«Leiarutfordringar knytt til ein
framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»
Skuleleiarkonferansen 2016
Loen 4. oktober
Bård Fløde
IT-Forum OU
«Framtid»
Ludvigsenutvalet og barnehage?
Eli Gundersen:
«Det bør komme ein eigen NOU for barnehage!»
Framtid og leiing
• Det kjem ei melding basert på NOU 2015:8:
«Fag –Fordypning – Forståelse»
• Generell del av læreplanen er under revisjon
• Ny rammeplan for barehage er undervegs
Konsekvensar for leiing ?
Hovudspørsmåla i NOU 2015:8
• Kva kompetansar vil vere viktige for elevane i
skulen – i vidare utdanning og yrkesliv – og
som ansvarlege samfunnsborgarar?
• Kva endringar må gjerast i faga for at elevane
skal utvikle desse kompetansane?
• Kva krav set ei fornying av faga til dei ulike
aktørane i grunnopplæringa – og då særleg til
leiarane?
Kvifor fornying?
• Utviklingstrekk i
samfunnet
• Forskingsgrunnlaget
• Formålsparagrafen
Forventningar til leiing i framtida sin
skule (og barnehage)
• Systematisk arbeid med det psykososiale miljøet (s.76)
• Standpunktvurdering skal kvalitetsikrast gjennom kollektive
prosessar i lærarkollegiet (s. 82-83)
• Sterke profesjonsfellesskap er ein føresetnad (s.85)
• God tilgang på oppdatert forsking om læring og undervisning
(s. 86)
• Utvikle læringsnettverk og kollektive
kompetansehevingstiltak (s.91)
• Lærarkollegia må gjevast tid og rom til å utvikle seg i
fellesskap (s.91)
• Oppfølging gjennom dialog om resultata i skulen (s. 92)
• Leiinga og dei tilsette skal jamnleg vurdére i kva grad
organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa
bidreg til å nå måla i læreplanverket (s.95)
Leiar i ei digital framtid (som alt er her)
Torunn Gaasemyr, Sopra Steria:
«Informasjon er den nye
valutaen»
«..god oversikt over og kontroll
på egne informasjonsrutiner
regnes for å være et
konkurransefortrinn i en verden
hvor vi omgir oss med
informasjon til enhver tid..»
Kva strategi har skuleleiarane våre i høve
denne framtida – ei framtid som alt er her?
Utfordring på læringssyn
Korleis møte denne framtida:
• Korleis lærer born og unge i dagens
samfunn?
• Greier leiarane å løfte blikket og
tenkje utradisjonelt kring
læremiddel?
• Greier leiarane å motivere og
oppfordre til bruk av digitale
informasjonskanalar?
• Kvar står SKULEEIGAR i dette ?
Læring i framtida
• Kople kunnskap mellom
ulike kjelder
• Tolking av data: visuelle,
auditive, tekstar
• Kritisk tenking og etiske
vurderingar
• Vitskaplege metodar og
tenkemåtar
• Fagleg problemløysing i
digitale omgjevnadar
• Kunnskapsintegrasjon som
vilkår for allmenndanning
får større betydning
…leiar i ei digital framtid (som alt er her)……
Vi i oppvekstsektoren må ta på alvor all den
informasjon barn og unge får tilgang til – og blir
påverka av i kvardagen. Vi må hjelpe dei å
forstå, sortere og «foredle» noko av dette (jf.
«den nye valutaen»).
Kva betyr dette for leiarane si tilrettelegging i
høve m.a. bruk av nytt og utradisjonelt utstyr?
Kva kompetanse treng leiaren?
• Kompetanse i leiing (m.a. relasjonskompetanse)
• Pedagogisk kompetanse
• Fag-kompetanse og innsikt
Leiaren må bygge kompetanse i
organisasjonen
Forsking syner at 80% av kompetansehevinga er
arbeidsplassbasert
Utvikling av profesjonsfellesskap
Ny lærarrolle
Rapport om lærarrolla
Rapport om lærarrolla
«I et samfunn med stadig større grad av kompleksitet, der
også utdanningssystemene blir meir og meir komplekse,
er det nødvendig at de forskjellige aktørene i systemet
sammen arbeider for å styrke og utvikle det. Det krever en
åpenhet overfor andre aktører i systemet, og samarbeid i
et felles utviklingsarbeid, eller “multi-level-governance”
som Burns og Köster mener må være kjernen i framtidens
undervisningssystemer (Burns og Köster 2016)”
“Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle
yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap, må
styrkes”
«Lærerbloggen»
Gjesteblogg: Å styrke profesjonsfellesskapet, av Thomas
Dahl (Professor ved faggruppe for skoleutvikling og
utdanningsledelse ved Program for lærerutdannelse ved
NTNU. Leiar av ekspertgruppa om lærarrolla:
«Skoleforskning har gjerne hatt et skoleperspektiv, og
bare snakket om profesjonsfellesskapet på den enkelte
skole. Vi fremhever betydningen av læring hos lærere i et
større fellesskap, utover skolen»
(KVA MÅ LEIARANE GJERE FOR AT DETTE SKAL SKJE?)
Kapasitetbygging
• Systematisk og langsiktig skuleutvikling handlar i stor grad
om å auke eigen, dei tilsette og borna/elevane sin kapasitet
for endring. I barnehage og skule kan kapasitet for
utvikling/endring skildrast som ein styrke eller ein “vane”
som fokuserer kring det å kunne engasjere seg i, og stå i –
læring mellom tilsette på alle nivå. Altså alle som arbeider
mot det felles målet å betre borna si læring.
• Å fokusere på kapasitetbygging, er viktig av fleire grunnar:
For det første vil auka kapasitet gje dei tilsette mulegheit
for kontinuerleg å lære av ei verd som endrar seg fort ---og
til å kunne overføre denne kunnskapen til nye situasjonar .
Vidare er kapasitet nært knytt til det å vere klar for endring
– fordi kapasitet handlar om føresetnadane for å
implementere endring og endringsarbeid.
Meld.St.28
(2015-2016)
Fag – Fordypning – Forståelse:
7.3:Kompetanseutvikling og kapasitetbygging:
• Skoleledelsen har ansvar for gode prosesser i arbeidet
med å gjøre det fornyede læreplanverket til et godt
arbeidsgrunnlag i skolens arbeid med å utvikle praksis.
Tydelig og faglig skoleledelse er avgjørende for å lede
arbeidet med det fornyede læreplanverket på skolene
• Erfaringene frå satsingen «Ungdomstrinn i utvikling»
viser at rektors evne til å drive utviklingsprosesser, er
avgjørende for godt skolene lykkes.
I kva grad er leiaren interessert og orienterer seg om
lærarane sitt arbeid med elevane?
• OECD: TALIS Improving School Leadership:
Internasjonalt:
– Styrking av skulen har stor påverknad på lærarane sin praksis.
– Skuleleiarar i andre land som engasjerer seg i lærarane si læring
og pedagogisk arbeid, har stor betydning for skulen sitt
læringsmiljø, for lærarane sin motivasjon og utvikling, og for
utvikling av likeverd og effektivitet.
Norske skuleleiarar:
– Observerer i lita grad lærarane sin pedagogiske praksis.
– Gjev i lita grad lærarane konkret tilbakemelding på
undervisningspraksisen deira.
– Tolererer i stor grad dårleg arbeid.
– Opplever at det er utfordrande å rekruttere dyktige lærarar.
IGP i salen
• Individuelt: 3 min.
• Gruppe (bord): La alle presentere sine 3 tiltak…
prioritér 3 tiltak i gruppa. Ein på gruppa skriv
desse ned og sender/leverer inn.( 9 min.)
• Plenum: Vi plukkar ut 2 grupper som presenterer
svara i plenum (5 min)
• Kva tre faktorar/ tiltak må leiaren prioritere for
å møte denne framtida?
• Send til: [email protected]