktes for ytterligere opplysninger om spenningsnivå, byggeforbuds- og ryddebelte, jordkabler eller om andre elektriske installasjoner. Disse opplysninger skal håndteres i samsvar med beredskaps/sikkerhetsregelverk.» - Merknaden ble tatt til følge. Det ble utarbeidet tematisk kart med hensynssoner for skred og ras. - Manglende vurderinger av konsekvens ved arealendring ble innarbeidet i Planbeskrivelse. kumulativ skildring av konsekvensar, der arealrekneskap bør vere ein viktig del. Jamfør også KU-forskrifta § 7». Barn og unge: - Vurdering av forhold til Rikspolitiske retningslinjer for å «Som vi peikte på ved oppstart, var det ikkje lagt noko særskilt fokus på barn og unge i gjeldande styrke barn og unges interesser i planleggingen ble kommuneplan og heller ikkje i planprogrammet. Vi rådde til at dette vart teke omsyn til. innarbeidet i Planbeskrivelse. Konsekvensutgreiinga har ikkje verknader for barn og unge som element i tabellane. Dette er ein avgjerande mangel jamfør RPR om barn og unge i planlegginga, § 4 a. Dette gir grunnlag for motsegn. Sjå elles også merknader om barn og unge til planforslaget». Automatisk freda kulturminne: «Konsekvensutgreiinga er i all hovudsak god og oversiktleg i høve til automatisk freda kulturminne og kulturlandskap. Avmerking i plankart er etter våre føringar. Under vurderingskriterium – Kulturminner og kulturmiljø bør ein likevel klargjere forskjelen mellom freda kulturminne og andre kulturminne. Ein bør også presisere at kommuneplanen ikkje gir endeleg avklaring i forhold til automatisk freda kulturminne, og at registreringsplikt kan bli utløyst ved reguleringsplanlegging eller byggesak. I tillegg bør Regional delplan for kulturminne inn på lista over relevant dokumentasjon som vert brukt i utgreiinga. Jamfør merknader til nyare tids kulturminne». - Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi i Møre og Romsdal ble gjennomgått og inkludert i liste over nasjonale, regionale og lokale føringer i planbeskrivelse. «Vi stiller spørsmål om grunnlaget for å framheve behovet for arkeologisk registrering i enkelte areal i KU (t.d. 15/111-106), medan i andre ikkje. Ein slik konklusjon er relevant dersom området er vurdert å ha stort potensiale for funn, men dette kjem ikkje fram i KU. Det kan lett skape mistydingar dersom dette nemnast berre ved enkelte innspel». - Merknaden ble tatt til følge. Vurdering av innspill nr. 106 ble revidert. 15/111-121 – Bustad - B1 – Sveggen Nord. Her ligg ein hellar (ID 144433) like nord for vegen. Dette inneber også at det er sannsynleg med funn i nærleiken. Dette må kome fram i KU. Det må tilsvarande opplysast at ein må påregne krav om registreringar i samband med reguleringsplan eller byggesak og at det kan bli vanskeleg å realisere planen. Det er feil at funn på nordsida ikkje vil bli påverka av bygging på sørsida. - Merknaden ble tatt til følge. Vurdering av innspill nr. 121 ble revidert. 15/111-11 – SB2 – skytebane på Kvernes. Dette arealet ligg i eit område som generelt er rikt på kulturminne. Dette må kome fram i KU, likeeins at ein i samband med opparbeiding må påregne krav om registreringar. - Merknaden ble tatt til følge. Vurdering av innspill nr. 11 ble revidert. Side 15 av 39 15/111-90 – Pallan/Ramsdalen. Det står at det er fleire automatisk freda kulturminne her. Vi har ikkje informasjon om desse, og ønsker å få informasjon. - Merknaden ble tatt til følge. Vurdering av innspill nr. 90 ble revidert. Feilen ble rettet. 15/111-8 – Steinsvika. Området har eit stort potensiale for funn av ytterlegare automatisk freda kulturminne. Dette bør kome fram i KU, det må opplysast at det vil kome registreringskrav knytt til regulering eller byggesak og at området ikkje kan utbyggast før forholdet til eventuelle funn er avklart. - Merknaden ble tatt til følge. Vurdering av innspill nr. 8 ble revidert. P3 – Stavneset er plassert for nært opp til automatisk freda kulturminne ID 95535. Vi vil ha motsegn til dette punktet men vil kunne drøfte alternative løysingar. For ordens skuld gjer og merksam på at også slike tiltak (utan reguleringskrav) skal inn til kulturavdelinga før oppstart for vurdering av forhold til automatisk freda kulturminne. - Merknaden ble tatt til følge. Det ble valgt en annen plassering av område for parkering. (ca. 0,4 daa – opp til 14 biler). Avstand til automatisk fredet kulturminne blir mer enn 35 m. 15/111-121 – Bustad - B1 – Sveggen Nord. Her ligg ein hellar (ID 144433) like nord for vegen. Det føreligg eit krav om arkeologisk registrering for området tenkt til nye bueiningar. Ein kan ikkje setje i gong ein byggeprosess her før registreringa er gjennomført og resultat frå denne ligg føre. Det må og gjerast ei vurdering av utilbørleg skjemming i forhold til hellaren. - Merknaden ble tatt til følge. 5/111-74;75 – UU tursti og parkering med toalett på Helset: Vi gjer for ordens skuld merksam på at også denne typer byggesaker skal inn til kulturavdelinga for vurdering av forhold til automatisk freda kulturminne før det blir gjort inngrep i terrenget. - Merknaden ble tatt til følge. «Vi har innvendingar til utstrekninga av H570 ved Søbstad. Sona burde strekke seg lenger mot sørvest enn det som kommunen skisserer. Vi ber om at kommunen utvidar omsynssona til også å gjelde arealet med eldre bygningsmiljø mot vest og nordvestover rundt vågen. Dette er eit areal som er prioritert i regional delplan og vi har motsegn slik som planen er framlagt». - Merknaden ble tatt til følge. Avgrensningen av hensynssonen «Bevaring av kulturmiljø» ble utvidet mot nordvest. «Vi har og føreslått utstrekning av H570 på Kornstad for middelalderkyrkjestaden med - Merknaden ble tatt til følge. Hensynssonen «Bevaring av verneverdig driftsbygning som også er med i regional delplan for kulturminne. Dette er ikkje teke kulturmiljø» ved Kornstad kirke ble inntegnet på plankart. til følge i kommuneplan. Vi vil ha motsegn til dette er lagt inn, samt til dei føreslåtte arealformåla og situasjonen elles kring Kornstad kyrkjestad er avklart». Kulturminne frå nyare tid: «Vi viser til vårt tidlegare innspel 23.09.13 der vi påpeikte at nasjonalt og regionalt viktige kulturminne skal kartfestast med omsynssone C i kommuneplanen, også kulturminne frå nyare Side 16 av 39 tid. Kommunen har ikkje fulgt opp dette i arealplanen og vi har motsegn på dette punktet. Vi arbeider framleis med oppfølging av Regional delplan for kulturminne som blei vedtatt i 2015. Vi vil raskt kome med forslag til avgrensing av omsynssonene (H570) for desse områda. Vi kan også bidra med døme på retningsliner. Vi viser til tidlegare utsendt liste med oversikt over kulturminne i «Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi i Møre og Romsdal» vedtatt av fylkestinget i 2015. Denne er lagt ved. Vi presiserer at omsyn til slike kulturminne ikkje betyr at alle endringar er uønska, men at endringane må støtte under dei kulturhistoriske verdiane. Det kan derfor vere tenleg med ulike føresegner til ulike område. Sentralt bør likevel vere eit krav om at saker innanfor omsynssonene skal sendast fylkeskonservator for vurdering». BEN-områda: «Av dei totalt 7 BEN- områda inngår 4 av dei (Stor-Sandøya fiskevær, Sveggesundet- Røeggen, Tjønnøya fiskevær, Øksenvågen fiskevær) som regionalt viktige kulturmiljø i regional delplan for kulturminne. Som nemnt over skal desse merkast med omsynssone C (H 570) i kommuneplanen, med tilhøyrande retningsliner. Det må gjerne ligge BEN under omsynssonene. I handtering av fleire arealplansaker i BEN-områda i gjeldande plan, har det vist seg at føresegnene ikkje har gitt tilstrekkeleg rettsleg styring. Vi rår med utgangspunkt i dette til at dei resterande BEN- områda (Stangarodden, Rangøya, (Lille Sandøy) og Gaupsundet) blir lagt inn som omsynssone (H 570) slik at dei alle er sikra i felles, gjenkjennelege rammer. Når det gjeld føresegnene, må desse uansett vere konkrete i forhold til kva omsyn som faktisk skal sikrast, det vil gjerne si byggeform, volum, materialbruk, farger, utforming av uteareal etc. Det er tenleg med feltkoder i kartet for å kunne ha føresegner tilpassa enkeltområda». Barn og unge: - Merknaden ble tatt til følge. Forhold til Rikspolitiske «Vi viser til RPR om barn og unge §§ 4 a – d, samt 5 b og c. Planen omtaler ikkje barn og unge retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i verken i planomtale, konsekvensutgreiingar eller føresegner. Det er ikkje gitt føringar for planleggingen ble inkludert i planbeskrivelse. reguleringsplanlegginga etter § 4 c. Her er det særleg relevant å sette spesifikke rammer for storleik og kvalitet på leikeareal i bumiljøa, knytt mot talet på bustader, typen leikeplass mv. Det er heller ikkje synleggjort korleis ein har lagt til rette for at barn og unge har medverka og korleis deira innspel er teke omsyn til, og heller ikkje korleis planforslaget påverkar situasjonen for barn og unge, jamfør merknader til KU. Ut frå dette har vi motsegn mot planforslaget». Side 17 av 39 Vurdering av innkomne merknader fra private personer, interesseorganisasjoner, bedrifter (05.04-20.05.2016) Bente Heidi Ingebrigtsen (01.05.2016): «08.06.2015 ble det fra vår side sendt inn kommentar/ønske om at tomt 55/40 blir omgjort fra LNF område til boligformål. Etter det nye plankartet er ikke dette tatt til følge. Tomta ble i sin tid fradelt fra eiendom 55/6( ca. 1991). Det ble 09.02.2009 søkt om oppføring av uthus/vedbu som ble godkjent. Det ble skrevet i Administrativt vedtak: Planene er i samsvar med vedtatt arealbruk for området. Det er også kjøpt andel i Naustvoll Kloakklag for eiendommen. Eiendommen er siden omgjort til LNF område. Området er også blitt fortettet med boliger etter at Panorama Boligfelt ble etablert». - Innspill fra Bente Ingebritsen, ble registrert i sakssystem med saksnr. 2015/111-112. Forslaget gjelder endring av arealformål av eiendommen GID 55/40 fra LNF til Bolig. Innspillet ble vurdert av arbeidsgruppen. Det ble konkludert: «Innspillet tas ikke til følge. Det er tilrettelagt for etablering av ca. 35 nye boenheter i regulert boligfelt Bruhagen Panorama. Ytterligere fortetting i neste periode i dette området er ikke nødvendig». Dette innspillet ble vurdert sammen med innspillet fra Eva-Tove Bjerkhol Havro, Magnar Havro som foreslått samme arealformålendring på tilstøtende eiendom GID 55/6. Dette området egner seg for boligbygging. Men fortetting med nye boliger i dette området er ikke nødvendig i løpet av neste planperiode, siden det er en god tilgang på ledige regulerte boligtomter i nærheten. Foreslått arealformålendring vil skape utfordringer for utvikling av boligfelt Bruhagen Panorama. Vurdering av arealformålendring til bolig på GID 55/40, 55/6 og 55/1 anbefales vurdert ved senere revisjon av kommuneplan. Annbjørn Nils Knutshaug (03.05.2016): 1: «Ved byggesak GID 28/32 kom det frem at Klipa ligger i et hyttefelt med spredt bebyggelse. Dette er et etablert boligområde fra 1723 med småbruk og boligbygging helt frem til 1976. Viser til Rådmannens innstilling i saken til behandling i Forvaltningsutvalget 28.01.2016. Jeg håper dette blir vektlagt ved rulleringen av arealdelen i kommuneplanen. Ingen fastboende i Klipa var kjent med at de bodde i et felt med denne klausul. Den 9. januar i 2012 søkte jeg om fradeling av 3 hyttetomter på GID 25/6 i Averøy kommune i samme område med negativt utfall». 2: «Jeg ønsker en uttalelse fra kommunen om det er mulig å få med en fradeling av nevnte tomt ved rullering i neste omgang. Omsøkte nausttomt kan trekkes ut av vår tidligere søknad. Med erfaring fra den nye strandsoneloven er det mulig å bygge utenom regulerte felt. Som tillegsopplysning kan jeg nevne at ved forrige kommuneplan var min utmarksteig i dette område utlagt av kommunen til fritidsbebyggelse. I henhold til plan- og bygningsloven § 12-8 var dette en uheldig handling fra kommunens side. Som tilhenger av jordvern mener jeg at grunneier må ha et ord med i laget når utmark og beite blir båndlagt av kommunen». Side 18 av 39 - I kommuneplanens arealdel for 2008-2018 var området, hvor eiendommen GID 28/32 ligger, avsatt for arealformål LNF- SB hvor det var tillat å etablere opp til 7 nye fritidsboliger i løpet av periode 2008-2018. Ved rullering av kommuneplanens arealdel er det vurdert å ta bort bestemmelse om tillatt fritidsboligbygging for neste planperiode. Samtidig blir kommuneplanens bestemmelser endret slik at enklere byggetiltak på etablert bebyggelse i LNFR områder ikke vil kreve dispensasjon. Det refereres til rådmannens innstilling i sak 2015/3157: «…Evt. fritidshusbebyggelse i dette område som blir plassert opp til nærliggende boligbebyggelse vil være uheldig selv om kommueplanen legger opp til slik arealbruk…». Rådmannens innstilling er i samsvar med arbeidsgruppens vurdering av fremtidig arealbruk i området. - Ifølge PBL § 11-5 skal kommuneplanens arealdel angi hovedtrekkene i arealdisponering på «kommunalt nivå». Deling av eiendom er et søknadspliktig tiltak som kan ikke vurderes under kommuneplanprosessen. Ved neste rullering av kommuneplanens arealdel vil det være mulig å vurdere eventuell endring av arealformål som vil åpne for boligbygging. - Det presiseres at eventuell etablering av naust er et søknadspliktig tiltak. Naust kan bygges kun i områder avsatt for arealformål Naust og BEN, og i detaljregulerte områder. Terje Starheim (13.05.2016): I forslag til kommuneplan er vårt innspill om boliger eller fritidsboliger på Vågen vest, 15/111-40A og 40B, ikke tatt til følge. Vi ber om at dette tas opp til ny vurdering. I konsekvensutredningen står det at utbygging vil medføre utbygging av uberørt strandsone. Dette er ikke tilfelle. I dag er området inngjerdet og brukes til beiteområde. Gjerdene vest for oss går i sjøen. Det er derfor pr i dag vanskelig med fri ferdsel, det går dyreflokker der, blant annet storfe og hest. Områdene vi ønsker å bygge ut vil åpne for ferdsel, i alle fall på vår eiendom. Absolutt hele strandlinjen rundt Vågen er vanskelig tilgjengelig, for det meste umulig fra landsiden uten å krysse dyrka mark, hager og forsere husdyrgjerder, og problematisk fra sjøen grunnet privat bebyggelse, langgrunne, berghammere og beitende dyr. Det er derfor kun klassifiseringen av den kommunale veien som står igjen som eventuell negativ konsekvens. Og er virkelig blanding av boliger og fritidsboliger uheldig, og i tilfelle, gjelder det bare på Vågen? At det er andre tomter i kommunen som er til salgs velger vi å ikke ta som et seriøst argument, så vidt vi vet skal det være en viss frihet til å velge bosted, og favorisering av andre utbyggere synes noe betenkelig, samtidig som en under dekke av strategiske mål søker ryggdekning. Anita Fjellstad (13.05.2016): «BREMSNES FERGEKAI – FRAMTIDIG KULTUROMRÅDE I forbindelse med den nye kommuneplanen, ønsker jeg å komme med en innsigelse om at området er satt av i planen til parkering. Mening blant folk flest, er at dette området er meget viktig å bevare for framtiden, som et KULTUROMRÅDE med store muligheter for utvikling. Dette er et område som har vært brukt i uminnelige tider. Her er et sted som er fult av historiske hendelser fra fortiden, med steinringen fra vikingetiden, et viktig ferdasted og Bremsnes Gård. Historien sier at her klipte Harald Hårfagre håret, etter å ha samlet Norge til et rike. Hvis IKKE Averøy Kommune setter av dette området i den nye kommuneplanen til et KULTUROMRÅDE, vil viktig historie for øya gå tapt.» Side 19 av 39 Under rullering av kommuneplanens arealdel vurderte arbeidsgruppen arealbruk fastsatt i eldre kommuneplan mot rikspolitiske retningslinjer, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, strategien fra samfunnsdelen og forventet behov for ulike typer arealer i 2016-2028. I tillegg ble t innspill fra befolkning og organisasjoner vurdert. Kommuneplanens arealdel skal angi i hovedtrekk arealbruk i kommunen. Som utfylling av kommuneplanen kan det utarbeides detaljreguleringsplaner som viser detaljert arealdisponering for fremtidige tiltak (f. eks. adkomstvei, tomtegrenser, plassering av felles renseanlegg og lekeplass…). I forrige kommuneplan (2008-2018) var det avsatt et område for fremtidig fritidsboligfelt. Det ble stilt krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for dette område. Området ble ikke detaljregulert. Det er per dagen dato ca. 100 ledige ferdigregulerte fritidsboligtomter. Det vurderes at det skal dekke behovet for neste planperiode (12 år). Neste kommunestyre vil vurdere kommuneplanen om 4 år og da avgjøre om kommuneplanen skal endres. Arealformålet av det ovennevnte området foreslås nå endret til LNFR. - Merknaden vil bli vurdert ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan Bremsnes Sjøfront. Reguleringsplanarbeid ble igangsatt i 2011. På grunn av høy arbeidsbelastning ble planarbeid midlertidig stanset. Avslutning av reguleringsplanarbeidet forventes i 2018. Thomas Raake (25.04.2016): «Det ble fra undertegnede, representant for GID 125/2, uttrykt bekymring for at gårdsbrukets våningshus, redskapshus, driftsbygning og garasjer ble innlemmet i boligfeltet B24. Det ble fra deg bekreftet per telefon at boligfeltet B24 ikke skal berøre GID 125/2 grunnet at denne eiendommen har et aktivt gårdsbruk i dag. Kan du bekrefte at boligfelt B24 vil være iht. til Odd Einar Kornstads opprinnelige forslag?» Jørn Henning Lindquist (19.05.2016): «Det må nå være på tide og få ryddet opp på fergekaia på Bremsnes, det ser nå ut som en søppleplass med en del utrangsjerte sirkusbiler og en ribbet Hjem-is bil og ikke minst rotet som tilhører oppdrettet, la oss få en kulturkai en kai vi kan være stolte av og vise frem, slik den fremstår nå er flaut av Averøy kommune». Inger Helene Aasen (13.05.2016): «Utsikten velforening har siden 2010 protestert mot bruken av Bremsnes gamle fergekai og den forsøplinga vi ser. Dette er en protest som deles av mange i nærområde. Kulturskatter som dette kommer aldri tilbake, derfor er det viktig å ta vare på kulturarven og historier som er fortalt helt fra Snorre sin tid før det er for sendt. Industriområdene ligger tett på Bremsnes, det er også det tettest befolkede område på Averøy, derfor krever vi at Bremsnes gamle fergekai blir igjen det kulturområde det en gang var og ikke slik som nå, en søppelplass. Mener dere noe med å ta vare på kultur, historie og gode oppvekst miljøer, må dere også verne kulturområder som gjør Averøy rikt. Ønsker Dere gaiding for å vise de historiske stedene og fortelle om den kulturarven stedet reprensentere står vi gjerne til disposisjon». Lars Einar Sørvik (18.05.2016): «Jeg kan ikke finne noen saklig begrunnelse, med noen få enkelte unntak, til at muligheten for etablering av bolig, naust og erverv på min eiendom 81/4 - Kjønnøy fullstendig er fjernet i Deres innspillet til Kommuneplanens arealdel 2016 - 2028. Gnr 81 bnr 4 - Kjønnøy er ett attraktivt område for nyetableringer og jeg har jevnlig forespørsler om salg av eiendom til bolig og naust, bla er interessen fra yngre i etableringsfasen som ikke ønsker/ tvinges inn i boligfelt stigende. Eiendommen slik den fremstår i dag og i mitt forslag til arealdelen kan tilby mye bedre fasiliteter med tilgang til områder for naust og bolig enn det som kan tilbys i etablerte og nye boligfelt samt at etableringskostnadene er betydelig lavere. Ber om at mitt opprinnelige forslag tas inn i sin helhet i Kommuneplanens arealdel 2016 - 2028 da det forslaget bedre ivaretar utnyttelsen av min eiendom enn Deres innspill». - Merknaden ble tatt til følge. Området B24 ble redusert. - Merknaden vil bli vurdert ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan Bremsnes Sjøfront. Reguleringsplanarbeid ble igangsatt i 2011. På grunn av høy arbeidsbelastning ble planarbeid midlertidig stanset. Avslutning av reguleringsplanarbeidet forventes i 2018. - Merknaden vil bli vurdert ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan Bremsnes Sjøfront. Reguleringsplanarbeid ble igangsatt i 2011. På grunn av høy arbeidsbelastning ble planarbeid midlertidig stanset. Avslutning av reguleringsplanarbeidet forventes i 2018. Under rullering av kommuneplanens arealdel vurderte arbeidsgruppen arealbruk fastsatt i eldre kommuneplan mot rikspolitiske retningslinjer, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, strategien fra samfunnsdelen og forventet behov i ulike typer arealer i 2016-2028. I tillegg ble innspill fra befolkning og organisasjoner vurdert. Kommuneplanens arealdel skal angi i hovedtrekk arealbruk i kommunen. Det tas ikke hensyn til eiendomsgrenser. Det kan utarbeides detaljreguleringsplaner som viser detaljert arealdisponering for fremtidige tiltak (f. eks. adkomstvei, tomtegrenser, …). I deres innspill foreslår dere mange endringer. Det ble splittet i to (se sider 48 og 127). Arealformålet BEN ble redusert mange steder og erstattet med LNFR for å sikre disse områdene mot utbygging for å ivareta vernehensynet. Arealet avsatt for formålet bolig ble også redusert. (I BEN områder er det tillatt å etablere både bolig og naust.) Side 20 av 39 Arealet avsatt i eldre kommuneplan for bolig ble redusert mange steder i kommunen for å styre etablering av nye boliger i neste planperiode. Merknaden er ikke tatt til følge i høringsforslaget. Trond Estensvoll (Averøy SV)( 20.05.2016): «Parkeringsområdet sydvest for Bremsnes fergekai bør bevares og gjøres om til (H 570) et kulturminnested knyttet opp mot steinsirkelen i enga ovenfor. Området har stor historisk verdi. Etter tradisjonen skal det være i steinsirkelen at Harald Hårfagre fikk klipt håret etter å ha samlet Norge. Slike steinsirkler med sju eller ni steiner har vært gravsteder i jernalderen. Bremsnes var et høvdingsete der mange stormenn har holdt til i gammel tid, og det er mange funn fra området. Stedets historiske betydning bør fremheves fremfor å legge industri tett opp til. Stedet har også hatt kulturell betydning i senere tid da det var stedet der folk fra Dale i Kristiansund og andre steder som hørte til Bremsnes kirkesogn kom inn med kirkebåtene sine. Også med folk som skulle begraves. Gamle Bremsnes kirke brant ned i 1770, og en ny kirke som står der i dag ble bygd opp i 1771. Bremsnes som kirkested og historien om alle som kom sjøveien bør markeres på et vis. Også historien omkring Bremsnesgården og dens kulturhistoriske betydning er noe som er viktig å markere på et slikt kulturminnested». Frode Ressem (16.05.2016): «Søknaden gjelder forslag om småbåthavn og naust tilknyttet Høglia boligfelt I kommuneplanens arealdel under sak 15/11 – 33 side 95 av 138 står det under punktet «Samlet vurdering og eventuelle alternativer»: «Realisering av forslag medfører stor terrenginngrep. Eventuell vei blir for bratt. Adkomst gjennom boligfelt er ugunstig. Det er avsatt i gjeldende kommuneplan et område for småbåthavn i nærheten som skal realiseres.» Med bakgrunn i den samlede vurderingen fra Averøy kommune har vi valgt å legge veien i ny trasé (figur1), delvis samme trase som avløpsvannet fra renseanlegget. Vi ønsker veien så smal som mulig og terrenginngrepet så lite som mulig, uten at det skal gå på bekostning av kommunens krav til veistandard. For vår del holder det med en meter bred sykkelstistandard. Den nye traséen vil ha en nedstigning på 20 meter fra høyeste punkt til «sykkeloppstillingsplassen, mot 30 meter i opprinnelig søknad (figur 2). Den nye traseen vil gå utenfor boligfeltet. Småbåthavn referert i den samlede vurderingen er allerede fulltegnet, og har ingen flere ledige båtplasser. Håper at endringene i forslaget vil kunne endre konklusjonen til kommunen i vurdering av saken». Side 21 av 39 - Merknaden vil bli vurdert ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan Bremsnes Sjøfront. Reguleringsplanarbeid ble igangsatt i 2011. På grunn av høy arbeidsbelastning ble planarbeid midlertidig stanset. Avslutning av reguleringsplanarbeidet forventes i 2018. - Innspill ble vurdert på nytt. Det ble også vurdert evt. etablering av større småbåthavn i dette område med adkomst østfra via veien til Ingeborgvika, og utfylling i sjøen langs kysten og på grunn. Det ble vurdert at det vil være uheldig å åpne for utbygging av naust i dette område. Denne kyststrekningen er per i dag fortsatt nesten urørt og bør fortsatt beholdes uten inngrep. Det foreslåtte området er bratt og det vil være vanskelig å etablere nye naust og adkomstvei med parkering uten store terrenginngrep. Konsekvensutredningens konklusjon bør ikke endres. Frode Ressem (11.05.2016): - Merknaden ble ikke tatt til følge. REF: Punkt B5 side 8 i Kommuneplan for Averøy 2016-2028. (Beskrivelse Konsekvensutredning ROS). Ser med sjokk og vantro at boligfeltet Høglia har blitt avskåret fra muligheten til videre utvikling. Boligfeltet ble vedtatt i sist rullering av arealplan (figur 1). Etter vedtaket ble det etter samtale med kommunen bestemt å søke om dispensasjon fra krav om regulering for å få en fortgang i utviklingen av de første boligene. Dispensasjon ble godkjent av kommunen med fire tomter, og med krav om detaljregulering når feltet skulle videreutvikles. Etter kommunens vedtak fra forrige rullering av arealplanen kan man ikke annet ennå forstå det som en aksept for at hele området skulle kunne utvikles. Utbygger la derfor til grunne 10 til 12 tomter for dimensjonering av infrastruktur til området. Det ble bygget vei, renseanlegg, avløpsrør, overvanndrenering, ny strømtilførsel fra trafo, og nedleggelse av rør for ferskvann. En solid investering for et relativt lite boligområde. I kommuneplanens arealdel som nå ligger på høring har kommunen valgt å fjerne resterende området (figur 2) som var en del av Høglia boligfelt. (fra gult til grønt) Jeg har vanskelig for å forstå at en etappevis utvikling av området skal straffes. Små utbyggere bør også ha forutsigbarhet i forhold til rammebetingelser. Håper Averøy Kommune ser helheten og opprettholder arealet som vedtatt i forrige rullering av kommuneplanen. I kommuneplanens arealdel for 2008-2018 ble ca. 54 daa av eiendommen GID 63/2 avsatt for arealformål bolig. Det ble pålagt å utarbeide detaljreguleringsplan for område. I 2009 ble det søkt om dispensasjon fra krav om detaljregulering. Begrunnelsen i dispensasjonssøknad var at det hastet for grunneieren å få bygge et nytt hus for seg og privat økonomi. Dispensasjonen ble innvilget. Side 22 av 39 Videre utbygging i dette område kan ikke skje uten detaljreguleringsplan. Det ble tidligere vurdert at Averøy kommune har en god «tomtereserve» for neste planperiode. Det vurderes at det vil være uheldig å etablere flere boliger i dette området i neste planperiode fordi det finnes rikelig med mer sentrumsnære regulerte boligområder. En av de største utfordringene ved etablering av nye boliger i langs Hjelsetveien er vannforsyning og kommuneveiens tilstand. I 2008 ble flere større områder avsatt for arealformål bolig. Nå ved rullering ble disse områder vurdert på nytt og redusert mange steder, der detaljregulerinsprosess ikke er gjennomført eller igangsatt. Ved neste rullering av kommuneplanens arealdel kan bruk av dette område for boligformål vurderes på nytt. Under vurdering av arealbruk i kommuneplanen kan det ikke tas hensyn til privatøkonomiske forhold og mulighet for realisering av verdier på enkelteiendommer. Kommunen må i arealforvaltningen fokusere på utvikling av samfunnet som helhet i et langsiktig perspektiv. Svein Slatlem (16.05.2016): 15 / 111 - 107 «Fritidsbolig»: Kommunens nei til vårt forslag til innspill begrunnes med at forslaget ikke er i samsvar med «strategi for fremtidig arealbruk» og at «utbygging i uberørte områder med verdifulle naturkvaliteter ikke skal tillates». Vi ønsker å tilpasse oss kommunens strategi for arealbruk ved å fjerne de 2 foreslåtte områdene på «yttersiden» som kan vurderes å ha «høy interesse for friluftsliv». Vårt korrigerte innspill omfatter dermed kun området sør for fylkesveien, grensende til Hasseløy(Busundet) i vest og eksisterende fritidsbolig i øst. Dette området utgjør ca. 25 da. av eiendommens samlede areal på ca. 400 da. Området på sydsiden av fylkesveien har en svært «utfordrende» topografi, med bergknauser og forkastninger som gjør området lite tilgjengelig for allmennheten. Området er også delvis bevokst av tett furuskog og blir derfor ikke benyttet som friområde i samme grad som det betydelig større og lettere tilgjengelige området på nord for fylkesveien. Topografien gjør dette området spesielt godt egnet til utbygging av mindre fritidsboliger i og med at høydeforskjeller og vegetasjon vil gi området et mere «dempet» visuelt uttrykk. Vi planlegger en felles parkeringsplass i en naturlig forsenkning inne på området og videre tilgang til tomtene via gruslagte stier tilpasset topografien. Hytteområdet vil knapt være synlige fra fylkesveien. Basert på våre planer mener vi området vil fremstå som et unikt og spesielt hyttefelt, med tilgang både til båtplasser og naust inn mot Langøysundet. Det foreslåtte området ligger dessuten i tilknytning til allerede etablert fritidshusbebyggelse nord og øst for området. 15 / 111 - 110 «Turistvirksomhet»: Dette er et begrenset område på ca. 15 da. som vi planlegger å utvikle til et næringsområde knyttet til turistvirksomhet/reiseliv/event. Arealet grenser til eksisterende industriområde på Hasseløy og representerer et «smalt belte» på ca. 10-15 m. grensende til fylkesveien. Området har en topografi som gjør at det ikke egner seg til allmenn ferdsel. Vi mener derfor at dette området umulig kan sies å falle under definisjonen «uberørt område med verdifulle naturkvaliteter». Vi inviterer gjerne Side 23 av 39 - Det var per 1. mars registrert ca. 100 ledige regulerte fritidsboligtomter i Averøy kommune. I tillegg finnes det to større områder ved Trovikneset (til sammen ca. 240 daa) som ble avsatt for fritidsbebyggelse i Kommuneplanen 2008-2018 (med krav om detaljregulering). Administrativ arbeidsgruppe vurderte at de to områdene ved Trovikneset videreføres i neste planperiode. Det vurderes at behovet for fritidsboligtomter for neste planperiode er dekt. Derfor avsettes det ikke nye utbyggingsområder for fritidsbolig for planperiode 2016-2028. Etter ny vurdering er konklusjon i konsekvensutredning av innspill oppretthold. - Det vurderes at det foreslåtte område egner seg dårlig for etablering av turistvirksomhet. Det vil være utfordrende i forhold til trafikksikkerhet og støy. Området skal fortsatt avsettes for LNFR. kommunen til en felles befaring. For å sikre allmennheten tilgang til friluftsområdet skriver kommunen at det bør anlegges parkeringsplass ifm. en eventuell videre utvikling av området. I dag er det begrenset parkeringsmulighet for de som vil benytte seg av friområdene på «yttersiden». Ved å tillate dette området brukt til turistvirksomhet vil det bli opparbeidet parkeringsplass som igjen vil gi allmennheten lettere adgang til det uberørte området nord for fylkesveien. Det er allerede en avkjørsel fra fylkesveien inn til området. I tilknytning til området har vi også tegnet inn et naustområde hvor vi bla. ser for oss en utkjøringsrampe for fritidsbåter som kan benyttes av alle. Naustområdet er ikke så viktig for oss og kan slik sett fjernes hvis det samsvarer bedre med kommunens strategi. I planstrategien går det frem at kommunen ønsker å; «Utnytte og stimulere til ytterligere verdiskaping ut fra den økte trafikken og besøket som Atlanterhavsveien som nasjonal turistveg vil representere». Vi mener at vårt forslag er i samsvar med denne strategien og vi kan heller ikke se at dette arealet representerer et «uberørt område med verdifulle naturkvaliteter». For ikke mange år siden var denne delen av «Uran» faktisk avsatt til næringsformål, som en naturlig forlengelse av - Det ble vurdert at Uran område skal avsettes i kommuneplanens industriområdet på Hasseløy. arealdel 2016-2028 til LNFR arealformål med hensynssone «friluftsliv». Det er ikke så mange tilsvarende urørte områder i Arealbruk på eiendommen Uran: kommunen igjen. Dersom det skal være mulig å utvikle deler av Uran-området må det legges opp til en arealbruk og et aktivitetsomfang som kan forsvare de infrastrukturkostnader som kreves i området. Konkret betyr dette at det blant annet bør legges til rette for at en mindre del av området kan utvikles. Fritidsbebyggelse og reiselivsnæring synes interessant og økonomisk mulig ut fra eiendommens naturgitte kvaliteter. Sammen med en avklaring av arealbruken for hele eiendommen vil en også kunne avklare om det er hensiktsmessig å bygge ut de 6 boligtomtene som reguleringsplanen for Uran legger opp til. Nordmøre Tomteutvikling (23.05.2016): Registreringsnummer 15/111-10 Utvidelse boligformål: Nordmøre Tomteselskap sitt innspill til kommuneplanen bygger på de signaler og avklaringer som er gjort i forkant, og tiltakshaver er overrasket over at området ikke er avsatt til boligbygging i kommuneplanforslaget. Selskapet mener at området Pålsbukta boligfelt vil utgjøre et attraktivt og framtidsrettet bo-område, og som støtter opp rundt kommuneplanens strategi om tilrettelegging av gode boligområder nært kommunesenter og regionsenteret Kristiansund. Kommunen legger i rulleringa av arealdelen til grunn at det allerede er ca. 1000 ledige tomter på Averøy i godkjente felt, og det vurderes at behovet for regulerte boligtomter er dekket for neste planperiode. De allerede regulerte boligfeltene skal utbygges og ferdigstilles før kommunen tar i bruk nye uberørte områder. Nordmøre tomteselskap vil påpeke at mange av tomtene ligger et godt stykke sør for Side 24 av 39 - Hele foreslåtte området inngår i en av de største forekomster av utvalgte naturtype kystlynghei. Naturtype kystlynghei fikk statusen som utvalgt naturtype etter vedtak av Kongen 07.05.2015 (FOR-201505-07-464). Nye boligområder som skal reguleres bør plasseres der det ikke kreves store investeringer i ny infrastruktur som veier og vannforsyning mm. Etter ny vurdering av administrativ arbeidsgruppe ble det konkludert at arealformål av foreslått område nord for det regulerte området Pålsbukten boligfelt ikke bør endres fra LNF til Bolig. Det ble også konkludert at i neste planperiode bør de avsatte og halvutbygde boligfeltene fortettes og ferdigstilles før kommunen vurderer å bygge ut nye uberørte områder. kommunesenteret på Bruhagen og i for stor avstand fra regionsenteret i Kristiansund til at de vil være attraktive områder å bosette seg i uten at en har spesiell tilknytning til disse stedene. Tilgang til attraktive tomter i gode og større boligfelt mellom tunnelinnslaget og kommunesentret vil være etterspurt i årene framover. Dette vil bli forsterket når passering av tunnelen etter hvert blir gratis. Kortest mulig avstander og gode kollektivtilbud innenfor det felles bo- og arbeidsmarked og til kommunesenteret vil være viktige forhold ved de bærekraftige løsninger framover. Registreringsnummer 15/111 - 116 (Oppheving av reguleringsplan for Pålsbukten boligfelt, nytt formål LNFR): Slik kommunens vurdering framstår kan den forstås slik at kommunen vil vurdere å oppheve hele eller deler av den stadfestede reguleringsplanen, noe som ikke har vært tema i forbindelse med salget av området eller i møte med kommunen omkring behovet for endring/oppgradering av den gjeldende planen til «dagens krav». Det vises her til saksutredning og vedtak sak 7/2010 i Averøy kommunestyre, kjøpekontrakt 30.04.2014 og referat fra møte med kommunen 13.05.2014. Avklaringer knytt til bevaring av Kystlynghei og åpent friluftsområde ved Bremsneshatten burde i alle fall vært gjort før kommunen solgte boligfeltet til Nordmøre Tomteselskap AS. Det må forventes i en slik sak at kommunen samordner sine roller som både eiendomsbesitter og planmyndighet. Nordmøre Tomteselskap AS forventer at kommuneplanen blir tydelig på at område som omfattes av reguleringsplan for Pålsbukten skal beholdes. Dersom kommuneplanens arealdel ikke avklarer dette tydelig nok, vil Nordmøre Tomteselskap kreve at kjøpet av den regulerte eiendommen blir hevet. John Eddy Grønseth, Kai Grønseth, Anita Fjellstad (18.05.2016): «I tidligere kommuneplan lå gnr. 52 bnr 64 inne som et mulig framtidig boligområde. Området ligger nært inntil Utsikten og planlagte Innseilingen boligfelt. Eiendommen vil være et naturlig område for utvidelse en gang i framtiden. Eiendommen ligger lunt til med gode sol og utsiktmuligheter. Mange har ytret ønske om at de ønsker seg en tomt i dette området. Håper utvalget vil se på området igjen som et mulig framtidig område for utbygging og få dette inn i den nye kommuneplanen for 2016 – 2028. Området kan fort gro helt igjen, ta utsikt for de som bor inntil og bli uframkommelig. Området er et naturlig og virkelig flott område for boligbygging. Håper utvalget vil se på området på nytt med velvillige øyne.» Side 25 av 39 - Nordlig delen av foreslått området beholder sitt arealformål LNFR. Averøy kommune vil ikke oppheve detaljreguleringsplaner ved rullering av kommuneplanen. Reguleringsplanen Pålsbukten boligfelt beholdes ved rullering av KP. - Innspill fra Anita Fjellstad, ble registrert i sakssystem med saksnr. 2015/111-23/25. Innspillet ble vurdert av arbeidsgruppen. Det ble konkludert: «Ved eventuell godkjenning av reguleringsplanforslag for Innseilingen blir det tilrettelagt for etablering av 200-250 nye boenheter i dette området. Ytterliggere fortetting i dette området er ikke aktuell». Større området på Bremsnes ble avsatt i Kommuneplanens arealdel for 2008-2018 for boligformål. Det ble stilt krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Planarbeidet for boligfelt Innseilingen nærmer seg nå sluttbehandling. Reguleringsplanen vil åpne for bygging av opp til 250 boenheter i tillegg til de ca. 30 boenheter som kan etableres i det regulerte boligfeltet Hogsneset. Det legges til rette for intensiv utbygging som vil utfordre teknisk infrastruktur i området. Det vurderes at behov for regulerte boligtomter i Bremsnes området i neste planperiode vil bli godt dekt. Det vurderes også at det vil være best å avsette eiendommen GID 52/64, som grenser mot planlagt Linda og Ingar Nygård (19.05.2016): «Vi ønsker med dette å klage på at areal til fremtidig boligformål i Futsetra tilbakestilles til LNF. Vi, grunneierne på 52/98, har ikke fått informasjon om at dette området omreguleres, og kan heller ikke finne informasjon om dette i arealplanas skriftlige del, annet enn som en merknad til Kristian Futsæters sak på side 58 (uten saksnummer, mulig sak 15/111-50?) – der han får avslag på å knytte seg til nevnte område. Vi ønsker at området fortsatt skal være regulert til fremtidig boligformål». Alf Oddvar Avset, Arnt Olav Hoset (19.05.2016): «Vi vil med dette be om at gult areal for område B8, LNF SB-3, Heggeset, blir justert slik at det samsvarer med eksisterende eneboligtomter slik vedleggene under viser. Dette gjelder spesielt eiendom 14/17, der arealet til boligformål ser ut til å bli halvert etter planforslaget. Eiendommene 14/17 og 14/18, med tilnærmet samme areale, ble delt fra gardsbruket Myra (14/9) for snart 70 år siden. Viser også til telefonsamtale om dette med M. Waagen 18. mai. Om det er nødvendig kan ytterligere dokumentasjon skaffes (foto av steinutgard, kopi av skylddelingspapirer o.l.).» Innseilingen boligfelt, for neste planperiode for LNFR formål. Eventuell endring av arealformål for dette område kan vurderes ved senere revisjon av kommuneplanens arealdel. - Merknaden ble ikke tatt til følge. Ved rullering av kommuneplanens arealdel i 2008 ble flere veldig store områder avsatt for boligbygging. I løpet av de siste 7 år ble det vedtatt mange detaljreguleringsplaner for boligområder. Utbygging i mange av disse områder er fortsatt ikke påbegynt fordi Averøy kommune har per i dag en god reserve av boligtomter. Mange av boligområder er nå delvis utbygd og har fortsatt god kapasitet. I nord-østlig delen av kommunen, der det aktuelle området ligger, ble det nylig regulert boligfelter Ytter Sveggen, Øksenvågen og Skarhøgda. Disse felter åpner for etablering av ca. 100 nye boenheter og vil dekke behovet for ledige boligtomter i neste planperiode. Det vurderes at det aktuelle området, som ligger på eiendommer GID 52/98, 52/40 og 52/67 bør avsettes for arealformål LNFR for neste planperiode. Det er flere grunn til det: Den utvalgte naturtypen kystlynghei er registrert i dette område og det ligger nært inntil det attraktive området ved «Tunnelveien» som bør holdes inngrepsfritt for fremtiden. Det vil også være krevende å finne god avløpsløsning og området vil bli et nytt satellitt – boligområde (i strid med retningslinjer). Evt. utbygging vil ødelegge større uberørte område av høy betydning for kommunen. - I kommuneplanens arealdel 2008-2018 ble et område på ca 160 daa avsatt for LNF med tillatt spredt boligbygging. Det ble tillatt å etablere opp til 10 nye boligtomter i dette området. Ingen nye boligtomter er blitt fradelt i Heggeset-området siden 2008. Området inkluderer eldre bebyggelse, gårdsbruk og dyrka jord. Det var tenkt at de som ønsket å bygge hus i dette område selv måtte foreslå plassering. Og at foreslått plassering ville vurderes av kommunen før vedtak. Ved rullering av kommuneplanen ble det konkludert at større områder med tillatt spredt nyetablering bør vurderes erstattet med definerte områder for boligformål – for fortetting. Etablering av nye boliger på dyrka jord, i områder hvor det ifølge NVE finnes potensiell fare for skred, og der det er umulig å unngå direkte avkjørsel til fylkesvei er uheldig. Side 26 av 39 Ifølge PBL § 11-5 skal kommuneplanens arealdel angi hovedtrekkene i arealdisponering uavhengig av eiendomsgrenser. En stor del av boligbebyggelsen i Averøy ligger innenfor LNFR områder. Bebygd del av deres eiendom ble avsatt i kommuneplanen for boligformål. Merknaden er ikke tatt til følge. Averøy kirkelige fellesråd (19.05.2016): «Inntil nå har det i kommunens arealplan ved Kornstad kirke (gnr.133 bnr.12) vært regulert et større område på naboeiendommen (133/6) til parkeringsformål beregnet til Kornstad kirke. Dette området er i det nye forslaget redusert med arealet av fulldyrket mark som lå innenfor den aktuelle reguleringen. Resten av området er endret fra parkeringsformål til tjenesteyting. Jeg har selv hatt en konstruktiv prat med arealplanlegger Maxim hos dere, hvor vi endte opp med å endre arealbruken fra parkeringsformål til tjenesteyting, men samtidig opprettholde arealets utstrekning. Årsaken er at det fortsatt er høyst usikkert hva som skjer med den fredede driftsbygningen som står tett opp i kirka. Blir driftsbygningen fortsatt stående vil arealet som nå er igjen i forslaget til ny arealplan bli svært lite hensiktsmessig å benytte som parkeringsformål. Selv om bygningen skulle bli flyttet, vil ikke det foreslåtte arealet bli stort nok til parkeringsplass på de dagene hvor kirken har størst besøkstall. Den stadig voksende aktiviteten av kulturelle tilstelninger på Hansgarden like ved vil også ha stor nytte av en parkeringsplass som ligger i umiddelbar nærhet garden. Fellesrådet vil uansett presisere at det er av stor viktighet at arealet opprettholdes til tjenesteyting (slik som forslaget legger til grunn), da det vil gi muligheter i fremtiden til å flytte nåværende redskapshus lenger bort fra kirken, samtidig som at man også kan bruke evt. overskuddsareal som ikke trengs til parkering, til utvidelse av gravplassen noen meter nordover. Hele arealet som pr i dag ligger i den eksisterende arealplanen vil derfor være egnelig til ulik bruk for Kornstad kirke og menighet. Det har i løpet av det siste året oppstått flere situasjoner som viser at det haster med å få på plass en bedre parkeringsløsning ved Kornstad kirke. På vegne av fellesrådet ber jeg av ovennevnte grunner om at det opprinnelige arealet som inkluderer ca. 2 dekar med fulldyrket mark blir tatt inn igjen i arealplanen og regulert med formål tjenesteyting, slik at man på dette tidspunkt ikke begrenser mulige løsninger for en optimal tjenesteyting ved Kornstad kirke og kirkegård. Skisse over mulig løsning vedlagt». Side 27 av 39 - Etter kommunens vurdering skal arealformål av område som ble avsatt i kommuneplanen 2008-2018 for parkering endres til LNFR. Slik arealendring vil bevare landbruksinteresser. Samtidig vurderes det at evt. etablering av parkeringsplass på GID 133/6 vil virke sjenerende på kvaliteter av kulturområde Kornstad. Det foreslås at arealet bak kirke (på nordsiden) langs veien benyttes for parkering. Jeannette Dypbukt (19.05.2016): «Vi viser til vår tidligere høringsuttalelse til kommuneplan for Averøy, og fastholder disse synspunktene. Slik vi forstår forslaget som nå er ute på høring, synes kommunen å være enig i vårt syn. Det er derfor overraskende at kommunen likevel går inn for å fastholde reguleringsplanen for Pålsbukten boligfelt. Vi forstår det slik at kommunen mener en eventuell oppheving av reguleringsplanen bør skje i en separat prosess. Etter vårt syn vil dette være medføre en unødig bruk av tid og kommunale ressurser, all den tid et av formålene med en ny kommuneplan nettopp er å «rydde opp» i eldre reguleringsplaner. I forbindelse med utarbeidelse av ny kommuneplan, har kommunen enda plikt til å vurdere om reguleringsplaner (som vurderes videreført) er i samsvar med regionale og nasjonale interesser. Dette går frem i § 11-8 (bokstav f) i den norske loven om planlegging og byggesaksbehandling. Hensikten med dette er nettopp å unngå en videreføring av reguleringsplaner som er i strid med slike interesser. Kommunen har allerede erkjent at reguleringsplanen for Pålsbukten boligfelt er i strid med den kommunale planstrategien. Det er vårt syn at planen også er i strid med nasjonale og regionale interesser som går på bevaring av naturmangfold og kulturminner. Vi er videre av det syn at utbygging i det aktuelle området aldri ville blitt vedtatt dersom forslaget kom i dag. Reguleringsplanen ble vedtatt i en tid da kommunen ikke hadde samme plikter som nå til å vurdere og utrede utbyggingens innvirkning på miljø, kulturminner og naturmangfold. Utover de negative konsekvensene selve boligbyggingen vil medføre, vil det også kreve store naturinngrep og tunge investeringer å få på plass nødvendig infrastruktur. Averøya har god plass og flere egnede arealer til boligbygging. En videre utbygging på Averøya bør derfor etter vårt syn skje ved fortetning og utvidelse av områder som allerede er bebygget. Å bygge ut et sårbart landskap som består av både kystlynghei og kulturminner, som attpåtil også krever tunge investeringer i infrastruktur, er både unødvendig og uheldig. Vi vil innstendig oppfordre kommunen til å bruke muligheten som nå foreligger til å sette av området innenfor reguleringsplanen til LNFR, og på denne måten sikre bruken av dette unike området også for fremtidige generasjoner». Berit Johanne Vorpbukt (18.05.2016): «I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel 2014-2026 (nå 2016-2028) sendte pappa (Jan Vorpbukt), broren min (John Ivar Aakvik Vorpbukt) og jeg inn et ønske om å få omdisponert et område på vår eiendom (gnr.52, bnr.20) til LNFR med tillat spredt boligbebyggelse. Denne tomten skulle benyttes av enten meg selv eller min bror. Forslaget ble ikke tatt til følge. Jeg ser at tomten kommer innenfor 100-meters grensen. Vi la den slik for å unngå å komme borti dyrka mark på vestsiden av tomta, men det er ikke noe i veien for at den kan trekkes lengre tilbake eller nærmere husa som allerede står her i dag. I avslaget sto det også at tilførselsveien blir liggende over dyrka mark. Dette trenger ikke å bli tilfelle da en eventuell vei kan legges lenger sør, rett utenfor marka. Jeg håper at dersom det blir aktuelt for enten meg selv eller min bror å bygge bolig på hjemeiendommen at det blir en mulighet for dette i fremtiden. Begge ønsker å bosette seg i Vorpbukta og en av oss kommer da til å ønske å bygge ny bolig. Dette mener jeg vil være positivt Side 28 av 39 - Ifølge PBL § 11-8 Hensynssoner finnes det kun et virkemiddel for å påpeke at oppheving av en reguleringsplan skal bli vurdert. « f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret. Ved bruk av denne hensynssonen skal kommunen vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser». Kommunen valgte å ikke benytte dette virkemiddelet ved rullering av kommuneplanen. Samtidig sier PBL § 12-14 følgende om endring og oppheving av reguleringsplan: «For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1-9. Gjeldende reguleringsplaner kan ikke oppheves gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Merknad er ikke tatt til følge. - Etter en ny vurdering av muligheter for åpning for spredt boligbygging i Futsetra-området ble det vurder at det er vanskelig å finne egnede områder av litt størrelse. Dette område er konfliktfullt. Det vil fortsatt være tillat å bygge kårhus i tilknytning til gårdsplass i LNFR områder. Lokalisering må vurderes i hvert enke byggesak. for den videre forvaltningen av gnr.52, bnr.20». Lie Gundersen (19.05.2016): «Registrerer at det i utredningen foreligger positiv innstilling for oppføring av inntil to boenheter i Kjørsvika. Leser at dette gjelder fritidsboliger, der evt. skredfare først må utredes. Vi vurderte å søke om utskillelse av flere tomter, men endte opp på tre. Dette anså vi som et nøkternt og passende antall i forhold til tilgjengelig areal og topografi. Tallet er tilpasset potensielle utbyggere og klarert med tilgrensende naboer. Feltets tilkomstvei er allerede anlagt, og innkjørsel til fylkesveien er flyttet i henhold til Mestas krav. Vi ønsker derfor å opprettholde vår søknad om utskilling av tre tomter i nevnte felt». FAU Henda Skole (19.05.2016): «FAU ved Henda Skole har følgende merknader til kommuneplanens arealdel: 1. For vedlegg 15/111-118 er det gitt negativ vurdering av Henda Skole på tilstand og kapasitet. FAU krever at alle vurderinger av områder for bustadbygging blir vurdert etter like kriterier, og med samme faglige skjønn for alle deler av kommunen, med tanke på kapasitet mm for skolebygga. 2. FAU viser til gjeldende vedtak for ny felles skole for søre delen av kommunen om at denne skal plasseres på strekningen Hoset - Rangøykrysset. FAU krever at forslag om egen planprosess for ulike alternative plasseringer på Kårvåg, slik det ligg i planen, blir fjerna i tråd med det som er sagt i kommunestyremøte 9. mai 2016». Sonja Lillemork Råke (17.05.2016): «Grensen går langs en flere meter høy skrent, og det foreslåtte boligfeltet vil etter forslaget ligge helt inn til denne grensen. Dersom det bygges hus oppe på denne skrenten med maksimal gesimshøyde på 9 meter, vil dette innebære at ettermiddags- og kveldssolen vil forsvinne helt fra mitt bolighus og forringe min bokvalitet betraktelig. Dessuten ligger gårdstunet rett nedenfor denne skrenten. Jeg mener kommunen her har et ansvar for å unngå mulige konflikter i framtiden mellom gårdsdrift og boligtomter. I dag er dette området LNF - sone. Dersom det skal bygges ny driftsbygning og eventuell åpen gjødselkum på gården, vil dette måtte plasseres under denne Side 29 av 39 - Innspillet ble vurdert på nytt. Konklusjonen ble ikke endret. Det at det tidligere ble innvilget dispensasjon hadde avgjørende betydning. Haugen i sørlige del av foreslått område ble ikke avsatt til boligformål. Den bør ikke fjernes/sprenges av hensyn til omfang av terrenginngrep. Det ble vurdert at det ikke bør etableres mer enn 2 boenheter i dette område. Landbrukshensynet veier her tungt. Det understrekkes at før utbygging kan tillates må snøskredfare vurderes av fagkyndig person og eventuelle nødvendige tiltak utføres. - Det ble foretatt ny vurdering av innspill 15/111-118. Opplysninger om konsekvensutredningens kriterie «Befolkningsutvikling og tjenestebehov» ble oppdatert. Konklusjonen forblir uendret. - Det ble avsatt to områder som kan benyttes for etablering av ny barneskole i Kårvåg. Et er ved Rangøykrysset (ca. 42 daa), det andre er vest for Utheim skole (ca. 37 daa). Området Rangøykrysset vil bli detaljregulert for barneskole. Dersom det under reguleringsprosessen vil bli avdekket forhold (kulturminner, grunnforhold) som tilsier at etablering er problematisk eller umulig, er det ønskelig for kommunen å ha mulighet til å vurdere etablering i område vest for Utheim skole som alternativ. Merknaden tas ikke til følge. - Merknaden ble delvis tatt til følge. Grensen for område B 24 ble flyttet vestover. skrenten som boligfeltet grenser helt inntil. Ved eventuelle nye eiere vil det ikke være unaturlig at disse ønsker ny driftsbygning da den eksisterende er fra 1963 og påbygd i 1994. Dette kan skape konflikter i forhold til støy- og luktproblemer og er ikke ønskelig for noen parter. Dessuten vil et boligfelt plassert slik som foreslått, gi åpent innsyn på gårdstunet og alt som foregår der. Dette er ikke ønskelig for oss. Når vi valgte å bosette oss her var det bl.a. for å slippe å ha naboer så tett inn på oss som i et boligfelt. Mitt forslag er derfor å trekke boligfeltet lenger vestover fra eiendomsgrensen mellom GID 125-1 og GID 125-2. Jeg vil understreke at jeg ikke er imot selve boligfeltet, og ønsker kommunen velkommen for å ta de faktiske forhold i nærmere øyesyn. Jeg håper disse anmerkningene blir tatt til følge». Raymond Nikolaisen (20.05.2016): «Jeg har på flere måter prøvd å finne en måte å ta vare på og forskjønne det omsøkte området ved sjøen. Søknad om dispensasjon fra kommuneplan ble avslått og innspill til den nye kommuneplanen blir her med et pennestrøk omgjort fra område for turisme til området for naustbygging. Målet mitt har hele tiden vært å prøve å finne en måte å ta vare på den gamle brygga (kanskje burde den vernes) og den eksisterende murbygningen ved siden av. Det har jeg kunnet gjøre ved å få mulighet til å bygge hus eller fritidshus på denne eksisterende murbygningen. Det er ikke hele området som ønskes frigitt til husbygging. Etter kontante avslag på alle innspill og søknad, må jeg dessverre se på at forfallet får råde. Å definere hele området som naustområde løser ingen ting. Dette får bli mitt siste forsøk på å få endret på dette. At ingen fra administrasjonen har villet sette seg inn i saken utover å se på kartet er skuffende. Ingen fra administrasjonen har vært villig til å komme for å se eller gi konkrete råd. Det er også skuffende. Konstaterer at det mange andre steder i nærheten og ellers i kommunen bygges ved sjøen. Denne grunnmuren kan dessverre ikke flyttes». Side 30 av 39 - Administrativ arbeidsgruppe gjennomførte ny vurdering av innspillet. Kommunen ser at etablering av turistvirksomhet eller bolig vil være uheldig i dette område med tanke på sjenerende virkning av industrivirksomhetene og fremtidig behov for utvidelse av disse. Det er potensiell konflikt mellom bolig og industri eller ved sammenblanding av bolig og naust. Det bør derfor ikke tillates at plan åpner for ny bolig helt ved sjøen i dette området. Arealformål for området foreslås endret fra «Turistvirksomhet» til arealformål LNF og Naust. Kristian Futsæter (23.05.2016): Vedr. kommunens vurdering av innspill 15/111-51: «Her har dere konkludert med at innspillet fra meg ikke tas til følge. Har behov for å påpeke følgende forhold som dere har brukt som begrunnelse for avslag: - Det er ikke skog av høy bonitet i dette området. Det er noen små furu som har spredd seg med vinden og funnet god nok grunn til å slå rot. - Det påstås at evt. vei må legges over dyrka mark. Her er det fullt mulig å legge veien på sørsiden av og langs med det fulldyrka arealet. Her kan det etableres felles vei for både vårt og naboens hus, riktignok på naboens eiendom, men dette er klarert mellom oss (Se for øvrig innspill 15/111-38,45 og 46 fra Berit Johanne, John Ivar og Jan Vorpbukt), - Kommentaren om at dette er innenfor ubebygd strandsone er formelt riktig fordi det er innenfor 100 metersbeltet, men det er bare på et kart man kan påstå at dette hindrer fri ferdsel i strandsonen. Både min og naboens eiendom har bratte skrenter ned til sjøkanten som ikke på noen måte er interessante å gjerde ute / inne for å hindre ferdsel. I tillegg er det på min eiendom både dyrka mark, og vei ned til sjøen med bruksrett for bygdas innbyggere, før man kommer ned til sjøen, så det vil overhode ikke være til hinder for fri ferdsel i strandsonen. Det omsøkte arealet ligger på en høyde ca 30 m.o.h. Mener av den grunn at ROS-analysens punkt på dette området kan endres fra rødt til grønt. Det må være terrengets beskaffenhet, og ikke kartets målestokk som legges til grunn, når man vurderer mht. strandsonen. - Den kommunale veien som går i nærheten, og som vil bli tilkoblingspunkt, har IKKE behov for oppgradering. Veien ble oppgradert for en del år tilbake i forbindelse med at det ble lagt fast veidekke for første gang. Det er Futseterveien, og ikke Sandbuktveien som går forbi det aktuelle området. Kan derfor endres fra gult til grønt. - I strid med strategien for området ???: Når man vet at det er hundrevis av byggeklare tomter på Averøy, men så og si samtlige av dem er knyttet til byggefelt, da må det være noe feil med strategien spør du meg. Det må være mulig å kunne få bygd et enkelthus i områder der det fra før er spredt boligbygging». Uttalelse om vurdering av innspill nr. 2015/111-37: «Innenfor det avmerkede området er jeg helt enig i at ikke alle steder er like egnet til boligformål, men det er et sterkt ønske om at den båndleggingen som ligger på hele området til hinder for spredt boligbygging, blir fjernet. Det finnes fremdeles områder som fint kan bebygges uten at landbruksareal blir berørt. Ønsker derfor at man ved en frigivelse av området kan se på enkeltområdet innenfor dette store område som kan tillates bebygd med spredt bebyggelse.» Side 31 av 39 - Det ble vurdert at evt. utbygging av det uberørte høydedraget vil ha sjenerende virkning på landskapsbilde. - Etablering av bolig med ny adkomstvei på uberørt høydedrag er i strid med strategien for arealbruk. - Innspillet ble vurdert på nytt. Konklusjonen ble ikke endret. - Opplysningene i KU ble korrigert. Trond Estensvoll (Averøy SV)( 20.05.2016): «Området mellom gamle Bruvoll skole og Strømsvågen Bruvoll skole har nå vært nedlagt en stund og skolen ble for en tid tilbake også lagt ut for salg. Ettersom kommunen vurderer salg av denne eiendommen som grenser ned mot Strømsvågen er det det viktig at det gjøres tiltak for å sikre god allmenn tilgang til vågen. Strømsvågen med tilstøtende områder har stor verdi for allmennheten og det er derfor viktig at disse områdene sikres mot uønsket privatisering og at tilgangen til vågen sikres gjennom planverket. I kommuneplanen bør det derfor legges opp til at området ned mot vågen blir friområde. Slik vil de som ønsker det fritt kunne ferdes langs vågen og nyte godt av området som har menge viktige kvaliteter.» Trond Estensvoll (Averøy SV)( 20.05.2016): «Transportbehov og samferdsel: I begynnelsen av dette kapittelet av planen så står det «Det er et mål (nasjonalt/ regionalt) at trafikkveksten skal tas med gange, sykling eller kollektivreiser.» Her bør Averøy kommune ha minst et like ambisiøst mål, og det bør derfor føyes til en ny setning i fortsettelsen av denne som bør lyde «Averøy kommune ønsker også å ha denne målsetningen når det gjelder framtidige trafikkløsninger i kommunen». Angående vegtrasé over Averøy/ «Snarveien»: Ved rullering av kommuneplanen våren 2015 leverte Averøy SV et innspill med navn «Vegtrasé over Averøy». Dette innspillet er ikke å finne i listen over innspill til planen som nå er lagt ut til høring og det gjengis derfor her i sin helhet: «Vegtrasé over Averøy: I arealdelen til gjeldende kommuneplan så er det avsatt arealer til det som i plankartet kalles «Mulig framtidig vei» som er ny vegtrasé for FV64 fra Kårvåg til Bruhagen. Vi ønsker at denne vegtraséen tas ut av arealdelen til kommuneplanen og at en i stedet setter alle krefter inn på å utbedre eksisterende vegtrasé og løse samferdselsutfordringene Averøy har. Eksisterende veg bør så snart som mulig oppgraderes og i tillegg utstyres med gang- og sykkelveg. Dette vil videre kunne legge forholdene godt til rette for et godt kollektivtilbud der hvor det er tettest befolkning. En bør satse på eksisterende veg for å unngå nye store naturinngrep både i forhold til vann/ våtmark, eksisterende og evt. nye kulturminner, landskap og generell båndlegging av store arealer. Utvikling av eksisterende vegstrekning gjør videre at en unngår store investeringer i en veg som vil medføre store miljøbelastninger også i forhold til selve byggeprosessen.» Med utgangspunkt i formuleringen under kapittelet «Transportbehov og samferdsel» som er nevnt ovenfor så er det nettopp den typen løsninger vi skisserer med å satse på eksisterende veg som er ønskelig. Bygging av en helt ny vei som det som er referert til som «Mulig framtidig vei» er en løsning som er helt i strid med dette målet og bør legges vekk både av denne grunnen og av flere andre». Side 32 av 39 - Dette området er detaljregulert (Reguleringsplan for Bruhagen Sentrum). Merknaden ble tatt til orientering. - I kommuneplanens arealdel for 2008-2018 vises «Snarveien» med linje uten juridisk virkning. Denne linjen skal ikke vises i kommuneplanens arealdel for 2016-2028. Dette innspillet ble ikke konsekvensutredet. Endringer av gjeldende reguleringsplaner og planer som utarbeides skal ikke gjøres ved rullering av kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanarbeid for «Snarveien» ble igangsatt i 2013. Planprogrammet ble politisk vedtatt i 2013. Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning er nå utarbeidet og fremlagt for videre behandling. - Merknaden ble ikke tatt til følge. Trond Estensvoll (Averøy SV)( 20.05.2016): «Stavneset fyr er blitt de siste år et veldig populært mål for turgåere. Noe ikke minst alle underskriftene i turboka vitner om. Stavnesets venner har lagt til rette gangvei og stiene ut til fyret slik at det lettere tilgjengelig enn tidligere. Stavnesets venner har gjort en kjempejobb for å få folk ut på tur, noe som er viktig for folkehelsen for Averøys befolkning. Lokalene ved fyret har blitt benyttet til utstillinger og kunst og husflid, og det har vært små konserter – til stor glede for alle besøkende. Den betydning Stavneset og området omkring har fått i senere tid må ikke bli ødelagt av planer om å gjøre det til industriområde. Så hele området nordøst for Øksenvågveien må få status som LNF-område for fremtiden, og alle planer om industrialisering av området må legges vekk». - Merknaden ble ikke tatt til følge. Det aktuelle området beholder arealformål LNFR og bestemmelser om vurdering om eventuell etablering av fremtidig arealkrevende industriell virksomhet av regional/nasjonal betydning. Det vil bli påkrevd gjennomføring av grundig konsekvensutredning under reguleringsprosessen. Bente og Louis Selnes (20.05.2016): «Det vises til vårt tidligere innspill til rullering av kommuneplanen (internt regnr. 15/111-36) Tiltakshaver for reguleringsplanarbeidet for boligfelt på Vebenstad, som er det området vi har sendt inn innspill på til kommuneplanen. Har også sendt inn innspill for utvidelse av det området som nå er satt i gang reguleringsplanarbeid for (internt regnr. 15/111-99). Dette innspillet gjelder egentlig to områder, som i saksdokumentene blir kalt område øst og område vest. Vi vil anmode kommunen om å vurdere å imøtekomme vårt innspill (internt regnr. 15/111-36) Som i all hovedsak går på å begrense noe av de negative konsekvenser for vår eiendom ved utbygging av boligfelt i område. Samtidig kan en vurdere å imøtekomme forslagstiller til innspill internt regnr. 15/111-99 ved å åpne for en fremtidig boligbygging på område vest i hans innspill til kommuneplanen. Vi vil fremdeles fremheve at: Med tanke på at det er så mye ledig areal i kommunen, samt det antall ledige tomter som er i kommunen, klarer vi ikke å forstå at det må være nødvendig å åpne for bygging som vil ødelegge for eksisterende eiendommer.» - Merknaden ble ikke tatt til følge. Stangarodden AS (anmodet om utsettelse av frist)(24.05.2016): - Reduksjon av BEN-område er vurdert på nytt. Hovedhensikten med BEN-arealformål er bevaring av eldre kystbebyggelse. Nye boliger i BEN-områder bør derfor tilpasses de eldre. Etablerte bebyggelse kan fortettes, men utbygging av uberørte områder og utvidelse av BEN områder er ikke ønsket. Det bør også opprettholdes en buffer mot fritidsbebyggelsen og friområdet rundt Vølen. Registreringsnummer 15/111 — 82 og gjeldende BEN-område: Tiltakshavers forslag om å avsette område til boligbebyggelse innenfor gjeldende BEN-område og med utvidelse østover på eiendommen er ikke tatt til følge. Hele det foreslåtte området er attraktivt for boligbebyggelse, men tiltakshaver forstår ønsket om å bevare området øst for den private veien til friluftsformål, og at området avsettes som LNF-F område. Men det anmodes om at det eksisterende BEN-området innenfor eiendommen beholdes. Området egner seg svært godt til boligbebyggelse, og bebyggelsen kan plasseres nedenfor høydedraget eller slik at den ikke blir liggende i silhuett ved å arrondere deler av terrenget. Det ligger bolig- og fritidsbebyggelse både sør og nord for feltet, og planlagte boligbebyggelse utgjør en naturlig fortetting. For å sikre et økonomisk grunnlag for å komme i gang Side 33 av 39 Innspill 15/111-36 ble mottatt av kommunen 08.03.2015. Reguleringsplanprosess for boligområde i Bådalen ble igangsatt i samsvar med gjeldende kommuneplan (2008-2018) ved formannskapets vedtak 22.06.2015. Det er ikke mulig å påvirke igangsatt planprosess ved rullering av kommuneplanens arealdel. Arealbruk innenfor vedtatt planområdeavgrensning, byggegrenser og andre detaljer vil bli bestemt under detaljreguleringsprosess. Alle vil ha mulighet å uttale sin mening og påvirke planforslag under offentlig ettersyn. - Vurdering av innspill 15/111-99 er ikke endret. Merknaden ble ikke tatt til følge. Konklusjonen er ikke endret. med detaljplanlegging av Stangarodden AS sitt utviklingsområde er det viktig at boligtomter kan tilrettelegges for salg i nettopp dette området. Kommuneplanens bestemmelser: I bestemmelsene § 2.1.2 — BEN, pkt. d) framgår det at ny bebyggelse for erverv- og bofunksjon skal lokaliseres minst 25 m fra sjø. Vi mener at plassering av slik bebyggelse i BEN-områder må vurderes individuelt for hvert område ut fra eksisterende bebyggelsesmønster, tradisjon, aktivitet og ønske for videre utvikling. Tradisjonelt er bygninger med ervervs- og boligfunksjon til dels plassert ved sjø i fiskevær, uthavner, sjønære handels- og serviceområder o.l. For å kunne videreføre disse tradisjoner og tilrettelegge for mangfold og næringsutvikling er det derfor naturlig og ønskelig å kunne vurdere plassering av bygninger for erverv- og bofunksjon gjennom prosess med detaljreguleringsplan. Det foreslås derfor at pkt. d) gis følgende tillegg (uthevet i gult): d) Ny bebyggelse med erverv- og bo-funksjon skal lokaliseres minst 25 m fra sjø, eller at lokalisering bestemmes gjennom utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Det foreslås også tillegg til pkt. f - takform). Den mest tradisjonelle takformen i den eldre kystbebyggelsen er saltak med takvinkel mellom 30 — 40 grader, men det forekommer også andre takformer og vinkler, spesielt pulttak. I noen tilfeller vil det være ønskelig og arkitektonisk heldig at ny bebyggelse, et enkeltbygg eller liten gruppe av bygninger, «speiler ny tid og arkitektur» samtidig som den harmonerer eller «spiller» godt med eksisterende og tradisjonell bygningsform. I mange sammenhenger er dette med på å framheve/forsterke den tradisjonelle bebyggelsen samtidig som ny bebyggelse spiller på/tilpasses landskapet og nye materialer. Det foreslås derfor at pkt. f) gis følgende tillegg (uthevet i gult): f) Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel i intervallet 30-40 grader. Flattak, pulttak og valmtak er taktyper som ikke tillatelse i BEN-områder, unntatt at annen takform enn saltak godkjennes i detaljreguleringsplan med tilhørende 3-D illustrasjoner av bebyggelsen. Konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, kjedehus) tillates ikke. Side 34 av 39 - Ved gjennomføring av detaljreguleringsprosess for et bestemt område i BEN kan en annen byggegrense fastsettes. Merknaden tas til følge. § 2.1.2 revideres. - Ved gjennomføring av detaljreguleringsprosess for et bestemt område i BEN kan en annen taktype fastsettes. Merknaden tas til følge. § 2.1.2 revideres. Iver Strøm (18.05.2016): Friområder-parkering-toalett-bord: «Jeg kan ikke se at bla badestrender er berørt i planen. For en tid siden påpekte vi at en av de beste og mye brukt badestrand ikke er tatt med (i Vorpbukta). Hva er grunnen til det? Det er beskrevet at det skal/kan opprettes parkeringsplasser ved bla Futsetra og Stavneset. Her kan vi også lese «I friområder er tillatt enkel tilrettelegging for alminnelig friluftsliv som for eksempel opparbeiding av turstier, utplassering av benker, badeinstallasjoner, fiskeplass, ballplass mv». Hva med toalett og søppelbeholdere? Det burde vært en eller to stender med en god standard med toalett etc. Ved Løkabukta er at 2 badestrender angitt som friområder. Skal eventuelle biler parkere på privat område eller er området beregnet kun for gående eller syklende? Hvilken merverdi får et område/en badestrand som klassifiseres til friområde, dersom det ikke ordnes med adgang, parkering, gressklipping, bord, avfallshåndtering og sanitæranlegg? I hvert fall blir det mer forsøpling!» - Merknaden tas til følge. Etter en ny vurdering i arbeidsgruppen Fortetning av boliger: «Vi ser at det er 24 steder med fortetning. I området Ekkilsøya er det tillatt 4 fortetninger med 16 boenheter. Det er 16,7 % av det totale beregnet som fortetninger. I området Bremsnes –Futsetra er det gitt tillatelse til 0! I dette området var de i hovedsak yngre som søkte. I alle bygder er det behov for både eldre og yngre familier, og en del moderne hus. Det anbefales i samfunnsdelen «at større og mer sammenhengende områder blir satt av til spredt boligbygging, med et begrenset antall tomter for planperioden». - Området Bremsnes – Futsetra ble grundig vurdert. Det er veldig vanskelig å finne områder av en viss størrelse som er egnet for boligbygging uten at det kommer i konflikt med landbruksinteresser og kulturminner. De fleste områder som egnet seg til boligbygging er allerede utnyttet. Området forblir avsatt for arealformål LNFR i neste planperiode. I sørlig delen av dette område er det regulert boligfelt Hogsneset som åpner for etablering av ca. 30 boenheter. I tillegg pågår prosessen for regulering av boligfelt Innseilingen, som vil gi mulighet å bygge opp til 250 boenheter i dette område. Side 35 av 39 ble det vurdert at Vorpbukta området kan avsettes for friområde. Det avsettes ikke areal for etablering av egen parkeringsplass. Parkeringsplassen kan etableres i område P4. Alternativt kan parkering ved bedehuset benyttes. Lokaldemokratiet: «Dersom det er blitt bestemt at i området Bremsnes-Futsetra skal ikke noe godkjennes burde dette i så fall vært opplyst om på forhånd på en tydelig måte. Berørte parter har nå lagt mye arbeid i dette og hadde forhåpninger om å bli tatt alvorlig. Det er ikke en fordel for lokaldemokratiet at det gjøres på denne måten. Skal kommunen forvente stor deltagelse ved f.eks lokale valg/undersøkelser, må også kommunen gi noe til flest mulig områder på Averøya. Noen har behov for naust, mens noen har behov for boliger». – Prosess for rullering av kommuneplanen gjennomføres i samsvar med bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Innspill for Futsetra område er behandlet på samme måte som innspill for andre områder i kommunen. Bygging på høydedrag: «Det har vært en utstrakt bygging på høydedrag. Er dette en ny bestemmelse, eller en bestemmelse som mest er til pynt? Dette må evalueres». - Retningslinjer fra Bestemmelser til Kommuneplanens arealdel for 2008-2018: «Søknadspliktige fradelinger og tiltak skal ivareta hensyn til landskap, terrengformasjon og eksisterende vegetasjon. Landskapsformer som fjellrygger, høydedrag, strandlinje, nes, bukter og skjær, åpent kystlandskap, dyrket og dyrkbar mark osv. skal unngås bebygd». Dette videreføres til neste planperiode. Bremsneskaia-kulturplass: «Så vidt vi kan se er ikke Bremsneskaias fremtid diskutert. Bremsnesområdet er et område med mange beboere. Det fremmer ikke lokaldemokratiet og trivselen at dette området blir oversett». - Prosessen for detaljregulering av Bremsnes Sjøfront er midlertidig stanset pga. høy arbeidsbelastning. Prosessen vil bli fullført i 2016/2017. Dette områder er detaljregulert fra før og derfor ble ikke diskutert under rullering av kommuneplan. Forurensinger-deponi: «I forrige planperiode var det en lilla markering ved Løkabukta som viste forurenset grunn. Denne merkingen er nå tatt bort. Er grunnen at dette er kontrollert og funnet i orden, eller er massen skiftet ut? Jeg regner med at vi får svar på dette. Her er friområder og oppdrettsanlegg. Forurensinger-friområder-badestrender- Løkabukta og Heggem stranda. I enkelte tilfeller er det mye forurensing i badestrendene. Et oljelignede stoff, mye taustumper og avsig fra kloakk og lignende. Her bør det innføres en lilla merking». - Merknaden tas ikke til følge. Områder med forurenset grunn er registrert i egen nasjonal database og tas hensyn til ved planlegging. Det ble vurdert at områder med forurensning skal ikke visualiseres på kommuneplankart med hensynssone. Forurensinger-sjøen: «Her flyter det ofte et oljelignede stoff og taustumper. Tauet er en fare for småbåter med påhengsmotor. I sjøen er det en kraftig oppvekst av en algesort. Garn, teiner og ruser blir etter noen få dager fulle av denne algen». - Merknaden tas til orientering. Jordbruk-parselldyrking: «Parselldyrking øker stadig. Løkabukta, Futsetra og også Øksenvågen/Sveggen passer godt til dette. Ligger nært Kr.sund. I Futsetra hos Ingvald Solberg er det nevnt at «området har høy verdi for landbruk». Hvilket jordbruk drives det i Futsetra i dag? Det er da også viktig å slippe nye innbygger til i bla Løkabukta og Futsetra. For dette området bør det gjøres en SWOT analyse». - LNFR arealformål er ikke til hinder for parselldyrking. Det er ikke nødvendig å ha bolig rett ved siden av områder for parselldyrking. Det legges til rette for konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse i gangavstand fra det aktuelle område. Side 36 av 39 Sitkagran: «Sitkagrana er ikke nevnt. Hva er grunnen til det? Sitkagran er blitt et samfunnsproblem. Bla pga størrelsen og at den er svartelistet. Hos oss er årringene oppe i 2 cm. Det betyr 4 cm diameterøkning per år og 40 cm over 10 år. En diameter på over 60 cm er ikke salgbar til flis. Den er verdens tredje høyeste tre og hos oss blir den nok på minst 50 meter høy og en diameter om lag 2 meter målt 130 cm over bakken. Kubikkmasse på om lag 20 kubikkmeter. Ras og vind er tatt med. Vind er ufarlig i seg selv, det er hva denne fører med seg som gir skade som f.eks vindfall av sitkagran». Halvor Gaarden (12.06.2016): «Etter siste samtale med deg (Maxim Galashevskiy) sender jeg som avtalt skisse over ønsket område for tomter. Forslaget du har tegnet inn ønsker jeg forandret som vist på kartet». - Forslag til endring av avgrensning av område avsatt for boligformål B-3. Miroslav Humes (11.04.2016): - Foreslår å utvide område T4 vestover som det er skissert på vedlagt kart. Det er tenkt å plassere utehus for rensing av fisk. Side 37 av 39 - Merknaden tas til orientering. - Arealbruk i dette område ble vurdert på nytt. Det kan tillates å bygge opp til 4 nye boliger på østsiden av veien i neste planperiode. Innspillet er delvis tatt til følge. - Merknaden tas delvis til følge. Området utvides sørvest langs veien. Ved behandling av innspill om endring av arealformål fra LNF til Turistvirksomhet ble mindre del av foreslått område omdisponert til arealformål turistvirksomhet. Forslagstilleren argumenterer for valgt plassering av planlagt bygg, som ligger på grensen av område. Det vurderes at mindre justering av avgrensning i dette tilfelle vil ikke utløse interessekonflikt. Avgrensning av område T4 ble revidert. - Merknaden tas til følge. Arealformålet endres fra LNF til Næring. Det vurderes at arealformålendring ikke vil skape interessekonflikt. Magne Lystad (14.06.2016): - Foreslår å endre arealformål for bebygd nausttomt GID 52 -771 fra LNF til Næring. Eieren er yrkesfiskeren. Eieren ønsker å foreta noen byggetiltak på tomten. Side 38 av 39 Vurdering Alle høringsuttalelser som ble mottatt under første gangs offentlig ettersyn er blitt vurdert. Nødvendige suppleringer og korrigeringer er foretatt. Omfang av endringene utløser behov for gjennomføring av andre gangs offentligettersyn. Det anbefales at kommuneplanforslaget legges ut til andre gangs offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling Averøy kommune vedtar å legge forslaget til arealdelen av kommuneplan Averøy 2016-2028 ut til andre gangs offentlig ettersyn. Planforslaget består av: - Kommuneplankart og tematisk kart med hensynssone for støy og faresoner datert 13.09.2016 - Kommuneplanbestemmelser datert 13.09.2016 - Planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse med konsekvensutredning datert 13.09.2016 Vedtaket er hjemlet i Plan- og bygningslovens § 11-14 Høring av planforslag. Behandling i Averøy formannskap - 27.09.2016 Louis Selnes ba om å få din habilitet vurdert da han har levert innspill/ innsigelse på reguleringsplan boligfelt. Louis Selnes ble enstemmig erklært habil. Formannskapets vedtak – enstemmig: Averøy kommune vedtar å legge forslaget til arealdelen av kommuneplan Averøy 2016-2028 ut til andre gangs offentlig ettersyn. Planforslaget består av: - Kommuneplankart og tematisk kart med hensynssone for støy og faresoner datert 13.09.2016 - Kommuneplanbestemmelser datert 13.09.2016 - Planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse med konsekvensutredning datert 13.09.2016 Vedtaket er hjemlet i Plan- og bygningslovens § 11-14 Høring av planforslag. Side 39 av 39
© Copyright 2024