Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Det glipper i vekslingene Intervensjon • Informasjon til pasienter, pårørende og generell befolkning • Standardisert pasientforløp og implementeringsplan • Kompetansehevingsprogram for helsepersonell • Systematisk evaluering – Pasienter – Pårørende – Helsepersonell Effektmål • Primære – Pasienter: tid tilbrakt hjemme siste tre levemåneder – Pårørende: livskvalitet seks måneder etter pasientens død • Sekundære og tertiære – Antall pasienter som dør hjemme – Bruk av tumorrettet behandling siste tre levemåneder – Helsepersonell: endring av kompetanse over tid • Eksplorative – Døde pasientene der de ønsket å dø? – Grad av implementering av pasientforløpet – Kostnader relatert til bruk av helsetjenester Faglige og organisatoriske utfordringer • Faglige: – Utrygghet innen kommunikasjon med palliative pasienter og deres pårørende – Manglende systematisk kartlegging av symptomer – Manglende dokumentasjonsoverføring og ansvar ved overgangene – Diagnose vs funksjon • Organisatoriske – Kommunikasjon innad og på tvers av avdelinger, profesjoner og nivå – Ulik kompetanse – Ulike rutiner, prosedyrer – Kultur Felles mål «Ingen pasient skal bli overlatt til neste omsorgsnivå uten at det er oppnevnt et kontaktpunkt og neste aktivitet er avtalt» Kompetanseheving for helsepersonell Emnekurs innen palliativ medisin for leger • 5 kurskvelder x 3 timer – 2014-2015 20 leger gjennomførte kurs – 2015-2016 10 leger gjennomførte kurs • Hovedtema: – – – – – Palliativ medisin, standardisert pasientforløp og samhandling Smerter Vanlige symptomer hos kreftpasienter Kommunikasjon og åndelig/eksistensiell omsorg Omsorg ved livets slutt Undervisning for sykepleiere og helsefagarbeidere • Fagdager for helsepersonell i 8 kommuner – Mellom 50 og 100 deltakere pr fagdag • 1 fagdag på sykehus • Internundervisning for sykehusleger • Undervisning for fastlegenettverk i Orkdal • Undervisning lokalt for ressursnettverk, studiekontakter og implementeringsagenter – Motivasjonsseminar – Arbeidsseminar Master i smerte og palliasjon NTNU fra 2014 • Master • NTNU-viderekurs • 2 dagers kurs Tall fra masterutdanningen: Totalt # søkere # søkere 1 pri Smerter og palliasjon # studenter tatt opp # aktive students # avsluttet masteroppgave i palliasjon 2016 2015 66 32 14 94 42 13 22 0 5 2014 129 61 16 11 0 Videreutdanning for prestetjenesten - lokal omsorg ved livets slutt • Fire kursdager – – – – 9 menighetsprester 2 sykehusprester 6 diakoner 13 helsepersonell • Samarbeidende instanser: – – – – – Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo Nidaros bispedømme European Palliative Care Research Centre Prestetjenesten ved St. Olavs Hospital Evaluering Deltakere i studien • Pasienter – Orkdal 82 inkluderte – Kontrollgruppe: Molde 59 inkluderte – Planlagt ca 200 • Pårørende – Orkdal 27 inkluderte – Kontrollgruppe: Molde 46 inkluderte – Planlagt ca 200 • Helsepersonell i sykehus og kommuner – Orkdal: undersøkelse sendes x 5 – Kontrollgruppe Molde: undersøkelse sendes ut x 2 i løpet av et år Datainnsamling helsepersonell i sykehus og kommuner • Utsending av elektronisk undersøkelse til leger, sykepleiere og helsefagarbeidere • Vi måler ferdigheter, realkompetanse og holdninger Resultater- respondenter • 1365 mulige respondenter, følgende inkludert i analysen: • • • • Baseline: 299 (22 %) Leger 21 (7%) Sykepleiere 155 (52%) Helsefagarbeidere 123 (41%) • • • • Etter 6 måneder: 145 (10.6%) Leger 11 (7.6%) Sykepleiere 86 (59 %) Helsefagarbeidere 48 (33%) Resultater – sammenligning baseline med svar etter 6 måneder I USE OF NRS FOR SYMPTOM INTENSITY USE OF BODY MAP FOR PAIN ASSESSMENT VERY OFTEN VERY OFTEN OFTEN OFTEN SOMETIMES SOMETIMES NOT AT ALL PHYSICIAN BASELINE NURSE NURSE ASSIST. POST-INTERVENTION Hvor ofte ber du pasienten å fylle inn NRS for å kartlegge intensitet av symptomer? NRS gjennomsnitt ved baseline og etter 6 mnd.: Leger 2.6/2.5, spl. 2.1/2.2, helsefagarb. 1.3/1.6 NOT AT ALL PHYSICIAN BASELINE NURSE NURSE ASSIST. POST-INTERVENTION Hvor ofte ber du pasienten å fylle ut et smertekart? NRS gjennomsnitt ved baseline og etter 6 mnd.: Leger 2.2/2.3, spl. 1.9/2.0, helsefagarb. 1.3/1.4 Resultater – sammenligning baseline med svar etter 6 måneder II SELF-CONFIDENT IN TREATING PAIN VERY OFTEN OFTEN SOMETIMES NOT AT ALL PHYSICIAN BASELINE NURSE NURSE ASSIST. POST-INTERVENTION «Jeg føler meg trygg på å behandle kreftsmerter» Leger 3.4/3.7, spl. 2.9/3.2, helsefag 2.4 /2.4 Pasienter som ønsker det, bør få mulighet til å dø hjemme Leger 4.0/3.9, spl. 3.8/3.9, helsefag 3.8/3.8 Diskusjon av resultatene så langt • De som har svart føler seg ganske trygge på smertelindring, men bruker ikke skjema for symptomkartlegging regelmessig • Prevalensstudier har vist at mange pasienter ikke får god nok smertebehandling • De fleste vil imøtekomme pasientens ønske om å dø hjemme, men i Norge dør kun ca. 13 % av kreftpasientene hjemme • Tidlig å forvente effekt etter 6 måneder • Lav responsrate – kun de mest motiverte har svart? • Utsendelse til alle i papirutgave i løpet av høsten 2016 for bedre å kunne evaluere spørsmål om endring i kompetanse Kvalitativ evaluering samt uformelle tilbakemeldinger i klinikk og på fagdager • Helsepersonell har blitt nedre kjent med hvilken kompetanse som finnes i egen kommune og hvordan bruke hverandre • Bedre kommunikasjon mellom nivåene • Kommuner kan iverksette smertelindring i hjemmet • Pasienter vet hvem de skal ta kontakt med i forløpet Orkdalsmodellen vil oppnå bedre kreftomsorg gjennom… • Økt kunnskap innen kreft og palliasjon • Bedre samhandling, kommunikasjon, og pasientflyt mellom nivåene • Unngå overbehandling sent i sykdomsforløpet • Mer hjemmetid • Hjemmedød der det er ønskelig Kontakt oss [email protected] http://palliasjon-midt.no http://www.ntnu.edu/prc KLB er også på facebook
© Copyright 2024