Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i
utvikling av integrert kurativ og palliativ
kreftomsorg i Orkdalsregionen
Landskonferanse i palliasjon 2016
Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
Laila Skjelvan
Det glipper i vekslingene
Intervensjon
• Informasjon til pasienter, pårørende og generell befolkning
• Standardisert pasientforløp og implementeringsplan
• Kompetansehevingsprogram for helsepersonell
• Systematisk evaluering
– Pasienter
– Pårørende
– Helsepersonell
Effektmål
• Primære
– Pasienter: tid tilbrakt hjemme siste tre levemåneder
– Pårørende: livskvalitet seks måneder etter pasientens død
• Sekundære og tertiære
– Antall pasienter som dør hjemme
– Bruk av tumorrettet behandling siste tre levemåneder
– Helsepersonell: endring av kompetanse over tid
• Eksplorative
– Døde pasientene der de ønsket å dø?
– Grad av implementering av pasientforløpet
– Kostnader relatert til bruk av helsetjenester
Faglige og organisatoriske
utfordringer
• Faglige:
– Utrygghet innen kommunikasjon med palliative pasienter og
deres pårørende
– Manglende systematisk kartlegging av symptomer
– Manglende dokumentasjonsoverføring og ansvar ved
overgangene
– Diagnose vs funksjon
• Organisatoriske
– Kommunikasjon innad og på tvers av avdelinger, profesjoner og
nivå
– Ulik kompetanse
– Ulike rutiner, prosedyrer
– Kultur
Felles mål
«Ingen pasient skal bli overlatt til neste omsorgsnivå uten at
det er oppnevnt et kontaktpunkt og neste aktivitet er avtalt»
Kompetanseheving for helsepersonell
Emnekurs innen palliativ medisin for leger
• 5 kurskvelder x 3 timer
– 2014-2015 20 leger gjennomførte kurs
– 2015-2016 10 leger gjennomførte kurs
• Hovedtema:
–
–
–
–
–
Palliativ medisin, standardisert pasientforløp og samhandling
Smerter
Vanlige symptomer hos kreftpasienter
Kommunikasjon og åndelig/eksistensiell omsorg
Omsorg ved livets slutt
Undervisning for sykepleiere og
helsefagarbeidere
• Fagdager for helsepersonell i 8 kommuner
– Mellom 50 og 100 deltakere pr fagdag
•
1 fagdag på sykehus
• Internundervisning for sykehusleger
• Undervisning for fastlegenettverk i Orkdal
• Undervisning lokalt for ressursnettverk, studiekontakter og
implementeringsagenter
– Motivasjonsseminar
– Arbeidsseminar
Master i smerte og palliasjon NTNU fra 2014
• Master
• NTNU-viderekurs
• 2 dagers kurs
Tall fra masterutdanningen:
Totalt # søkere
# søkere 1 pri Smerter og palliasjon
# studenter tatt opp
# aktive students
# avsluttet masteroppgave i palliasjon
2016
2015
66
32
14
94
42
13
22
0
5
2014
129
61
16
11
0
Videreutdanning for prestetjenesten
- lokal omsorg ved livets slutt
• Fire kursdager
–
–
–
–
9 menighetsprester
2 sykehusprester
6 diakoner
13 helsepersonell
• Samarbeidende instanser:
–
–
–
–
–
Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo
Nidaros bispedømme
European Palliative Care Research Centre
Prestetjenesten ved St. Olavs Hospital
Evaluering
Deltakere i studien
• Pasienter
– Orkdal 82 inkluderte
– Kontrollgruppe: Molde 59 inkluderte
– Planlagt ca 200
• Pårørende
– Orkdal 27 inkluderte
– Kontrollgruppe: Molde 46 inkluderte
– Planlagt ca 200
• Helsepersonell i sykehus og kommuner
– Orkdal: undersøkelse sendes x 5
– Kontrollgruppe Molde: undersøkelse sendes ut x 2 i løpet av et år
Datainnsamling helsepersonell i sykehus og
kommuner
• Utsending av elektronisk undersøkelse til leger, sykepleiere og
helsefagarbeidere
• Vi måler ferdigheter, realkompetanse og holdninger
Resultater- respondenter
• 1365 mulige respondenter, følgende inkludert i analysen:
•
•
•
•
Baseline: 299 (22 %)
Leger 21 (7%)
Sykepleiere 155 (52%)
Helsefagarbeidere 123 (41%)
•
•
•
•
Etter 6 måneder: 145 (10.6%)
Leger 11 (7.6%)
Sykepleiere 86 (59 %)
Helsefagarbeidere 48 (33%)
Resultater –
sammenligning baseline med svar etter 6 måneder I
USE OF NRS FOR SYMPTOM INTENSITY
USE OF BODY MAP FOR PAIN ASSESSMENT
VERY OFTEN
VERY OFTEN
OFTEN
OFTEN
SOMETIMES
SOMETIMES
NOT AT ALL
PHYSICIAN
BASELINE
NURSE
NURSE ASSIST.
POST-INTERVENTION
Hvor ofte ber du pasienten å fylle inn NRS
for å kartlegge intensitet av symptomer?
NRS gjennomsnitt ved baseline og etter 6 mnd.:
Leger 2.6/2.5, spl. 2.1/2.2, helsefagarb. 1.3/1.6
NOT AT ALL
PHYSICIAN
BASELINE
NURSE
NURSE ASSIST.
POST-INTERVENTION
Hvor ofte ber du pasienten å fylle ut et smertekart?
NRS gjennomsnitt ved baseline og etter 6 mnd.:
Leger 2.2/2.3, spl. 1.9/2.0, helsefagarb. 1.3/1.4
Resultater –
sammenligning baseline med svar etter 6 måneder II
SELF-CONFIDENT IN TREATING PAIN
VERY OFTEN
OFTEN
SOMETIMES
NOT AT ALL
PHYSICIAN
BASELINE
NURSE
NURSE ASSIST.
POST-INTERVENTION
«Jeg føler meg trygg på å behandle kreftsmerter»
Leger 3.4/3.7, spl. 2.9/3.2, helsefag 2.4 /2.4
Pasienter som ønsker det,
bør få mulighet til å dø hjemme
Leger 4.0/3.9, spl. 3.8/3.9, helsefag 3.8/3.8
Diskusjon av resultatene så langt
• De som har svart føler seg ganske trygge på smertelindring, men bruker
ikke skjema for symptomkartlegging regelmessig
• Prevalensstudier har vist at mange pasienter ikke får god nok
smertebehandling
• De fleste vil imøtekomme pasientens ønske om å dø hjemme, men i Norge
dør kun ca. 13 % av kreftpasientene hjemme
• Tidlig å forvente effekt etter 6 måneder
• Lav responsrate – kun de mest motiverte har svart?
• Utsendelse til alle i papirutgave i løpet av høsten 2016 for bedre å kunne
evaluere spørsmål om endring i kompetanse
Kvalitativ evaluering samt uformelle
tilbakemeldinger i klinikk og på fagdager
• Helsepersonell har blitt nedre kjent med hvilken kompetanse som finnes i
egen kommune og hvordan bruke hverandre
• Bedre kommunikasjon mellom nivåene
• Kommuner kan iverksette smertelindring i hjemmet
• Pasienter vet hvem de skal ta kontakt med i forløpet
Orkdalsmodellen vil oppnå
bedre kreftomsorg gjennom…
• Økt kunnskap innen kreft og palliasjon
• Bedre samhandling, kommunikasjon, og pasientflyt
mellom nivåene
• Unngå overbehandling sent i sykdomsforløpet
• Mer hjemmetid
• Hjemmedød der det er ønskelig
Kontakt oss
[email protected]
http://palliasjon-midt.no
http://www.ntnu.edu/prc
KLB er også på facebook