Om lærerrollen - Utdanningsforbundet

Om lærerrollen
Ekspertutvalget for lærerrollen
Akershus, oktober 2016
Martin Minken
Bakgrunn
Utvalget
• Berit Askling, professor emerita (pedagogikk) ved Gøteborgs universitet
• Kåre Heggen, professor ved Avdeling for samfunnsfag og historie ved Høgskulen i Volda
• Lise Iversen Kuldbrandstad, professor i norskdidaktikk ved Avdeling for lærerutdanning og
naturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark
• Torunn Lauvdal, dr.polit., professor og rektor ved Universitetet i Agder.
• Kåre Skagen , professor i grunnskolepedagogikk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved
Høgskolen i Oslo og Akershus
• Siw Skrøvset, dosent i utdanningsledelse ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT
Norges arktiske universitet
• Fredrik Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus
• Lars Qvortrup, professor på Institutt for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet og direktør for LSP,
Laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og pedagogisk praksis
• Sølvi Mausethagen (sekretær), førsteamanuensis ved Senter for Profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo
og Akershus
Thomas Dahl
• Professor ved NTNU
• Arbeidslivsforsker
• Ledet evaluering av forsøk med
læreres arbeidstid 2002
Kapitler
• Kapittel 1: Mandatet
• Kapittel 2: Lærerrollen og lærerprofesjonen
• Kapittel 3: Historisk perspektiv
• Kapittel 4: Styringsformer og reguleringer
• Kapittel 5: Rekruttering og lønn
• Kapittel 6: Lærerutdanning
• Kapittel 7: Lærerrollen i praksis (TALIS)
• Kapittel 8: Lærernes oppfatninger
• Kapittel 9: Anbefalinger
Historisk oversikt – kapittel 3
Kirken
Universitetet
Næringslivet
Moral/etikk/verdier
(Danning)
Kunnskap (danning)
Nytteperspektivet
Seminartradisjonen
Lektoren/adjunkten
Psykologiskpedagogisk tradisjon
Sterk
sentralisering/desen
tralisering
Sosialpedagogisk
tradisjon (omsorg)
Fagene
OECD
Globalisering og
konkurranse mellom
land
Kunnskapsskolen
Danning
Sosial og emosjonell
kompetanse – likhet
Kapittel 4 – styringssystemet
Kunnskapsløftet – et paradigmeskifte
- Ny læreplantradisjon
- Nytt syn på kvalitet
- Nytt styringssystem
- Nytt syn på lærerkompetanse
- Ekspertgruppa slår fast at lærerrollen i økende grad er blitt politisk og
byråkratisk styrt, (men at intensjonen ofte har vært støtte og
veiledning. )
Hva er årsaken til økende politisk styring?
K06 skulle gi mer frihet!
• Lærerne tok ikke handlingsrommet de ble gitt?
• Implementeringen av K06 var altfor dårlig og nødvendiggjorde sentral
styring i etterkant?
• Kommunene hadde altfor varierende skolefaglig kompetanse?
• Mål- og resultatstyring krasjet med lærernes opplevelse av sitt faglige
og profesjonelle ansvar?
• Selve logikken i K06 - Byråkrati, kontroll og økt styring er en iboende
konsekvens av mål- og resultatstyring??
Hva kan vi gjøre?
• Lærerrollen formes gjennom selve yrkesutøvelsen, møtet med elevene. Andre
faktorer påvirker lite
• Sterke profesjonsfellesskap
• Profesjonalisering innenfra
• Balansen mellom profesjonalisering ovenfra og innenfra
«Politikk som ikke underbygger eller trekker på lærernes profesjonsfellesskap vil
neppe være formålstjenlig»
Styrt fellesskap kan virke mot sin hensikt
Anbefalinger
Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å
styrke kvaliteten på lærernes undervisning
Det trengs samarbeidstid om administrasjon, utvalget anbefaler en
klarere deling mellom fellestid brukt til administrasjon og fellestid brukt
til faglig og pedagogisk utvikling
Anbefalinger
Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som
inngår i et profesjonsfellesskap, må styrkes
(Vårt språk: Styrke ledernes mulighet til pedagogisk ledelse)
Anbefalinger
Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av skoler
og kommuner
Anbefalinger
Lærere bør ta initiativ til å virke i profesjonsfellesskap på tvers av skoler
Anbefalinger
Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter
(Ikke bli seg selv nok)
Anbefalinger
Flere profesjoner bør inn i skolen
Anbefalinger
Mulighetene for en sterkere differensiering av lærerarbeidet bør
utforskes nærmere
Anbefalinger
• Styrk partnerskap mellom høyere utdanning og skoler om
lærerutdanning
• Styrk samarbeid om oppfølging av nyutdannede lærere
• Styrke samarbeid om læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling
• Styrk studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et
profesjonsfellesskap
• Lærere kan ha delte stillinger mellom skole og universitet/høyskole
• Gjennomgå nivå og omfang på styring av lærerutdanningene
• Sikre regional rekruttering til læreryrket
Anbefalinger
Det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren
(Lærerne skal være mer delaktige i diskusjoner rundt målsettinger i
skolen, men kan dette formuleres i få, omforente mål?)
Anbefalinger
Det bør utvikles en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og
skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i
skolen
Anbefalinger
Balanse mellom nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystemer
Anbefalinger
Aksept for profesjonelt handlingsrom
Anbefalinger
Reformtempoet bør generelt settes ned
Diskusjon
• Hvordan kan lokallag og arbeidsplasstillitsvalgte bruke denne rapporten
videre i arbeidet med aktuelle problemstillinger i kommunen/på skolen?
• Hvordan kan vi best forankre rapporten i organisasjonen? Hos ATV? Blant
medlemmer?
• Hvordan kan profesjonalisering ovenfra (tiltak fra sentrale og lokale
myndigheter) støtte opp under profesjonalisering innenfra (lærernes
utviklingsarbeid.)
• Generelle kommentarer
Hva skjer nå – Stortingsmelding 28
Ei melding med moglegheiter?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tiltak
Djupnelæring
Slanking av læreplanar
Kjerneelement i faga
Fagfornying
Betre samanheng mellom ny generell del og læreplanar for fag
Breiare kompetanseomgrep
Læreprofesjonen involvert i utforminga
Mogleg deling av kunst og handverk til to fag?
Obligatorisk eksamen i norsk, engelsk og matte i grunnskulen
Moglegheit til å omdisponere 10 prosent av timane i eit fag
Breiare kompetanseomgrep
Definisjon: Kompetanse er å tilegne seg og
anvende kunnskaper og ferdigheer til å mestre
utfordringer og løse oppgaver i kjente og
ukjente sammenhenger og situasjoner.
Kompetanse innebærer forståelse og evne til
refleksjon og kritisk tenkning
Breitt kompetanseomgrep i
stortingsmeldinga?
• Fagspesifikk kompetanse
• Kompetanse i å lære
• Kompetanse i kommunikasjon/
samhandling
• Kompetanse i å utforske/skape
Kompetansemål
i faga
(Faga er
styrande)
Betre balanse mellom utdanning og danning?
• Ny generell del (vidareføre innhaldet)
• Betre samanheng mellom ny generell del og læreplanar for fag?
• Korleis?
Djupnelæring – korleis?
• Slanking av læreplanar
• Kjerneelement i faga
• Definisjon: Sentrale omgrep, metodar, tenkemåtar, uttrykksformer og
kunnskapsområde
• Fagfornying – sjå fag i samanheng, men på ein fleksibel måte, ikkje
faggrupper
Læreprofesjonen involvert i utforminga
•
•
•
•
•
Prosess med stoppunkt
1) Utarbeide strategi for arbeidet og involvering
2) Utarbeide prinsipp for fornying av læreplanar
3) Læreplangrupper – open prosess
4) Høyring
• Korleis riggar vi oss for å påverke i denne prosessen?
Utdanningsprogrampesifikk læreplan
• Utdanningsprogramspesifikk del av læreplanen i matematikk og
naturfag for elevar på yrkesfag
• Ca. 20-30 prosent av læreplanen
• Vurdere behov også i norsk, engelsk og samfunnsfag
Merknader fra Stortinget
• Verdiløft for norsk skole
• Gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet?
• Sikre at lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder
og virkemidler
• Styrke praktiske og estetiske fag
(Stortinget uttrykker en viss bekymring for at skolen har blitt for
instrumentell)