For ti år siden gjorde en britisk forsker et uvanlig funn: et vikingsverd

VIKINGTID
Vikingenes
gåtefulle
sverd
For ti år siden gjorde en britisk forsker
et uvanlig funn: et vikingsverd som
tilsynelatende så ut som ethvert
vikingsverd, men som var laget av stål.
Det underlige var at stålet hadde
en kvalitet som først kjennes
fra 1800-tallet. Men nå mener
forskerne at de nærmer seg
en løsning på gåten om
supersverdet Ulfberht.
De spesielle
vikingsverdene
er lange og lette
– og alle bærer
navnet Ulfberht.
CHRISTIES.COM/SHUTTERSTOCK
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
AV ELSE CHRISTENSEN
BRIDGEMAN
V
ed første øyekast så de
forvitrede restene av vikingsverdet i hånden til
Alan Williams ut som vikingsverd flest. Og det
var heller ikke noe uvanlig funn. Opp
gjennom årene har arkeologer funnet
hele 171 eksemplarer av det rundt 90
centimeter lange sverdet med navnet
Ulfberht innlagt i klingen.
Likevel var det noe med sverdet som
fikk Williams, som er metallurg og ekspert på historiske våpen, til å ville undersøke det nærmere. En grundigere
analyse av metallet viste at fornemmelsen hadde noe for seg. Ulfberht-sverdet
var ikke som alle andre.
«Stålet var av en merkbart bedre kvalitet enn andre vikingsverd», forteller
Alan Williams.
Vikingsverd var normalt laget av en
svært primitiv form for stål med et lavt
karboninnhold, men her var innholdet
av karbon høyt. Williams visste at bare
stål produsert i en digel, altså en lukket
beholder som kan tåle høye temperaturer, ser slik ut, men verken skandinaver
eller andre europeere mestret den teknikken før industrialiseringen tusen år
senere. Funnet fikk Williams til å gå
gjennom rapporter fra tidligere Ulfberhtfunn. Han fant ut at forskerne hadde notert seg det samme høye innholdet av
karbon allerede da det første Ulfberhtsverdet ble trukket opp av elva Alster i
Nord-Tyskland like før første verdenskrig. Men den gangen hadde ingen analysert det oppsiktsvekkende funnet.
Tusen år forut for sin tid
Dette pirret Williams' nysgjerrighet, og
etter å ha analysert til sammen 44 sverd
var han ikke i tvil. Ulfberht-sverdene var
noe for seg selv. Metallet i 33 av de 44
sverdene hadde et høyt innhold av karbon og var uten slagg i metallklingen.
Analysen av stålet avslørte metallets
sammensetning, men ga ingen svar på
hvem som hadde laget det. Men de siste ti årene har arkeologiske funn og ny
forskning gitt ny kunnskap om Ulfberhtsverdet, og forskerne kan nå tegne et realistisk bilde av hvordan det kraftige
sverdet endte i vikingkrigerens hånd.
Vikingenes våpenmakere var dyktige
smeder, og håndverket deres ble også
Europa år 800-1100
Vikingene har sin storhetstid, er
ivrige oppdagelsesreisende og
etablerer bosettinger i blant annet
Russland, Frankrike og Grønland.
De er fryktet for sine plyndringstokt i Nord-Europa, men kommer
overens med slaverne i Russland,
som grunnlegger Kiev-riket på
800-tallet. Vikingene bruker de
russiske elvene som handelsruter
og tar seg slik helt til Iran.
Historie 16 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 25
© Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: cyt Red.sek: ib
Vikingene var
dyktige smeder,
men kvalitetsstål kunne de
ikke lage.
VIKINGTID
forbundet med magiske krefter. Bare eliten fikk bære sverd, og eierskapet ble i
krigersamfunnet derfor tatt svært alvorlig. Vervet som våpensmed gikk ofte i
arv fra generasjon til generasjon
sammen med individuelle smieteknikker, ofte innhyllet i et slør av hemmeligheter. Men generelt sett arbeidet smedene med de samme metodene og de
samme materialene.
Fremgangsmåten var møysommelig.
Våpensmeden utvant jernet av myrmalm, en okerbrun masse som kunne
finnes rundt omkring ved Skandinavias
våtmarker, elver og tjern, og brukte så
hammer og ambolt til å forme sverdet av
Alan Williams er den første forskeren
som la Ulfberht-sverdene undr lupen.
PRIVAT
det oppvarmede jernmaterialet. Smeden
vekselvis banket og brettet sverdet frem
til han oppnådde et sverd med en viss
styrke og smidighet.
Den tradisjonelle smieteknikken hadde imidlertid sine begrensninger. Vikingenes ovner kunne ikke oppnå varmegrader som var høye nok til å gjøre jernet flytende og binde urenheter, og
smeden kunne derfor bare fjerne slagg
ved å bearbeide jernet med hammeren.
De lave temperaturene hindret også
en legering, en kjemisk forbindelse mellom jern og karbon som resulterer i stål.
Slagg og det lave innholdet av karbon
fikk uheldige konsekvenser for vikingen
Et Ulfberht-sverd blir til
Fremstillingen av et ekte Ulfberht-sverd krevde ikke bare
stål av en høy kvalitet. Det krevde også en smed som
kjente sitt materiale og kunne forme sverdet i en
avansert prosess der det minste feiltrinn førte til fiasko.
res
Stålet produse
Smeden lager stålet
ved å legge råjern, utvunnet av
jernmalm, i en smeltedigel sammen
med karbon, for eksempel trekull.
Smeden tilsetter også sand og glass
for å binde urenhetene, før digelen
lukkes med leire og plasseres i en
spesiell ovn der temperaturen kan
komme opp i 1500 grader. Når
brenningen er ferdig etter 8-10
timer, lar smeden ovnen kjølne, slår
et hull i kuppelen og tar ut og slår i
stykker digelen. De fleste urenheter
faller av sammen med glass og
sand, og en liten kompakt stålklump ligger igjen.
Leire holder
steinene
sammen.
SMELTEDIGEL
Den hermetisk
lukkede digelen
inneholdt foruten
jernmalm og kull
også sand og glass,
som bandt urenheter i jernet.
Enkelte forskere
mener at smedene
har brukt brente
knokler fra forfedre eller mektige
dyr for å tilføre
sverdet symbolsk
kraft. Bein er også
en god kilde til
karbon.
Glass
Knokler
CLAUS LUNAU/HISTORIE & SHUTTERSTOCK
Hele ovnen
fylles med kull.
Sand
Stålet må deretter
bearbeides med en hammer i åtte
timer for å løse opp metallets struktur, før det så formes til en blokk
klart for videre bearbeiding eller
eksport til for eksempel vikingene.
26
Inne i ovnen kunne
det bli opptil
1500 varmegrader
LUFT INN
Rør i bunnen var
forbundet med
blåsebelger som
holdt liv i flammene.
Historie 16 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Kunne skjære gjennom brynjer
Da var det noe annet med Ulfberhtsverdet. Her var stålet tre ganger så
sterkt som vanlige sverd, og det har kunnet motstå svært harde slag. Det var
smidig nok til å bøye seg i møte med
motstanderens våpen uten å knekke.
Samtidig betydde stålets hardhet at klingen kunne slipes både spiss og barberbladskarp.
Forsøk med en moderne etterligning
viser at sverdet til og med har kunnet
trenge gjennom en ringbrynje, tidens
mest avanserte kroppsforsvar.
Det forseggjorte sverdet hadde også
en såkalt hulsliping, en fordypning smeden hamret på langs i bladet. Denne fordypningen kalles ofte feilaktig for blodrand, noe som har gitt inntrykk av den
skulle fungere som en slags kanal for å
lette tømmingen av fiendens blod. Men
i virkeligheten var hensikten å sikre at
sverdet var lett på tross av lengden, og
dermed raskt kunne løftes til nye slag.
Var sverdet for tungt, kunne det være
vanskelig å løfte det raskt nok til å unngå å bli hogd ned av fienden. Et lettere
sverd ga vikingen mulighet for å svinge
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: cyt Red.sek: ib
på slagmarken, ettersom sverdene ble så
sprø at de kunne knekke eller splintre i
møtet med motstanderens våpen.
sverdet flere ganger – utvilsomt en stor
fordel i tidens kaotiske nærkamper.
Hvem var Ulfberht?
Ulfberht-sverdets opphavsmann kunne
med rette være stolt, men i jakten på
hans identitet har forskerne nærmest
stått på bar bakke. En rekke spor har
imidlertid hjulpet vitenskapen på vei.
Selv om navngiving av sverd var normal
praksis i vikingtiden og flere sverd kunne ha samme navn, utmerker Ulfberht-sverdet seg både ved å være i
overtall og at det
har blitt smidd i
en lengre
Sverdet smis
Vikingsmeden varmer
det innkjøpte stålet i essen
og banker det ut til et sverd
med hammeren.
LUFTEHULL
En åpning i siden fikk luften
til å sirkulere i
ovnen og sikret
en mer jevn
varmefordeling
enn hvis ovnen
hadde vært
åpen i toppen.
Navnet Ulfberht
meisles inn i sverdets
klinge. Hvis smeden skjærer for dypt eller lager bokstavene for store, kan han svekke stålet. Til slutt
varmer smeden opp jernklumper som han former
til bokstaver og banker ned i utskjæringene.
For å herde stålet endelig
varmer smeden det opp til det gløder svakt oransje,
og kjøler det raskt ned med vann eller – ifølge legenden – drageblod. Prosessen herder sverdet ved å låse
strukturen i metallets atomer. Nedkjølingen er nervepirrende, for den plutselige kulden kan lett få stålet
til å sprekke. Hvis stålet knekker, må smeden starte
forfra med å smi sverdet. Til slutt sliper og polerer
vikingen sverdet slik at det blir skinnende og skarpt.
De innlagte bokstavene kommer til syne når smeden
setter sverdet inn med en syre som fremhever fargeforskjellen i de to typene metall.
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). Vikingene var
dyktige smeder
som laget lette og
effektive våpen.
PIERS GAVESTON/KULT OF ATHENA & NOVA
Smeden banker
hulslipingen inn i midten
av bladet. Det gjør sverdet
lettere, og utformingen
betyr at stålets styrke bevares. Det 90 centimeter
lange sverdet veier rundt ett kilo.
Ulfberht gjenskapt
I 2012 ville smeden Richard Furrer gjenskape Ulfberht-sverdet med datidens metoder. På basis av arkeologiske utgravninger av
ovner i Turkmenistan bygde han en ovn til fremstilling av stålet. Deretter fulgte en komplisert
smieprosess. Resultatet var det første ekte Ulfberht-sverdet på tusen år. Fremgangsmåten kan
følges i NOVA-dokumentaren «Secrets of the Viking
Sword», historienet.no/vikingsverd
© Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
VIKINGTID
Vikingene fikk
stålet fra Iran
Med skip kunne vikingene
seile helt til Iran ved å følge
elvene gjennom Russland
til Det kaspiske hav. Sannsynligvis er det via denne
handelsruten stålet har
funnet veien fra Khorasan til
skandinaviske våpensmeder.
2
Birka
3 BIRKA: Varer fra
Østen ble solgt i Sveriges
største vikingby fra år
800-1100. Trolig ble
stålet videresolgt her.
STUDIOLUM & SHUTTERSTOCK
Bagdad
På begynnelsen
av 800-tallet ble
det laget stål av
høy kvalitet i Iran.
tidsperiode enn andre navngitte sverd.
Mens det eldste funnet stammer fra
rundt 850, er det yngste Ulfberht-sverdet produsert i årene rundt 1100. Alle
sverd kan derfor umulig ha vært produsert av den samme smeden.
En utbredt teori er at Ulfberht er navnet på den opprinnelige smeden, og at
navnet er videreført av etterkommerne
etter hans død. Navnet Ulfberht var utbredt i Frankerriket i dagens Frankrike
og Tyskland, og ettersom navnet Ulfberht er inngravert med latinske bokstaver og omgitt av to kors – ett før navnet
og ett før den siste bokstaven – har mange historikere ment at sverdet opprinnelig ble smidd av en av kirkens menn i
det frankiske riket. Munker tegnet på
den tiden et kors foran navnet sitt, og biskoper og abbeder kombinerte gjerne
sitt virke med våpenproduksjon.
Det var imidlertid forbudt å handle
med de hedenske vikingene, så hvis
våpnene stammer fra Frankerriket, har
de havnet hos vikingene etter plyndringstokt, eller de har vært brukt som
løsesum i kidnappinger.
Viking smidde Ulfberht
Alan Williams gir imidlertid ikke mye
for disse spekulasjonene:
«Vi aner ikke hvor navnet Ulfberht
kommer fra. Å si at Ulfberht er et
28
BAGDAD:
Stålet fra Khorasan ble solgt i
Bagdad, som var
verdens viktigste
handelsby i årene 800-925. Det
er nok her vikingene har handlet
det til seg.
1
kaspiske hav, og funn av blant annet
Buddha-statuer i Norden viser at vikingenes nettverk var forbundet med
handelsplasser langt inn i India og
andre deler av Østen.
Williams mener at vikingene har
importert stålet som råmateriale
langs disse rutene og deretter selv
bearbeidet det. Sannsynligvis kommer stålet fra Khorasan, en region
som i Middelalderen lå der Iran og
deler av Afghanistan, Turkmenistan og Usbekistan ligger i dag.
Khorasan var fra rundt år 800 sentrum for produksjon av stål i en
svært høy kvalitet, og arkeologiske funn bekrefter at strukturen i
Ulfberht-stålet stemmer overens
med stål produsert der.
KHORASAN
KHORASAN: I områ-
det der Iran ligger i dag,
har arkeologer funnet
ovner og digler. Det vitner
om produksjon av stål i
høy kvalitet fra år 800.
frankisk navn, og så anta at sverdet
kommer fra Frankerriket, er det samme
som å si at Kodak er et inuitt-ord, og at
Kodak-filmene derfor ble laget på Grønland. Historikere har konkludert slik
mange ganger, men det henger ikke på
greip. Man kan kun dømme ut fra historiske fakta», sier han.
Heller ikke bruken av latinske bokstaver var vanlig og ses på flere navngitte
vikingsverd.
Selv tror Williams at sverdene er laget i Skandinavia – av en viking:
«Utformingen av sverdene følger oppskriften som vikingene brukte», sier
Williams. «Utformingen og kvaliteten
på stålet betydde at ingen andre sverd i
Europa kunne måle seg med sverdets
styrke og kraft, og det har gitt vikingene
en stor fordel», forteller Williams.
Men også andre fakta tilsier at Ulfberht var et skandinavisk sverd. Ifølge
Alan Williams er alle funnene gjort i
Skandinavia eller i elver som for eksempel Rhinen, der vikingskip var et stadig
tilbakevendende syn.
«Sverdene er nok bare mistet over
bord», antar Williams.
Stålet har vikingene handlet til seg,
mener Williams. Vikingene hadde fra
800-årene et vidt forgreinet handelsnettverk mot øst. Forbindelsene
strakte seg så langt øst som til Det
Supervåpen ble kopivare
Stålet har betydd at Ulfberhtsverdet har vært en uhyre eksklusiv merkevare, så en plausibel forklaring på de elleve Ulfberht-sverdene av dårligere
kvalitet som Alan Williams kom
over, er at de ganske enkelt er etterligninger. Så akkurat som dagens forbrukere måtte også vikingene være på vakt
overfor billige kopier av merkevarer.
Piratkopiene minnet om Ulfberht-sverdene og var laget med samme
teknikk, der sverdet ble herdet ved å bli
varmet rødglødende og avkjølt raskt i
kaldt vann, før stålet kunne slipes bar-
Ringbrynjen var
middelalderens
beste panser,
men den kunne
ikke motstå Ulfberht-sverdet.
SHUTTERSTOCK
Historie 16 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: cyt Red.sek: ib
Middelalderens beste sverd
berbladskarpt. Men i motsetning til den
ekte varen inneholdt kopivarene lite
karbon. Den uheldige kjøperen kunne
derfor risikere en ubehagelig overraskelse i kamp når sverdet splintret.
Feilkjøpet kunne imidlertid ha vært
unngått hvis krigeren kjente de latinske
bokstavene og visste hva han skulle se
etter. På alle uekte Ulfberht-sverd er
navnet nemlig feilstavet.
Russerne stopper Ulfberht
Gåten om Ulfberht-sverdet blir nok først
løst hvis arkeologene finner en smie i
Skandinavia der det beviselig er bearbeidet digelstål.
Frem til det eventuelt skjer, fortsetter
historikerne å diskutere det avanserte
sverdets opprinnelse. Ett faktum som taler for at det virkelig var vikingene som
smidde Ulf­berht, er at ingen har funnet
sverd som er smidd etter år 1100. Sverdet gikk ganske enkelt ut av produksjon
nettopp på den tiden da russerne stoppet vikingenes ferd på elvene og handelen med Midtøsten tok slutt.
Les mer
Michael C. Howard: Transnationalism in Ancient and
Medieval Societies, McFarland and Co., 2012
Alan Williams: Crucible Steel in Medieval Swords
(academia.edu)
NOVA: Secrets of the Viking Sword, dokumentarfilm 2012
Flere av middelalderens våpen har fått nærmest mytologisk status på grunn av sine overlegne egenskaper.
Legendarisk stål
Damaskus-klingen ble kjent i Europa
da korsfarerne i årene 1000-1200
røk sammen med muslimske
krigere. Stålet i klingen kom fra
India, der det ble fremstilt fra 300
f.Kr. av råjern oppvarmet til 1600
grader i en smeltedigel med trekull
og grønne blader. Metallets karakteristiske mønster skyldes innholdet
av jernkarbid, som våpensmeden
fremhevet med syre. Analyser av
stålet på 1800-tallet gjorde det
mulig å fremstille legert stål, uunnværlig i alt fra skyskrapere til biler.
DAMASKU
GEN:
✚ Svært sterk Sog-KsmLIN
idig.
Splintret nest
en
slipes skarp so aldri og kunne
m barberblad
.
Svært dyr.
Prestisjevåpen
med svakheter
Katanaen var forbeholdt Japans krigerkaste,
samuraiene. Den var skapt til nærkamp, men
ikke til å bryte gjennom brynjer. Den tidkrevende
og kompliserte smieprosessen skapte et knivskarpt sverd, men det hadde de samme problemene som klassiske
europeiske sverd fra
K ATANA-K
LING
perioden. Manglende
Svært skarp og EN:
smidig.
tilgang på stål av høy
Kortere, tyngre
og
kvalitet betydde at midsvakere enn U
lfb
delalderens katanaer
og Damaskus- erht-sverdet
klingen.
kunne splintre.
✚
Langt, lett og livsfarlig
ULFBERHT
GEN:
✚ Tveegget, lang-KogLIN
lett.
Sterk og smid
ig.
Kunne trenge
gjennom br yn
jer.
Dyr å lage og
le
tt
å
kopiere i dårli
gere kvalitet.
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). hulslipingen ikke mer enn rundt
et kilo, som betydde at sverdet
lett og raskt kunne løftes til nye
slag mot motstanderen. Stålets
smidighet gjorde det fleksibelt
nok til å møte andre, også
tyngre sverd uten å kløyves.
Og sverdknappen på grepet
dannet motvekt til klingen og
ga sverdet god balanse.
STAPLETON/BRIDGEMAN/LOOK AND LEARN/KULT OF ATHENA
Ulfberht-sverdet kombinerte vikingenes smiekunst
med overlegent stål. På
tross av det tveeggede
sverdets lengde på hele
90 cm veide sverdet
takket være
© Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no