1. No category

Notat - politisk
Til:
Lene W. Conradi
Fra:
Kristine Andenæs/Tor Arne Midtbø
Kopi: Lars Bjerke
Saksnr./Arkivkode
15/1398 - 113
Sted
ASKER
Dato
20.11.2015
Protokoll fra kommunestyrets endelige behandling av kommuneplanens
bestemmelser og retningslinjer for nåværende boligområder, 16.06.2015
I forbindelse med kommunestyres behandling av sak 0061/15 «Endelig behandling av bestemmelser
og retningslinjer for nåværende boligområder» 16.06.2015 ble følgende to oversendelsesforslag
vedtatt:
«For vurdering knyttet til arbeidet med boligpolitisk strategi: I definisjonen av frittliggende
småhusbebyggelse inkluderes tre- og firemannsboliger som ikke er rekkehus eller kjedehus.»
«Økt bygging av 3-4 mannsboliger innenfor de ytre volumgrenser i form av BYA og
gesimshøyder for spredt småhusbebyggelse, kan være en mulighet for bygging av mindre,
rimeligere og mer miljøvennlige boliger i Asker. Rådmannen bes i forbindelse med
sluttbehandling av boligpolitisk strategi for Asker, vurdere dette som tiltak, og i den
forbindelse eventuell forenkling av plankrav for slik bygging i allerede regulerte områder.»
Boligpolitisk strategi er forankret i kommuneplanen for Asker. Kommuneplanens strategiske del, del
1, fastsetter de overordnede boligpolitiske rammer; bl.a. den årlige boligproduksjon på 350 boliger,
boligtypefordelingen og andel rimelige boliger. Kommuneplanen har både mål, strategier,
bestemmelser og retningslinjer som styrer boligbyggingen i Asker. Kommuneplanen baseres på
samordnet areal- og transportutvikling, knutepunktutvikling, tettstedsutvikling og fortetting
generelt.
Boligpolitisk strategi er en strategisk plan som følger opp kommuneplanen mer detaljert, bl.a. i
forhold til boligbehov, ønskede boligtyper og definisjon av rimelige boliger. Boligpolitisk strategi
peker også på aktuelle virkemidler for gjennomføring av boligpolitikken, som f.eks. plan- og
bygningslovens virkemidler. Boligpolitisk strategi er imidlertid i seg selv ikke en arealplan, der man
fastsetter lokalisering og rammer for bebyggelsens utforming.
Det er gjennom arealplanene; kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner, at de
konkrete, juridiske rammene for arealutviklingen legges. Slike planer er forankret i plan- og
bygningsloven og gir dermed de nødvendige juridiske rettigheter for bebyggelsens utforming.
Oversendelsesforslagene som ble vedtatt ved behandling av kommuneplanen 16.06.2015, har som
formål å legge føringer for fortetting i småhusstrukturen i Asker. Disse føringer, slik de er foreslått,
vil åpne for at man innenfor dagens småhusstruktur (nåværende boligområder, kat. B), ikke kan
stille krav om reguleringsplan forut for godkjenning av 3-4 mannsboliger innenfor de fastsatte ytre
«volumgrenser i form av BYA og gesimshøyder for spredt småhusbebyggelse».
Rådmannen går i denne sammenheng ikke inn på realiteten i forslaget, men nøyer seg med å
understreke at boligpolitisk strategi ikke er et juridisk dokument, og som sådan ikke vil overstyre
kommuneplanens bestemmelser. En juridisk endring av fortettingsbestemmelsene i
kommuneplanen må skje gjennom en formell endring av kommuneplanen. Ny revisjon av
kommuneplanen vil bli fastsatt ved kommunestyrets behandling av kommunal planstrategi for Asker
i løpet av våren 2016.
Dagens kommuneplan åpner imidlertid for, og stimulerer til, en mer omfattende fortetting i
knutepunktnære og sentrumsnære områder. Det stilles imidlertid krav om at en fortetting utover
tomannsboliger må gjennom en reguleringsprosess forut for byggetillatelse. En detaljert Det vises til
kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer som er referert under.
Kommuneplan for Asker 2014-2026
De overordnede strategier er fastsatt i kommuneplanens del 1.
Under følger et utdrag av bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens del 3:
Hensikten med kommuneplanens arealdel (del 3, kap. 1)
Kommuneplanens arealstrategi bygger bl.a. på følgende forutsetninger:
 Utviklingen av Asker skal baseres på prinsippene for samordnet areal- og
transportplanlegging, med vekt på en knutepunktutvikling rundt eksisterende kollektive
transporttilbud.
 Utviklingen av Asker skal baseres på den eksisterende senterstrukturen; kommunesenter
Asker sentrum, kommunens 4 lokalsentre; Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark, og
kommunens 17 nærsentre.
Generelt tillatt med tomannsboliger i nåværende boligområder, kategori B (del 3, kap. 20)
For boligområder regulert til frittliggende bebyggelse vedtatt/stadfestet før 1.1.2005 –
unntatt arealer regulert til spesialområde bevaring – gjelder følgende:
A. Boenheter:
Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende antall boenheter, tillates disse
områdene bebygget med 2 boenheter.
Dette innebærer at tomannsboliger kan oppføres som frittliggende boliger i dagens villaområder,
uten krav om endring av gjeldende reguleringsplan. Nærmere retningslinjer for slik fortetting er gitt i
del 3, vedlegg1.
Asker kommune åpner generelt for å vurdere en høyere utnyttelse i nærheten av
jernbanestasjoner og sentre (del 3, vedlegg1, Plankrav)
Høyere utnyttelse kan vurderes i nærhet av senter og jernbanestasjon.
 I gangavstand til Asker sentrum og lokalsentrene er det ønskelig med en høyere
arealutnyttelse til boligformål enn det som gjelder fortetting i byggesonen for øvrig. Dette
må vurderes særskilt gjennom utarbeidelse av reguleringsplan som ivaretar en helhetlig
vurdering av området, bl.a. hensynet til landskap og topografi. Byggehøyden skal normalt
begrenses til tre etasjer, og det skal legges vekt på stedlig tilpasning. «Gangavstand» er
definert i vedlegg 3, - Kollektivnærhet.
 I kort gangavstand til nærsentre ved jernbanestasjon er det ønskelig med en høyere
arealutnyttelse til boligformål enn det som gjelder fortetting i byggesonen for øvrig. Dette
må vurderes særskilt gjennom utarbeidelse av reguleringsplan som ivaretar en helhetlig
vurdering av området, bl.a. hensynet til landskap og topografi. Byggehøyden skal normalt

begrenses til tre etasjer, og det skal legges vekt på stedlig tilpasning. «Kort gangavstand»
må baseres på en konkret vurdering, men uansett vil 200 meters avstand være å anse som
kort gangavstand, jf. vedlegg 3, - Kollektivnærhet.
I nåværende boligområder som er sentrumsnære, jfr. kommunens senterstruktur, og/eller
kollektivnære, jf. vedlegg 3 - Kollektivnærhet, kan kommunen åpne for høyere boligtetthet
ved utbygging med konsentrert småhusbebyggelse. Dette må vurderes særskilt gjennom
utarbeidelse av reguleringsplan. Byggehøyden skal normalt begrenses til 2 etasjer, og
parkering skal normalt være i kjeller / under terreng. Det skal legges vekt på tilpasning av
bebyggelsen til naboskapet og på gode gangforbindelser til senter/service, kollektivtilbud og
rekreasjonsområder.
Slik fortetting utløser imidlertid krav om reguleringsplan.
Rådmannens anbefaling:
Protokoll fra kommunestyres behandling av sak 0061/15 «Endelig behandling av bestemmelser og
retningslinjer for nåværende boligområder» 16.06.2015 anbefales fulgt opp ved kommende revisjon
av kommuneplanen. I første omgang skjer dette gjennom kommunestyrets behandling av
kommunal planstrategi som skal behandles i løpet av våren 2016.
Rådmannen mener at dagens kommuneplan åpner for en boligfortetting utover gjeldende
reguleringsplaner i gangavstand til jernbanestasjoner og sentre. Forutsetningen er imidlertid at slik
fortetting, utover frittliggende boliger, utløser krav om reguleringsplan.