Utdanningsforbundet
og KS om lærerrollen
Innhold
Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del
Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra
Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
skolebasert kompetanseutvikling
Profesjonalisering ovenfra - hvordan styrke, støtte og utvikle
profesjonsfellesskapet?
Foto: Katrine Lunke, Ole Walter Jacobsen, Corbis og Luth
Utdanningsforbundet og KS om
lærerrollen
Ekspertutvalgets rapport om lærerrollen gir et kunnskapsgrunnlag og forslag til hvordan
en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles og styrkes.
To sentrale begreper i rapporten er profesjonalisering innenfra, fra lærerne selv og
profesjonalisering ovenfra, fra sentrale og lokale myndigheter. Utvalget understreker at et
gjennomgående perspektiv i deres arbeid har vært forholdet mellom profesjonalisering
ovenfra og profesjonalisering innenfra. Utfordringen er å finne en god balanse og finne
fram til virkemidler som bidrar til profesjonalisering.
Utdanningsforbundet og KS vil samarbeide om å gjøre utvalgets anbefalinger godt kjent
og ønsker en dialog ute blant våre medlemmer om hvordan lærere og ledere kan samarbeide
om å styrke og støtte lærernes faglige utvikling og lærernes profesjonsfellesskap. Skoleledere er en del av profesjonsfellesskapet. De har den samme kunnskapsbasen som
lærerne og har en viktig rolle i prosesser som bidrar til profesjonalisering innenfra.
Samtidig er lederne arbeidsgivers representant på arbeidsplassen og kan dermed oppfattes som en som setter krav til lærerrollen utenfra, profesjonalisering ovenfra.
Steffen Handal
leder, Utdanningsforbundet
Gunn Marit Helgesen
styreleder, KS
3
Skolens samfunnsmandat, læreplaner
og generell del
Lærerrolleutvalget peker på alle aktørene som stiller forventninger til
lærerne, og at disse forventningene til dels er motstridende. Dette
gjelder også læreplanverket, som uttrykker selve samfunnsmandatet
for skolen og lærernes arbeid. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige
grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.
Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente
mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som
arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning.
Spørsmål til debatt:
• Hvordan kan formålsparagrafen og generell del av læreplanen
integreres bedre i skolehverdagen?
• Kan lærernes samfunnsmandat, læreplanverket, uttrykkes i få,
gode og omforente mål for skolesektoren, i så fall hvordan?
• Hvordan ivareta det lokaldemokratiske behovet og lærernes
profesjonelle handlingsrom i det lokale målarbeidet?
• Hvordan legge til rette for at lærerprofesjonen, inklusive skolelederne,
får innflytelse i utviklingen av nye læreplaner og i det lokale arbeidet
med læreplanene?
Profesjonsfellesskap og profesjonalisering
innenfra
Lærerrollerapporten legger vekt på at profesjonsfellesskap kan spille en
viktig rolle for endrings- og utviklingsarbeidet i skolen. Profesjonsfellesskap kan fungere som arenaer for tilbakemeldinger og faglig utvikling
der lærere og skoleledere reflekterer over og vurderer det pedagogiske
arbeidet. Lærerutdanningene bør aktivt styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap. Utvalget skriver at
det må arbeides for at slike profesjonsfellesskap styrkes. For skolenes
del innebærer dette følgende:
•
•
4
Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å
styrke kvaliteten på lærernes undervisning
Styrke teamene på skolen
•
•
•
•
Skoleledelsens rolle som mentor (veileder) for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap, bør styrkes
Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av
skoler og kommuner
Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter
Lærerne bør ta initiativ til å virke i profesjonsfelleskap på tvers av
skoler
Spørsmål til debatt:
• Hvordan kan aktørene på henholdsvis nasjonalt nivå, kommunalt
nivå og skolenivået bidra til at lærere kan danne sterke profesjonsfellesskap?
• Hvordan kan lærere og ledere legge til rette for aktive tolkningsfellesskap der utprøving og ny felles forståelse bygges?
• Hva slags utdanningsledelse stimulerer og legger til rette for at
lærere fungerer godt som fellesskap og ivaretar en profesjonalitet i
samvirke med andre lærere og med andre av skolens interessenter?
Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning
og skolebasert kompetanseutvikling
Lærerrollerapporten legger vekt på at lærernes grunnutdanning ikke må
ansees som et sluttpunkt, men som et startpunkt for videre profesjonell
utvikling i yrkeslivet. Ekspertgruppa påpeker at lærerne først og fremst
utformer sin undervisningspraksis i møtet med elevene. Det betyr at
lærernes kjerneoppgaver må utgjøre navet i profesjonsfellesskapet og i
profesjonsutviklingen. Profesjonelt skjønn er sentralt for lærernes yrkesutøvelse, og profesjonsutvikling må derfor ta utgangspunkt i nødvendigheten av lærernes profesjonelle handlingsrom.
Ekspertgruppa anbefaler å styrke samarbeidet mellom UH-sektoren,
fylkeskommuner og kommuner og skoler om oppfølging av nyutdannede
lærere og lærernes kontinuerlige profesjonelle utvikling. Muligheten for
å tilby delte stillinger på universitet og høyskole til lærere med mastergrad bør utforskes nærmere. Lærere og forskere bør samarbeide tettere
om forsknings- og utviklingsarbeid, og bør i større grad publisere i tidsskrifter rettet mot praksisfeltet.
Ekspertgruppa foreslår også å utforske mulighetene for en sterkere
differensiering av lærerarbeidet, for eksempel gjennom spesialistordninger.
5
Spørsmål til debatt:
• Hvordan kan profesjonsutvikling og utviklingsarbeid innrettes slik at det
styrker lærerens evne til gode skjønnsmessige vurderinger?
• Hvordan kan aktørene i utdanningssektoren (sentrale og lokale
myndigheter, lærerorganisasjonene, skoler og lærere) bidra til en
kontinuerlig profesjonsutvikling som er tett knyttet opp mot lærernes
kjerneoppgaver?
• Hvordan få til best mulig oppfølging og veiledning av nyutdannede
lærere?
• Er det viktig at lærere i større grad bidrar aktivt til forskning og samarbeider tettere med UH-sektoren? Hvordan kan dette gjøres i praksis?
• Bør lærerrollen og lærerarbeidet differensieres ytterligere? Hvordan?
Profesjonalisering ovenfra - hvordan styrke,
støtte og utvikle profesjonsfellesskapet?
- Statens rolle
- Kommunenes rolle
- Skoleledernes rolle
Utvalget peker på at spørsmålet om sentral styring ikke handler om hvorvidt det skal styres eller ei, men om hvordan det skal styres, og hvordan
det kan bygges opp handlingskapasitet og profesjonelt skjønn, både hos
den enkelte lærer og i profesjonsfellesskapene.
Med Kunnskapsløftet fikk kommuner og fylkeskommuner og skoleledere
nye roller og ansvarsoppgaver. Utvalget peker på at skoleeierskapet, og
hvordan det utøves, blir sentralt i diskusjoner om styringsformer og reguleringer av lærerrollen. Utvalget sier at det handler om en evne, på alle
nivåer, til å håndtere forventninger om endring, og det pekes på betydningen av gjensidig faglig trygghet mellom partene. Lokale myndigheters
bruk av kvalitetsvurderingssystemet må ivareta utviklingsperspektivet.
Utvalget mener at skoleledere i større grad enn det tilfellet er i dag, bør
være faglige/pedagogiske ledere og ha et klarere ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap. Dette innebærer å legge til rette for kollektivt
arbeid og diskusjon omkring undervisningen, sørge for at lærere tar det
ansvaret som profesjonsfellesskapet bør ha, og være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Ledelsen må sikre medvirkning og forankre
arbeidet blant skolens interessenter. Skoleledernes betydning må derfor
vies spesiell oppmerksomhet når man drøfter lærerrollen og lærernes
profesjonsfellesskap.
6
Spørsmål til debatt:
• Hva mener vi med sentral styring?
• Hvordan kan kommunene utøve skoleeierskapet på en måte som
styrker, støtter og utvikler profesjonsfellesskapet?
• Hvordan kan skoleleder legge til rette for profesjonsfelleskapets
innhold og organisering?
• Hvilken rolle bør skoleleder ha i skoleutvikling og pedagogisk
utviklingsarbeid?
• Hvordan kan lederen få tillit som veileder for profesjonelle
yrkesutøvere?
• Hva vil fremme skoleledernes mulighet til å prioritere ledelse av
utviklingsarbeid?
26. januar, kl. 18.00–21.00
Debattmøte: Lærerrollen i et spenningsforhold?
Sted: Lærernes hus, Osterhausgate 4A
KS og Utdanningsforbundet ønsker å invitere til debatt og løfte fram
ulike utfordringer som lærerne står i.
Til debattmøtet kommer statsråd Torbjørn Røe Isaksen, professor ved
NTNU og leder av ekspertutvalget om lærerrollen, Thomas Dahl,
avdelingsdirektør for KS Utdanning, Erling L. Barlindhaug og leder av
Utdanningsforbundet, Steffen Handal. I tillegg vil en lærer, en skoleleder,
en rådmann og en forsker kommentere.
Meld deg på og delta i debatten!
Påmelding
www.utdanningsforbundet.no/kurs eller [email protected]
Spørsmål kan rettes til Marianne Aagedal 24 14 20 80
7